Evaluering av Mentorordningen ved UiB

Full text

Eksempelbilde
Evaluering av
Mentorordningen ved UiB
Lucas M. Jeno, institutt for pedagogikk
Zeljana Pavlovic, institutt for pedagogikk

Innholdsfortegnelse
Innledning ...................................................................................................................................................... 3
Mentorordninger og mentorering ...................................................................................................................... 3
Hva var intensjonen bak mentorordningen ved UiB? ...................................................................................... 4
Faglig og sosial integrering – Hva er det? ........................................................................................................... 5
Mentoropplæring og mentormøter .................................................................................................................... 5
Hvordan er mentorordningen i dag? ............................................................................................................... 6
Mentoropplæring ................................................................................................................................................ 7
Bakgrunn for evaluering av mentorordningen ................................................................................................. 9
Struktur for evalueringen .................................................................................................................................... 9
Datagrunnlag ...................................................................................................................................................... 9
Tidligere rapporter og forskning .................................................................................................................... 10
Mentees ....................................................................................................................................................... 12
Design og fremgangsmåte ................................................................................................................................ 12
Funn - kvalitative intervju ................................................................................................................................. 12
Funn – kvantitative spørreskjema ..................................................................................................................... 14
Mentoropplæring ......................................................................................................................................... 18
Design og fremgangsmåte ................................................................................................................................ 18
Funn – kvantitative spørreskjema ..................................................................................................................... 18
Administrasjon/strukturelle faktorer ............................................................................................................ 19
Design og fremgangsmåte ................................................................................................................................ 19
Funn - kvalitative intervju ................................................................................................................................. 19
Oppsummering av funn ................................................................................................................................ 21
Veien videre for mentorordningen ................................................................................................................ 21
Referanser .................................................................................................................................................... 25
Vedlegg ......................................................................................................................................................... 27
Spørreskjema - studenter .................................................................................................................................. 27
Intervjuguide – studenter .................................................................................................................................. 27
Intervjuguide – administrasjon ......................................................................................................................... 29

Innledning
Å være student i høyere utdanning byr på ulike krav og forventninger. Studenter må for eksempel
tilpasse seg overgangen fra elev til student, få nytt nettverk, mestre nye studievaner, og lære seg
faget de studerer. En overgang til høyere utdanning byr også på flere utfordringer. For eksempel
viser nasjonale rapporter at det har vært en betydelig økning over tid i psykiske plager og økning i
eksamensangst blant studenter (Sivertsen & Johansen, 2022). Tall fra samme rapport viser også at
nesten 30% av studentene oppgir å føle seg ensom eller savne noen å være med. Andre rapporter
viser også en betydelig andel med førsteårsstudenter som dropper ut av høyere utdanning (Andresen
& Lervåg, 2022). Resultatene fra disse rapportene viser at det er flere utfordringer i høyere utdanning
og behov for å skape en bedre overgang og integrering av studenter. Ett tiltak for å redusere frafall
(Delnoij et al., 2020) og ensomhet, og øke studenters akademiske prestasjoner, er å innføre
mentorordninger. Mentorordninger varierer i form og struktur, men handler i grove trekk at mer
erfarne personer er mentorer for yngre og mer uerfarne studenter. Målet med en slik mentorordning
er å lette overgangen fra skole til universitet og tilpasningen fra elev til student.
Formålet med denne rapporten er å presentere funn fra evalueringen av mentorordningen ved
Universitetet i Bergen (UiB), og komme med anbefalinger for veien videre for mentorordningen. Vi
presenterer funn fra ulike analyser og datakilder for å peke på fremtidig retning for mentorordningen
ved UiB. Vi går først gjennom beskrivelser av ulike modeller og strukturer for mentorordninger og
karakteristikker ved mentorering. Vi går så gjennom det opprinnelige formålet med
mentorordningen ved UiB og slik den er blitt, før vi går gjennom våre funn fra evalueringen av
mentorordningen. Til sist presenterer vi vår konklusjon for veien videre for mentorordningen.
Det er i litteraturen og i tidligere UiB rapporter uenighet om hva en skal kalle aktørene i en
mentorordning (Nuis et al., 2024; Universitetet i Bergen, 2018). Vi refererer i denne rapporten til
“mentor” som erfarne studenter som er lønnet og som leder en gruppe studenter på mentormøter.
Vi refererer til førsteårsstudenter som deltar på mentormøter for “mentees”. Evalueringen har blitt
ledet av førsteamanuensis Lucas M. Jeno fra institutt for pedagogikk, med assistanse fra Zeljana
Pavlovic fra institutt for pedagogikk.
Mentorordninger og mentorering
Det eksisterer ulike modeller og strukturer av mentorprogrammer og mentorordninger. Det er også
ulikt og hvordan en skal definere mentorer og hva som skal inngå i mentorering. Målet her er ikke å
gjennomgå hele forskningslitteraturen men heller vise til noen sentrale punkter som har dannet
utgangspunktet for hvordan mentorordningen ved UiB er blitt til. Et sentralt mål er også å vise til
bredden og muligheter som eksisterer i forskningslitteraturen som kan være interessant for veien
videre for mentorordningen ved UiB.
I henhold til Law et al. (2020) eksisterer det ulike modeller for mentorordninger. Disse ulike
modellene har ulikt fokus og kan primært skilles mellom akademisk-, psykososial- og
forskningsmentorering (Law et al., 2020). En akademisk mentoreringsmodell har som mål å øke
studenters karakterer, øke studiepoeng, og øke gjennomføring. Vanligvis har en slik modell en
mentor som er mer kunnskapsrik og som kan dele sin ekspertise. En psykososial mentoreringsmodell

Evaluering av mentorordningen
4
er ment å bidra mer enn bare det akademiske, men også hjelpe studenter med psykologiske og
sosiale faktorer ved utdannelsen ved å diskutere akademiske og sosiale bekymringer (Livingstone &
Naismith, 2018). En forsknings mentoreringsmodell er ment å gi studenter forskningserfaring med
støtte fra faglige tilsatte. En slik modell skal bidra til å gi studentene mer forskningsferdigheter og
profesjonell støtte. Ulike mentorprogrammer og ordninger varierer i struktur. I en oversiktsartikkel
av Gershenfeld (2014) viste oversikten at enkelte programmer varte i 6 uker, mens andre varte i et
år. Oversikten viser også variasjon i hvor stor grad mentor får opplæring i rollen sin.
Det er generelt konsensus om at en mentor er vanligvis en eldre og mer erfaren person som veileder
en yngre og/eller mindre erfaren student (Santora et al., 2013). Mentor-mentee forholdet kan være
uformelt, men som regel er det et formalisert forhold (Nuis et al., 2024). Imidlertid er det vanskelige
å presist definere “mentor” da det betyr ulikt for ulike personer og kontekster, og er et komplisert
fenomen (Livingstone & Naismith, 2018; Tsang, 2020). Imidlertid peker Haggard et al. (2011) at det
eksisterer noen sentrale karakteristikker som skiller mentor-mentee forholdet fra andre forhold. På
tross av at denne gjennomgangen av Haggard er gjort i en organisasjonskontekst, er mange av
elementene overførbare til en læringskontekst. For det først så involverer mentorering
“gjensidighet”. Det vil si at, i motsetning til enveis forhold, er mentor-mentee et gjensidig forhold
som kan foregå på formelle og uformelle måter, via fysisk og digital kontakt, og gjennom ulike
veiledningsformat. For det andre, så involverer mentorforhold “utviklingsfordeler”. Det vil si,
mentorering gir langsiktige fordeler som går utover jobbrelaterte ferdigheter. For det tredje så
involverer mentorering “regelmessig interaksjon”. Det vil si, regelmessige møter og interaksjoner
mellom mentor og mentee over en lengre tidsperiode.
Denne korte gjennomgangen viser kompleksiteten som eksisterer i forskningslitteraturen. Denne
gjennomgangen kan imidlertid også gi oss innsikt, sammen med datagrunnlaget for vår evaluering, et
meta-perspektiv på den opprinnelige strukturen på mentorordningen ved UiB, hvordan
mentorordningen er blitt, og hvordan den bør være strukturert i fremtiden. Vi vil adressere dette i
punktet “Veien videre for mentorordningen”.
Hva var intensjonen bak mentorordningen ved UiB?
Mentorordningen ble innført for alle studenter ved UiB i 2019 etter initiativ fra studentene selv
(Universitetet i Bergen, 2020). I henhold til UiB er mentorordningen et tiltak for å bedre faglig og
sosial integrering ved å hjelpe studentene å komme i gang med studiene og mestre faglige
utfordringer, samt bidra til å øke studentenes trivsel https://www.uib.no/sa/135340/mentorordning-
studentar. I flere rapporter nevnes også at mentorordningen er et tiltak for å redusere uønsket frafall
og øke gjennomføringen blant studentene (Universitetet i Bergen, 2020), og øke studentenes læring
(Universitetet i Bergen, 2018).
Et sentral premiss for mentorordningen var at hvert fakultet kunne tilpasse ordningen til eget
fakultet, identitet, og bærekraft. En minstestandard ble satt for UiB hvor målsetningen var økt faglig
og sosial integrering, ta i bruk lønnede mentorer, to-veis kommunikasjon hvor studentene kan ta opp
temaer de vil diskutere, og muligheter for å diskutere i grupper og en-til-en (Universitetet i Bergen,
2020).
Allerede i 2020 ble det påpekt at en potensiell svakhet ved å innføre en fullskala mentorordning var
at UiB som organisasjon er stor og komplisert, og at det eksisterte variasjoner mellom fakultetene

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
knyttet til ressursbruk og motivasjon, manglende helhetlig tenkning, og at flere eksisterende
roller/begreper som kan medføre økt kompleksitet (Universitetet i Bergen, 2020). For eksempel så
kan en samkjøring av eksisterende opplæringstilbud, tiltak, og overlappende roller re-struktureres for
å bedre tilbudet til studentene. Videre ble det i 2018 stilt en rekke spørsmål ved utredning av
mentorordninger internasjonalt, nasjonalt, og lokalt ved UiB (Universitetet i Bergen, 2018). Hva er
mentorering og hva er formålet? Hva skal være innhold og tema for mentorordningen? Når skal en
legge mentorordningen, og hvor lenge skal en ha ordningen? Hvilke forventninger kan en stille til
mentorer, og hva er innholdet i opplæringen? Skal mentorordningen være frivillig eller obligatorisk?
Faglig og sosial integrering – Hva er det?
“Det overordnede målet til mentorordningene er å bidra til at studenter
tidlig blir sosialt og faglig inkludert i det akademiske fellesskapet, slik
at de i større grad har forutsetninger for å fullføre og lykkes med
studiene sine”
uib.no: retningslinjene_folder_v3.pdf (uib.no)
Mentorordningen skal bidra til økt faglig og sosial integrering blant førsteårsstudenter på UiB.
Begrepene faglig og sosial integrering er hentet fra rammeverket til Vincent Tinto, som er nedfelt i
“The Longitudinal Model of Institutional Departure” (Tinto, 1993). Modellen ser på hvordan
bakgrunnen og forutsetningene til studentene før de begynner å studere samhandler med de
akademiske og sosiale systemene ved institusjonen. Denne samhandlingen vil videre føre til
varierende grad av integrering. Studenter som oppnår faglig og sosial integrering ved institusjonen
for høyere utdanning de studerer ved vil ha høyere sannsynlighet for å fullføre studieprogrammet sitt
og lavere sannsynlighet for å droppe ut. Faglig integrering oppnås gjennom samhandling med faglige
ansatte og gjennom gode akademiske prestasjoner, mens sosial integrering støttes gjennom
relasjoner med medstudenter og deltakelse i fritidsaktiviteter knyttet til institusjonen (Tinto, 1993).
Mentorordningen ved UiB har anvendt dette teoretiske rammeverket ved å tilrettelegge for
akademisk og sosial integrering, gjennom fostringen av et miljø der studenter kan bli kjent med
hverandre, og bli kjent med både de sosiale og akademiske normene på campus.
Mentoropplæring og mentormøter
I pilotversjonen av mentorordningen ved Matematisk-naturvitenskapelige fakultet ble det lagt opp til
30 timers opplæring for mentorene (Kalvik & Sæthre, 2020). Opplæringen i piloten bestod av fire
brede moduler: 1) rolleforståelse, 2) mottak av nye studenter, 3) gruppe og prosessledelse, og 4)
mentorordningen i praksis (Universitetet i Bergen, 2020). Se faktaboks 1 for konkrete læringsutbytter
for hver modul. I rapporten fra 2020 (Universitetet i Bergen, 2020) som omhandlet overgangen fra
pilot til fullskala mentordning ble det anbefalt en minimumsstandard for opplæring som består av
gjennomføring av et e-læringskurs om rettigheter, plikter, makt og etikk, opplæring i rolleforståelse
og rollekonflikter, samt kommunikasjon, og opplæring i gruppe og prosessledelse.

Evaluering av mentorordningen
6
Faktaboks 1
Modul
Læringsutbytter
Modul 1: Rolleforståelse
Særtrekk ved individuell og gruppementorering. Reflektere
over forskjellen mellom profesjonell, personlig og privat.
Identifisere maktfaktorer i relasjoner. Diskutere
mentorroller og nærliggende roller. Reflektere rundt
fordommer og rolle som mentor. Forventninger til jobben
og støtte fra fakultetet.
Modul 2: Mottak av nye studenter
Oversikt over mottaket. Kjennskap til “bli-kjent” leker.
Kjennskap til studenters timeplaner. Reflektere over hva
som kjennetegner en student med suksess og forskjell
mellom videregående og universitet.
Modul 3: Gruppe og prosessledelse
Planlegge og gjennomføre gruppediskusjoner. Identifisere
ulike atferdsmønstre. Prinsipper for god kommunikasjon og
lede gjennom samtaleteknikk. Å kunne stå i det
uforutsigbare. Skape tilhørighet.
Modul 4: Mentordning i praksis
Arbeide med utfordringer knyttet til tilhørighet. Kjenne
mentors arbeidsoppgaver. Håndtere praktiske spørsmål
rundt mentorordningen. Dele erfaringer med med-
mentorer. Planlegge mentoraktiviteter.
Den opprinnelige tanken var at mentorene skulle bli prosessledere og tilretteleggere for diskusjon og
refleksjon (Kalvik & Sæthre, 2020). Dette til forskjell fra en fagligansatt, orakel, eller psykolog. Et
mentormøte skulle således innledes med tematiske forelesninger og mentorering i grupper hvor det
diskuteres og fasiliteres for refleksjon over innhold. Mentoren skal svare ærlig rundt egne erfaringer.
Mentoren skulle også bidra til å skape et godt læringsfellesskap og tilrettelegge for gruppens behov,
ønsker, og spørsmål rundt studiehverdag. Det ble i løpet av våren 2019 lagt opp til 14 mentormøter
på høsten, og 8 mentormøter på våren. To møter på høsten og to på våren ble lagt opp til å være frie,
mens resten var forhåndsbestemte og inkluderte tematikker som mottak, læring og studieteknikk,
mental helse, programmøter, og arbeidsliv.
Hvordan er mentorordningen i dag?
Mentorordningen ved UiB er organisert ved at studenter blir delt inn i faste grupper, og hver gruppe
får tildelt en eller to faster mentorer som har ansvaret for lede jevnlige møter
https://www.uib.no/sa/135340/mentorordning-studentar. Tilbudet er ment å være lavterskel, og
tematikken i møtene omhandler studieteknikk, eksamensmestring, ensomhet, studievalg,
studentvelferd og studentorganisasjoner, og andre praktiske sider ved å være student. Et vanlig
mentormøte består som regel i at det tas opp et spesifikt tema (e.g., studieteknikk,
eksamensmestring), som ledes av en eller to mer erfarne mentor(er) som deler åpent og ærlig om
egne opplevelser. Mentor(ene) skal tilrettelegge for diskusjon og besvare spørsmål til menteesene.

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Det er fakultetsspesifikke forskjeller mellom fakultetene i hvordan mentorordningen er strukturert
https://www.uib.no/sa/135340/mentorordning-studentar. Se faktaboks 2 for en oversikt over
sentrale forskjeller. Det er også fakultetsspesifikke forskjeller i grad av frihet mentorene får. For
eksempel har mentorene i noen fakultet stor frihet til å bestemme innhold i mentormøtene, mens
det i andre fakultet er lite frihet til å bestemme over innhold.
Faktaboks 2
Fakultet
Mentorordning
Humanistiske fakultet
Delta i gruppesamlinger med studenter fra samme
studieprogram. Velkomstuke, og tre samlinger i løpet av høsten
og ett i januar.
Matematisk-
naturvitenskapelige fakultet
Delta i gruppesamlinger med studenter fra samme
studieprogram. Samlinger hver 2-3 uke gjennom høsten og våren.
Medisinske fakultet
Delta i gruppesamlinger med studenter fra samme
studieprogram. Noen studieprogram har mindre grupper, mens
andre har større grupper. Samlinger gjennom hele første studieår.
Psykologiske fakultet
Delta i gruppesamlinger med studenter fra samme
studieprogram. Tre samlinger på høsten og tre på våren.
Samfunnsvitenskapelige
fakultet
Delta i gruppesamlinger med studenter fra ditt studieprogram.
Noen studieprogram har mindre grupper, mens andre har større
grupper. Fire-fem samlinger både gjennom våren og på høsten.
Fakultet for Kunst, musikk og
design
Delta i gruppesamlinger med medstudenter fra samme
studieprogram. Samlinger gjennom hele første studieår.
Juridiske fakultet*
Note: *Følger ikke samme mentorordning som resten av fakultetene, men har definert mentorordningen inn
under arbeidsgrupper. Vi vil derfor ikke spesifisere ytterliggere karakteristikker med modellen til det Juridiske
fakultet.
Mentoropplæring
Mentorene får opplæringen som består av to dager hvor Studentsamskipnaden på Vestlandet
SAMMEN har ansvar for modulen om “Rolleforståelse”. I denne modulen gjennomgås tema som
hvordan opptre som mentor, metoder for å møte ulike mentees, etiske dilemmaer som kan oppstå,
og informasjon om hva som er mentorens ansvar og hva som er andres ansvar (e.g., psykologer,
studieveileder, og lignende). Det er en stor komponent hvor studenter jobber med ulike caser hvor
det diskuteres etiske problemstillinger. Universitetspedagogikken ved UiB har ansvar for modulen om
“Gruppe- og prosessledelse”. I denne modulen gjennomgås tema som det å skape tilhørighet, lede
grupper, prinsipper for god kommunikasjon og diskusjon, takle konfrontasjoner, motivasjon, og
studentaktive metoder. Det er også en praktisk komponent hvor studentene øver på prinsippene

Evaluering av mentorordningen
8
som gjennomgås i forelesningen. Studentene får også opplæring av administrasjonen fra sitt eget
fakultet som omhandler tekniske elementer som er nødvendig for å gjennomføre arbeidet som
mentor ved eget fakultet.

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Bakgrunn for evaluering av mentorordningen
Mentorordningen startet som et pilotprosjekt ved at UiB og SAMMEN søkte om midler fra
Helsedirektoratet i 2018. I 2019 fikk UiB og SAMMEN ytterliggere tilskudd fra Helsedirektoratet til et
treårig prosjekt. Målet var at dette treårige prosjektet skulle “bidra til etablering av og foredling av
mentorordninger, og tilrettelegge for kunnskapsdeling og å utvikle nytt kunnskapsgrunnlag”
https://www.uib.no/sa/135836/etablere-og-drifte-mentorordninger. Universitetspedagogikken ved
UiB ble forespurt om å lede evalueringsarbeidet og det ble ansatt en vitenskapelig assistent til å
hjelpe med evalueringsarbeidet. Målet med evalueringen var å ta en forskende tilnærming og kunne
ha et datagrunnlag for videreutvikling av mentorordningen.
Struktur for evalueringen
I denne evalueringen av mentorordningen er målet å kunne peke på begrensninger for dagens
ordning, og peke på fremtidige muligheter som ligger i ordningen. Vi har derfor forsøkt å evaluere
bredt for å kunne si noe om nettopp dette. Vi vil først gjennomgå datagrunnlaget for vår evaluering,
dens design, data, og utvalg. Vi vil så gjennomgå tidligere rapporter og forskning på feltet, og vår
evaluering av mentees, mentoropplæring, og administrasjon/mentorkoordinatorer.
Datagrunnlag
Vi har i denne evalueringen forsøkt å favne bredt når det gjelder datagrunnlaget. Datagrunnlaget for
denne evalueringen har bestått av fire ulike kilder; 1) tidligere rapporter og forskning, 2) fokusgruppe
intervjuer av mentees og ikke-mentees, 3) evaluering av mentorers opplevelse av opplæringen, og 4)
intervju av administrasjon/mentorkoordinatorer fra hvert fakultet. Noe av datagrunnlaget er ikke
samlet direkte av oss, men vi har analysert og syntetisert dataet som er samlet inn av andre rundt
evaluering av mentorordningen. Deler av datagrunnlaget i denne rapporten har blitt publisert i
vitenskapelig tidsskrift, eller er under vurdering for publikasjon. Metodiske fremgangsmåter og
analyser i disse vitenskapelige artiklene er presentert mer grundig i disse publikasjonene. Vi
presenterer derfor i denne evalueringen funn fra andre og komplimentere analyser.
Deler av intervjuguiden vår til menteesene er spørsmål som er operasjonalisert fra den
Longitudinelle modellen om frafall fra Tinto (1993). Spesielt har vi operasjonalisert spørsmål som
omhandler akademisk og sosial integrering, og intensjoner om frafall i tråd med teorien. I det
kvantitative spørreskjemaet har vi hentet noen validerte spørsmål fra en skala som måler akademisk
og sosial integrering (se vedlegg). Andre spørsmål i spørreskjemaet er hentet fra en teori som heter
Selvbestemmelsesteorien (SBT; Ryan & Deci, 2017). SBT er en motivasjonsteori som argumenterer
for at mennesker har et sett med psykologiske behov som en nødvendig å tilfredsstille for å oppleve
høy indre og selvbestemt motivasjon, psykologiske velvære og optimal fungering. Relevant for denne
evalueringen er en beskrivelse av de psykologiske behovene for mestring/kompetanse og tilhørighet,
som vi målte. Mestring vil si at studentene opplever at de er dyktige og har tilstrekkelige ferdigheter
til å mestre ulike utfordringer og læringsaktiviteter. Tilhørighet vil si at studenter opplever nærhet og
at de hører til andre eller en gruppe, og at deres meninger blir verdsatt. Spørsmål til det kvantitative
spørreskjemaet er hentet fra validerte skaler som måler de psykologiske behovene (se vedlegg).

Evaluering av mentorordningen
10
Tidligere rapporter og forskning
Det eksisterer flere nasjonale rapporter og studier som har sett på ulike aspekter ved
mentorordninger, både ved UiB men også generelt i høyere utdanning. I 2019 gjennomførte DIKU en
kartlegging av hvordan institusjoner arbeidet med mentorordningen (Lie & Jacobsen, 2020). Tre
sentrale funn nevnes i rapporten som er viktige utfordringer for etablering av mentorordninger; 1)
hvilke ordninger som forstås som mentorordning og hva er en mentorordning, 2) manglende
finansiering fra sentrale hold, og 3) manglende deltakelse i møtene. I en nylig rapport fant Slette and
Flobakk-Sitter (2023) at 59% av alle mentorordninger i høyere utdanning er siktet mot
førsteårsstudenter, og at evalueringer viser at disse bidrar til høyere trivsel, trygghet, og samhold,
blant studentene. Imidlertid, fant Slette and Flobakk-Sitter (2023) at flere studenter faller fra
mentorordningen, og at andre overlappende ordninger og tiltak kan overskygge formålet med
mentorordningen.
I 2020 gjennomførte Matematisk- og naturvitenskapelig fakultet ved UiB en evaluering av pilotfasen
av mentorordningen (Kalvik & Sæthre, 2020). Målsetningen ved evalueringen er å bedre
gjennomføringsandelen og resultater i det første studieåret, og redusere ensomhet. I denne
rapporten tydeliggjøres også hvilken rolle mentoren skal ha. Datagrunnlaget for evalueringen var
spørreundersøkelse og intervju. Konklusjonen i rapporten var at studenter som deltar i
mentorordninger er tryggere på sine studievalg, benytter seg av både campus og
undervisningstilbudet i større grad, er mer aktive i undervisningen, kjenner noen mer viderekomne
studenter, trives, og er mer inkluderende av andre ensomme studenter. Imidlertid pekes det på at
det i stor grad er de samme som deltar på møtene over tid, og at det er unge studenter med
gjennomsnittlige karakterer som møter opp. Tidspunkt på møte og kollisjoner med innlevering og
annen undervisning nevnes også som en faktor for hvorvidt studenter velger å delta. Vi har også
funnet to relevante praksisrapporter som har sett på frafall og innhold i mentorordningene. Båtvik et
al. (2021) fant i sin rapport om rollen til mentorordningen ved UiB som frafallsforebyggende tiltak at
det er store variasjoner mellom fakulteter i hvordan mentorordningen bidrar til å være
frafallsforebyggende. For eksempel, viser funnene i rapporten at akademiske aspekter, som er viktig
for å redusere frafall, ikke blir omtalt i mentorordningen på grunn av overlapp med
seminarundervisningen. Samme gjaldt diskusjoner rundt økonomi og motivasjon. Sættem et al.
(2019) fant i deres rapport rundt tematiske innhold i mentorordningen at faglig innhold ville vært
foretrukket av studentene for å delta, samt mentorers erfaringer ved å løse relevante utfordringer.
Kun et fåtall av studentene rapporterte at psykisk helse og eksamensangst ville være relevant å lære
om. Videre viste rapporten at tidspress var den største hindringen for å delta i mentorordningen,
samt manglende informasjon om innhold i mentorordningen.
Det er mye internasjonal forskning rundt temaene mentor/mentees, mentorordning og
mentoropplæring. Vi oppsummerer forskningen rundt disse tre temaene i Tabell 1. Generelt viser
studiene at mentorordninger bidrar til økt faglig og sosial integrering blant studenter. Tidligere
forskning viser også at studenter som deltar i mentorordninger gjør det bedre akademisk, og de
opplever økt tilhørighet til institusjonen og studieprogrammet. Slike faktorer bidrar i utgangspunktet
til redusert frafall, selv om det ikke nødvendigvis er slik at studenter som ikke deltar på
mentorordningen har en høyere sannsynlighet for å falle fra.
Strukturen på mentorordninger nasjonalt og internasjonalt varierer, og det er også uenigheter i
litteraturen om hva som fungerer mest optimalt. I noen tilfeller har studentmentorene mye frihet og

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
planlegger mye av mentorordningen selv. Argumentet for at ordningene burde fungere slik er at det
gir mentorene muligheten til å tilpasse ordningen til studentenes daværende behov. I andre tilfeller
er fakultetene mer involvert i planleggingen, og mye av innholdet og timeplanene til mentorene er
bestemt på forhånd. Med slik planlegging sørger fakultetet for at mentorordningen blir det tilbudet
som er ønskelig.
Noen typer av mentoropplæring eller trening er relativt utbredt, noe som gjør at mentorer føler seg
mer forberedt på rollen sin som mentor og hvordan de skal imøtekomme studentene. Det er derimot
litt begrensninger i litteraturen om mentoropplæring, da det ikke er uvanlig at det nevnes at
mentorene mottar opplæring, uten at effekten av opplæringen blir undersøkt noe dypere.
Tabell 1
Mentees sine opplevelser
Struktur på mentorordningene
Fordeler av mentoropplæring
Funn
Referanse
Funn
Referanse
Funn
Referanse
Økt faglig og
sosial
integrering
Amundsen et
al. (2022);
Cornelius et
al. (2016);
Flores and
Estudillo
(2018);
Yomtov et al.
(2017).
Formell
struktur der
fakultetet er
involvert i
planleggingen
av ordningen
Cornelius et
al. (2016);
Dudley et al.
(2022).
Mentor lærer
om
kommunikasj
on med
studenter
Petrescu et al.
(2021).
Bedre
akademiske
prestasjoner
Alonso et al.
(2023); Asgari
and Carter Jr
(2016);
Leidenfrost et
al. (2014).
Mentorene
strukturerer
og planlegger
ordningen
selv
Lyon et al.
(2022); Tsang
(2020).
Mentor blir
tryggere i
rollen sin
Heirdsfield et
al. (2008).
Økt tilhørighet
Holloway-
Friesen
(2019);
Zaniewski and
Reinholz
(2016).
Mentorene
mottar
opplæring i
rollen som
mentor
Alonso et al.
(2024); Olivier
and Burton
(2020); Yuksel
and Bahadir-
Yilmaz (2019)

Evaluering av mentorordningen
12
Mentees
Design og fremgangsmåte
Datagrunnlaget vi har tilgjengelig fra menteesenes perspektiv består av en kvalitativ del og en
kvantitativ del. For de kvalitative dataene, for å bedre forstå menteesenes erfaringer valgte vi å
intervjue studenter. Intevjuguiden for dette intervjuet er lagt ved under Vedlegg. Vi gjennomførte
seks fokusgruppeintervju med førsteårsstudenter som oppga å ha deltatt på mentormøter. Med
unntak av KMD (grunnet mangel på deltakere), har de andre fakultetene som har implementert
mentorordningen vært representert i fokusgruppeintervjuene. 33 studenter deltok til sammen på
intervjuene, der 19 var fra SV, 6 fra MED, 4 fra PSYKFAK, 3 fra HF og 1 fra MATNAT. Intervjuene ble
bevisst gjennomført med studenter fra ulike fakultet fordelt utover de ulike intervjuene. Dataene ble
analyserte i NVivo. Tematisk analyse ble anvendt for å analysere dataene (Braun & Clarke, 2006).
Deler av datagrunnlaget fra disse intervjuene har blitt publisert i et vitenskapelig tidsskrift (Pavlovic &
Jeno, 2023).
For de kvantitative dataene, gjennomførte vi en dagbokstudie. Vi var interessert i å vite om studenter
deltar på mentorordningen, og hvorvidt deltagelse i mentorordningen bidrar til mer akademisk og
sosial integrering, og mindre ensomhet, blant annet. Vi inviterte 135 studenter til å delta i
dagbokstudien. Det var 55 studenter fra det psykologiske fakultet og 80 studenter fra det medisinske
fakultet. Studentene fikk tilsendt en tekstmelding klokken 16.00 hver dag fra mandag til fredag i en
uke. Studentene ble spurt om “hva de hadde gjort av betydning/relevans for studiene sine i dag”.
Studentene fikk muligheten til å huke av for følgende læringsaktiviteter: forelesning, seminar,
mentorordning, lest alene, og annet (spesifiser). Studentene ble så spurt om de “i dag hadde
opplevd” akademisk og sosial integrering, ensomhet, mestring, og tilhørighet. Vi tok en uke tidlig i
semesteret hvor vi visste studentene fra begge fakultetene hadde mentormøter. Studentene svarte
på en skala fra 1 (helt uenig), 2 (uenig), 3 (vet ikke), 4 (enig) til 5 (helt enig). Deler av datagrunnlaget
fra denne dagbokstudien er sendt inn til et vitenskapelig tidsskrift for vurdering.
Funn - kvalitative intervju
Fra analysene av de seks fokusgruppeintervjuene med menteesene fant vi noen overordnede tema.
Vi rapporterer funnene tematisk nedenfor.
Forskjeller på fakultetene
Gjennomførelsen av mentorordningen viste seg å variere fra fakultet til fakultet, og i såpass stor grad
at det ble tydelig blant studentene. På noen fakultet hadde studentene kun mentormøter i
begynnelsen av første semester, mens andre fakultet hadde flere mentormøter både utover første
og andre semester. Der noen av studentene opplevde mentorordningen nærmest som en del av
fadderuken eller studiestart, var det andre som opplevde at mentormøtene hadde som formål å
fungere som en sosial møteplass etter at fadderuken og studiestart var ferdig. For noen av
studentene var også mentor, fadder (og til tider seminarleder) samme person, noe som også gjorde
det vanskelig å skille mellom formålet til de ulike ordningene. Dette gjaldt delvis også gruppene av
studenter, da noen var på gruppe med de samme medstudentene både i mentor-, fadder- og

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
seminargruppe, mens andre var på ulike grupper for de ulike ordningene. Gjennom intervjuene ble
det også tydelig at det også var store variasjoner i hvordan mentormøtene ble gjennomført. Noen
opplevde at mentorene hadde en klar plan på hva som skulle bli gjennomgått i møtene (som gjerne
var planlagt av fakultetet) mens andre opplevde møtene som relativt uklare uten noen tydelig
hensikt.
Støtteordning ved studiestart
På tvers av fokusgruppeintervjuene ble det tydelig at møtene med mentor fungerte bra som en
støtteordning ved studiestart. For noen ble det gjennomgått praktisk informasjon samt en omvisning
på noen av de sentrale områdene ved campus i mentormøtene, mens for de som ikke nødvendigvis
fikk denne gjennomgangen var det lav terskel for å kontakte mentor for hjelp. Det var enighet om at
det å ha noen medstudenter å kontakte for eventuell veiledning når de skulle navigere litt ukjente
gjøremål på studiet var høyt satt pris på. Dette ble spesielt tydelig fordi de fleste studentene
opplevde at informasjonsflyten i begynnelsen av semesteret var relativt kaotisk, og med ulke
informasjonskanaler fra universitetet var det vanskelig å holde seg oppdatert på viktig informasjon.
Mentorene ble derfor viktig for å få en oversikt over informasjonsflyten.
Sosial integrering
Mentorordningen ble av de fleste studentene opplevd som et sosialt tiltak. I begynnelsen var
mentormøtene i stor grad preget av bli-kjent leker, og for de studentene som hadde hyppigere møter
med sine mentorgrupper bestod ofte disse møtene av sosialisering med medstudenter. Det ble også
nevnt at mentorordningen var et fint supplement til fadderordningen, fordi det var mindre fokus på
fester og alkohol. Det var litt ulike perspektiv blant studentene i fokusgruppeintervjuene om
mentorordningen kunne være et godt tiltak mot ensomhet, noe som delvis var knyttet til forskjellene
i hyppigheten av mentor møter. Noen av studentene påpekte at jevnlige mentormøter kunne
forebygge ensomhet, mens andre studenter mente at hyppige møter ikke nødvendigvis har en effekt
fordi det uansett vil være avhengig av det enkeltes student opplevelse av nettverksbygging.
Ulike sosialiseringsbehov blant studentpopulasjonen
I fokusgruppeintervjuene ble det diskutert hvordan behovene for å engasjere seg i å bygge et sosialt
nettverk varierte om studentene fra tilflyttere eller ikke. “Innfødte” studenter opplevde også til tider
å ikke ha så mye til felles med tilflyttere som opplevde studiebyen for første gang, og at dette gjorde
det vanskeligere å bygge nettverk – og mer fristende å heller holde seg til andre sosiale nettverk de
hadde i byen fra før.
Akademisk integrering
For faglig støtte var det tydelig at seminarleder skilte seg ut som den mest sentrale støttespilleren.
Selv om noen oppga at de kunne stille mentor faglige spørsmål, så nevnte flesteparten at det virket
unaturlig å be mentor om akademisk hjelp, og at de i større grad henvendte seg til seminarlederen
ved behov. Flere av studentene mente også at det var høy terskel for å spørre forelesere om, og at
de igjen derfor forholdt seg mest positive til seminargruppene og seminarlederne for faglig hjelp.

Evaluering av mentorordningen
14
Oppmøte
På tvers av fokusgruppeintervjuene kom det frem at det var relativt varierende oppmøte på de ulike
mentormøtene. Flere av studentene opplevde oppmøte på mentormøtene som ganske lavt, og at det
gjerne var de samme studentene som møtte opp på de fleste møtene.
Forpliktelse
Det var variasjoner blant studentene om de ønsket å delta på flere mentormøter eller ikke. Noen av
dem opplyste at mentor ikke hadde innkalt til nye møter, men at de kunne tenkt seg å delta dersom
mentor hadde satt opp nye møter, mens andre ikke ønsket å delta på flere møter. Det virket heller
ikke som om det å delta eller ikke delta på mentormøter hadde en betydning for om studentene
hadde planer om å fortsette på studieprogrammet eller droppe ut. Studentene ville imidlertid
anbefalt nye studenter å delta på mentorordningen. Dette var i utgangspunktet knyttet til de sosiale
relasjonene som formes på møtene, og at det kan være viktig å delta på så mye som mulig (spesielt i
begynnelsen av semesteret) for å unngå å få problemer med å knytte vennskap til medstudenter.
Funn – kvantitative spørreskjema
Vi rapporterer funnene fra den kvantitative delen av evalueringen rundt menteesene. I løpet av uken
hvor vi målte, var det 213 studenter som rapporterte at de leste alene, 449 studenter som deltok på
forelesninger, 42 studenter som deltok på mentormøter, og 107 studenter som deltok på seminar. Se
Tabell 2 for fordeling på enkelt dager. Tendensen er at det er færre som deltar på mentormøter enn
andre studieaktiviteter.
Tabell 2
Studieaktivitet
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Lest alene
50
38
46
37
42
Forelesning
90
92
87
98
82
Mentormøter
1
18
7
14
0
Seminar
18
29
16
24
20
Funnene i Tabell 3 viser en oversikt over gjennomsnittlig opplevd mestring, akademisk og sosial
integrering, ensomhet, og tilhørighet i løpet av uken på tvers av aldersgrupper og kjønn. Oversikten
viser sammenlignbare tall på tvers av grupperingene. En forskjell er at de studentene som er 24 år og
eldre ser ut til å oppleve noe mer ensomhet og noe mindre tilhørighet enn de øvrige
alderskategoriene.

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Tabell 3
Gjennomsnitt alder
Gjennomsnitt kjønn
<20
20-21
22-23
≥24
Menn
Kvinner
Mestring
3.66
3.52
3.81
3.64
4.00
3.60
Akademisk integrering
3.52
3.46
3.67
3.34
3.97
3.47
Sosial integrering
4.13
3.80
4.0
3.68
4.08
3.90
Ensomhet
2.02
1.84
1.90
2.04
1.63
1.93
Tilhørighet
4.13
3.88
4.1
3.7
4.13
3.97
Note: Kategorien “over 24” går til 36 år men frekvensen er på 12 studenter. Kategorien “under 20” inkluderer
14 studenter som er 18 år.
Funnene fra Figur 1 viser distribusjon av gjennomsnittlig opplevd mestring, akademisk og sosial
integrering, ensomhet og tilhørighet i løpet av uken. Funnene viser at i løpet av uken, så opplever
67.5% av studentene mestring, mens 17.8% rapporterer at de er helt uenig/uenig i at de opplever
mestring. For akademisk integrering er tallene sammenlignbare, 61.9% sier de er enig/helt enig i at
de opplever akademisk integrering, mens 21.8% er helt uenig/uenig. 78.1% av studentene sier de er
enig/helt enig i at de opplever sosial integrering, mens 16.5% er helt uenig/uenig. Videre viser
funnene at 79.6% av studentene rapporterer at de er helt uenig/uenig i at de er ensomme i løpet av
uken. Imidlertid rapporterer 13.4% at de er enig/helt enig i at de opplever ensomhet i løpet av uken,
mens 81.6% sier at de er enig/helt enig i at de opplever tilhørighet.

Evaluering av mentorordningen
16
Figur 1
Distribusjon og gjennomsnitt av de ulike variablene på tvers av hele uken
Note: Den stiplede linjen indikerer gjennomsnitt på tvers av uken og dens distribusjon.
Figur 2 viser grafer over daglig opplevd mestring, akademisk og sosial integrering, ensomhet og
tilhørighet, som en funksjon av å ha deltatt eller ikke deltatt på mentormøter. Funnene viser at for
sosial integrering, så har deltakelse på mentormøter, en positiv økning i sosial integrering
sammenlignet med studenter som ikke deltar. Samme tendens ser vi for tilhørighet, hvor studenter
som deltar på mentormøter rapporterer høyere daglig tilhørighet sammenlignet med studenter som
ikke deltar. For ensomhet ser vi at studenter som deltar på mentormøter rapporterer lavere
ensomhet på dag 3 og 4 sammenlignet med studenter som ikke deltar. Vi ser ikke like tydelige
forskjeller for mestring eller akademisk integrering, skjønt at det kan tyde på at studenter som på
dager hvor de deltar på mentormøter, opplever noe lavere akademisk integrering sammenlignet med
studenter som ikke deltar på mentormøter.

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Figur 2
Ulike variabler over en uke som en funksjon av å ha deltatt på mentormøter
Note: Det var kun mentormøter fra tirsdag til torsdag (dag 2-4). Linjen indikerer gjennomsnitt +/- 1
standardfeil.

Evaluering av mentorordningen
18
Mentoropplæring
Design og fremgangsmåte
Datagrunnlaget vi har for mentorene er kvantitative spørreskjema med åpne spørsmål. I etterkant av
opplæringen, har mentorene fått anledning til å gi tilbakemelding omkring opplæringen de har fått
rundt modulen om rolleforståelse og gruppe- og prosessledelse. Disse spørsmålene har blitt samlet
inn sentralt fra Studieavdelingen ved UiB. Førsteforfatter i denne rapporten har hatt anledning til å
legge til og endre spørsmål i spørreskjemaet. Vi har data fra 2020, 2021, og 2022. Vi har
respondenter fra alle fakultetene som deltok i opplæringen (i ulike antall for hvert år). Svarene fra
mentorene ble syntetisert og analysert for å finne temaer som går igjen. Dataet som er fra 2020 er
første året hvor mentorordningen var fullskala. Imidlertid grunnet COVID-19 pandemien var
opplæringen heldigital 2020, mens flere mentormøter var heldigitale 2021. For 2022 foreligger kun
data fra evalueringen av modulen gruppe og prosessledelse.
Funn – kvantitative spørreskjema
Hva har fungert bra med opplæringen?
Som mentor blir studentene tryggere i rollen etter opplæringen. Generell tilbakemelding om at
innholdet i både rolleforståelse og gruppe- og prosessledelse har vært bra. Konkret påpeker
mentorene at det var positivt at de ble mentalt forberedt på utfordrende situasjoner og at de fikk
anledning til å prøve ut ulike aktiviteter og øvelser i praksis. Noen mentorer opplevde at den ene
delen var mer nyttig enn den andre, men det virker som en felles konsensus at begge deler var
verdifull. Selv om opplæringen ikke nødvendigvis anvendes direkte i rollen som mentor så gir det en
bevisstgjøring av hvilket ansvar rollen innebærer. Noen av mentorene mente også at det ikke var noe
de savnet og at opplæringen var tilstrekkelig slik den var.
Hva burde mentor fått bedre opplæring i?
Generelt var det et ønske blant mentorene om mer praktisk opplæring. Konkrete eksempler på
praktisk opplæring er hvordan mentor kan øke engasjementet blant studentene, hva som kan gjøres
når oppmøte er dårlig, gode tiltak for å øke oppmøte, hvordan lage godt innhold til mentormøtene,
hvordan løse utfordringer ved dannelsen av grupperinger innad i gruppen, hvordan planlegge og
legge opp til velfungerende møter, hvordan et typisk møte med studentene ser ut, hvordan fremme
ordningen (gjøre møtene mer attraktive for studentene) og eventuelle case-saker mentorene kunne
fått prøvd på i fellesskap. Noen mentorer savnet også mer oppfølging fra fakultetene. Et sentralt funn
var også at det var forskjeller i behov mellom fakultetene, og at enkelte innhold passet bedre for
noen fakultet enn andre. Videre ble det uttrykt at deler av innholdet passer bedre for yngre
studenter (krevende å be eldre studenter å bli med på leker). Noen mentorer savnet teknisk
opplæring i fakultetssystemene (slik som lønnssystemet). Andre mentorer påpekte også at de ønsket
mer organiserte møter mellom mentorene.

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Administrasjon/strukturelle faktorer
Design og fremgangsmåte
Vi gjennomførte e-post intervju med åtte administrativt ansatte på hvert av de seks fakultetene som i
dag er en del av den overordnede mentorordningen. De fleste var mentorkoordinatorer på sine
fakultet, mens andre var mentorleder eller generelt ansvarlige for sitt fakultets ordning. Intervjuene
ble gjennomført sommeren 2023, altså når mentormøtene var ferdig for alle fakultetene. I tilfeller
hvor det var mangelfulle svar eller vi ønsket mer utdyping ble de administrative stilt
oppfølgingsspørsmål. Analysene er blitt analysert og kodet i NVivo. Her presenteres noen av de mest
sentrale funnene fra analysene.
Funn - kvalitative intervju
Fra analysene av de åtte intervjuene med de administrative ansatte fant vi noen overordnede tema.
Vi rapporterer funnene tematisk nedenfor.
Målet med mentorordningen
Et stort fokus på fakultetene er at ordningen skal bidra til sosial integrering blant studentene. Målet
er at ordningen skal hjelpe studentene bygge sosiale nettverk og knytte relasjoner med
medstudenter, få økt trivsel, og at studentene skal bli en del av studiemiljøet på fakultetet. Innbakt i
slik integrering er også at ordningen skal hjelpe studentene gjennom overgangen fra elev til student.
Et tilleggsfokus er på akademisk integrering, og at studentene gjennom ordningen skal bli en del av
det faglige miljøet på studiet sitt. Med slike fokus er det et ønske om at mentorordningen blir et
sikkerhetsnett for nye studenter.
Positive tilbakemeldinger fra mentees
Generelt er tilbakemeldingene fra førsteårsstudentene som benytter seg av tilbudet at de er
fornøyde med mentorordningen. Blant annet fungerer temaene i mentormøtene bra og det skapes
gode sosiale miljø. Informasjonen som deles av mentorene til studentene virker også å fungere bra,
og et fakultet nevner også at infosenteret på fakultetet har fått færre henvendelser.
Struktur på ordningene
På noen fakultet er strukturen på mentormøtene ganske fastslått, og fakultetet er selv ganske
involvert i planleggingen av hva mentorene skal gjøre på mentormøtene. På andre fakultet står
mentorene selv ganske fritt til å planlegge mentormøtene basert på hva de selv opplever som
behovene blant førsteårsstudenter. Når mentorene får mulighet til å planlegge mye av innholdet selv
fører det gjerne til innhold som treffer førsteårsstudentene bedre (og som dermed kan bidra til økt
oppmøte), men mentorene får ikke så mye opplæring i planlegging og slik kompetanse er noe som
etterspørres blant de administrativt ansatte. Argumentet for at fakultetet selv står for mye av
planleggingen er at man da er sikker på at viktige tema blir gjennomgått i mentormøtene.

Evaluering av mentorordningen
20
UiB sin felles opplæring
Fakultetene har fått god tilbakemelding fra mentorene sine om den felles opplæringen, og at den
teoretiske gjennomgangen har fungert fint. Noen savner en oppfølging av mentorene i etterkant for
å se hvordan opplæringen blir anvendt. Det oppleves ikke nødvendigvis at opplæringen blir brukt av
mentorene når de setter i gang med mentormøtene. De syntes også at noen tema mangler, slik som
hvordan å balansere rollen som mentor og venn for studentene, en gjennomgang av hvordan
mentorene kan lage selvstendige opplegg og gjerne litt flere praktiske øvelser.
Ressurser
Generelt rapporteres det om manglende ressurser til å gjennomføre mentorordningen slik det er
ønsket, noe som diskuteres stort sett på hvert fakultet. Det er flere tiltak som planlegges på de ulike
fakultetene, blant annet for å øke oppmøte, men som ikke blir gjennomført fordi det ikke er økonomi
til det. Samtidig er det flere som uttrykker et ønske om å arrangere flere mentormøter for
studentene, men som ikke har mulighet til å øke antall møter fordi de har begrensede ressurser. Her
blir det også relativt tydelig at det er de fakultetene med de største ressursene som får gjennomført
ordningen slik de ønsker og planlegger – mens de fakultetene med færrest ressurser ofte må
tilrettelegge og velge tiltak basert på hva de har råd til.
Oppmøte av førsteårsstudenter og rekruttering av studentmentorer
En av de største utfordringene som oppleves på tvers av alle fakultetene er dårlig oppmøte på
mentormøtene blant førsteårsstudentene. Det er også litt usikkerhet om hvorfor oppmøte er lavt.
Flere mulige årsaker nevnes, blant annet at innholdet muligens ikke treffer bra nok eller at
studentene har travle dager med fulle timeplaner og at mentormøtene derfor ikke prioriteres. Det
har også vært vanskelig for flere av fakultetene å få studentene til å møte opp på møter utover
semesteret, og at oppmøte kan være bra i starten, men at frafallet etter hvert er stort.
Å få rekruttert nok studenter til å jobbe som mentorer har også vært en utfordring på tvers av
fakultetene. Administrativt ansatte har opplevd studenter som er misfornøyd grunnet rot i
kontrakter og utbetaling av lønn eller at studenter ikke ønsker å søke jobb som mentor fordi
arbeidsmengden de blir tilbudt ikke er høy nok.
Veien videre
Basert på behovene på hvert fakultet ble det nevnt planer for endring i ordningen fremover. Det
generelle målet er å få til en mer velfungerende ordning, ved å fokusere på å gjøre innholdet bedre.
Dette skal blant annet gjøres gjennom å gjøre ordningen mer strukturert, gi mentorene bedre
oppfølging, øke studentengasjementet, og øke førsteårsstudentene sin tilhørighet til
studieprogrammet. Hvordan dette skal oppnås på hvert fakultet varierer. Noen ønsker å forlenge
mentorordningen til å også ha møter på vårsemesteret, mens andre ønsker å redusere ordningen til
å kun ha møter på høstsemesteret. Andre ønsker å rekruttere flere studenter til fagutvalgene, for å
gjøre opp for at begrensede ressurser gjør at mentorordningen ikke dekker de faglige og sosialene
behovene til studentene. På et fakultet er det også satt i gang et “førsteårsprosjekt” som skal se på
omorganisering av flere ordninger på fakultet, inkludert mentorordningen.

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Oppsummering av funn
Vi presenterer punktvis en oppsummering av funnene på tvers av datagrunnlaget for denne
rapporten.
o Mentorordningen bidrar generelt til sosial integrering, men ikke faglig integrering
o Seminarundervisningen er viktig for faglig integrering
o Deltakelse i mentorordningen bidrar til mindre ensomhet og mer sosial integrering og
tilhørighet
o Varierende oppmøte på mentormøtene
o Mentoropplæringen er bra, men kan forbedres
o Fakultetsspesifikke forskjeller bidrar til ulik opplevelse, gjennomføring, og videreutvikling av
mentorordningen
o Mangelfull spesifisering av hva integrering er, bidrar til mangelfull opplæring, gjennomføring
og evaluering om hvorvidt integrering er oppnådd
Veien videre for mentorordningen
I denne avslutningsdelen kommer vi med anbefalinger for veien videre for mentorordningen basert
på funnene fra evalueringen omkring mentorordningen. Vi har basert våre anbefalinger basert på
noen overordnede temaer.
Målsetning og organisering av mentorordningen
Utgangspunktet for mentorordningen ved UiB var økt faglig og sosial integrering, og at hvert fakultet
kunne tilpasse ordningen til egenarten ved hvert fakultet (Universitetet i Bergen, 2020). Forskjeller i
økonomi mellom fakultetene og organisering i en stor og kompleks organisasjon som UiB ble
fremhevet tidlig (Universitetet i Bergen, 2020). Funnene våre tyder på store variasjoner i organisering
og finansiering mellom fakultetene, og at disse forskjellene forplanter seg i utforming,
gjennomføring, og opplevelse av mentorordningen. For eksempel, data fra administrative peker på
manglende ressurser for gjennomføring av- og videreutvikling av mentorordningen for de fakultetene
med mindre ressurser. Også forskjeller mellom fakultetene ble tydelige fra studentdataene. Dette
gjaldt tilbud på møter og temaer som ble dekket.
Basert på funnene våre så kan det tyde på at det kan være viktig å sette en minstestandard for hva
formålet med mentorordningen er, sentralt fra UiB, for så at dette skal gjennomsyre hele ordningen
ned fra fakultetene, opplæringen, og kvalitetssikring. Det kan tyde på at mentorordningen kan
videreutvikles ved at UiB setter en minstestandard for hva som er målsetningen (dette henger nøye
sammen med neste punkt om spesifisering av integreringsbegrepet), kvalitet i opplæring på tvers av
fakultetene, og effekten av deltagelse (for eksempel mindre frafall, bedre karakterer, mindre
ensomhet, etc). Dette vil også kunne sikre at hvert fakultet får med seg basisfinansiering for
gjennomføring av mentorordningen fra UiB for å sikre en minstestandard (se for eksempel, Slette &
Flobakk-Sitter, 2023). Alt over denne minstestandarden kan være individuelle behov og tilpasninger
fra hvert fakultet.

Evaluering av mentorordningen
22
Tydelig spesifisering av integreringsbegrepet
Funnene våre tyder på at mentorordningen ved UiB må tydeliggjøre og operasjonalisere hva som
ligger i begrepet integrering. Gjennomgangen vår fra tidligere forskning (for eksempel, Law et al.,
2020; Lie & Jacobsen, 2020) og intervjuene med administrasjonen viser at de fleste forstår begrepet
faglig og sosial integrering ut i fra Tinto (1993) sin teori. Imidlertid ser vi ikke hvordan disse
begrepene tydelig manifesterer seg i den overordnede strukturen og organiseringen i
mentorordningen og opplæringen. Dette kan også være noe av forklaringen på hvorfor vi ikke finner
tegn på at mentorordningen ved UiB bidrar til å øke studenters akademiske integrering.
Mentorordningen ville med fordelt dratt nytte av en konkretisering av hva som menes med faglig og
sosial integrering, hvordan organiseringen av ordningen skal bidra til å øke integrering, og hvordan
opplæringen skal sikre mentorer er i stand til å støtte menteesene sin integreringsprosess. Et
nærliggende moment er hvordan en skal differensiere mellom ulike tiltak som bidrar til overlappende
og konkurrerende prosesser. For eksempel, ser vi tydelig at seminarundervisningen bidrar til økt
faglig integrering. Hvordan skal vi kunne differensiere mellom mentorordningen og
seminarundervisningen dersom begge bidrar til faglig integrering? Eller kunne en tenkt seg at
mentorordningen kun skal bidra til sosial integrering, mens seminundervisningen bidrar til faglig
integrering? Disse problemstillingene bidrar til hva Slette and Flobakk-Sitter (2023) påpeker at
«overlappende ordninger og tiltak kan overskygge formålet med mentorordningen»,
Gjennomføring av mentorordningen
Det ble i overgangen fra piloten til fullskala implementeringen av mentorordningen anbefalt en
minstestandard for opplæring. Pilotversjonen hadde også flere møter enn hva som er vanlig på flere
av dagens fakultet. Vår gjennomgang tyder på at noe av disse elementene har forsvunnet. Noen av
temaene for modulene om rolleforståelse og gruppe- og prosessledelse kan virke å overlappe.
Gjennomgangen vår av forskningslitteraturen peker på at, på tross av at de fleste mentorene tilbys
opplæring, er det lite forskning på suksesskriterier for god opplæring. Praksisrapporten til Sættem et
al. (2019) peker på at temaer som reduserer frafall, ikke blir omtalt i mentorordningen. Samtidig viser
funn fra samme rapport at temaer som eksamensangst og psykisk helse er temaer studenter ikke
nødvendigvis vil lære om i mentorordningen, men som omhandles i noe grad i mentorordningen ved
UiB. Funnene våre tyder på at mentorene er stort sett fornøyde med opplæringen, men at den kan
forbedres. Noen av funnene fra mentorene og administrasjonen peker på at konkrete erfaringer (å
koble opplæringen på) og mangelfull oppfølging er sentrale aspekter som med fordel kan inngå i
opplæringen. Dette kan løses med å utvide opplæringen over tid, introdusere studiepoeng givende
kurs, eller tilbud om oppfølging.
Vi ser igjen forskjeller mellom fakultetene med hensyn til gjennomføring av mentorordningen. Våre
funn peker på at det er variasjoner mellom fakultetene i hvor stor frihet mentorene har på
planlegging og gjennomføring. Vi finner at i de tilfeller hvor studentene har mer frihet til å planlegge
møte sine selv, så er mentormøtene mer relevante for menteesene og at oppmøte større. Imidlertid
ser vi at administrasjonen ønsker at enkelte temaer skal gjennomgås, noe som innskrenker
mentorenes frihet til å planlegge møtene.
En utfordring som nevnes på tvers av fakultetene som påvirker gjennomføringen av ordningen er å få
rekruttert nok studenter. Dette skyldes blant annet for lite arbeidstimer for studentene. Dette er

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
viktig å løse da vi ser i våre funn at karakteristikker ved mentoren er essensielle for en positiv
opplevelse for menteesene. Å rekruttere kompetente mentorer er derfor svært viktig. Funnene våre
fra tidligere forskning peker på at mentorer også drar fordeler ved å være mentorer. Dette, i
sammenheng med mer ressurser, diplom, og/eller ECTS, kan bidra til å øke rekrutteringen av
mentorer. En siste utfordring som vi ser igjen i dataene våre er manglende deltakelse fra
menteesene, noe som virker hemmende på gjennomføringen av mentorordningen. Dette går igjen i
dataene fra mentorene som ønsker mer opplæring i tiltak for å motivere studentene. En løsning er å
ha obligatorisk oppmøte og «opt-out» som standard, men menteesene ønsker selv ikke dette
(Sættem et al., 2019). En mulighet er å ha obligatorisk i starten (med viktige og sentrale temaer i
starten), for så å gå videre til frivillig (behovsrettet og mulighet for 1-1 møter) ordning. Dette må sees
i sammenheng med målsetning og effekten av mentorordningen (se neste punkt) og diskusjon rundt
frafall i ordningen.
Effekten av mentorordningen
Funnene våre fra evalueringen tyder på at mentorordningen bidrar til å redusere ensomhet og øke
sosial integrering og tilhørighet. Vi finner ingen tegn på at mentorordningen bidrar til akademisk
integrering. Dette er et tankekors siden et sentralt mål med ordningen er nettopp å øke akademisk
integrering. Imidlertid er det seminarundervisningen som dekker menteesenes «faglige» behov. Noe
som må diskuteres i større grad er hvorvidt en skal tenke at mentorordningen kan bidra til en sosial
prosess som er større i starten, for så som avtar i løpet av semesteret. For eksempel ser vi fra
evalueringen fra menteesene at mentorordningen blir sett på som et godt supplement til
fadderordningen. Dette var i noe grad en funksjon av hyppigheten på møtene, som igjen peker på
forskjeller mellom fakultetene. Imidlertid viser våre funn at det er mye frafall fra mentormøtene,
som supplerer andre funn (for eksempel, Slette & Flobakk-Sitter, 2023). En forklaring kan være
tidspress (Sættem et al., 2019) eller konkurrerende ordninger/tiltak (Slette & Flobakk-Sitter, 2023). Vi
ser også noe tegn til at eldre studenter ikke drar nytte av mentorordningen i like stor grad som yngre
studenter. Datagrunnlaget er ikke stort nok til å konkludere entydig, men dette må sees nærmere på.
Kontinuerlig evaluering av mentorordningen er et sentralt premiss for videreutvikling av slik ordning.
Gitt forskjellene vi finner mellom fakultetene, foreslår vi en database hvor evalueringer rapporteres
inn, med felles ide for hvordan evaluering av effekt skal foregå og årshjul for innrapportering. En slik
“levende” database vil være nyttig for utvikling av mentorordning, og evaluering av effekten av
mentorordningen. Dette vil også kunne hjelpe å se forskjeller mellom fakultet og innad fakultet ved
muligheter for ulike filtreringer. Det kan også være verdt å tenke nøye gjennom hvilken
standardiserte mål og spørsmål for evalueringen som eventuelt skal inngå i en slik evaluering. Dette
henger sammen med målsetning for ordningen og operasjonalisering av integreringsbegrepet. Vil vi
for eksempel kunne konkludere med at mentees som faller fra mentorordningen er et tegn på en
mislykket ordning dersom studenter er fullt integrert og ikke har “behov” for ordningen? Eller
dersom mentees som skårer lavt på “faglig” og “sosial” integrering, som selv velger å lese alene eller
lære på andre måter, men har det bra ellers i livet, er dette ikke en godt integrert student?

Evaluering av mentorordningen
24
Avsluttende refleksjoner
På tross av at vår evaluering har forsøkt å favne bredt har også evalueringen vært kontinuerlig
gjennom en pandemi og generelle endringer av mentorordningen. Dette medfører implikasjoner for
hvordan vi kan tolke resultatene fra vår evaluering. Det har også vært faktorer vi ikke har målt fordi
av ulike metodiske årsaker har vært vanskelig å gjennomføre. Fremtidig evalueringsarbeid kan med
fordel se nærmere på hvilke elementer av opplæringen som er nyttig og unyttig, og på kvaliteten av
mentormøtene. Det er også et behov for å se på individuelle studenters bane ved å ha deltatt på
ulike ordninger, og hvorvidt dette relaterer seg til den studentens karakterer, frafall, og psykiske
helse. Feltet som helhet har et behov for en re-definisjon av integrering, men Universitetet i Bergen
har også behov for en klargjøring av hva det vil si å være en «godt integrert» student.
Det vi sitter igjen med etter evalueringen vår er at mentorordningen er et positivt tiltak som kan
medføre flere fordeler for både universitetet og studentene selv. Utfordringen for videreutviklingen
av mentorordningen ligger i å integrere mentorordningen i eksisterende tilbud og ordninger og få
med seg fagmiljøene i en helhetlig retning som bidrar til et enda bedre læringsmiljø for studentene
ved Universitetet i Bergen.

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Referanser
Alonso, M. A., González-Ortiz-de-Zárate, A., Gómez-Flechoso, M. Á., & Castrillón, M. (2024).
Effectiveness of a Peer Mentoring on University Dropout and Academic Performance.
Psicología Educativa, 30(1), 29-37. https://doi.org/10.5093/psed2024a5
Alonso, N., Marshall, A., Porter, C., & Kraiger, K. (2023). Co-creating successful mentoring
relationships? Investigating mentor and protégé perceptions of dyadic fit and relationship
quality. Journal of Managerial Psychology. https://doi.org/10.1108/JMP-02-2023-0084
Amundsen, O. M., Fauglied, A., Nugame, J. C., & Bøe, T. (2022). Predictors of social and academic
integration in students participating in a university mentor program: A cross-sectional study.
Pre-print. https://doi.org/10.31234/osf.io/wmyj6
Andresen, S. M. H., & Lervåg, M.-L. (2022). Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning.
Asgari, S., & Carter Jr, F. (2016). Peer mentors can improve academic performance: A quasi
experimental study of peer mentorship in introductory courses. Teaching of Psychology,
43(2), 131-135. https://doi.org/10.1177/0098628316636288
Braun, V., & Clarke, V. (2006). Using thematic analysis in psychology. Qualitative Research in
Psychology, 3, 77-101. https://doi.org/10.1191/1478088706qp063oa
Båtvik, A. H., Lindseth, E., & Johansen, J. H. (2021). Betydningsfulle faktorer for frafall og kontinuitet i
høyere utdanning, og i hvilken grad disse adresseres i mentorordningen ved UiB.
Cornelius, V., Wood, L., & Lai, J. (2016). Implementation and evaluation of a formal academic-peer-
mentoring programme in higher education. Active Learning in Higher Education, 17(3), 193-
205. https://doi.org/10.1177/1469787416654796
Delnoij, L. E. C., Dirkx, K. J. H., Janssen, J. P. W., & Martens, R. L. (2020). Predicting and resolving non-
completion in higher (online) education – A literature review. Educational Research Review,
29. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2020.100313
Dudley, L., Menon, R., Mosleh, T., & Leadbeatter, D. (2022). Possibilities and limits of a student-led,
near-peer mentoring initiative for first-year dental students. J Dent Educ, 86(3), 310-318.
https://doi.org/10.1002/jdd.12791
Flores, G., & Estudillo, A. G. (2018). Effects of a peer-to-peer mentoring program: Supporting first-
year college students’ academic and social integration on campus. Journal of Human
Services: Training, Research, and Practice, 3(2).
Gershenfeld, S. (2014). A review of undergraduate mentoring programs. Review of Educational
Research, 84(3), 365-391. https://doi.org/10.3102/0034654313520512
Haggard, D. L., Dougherty, T. W., Turban, D. B., & Wilbanks, J. E. (2011). Who is a mentor? A review of
evolving definitions and implications for research. Journal of Management, 37(1), 280-304.
https://doi.org/10.1177/0149206310386227
Heirdsfield, A. M., Walker, S., Walsh, K., & Wilss, L. (2008). Peer mentoring for first-year teacher
education students: the mentors’ experience. Mentoring & Tutoring: Partnership in Learning,
16(2), 109-124. https://doi.org/10.1080/13611260801916135
Holloway-Friesen, H. (2019). The role of mentoring on hispanic graduate students’ sense of belonging
and academic self-efficacy. Journal of Hispanic Higher Education, 20(1), 46-58.
https://doi.org/10.1177/153819271882371
Kalvik, T. V., & Sæthre, H. Å. (2020). Mentorering i grupper - Modellen og resultater.
Law, D. D., Hales, K., & Busenbark, D. (2020). Student success: A literature review of faculty to
undergraduate mentoring. Journal on Empowering Teaching Excellence, 4(1), 22-39.
Leidenfrost, B., Strassnig, B., Schütz, M., Carbon, C.-C., & Schabmann, A. (2014). The impact of peer
mentoring on mentee academic performance: is any mentoring style better than no
mentoring at all? International Journal of Teaching and Learning in Higher Education, 26(1),
102-111.
Lie, N., & Jacobsen, T. K. (2020). Etablering av mentorordninger: En kartlegging av institusjonenes
arbeid og behov for dialog og erfaringsdeling.

Evaluering av mentorordningen
26
Livingstone, N., & Naismith, N. (2018). Faculty and undergraduate student perceptions of an
integrated mentoring approach. Active Learning in Higher Education, 19(1), 77-92.
https://doi.org/10.1177/1469787417723233
Lyon, K. A., Holroyd, H., Malette, N., Greer, K., & Bartolic, S. K. (2022). Owning the conversation:
mentor and mentee perceptions of student-led peer mentoring. Mentoring & Tutoring:
Partnership in Learning, 30(1), 65-83. https://doi.org/10.1080/13611267.2022.2030187
Nuis, W., Segers, M., & Beausaert, S. (2024). Measuring mentoring in employability-oriented higher
education programs: scale development and validation. Higher Education, 87, 899-921.
https://doi.org/10.1007/s10734-023-01042-8
Olivier, C., & Burton, C. (2020). A large-group peer mentoring programme in an under-resourced
higher education environment. International Journal of Mentoring and Coaching in
Education, 9(4), 341-356. https://doi.org/10.1108/ijmce-07-2019-0074
Pavlovic, Z., & Jeno, L. M. (2023). Facilitating academic and social integration among first-year
university students: is peer mentoring necessary or an additive measure? Mentoring &
Tutoring: Partnership in Learning, 32(1), 29-48.
https://doi.org/10.1080/13611267.2023.2290731
Petrescu, D. S., Yazdani, A., VanderSchee, C. R., Bailey, C. A., Covens, F., & Harpp, D. N. (2021). An
undergraduate peer mentoring program at a Canadian university: Impact on student learning
as perceived by instructors, peer mentors, and students. International Journal for Students as
Partners, 5(2), 98-110. https://doi.org/10.15173/ijsap.v5i2.4553
Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2017). Self-Determination Theory. Basic psychological needs in motivation,
development, and wellness. The Guilford Press.
Santora, K. A., Mason, E. J., & Sheahan, T. C. (2013). A model for progressive mentoring in science
and engineering education and research. Innovative Higher Education, 38, 427-440.
https://doi.org/10.1007/s10755-013-9255-2
Sivertsen, B., & Johansen, M. S. (2022). Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2022.
Slette, A. L., & Flobakk-Sitter, F. (2023). Mentorordninger for studenter i høyere utdanning (2023:24).
Sættem, K. F., Oftedal, S., Hansen, D., & Onarheim, J. T. (2019). Hva mener studenter ved
Universitetet i Bergen at en mentorordning bør inneholde?
Tinto, V. (1993). Leaving college: Rethinking the causes and cures of student attrition. The University
of Chicago Press.
Tsang, A. (2020). The value of a semi-formal peer mentorship program for first-year students’
studies, socialization and adaptation. Active Learning in Higher Education, 1-14.
https://doi.org/10.1177/1469787420945212
Universitetet i Bergen. (2018). Utredning av mentorordningen i høyere utdanning.
https://www.regjeringen.no/contentassets/0551277915434a31aa2be99b7466c1e5/rapport-
mentorordninger-i-hoyere-utdanning.pdf
Universitetet i Bergen. (2020). Mentor - Frå pilotar til fullskala satsting.
https://www.uib.no/sites/www.uib.no/files/attachments/uib_rapport_mentorordning_2004
14.pdf
Yomtov, D., Plunkett, S. W., Efrat, R., & Marin, A. G. (2017). Can peer mentors improve first-year
experiences of university students? Journal of College Student Retention: Rsearch, Theory &
Practice, 19(1), 25-44. https://doi.org/10.1177/15210251156113
Yuksel, A., & Bahadir-Yilmaz, E. (2019). The effect of mentoring program on adjustment to university
and ways of coping with stress in nursing students: A quasi-experimental study. Nurse Educ
Today, 80, 52-58. https://doi.org/10.1016/j.nedt.2019.06.006
Zaniewski, A. M., & Reinholz, D. (2016). Increasing STEM success: a near-peer mentoring program in
the physical sciences. International Journal of STEM Education, 3(14).
https://doi.org/10.1186/s40594-016-0043-2

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
Vedlegg
Spørreskjema - studenter
1. Hvilke undervisningsaktiviteter har du gjort av betydning for studiet ditt idag?
2. I dag har jeg opplevd en følelse av valg og frihet på studiet mitt
3. I dag har jeg følt meg dyktig med studiene mine
4. I dag har jeg følt nærhet og samhold med medstudenter som er viktige for meg
5. I dag har jeg følt at jeg har savnet noen å være sammen med (Hvor ofte føler du at du savner
noen å være sammen med?)
6. I dag er jeg tilfreds med mitt akademiske arbeid
7. I dag har jeg hatt mye kontakt med studenter i mitt kull
Intervjuguide – studenter
Bakgrunnsspørsmål
1. Det første vi tenkte å spørre dere om, som en slags innledning, er om dere kort kan si hva
dere studerer og hvilket fakultet dere studerer på?
- oppfølgingsspørsmål: er det noen som er herfra eller flyttet hit for å studere, er det noen
som har student tidligere eller er dette første gang? Hva er alderen?
2. Dere har jo gått på universitetet i et par måneder, men kan dere si noe om hvordan det var å
starte på universitetet?
- oppfølgingsspørsmål: hvordan opplevde du fadderuken, hvordan har informasjonsflyten
vært, hvordan har det vært med oppstart av forelesninger? Har dere for eksempel fått
informasjon fra å delta i fadderuken, fra ansatte, fra andre studenter eller sosiale medier?
Universitetskultur
3. Litt om mentormøtene. Hvordan har det vært å delta på mentormøtene?
- oppfølgingsspørsmål: Hvordan bidrar mentormøtene til å hjelpe dere med å komme i gang
med studietilværelsen? Hvorfor har det hjulpet/hvorfor ikke? (har du blitt en
student/tilpasset studielivet?) Opplever dere at studentene deltaer på alle møtene eller kun
enkelte temaer/dager? (hvorfor/hvorfor ikke, nyttig/unyttig)
Faglig integrering

Evaluering av mentorordningen
28
4. Vi tenkte vi kunne prate litt om hva dere gjør på mentormøtene.
- Oppfølgingsspørsmål: Har det vært faglig fokus i mentormøtene?
5. Opplever dere at mentormøtene har gitt dere noe informasjon om akademia, altså det å
studere på et universitet?
- Oppfølgingsspørsmål: Har dere snakket om studieteknikk, utveksling, åpne emner/valgfag i
semestrene som kommer?
- Oppfølgingsspørsmål: har mentorordningen bidratt til at du har fått informasjon om
eksamen, og eksamensperioden? (oppfølgingsspørsmål: er du stresset over eksamen?)
6. Litt generelt, opplever du at du kan kontakte foreleseren din eller seminarlederen din om du
lurer på noe faglig?
- oppfølgingsspørsmål: Opplever dere at mentorene eller mentormøtene svarer dere om
dere har noen faglige spørsmål?
Sosial integrering
7. Vi har pratet en del om det faglige, hvordan er det sosiale livet ved å være student?
- oppfølgingsspørsmål: Har dere blitt kjent med noen gjennom mentorordningen? (Har dere
møtt noen andre steder enn mentorordning)
- oppfølgingsspørsmål: møter du noen fra mentorordningen utenfor møtene?
(hvorfor/hvorfor ikke?)
8. Kan dere si noe om hvordan dere opplever mentoren deres?
- oppfølgingsspørsmål: har opplegget mentoren lagde fungert bra? Blitt kjent med mentoren
deres?
- oppfølgingsspørsmål: hvordan har (den sosiale) stemningen vært på mentormøtene?
9. Det har vært mye snakk om ensomhet hos studenter i høyere utdanning den siste tiden,
opplever dere at det er mye ensomhet blant studenter?
- oppfølgingsspørsmål: Tror dere at mentorordningen kan hjelpe mot ensomhet hos
studentene (hvorfor/hvorfor ikke?)
Intensjoner
10. Er det noen som har planer om å fortsette med mentormøtene neste semester?
- oppfølgingsspørsmål: hvorfor/hvorfor ikke? (har det vært nyttig å delta?)
- oppfølgingsspørsmål: opplever dere studiet som mer motiverende etter å ha deltatt i
mentorordningen?

EVALUERING AV MENTORORDNINGEN
11. Ville dere anbefalt andre å delta på mentorordningen? (hvorfor/hvorfor ikke?)
- oppfølgingsspørsmål: Opplever dere at mentorordningen passer best til det faglige eller det
sosiale? (hvorfor/hvorfor ikke)
12. Hva er planen deres videre med studiene? (planlegger du å ta en
bachelor/master/integrert/profesjon eller årsstudium?)
Avsluttende spørsmål
13. Nå har vi kommet til slutten av intervjuet. Er det noe mer du vil si, eller er det noe vi har
glemt å spørre om?
Intervjuguide – administrasjon
1. Hvilket fakultet jobber du på og hva er din rolle i arbeidet med mentorordningen?
2. Kan du beskrive hvordan mentorordningen er på ditt fakultet? Gjerne vær konkret i
beskrivelsen din.
2.1 Hvordan er mentorordningen strukturert? Er den timeplanfestet med ulike temaer bestemt
av fakultetet, eller bestemmer mentorene opplegget selv? Hvorfor har dere strukturert
mentorordningen på denne måten?
3. Hva har målet vært med mentorordningen for ditt fakultet? Kan du gi en generell beskrivelse
og gjerne vær konkret om dere har konkrete mål.
3.1. Opplever dere at dere har tilstrekkelig med ressurser for å gjennomføre målene dere har
for mentorordningen? Hva gjør at dere opplever at dere har eller ikke har ressurser til å
gjennomføre målene deres?
3.2 Eksisterer det andre tiltak på fakultetet deres som også kan gjøre at dere gjennomfører
målene deres?
4. Hva opplever du har fungert godt med mentorordningen på ditt fakultet?
5. Hva har fungert mindre godt med mentorordningen på ditt fakultet?
6. Hvordan opplever du at opplæringen av mentorene har vært? Opplever du at mentorene
bruker det de lærer, og er opplæringen tilstrekkelig for arbeidsoppgavene til mentorene
7. Hvilke planer har ditt fakultet for endringer eller videreutvikling av mentorordningen?

Evaluering av mentorordningen
30
UNIVERSITETET I BERGEN / 55 58 00 00 / POST@UIB.NO / UIB.NO