ChapterPDF Available

5. Barnehagenes arbeid med overganger

November 2023

DOI:10.55669/oa301005

In book: Fra «bør» til «skal»

Authors:

Helene Marie Kjærgård Eide

University of Bergen

Hanne Kvilhaugsvik

University of Bergen

Show all 5 authorsHide

Rammeplanen for barnehage former hverdagen til barna og de ansatte i barnehagen, og er et uttrykk for samfunnets rådende syn på barn og barns oppvekst. Denne antologien undersøker hvordan den gjeldende rammeplanen fra 2017 virker i barnehagen og i barnehagefeltet – fra ulike vinkler og gjennom ulike metoder og typer av kilder. Antologien tar opp to overgripende tema: Først, hvordan barnehagemyndigheter, barnehageeiere, ansatte og andre aktører forstår mål og intensjoner med rammeplanen, og hvordan de erfarer å ta den i bruk. For det andre, undersøker antologien hvordan de samme aktørene bruker rammeplanen gjennom dypdykk på utvalgte områder: fagområdene i barnehagen, progresjon som arbeidsmåte i barnehagen, samiske perspektiver, og arbeid med barns overgang fra hjemmet til barnehagen, internt i barnehagen og fra barnehagen til skolen. I tillegg undersøkes betydningen av en styrket eierrolle og kommunenes rolle som tilsynsmyndighet. Antologien passer for bachelor- og masterstudenter og forskere i barnehagelærerutdanninger, styrer- og lederutdanninger, samt for barnehageansatte og andre innen barnehagefeltet.

ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.

ResearchGate has not been able to resolve any references for this publication.

Chapter

Full-text available

2. Barnehagens arbeid med fagområdene

November 2023

Rammeplanen for barnehage former hverdagen til barna og de ansatte i barnehagen, og er et uttrykk for samfunnets rådende syn på barn og barns oppvekst. Denne antologien undersøker hvordan den gjeldende rammeplanen fra 2017 virker i barnehagen og i barnehagefeltet – fra ulike vinkler og gjennom ulike metoder og typer av kilder. Antologien tar opp to overgripende tema: Først, hvordan ... [Show full abstract] barnehagemyndigheter, barnehageeiere, ansatte og andre aktører forstår mål og intensjoner med rammeplanen, og hvordan de erfarer å ta den i bruk. For det andre, undersøker antologien hvordan de samme aktørene bruker rammeplanen gjennom dypdykk på utvalgte områder: fagområdene i barnehagen, progresjon som arbeidsmåte i barnehagen, samiske perspektiver, og arbeid med barns overgang fra hjemmet til barnehagen, internt i barnehagen og fra barnehagen til skolen. I tillegg undersøkes betydningen av en styrket eierrolle og kommunenes rolle som tilsynsmyndighet. Antologien passer for bachelor- og masterstudenter og forskere i barnehagelærerutdanninger, styrer- og lederutdanninger, samt for barnehageansatte og andre innen barnehagefeltet.

Article

Full-text available

Norske pragmatiske partikler i andrespråksbruk. En studie med data fra ASK-korpuset

December 2018 · Norsk Lingvistisk Tidsskrift

Denne studien tar for seg emnet norske pragmatiske partikler i andrespråksbruk. På basis av data fra ASK-korpuset utviklet ved Universitetet i Bergen analyserer vi hvorvidt brukere av norsk som andrespråk(heretter norsk S2-brukere) skiller seg fra morsmålsbrukere av norsk når det gjelder frekvensen av utvalgte partikler. Av språktypologiske grunner har vi valgt tre grupper norsk S2-brukere som ... [Show full abstract] har henholdsvis polsk, engelsk og tysk som morsmål. Hypotesen vi framsetter er at de tyske informantene, på grunn av likhet med sitt førstespråk, vil bruke signifikant flere partikler i sine tekster enn de polske og de engelske informantene. Vi undersøker også om man kan koble partikkelfrekvensen med andre variabler, som språklig ferdighetsnivå og lengden på oppholdet i Norge. Resultatene vil kunne ha nytteverdi i undervisningssammenheng. Dessuten antyder undersøkelsen hvilke av partiklene som er de lettest tilgjengelige for norsk som S2-brukere, og hvilke av dem som ser ut til å unngås.

Article

Full-text available

Evaluering av samordningsforsøkene mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten : sluttrapport

January 1970

Geir Møller

Denne rapporten er sluttrapporten fra prosjektet Evaluering av samordningsforsøkene mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten som Telemarksforsking-Bø har utført på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet. Samordningsforsøkene startet opp i 2002 og ble avsluttet ved utgangen av 2005. Formålet med forsøket har vært å styrke samordningen av tjenestene i Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten ... [Show full abstract] med tanke på å oppnå målsettingene om en mer brukervennlig og effektiv forvaltning samt å få flere i jobb og færre på passive ytelser. Evalueringen tar i bruk både kvalitative og kvantitative metoder for å belyse hvilke virkninger forsøkene har hatt. De viktigste kildene er intervjuer med medarbeidere og leder i forsøkene og en brukerundersøkelse gjennomført både i forsøkene og i et tilsvarende antall sammenligningskommuner. De aller fleste medarbeiderne i forsøkene opplever at samordningen av de tre tjenestene har bidratt til en forbedring av tjenestetilbudet. Spesielt trekkes frem at informasjonsflyten mellom etatene har blitt bedre og at brukere med tverretatlige tjenestebehov har fått bedre avklaring. Brukerundersøkelsen viser imidlertid at brukerne i forsøkene samlet sett ikke er mer fornøyd enn brukerne i sammenligningskommunene. Resultatene varierer imidlertid mellom ulike brukergrupper og mellom forsøkene. Når vi sammenligner brukere som opplever å ha behov for et samordnet tjenestetilbud, finner vi at de i forsøkene er klart mer fornøyd enn i sammenligningskommunene. Det samme gjelder også ungdom. Begge disse gruppene har også vært prioritert i forsøkene. Evalueringen peker også på noen sentrale barrierer i forhold til å integrere de tre etatenes tjenester. For det første har de tre etatene forskjellige saksbehandlingssystemer som oppleves å være en barriere i forhold til å utveksle informasjon på tvers av etatene. For det andre oppleves kompetansespennet å være stort når medarbeiderne skal jobbe på tvers av de tre etatenes fagområder. For det tredje oppleves de tre etatenes virksomhets- og resultatmål å kunne komme i konflikt med hverandre, og dermed til at de tre etatene prioriterer ulikt. Sist, men ikke minst, har flere forsøk opplevd et misforhold mellom omfanget av brukere de har avklart og omfanget av tiltaksressursene de har hatt til rådighet.

Article

Forståelsen av bedrifters samfunnsansvar gjennom en hermeneutisk tilnærming

February 2013 · Magma

I de siste 20 årene har økonomer og samfunnsvitere dokumentert grundig hvordan flere og flere bedrifter i den vestlige verden bruker mer tid og ressurser på aktiviteter som de selv refererer til som «samfunnsansvar». Men forskningsområdet er fortsatt sprikende med hensyn til subjektet (hvilke typer bedrifter/institusjoner handler dette om?) og konteksten (hvilke samfunnsforhold, markeder og ... [Show full abstract] teknologier er sentrale?). Samtidig varierer det hvorvidt forskere fokuserer på økonomiske, politiske, moralske, etiske eller økologiske problemstillinger. Med et såpass løst definert forskningsfelt synes det å være et svakt grunnlag for studier som tar utgangspunkt i generelle forutsetninger eller teser knyttet til bedrifters samfunnsansvar. Likevel inneholder nyere empiriske studier av samfunnsansvar en rekke slike forutsetninger og teser. Med en hermeneutisk tilnærming er det imidlertid mulig å unngå utgangspunkter som ikke er fullt ut dokumenterte. I en empirisk studie av bedrifter på Sørlandet har Agderforskning undersøkt hvordan bedriftene selv vurderer samfunnsansvaret sitt. Studien bygger på en hermeneutisk tilnærming gjennom blant annet å tillate at respondentene får innflytelse på begrepsforståelsen og på fortolkningen av resultatene. Prosjektet førte til at bedriftene kom fram til momenter som de ønsket å bruke i sitt videre utviklingsarbeid, og det bidro til en bedre forståelse av mulighetene som samfunnsansvar gir til å styrke bedriftens markedsposisjon. Så vidt vi vet, er dette en av de første norske studiene av bedrifters samfunnsansvar som bygger på en hermeneutisk tilnærming til kildene sine.