Content uploaded by Jon Magne Vibhoda Holten
Author content
All content in this area was uploaded by Jon Magne Vibhoda Holten on May 20, 2023
Content may be subject to copyright.
JM Vibhoda Holten1, Dag Molteberg2, Ingrid Hårstad Gauslaa3, Sissel Hansen4
1 Sunn Jord AS, 2 Ormo gård, 3 Humic, 4 NORSØK
NORSØK RAPPORT | VOL. 8 | NR. 2 | 2023
Overflatekompostering med tilsetning av
urtefermentet Terra Biosa
Effekter på jordbiologi og nitrogen
TITTEL
Overflatekompostering med tilsetning av urtefermentet Terra Biosa – effekter på jordbiologi og
nitrogen
FORFATTERE(E)
JM Vibhoda Holten, Dag Molteberg, Ingrid Gauslaa Hårstad, Sissel Hansen
DATO:
RAPPORT NR.
PROSJEKT NR.:
Prosjektnr
04.05.2023
Vol/nr/år
Åpen/Lukket (til)
ISBN:
ISSN:
ANTALL SIDER:
ANTALL VEDLEGG:
978-82-8202-163-0
58
7
OPPDRAGSGIVER:
Biosa Norge AS
KONTAKTPERSON:
Helge Nordqvist
STIKKORD:
FAGOMRÅDE:
Antioksidant; Ferment; Jordbiologi; Korn;
Melkesyrebakterier; MicroBiometer; Sopp;
Underkultur
Agronomi
Antioxidant; Cover Crop; Cereal; Ferment; Lactic
acid bacteria; MicroBiometer; Soil Biology
Agronomy
SAMMENDRAG:
Overflatekompostering er en interessant metode for å avslutte en underkultur / fangvekst uten
bruk av glyfosat og pløying. Formålet med prosjektet var å undersøke om tilførsel av urtefermentet
Terra Biosa bedrer effekten av overflatekompostering på jordas fruktbarhet, ved at det stimulerer
til raskere og mer styrt omdanning av det organiske materialet. Effekten på jordbiologi, mengde
mineralnitrogen i jorda og plantenes næringsstoffopptak og plantevekst ble undersøkt.
Feltforsøket be gjennomført på gården Ormo i Skjeberg i Sarpsborg kommune hos feltvert Dag
Molteberg. Det har vært drevet konvensjonell kornproduksjon med kunstgjødsel på gården siden
1970-tallet. Fra 2020 er gården drevet etter regenerative prinsipper, dvs. all kjemisk-syntetisk
sprøyting er kuttet ut, kunstgjødselbruken er redusert, det såes inn allsidig underkultur i kornet og
jordarbeidinga er mer skånsom (overflatekompostering med urteferment).
Våren 2021 ble vårhvete sådd med en allsidig underkultur som vokste utover høsten 2021, og som
var relativt tett da den ble overflatekompostert 1. mai 2022. Underkulturen ble slått med
beisepusser og røttene på plantene gjennomskåret i ca 3 cm dybde og grønnmassen ble moldet
grunt ned med biofres. Samtidig med fresinga ble det sprøytet med Terra Biosa (10 liter/daa
blandet med 30 liter/daa vann) på ruter med behandling. Den 6. mai ble det harvet og laget såbed.
Seksradsbygg og ny underkultur ble sådd inn 8. mai. Feltet ble ikke ugrasharvet. Forsøksfeltet ble
anlagt som et blokkforsøk med fire gjentak. Hver rute var 8,5 m bred og 25 m lang.
Vi forventet at tilførsel av Terra Biosa skulle stimulere innhold og aktivitet av jordmikrobiologien og
deres stoffskifteprosesser. I våre undersøkelser kan vi ikke bekrefte at vi har fått en mer styrt
omdanning av plantematerialet, men vi fant signifikant utslag av Terra Biosa på økt innhold av sopp
i jorda registrert med microBIOMETER. Ved det første jordprøveuttaket 5. mai, fire dager etter
overflatekompostering med tilsats av Terra Biosa, var det ingen signifikant effekt på mikrobielt
karbon (sopp og bakterier), men innholdet av sopp økte gjennom sesongen og etter tresking i
september var det signifikant mer sopp målt med microBIOMETER. Vi fant ingen signifikant effekt
av Terra Biosa på konsentrasjon av nitrat og ammonium i jorda, jordrespirasjon (Solvita CO2-C),
mikrobielt aktivt karbon (POX-C), jordlukt, mikroskopering etter SoilFoodWeb-metodikken
jordvedheng («rotpels») på byggrøttene. Alle disse undersøkelsene ble bare gjort tidlig i
sesongen. Næringsstoffopptak ble undersøkt ved hjelp av bladsaftanalyser av byggplantene den 1.
juni (2-3-bladstadiet) og 15. juni (begynnende strekning), men heller ikke her var det forskjell
mellom behandlingene. Vi fant heller ingen effekt av Terra Biosa på byggavling.
Signifikant effekt av Terra Biosa sent i sesongen tyder på at endringsprosessene som Biosa bidrar til
kan pågå i lang tid etter tilførsel. Sesongen 2022 var tørr og kjølig i starten. Dette kan ha redusert og
forsinket effekten av Terra Biosa og tyder på at det kan være større effekt av Terra Biosa enn det vi
kunne registrere i denne undersøkelsen. Det er derfor ønskelig med mer forskning på dette
området for å avklare hvilke effekter det er sannsynlig vi får i norsk åkerjord ved behandling med
Terra Biosa ved overflatekompostering av underkultur og annet organisk materiale. Det trengs også
mer forskning på overflatekompostering i seg selv for å finne de beste metodene ved ulike
jordtyper og klima. Framtidige undersøkelser bør derfor skje på flere jordarter, over en lengre
periode av vekstsesongen og kanskje over flere sesonger.
SUMMARY
Surface composting is an interesting method to end a cover crop without the use of glyphosate and
ploughing. The purpose of the project was to investigate whether adding the herbal ferment Terra
Biosa improves the effect of surface composting on soil fertility by stimulating faster and more
controlled conversion of the organic material. We have investigated the effect on soil biology, the
amount of mineral nitrogen in the soil and the plants' nutrient uptake and plant growth.
The field trial will be carried out on the farm Ormo in Skjeberg in Sarpsborg municipality, hosted by
Dag Molteberg. Conventional grain production with synthetic fertilizers has been carried out on the
farm since the 1970s. Since 2020, the farm operation is run according to regenerative principles, i.e.
all chemical-synthetic spraying is omitted, the use of synthetic fertilizers reduced, cover crops are
used to avoid bare land and tillage is more gentle (surface composting with application of
fermented herbs and microorganisms Terra Biosa).
In the spring of 2021, spring wheat was sown with a cover crop mixture that grew throughout the
autumn of 2021. The cover crop was relatively dense when it was surface composted on 1st of May
2022. The cover crop was shallowly mixed into the soil with a rotary tiller and the plant roots were
cut off at a depth of about 3 cm. At the same time as rotary tilling, Terra Biosa (10 litres/day mixed
with 30 litres/day of water) was sprayed on plots with Terra Biosa treatment. On 6th of May, the
field was harrowed and seedbeds prepared. Six-row barley and a new cover crops were sown on 8th
of May. The experimental field was not weeded. The experimental field was laid out as a block
experiment with four replicates. Each route was 8.5 m wide and 25 m long.
We expected that the addition of Terra Biosa would stimulate the content and activity of the soil
microbiology and their metabolic processes. In our investigations, we cannot confirm that we have
had a more controlled transformation of the plant material, but we found a significant effect of
Terra Biosa on an increased content of fungi in the soil registered with microBIOMETER. At the first
soil sampling on 5th of May, four days after surface composting with the addition of Terra Biosa,
there was no significant effect on microbial carbon (fungi and bacteria), but the content of fungi
increased throughout the season and after harvesting in September, significantly more fungi were
measured with microBIOMETER. We found no significant effect of Terra Biosa on the concentration
of nitrate and ammonium in the soil, soil respiration (Solvita CO2-C), microbial active carbon (POX-
C), soil odor, microscopy according to the SoilFoodWeb methodology soil attachment ("root fur")
on the barley roots. All these surveys were only done early in the season. Nutrient uptake was
examined using leaf sap analyzes of the barley plants on 1st of June (2-3-leaf stage) and 15th of June
(beginning stretch), but here too there was no difference between the treatments. We also found
no effect of Terra Biosa on barley yield.
Significant effect of Terra Biosa found late in the season suggests that beneficial processes may
continue for a long time after application. Simultaneously, the 2022 season started dry and cool and
may have reduced and delayed the effect of Terra Biosa. These facts may indicate that there are a
greater effects of Terra Biosa than we could demonstrate in this survey. Therefore, more research is
desirable to understand how Norwegian arable soil responds to the treatment of Terra Biosa during
surface composting of cover crops and other organic material. More research is also needed on
surface composting itself to find the best methods for different soil types and climates. Future
investigations should therefore take place on several soil types, over a longer period of the growing
season and perhaps over several seasons.
LAND:
Norge
FYLKE:
Møre og Romsdal
KOMMUNE:
Tingvoll
GODKJENT
Turid Strøm
NAVN
ANSVARLIG FOR NORSØK
Sissel Hansen
NAVN
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 1 av 58
Forord
Prosjektet Overflatekompostering med tilsetning av urtefermentet Terra Biosa ble startet på initiativ
av Biosa Norge fordi de ønsket å undersøke hvordan deres produkt virket. Overflatekompostering
som metode ble introdusert i Norge gjennom det første jordfruktbarhetskurset i regi av VitalAnalyse i
2017. Siden har det blitt holdt flere jordfruktbarhetskurs, og overflatekompostering har blitt tatt i
bruk av et økende antall norsk korndyrkere som en av flere metoder for å øke jordas fruktbarhet. De
aller fleste av de som overflatekomposterer bruker også urtefermentet Terra Biosa med ønske om å
styre den mikrobielle overflatekomposteringsprosessen i humusoppbyggende retning. Bruk av
urteferment finnes det knapt forskning på i Norge, selv om det er mange internasjonale studier om
bruk av urteferment, effektive mikroorganismer (EM) og melkesyrebakterier i jordbruket. Disse
mikrobielle blandingene er alle litt ulike versjoner av samme verktøy for å styre mikrobielle prosesser
i jord og organisk materiale.
Helge Nordquist, Biosa Norge, har vært prosjektleder, men har satt bort arbeidet med vitenskapelig
oppfølging av prosjektet til NORSØK. NORSØK har leid inn Sunn Jord ved Jon Magne Vibhoda Holten
som i praksis har stått for mesteparten av planlegging og gjennomføring av prosjektet. Han har
samarbeidet tett med feltvert Dag Molteberg, Biosa Norge og NORSØK ved undertegnede. Jeg har
fungert som vitenskapelig rådgiver, jobbet med statistisk analyse og tolking av data, og kommentert
og gitt råd i skriveprosessen. NORSØK ved Peggy Haugnes, Tatiana Rittl og Reidun Pommeresche har
analysert vanninnhold, glødetap, jordrespirasjon og aktivt karbon i jordprøver tatt på våren, før og
etter overflatekompostering og tilsetting av Terra Biosa. Reidun Pommeresche har også lest gjennom
en tidligere utgave av teksten med godt og kritisk blikk.
Biosa Norge ved Helge Nordquist, Lone Kristine Bråten Gunnholt og Johan Bråten Nordquist var
uvurderlige ved prøvetaking og innsending av jord- og bladsaftanalyser. Stor takk til dere! Takk også
til Ingrid Gauslaa Hårstad som gjennomført mikroskopering av jordprøvene. Stor takk til feltvertene
og gårdbrukerparet Dag Molteberg og Gyda Fimland som stilte forsøksfelt, gården Ormo, traktor og
Celli-fres, flere lunsjer, sin egen arbeidstid og iver til disposisjon for prosjektet. Dag er også forsker og
har vært svært behjelpelig ved planlegging og gjennomføring av forsøket, ved uttak av jordprøver til
microBIOMETER-analyser, tresking og avlingsbestemmelse av kornet og ikke minst ved statistisk
analyse av microBIOMETER-tester og avling. Til slutt vil jeg takke Jon Magne Vibhoda Holten for et
nært og godt samarbeid og mange samtaler og konstruktive diskusjoner om feltarbeid, tolking av
data og skriving av rapport.
Prosjektet ga oss noen innsikter i virkninga av urtefermentet Terra Biosa på prosesser i jord, men vi
ser at det trengs mer forskning for å undersøke dette bedre.
Tingvoll, 04.05.23
Sissel Hansen
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 2 av 58
Innhold
1 Innledning........................................................................................................................................... 5
2 Materiell og metode .......................................................................................................................... 9
2.1 Vær og varmesum i forsøksperioden .......................................................................................... 9
2.2 Om underkulturen våren 2022 og feltoperasjoner ................................................................... 10
2.3 Forsøksbehandling inkludert forsøksoppsett ........................................................................... 12
2.4 Oversikt over undersøkelsene som ble gjennomført ............................................................... 14
2.5 Beskrivelse av jordprøveuttak og jordforhold ved jordprøvetaking ......................................... 15
2.6 Statistisk analyse ....................................................................................................................... 18
3 Resultater ......................................................................................................................................... 19
3.1 Jordmikrobiologi ....................................................................................................................... 19
3.1.1 Mikroskopering (SoilFoodWeb-analyse) ........................................................................ 19
3.1.2 Mikrobielt karbon målt med microBIOMETER .............................................................. 20
3.1.3 Jordvedheng («rotpels») ................................................................................................ 25
3.2 Biologisk aktivitet ...................................................................................................................... 26
3.3 Mineralsk nitrogen i jord ........................................................................................................... 27
3.4 Jordforhold ................................................................................................................................ 27
3.5 Vurdering av jordlukt 5. mai ..................................................................................................... 28
3.6 Næringsstoffopptak .................................................................................................................. 29
3.7 Avling ......................................................................................................................................... 29
4 Diskusjon .......................................................................................................................................... 32
5 Konklusjon ........................................................................................................................................ 36
Referanser ............................................................................................................................................. 37
Vedlegg .................................................................................................................................................. 41
Vedlegg 1 – Detaljert beskrivelse av undersøkelsene ...................................................................... 41
Vedlegg 2 – Karakterisering av jorda på forsøksfeltet ..................................................................... 45
Vedlegg 3 – Prøver av mikrobielt karbon (MBK) med microBIOMETER .......................................... 47
Vedlegg 4 – Detaljerte resultater av mikrobielt karbon målt med microBIOMETER ....................... 48
Vedlegg 5 – Andre jordundersøkelser .............................................................................................. 52
Vedlegg 6 – Bladsaftanalyser ........................................................................................................... 54
Vedlegg 7 – Skjema for sensorisk observasjon av jorda .................................................................. 57
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 3 av 58
Forkortelser/begrep
Abiotisk stress Stress fra faktorer i de delene av et økosystem som ikke er levende organismer.
Abiotisk står i motsetning til biotisk, det som er eller har vært levende. Abiotiske faktorer er kjemiske
og fysiske forhold som temperatur, vind, nedbør, lys, pH, næringstilgang m.m.
Antagonist I denne sammenheng et stoff som motvirker et annet stoff. Fra gresk antagonistes
´motstander´.
Antioksidant Kjemiske forbindelser som hindrer eller reduserer oksidasjonsprosesser.
Antioksidativ Mekanismer som motvirker skadelige effekter av oksidasjonsprosesser i cellene. Det
kan være både enzymer og ikke-enzymatiske antioksidanter. Ofte brukes antioksidativ om det å
motvirke forråtnelse og nedbrytningsprosesser.
Biofres er en modifisert jordfres med L-kniver som arbeider horisontalt for å skjære av plantene i det
øverste jordlaget, se f.eks. her: https://www.celli.it/en/products/rotary-tillers/bio-folding-and-fixed-
rotary-tillers/pioneer-170-bio-p170-bio/t roterende
Biogjødsel Produkter som inneholder levende organismer som fremmer plantevekst ved å øke
tilførselen eller tilgjengeligheten av primære næringsstoff til planten (engelsk: biofertiliser)
Biologisk kontrollmiddel En naturlig fiende eller antagonistisk organisme brukt i plantevern som kan
hemme eller eliminere skadegjørere og de negative effektene ved direkte eller indirekte mekanismer
som parasittisme, antibiose, konkurranse eller ved å indusere plantens eget immunforsvar (engelsk:
biological control agent)
Biostimulant Et biologisk produkt som brukes til å forbedre plantens næringsstoffeffektivitet,
toleranse for abiotisk stress, kvalitet eller tilgjengelighet av tungt bundne næringsstoff i jorda ved å
bruke stoffer av mikrobielt eller ikke-mikrobielt opphav
Effektive mikroorganismer (EM®) Ulike synergistiske blandinger av mikroorganismer som har
fermentert i et karbohydratrikt væskesubstrat (melasse). Begrepet er varemerkebeskyttet av EM
Research Organization, Inc. Slike blandinger omfatter melkesyrebakterier, gjærsopp, aktinobakterier,
fotosyntesebakterier og andre mikroorganismer. Begrepet ble lansert av den japanske professoren
Teruo Higa.
Eh = Redokspotensialet. Se forklaring lenger ned.
Frie radikaler Om en binding i et molekyl brytes slik at molekylet spaltes i to deler kalles de to
delene radikaler. Kan de to delene eksistere hver for seg kalles de frie radikaler. Frie radikaler er
meget reaktive. De dannes naturlig i levende organismer. I levende organismer dannes også
antioksidanter som har til oppgave å kontrollere mengden av dem. Frie radikaler kan bl.a. være
reaktive oksygenforbindelser (ROS) eller nitrogenforbindelser. Reaktive oksygenforbindelser kan gi
oksidative skader på DNA og RNA, proteiner og fett. Oksidativt stress oppstår når det er ubalanse
mellom oksidanter og antioksidanter.
Humifisering Den naturlige prosessen for dannelse av humusforbindelser (humus, humat,
humussyrer, fulvosyrer, humin) fra organisk materiale ved geo-mikrobiologiske prosesser.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 4 av 58
Melkesyrebakterier Ei stor og mangfoldig gruppe bakterier som har til felles at de omdanner
enkle sukkerarter til melkesyre ved gjæring (fermentering) (engelsk: lactic acid bacteria, forkortet
LAB). De er vanlige og finnes blant annet på planter, i slimhinner hos pattedyr, og i fermentert mat.
Oksidasjon Kjemisk prosess hvor elektroner blir avgitt og energi frigjort, typisk i en
nedbrytningsprosess, f.eks. forbrenning eller forråtnelse. Oksidasjon kan skje både med og uten
oksygen (O2) til stede.
Pourbaixdiagram Et plot av mulige termodynamisk stabie faser i et væskebasert
elektrokjemisk system. Også kjent som Eh-pH-diagram eller pE/pH-diagram. Diagrammet er brukt i
elektrokjemi og mer generelt i væskekjemi.
Probiotika Levende mikroorganismer som i rimelige mengder kan være helsefremmende for
verten de tilføres.
Reduksjon Kjemisk prosess hvor elektroner blir tatt opp og energi bundet inn, typisk i en
oppbyggende prosess, f.eks. i fotosyntesen.
Redoksreaksjon Kjemisk reaksjon hvor elektroner overføres mellom stoffer, et stoff avgir
elektroner, «oksiderer», og det andre stoffer opptar elektroner og blir redusert.
Stoffskifteprosessene (metabolismen) hos levende organismer består av begge disse delreaksjonene.
Redokspotensiale (Eh) Et mål på styrken og retningen elektroner forflytter seg mellom stoffer.
Redokspotensialet i jord angir om det er oksiderende eller reduserende betingelser i jorda, et mål på
elektrokjemisk potensial og i hvilken grad det er tilgjengelige elektroner (e-). Redokspotensialet blir
målt i volt (V) eller millivolt (mV). I ei oksidert jord er redokspotensial ca. +0.8V, og i ei redusert jord
(anaerob jord) er redokspotensial ca. -0.35 V.
Synergisme Økt effekt ved samvirke, for eksempel mellom kjemiske forbindelser eller mellom
mikroorganismer.
Urteferment Ulike synergistiske blandinger av mikroorganismer oppformert gjennom fermentering i
et karbohydratrikt væskesubstrat (melasse) sammen med ferskt plantemateriale. Slike blandinger
omfatter melkesyrebakterier, gjærsopp, aktinobakterier, fotosyntesebakterier og andre
mikroorganismer.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 5 av 58
1 Innledning
I korndyrkinga er det ønskelig å ha et kontinuerlig grønt plantedekke med et mangfold av planter
dyrket sammen med hovedkulturen (kornplantene). Dette grønne plantedekket, eller underkulturen,
dekker jorda også i de delene av året hvor det ikke dyrkes korn. En slik underkultur har lenge vært
vanlig i økologisk korndyrking. En av grunnene til å etablere et grønt plantedekke er å fange opp
overskuddsnæring når kornet modnes. Næringsstoffer kan ellers lett vaskes ut i vann og vassdrag. I
en slik forbindelse brukes gjerne begrepet fangvekster. Fra myndighetenes side stimuleres det nå til
økt bruk av fangvekster i korndyrkinga, og bruken øker også i konvensjonell dyrking. I denne
rapporten brukes heretter begrepet underkultur om et slikt kontinuerlig grønt plantedekke, fordi det
grønne plantedekket har flere funksjoner enn å bare fange opp overskuddsnæring, som er
hovedoppgaven til en fangvekst. En allsidig sammensatt underkultur bestående av mange ulike
plantearter og -grupper er ønskelig fordi det fôrer jordmikrobiologien med et mangfold av energirike
fotosynteseprodukter fra plantene. En allsidig underkultur har i mange undersøkelser vist positive
effekter mot ugras (Isbell m.fl., 2017), på jordaggregatstabilitet (Gould m.fl., 2016),
humusoppbygging og innlagring av karbon i jord (Lange m.fl., 2015; Furey og Tilman, 2021),
mikrobielt mangfold (Lange m.fl., 2015), næringsstoffrigjøring og biologisk nitrogenfiksering (Lange
m.fl., 2019), og erosjonsreduksjon (Berendse m.fl., 2015). Underkulturen som ble brukt i dette
prosjektet fungerer på mange måter som ei kortvarig eng med høyt plantemangfold.
Ved etablering av ny hovedkultur er det er ønskelig å avslutte det grønne plantedekket i forkant for å
sikre jevnt såbed med god spiring av såfrø og for at den nye hovedkulturen ikke får for sterk
konkurranse om plass, lys og næring fra en bestående og dominerende underkultur. Ved avslutning
av det bestående grønne plantedekket er det gunstig å velge en metode som er ikke-kjemisk og med
minimal jordarbeiding. I økologisk landbruk er bruk av glyfosat til å drepe underkulturen uaktuelt.
Også i konvensjonelt landbruk er det mange som ønsker alternativ til glyfosat. I Tyskland blir glyfosat
forbudt fra 2024 på grunn av sidevirkningene på miljø, helse og biologisk mangfold, og fordi det nå
finnes gode alternativ til bredspektrede herbicider (Parlamentsnachrichten, 2022). Pløying av åker,
som er det mest utbredte alternativet til bredspektrede herbicider, er uheldig pga. det høye
energibehovet (Soysal og Ozturk, 2023), fordi det forstyrrer jordmikrobiologien (Mackay m.fl., 2023)
og gjør jorda mer erosjonsutsatt (Ulén m.fl., 2010).
Overflatekompostering er en relativt ny metode for å avslutte et grønt plantedekke med minimal
jordarbeiding og uten bruk av glyfosat eller andre herbicider. Overflatekompostering er utprøvd på
store kornareal i Tyskland og Østerrike de siste åtte-ni årene. Det er dessuten etablert praksis blant
ca 10 korndyrkere på Østlandet som dyrker flere tusen dekar siden 2018/2019 (Holten, 2021). Ved
overflatekomposteringa skjæres planterøttene av i ca 3-4 cm dyp, samtidig som det ferske grønne
plantematerialet sprøytes med et urteferment og blandes med jord med en roterende fres. Grønt,
ferskt plantemateriale har mye energi som raskt kan omdannes av organismene i jorda. Forskjellen
mellom overflatekompostering (tysk: Flächenrotte) og organisk gjødsling er et høyere energiinnhold i
det ferske plantematerialet (Näser, 2020). En annen fordel med metoden overflatekompostering er
det reduserte energibehovet sammenlignet med tradisjonell pløying (Holten, 2021).
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 6 av 58
Formålet med å bruke urtefermentet ved overflatekompostering er ønsket om å styre den
mikrobielle omdanningsprosessen av det nedmoldede plantematerialet for å redusere
forråtnelsesprosesser og tap av næringsstoff og karbon. Urtefermentet er produsert ved en naturlig
fermenteringsprosess, og består av en synergistisk blanding av ulike mikroorganismer som kan bestå
av disse gruppene: melkesyrebakterier, gjærsopp, aktinobakterier‚ fotosyntesebakterier og andre
mikroorganismer. Urtefermentet er et probiotikum som forventes å ha antioksidativ effekt som gjør
at planter og miljø får økt toleranse for abiotisk stress (Naik m.fl., 2020; El-Mageed m.fl., 2022).
Antioksidanter er kjemiske forbindelser som hindrer eller bremser oksidasjon, som er en kjemisk
reaksjon som produserer frie radikaler (Ditlefsen og Svihus, n.d.). Den japanske forskeren Teruo Higa
var den som introduserte effektive mikroorganismer (EM®) i landbruket (Higa, 1991), som er et
varemerkebeskyttet urteferment (EMRO, 2023). Urteferment som inneholder melkesyrebakterier
(LAB = Lactic Acid Bacteria) har imidlertid røtter tilbake til det førindustrielle landbruket (Lamont
m.fl., 2017).
Melkesyrebakterier (LAB) er de hyppigst brukte probiotika i fermentert mat og drikke, og som mat-
og fôrtilsetning til mennesker og husdyr, på grunn av deres mange gunstige egenskaper, som blant
annet viser seg delvis å være knyttet til deres egenskaper som antioksidanter (Feng og Wang, 2020).
Vitenskapelige undersøkelser som bekrefter de stimulerende effektene av LAB på plantevekst, øker i
antall og bredde (Lamont m.fl., 2017). Som biogjødsel kan LAB bedre næringsstofftilgjengeligheten i
kompost og annet organisk materiale (Lamont m.fl., 2017). I fermentert mat har LAB fungert som
effektiv biologisk kontroll. Nylig har LAB vist seg å være effektiv i kontroll av et vidt spekter av sopp-
og bakteriesykdommer på planter ved å hemme populasjoner av sopp og bakterier i rotsonen og på
bladverket (Raman m.fl., 2022). Som en biostimulant kan LAB direkte fremme plantevekst og
frøspiring, i tillegg til å redusere ulike typer av abiotisk stress (Lamont m.fl., 2017). Andre forskere
peker på at stoffskifteprodukter av LAB fremmer plantevekst og stimulerer skudd- og rotvekst
(Raman m.fl., 2022). Som biogjødsel kan LAB fremme biodegradering, øke innholdet av organisk
materiale i jorda, og produsere organiske syrer og bakteriociner (stoffer som bakterier produserer
som hindrer vekst av andre mikroorganismer) (Raman m.fl., 2022).
I en gjennomgang av studier med effektive mikroorganismer (EM), en type urteferment, ble det
konkludert at EM hadde positiv effekt på veksten av grønnsaker i 70 prosent av publiserte studier, og
ingen signifikant effekt i 30 prosent av studiene (Olle og Williams, 2015). En studie viste mer
mikrobiell aktivitet i jorda behandlet med EM (Sigstad m.fl., 2013). En annen studie viste mindre
nitrat i agurk, gresskar og squash dyrket i jord behandlet med EM (Olle og Williams, 2015). En
brasiliansk studie undersøkte innblanding av ferskt organisk materiale med tilsetting av EM over en
tremånedersperiode, og fant at EM økte jordas biologiske aktivitet og de fysisk-kjemiske
egenskapene, og bidro til en rask humifisering av det organiske materialet (Valarini m.fl., 2002). Selv
om det har vært lovende resultater i mange studier med EM, er effektiviteten av EM ennå ikke
bestemt (Lamont m.fl., 2017). Mange feltforsøk der EM har forbedret avlinga har blitt utført i
tropiske eller subtropiske strøk, mens de fleste forsøk i tempererte strøk ikke har vist samme fordel
av bruk av EM (Mayer m.fl., 2010).
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 7 av 58
Det kan tenkes at urtefermenter gjennom den antioksidative effekten kan påvirket jordas
redokspotensiale (Eh) ved å redusere NO3- (den mest oksiderte nitrogenformen). Nitrogensyklusen er
relatert til Eh og pH. Diagrammet (Figur 1) viser de dominerende nitrogenformene i ei vannløsning.
Ved oksiderte forhold (Eh>700 mV ved pH 7) er NO3- den stabile formen av N, mens NH4+ vil
dominere ved reduserte eller moderat oksiderte forhold (Eh<400 mV ved pH 7) og ved pH under 9,2
(Husson, 2013). I Norsk jordbruksjord ligger pH ofte mellom 5,5 og 6,5 og er sjelden høyere enn 7.
Figur 1. Pourbaixdiagram for nitrogen (N) som viser de ulike N-formene i ei 100 µM løsning ved 25
℃
som funksjon av
Redokspotesialet Eh (i V) og pH (diagram fra Husson, 2013).
I Norge ble overflatekompostering av eng undersøkt i juli 2017 der behandling ble gjort med
urteferment vs. uten urteferment. Det ble der observert endret jordlukt og annen sammensetning av
jordmikrobiologien målt med mikroskopering ei uke etter overflatekompostering med urteferment
vs. uten urteferment (Holten, 2021). I et forsøk i regi av NLR Viken undersøkte de i)
overflatekompostering med urteferment, ii) overflatekompostering uten urteferment, og iii)
tradisjonell jordarbeiding med plog på en grønnsaksgård i Lier i Buskerud i 2017-2019. I forsøket av
NLR Viken ble det målt mindre mineralsk nitrogen (NO3- og NH4+) i jord som var overflatekompostert
sammenlignet med pløying. I tillegg var innholdet av mineralsk nitrogen i jord noe lavere der det ble
overflatekompostert med bruk av urteferment enn uten urteferment. Resultatet tydet på bedre
aggregatstabilitet og lagelighet i jorda, mindre N-mineralisering og litt mer ugras med
overflatekompostering. De fant også et mørkere øvre 5 cm lag hvor det ble overflatekompostert.
Forsøket var uten gjentak (NLR-Viken, 2020). Dette er en interessant observasjon og det er ønskelig å
gjenta dette forsøket med gjentak.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 8 av 58
I dette prosjektet har vi undersøkt effekten av det norskproduserte urtefermentet Terra Biosa fra
Biosa Norge AS ved maskinell overflatekompostering av en underkultur bestående av gras og kløver
hos en kornprodusent på gården Ormo i Skjeberg, Østfold mai 2022. Terra Biosa er en videreutvikling
av EM, og er fermentert med følgende melkesyrebakterier (LAB): Lactobacillus acidophillus,
Lactobacillus rhamnosus, Bifidobacterium animalis, Bifidobacterium longum, Bifidobacterium lactis,
Streptococcus thermophilus, Lactobacillus casei, Lactococcus lactis subsp. lactis, Lactococcus lactis
subsp. lactis biov. diacetyllactis og Leuconostoc pseudomesenteroides. Terra Biosa er i tillegg
fermentert med tang (Ascophyllum nodosum) og urter (kjerringrokk, ryllik, kamille, brennesle,
eikebark, løvetann, legevendelrot), som trolig øker det mikrobielle mangfoldet i produktet og
mengden bioaktive forbindelser.
Formålet med prosjektet var å undersøke om tilførsel av Terra Biosa bedrer effekten av
overflatekompostering på jordas fruktbarhet ved å stimulere til raskere og mer styrt omdanning av
det organiske materialet. Vi har undersøkt effekt på jordbiologi, mengde mineralnitrogen i jorda og
plantenes næringsstoffopptak og plantevekst. For enkelhetsskyld bruker vi i denne rapporten navnet
Biosa på Terra Biosa.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 9 av 58
2 Materiell og metode
Feltforsøket be gjennomført på gården Ormo i Skjeberg i Sarpsborg kommune (N 59°12ʹ54ʹʹ; Ø
11°14ʹ29ʹʹ), høyde over havet 55 meter. Feltvert var Dag Molteberg. Jorda på forsøksfeltet er
lettleire; volumvekt 1,5; leirklasse 3 – 10-25% leir; glødetap 5,3%; pH 6,1; P-Al 9; K-AL 13; KHNO3 90;
Mg-AL 23; Ca-Al 140 (Bestemt av Eurofins i 2016). TEC (Total Exchange Capacity) er 6,33 bestemt av
Sustainable Soil Management i 2020. Det har vært drevet konvensjonell kornproduksjon med
kunstgjødsel på gården siden 1970-tallet. Jorda har siden 2020 blitt drevet etter regenerative
prinsipper, dvs. all kjemisk-syntetisk sprøyting ble kuttet ut, kunstgjødselbruken ble redusert, det ble
sådd inn allsidig underkultur i kornet og jordarbeidinga ble mer skånsom (overflatekompostering
med urteferment og dybdeløsning). For karakterisering av jordas struktur og sensoriske egenskaper,
se Vedlegg 2.
2.1 Vær og varmesum i forsøksperioden
Forsøksperioden startet rett før våronna i slutten av april 2022 og varte til etter tresking i september
2022. Før våronn og i starten av forsøket, i slutten av april og begynnelsen av mai, var forsøksfeltet
preget av tørt og kjølig vær. Se Figur 2 som viser middeltemperatur og nedbør for værstasjonen
Øsaker, som ligger ca 15 km nordvest for Ormo.
Figur 2. Middeltemperatur og nedbør (mm) per døgn i perioden 1. april til 30. september på værstasjonen Øsaker,
Sarpsborg, Viken, ca 15 km nordvest for forsøksfeltet. Kilde: NIBIO, landbruksmeteorologisk tjeneste,
https://lmt.nibio.no/stationinfo/118/
0
5
10
15
20
25
30
01.apr
08.apr
15.apr
22.apr
29.apr
06.mai
13.mai
20.mai
27.mai
03.jun
10.jun
17.jun
24.jun
01.jul
08.jul
15.jul
22.jul
29.jul
05.aug
12.aug
19.aug
26.aug
02.sep
09.sep
16.sep
23.sep
30.sep
Middeltemperatur i 2 m høyde og nedbør per døgn, Øsaker, 2022
Nedbør Middeltemperatur i 2m høyde
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 10 av 58
Fra Øsaker værstasjon er det også hentet ut kumulativ sum av døgngrader og nedbør for
vekstsesongen 2022 (Figur 3). Fra denne ser en at for 20. april 2022 var kumulativ sum 16,5
døgngrader som tilsvarer 1 % av total sum for hele sesongen (1666 døgngrader). Det var også denne
dagen jordtemperatur stabiliserte seg over 5 grader i 1 og 10 cm dybde. 20. april ble derfor definert
som starttidspunkt for vekstsesongen.
Figur 3. Døgngrader og nedbørsum for værstasjonen Øsaker, Sarpsborg, Viken, ca 15 km nordvest for forsøksfeltet i
vekstsesongen 2022.
2.2 Om underkulturen våren 2022 og feltoperasjoner
Våren 2021 ble vårhvete sådd med en underkultur (Strand nr 52 Grønn Bro) som vokste utover
høsten 2021 og overvintret til våren 2022. Strand nr 52 er en allsidig sammensatt underkultur som
består av tre sorter flerårig raigras (4n og 2n), timotei, engsvingel, hvit-, rød- og blodkløver, tiriltunge,
oljedodre, sikori, pimpernell, karve og honningurt. Underkulturen var relativt tett da den ble
overflatekompostert den 1. mai (Bilde 1 og Bilde 2). Ved overflatekomposteringen våren 2022 ble
underkulturen frest grunt inn i overflata med en biofres (Celli T190-305), som skar av røttene på
underkulturen i ca 3 cm dybde og samtidig moldet ned grønnmassen overfladisk. Samtidig med
fresinga ble det sprøytet på et urteferment (Terra Biosa), se Bilde 3. Jord-grønnmasseblandinga ble
liggende til 6. mai da den ble harvet med Väderstad Carrier CrossCutter Disc for å lage såbed.
Seksradsbygg (23 kg/daa) og ny underkultur (Strand nr 52, ca 0,6 kg/daa) ble sådd den 8. mai med
Simulta 3000 ST påmontert grasfrøkasse for underkulturblandinga. Forsøksfeltet ble ikke
ugrasharvet.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 11 av 58
Bilde 1. Forsøksfeltet på Ormo den 29. april 2022. Bildet viser hvordan underkulturen så ut like før overflatekompostering.
Foto: Vibhoda Holten.
Bilde 2. Nærbilde av underkulturen den 29. april 2022, like før overflatekompostering. Foto: Vibhoda Holten.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 12 av 58
Bilde 3. Overflatekompostering av underkulturen den 1. mai 2022 med beitepusser foran og biofres bak. Samtidig tilføres
urteferment (Terra Biosa) blandinge. Foto: Dag Molteberg.
2.3 Forsøksbehandling inkludert forsøksoppsett
For å undersøke effekten av tilsats av urtefermentet (Terra Biosa) ved overflatekompostering, ble
halvparten av forsøksrutene tilført urteferment og den andre halvparten fikk ikke urteferment.
Urtefermentet (Terra Biosa) ble produsert av firmaet Biosa Norge AS. Urtefermentet (mengde 10
liter/daa blandet med 30 liter/daa vann) ble sprøytet inn i samme arbeidsoperasjon som
beitepussing og fresing (1. mai 2022).
Feltforsøket hadde fire gjentak, og totalt åtte forsøksruter. Hver rute var 8,5 m bred og 25 m lang.
Mellom rutene var det 3,5 m avstand i bredden. I lengderetningen var det 25 m avstand mellom
rutene (blokk 1 og blokk 2) (Figur 4). Forsøket ble gjennomført med feltvertens egne redskap.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 13 av 58
Figur 4. Utlegg og størrelse av forsøksrutene. Se Figur 5 for plassering av forsøksfeltet på gården. Det var også en 16-17 m
bred kantsone i sør som inngikk i forsøksfeltet slik at det totalt utgjorde 60*117 m = ca 7 daa.
Forsøksfeltet ble anlagt på et område som var mest mulig ensartet med tanke på jordegenskaper.
Størrelsen på rutene ble bestemt slik at avlingsregistrering ved tresking kunne gjøres ved å bruke
gårdens egen skurtresker. Rutene ble plassert mellom kjøresporene (se flyfoto i Figur 5). Det var
ønskelig å ha ruter både med og uten behandling i sådragsretning, og like mange av hver rute med og
uten behandling i nordre og søndre blokk. Dette ga seks mulige plasseringsmønstre for
behandlingene. Ett av disse ble valgt ved loddtrekning og brukt i forsøket, og er vist i Figur 4. Hele
forsøksfeltet utgjorde ca 7 dekar (60 x 117 m)
Figur 5. Plassering av feltforsøket. Forsøket hadde to behandlinger (med og uten urteferment - Terra Biosa) og fire gjentak.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 14 av 58
2.4 Oversikt over undersøkelsene som ble gjennomført
Nedenfor er en oversikt over undersøkelser gjennomført i prosjektet. Undersøkelsene og
gjennomføring av dem er mer utdypende forklart i vedlegg 1.
• Jordstrukturen ble undersøkt ved hjelp av visuell vurdering av jorda i felt (VESS - Visual Evaluation
of Soil Structure) og sensorisk vurdering av jorda som en karakterisering av feltet før oppstart.
VESS-undersøkelsen ble gjort i matjordlaget, ned til ca 25-30 cm dyp.
• Mengde og type mikroorganismer i jorda ble undersøkt ved hjelp av mikroskopering av
mikroorganismene med Soil Food Web-metodikken utført av norsk Soil Food Web-sertifisert
laborant (Ingrid Gauslaa Hårstad). Jordprøver til mikroskopering ble tatt ut to dager før, og fire
dager etter overflatekompostering, hvor det ble antatt at en effekt på jordmikrobiologien vil være
tydelig. Jordprøvene ble sendt med ekspresspost innenlands, og kjølt ned i 3-5 dager før
undersøkelse.
• Mikrobielt aktivt karbon (%MAC), andre uttrykk for biologisk aktivitet og mikrobielt tilgjengelige
næringsstoff ble undersøkt ved hjelp av Haney Soil Health Assessment ved Ward Laboratories,
Inc., USA (www.wardlab.com). Disse prøvene ble sendt som ferske jordprøver til USA og ble ikke
kjølt ned før eller i løpet av sending.
• Forholdet mellom sopp og bakterier, og mengde mikrobielt karbon i jord ble undersøkt ved hjelp
av microBIOMETER®. Undersøkelsen ble gjort på fersk jord.
• Effekten på jordmikrobiologien ble også undersøkt i felt ved å se på mengde jordvedheng
(«rotpels») på byggrøttene ved 2-3-bladstadiet den 1. juni.
• Mineralsk nitrogen (NO3- og NH4+). Jordprøver ble tatt rett før og rett etter overflatekompostering
og 1. juni, frosset ned og analysert av Eurofins.
• Glødetap, vanninnhold, jordrespirasjon (Solvita-test) og innhold av aktivt karbon i jorda ble
undersøkt i jordprøver tatt rett før og rett etter overflatekompostering. Disse jordprøvene ble
kjølt ned før de ble undersøkt ved NORSØK.
• Effekten på næringsstoffopptak i kornet ble undersøkt ved hjelp av bladsaftanalyser som ble
utført av NovaCropControl, Nederland. Bladprøvene ble sendt med ekspresspost over natta til
Nederland.
• Avling ble undersøkt ved hjelp av avlingsregistrering (kg/daa) med gårdens egen skurtresker.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 15 av 58
Tabell 1. Oversikt over feltoperasjoner på forsøksfeltet og tidspunkt og type prøveuttak fra forsøksrutene. VESS = Visual
Evaluation of Soil Structure; mineralsk N (nitrat og ammonium); mikroskopering er en manuell mikroskopimetode for å
undersøke jordbiologi (bakterier, sopp og protozoer); Haney = Haney Soil Health Assessment; microBIOMETER er en
bildeanalyse som indikerer mengde bakterier, sopp og mikrobielt karbon; Solvita-test analyserer jordrespirasjon (CO2).
Dato
Aktivitet / behandling
Kommentar / analyse
5. mars
Kalk (CalciPrill)
15 kg/daa
20. april
Vekstsesongen starter
Passerer 16,5 døgngrader = 1% av årssum
29. april
Jordprøveuttak nr 1
VESS, sensorisk vurdering av jord, mineralsk N,
mikroskopering, Haney, microBIOMETER, vanninnhold,
glødetap, Solvita-test, aktivt karbon
1. mai
Overflatekompostering
Med Biosa på rute 1, 3, 6 og 8.
Uten Biosa på ruten 2, 4, 5 og 7.
5. mai
Jordprøveuttak nr 2
Jordlukt, mineralsk N, mikroskopering, Haney,
microBIOMETER, vanninnhold, glødetap, Solvita-test, aktivt
karbon
6. mai
Såbedstillaging (harving)
Väderstad Carrier m/ CrossCutter Disc
8. mai
Såing bygg og Strand nr 52
underkultur
1. juni
Jordprøveuttak nr 3 +
bladsaftuttak nr 1
Mineralsk N, Haney, rotpels, microBIOMETER,
bladsaftanalyse
2. juni
Gjødsling NPK
19 kg NPK 20-4-11 (redusert mengde)
6. juni
Jordprøveuttak nr 4
microBIOMETER
12. juni
Gjødsling NPK
11 kg NPK 25-2-6 (redusert mengde)
15. juni
Bladsaftuttak nr 2
Bladsaftanalyse
28.-29. august
Tresking
Avlingsregistrering
20. september
Jordprøveuttak nr 5
microBIOMETER
2.5 Beskrivelse av jordprøveuttak og jordforhold ved
jordprøvetaking
Ved alle uttak av jordprøver ble det tatt ut mange tilfeldig jordkjerner med et jordprøvebor i en sirkel
med fem meters diameter fra samme fastpunkt på hver forsøksrute. Den 29. april og 1. juni ble det
også tatt ut jordprøver fra et nærliggende skifte på samme gård, med ulik jordart og konvensjonell
drift.
29. april: Det ble tatt 30-40 stikk med jordprøvebor (0-7 cm) i hver forsøksrute. Jorda fra hver rute
ble samlet i en bøtte som ble blandet godt sammen før jordprøvene ble fordelt til de ulike analysene.
Ca 50 g jord ble tatt ut til microBIOMETER-test som ble gjort på fersk jord. 500 g jord ble tatt ut for å
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 16 av 58
undersøke vanninnhold, glødetap, Solvita og aktivt karbon. Disse prøvene og tilsvarende prøver fra 5.
mai ble først oppbevart tett og kjølig fram til analyse av vanninnhold, glødetap og Solvita-test 10. og
11. mai. Resten av prøven ble satt i kjølerom med åpen pose før de ble analysert for aktivt karbon i
oktober 2022. 300 g jord ble tatt ut til mikroskopering for SoilFoodWeb-analyse (som ble sendt med
ekspresspost), og 500 g til Haney Soil Health Assessment (sendt til USA uten nedkjøling). Det ble tatt
ut prøver på 0,5 liter til mineralnitrogen (NO3-N og NH4-N) som ble frosset ned til de ble sendt til
Eurofins for analyse.
Bilde 4. Jordprøvetaking den 5. mai etter overflatekompostering. Foto: Vibhoda Holten.
Bilde 5. Det er en tydelig fresesåle den 5. mai etter overflatekomposteringa 1. mai. Det er løs tørr jord på toppen, og
fuktigere og fastere jord under. En kan se at en del av underkulturen ikke har blitt skåret av ved overflatekomposteringa.
Foto: Vibhoda Holten.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 17 av 58
5. mai: Det var en tydelig fresesåle ved ca 3 cm dyp, se Bilde 5. Vi tok bare jordprøver fra det øverste
løse jordlaget som var frest opp. Under fresesålen var jorda mer kompakt og jorda kjentes fuktig. I
det løse øverste jordlaget var jorda jevnt over mye tørrere. Jordprøvene bestod av løs jord og jord
som ble ristet løs fra tuer med gras og kløver. Jorda ble fordelt til de ulike analysene på samme måte
som den 29. april. Det ble ikke gjort strukturanalyse av jorda denne gangen, siden det ble antatt at
jordstrukturen under fresesålen ikke hadde endret seg vesentlig siden 29. april. Det ble gjort en
forenklet sensorisk observasjon av jorda i det øverste freste jordlaget i alle forsøksruten for å
undersøke om den mikrobielle prosessen etter overflatekomposteringa hadde gitt ulik jordlukt i
rutene behandlet med Terra Biosa og ubehandlete ruter.
1. juni: Det ble tatt ut jordprøver fra de samme fastpunktene som før i sjiktet 0-7 cm, som var det
sjiktet som det ble antatt var påvirket av de voksende planterøttene. Jorda ble fordelt på ulike
analyser på samme vis som før.
6. juni: Det ble tatt ut jordprøver fra samme fastpunkt som før i sjiktet 0-20 cm. MicroBIOMETER-
testen ble utført, som tidligere, på fersk jord.
18. september: Etter tresking ble det tatt ut jordprøver fra samme fastpunkt i rutene som før i sjiktet
0-20 cm. MicroBIOMETER-testen ble, som tidligere, gjort på fersk jord.
Bilde 6. Byggåkeren på forsøksfeltet 1. juni. Foto: Vibhoda Holten.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 18 av 58
2.6 Statistisk analyse
Data fra microBIOMETER-undersøkelsene i forsøket er tilpasset med en multippel regresjonsmodell
med responsen Y der denne kan påvirkes av tidspunkt for testing og behandling med og uten Biosa,
og samspillet mellom disse. Et samspill med tidspunkt betyr at effekt av tilsatt Biosa endres over tid.
Det ble også tatt med en blokkeffekt (nordre og søndre felt) for å se om det eventuelt er interne
forskjeller på jordet mellom rutene 1-4 og 5-8. Restfeilen er avvik fra modellen. Ved hjelp av statistisk
programvare (JMP) ble alle effektene i modellen beregnet og statistiske tester for signifikans utført.
Respons Y er mikrobielt karbon i sopp (Fungi), bakterier (Bakt) og totalt (Totalt). Full modell (1) for Y
ser da slik ut:
Modell 1 Y = a0 + a1*Tidsvariabel + a2*Behandling + b1*Tidsvariabel * Behandling +
a3*Blokk + restfeil,
der a0, a1, a2 og a3 er parameter som påvirker interceptet (krysningspunkt mot Y aksen), og b1 er
parameter som påvirker stigningstallet for en rett linje a+b*x. Restfeilen er det individuelle avviket
for modellen pr observasjon. Trendlinjer er tilpasset med spline-funksjoner i JMP programvare.
I statistisk analyse er alle uttaksdatoer regnet om til vekstdøgnnummer fra startdatoen 20. april
2022.
Resultat av undersøkelsene av ulike grupper av mikroorganismer identifisert ved mikroskopering,
Haney-test (Haney Soil Health Assessment), jordrespirasjon (Solvita), aktivt karbon (POX-C), mineral-
N i jorda, vanninnhold, glødetap og bladsaftanalyse ble først sammenlignet ved intervallplot med
95% konfidensintervall (Minitab versjon 21.3.1). Der plottene viste at det ikke var tendenser til
forskjell mellom resultat med og uten behandling med Biosa, ble det ikke gjort videre statistiske
analyser. Der det kunne være en tendens ble det kjørt en ANOVA med dato og behandling innenfor
hver dato som faste effekter og blokk som tilfeldig effekt (Minitab 21.3.1, General Linear Model).
Samme framgangsmåte ble benyttet for avlingstall. Det ble også gjort en ANOVA-analyse av
avlingsnivå, fuktighet i korn v høsting og tørrstoffinnhold på høstet korn.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 19 av 58
3 Resultater
3.1 Jordmikrobiologi
3.1.1 Mikroskopering (SoilFoodWeb-analyse)
Generelt var det lavt innhold av mikroorganismer i jorda ved de to prøveuttakene 29. april og 5. mai,
se Tabell 2. Mikroskoperinga viser ingen tydelig forskjell mellom ruter som er behandlet med Biosa
og ubehandlete ruter på disse to tidspunktene tidlig i vekstsesongen. Generelt gir mikroskopering
som metode lav presisjon når det er lavt innhold av mikroorganismer.
Alle jordprøvene fra 29. april viste tilstrekkelig mengde bakterier, men for lite sopp i forhold til antatt
behov for kornplanter, ifølge referanseverdiene utviklet av Elaine Ingham´s Soil Food Web School
Tabell 2. Undersøkelse av jordmikrobiologien før (29. april) og etter overflatekompostering (5. mai) med og uten bruk av Biosa. Mikroskopering
av jorda etter SoilFoodWeb-metodologien er brukt som metode. Benevnelsen er mikrogram (µg) biomasse per gram jord.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 20 av 58
(Ingham, 2023). Prøvene fra 29. april viste svært lite eller ingen protozoer (amøber, flagellater og
ciliater) eller nematoder, med unntak av høy forekomst av flagellater i rute nr 6, men denne prøven
har lav sikkerhet.
Alle jordprøvene fra 5. mai, fire dager etter overflatekompostering, viste tilstrekkelig mengde
bakterier, men sju av åtte prøver viste for lavt eller ingen innhold av sopp i forhold til antatt behov
for kornplanter. En av prøvene viste tilstrekkelig innhold av sopp, men svaret var usikkert. I forhold til
jordprøveuttaket 29. april er det kommet til flere amøber, noe som tyder på at forholdene ligger
bedre til rette for deres virke. Dette kan skyldes endringer i mattilgang, temperatur og eller fuktighet.
Resultatene fra 5. mai viser generelt lavere innhold av bakterier og høyere innhold av sopp enn 29.
april. Dette kan forklares ved at andel bakterier avtar når de får økt konkurranse om matkildene fra
sopp, i tillegg til økt forekomst av amøber (bakteriespisere). Det kan også ha innvirkning at
jordprøvene fra 5. mai ikke er tatt så dypt (0-3 cm, i sjiktet som ble overflatekompostert) som
prøvene fra 29. april (0-7 cm).
I alle forsøksrutene fant vi mindre sopp i jorda enn det Ingham (2023) anbefaler for å kunne forsyne
kornplantene med riktig form av nitrogen. Det er generelt lave eller ingen forekomster av protozoer
eller nematoder, noe som fører til liten omsetning av organisk materiale (Ingham, 2023).
3.1.2 Mikrobielt karbon målt med microBIOMETER
I Figur 6 og Figur 7 er det vist hvordan mengde og type av bakterier og sopp endret seg med
tidspunkt og behandling. For de tre første uttakstidspunkt tidlig i vekstsesongen (29. april, 5. mai og
1. juni) er det ingen klare forskjeller mellom ruter som er tilsatt Biosa og ubehandlete ruter. Av
figurene ser det ut som om det er mer mikrobielt karbon i jorda etter tresking. Jordprøven fra 6. juni
viser en begynnende forskjell med og uten Biosa.
Figur 7 med tidspunkt som en kontinuerlig variabel (dato) viser også at de tre første tidspunkt er
nokså samlet, mens uttak etter tresking ligger lenger unna de øvrige. Figur 6 viser rekkefølgen av
uttak langs x-aksen som en kategorisk variabel (diskrete verdier som ikke tar hensyn til når prøvene
er tatt ut), mens Figur 7 viser dato for jordprøveuttak langs x-aksen som en kontinuerlig variabel og
dermed tar hensyn til avstand i tid mellom når prøve ble tatt ut. Mens Figur 6 viser et mer buet
forløp (form som en parabel) viser Figur 7 et mer rettlinjet forløp for den mikrobielle utviklingen.
Dette er en viktig forskjell som ble utnyttet ved den statistiske modelleringen og som gjorde at man
kunne påvise en sikker effekt av Biosa på den mikrobielle utviklingen i forsøket.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 21 av 58
Figur 6. Mikrobielt karbon totalt, for bakterier (Bakt) og for sopp (Fungi) for alle forsøksruter på de ulike uttakstidspunkt satt
opp som diskrete verdier (mikrogram mikrobielt gram per gram jord - µg/g jord). Røde symboler og linjer er ruter med Biosa
(10 L/daa) og blå er uten Biosa (0 L/daa). Heltrukne linjer (øverst) er for total mengde mikrobielt karbon, grove stiplede
linjer for bakterielt karbon (midten) og fine stiplede linjer er for karbon i sopp (nederst). Verdier for mikrobielt karbon er vist
langs Y-aksen. Overflatekompostering er forkortet OFK.
Figur 8 viser en enveis variansanalyse for mikrobielt karbon totalt, for sopp (Fungi) og bakterier
(Bakt). Her ser en tydelig at de tre første jordprøveuttakene (29. april, 5. mai og 1. juni) er helt like,
mens en har et økende nivå for de to siste uttakene (6. juni og 20. september).
De statistiske modellene viser at behandling med Biosa er signifikant forskjellig fra behandling uten
Biosa for både totalt mikrobielt karbon og for sopp (Fungi) (Tabell 4 i vedlegg 4). For bakterier er
effekten mindre, og med P-verdi=9% er den ikke signifikant. Blokkeffektene er heller ikke
signifikante. Med et nytt forsøk der en hadde fokusert mer på effekt over hele sesongen og med
noen flere datapunkter ville en kunne forvente signifikant effekt også her gitt samme variansstruktur
mellom observasjonene. I Figur 9 er modellene illustrert uten blokkeffekter.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 22 av 58
Figur 7. Mikrobielt karbon totalt, for bakterier (Bakt) og for sopp (Fungi) for alle forsøksruter på de ulike uttakstidspunktene
satt opp som dato (kontinuerlig verdi).
De statistiske modellene viser at behandling med Biosa med 10 L/daa økte mikrobielt karbon totalt i
jord fra 286 µg/g jord ved etablering på våren til 487 µg/g jord etter tresking (september). Dette er
en økning på 70 prosent. Referansen uten behandling økte til 401 µg/g jord, en økning på 40 prosent.
Økningen over sesongen var signifikant, det samme var merøkningen med Biosa. Økningen i
mikrobielt karbon skyldes hovedsakelig økt mengde sopp. For mikrobielt karbon knyttet til sopp
(Fungi) var startnivå 99 µg/g jord, dette økte til 240 µg/g jord der Biosa var dosert med 10 L/daa,
mens uten Biosa var sluttnivået 174 µg/g jord. Med Biosa var økningen 142 prosent og uten Biosa 76
prosent. Økningen over sesongen var signifikant, det samme var merøkningen med Biosa.
For bakterielt karbon var startnivå 187 µg/g jord, sluttnivå med Biosa 247 µg/g jord og uten Biosa
227 µg/g jord. Økningen var da 32 prosent med Biosa og 21 prosent uten Biosa. Økningen over
sesongen var signifikant, men merøkningen for Biosa var ikke statistisk sikker.
For å kunne analysere effekten av Biosa ble det laget ulike statistiske modeller som vist i Tabell 4 i
Vedlegg 4. Her er de statistiske modellene beskrevet i detalj.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 23 av 58
A) Mikrobielt karbon Totalt
Summary of fit
HSD Tukey-Kramer Connecting letters
report
Levels not connected by same letter
are significantly different.
B) Mikrobielt karbon sopp (Fungi)
Summary of fit
HSD Tukey-Kramer Connecting letters
report
Levels not connected by same letter
are significantly different.
C) Mikrobielt karbon bakterier (Bakt)
Summary of fit
HSD Tukey-Kramer Connecting letters
report
Levels not connected by same letter
are significantly different.
Figur 8. Enveis variansanalyse med tidspunkt som x-variabel og med HSD Tukey-Kramer test viser at MBK Totalt, for sopp
(Fungi) og for bakterier (Bakt) er nær identiske for de tre første uttakene og deretter økende. Data er fra både behandlede
og ubehandlede forsøksruter. Det er signifikant forskjell mellom uttak 1-3 og uttak 4-5 for alle responsvariablene. 1. Før
OFK: 29. april; 2. Etter OFK: 5. mai; 3. Før gjødsling: 1. juni; 4. Etter gjødsling: 6. juni; 5. Etter tresking: 20. september. OFK =
overflatekompostering.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 24 av 58
A) Totalt MBK, modell 17
B) MBK sopp (Fungi), modell 18
C) MBK bakterier (Bakt), modell 19
Forklaring til samspillplott for modellene 17-19
Figurene viser endring i totalt mikrobielt karbon (MBK),
MBK for sopp og MBK for bakterier fra etablering til nivå
etter tresking. MBK leses på y-aksen. Det er to faktorer
som forklarer endringen: tidspunkt og behandling med
Biosa, der disse leses på x-aksen.
Den øverste raden viser en linje for effekt av økende
dosering av Biosa ved etablering (rød = flat, ingen forskjell)
og etter tresking (blå = større effekt ved økt dose). Linje
etter tresking ligger høyere enn linje ved etablering.
Nedre rad viser forskjellen i MBK ved ulike tidspunkt. Den
røde linja viser endringen uten Biosa (0 l/daa), den blå
med Biosa (10 l/daa). Ved etablering er nivået likt med og
uten Biosa, men etter tresking er MBK høyere med Biosa
sammenlignet med uten Biosa
Figur 9. De statistiske modellene 17-19 for MBK (mikrobielt karbon) Totalt (A), Fungi (B), og Bakt (C) visualisert som
samspillsplott for diskontinuerlige tidsvariabel (Tidspunkt2) redusert til to grupper.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 25 av 58
3.1.3 Jordvedheng («rotpels»)
Det kunne ikke observeres noen forskjell mellom Biosabehandlete og ubehandlete ruter i utvikling av
jordvedheng («rotpels») den 1. juni da byggplantene var på 2-3-bladstadiet. Byggrøttene ble vurdert
visuelt på stedet. Se Bilde 7.
Bilde 7. Jordvedheng ("rotpels") på byggplantene den 1. juni. Behandlet med urteferment (Biosa): rute 1, 3, 6 og 7. Ikke
behandlet rute 2, 4, 5 og 8. Foto: Vibhoda Holten.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 26 av 58
3.2 Biologisk aktivitet
Mi krobielt akt ivt karbon (%MA C)
I Haney Soil Health Assessment var det bare mikrobielt aktivt karbon (%MAC) som viste en tendens
til effekt av behandling med Biosa den 1. juni (se Figur 10). Biosabehandlete ruter den 1. juni hadde i
snitt 74,4 prosent MAC, mens ubehandlete ruter hadde i snitt 66,5 prosent MAC. Med en P-verdi på
0,29 var forskjellen ikke signifikant. Det var ingen forskjell i %MAC mellom rutene før behandling 29.
april, eller rett etter behandling den 5. mai. En god verdi for %MAC er over 20 prosent og under 80
prosent (Ward, 2020), noe denne jorda har ved alle tre jordprøveuttakene.
Mikrobielt aktivt karbon viste generelt ei økning fra før overflatekompostering 29. april til rett etter
overflatekompostering 5. mai, men deretter en liten nedgang til 1. juni.
Alle andre analyser i Haney Soil Health Assessment viste ingen forskjell mellom Biosabehandlete og
ubehandlete ruter ved jordprøveuttakene 29. april, 5. mai og 1. juni. Se vedlegg 5 for full oversikt
over alle analysene i Haney Soil Health Assessment.
Figur 10. Intervallplot av mikrobielt aktivt karbon (%MAC) i jorda behandlet med Biosa og ubehandlete ruter 29. april (før
overflatekompostering), 5. mai og 1. juni. %MAC er hvor mye av det vannekstraherte organiske karbonet (WEOC) som har
blitt brukt av jordmikrobene, målt som jordrespirasjon (CO2-C). Verdiene kommer fra Haney Soil Health Assessment. De
loddrette linjene viser 95% konfidensintervall. Der linjene overlapper er det ikke signifikant forskjell.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 27 av 58
Jor d respirasjon ( S o lvita – CO2-C)
Solvita jordrespirasjon (analysert hos NORSØK) var i gjennomsnitt 94,6 ppm CO2-C den 29. april og
89,6 ppm CO2-C den 5. mai. Det var en tendens til høyere jordrespirasjon i blokk 1 enn i blokk 2 den
29. april og 5. mai, men det var ingen signifikant forskjell mellom behandlingene disse to datoene i
begynnelsen av vekstsesongen. En tilsvarende blokkeffekt kunne ikke finnes i Solvita-testen som ble
gjennomført av Ward Lab i USA av jord fra 29. april, 5. mai og 1. juni. Denne jorda hadde imidlertid
ikke blitt nedkjølt ved sending, noe som kunne ha påvirket resultatene. Solvita-testen hos Ward Lab
viste heller ingen effekt av Biosabehandling ved noen av disse tre jordprøveuttakene.
3.3 Mineralsk nitrogen i jord
Det ble funnet en tendens til høyere nitratinnhold i jorda i forsøksrutene som ikke var behandlet med
Biosa når verdiene etter overflatekompostering den 5. mai og 1. juni blir brukt, og det legges inn en
samspillseffekt mellom dato og behandling (P=0,084). Disse funnene må tolkes med forsiktighet,
siden det er en tilsvarende trend med høyere nitratinnhold (NO3-) i rutene som ble behandlet med
Biosa før behandling 29. april (Figur 11). Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i innholdet av
ammonium (NH4+) mellom Biosabehandlete og ubehandlete forsøksruter. For nitrat gikk verdiene i
snitt ned i alle ruter fra 29. april til 5. mai, men steg så betydelig fram til 1. juni. For ammonium var
det derimot en liten økning i verdiene fra 29. april til 5. mai, men så en nedgang fram til 1. juni.
Figur 11. Mengde nitrat (NO3-) og ammonium (NH4+) (mg/kg tørr jord) i forsøksruter med og uten tilsetting av Biosa. 29.
april er før behandling, og 5. mai og 1. juni er etter behandling. De loddrette linjene viser 95% konfidensintervall. Der linjene
overlapper er det ikke signifikant forskjell.
3.4 Jordforhold
Ved jordprøvetaking 29. mai var jordfuktigheten i snitt 15,3 og 17,0 prosent i forsøksrutene som
henholdsvis skulle bli behandlet med Biosa og ubehandlete ruter. Ved jordprøvetaking den 5. mai,
etter overflatekompostering var jordfuktigheten i de øverste tre centimeterne som hadde blitt frest
opp, sunket til henholdsvis 9,6 og 8,3 prosent i ruter behandlet med Biosa og ubehandlete ruter.
Jorda under det oppfreste laget på toppen var tydelig fuktigere.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 28 av 58
Glødetapet, som er et mål på innholdet av organiske materiale i jorda, var i snitt henholdsvis 6,5
prosent den 29. april og 6,6 prosent den 5. mai. Forskjellen var ikke signifikant.
Aktivt karbon (POX-C) viste ingen forskjell mellom ruter behandlet med Biosa og ubehandlete ruter
den 5. mai.
3.5 Vurdering av jordlukt 5. mai
Jorda i alle prøverutene hadde ei svak jordlukt den 5. mai, fem dager etter overflatekompostering,
men det ble ikke observert noen forskjell i lukt mellom ruter behandlet med Biosa og ubehandlete
ruter. Jordtemperaturen i jorda under det løse, oppfreste laget var ca 9-11 grader. Jordtemperaturen
i det løse oppfreste laget var 13-16 grader. Jorda som var oppfrest hadde begynt å tørke ut da
luktvurderingene ble gjort, med en gjennomsnittlig vannprosent på 9,0 prosent i forsøksrutene.
Lufttemperaturen i tidsrommet mellom overflatekompostering og luktobservasjoner var relativt lav,
med noen dager med nattefrost jfr. Figur 2.
Bilde 8. Vurdering av jordlukt 5. mai på forsøksfeltet. Foto: Sissel Hansen.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 29 av 58
3.6 Næringsstoffopptak
Det kunne ikke påvises noen signifikante forskjeller i næringsstoffopptak i byggplantene målt med
bladsaftanalyser den 1. og 15. juni mellom ruter behandlet med Biosa og ubehandlete ruter (se
Vedlegg 6). På disse to tidspunktene var byggplantene på henholdsvis 2-3-bladstadiet (Zadoks 12-13)
og begynnende strekning (Zadoks 30).
Bilde 9. Byggåkeren på forsøksfeltet 5. juli. Foto: Vibhoda Holten.
3.7 Avling
Det ble ikke observert noen forskjell i kornavling da bygget ble tresket den 28. august 2022. Avlinga
ble i gjennomsnitt 272,2 kg/daa i forsøksrutene med urteferment, og 269,7 kg/daa i forsøksrutene
uten urteferment. Avlinga var justert til 15 % fuktighet. Denne forskjellen i avling var ikke signifikant
(se Tabell 3).
Hver forsøksrute var i underkant av 240 m2, det var ikke forskjell mellom behandlingene, se Bilde 10.
Råvekt av avling på rutene varierte mellom 62,5 til 83,5 kg, men det var ingen signifikant forskjell
mellom behandlingene. Fuktinnholdet i kornet ble 20,7 % for ruter med behandling og 19,9 % uten
behandling, her var forskjellen signifikant, men forskjellen var imidlertid ikke betydelig.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 30 av 58
Tørrstoffinnholdet for rutene var likt for begge behandlinger på ca 55 kg, og dermed var også
normert fuktinnhold til 15 % også likt, i underkant av 65 kg.
Tabell 3. Rutenr, behandling, rutestørrelse (lengde, bredde, areal), råvekt, fuktinnhold, tørrstoffvekt, avling justert til 15 %
og avling i kg korn med 15% tørrstoff per daa for behandling med og uten Biosa for enkeltruter og antall prøver (N),
gjennomsnitt og standardavvik for hver behandling og ANOVA-test som viser signifikansnivå.
Rute
Behand-
ling
Blokk Lengde Bredde Areal
Råvekt
avling
Fuktighet
avling
Wile 55
Tørrstoff
vekt
avling
Vekt
avling 15
% fukt
Avling 15
% pr daa
m m m2 kg % kg kg kg/daa
1 Biosa Nord 27,65 8,4 232,3 63,5 20,4 % 50,5 59,5 256
2 Ref Nord 27,7 8,65 239,6 64 19,8 % 51,3 60,4 252
3 Biosa Nord 27,95 8,55 239,0 64,5 21,0 % 51,0 59,9 251
4 Ref Nord 27,95 8,5 237,6 74 20,3 % 59,0 69,4 292
5 Ref Syd 27,7 8,55 236,8 74 19,6 % 59,5 70,0 296
6 Biosa Syd 28,05 8,45 237,0 67 20,5 % 53,3 62,7 264
7 Ref Syd 28,25 8,7 245,8 62,5 20,0 % 50,0 58,8 239
8 Biosa Syd 28,1 8,7 244,5 83,5 21,0 % 66,0 77,6 317
Statistikk
Biosa N 4 4 4 4 4 4
Gjennomsnitt 238,2 69,6 20,7 % 55,2 64,9 272,2
Standardavvik 5,1 9,4 0,3 % 7,3 8,6 30,7
Ref N 4 4 4 4 4 4
Gjennomsnitt 239,9 68,6 19,9 % 55,0 64,6 269,7
Standardavvik 4,1 6,2 0,3 % 5,0 5,9 28,3
T-test differanse Biosa-Ref (ANOVA)
R2 (forklaringsgrad) 4,7 % 0,5 % 69,0 % 0,0 % 0,1 % 0,2 %
RMSE (restvariasjon) 4,6 8,0 0,3 % 6,2 7,3 28,9
Prob>F 61 % 86 % 1 % 96 % 96 % 91 %
Test Ikke sign Ikke sign Sign Ikke sign Ikke sign Ikke sign
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 31 av 58
Bilde 10. Forsøksfeltet ved tresking 28. august 2022. En kan se gjennomvekst av rødkløver fra fjorårets underkultur som ikke
ble godt nok avskåret ved overflatekompostering i mai. Foto: Dag Molteberg.
Bilde 11. Storsekker med bygg til veiing og måling etter tresking av forsøksrutene. Foto: Dag Molteberg.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 32 av 58
4 Diskusjon
De utførte forsøkene viste at bruk av Biosa i overflatekompostering ga høyere innhold og kraftigere
økning av mikrobielt karbon i jord målt med microBIOMETER når man betraktet hele vekstsesongen
under ett, sammenlignet med ruter der man ikke tilførte Biosa. Selv om det ikke var statistisk forskjell
tidlig i sesongen så var effekten var statistisk sikker for målingene som ble gjort etter tresking i
september.
De øvrige undersøkelsene ble avsluttet i midten av juni, og for disse kunne det ikke fastslås sikre
effekter av Biosa tidlig i vekstsesongen verken i jord 5. mai og 1. juni, eller i byggplantene 1. juni og
15. juni. For de samme tidspunktene var det heller ikke forskjell på mikrobielt karbon målt med
microBIOMETER, eller på jordrespirasjon (Solvita CO2-C) eller mikrobielt aktivt karbon (POX-C) med
og uten Biosa. Vi vurderte jordlukta den 5. mai, som var svak, men her kunne vi heller ikke observere
en forskjell mellom Biosabehandlete og ubehandlete ruter. Mikroskopering etter SoilFoodWeb-
metodikken ble gjort rett før overflatekompostering 29. april og rett etter 5. mai, og her var det
heller ingen forskjell mellom behandlingene.
Den 1. juni vurderte vi også jordvedheng («rotpels») på byggrøttene, men ingen forskjell mellom
behandlingene kunne påvises. Næringsstoffopptaket ble undersøkt ved hjelp av bladsaftanalyser av
byggplantene den 1. juni (2-3-bladstadiet) og 15. juni (begynnende strekning), men heller ikke her
var det forskjell mellom behandlingene.
Ei forklaring på at effekten av Biosa ikke kunne observeres tidlig i vekstsesongen kan være at den
mikrobielle aktiviteten trolig var liten på grunn av lav jordtemperatur og tørre forhold i slutten av
april og begynnelsen av mai. Temperatur, sammen med fuktighet, er den viktigste miljøfaktoren som
bestemmer mikrobiell vekst og aktivitet i jorda (Paul, 2015). Den lave jordtemperaturen og de tørre
forholdene som påvirker mikrobiell vekst og aktivitet gjør at stoffskifteprosessene i jorda går sakte,
og det blir lite endring i de jordkjemiske forholdene, f.eks. mineralsk nitrogen (NO3- og NH4+).
Fra 29. april til 5. mai ser vi en økning i mikrobielt aktivt karbon (%MAC) som kan skyldes at
temperaturen stiger og at det tilføres luft til jorda ved overflatekompostering den 1. mai. Nivået av
mikrobielt aktivt karbon synker deretter noe til 1. juni. Den 1. juni, når jordtemperaturen og
fuktigheten har økt, kan vi se en svak tendens (p=0,29) til effekt av Biosa på økt innhold av mikrobielt
aktivt karbon (%MAC).
Ef f ekt på ni t r a tinnhold i j o r d o g planter
Ut fra forventet effekt av urteferment og melkesyrebakterier (f.eks. Biosa) på antioksidative
egenskaper og dermed på NO3-innhold i jord og planter omtalt i innledningen (Husson 2013; Naik
m.fl., 2020; El-Mageed m.fl., 2022; Olle og Williams, 2015), så forventet vi å finne lavere innhold av
NO3-N i jord og kornplanter der jorda ble behandlet Biosa.
Lavere nitratinnhold ble også observert av NLR Viken i et forsøk med og uten urteferment (Biosa) i
Lier i 2017-2019 (NLR-Viken, 2020). Dette kunne vi imidlertid ikke bekrefte i våre undersøkelser.
Gjennomsnittlig innhold av mineralnitrogen (NH4-N og NO3-N) i vårt forsøk var lavere på ruter hvor
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 33 av 58
det var tilsatt Biosa, men det var også lavere før det ble tilsatt Biosa og innholdet av mineralnitrogen
i jorda varierte mye mellom rutene. Det er derfor mulig at gjennomsnittlig forskjell i mineralnitrogen
også etter tilførsel av Biosa kan skyldes variasjoner i jorda. Vi fant heller ingen forskjell i NO3-
innholdet i prøver fra byggplanter som ble undersøkte ved to uttak i første halvdel av juni. Vi kan ikke
utelukke effekt av behandling med Biosa på redokspotensialet og dermed nitratinnholdet i jorda da
det var store variasjoner i jorda og tørre forhold mai 2022, men effekten av Biosa har ikke vært
sterkere enn jordvariasjonen.
Ef f ekt på mik r obielt karbon målt med microBIOME TER
Fram til og med 1. juni kunne det ikke observeres noen endring i mikrobielt karbon målt med
microBIOMETER, men fra 6. juni ser vi en økning i både Biosabehandlete og ubehandlete ruter.
Mikrobielt karbon ble målt med microBIOMETER en siste gang 20. september, vel tre uker etter
tresking. Nå ser vi en signifikant økning av totalt mikrobielt karbon og mikrobielt karbon knyttet til
sopp og bakterier i både ubehandlete og Biosabehandlete ruter. På dette tidspunktet er det også en
signifikant merøkning av Biosa på totalt mikrobielt karbon og mikrobielt karbon knyttet til sopp, men
ikke signifikant merøkning knyttet til bakterier. Det er vanlig at innholdet av sopp og bakterier øker i
jorda gjennom vekstsesongen og er høyest på høsten.
At økningen i mikrobielt karbon er tydeligere for sopp sammenlignet med bakterier kan skyldes at
Biosa kan ha bidratt til å lette soppens stoffskifteprosesser i jorda, og at biomassen som er behandlet
med urteferment (Biosa) bedrer soppens muligheter for etablering og levevilkår. I forsøk med
mungbønner (Vigna radiata L.) var det positiv respons på kolonisering av vesikulær-arbuskulær
mykorrhiza (VAM) av behandling med effektive mikroorganismer (Javaid m.fl., 2000). Andre forsøk
har vist en tilsvarende økt VAM-kolonisering i mais, solsikke, kikerter (Cicer arietinum L.) og
aleksandrinerkløver (Trifolium alexandrianum) (Bajwa m.fl., 1999; Javaid m.fl., 1999), men ikke i erter
(Pisum sativum L.) (sitert i Javaid m.fl., 2000). I et forsøk med effektive mikroorganismer på salvie, ble
det funnet en økning i sopp i jorda, og dehydrogenaseaktivitet, men ellers ingen annen effekt på
jorda (Borowiak m.fl., 2021). Mekanismen som gjør at sopp koloniserer og trives bedre ved
behandling med urteferment er ikke klarlagt.
Med et nytt forsøk der en hadde fokusert mer på effekt over hele sesongen og med noen flere
datapunkter ville en kunne undersøke om det var mer sopp i jorda etter tilførsel av Biosa også ved
andre måletidspunkt, og om det var tilsvarende effekt på bakteriemengden i jorda.
Sta tistisk mode l lering
Den statistiske modelleringen viser at det er viktig å velge rett type modell for sammenligning av
denne type forsøk. En bør søke å finne en enkel funksjon som beskriver endringen innen samme
behandling over tid på best mulig måte. Ut fra en slik modell kan en så undersøke effekten av ulike
behandlinger. En rett linje så ut til å gi en god tilnærming i denne studien, men det kan finnes andre
tilnærminger som gir enda bedre modeller.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 34 av 58
I tillegg er det også viktig å se endringene over et stort nok tidsrom, i dette forsøket er det tydelig at
endringene i jorda behandlet med Biosa gir ettervirkninger over lang tid. Det er behov for å
undersøke dette bedre, kanskje også over flere vekstsesonger.
For bakterieinnhold målt med microBIOMETER og nitratinnold i jord viste analysene P-verdier på 8-9
% (nær signifikansgrensen på 5 %), men ikke nok til å hevde sikker effekt for Biosa. Dette skyldes at
spredningen i data er stor i forhold til at eventuelle forskjeller kan detekteres. Men med bare fire
gjentak pr behandling og tidspunkt vil også antall observasjoner fort bli en begrensning, særlig når de
observerte forskjellene er moderate. For mange av metodene som er benyttet hadde en ikke gode
nok data for forventet variasjon og størrelse på effekt for å kunne planlegge for dette på forhånd. I
nye forsøk bør en vurdere å øke antallet observasjoner, ved å benytte flere gjentak (ruter), flere
tidspunkt og lengre tidsperioder, slik at man blir i stand til å påvise mindre forskjeller.
Mi kroskopering - S o ilFoodWeb-analyse
Undersøkelsen av jordmikrobiologien med SoilFoodWeb-metodologien klarte ikke å fange opp
eventuelle forskjeller, slik jordprøveuttakene var gjort. Kaldt vær, tidlig i vekstsesongen og tørr jord
før og etter overflatekomposteringen resulterte trolig i liten mikrobiell aktivitet, og eventuell effekt
av Biosa kunne ikke påvises ved jordprøveuttaket 5. mai.
Det tar tid å etablere populasjoner av protozoer, nematoder og sopp. Matkilder, temperatur og
vanntilgang vil også påvirke resultatene. Det er utfordrende å påvise endringer i jordas næringsnett
(The Soil Food Web) etter så kort tid som en uke, spesielt under værforhold (tørke og lav temperatur)
som ikke favoriserer vekst av mikrobiologien. Årlige observasjoner vil kunne gi et bedre bilde av
utviklingen av jordas næringsnett. Det beste tidspunkt for årlig prøver er tidlig høst, eller både vår og
tidlig høst for sammenligning, og av jord som ikke er tørket ut.
Avl ingsstørrelse
Det var lav byggavling på forsøksfeltet, med et gjennomsnitt på 270 kg/daa. Mye av årsaken til dette
skyldes nok at mye rødkløver fra fjorårets underkultur overlevde overflatekomposteringa i mai, og
konkurrerte kraftig med kornet. Dette ga en tydelig avlingsreduksjon i alle forsøksrutene, anslagsvis
30 prosent reduksjon eller mer. Det var like stort innslag av kraftig toårig rødkløver i ruter både med
og uten Biosa, slik at forskjellen i avling mellom behandlinger trolig ville blitt den samme hvis det ikke
hadde vært konkurranse fra underkulturen. Årsaken til at mye underkultur sto igjen var at det ble
frest for grunt ved overflatekomposteringa 1. mai og for mye overlevde.
Overflatekomposteringen som ble gjort høsten 2022 (til høsthvete) ble mye bedre, her var det knapt
noe som overlevde overflatekomposteringen og etablering til høsthveten ser veldig bra ut.
Årsaken til at vi ikke fant noen avlingsøkning ved bruk av Biosa i dette tilfellet, selv om det er
observert avlingsøkning av effektive mikroorganismer i flere utenlandske forsøk, kan skyldes flere
faktorer. Dette er ei relativt god jord hvor det også i sesongen før, i 2021, har blitt brukt underkultur
og tilført organisk materiale via overflatekompostering med urteferment sesongen. I ei jord som i
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 35 av 58
utgangspunktet fungerer godt, har en god mikrobiell populasjon, og har gode forhold for plantevekst
så skal det mer til for at tilførsel av urteferment eller biostimulanter vil gi utslag på avling enn i
næringsfattig jord med lav biologisk aktivitet.
(Lamont m.fl., 2017) skriver at kompost inokulert med EM har vist bedre avling og økt næringsopptak
i hvete, soyabønner, mungbønner, ris og bomull enn planter dyrket med ikke-inokulert kompost.
Forklaringa som gis er at økt avling i planter dyrket med EM-behandlet kompost vs. ikke-behandlet
kompost trolig skyldes fremskyndet nedbryting av organiske til plantetilgjengelige næringsstoff.
Melkesyrebakterier (LAB) har videre vist seg å frigjøre fosfor, trolig ved å frigjøre organiske syrer
(Giassi m.fl., 2016). Valarini et al. (2002) konkluderer i et potteforsøk at EM stimulerte jordas
biologiske aktivitet og økte jordas fysio-kjemiske egenskaper og førte til en raskere humifisering av
tilført ferskt organisk materiale. Disse forbedringene i jordhelsa kan gi grunnlag for bedre avling. I en
gjennomgang av forsøk med EM i grønnsaksdyrking viser Olle og Williams (2015) til positiv effekt EM
på plantevekst i 70 prosent av forsøkene, og ingen signifikant effekt i 30 prosent av forsøkene.
I forsøket vårt skyldes dårlig avling antakelig gjennomgroing av underkultur og ikke mangel på
næring. De mikrobiologiske undersøkelsene viste dessuten liten mikrobiell aktivitet tidlig i sesongen.
En kald og tørr vår er antakelig den viktigste årsaken til at vi fant liten biologisk i prøvene tatt tidlig på
året. Små avlingsutslag ved bruk av effektive organismer/ urteferment i tempererte strøk er også i
samsvar med andre undersøkelser (Mayer m.fl., 2010). Dette kan ha med temperatur å gjøre, men
også at det i tempererte strøk ofte er bedre dyrkingsjord med høyt moldinnhold og ung jord med lite
forvitret mineralmateriale. Det er behov for mer forskning på virkningsmekanismene knyttet til
overflatekompostering som metode og hvordan effekten påvirkes av jordtype og klimatiske forhold..
For bedre å teste avlingseffekt av Biosa, og Biosa tilsatt ved overflatekompostering kan det være en
fordel å gjøre undersøkelser over en lengre periode av vekstsesongen, i dårligere jord og helst med
fastliggende, flerårig forsøk.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 36 av 58
5 Konklusjon
Behandling med Terra Biosa er gjort som del av overflatekompostering av underkultur på våren for å
forberede jorda til en ny hovedkultur. Vi ønsket å finne ut om behandling med Terra Biosa bedrer
effekten av overflatekompostering på jordas fruktbarhet ved å stimulere til raskere og mer styrt
omdanning av det organiske materialet som ble overflatekompostert.
I våre undersøkelser kan vi ikke bekrefte at vi har fått en mer styrt omdanning av plantematerialet.
Det positive utslaget av Terra Biosa på økt innhold av sopp i jorda registrert med microBIOMETER
etter tresking i september er interessant, og tyder på at det kan være større effekt av Terra Biosa enn
det vi kunne registrere i denne undersøkelsen. Vi ønsker derfor mer forskning på dette området for å
avklare hvilke effekter det er sannsynlig vi får i norsk åkerjord ved behandling med Terra Biosa ved
overflatekompostering av underkultur og annet organisk materiale.
Vi forventet at tilførsel av Terra Biosa skulle stimulere innhold og aktivitet av jordmikrobiologien og
deres stoffskifteprosesser. Våre funn tyder på at endringsprosessene som Biosa bidrar til kan pågå i
lang tid etter tilførsel. Sesongen 2022 var tørr i starten, dette kan ha redusert og forsinket effekten
av Terra Biosa. Framtidige undersøkelser av Terra Biosa bør derfor skje på flere jordarter, over en
lengre periode av vekstsesongen, kanskje over flere sesonger og med en sterkere dose ved påføring.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 37 av 58
Referanser
Bajwa, R., Javaid, A., Rabbani, N., 1999. EM and VAM Technology in Pakistan VII: Effect of Organic Amendments and
Effective Microorganisms (EM) on VA Mycorrhiza, Nodulation and Crop Growth in <I>Trifolium alexandrianum</I> L.
Pakistan Journal of Biological Sciences 2, 590–593. doi:10.3923/pjbs.1999.590.593
Ball, B.C., Batey, T., Munkholm, L.J., 2007. Field assessment of soil structural quality – a development of the Peerlkamp test.
Soil Use and Management 23, 329–337. doi:10.1111/j.1475-2743.2007.00102.x
Berendse, F., Ruijven, J. van, Jongejans, E., Keesstra, S., 2015. Loss of Plant Species Diversity Reduces Soil Erosion
Resistance. Ecosystems 18, 881–888. doi:10.1007/s10021-015-9869-6
Borowiak, K., Wolna-Maruwka, A., Niewiadomska, A., Budka, A., Schroeter-Zakrzewska, A., Stasik, R., 2021. The Effects of
Various Doses and Types of Effective Microorganism Applications on Microbial and Enzyme Activity of Medium and
the Photosynthetic Activity of Scarlet Sage. Agronomy 11, 603. doi:10.3390/agronomy11030603
Ditlefsen, A., Svihus, B., n.d. Antioksidanter. Store Norske Leksikon.
El-Mageed, T.A.A., Gyushi, M.A.H., Hemida, K.A., El-Saadony, M.T., El-Mageed, S.A.A., Abdalla, H., AbuQamar, S.F., El-
Tarabily, K.A., Abdelkhalik, A., 2022. Coapplication of Effective Microorganisms and Nanomagnesium Boosts the
Agronomic, Physio-Biochemical, Osmolytes, and Antioxidants Defenses Against Salt Stress in Ipomoea batatas.
Frontiers in Plant Science 13, 883274. doi:10.3389/fpls.2022.883274
EMRO, 2023. EM Research Organization [WWW Document]. URL https://emrojapan.com (accessed 2.9.23).
Feng, T., Wang, J., 2020. Oxidative stress tolerance and antioxidant capacity of lactic acid bacteria as probiotic: a systematic
review. Gut Microbes 12, 1801944. doi:10.1080/19490976.2020.1801944
Furey, G.N., Tilman, D., 2021. Plant biodiversity and the regeneration of soil fertility. Proceedings of the National Academy
of Sciences 118, e2111321118. doi:10.1073/pnas.2111321118
Giassi, V., Kiritani, C., Kupper, K.C., 2016. Bacteria as growth-promoting agents for citrus rootstocks. Microbiological
Research 190, 46–54. doi:10.1016/j.micres.2015.12.006
Gould, I.J., Quinton, J.N., Weigelt, A., Deyn, G.B.D., Bardgett, R.D., 2016. Plant diversity and root traits benefit physical
properties key to soil function in grasslands. Ecology Letters 19, 1140–1149. doi:10.1111/ele.12652
Haney, R.L., Haney, E.B., Hossner, L.R., Arnold, J.G., 2006. Development of a New Soil Extractant for Simultaneous
Phosphorus, Ammonium, and Nitrate Analysis. Communications in Soil Science and Plant Analysis 37, 1511–1523.
doi:10.1080/00103620600709977
Haney, R.L., Haney, E.B., Smith, D.R., Harmel, R.D., White, M.J., 2018. The soil health tool—Theory and initial broad-scale
application. Applied Soil Ecology 125, 162–168. doi:10.1016/j.apsoil.2017.07.035
Higa, T., 1991. Effective microorganisms: A biotechnology for mankind., in: Parr, J.F., Hornick, S.B., Whitman, S.E. (Eds.),
Proceedings of the 1st International Conference on Kyusei Nature Farming. USDA, Washington DC, pp. 8–14.
Holten, V., 2021. Regenerativt jordbruk - erfaringer fra fire referansegårder på Østlandet 2018-2020. VitalAnalyse, Oslo.
Husson, O., 2013. Redox potential (Eh) and pH as drivers of soil/plant/microorganism systems: a transdisciplinary overview
pointing to integrative opportunities for agronomy. Plant and Soil 362, 389–417. doi:10.1007/s11104-012-1429-7
Ingham, E., 2023. Dr Elaine´sTM Soil Food Web School [WWW Document]. URL https://www.soilfoodweb.com (accessed
1.26.23).
Ingham, E.R., Coleman, D.C., Moore, J.C., 1989. An analysis of food-web structure and function in a shortgrass prairie, a
mountain meadow, and a lodgepole pine forest. Biology and Fertility of Soils 8, 29–37. doi:10.1007/bf00260513
Isbell, F., Adler, P.R., Eisenhauer, N., Fornara, D., Kimmel, K., Kremen, C., Letourneau, D.K., Liebman, M., Polley, H.W.,
Quijas, S., Scherer‐Lorenzen, M., 2017. Benefits of increasing plant diversity in sustainable agroecosystems. Journal
of Ecology 105, 871–879. doi:10.1111/1365-2745.12789
Islam, K.R., Stine, M.A., Gruver, J.B., Samson-Liebig, S.E., Weil, R.R., 2003. Estimating active carbon for soil quality
assessment: A simplified method for laboratory and field use. American Journal of Alternative Agriculture 18, 3–17.
doi:10.1079/ajaa2003003
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 38 av 58
Javaid, A., Bajwa, R., Rabbani, N., Uzma, M., 2000. EM and VAM Technology in Pakistan IX: Effect of EM Application on
Growth, Yield, Nodulation and VA Mycorrhizal Colonization in <I>Vigna radiata </I>(L) Wiczek. Pakistan Journal of
Biological Sciences 3, 694–698. doi:10.3923/pjbs.2000.694.698
Javaid, A., Bajwa, R., Siddiqi, I., 1999. EM and VAM Technology in Pakistan VI: Effect of EM (Effective Microorganisms) on VA
Mycorrhizal Development and Subsequent Crop Growth and Yield in Sunflower. Pakistan Journal of Biological
Sciences 2, 586–589. doi:10.3923/pjbs.1999.586.589
Lamont, J.R., Wilkins, O., Bywater-Ekegärd, M., Smith, D.L., 2017. From yogurt to yield: Potential applications of lactic acid
bacteria in plant production. Soil Biology and Biochemistry 111, 1–9. doi:10.1016/j.soilbio.2017.03.015
Lange, M., Eisenhauer, N., Sierra, C.A., Bessler, H., Engels, C., Griffiths, R.I., Mellado-Vázquez, P.G., Malik, A.A., Roy, J.,
Scheu, S., Steinbeiss, S., Thomson, B.C., Trumbore, S.E., Gleixner, G., 2015. Plant diversity increases soil microbial
activity and soil carbon storage. Nature Communications 6, 6707. doi:10.1038/ncomms7707
Lange, M., Koller-France, E., Hildebrandt, A., Oelmann, Y., Wilcke, W., Gleixner, G., 2019. How plant diversity impacts the
coupled water, nutrient and carbon cycles. Advances in Ecological Research 185–219.
doi:10.1016/bs.aecr.2019.06.005
Mackay, J.E., Bernhardt, L.T., Smith, R.G., Ernakovich, J.G., 2023. Tillage and pesticide seed treatments have distinct effects
on soil microbial diversity and function. Soil Biology and Biochemistry 176, 108860.
doi:10.1016/j.soilbio.2022.108860
Mayer, J., Scheid, S., Widmer, F., Fließbach, A., Oberholzer, H.-R., 2010. How effective are ‘Effective microorganisms®
(EM)’? Results from a field study in temperate climate. Applied Soil Ecology 46, 230–239.
doi:10.1016/j.apsoil.2010.08.007
Naik, K., Mishra, S., Srichandan, H., Singh, P.K., Choudhary, A., 2020. Microbial formulation and growth of cereals, pulses,
oilseeds and vegetable crops. Sustainable Environment Research 30, 10. doi:10.1186/s42834-020-00051-x
Näser, D., 2020. Regenerative Landwirtschaft. Verlag Eugen Ulmer, Stuttgart.
NLR-Viken, 2020. Flatekompostering – metode for bedring av jordhelse og heving av organisk innhold i matjord.
Olle, Margit, Williams, I., 2015. The Influence of Effective Microorganisms on the Growth and Nitrate Content of Vegetable
Transplants. Journal of Advanced Agricultural Technologies 2. doi:10.12720/joaat.2.1.25-28
Olle, M., Williams, I.H., 2015. Effective microorganisms and their influence on vegetable production – a review. The Journal
of Horticultural Science and Biotechnology 88, 380–386. doi:10.1080/14620316.2013.11512979
Parlamentsnachrichten, D.B.-, 2022. Bundesregierung begründet Verbot von Glyphosat. Ernährung und
Landwirtschaft/Antwort (hib 100/2022) [WWW Document]. Deutscher Bundestag, Parlamentsnachrichten. URL
https://www.bundestag.de/presse/hib/kurzmeldungen-883606 (accessed 1.13.23).
Paul, E.A., 2015. Soil Microbiology, Ecology and Biochemistry, 4th ed. Academic Press. doi:10.1016/c2011-0-05497-2
Raman, J., Kim, J.-S., Choi, K.R., Eun, H., Yang, D., Ko, Y.-J., Kim, S.-J., 2022. Application of Lactic Acid Bacteria (LAB) in
Sustainable Agriculture: Advantages and Limitations. International Journal of Molecular Sciences 23, 7784.
doi:10.3390/ijms23147784
Sigstad, E.E., Schabes, F.I., Tejerina, F., 2013. A calorimetric analysis of soil treated with effective microorganisms.
Thermochimica Acta 569, 139–143. doi:10.1016/j.tca.2013.07.007
Soysal, A., Ozturk, H.H., 2023. Energy Saving Measures for Soil Tillage. European Journal of Agriculture and Food Sciences 5,
1–4. doi:10.24018/ejfood.2023.5.1.590
Ulén, B., Aronsson, H., Bechmann, M., Krogstad, T., ØYgarden, L., Stenberg, M., 2010. Soil tillage methods to control
phosphorus loss and potential side‐effects: a Scandinavian review. Soil Use and Management 26, 94–107.
doi:10.1111/j.1475-2743.2010.00266.x
Valarini, P.J., Alvarez, M.C.D., Gascó, J.M., Guerrero, F., Tokeshi, H., 2002. Integrated evaluation of soil quality after the
incorporation of organic matter and microorganisms. Brazilian Journal of Microbiology 33, 35–40.
doi:10.1590/s1517-83822002000100007
Ward, R., 2020. Haney Test Interpretation Guide v1.0.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 39 av 58
Bildeliste
Bilde 1. Forsøksfeltet på Ormo den 29. april 2022. Bildet viser hvordan underkulturen så ut like før
overflatekompostering. Foto: Vibhoda Holten. .............................................................................. 11
Bilde 2. Nærbilde av underkulturen den 29. april 2022, like før overflatekompostering. Foto: Vibhoda
Holten. ........................................................................................................................................ 11
Bilde 3. Overflatekompostering av underkulturen den 1. mai 2022 med beitepusser foran) og biofres
bak. Samtidig tilføres urtefermentet Terra Biosa Foto: Dag Molteberg. .......................................... 12
Bilde 4. Jordprøvetaking den 5. mai etter overflatekompostering. Foto: Vibhoda Holten. ................ 16
Bilde 5. Det er en tydelig fresesåle den 5. mai etter overflatekomposteringa 1. mai. Det er løs tørr
jord på toppen, og fuktigere og fastere jord under. En kan se at en del av underkulturen ikke har blitt
skåret av ved overflatekomposteringa. Foto: Vibhoda Holten. ....................................................... 16
Bilde 6. Byggåkeren på forsøksfeltet 1. juni. Foto: Vibhoda Holten. ................................................. 17
Bilde 7. Jordvedheng ("rotpels") på byggplantene den 1. juni. Behandlet med urteferment (Biosa):
rute 1, 3, 6 og 7. Ikke behandlet rute 2, 4, 5 og 8. Foto: Vibhoda Holten. ........................................ 25
Bilde 8. Vurdering av jordlukt 5. mai på forsøksfeltet. Foto: Sissel Hansen. ..................................... 28
Bilde 9. Byggåkeren på forsøksfeltet 5. juli. Foto: Vibhoda Holten. ................................................. 29
Bilde 10. Forsøksfeltet ved tresking 28. august 2022. En kan se gjennomvekst av rødkløver fra
fjorårets underkultur som ikke ble godt nok avskåret ved overflatekompostering i mai. Foto: Dag
Molteberg. ................................................................................................................................. 31
Bilde 11. Storsekker med bygg til veiing og måling etter tresking av forsøksrutene. Foto: Dag
Molteberg. ................................................................................................................................. 31
Tabelliste
Tabell 1. Oversikt over feltoperasjoner på forsøksfeltet og tidspunkt og type prøveuttak fra
forsøksrutene. VESS = Visual Evaluation of Soil Structure; mineralsk N (nitrat og ammonium);
mikroskopering er en manuell mikroskopimetode for å undersøke jordbiologi (bakterier, sopp og
protozoer); Haney = Haney Soil Health Assessment; microBIOMETER er en bildeanalyse som indikerer
mengde bakterier, sopp og mikrobielt karbon; Solvita-test analyserer jordrespirasjon (CO2). ...........15
Tabell 2. Undersøkelse av jordmikrobiologien før (29. april) og etter overflatekompostering (5. mai)
med og uten bruk av Biosa. Mikroskopering av jorda etter SoilFoodWeb-metodologien er brukt som
metode. Benevnelsen er mikrogram (µg) biomasse per gram jord.................................................. 19
Tabell 3. Rutenr, behandling, rutestørrelse (lengde, bredde, areal), råvekt, fuktinnhold, tørrstoffvekt,
avling justert til 15 % og avling i kg korn med 15% tørrstoff per daa for behandling med og uten Biosa
for enkeltruter og antall prøver (N), gjennomsnitt og standardavvik for hver behandling og ANOVA-
test som viser signifikansnivå. ...................................................................................................... 30
Tabell 4. Multiple regresjonsmodeller for mikrobielt karbon Totalt, Fungi (sopp) og Bakt (bakterier)
med utvalgte statistiske verdier. .................................................................................................. 48
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 40 av 58
Figurliste
Figur 1. Pourbaixdiagram for nitrogen (N) som viser de ulike N-formene i ei 100 µM løsning ved 25 ℃
som funksjon av Eh (i V) og pH (diagram fra (Husson, 2013). ............................................................ 7
Figur 2. Middeltemperatur og nedbør (mm) per døgn i perioden 1. april til 30. september på
værstasjonen Øsaker, Sarpsborg, Viken, ca 15 km nordvest for forsøksfeltet. Kilde: NIBIO,
landbruksmeteorologisk tjeneste, https://lmt.nibio.no/stationinfo/118/ ......................................... 9
Figur 3. Døgngrader og nedbørsum for værstasjonen Øsaker, Sarpsborg, Viken, ca 15 km nordvest for
forsøksfeltet i vekstsesongen 2022. ............................................................................................. 10
Figur 4. Utlegg og størrelse av forsøksrutene. Se Figur 4 for plassering av forsøksfeltet på gården. Det
var også en 16-17 m bred kantsone i sør som inngikk i forsøksfeltet slik at det totalt utgjorde 60*117
m = ca 7 daa. .............................................................................................................................. 13
Figur 5. Plassering av feltforsøket. Forsøket hadde to behandlinger (med og uten urteferment - Terra
Biosa) og fire gjentak. .................................................................................................................. 13
Figur 6. Mikrobielt karbon totalt, for bakterier (Bakt) og for sopp (Fungi) for alle forsøksruter på de
ulike uttakstidspunkt satt opp som diskrete verdier (mikrogram mikrobielt gram per gram jord - µg/g
jord). Røde symboler og linjer er ruter med Biosa (10 L/daa) og blå er uten Biosa (0 L/daa). Heltrukne
linjer (øverst) er for total mengde mikrobielt karbon, grove stiplede linjer for bakterielt karbon
(midten) og fine stiplede linjer er for karbon i sopp (nederst). Verdier for mikrobielt karbon er vist
langs Y-aksen. Overflatekompostering er forkortet OFK. ............................................................... 21
Figur 7. Mikrobielt karbon totalt, for bakterier (Bakt) og for sopp (Fungi) for alle forsøksruter på de
ulike uttakstidspunktene satt opp som dato (kontinuerlig verdi). ................................................... 22
Figur 8. Enveis variansanalyse med tidspunkt som x-variabel og med HSD Tukey-Kramer test viser at
MBK Totalt, for sopp (Fungi) og for bakterier (Bakt) er nær identiske for de tre første uttakene og
deretter økende. Data er fra både behandlede og ubehandlede forsøksruter. Det er signifikant
forskjell mellom uttak 1-3 og uttak 4-5 for alle responsvariablene. 1. Før OFK: 29. april; 2. Etter OFK:
5. mai; 3. Før gjødsling: 1. juni; 4. Etter gjødsling: 6. juni; 5. Etter tresking: 20. september. OFK =
overflatekompostering. ............................................................................................................... 23
Figur 9. De statistiske modellene 17-19 for MBK (mikrobielt karbon) Totalt (A), Fungi (B), og Bakt (C)
visualisert som samspillsplott for diskontinuerlige tidsvariabel (Tidspunkt2) redusert til to grupper. 24
Figur 10. Intervallplot av mikrobielt aktivt karbon (%MAC) i jorda behandlet med Biosa og
ubehandlete ruter 29. april (før overflatekompostering), 5. mai og 1. juni. %MAC er hvor mye av det
vannekstraherte organiske karbonet (WEOC) som har blitt brukt av jordmikrobene, målt som
jordrespirasjon (CO2-C). Verdiene kommer fra Haney Soil Health Assessment. De loddrette linjene
viser 95% konfidensintervall. Der linjene overlapper er det ikke signifikant forskjell. ....................... 26
Figur 11. Mengde nitrat (NO3-) og ammonium (NH4+) (mg/kg tørr jord) i forsøksruter med og uten
tilsetting av Biosa. 29. april er før behandling, og 5. mai og 1. juni er etter behandling. De loddrette
linjene viser 95% konfidensintervall. Der linjene overlapper er det ikke signifikant forskjell. ............ 27
Figur 12. Modellene 2-4 for MBK (mikrobielt karbon) Totalt (A), Fungi (B), og Bakt (C) visualisert som
samspillsplott for diskontinuerlige tidsvariabel (tidspunkt). ........................................................... 49
Figur 13. Modellene 8-10 for MBK (mikrobielt karbon) Totalt (A), Fungi (B), og Bakt (C) visualisert som
samspillsplott for kontinuerlig tidsvariabel (vekstdøgn). ................................................................ 50
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 41 av 58
Vedlegg
Vedlegg 1 – Detaljert beskrivelse av undersøkelsene
• Jordstrukturen før oppstart av forsøket ble karakterisert den 29. april ved hjelp av visuell
vurdering av jorda i felt (VESS-score - Visual Evaluation of Soil Structure (Ball m.fl., 2007). I tillegg
ble det gjort sensoriske observasjoner av jorda hvor vi bedømte relativ forskjell mellom jorda i
forsøksrutene med en karakter fra 1 (dårligst) til 5 (best): overflate, lukt, farge, gryn, røtter,
fasthet og varmefornemmelse ble bedømt etter følgende kriterier. Overflate – fra gjenslemmet til
åpen; Lukt – fra god frisk lukt til dårlig/lite lukt (disse luktene ble notert: søtlig, mineralsk,
kjellerlukt); Farge – i) fra lys til mørk; ii) dybde på mørkfaring; iii) uensartet til ensartet
fargeforløp; Grynstruktur – i) fra ingen gryn til runde gryn; ii) dybde på grynstruktur; Røtter – i)
dybde, ii) skjeve til rette røtter, iii) nakne røtter til mye jordvedheng (rotpels); Fasthet – kompakt
til løs; og Varmefornemmelse – kald til varm. Profildypet som ble undersøkt var ca 20 cm. På to av
forsøksrutene ble jordstrukturen undersøkt både der det i september 2021 ble dybdeløsnet ned
til ca 25 cm og der det ikke hadde blitt løsnet. Se Vedlegg 8 for skjema som ble brukt for sensorisk
observasjon av jorda. Den 5. mai ble det gravd ei grøft som var ca 1 m bred og 30 cm dyp. Lukt,
farge, gryn, røtter, fasthet og varmefornemmelse ble bedømt etter de samme kriteriene som 29.
april. Siden det ved overflatekompostering bare ble frest ned til ca 3 cm dyp, ble det 5. mai kun
gjort ei bedømming av lukta i den løse jorda i overflata som hadde blitt frest.
• Effekten på jordbiologien ble undersøkt ved hjelp av mikroskopering av jordmikrobiologien med
Soil Food Web-metodikken utført av norsk Soil Food Web-sertifisert laborant (Ingrid Gauslaa
Hårstad). Jordprøvene ble sendt med ekspresspost og kjølt ned fram til analyse rundt fem dager
etter uttak. Når jordprøven mottas, blir den blandet godt før en tar ut 1 ml jord til undersøkelsen.
Jorda tas fra ulike steder i den innsendte jordprøven. Romtemperert mineralvann brukes til
fortynning. 1 ml jordprøve blandes med 4 ml vann. Ved behov økes fortynningen. Så ristes prøven
etter standard prosedyre i 30 sekund. Etter 15 sekunder tas noen dråper ut fra øvre del av
prøven, rett under «flytelaget». Én dråpe plasseres på objektglass og dekkes med dekkglass. Det
påses at prøven en jevnt fordelt. Tre standardundersøkelser gjennomføres med mikroskopet på
følgende måte:
1. Nematodescanning: Hele arealet under dekkglasset kontrolleres for tilstedeværelse
av levende nematoder. Ved funn bestemmes type (bakteriespiser, soppspiser,
rotspiser, rovdyr eller omnivor) med bakgrunn i munnparti.
2. Hovedundersøkelse: 25 synsfelter på prøven (fem felt fordelt på fem ulike rader)
undersøkes for levende protozoer (amøber, flagellater og ciliater). Filamentlignende
organismer (sopp, oomyceter, aktinobakterier) registreres og måles (lengde, bredde
og farge). Ulike bakterieformer registreres.
3. Bakterietelling: Det lages en fortynning som gjør det mulig å telle om lag 30 bakterier
innenfor 1, ½ eller ¼ del av synsfeltet. Det gjennomføres fem tellinger, fra midten og
fra hvert hjørne av prøven.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 42 av 58
All teknisk informasjon om mikroskop, prøve, prøveutstyr og resultater fra mikroskopering
noteres i sMap som er SoilFoodWeb sitt analyseprogram, som bygger på Elaine Inghams arbeid
med suksesjoner i jordas næringsnett (SoilFoodWeb) (Ingham m.fl., 1989). I tillegg noteres inn
ulike visuelle betraktninger av prøven som konsistens og farge, og evt. påfallende lukt etc.
Eventuelle sykdomsfremkallende bakterier noteres. sMap lager rapporter med utgangspunkt i hva
en ønsker å dyrke i jorda som undersøkes. Rapporten er todelt, med estimat av positive
mikroorganismer og sopp-bakterieforholdet, og estimat av negative mikroorganismer.
Resultatene sammenlignes med SoilFoodWeb School sine anbefalte verdier for de ulike
mikroorganismene og programmet genererer kommentarer knyttet til hver
mikroorganismegruppe.
• I tillegg undersøkes biologisk aktivitet, mikrobielt tilgjengelige næringsstoff og aggregatstabilitet
ved hjelp av Haney Soil Health Assessment (SHA) ved Ward Laboratories, Inc., USA
(www.wardlab.com). Haney Soil Health Assessment kombinerer biologiske, kjemiske og fysiske
jordanalyser for å si noe om både jordhelsa og næringsstofftilgjengeligheten. Testen omfatter
følgende analyser: pH (H2O), ledningsevne, glødetap, jordrespirasjon (CO2-C); vannekstrahert:
total-N, organisk N og total organisk C; H3A-ekstrahert (Haney m.fl., 2006, 2018): nitrat (NO3-N),
ammonium (NH4-N), uorganisk P, organisk P, K, Zn, Fe, Mn, Cu, S, Ca, Mg, Na og Al. Følgende
verdier blir kalkulert: mikrobielt aktivt karbon (MAC), organisk C / organisk N, organisk N /
uorganisk N, organisk N-frigjøring, organisk N-reserve, organisk P-frigjøring og organisk P-reserve.
Jordhelsa blir også kalkulert og gitt en score. I tillegg gis det ei grønngjødselanbefaling med
forhold mellom belgvekster og gras.
• Mikrobielt karbon er målt med microBIOMETER® som er et analysesett med utstyr og kjemikalier
(salter), og der en ved hjelp av foto og bildebehandling med egen smarttelefon gjør analysen.
Metoden rapporterer mengde karbon som er knyttet til mikrobielt levende materiale i en
jordprøve, fordelt på total mengde, andel knyttet til sopp (fungi) og andel knyttet til bakterier.
Total mengde er summen av mengden for sopp og bakterier. Måleenhet er µg/g jord eller ppm.
Rapporten gir også sopp-bakterieforholdet. Analysen foregår ved at en representativ del av
jordprøven såldes gjennom en liten sikt (1-2 mm åpning). Deretter tas det ut 0,5 ml jord av den
siktede prøven. I et reagensrør røres en liten pose salt (NaCl og CaCl2) ut i 9,5 ml vann. Deretter
tilsettes den klargjorte jordprøven (0,5 ml) som røres ut med medfølgende visp i 30 sek.
Reagensrøret står så i ro i 5 min, dunkes deretter lett mot en hard flate 3-4 ganger og står i ro
ytterligere 15 minutter. Da har jordpartikler sunket til bunns og det er bare levende sopp og
bakterier igjen i vannfasen. Med en pipette tas det ut en liten mengde av vannet og tre dråper
dryppes på et eget analysekort. Med en egen app tas det bilde av kortet mot en medfølgende
bakgrunn, og en får rapporten fram på smarttelefonen. Metoden er kalibrert og validert mot
mikroskopitester. Jordprøver til microBIOMETER-analyse ble tatt ut fem gange i løpet av
sesongen. Se nettsiden for mer informasjon https://microbiometer.com/.
• Effekten på jordmikrobiologien ble også undersøkt i felt ved å se på mengde jordvedheng
(«rotpels») rundt byggrøttene ved 2-3-bladstadiet (Zadoks 12-13) den 1. juni. Mengde rotpels ble
vurdert visuelt ved å se på tykkelse og lengde av jordvedhenget rundt røttene etter at løs jord
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 43 av 58
hadde blitt ristet forsiktig av og plantene lagt på et hvitt papir hvor planter fra ulike ruter ble
sammenlignet.
• Jordrespirasjon (Solvita-test) ble registrert som fargeforandring på testkort
(https://solvita.com/fieldtest/). Jordprøver som var oppbevart tett og kjølig ble siktet (4 mm) og 90 g
jord fra hver prøve ble veid opp og overført til hvert sitt prøveglass på 475 ml. Det ble satt tette
lokk på glassene med jord og testkort, og etter 24 timer i klimaskap ved 20⁰C ble farge på
testkortene avlest. Ved hjelp av et spektrofotometer fra Solvita ble fargene i de reaktive feltene
på skiltene omgjort til en digital verdi som ble konvertert til en tallverdi for gasstrykket av CO2 i
prøveglasset (SCO2_ppm CO2-C).
Jordrespirasjonen (Solvita) kan variere mellom nesten null til 1000 ppm CO2-C, men det meste av
jordbruksjord er degradert og har typisk ikke verdier over 200 ppm (Ward, 2020). Verdier på 51-
70 ppm CO2-C blir rangert som noe over gjennomsnitt og viser et moderat potensial for mikrobiell
aktivitet. Her kan nitrogengjødslinga kanskje reduseres noe. Verdier på 71-100 ppm CO2-C viser et
godt potensial for mikrobiell aktivitet. Ei moderat nitrogenfrigjøring kan skje og
nitrogengjødslinga kan typisk reduseres. Verdier på 101-200 ppm CO2-C viser et høyt potensial for
mikrobiell aktivitet. Mer karbontilførsel kan være nødvendig for å opprettholde den mikrobielle
biomassen. Moderat til høy nitrogenfrigjøring kan skje tilgjengelige organiske nitrogenreserver, og
nitrogengjødslinga kan reduseres betydelig (Ward, 2020).
• Aktivt karbon (POX-C). POX-C karbon indikerer hvor stor andel av de organiske
karbonforbindelsene i jorda som brytes lett ned (labilt karbon) og dermed kan påvirke mange
egenskaper og biologisk aktivitet i jorda. POX-C karbon ble bestemt ved POX-C (permanganate
oxidizable carbon (Islam m.fl., 2003). 2,5 g lufttørket jord siktet jord (2mm) ble tilsatt 20 ml 0,015
M KMnO4 og 0,1 M CaCl2 og ristet. Etter to minutt ble 0,5 mL av løsningen tilsatt 30 mL renset
vann. Absorbansen i prøven ved 550 nm (Abs) ble bestemt ved Genesys 50 UV-Vis
Spectrophotometer. POX-C karbon (mg C / kg lufttørket jord) = POX-C karbon i jord oksidert (mg) /
tørr jord (kg).
• Mengde mineralnitrogen i jorda (NO3-N og NH4+-N) ble bestemt i KCl-ekstrakt av Eurofins
(https://www.eurofins.no/agro-testing).
• Vanninnhold, glødetap i jorda. Tørrstoffinnholdet i jorda ble bestemt ved at ca 30 g jord ble
tørket ved 105 °C. Fra dette ble vanninnholdet beregnet. Den tørre jorda ble så glødet ved 550°C
og % glødetap ble bestemt. For å estimere moldprosent så korrigerte vi for vann bundet i leire ved
å bruke korreksjonsfaktor for leirklasse 3 (% glødetap minus 2)).
• Effekten på næringsstoffopptak i kornet ble undersøkt ved hjelp av bladsaftanalyser som utføres
av NovaCropControl, Nederland. Bladsaftanalysene viser 20 ulike parametere knyttet til
planteernæring: pH, ledningsevne (EC), kalium, kalsium, klor, nitrat (NO3-), ammonium (NH4+),
totalnitrogen (total-N), natrium, magnesium, svovel, fosfor, jern, mangan, sink, bor, kobber,
molybden og aluminium. Dette ble gjort to ganger ved vegetativ vekst av kornet: i) ved 1-2-
bladstadiet den 1. juni, og ii) ved busking den 15.juni. Det tredje runden med bladsaftanalyser ble
ikke gjennomført pga. liten forskjell mellom behandlingene ved bladsaftuttak en og to. Det ble
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 44 av 58
tatt ut rundt 30 g blad fra de unge kornplantene fra hver forsøksrute som ble sendt inn over natta
til NovaCropControl.
• Effekten på avling ble undersøkt ved hjelp av avlingsregistrering (kg/daa) med gårdens egen
skurtresker (Sampo Rosenlew 2045 Classic). Før forsøksrutene ble tresket, ble mellomrommene
mellom rutene tresket, slik at arealet av forsøksrutene ble riktig. Hver rute ble deretter målt opp i
lengde og bredde (to målinger i hver retning) med målebånd og areal beregnet. Skurtreskeren ble
kjørt helt tom mellom skurtresking av hver enkelt forsøksrute for å få mest mulig riktig
registrering av avling. Kjørehastighet og innstillinger var lik for alle ruter (4 km/t, 1300 omdr.
slagerhastighet, 700 i luftmengde). Mengden korn fra hver rute ble tømt over i storsekk direkte
fra tresker og veid med kranvekt (nøyaktighet 0,5 kg) og vekt av tom sekk ble trukket fra (1 kg).
Prøve av korn fra hver rute ble analysert for fuktighetsinnhold med fuktighetsmåler (Wile 55).
Avlingen ble justert til 15 % fukt og tørrstoff ble så beregnet. Det ble også gjort tilsvarende
avlingsregistrering på Bastuløkka Sør hvor det ble dyrket konvensjonelt bygg. I tillegg ble
totalavling på hele forsøksfeltet registrert ved å anslå volumet av tresket bygg i tilhenger etter %
fyllingsgrad. Dette gjøres som standard for alt tresket korn på gården.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 45 av 58
Vedlegg 2 – Karakterisering av jorda på forsøksfeltet
Jorda i hver av de åtte forsøksrutene, og et konvensjonelt referanseskifte på Ormo, ble karakterisert
ved hjelp av VESS-metodikken for jordstruktur, og ved sensoriske observasjoner som beskrevet
ovenfor (se Tabell X nedenfor). I september 2021 ble jorda på skiftet hvor forsøksfeltet ble anlagt
dybdeløsnet ned til ca 25 cm dybde med en HeVa Combi-Tiller dybdeløsner (grubb) med tannavstand
90 cm. Jordkarakteriseringa ble på to av rutene gjort på både løsnet og ikke-løsnet jord.
I blokk 1 (rute 1-4) var jordstrukturen bedre (VESS-score fra 1,50 til 1,91) der jorda var dybdeløsnet,
mens jorda i blokk 2 (rute 5-8) hadde en dårligere jordstruktur (VESS-score fra 2,08 til 2,33) der den
var dybdeløsnet. I rute 4 og 8 ble jorda som ikke var dybdeløsnet også undersøkt. Jordstrukturen der
det ikke var løsnet var betydelig dårligere enn der det var løsnet. VESS-scoren i rute 4 var 1,83
(løsnet) mot 2,41 (ikke løsnet) og i rute 8 2,00 (løsnet) mot 2,70 (ikke løsnet).
Jordlukta var generelt søtere og sterkere på toppen av profilet i alle ruter, og svakere og mindre på
bunnen (ca 20-30 cm dyp). Rundt raigrasrøttene var lukta søtlig, mens lukta rundt kløverrøttene
luktet «kjeller». På det konvensjonelle referanseskiftet (Bastuløkka Sør) var det nesten ikke jordlukt i
det hele tatt.
Jordfargen var lik i alle ruter (score 3), unntatt ei rute (rute 4, ikke løsnet). Dybden på mørkfaringa
(matjordlaget) gikk ned til 26-31 cm i rutene, og fargeforløpet i matjordlaget var helt ensartet.
Grynstrukturen (biologiske aggregater) fikk score 4 (av 5) og var til stede i de øverst 9 cm der det ikke
var dybdeløsnet. Under 9 cm var det ingen grynstruktur. Der det var dybdeløsnet var det
grynstruktur ned til 20 cm. Røttene til den eksisterende underkulturen gikk ned til 26-31 cm der det
var dybdeløsnet, men bare ned til 22-23 cm der det ikke var løsnet. Det var likt hvordan røttene
vokste i profilet, og graden av jordvedheng («rotpels») på røttene var også lik.
Jorda var relativt løs (score 4) der det var dybdeløsnet, og mer kompakt der det ikke var løsnet (score
2). Varmefornemmelsen av jorda var lik i alle ruter.
Jorda i rute 1 fikk den beste VESS-scoren med 1,50. Ellers var jordstrukturen i alle prøverutene
relativt homogen, men generelt bedre i blokk 1 (rute 1-4) enn i blokk 2 (rute 5-8).
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 46 av 58
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 47 av 58
Vedlegg 3 – Prøver av mikrobielt karbon (MBK) med microBIOMETER
Tidspunkt
Rute
nr
Blokk Dato uttak
Vekst-
døgn
Biosa
l/da
MBK
Totalt
Andel
Fungi
MBK
Fungi
MBK
Bakt
1. Før OFK 1 Nord 29.04.2022 9 10 311 37 % 115 196
1. Før OFK 2 Nord 29.04.2022 9 0 267 32 % 85 182
1. Før OFK 3 Nord 29.04.2022 9 10 289 35 % 101 188
1. Før OFK 4 Nord 29.04.2022 9 0 239 30 % 72 167
1. Før OFK 5 Syd 29.04.2022 9 0 300 36 % 108 192
1. Før OFK 5 Syd 29.04.2022 9 0 313 37 % 116 197
1. Før OFK 6 Syd 29.04.2022 9 10 243 32 % 78 165
1. Før OFK 7 Syd 29.04.2022 9 0 268 33 % 88 180
1. Før OFK 8 Syd 29.04.2022 9 10 314 37 % 116 198
2. Etter OFK 1 Nord 05.05.2022 15 10 289 35 % 101 188
2. Etter OFK 2 Nord 05.05.2022 15 0309 36 % 111 198
2. Etter OFK 3 Nord 05.05.2022 15 10 254 32 % 81 173
2. Etter OFK 4 Nord 05.05.2022 15 0298 36 % 107 191
2. Etter OFK 5 Syd 05.05.2022 15 0248 32 % 79 169
2. Etter OFK 6 Syd 05.05.2022 15 10 237 31 % 73 164
2. Etter OFK 7 Syd 05.05.2022 15 0321 38 % 122 199
2. Etter OFK 8 Syd 05.05.2022 15 10 303 36 % 109 194
2. Etter OFK 5 Syd 05.05.2022 15 0348 39 % 136 212
3. Før gjødsling 1 Nord 01.06.2022 42 10 311 37 % 115 196
3. Før gjødsling 2 Nord 01.06.2022 42 0267 32 % 85 182
3. Før gjødsling 3 Nord 01.06.2022 42 10 289 35 % 101 188
3. Før gjødsling 4 Nord 01.06.2022 42 0239 30 % 72 167
3. Før gjødsling 5 Syd 01.06.2022 42 0313 37 % 116 197
3. Før gjødsling 6 Syd 01.06.2022 42 10 243 32 % 78 165
3. Før gjødsling 7 Syd 01.06.2022 42 0268 33 % 88 180
3. Før gjødsling 8 Syd 01.06.2022 42 10 314 37 % 116 198
4. Etter gjødsling 1 Nord 06.06.2022 47 10 480 48 % 230 250
4. Etter gjødsling 2 Nord 06.06.2022 47 0413 44 % 182 231
4. Etter gjødsling 3 Nord 06.06.2022 47 10 446 46 % 205 241
4. Etter gjødsling 4 Nord 06.06.2022 47 0333 38 % 127 206
4. Etter gjødsling 5 Syd 06.06.2022 47 0469 47 % 220 249
4. Etter gjødsling 6 Syd 06.06.2022 47 10 320 37 % 118 202
4. Etter gjødsling 7 Syd 06.06.2022 47 0334 39 % 130 204
4. Etter gjødsling 8 Syd 06.06.2022 47 10 304 36 % 109 195
5. Etter tresking 1 Nord 20.09.2022 153 10 619 55 % 340 279
5. Etter tresking 1 Nord 20.09.2022 153 10 587 54 % 317 270
5. Etter tresking 2 Nord 20.09.2022 153 0434 46 % 200 234
5. Etter tresking 3 Nord 20.09.2022 153 10 461 47 % 217 244
5. Etter tresking 4 Nord 20.09.2022 153 0422 44 % 186 236
5. Etter tresking 5 Syd 20.09.2022 153 0377 42 % 158 219
5. Etter tresking 6 Syd 20.09.2022 153 10 365 41 % 150 215
5. Etter tresking 7 Syd 20.09.2022 153 0371 41 % 152 219
5. Etter tresking 8 Syd 20.09.2022 153 10 402 44 % 177 225
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 48 av 58
Vedlegg 4 – Detaljerte resultater av mikrobielt karbon målt med
microBIOMETER
Sta tistisk anal yse av microBIOMET ER - d ataene
Den statistiske analysen tar utgangspunkt i den generelle modell 1, se kapittel 0, for å undersøke
hvordan status for mikrobielt karbon endres med tiden, og om nivået påvirkes av behandling med
Biosa på noen av tidspunktene. Ut fra Figur 6 og Figur 7 kan det se ut som om effekten av Biosa blir
større over tid, særlig Figur 7 indikerer dette. Kurvene som indikerer utviklingen med og uten Biosa
totalt, for sopp (fungi) og for bakterier ser også ut til å være temmelig lineære og kan dermed
beskrives i form av en rett linje (a+b*x) der x er en kontinuerlig tidsvariabel. Lykkes en i å finne en
god nok modellbeskrivelse med så få modellparametere som mulig kan en lettere påvise om
påvirkning fra Biosa er signifikant (sannsynlighet P for feil ved å hevde forskjell er mindre enn 5 %).
Ulike modeller ble dermed bygget opp både ut fra en diskret (tidspunkt) og en kontinuerlig
(vekstdøgn) tidsvariabel og et sammendrag av disse er oppsummert i Tabell 4. Det ble også laget
forenklede modeller der bare de signifikante effektene er tatt med.
Tabell 4. Multiple regresjonsmodeller for mikrobielt karbon Totalt, Fungi (sopp) og Bakt (bakterier) med utvalgte statistiske
verdier.
Mo d e ller med alle tidspunkt
To typer modeller ble satt opp, der modell 2-7 bruker tidspunkt som en diskret tidsvariabel, og
modell 8-13 bruker vekstdøgn som en kontinuerlig variabel. Det sees også på samspill mellom
Modell Y R2-Adj RMSE
Mode
l DF
Error
DF
ANOVA
Prob>F
Tids-
variabe
l
Biosa
l/da
Tids-
varibel
*Biosa
l/da
Blokk Variabeltype
Variabel-
navn
2 MBK Total 61 % 56 10 32 <,0001 <,0001 0,4093 0,2761 0,0719 Diskret, 5 nivåer Tidspunkt
3 MBK Fungi 60 % 39 10 32 <,0001 <,0001 0,3128 0,239 0,0704 Diskret, 5 nivåer Tidspunkt
4 MBK Bakt 62 % 18 10 32 <,0001 <,0001 0,7079 0,3952 0,089 Diskret, 5 nivåer Tidspunkt
5 MBK Total 57 % 59 438 <,0001 <,0001 ikke sign ikke sign
ikke sign
Diskret, 5 nivåer Tidspunkt
6 MBK Fungi 54 % 41 438 <,0001 <,0001 ikke sign ikke sign
ikke sign
Diskret, 5 nivåer Tidspunkt
7 MBK Bakt 60 % 18 438 <,0001 <,0001 ikke sign ikke sign
ikke sign
Diskret, 5 nivåer Tidspunkt
8 MBK Total 52 % 62 438 <,0001 <,0001 0,4492 0,0723 0,0989 Kontinuerlig Vekstdøgn
9 MBK Fungi 53 % 42 438 <,0001 <,0001 0,4516 0,0483 0,0886 Kontinuerlig Vekstdøgn
10 MBK Bakt 49 % 21 438 <,0001 <,0001 0,46 0,1731 0,1378 Kontinuerlig Vekstdøgn
11 MBK Total 47 % 65 141 <,0001 <,0001 ikke sign ikke sign
ikke sign
Kontinuerlig Vekstdøgn
12 MBK Fungi 51 % 43 240 <,0001 <,0001 ikke sign 0,0357
ikke sign
Kontinuerlig Vekstdøgn
13 MBK Bakt 47 % 21 141 <,0001 <,0001 ikke sign ikke sign
ikke sign
Kontinuerlig Vekstdøgn
14 MBK Total 70 % 49 430 <,0001 <,0001 0,0483 0,0295 0,1559 Diskret, 2 nivåer Tidspunkt 2
15 MBK Fungi 69 % 35 430 <,0001 <,0001 0,0265 0,0202 0,1448 Diskret, 2 nivåer Tidspunkt 2
16 MBK Bakt 69 % 16 430 <,0001 <,0001 0,1948 0,0858 0,2126 Diskret, 2 nivåer Tidspunkt 2
17 MBK Total 69 % 50 331 <,0001 <,0001 0,0407 0,0308
ikke sign
Diskret, 2 nivåer Tidspunkt 2
18 MBK Fungi 68 % 35 331 <,0001 <,0001 0,0223 0,0214
ikke sign
Diskret, 2 nivåer Tidspunkt 2
19 MBK Bakt 69 % 16 331 <,0001 <,0001 0,1681 0,0858
ikke sign
Diskret, 2 nivåer Tidspunkt 2
Effect test, Source
Summary of fit, ANOVA
Tidsvariabel
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 49 av 58
tidspunkt og Biosabehandling. Vekstdøgn tilpasses da som en rett linje med mulighet for ulike
stigningstall. For den diskrete tidsvariabelen i modell 2-4 betyr dette at det kreves i alt 10
parametere for å beskrive både hovedeffekt for tidsvariabel (4 parameter) og samspillseffekt mot
Biosabehandling (4 parameter), samt Biosa alene (1 parameter) og Blokkeffekt alene (1 parameter).
For modell 8-10 kunne antall parameter i modellen reduseres til 4.
For modell 2-4 er alle effekter med i modellen, selv om de ikke er signifikante. For modell 5-7 er ikke-
signifikante effekter i modell 2-4 fjernet. Tilsvarende viser modell 11-13 resultatet der ikke-
signifikante effekter er fjernet fra modell 8-10. I Feil! Fant ikke referansekilden. er det vist hvordan d
en diskrete modellen ser ut (modell 2-4) og i figur 13, hvordan den kontinuerlige modellen ser ut
(modell 8-10).
A) Totalt MBK, modell 2
B) MBK for sopp (fungi), modell 3
C) MBK for bakterier (Bakt), modell 4
Figur 12. Modellene 2-4 for MBK (mikrobielt karbon) Totalt (A), Fungi (B), og Bakt (C) visualisert som samspillsplott for
diskontinuerlige tidsvariabel (tidspunkt).
Det er for alle modellene veldig tydelig at mikrobielt karbon (MBK) øker i løpet av vekstsesongen.
Nivået er statistisk sett det samme for de tre første tidspunktene 29. april, 5. mai og 1. juni, mens det
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 50 av 58
er økende resten av sesongen. Dette gjelder både totalt, for sopp og for bakterier. Det er også
kraftigere økning for sopp enn for bakterier. Typisk starter MBK for sopp på 100 µg/g jord i april-mai
og ender på ca 210 µg/g i september. For bakterier er økningen mindre, fra ca 185 til 235 µg/g. Totalt
MBK starter på 285 µg/g og ender på ca 450 µg/g.
De diskrete modellene 2-7 klarer ikke å vise at det er forskjell i mikrobielt karbon med og uten Biosa.
Her er det heller ikke noen klar blokkeffekt, selv om P-nivået ligger på 7-9 % er det over 5 %-grensen
og dermed ikke signifikant.
De kontinuerlige modellene 8-13 viser derimot klart tydeligere effekt også for behandling med og
uten Biosa på slutten av sesongen. Det kan vises at MBK for sopp blir signifikant forbedret i løpet av
vekstsesongen (P=0,036). Nivået er helt likt ved start april-mai (ca 100 µg/g), men i september er
Biosabehandlede ruter på 237 µg/g og ikke-behandlede på 176 µg/g. Det kunne ikke vises signifikant
effekt for bakterielt MBK og totalt MBK, men P-verdiene lå ganske nær signifikanskravet (P = 0,17 og
0,07). Tallmessig kunne det her også sees en økt MBK-verdi for Biosabehandlede ruter. En ser av
figur 13 at Biosabehandlede ruter (blå, 10 L/daa) stiger raskere enn referansene (røde, 0 L/daa).
Blokkeffekten er også her svak som for modell 2-4.
A) Totalt MBK, modell 8
B) MBK for sopp (fungi), modell 9
C) MBK for bakterier (bakt), modell 10
Figur 13. Modellene 8-10 for MBK (mikrobielt karbon) Totalt (A), Fungi (B), og Bakt (C) visualisert som samspillsplott for
kontinuerlig tidsvariabel (vekstdøgn).
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 51 av 58
Ut fra figur 12 kan en se at modellene 2-7 har høyere forklaringsgrad (R2-Adj) og lavere restvariasjon
(RMSE) enn modellen 8-13, men til tross for det så klarer ikke modell 2-7 vise at Biosabehandlingen
er signifikant. Dette skyldes at det brukes så mange parameter for å fastsette tidseffekten med
samspill, samt at Biosaeffekten først blir synlig mot slutten av vekstsesongen. En rettlinjet modell
basert på en kontinuerlig tidsvariabel basert på vekstdøgn nummer fanger altså opp dette bedre.
Mo d e ller med re d u s ert data mengd e
For å kunne forbedre analysen av effekt av Biosa ble det laget et ytterligere sett modeller 14-19 som
er vist i tabell 4. Her ble alle data for 29. april, 5. mai og 1. juni slått sammen til en felles gruppe kalt
«Etablering». Data fra 6. juni ble utelatt. Data for 20. september ble beholdt i gruppen «Etter
tresking». Disse to gruppene ble satt sammen til en ny tidsvariabel Tidspunkt 2. Deretter ble analysen
gjentatt. Fordelen med denne analysen er at en får langt færre parametere som skal tilpasses, og en
fokuserer mer på utgangspunkt og sluttresultat uten å bry seg så mye om hvordan mellomfasene ser
ut.
For å vise at det er fornuftig å slå sammen de tre første uttakene er det i Figur 8, vist en enveis
variansanalyse for MBK totalt, for sopp (Fungi), og bakterier (Bakt). Der ser en tydelig at de tre første
uttakene er helt like, mens en har økende nivå for de to siste.
Resultatet av modell 14-19 i tabellen i Vedlegg 3 er at en får redusert restvariasjonen (RMSE synker)
og øker forklaringsgraden for modellene, i forhold til modell 2-7 og 8-13. Det er også tydelig at
behandling med Biosa er signifikant for både MBK totalt og for sopp (Fungi). For bakterier er effekten
mindre og med P=9% er den ikke signifikant. Blokkeffektene er heller ikke signifikante. Men med et
nytt forsøk der en hadde fokusert mer på effekt over hele sesongen og med noen flere datapunkter
ville en kunne forvente signifikant effekt også her. I Figur 9 er modellene illustrert uten blokkeffekter.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 52 av 58
Vedlegg 5 – Andre jordundersøkelser
Vedlegg 5. Figur 1. Radardiagrammet viser verdier for jordprøver tatt 5. mai fra ruter behandlet med
Terra Biosa sammenlignet med jordpøver fra ubehandlede ruter for alle parametre i Haney Soil Test.
Der verdien er lik 100 er det ingen forskjell. Dersom verdier er under 100, så er den gjennomsnittlige
verdien lavere i jorda fra ruter behandlet med Terra Biosa og motsatt om verdien er høyere. Fordi
det var stor jordvariasjon og verdiene varierte mye mellom jord fra de fire rutene med samme
behandling, var det likevel ikke statitistisk sikker forskjell.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 53 av 58
Vedlegg 5. Figur 2. Radardiagrammet viser verdier for jordprøver tatt 1. juni fra ruter behandlet med
Terra Biosa sammenlignet med jordpøver fra ubehandlede ruter for alle parametre i Haney Soil Test.
Der verdien er lik 100 er det ingen forskjell. Dersom verdier er under 100, så er den gjennomsnittlige
verdien lavere i jorda fra ruter behandlet med Terra Biosa og motsatt om verdien er høyere. Fordi
det var stor jordvariasjon og verdiene varierte mye mellom jord fra de fire rutene med samme
behandling, var det likevel ikke statitistisk sikker forskjell.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 54 av 58
Vedlegg 6 – Bladsaftanalyser
De fem figurene viser intervallplot for de ulike parameterne i bladsaftanalysene av byggplantene i
forsøksruter behandlet med Biosa og ubehandlete forsøksruter gjennomført 1. og 15. juni.
Vedlegg 6. Figur 1. pH, Elektrisk ledningsevne (EC oppgitt som mS/cm), forholdet mellom kalium og
kalsium (K/Ca) i bladsaftt 1. og 15. juni. De loddrette linjene viser 95% konfidensintervall. Der linjene
overlapper er det ikke signifikant forskjell.
Vedlegg 6. Figur 2. Total nitrogen (Total N oppgitt som ppm N), kalium (K oppgitt ppm K), kasium (Ca
oppgitt ppm Ca), klorid (Cl oppgitt ppm Cl) i bladsaftt 1. og 15. juni. De loddrette linjene viser 95%
konfidensintervall. Der linjene overlapper er det ikke signifikant forskjell.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 55 av 58
Vedlegg 6. Figur 3. Ammonium (NH4), nitrat (NO3) og nitratnitrogen (NO3-N) oppgitt som ppm i
bladsaftt 1. og 15. juni. De loddrette linjene viser 95% konfidensintervall. Der linjene overlapper er det
ikke signifikant forskjell.
Vedlegg 6. Figur 4. Svovel (S), fosfor (P), magnesium (Mg) og natrium (Na) oppgitt som ppm i
bladsaftt 1. og 15. juni. De loddrette linjene viser 95% konfidensintervall. Der linjene overlapper er det
ikke signifikant forskjell.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 56 av 58
Vedlegg 6. Figur 5. Jern (FeS), mangan (Mn), sink (Zn, bor (B), kobber (Cu), molybden (Mo) og
aluminium (Al) oppgitt som ppm i bladsaftt 1. og 15. juni. De loddrette linjene viser 95%
konfidensintervall. Der linjene overlapper er det ikke signifikant forskjell.
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 57 av 58
Vedlegg 7 – Skjema for sensorisk observasjon av jorda
Vurdere jorda med sansene
Skiftenavn:
Dato:
Karakter (5 er best)
1
2
3
4
5
Kommentarer
Overflata
Gjenslemmet til åpen
Lukt
Dårlig til god
Farge
Lys til mørk
Dybde på mørkfarging (cm)
Uensartet til ensartet
Gryn
Ingen gryn til runde gryn
Dybde (cm)
Røtter
Dybde (cm)
Skjeve - rette
Naken - jordvedheng
Fasthet
Kompakt til løs
Varmefornemmelse
Kald til varm
Ristetest
Vann klart til grumset
Brunfarging: 1= mørkebrun
5=lysebrun
Karbonattest -
saltsyre (15% HCl)
1=ingen 3=knitring 5=mye
brusing
NORSØK RAPPORT Vol. 8, Nr. 2 Side 58 av 58
Forsidefoto: Dag Molteberg
Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK er ei privat, sjølvstendig stifting.
Stiftinga er eit nasjonalt senter for tverrfagleg forsking og kunnskapsformidling for å utvikle
økologisk landbruk. NORSØK skal bidra med kunnskap for eit meir berekraftig landbruk og
samfunn. Fagområda er økologisk landbruk og matproduksjon, miljø og fornybar energi.
Besøks- /postadresse
Gunnars veg 6
6630 Tingvoll
Kontakt
Tlf. +47 930 09 884
E-post: post@norsok.no
www.norsok.no
