Content uploaded by Alexander Zahl-Thanem
Author content
All content in this area was uploaded by Alexander Zahl-Thanem on Apr 24, 2023
Content may be subject to copyright.
Sitering: Zahl-anem, A. (). Ulikhet i høyere utdanning: Betydningen av klassebakgrunn, kjønn
og bosted. I M. Villa, E. T. Valestrand & J. F. Rye (Red.), Migrasjon og mobilitet – handlinger, mønstre og
forståelser i norsk sammenheng (Kap., s.–). Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/./
noasp..ch
Lisens: CC-BY .
kapittel 3
Ulikhet i høyere utdanning:
Betydningen av klassebakgrunn,
kjønn og bosted
Alexander Zahl-Thanem
Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning, Institutt for sosiologi
og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Abstract: e link between class origin and educational attainment have been
extensively studied in numerous countries. Additionally, a growing body of research
shows that place is essential for understanding educational inequalities. Rural youth
have been identied as a group commonly underrepresented in higher education
in several countries. However, evidence on how class origin and youths’ place of
residence are intertwined in higher education participation is scarce. Based on pop-
ulation-wide administrative data of the Norwegian 1996-1998 birth cohorts, this
chapter analyses the relationship between youths’ class origin and higher education
participation along an urban-rural axis. e results conrm previous research show-
ing that social class, gender, and place are all contributing factors aecting youths’
higher education participation. Further, the main results can be summarized as fol-
lows: (i) the relationship between class origin and higher education participation is
somewhat stable along the urban-rural axis, (ii) gender inequality in higher educa-
tion participation is more prominent in rural versus urban areas, disfavoring rural
boys, and (iii) boys growing up in rural areas have a considerably lower probability
of participating in higher education compared to their urban counterparts, even
when comparing youth with the same class background. e ndings suggest that
place should be considered a signicant factor that could aect youths’ educational
careers – alongside and in combination with other well-known factors, such as class
and gender.
Keywords: educational inequality, higher education, youth, social class, place,
mobility
k a p i t t e l 3
Introduksjon
I Norge er det et prinsipp om at alle, uavhengig av økonomiske, sosiale
og kulturelle ressurser, skal ha tilgang til hele utdanningssystemet. Det
skal med andre ord være evner, og ikke andre forhold, som skal avgjøre
mulighetene i utdanningsoppnåelse ut over grunnskolen. De mange
politiske reformene som har ligget til grunn de siste sytti årene har ut
fra dette prinsippet hatt som mål å fremme sosial utjevning og med
det også sosial mobilitet (Hjellbrekke & Korsnes, , s.). Veksten i
antall studenter de siste tiårene indikerer at det norske samfunnet beve-
ger seg i full fart mot et kunnskapssamfunn der stadig ere tar høyere
utdanning. Likevel er det rettet kritikk mot utdanningssystemet som en
utjevningsmekanisme, og utdanning fremheves fortsatt som en viktig
faktor for klassereproduksjon og overføring av sosial status fra foreldre
til barn. Sammenhengen mellom sosial bakgrunn og hva man oppnår av
utdanning er en av de sterkeste resultatene innenfor sosiologien (Hansen,
), og er dokumentert i en rekke nasjonale og internasjonale stu-
dier (Caspersen et al., ; Hertz et al., ; Shavit & Blossfeld, ;
omsen et al., ; Wiborg & Hansen, ).
Videre har ulikhet i utdanning også et geogrask aspekt som tradi-
sjonelt har fått langt mindre oppmerksomhet i ulikhets- og utdannings-
forskningen, i alle fall utenfor en storbykontekst. En raskt voksende
internasjonal litteratur viser imidlertid at ungdom fra rurale områder er
underrepresentert i høyere utdanning. Dette nner vi eksempler på blant
annet i Nederland (van Maarseveen, ), Canada (Newbold & Brown,
), USA (Byun et al., ) og Australia (Fray et al., ). INorge
har situasjonen vært mer uklar. Tidligere har norsk forskning kun vist
til marginale utdanningsforskjeller mellom by- og distriktsungdom
(Heggen, ; Helland & Heggen, ). Nyere studier, basert på ana-
lyser av yngre fødselskohorter, har derimot dokumentert både hvordan
færre distriktsungdom ser for seg å ta høyere utdanning (Bakken, )
og at færre distriktsungdom faktisk deltar i høyere utdanning sammen-
lignet med ungdom fra mer sentrale områder (Rye, ).
Formålet med dette kapitlet å undersøke hva som skjer i skjærings-
punktet mellom ungdoms sosiale klassebakgrunn og bosted langs en
urban-rural akse når det gjelder rekruttering til høyere utdanning. Dette
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
med bakgrunn i at det her ligger ere sentrale og ubesvarte sosiologiske
spørsmål om hvordan klassebakgrunn interagerer med sted når det gjel-
der utdanningsoppnåelse. Er det først og fremst distriktsungdom fra
høyere sosiale klasser som deltar i høyere utdanning, eller er dette også
tilfelle for distriktsungdom med for eksempel arbeiderklassebakgrunn?
Er det forskjell mellom arbeiderklasseungdom på bygda og i storbyene,
eller er det slik at barn og unge med lik klassebakgrunn har tilnærmet lik
sannsynlighet for å studere ved en høyskole eller ved et universitet uav-
hengig av bosted? Og hvordan henger dette sammen med kjønn?
Kapitlet baserer seg på norske befolkningsregistre og analyser av
fød selskohortene –. Ved å analysere sammenhengen mellom
ungdoms bosted, kjønn og klassebakgrunn når det gjelder rekruttering
til høyere utdanning, bidrar kapitlet til den nåværende forskningen
på ulikhet i utdanning. Dette er et forskningsfelt som tradisjonelt har
viet lite oppmerk somhet til den geograske dimensjonen. Etter denne
introduksjonen vil jeg gjennomgå perspektiver på sosial og geogrask
ulikhet i utdanning, før jeg videre vil skissere data og metodegrunnlaget,
og til slutt presentere og diskutere resultatene fra analysene.
Perspektiver på ulikhet i utdanning
Overordnet handler sosial ulikhet i utdanning om både sosiale forskjeller
i prestasjoner i skolen og om sosiale forskjeller i utdanningsvalg (Boudon,
). En sentral forklaring på ulikhet i prestasjoner har vært knyttet
til kulturell reproduksjonsteori og Bourdieus beskrivelser av hvordan
barn fra privilegerte familier der foreldrene har mye kulturell kapital
(«høy-status» holdninger, kunnskap, atferd m.m.) har betydelige fortrinn
i utdanningssystemet (Bourdieu & Passerson, ). Argumentasjonen
innebærer at kulturell kapital overføres både bevisst og ubevisst fra
foreldrene til barna, og videre omdannes til gode prestasjoner i skolen,
blant annet ved at kulturell kapital verdsettes av lærere og oppfattes som
«akademisk briljans» (Jæger & Breen, ). Dette gjør at sosial ulikhet
reproduseres fra en generasjon til den neste. Den senere tid har imid-
lertid betydningen av sosiale forskjeller i utdanningsvalg blitt stadig mer
vektlagt, og det at også elever med samme prestasjoner i skolen tar ulike
k a p i t t e l 3
utdanningsvalg etter sosial bakgrunn (Schindler & Lörz, ). Et eksem-
pel fra Norge er en studie av Mariann Nordli Hansen () som fant
store forskjeller i valg mellom yrkesrettede og allmennfaglig utdanning
også når elever med samme karakterer ble sammenlignet.
Det nnes ere forklaringer på hvorfor ungdom tar ulike utdan-
ningsvalg som samsvarer med deres sosiale bakgrunn. En av de mest
betydningsfulle trendene de siste tiårene er likevel gjenoppblomstrin-
gen av rasjonell valgteori. Forskningstradisjonen tar utgangspunkt i at
ungdom og deres foreldre vurderer kostnader og belønninger ved ulike
utdanningsvalg, samt sannsynligheten for å lykkes ved de enkelte utdan-
ningsvalgene. Selv om tendensen er at folk velger rasjonelt, hevdes det at
valgene likevel vil variere, da det sosiale og økonomiske utgangspunktet
er forskjellig (Breen & Jonsson, ). I senere tid har det blitt utviklet
nye rasjonelle valgteorier som i større grad forklarer ulikhetene i utdan-
ningsoppnåelse med forskjeller i nytten og motivasjon individer får av
utdanning fremfor at det primært handler om økonomiske og kulturelle
ressurser i familien (Holm & Jæger, ). Et eksempel, og kanskje den
mest innytelsesrike av disse teoriene, er teorien om «relativ risiko-
aversjon» som er utviklet av Goldthorpe (Breen & Goldthorpe, ;
Goldthorpe, ). Ifølge teorien, som er en videreutvikling av Boudons
() arbeid, er den grunnleggende motivasjonen bak utdanningsvalg et
ønske om å opprettholde minst samme sosiale klasseposisjon som sine
foreldre og på den måten unngå nedadgående sosial mobilitet.
Utdanningsforskningen har imidlertid blitt kritisert av ere for å bære
preg av en skjult metrosentrisme der distriktsungdom har forblitt usyn-
lige (Butler & Hamnett, ; Bæck, ; Paulgaard, ). Denne formen
for «stedsblindhet» kan medføre at man tillegger individuelle egenska-
per stor betydning, som i realiteten er forankret i ujevn distribusjon av
muligheter mellom ulike geograske områder (Paulgaard, ). Bæck
() introduserte konseptet sted som mulighetsstruktur som et ledd i å
forstå og forklare hvordan ulike steder kan gi individuelle, strukturelle
og kulturelle føringer for handlinger og valg relatert til utdanning. Dette
innebærer å forstå utdanningsvalg ut fra konteksten hvor utdanningsval-
gene blir gjort, både med de muligheter og barrierer som ligger der. Barn
og unge som vokser opp i ulike geograske omgivelser kan, med andre
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
ord, ha ulike motivasjoner bak sine utdanningsvalg rett og slett fordi vir-
keligheten utenfor skolebygningen ser forskjellig ut. Dette fremgår også
i nyere norsk forskning som viser hvordan ungdoms fremtidsplaner kan
være nært knyttet til deres opplevelse av tilhørighet til lokalmiljøet og de
arbeidsmulighetene de ser for seg der (Eriksen & Andersen, ).
Med de store endringene i næringsstrukturen de siste tiårene, noe som
inkluderer en storstilt avindustrialisering, ble også en viktig del av det tra-
disjonelle arbeidsmarkedet i distriktene redusert. Mange distriktskom-
muner har i dag utfordringer med nedadgående folketallsutvikling (NOU
:), noe som også har blitt fulgt av redusering og nedlegging av oent-
lige tjenester (Vik et al., ). Det har derfor blitt argumentert for at en slik
ujevn utvikling kan bidra til at livssjanser og muligheter blir ulikt fordelt
og strukturelt organisert på ulike måter som slår ut territorielt (Paulgaard,
). I dag har mange distriktskommuner fortsatt en relativt høy andel sys-
selsatte i primærnæringene, i bygg og anlegg, og i kommunal sektor, mens
storbyene domineres mer av kompetansedrevet statlig og privat tjeneste-
yting, handel og reiseliv, og kunnskapsintensiv forretningsmessig tjeneste-
yting (NOU :, s.–). Dette gir følgelig utslag i utdannings- og
kompetansekrav i lokalt næringsliv, med større krav om utdanning på høy-
skole- og universitetsnivå i byene. Likevel er mangel på riktig kvalisert
arbeidskra en sentral utfordring i mange distriktskommuner, og med en
aldrende befolkning i distriktene er det ventet et stort behov for kompe-
tanse blant annet innen helse- og omsorgsyrkene (NOU :).
Internasjonal forskning har lenge vist hvordan utdanningsvalg for
ungdom i perifere områder også handler om et spørsmål om man ønsker
å bli værende på hjemstedet (Pedersen & Gram, ; issen et al., ).
Enkelte har pekt på at geogrask mobilitet, i form av ytting eller pend-
ling, kan utgjøre barrierer for videre skolegang som følge av det innebærer
ulike økonomiske og sosiale kostnader (Fray et al., ). Likevel nnes
det også eksempler som viser hvordan ungdom aktivt benytter utdan-
ning som en mulighet for å komme seg bort fra hjemstedet (Pedersen &
Gram, ). Uansett illustrerer dette hvordan utdanning kan medføre
ulike dilemmaer for distriktsungdom som sjeldnere er en problemstilling
for ungdom som vokser opp i, eller nært, større byer med ere utdan-
nings- og yrkesmuligheter. I Norge har av distriktskommuner et
k a p i t t e l 3
fysisk studiested (Schei & Trædal, ), noe som innebærer at mange
distriktsungdommer også i Norge er nødt til å pendle eller ytte for å
kunne fysisk delta i høyere utdanning.
Videre viser tidligere forskning at kjønn er en nøkkelfaktor for å for-
stå prosesser knyttet til bosted og utdanning (Stenseth & Bæck, ).
Enkelte distriktssamfunn er dominert av arbeiderklasseyrker som er tra-
disjonelt mannsdominerte og forankret i en arbeidsmaskulinitet (Eriksen
& Andersen, ). De lokale mulighetene kan derfor oppleves å være
mer begrenset for jenter i enkelte distriktssamfunn enn hva det oppleves
å være andre steder i landet, noe som også kan påvirke utdanningsvalg
(se Bæck, ). Tidligere forskning har for eksempel vist hvordan jen-
ter fra distriktene velger høyere utdanning som en strategi for å utvide
sine fremtidige muligheter, mens gutter fremstår som mer tradisjonelle i
sine valg (Dahlström, , s.). Jenter som vokser opp i distriktene er
en gruppe som tidligere har vært godt representert i høyere utdanning i
Norge, noe som har blitt omtalt som «utkantjentenes stille revolusjon»–
for å illustrere hvordan de fremdeles kan ha «kamper å kjempe» i møte
med lokale kjønnede tradisjoner (Heggen, ).
Selv om både klassebakgrunn og bosted har vist seg å ha betydning
for ungdoms utdanningsoppnåelse, så har skjæringspunktet mellom
disse forholdene sjelden blitt viet særlig oppmerksomhet. Det nnes
likevel enkelte unntak. For eksempel har enkelte internasjonale studier
analysert hvorvidt lavere deltakelse i høyere utdanning blant ungdom
i rurale områder skyldes at foreldregenerasjonen i distriktene har en
annen sosioøkonomisk sammensetting enn foreldregenerasjonen i mer
urbane områder (Newbold & Brown, ; van Maarseveen, ). Selv
om disse studiene bekreer at sosioøkonomiske forskjeller kan utgjøre
en viktig delforklaring på geograske forskjeller i ungdoms deltakelse i
høyere utdanning, forklarer de likevel langt fra all geogrask variasjon.
I Norge har enkelte undersøkt hvordan sosial klassebakgrunn påvirker
ytting fra distriktene (Rye & Blekesaune, ), hvordan klassetilhørig-
het og sted interagerer når det gjelder ulike holdninger og praksisformer
Det nnes imidlertid desentraliserte og eksible utdanningstilbud, noe som inkluderer digitale
undervisningsformer, og det er et mål at det skal satses mer på denne typen utdanningstilbud
fremover (Kunnskapsdepartementet, ).
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
(Hjelseth & Storstad, ), og hvordan klassebakgrunn og sted interage-
rer når det gjelder distriktsungdoms utdanningsplaner og syn på frem-
tiden (Eriksen & Andersen, ). Likevel er kunnskapen om hva som
skjer i skjæringspunktet mellom sosial bakgrunn og bosted når det gjel-
der rekruttering til høyere utdanning svært begrenset, og formålet med
dette kapitlet er derfor å analysere denne sammenhengen mer spesikt.
Data og metode
Dette kapitlet bruker data fra tjenesten microdata.no, som er en plattform
for analyse av registerdata med innebygd personvern. Datamaterialet som
benyttes i analysene baserer seg på fødselskullene –, og inklu-
derer personer som i en alder av år var bosatt i en norsk kommune
(n= ). Valget av de tre fødselskullene har bakgrunn i ønsket om
å analysere unge fødselskull som nylig har vært eller fortsatt er i høyere
utdanning. Data som er benyttet er innhentet fra befolkningsregistrene
Norsk utdanningsd atabase, Arbeidsma rkedsdata, Selva ngivelsesregisteret
og Folkeregisteret.
Hovedanliggendet i dette bokkapitlet er skillet mellom de som deltar i
høyere utdanning på høyskole- og universitetsnivå og de som ikke deltar.
Dette utgjør den avhengige variabelen i analysene. Selv om mange begyn-
ner med høyere utdanning etter videregående skole når de er rundt år,
så har ere et opphold på et par år før de tar fatt på studiene (Statistisk
sentralbyrå, ). Analysene vil derfor undersøke hvorvidt ungdom-
mene har begynt på høyere utdanning innen -årsalderen (hhv. ,
, og ), noe som tar høyde for kortere opphold som følger av ver-
neplikt, folkehøyskole, forbedring av karakterer og lignende.
Forklaringsvariabler: klassebakgrunn,
bosted og kjønn
Ungdommenes klassebakgrunn måles ved hjelp av informasjon om forel-
drenes yrke (STYRK-klassiseringen) og inntekt, og er kategorisert etter
klasseskjemaet Oslo Register Data Class Scheme (ORDC) (Hansen et al.,
). Det opprinnelige klasseskjemaet skiller mellom både mengde og
k a p i t t e l 3
type kapital, mens det her vil benyttes en forenklet utgave som begrenser
seg til de vertikale klasseinndelingene som følger av formålet med analy-
sene (se tabell). Klassebakgrunn bestemmes av klasseposisjonen til mor
og far det året ungdommene etter normert tid er ferdig med treårig videre-
gående skole (hhv. , og ). Ved ulik klasseposisjon til foreldrene,
benyttes en dominanstilnærming der det brukes posisjonen til den av for-
eldrene som har den høyeste posisjonen i klasseskjemaet (Erikson, ).
Det var mulig å klassisere , prosent av ungdommene etter ORDC-
skjemaet i de utvalgte årskullene (n= ). Manglende verdier skyldes
tilfeller der det ikke nnes arbeidsmarkedsdata om verken mor eller far,
og er her ernet fra analysene. Tabell viser ORDC-klasseskjemaet med
eksempler på hvilke yrker som inngår i de ulike klassene.
Tabell 1� Forenklet ORDC-skjema med eksempler på yrkeskategorier
Kapitalvolum +
Overklasse
Professorer, kunstnere, musikere, regissører, leger, dommere, tannleger, ingeniører,
administrative direktører
Øvre middelklasse
Lærere med mastergrad, bibliotekarer, journalister, underholdningsmusikere, konsulenter,
spesialsykepleiere, fysioterapeuter, eiendomsmeglere
Nedre middelklasse
Lærere, barnehage- og primærlærere, sosialarbeidere, sykepleiere, politibetjenter, sekretærer,
selvstendig næringsdrivende, finansielle rådgivere
Arbeiderklasse (faglært og ufaglært)
Hjelpearbeidere, elektrikere, snekkere, assistenter, renholdere, private sikkerhetsansvarlige,
vaktmestere, sjåfører
Kapitalvolum –
Tabell med eksempler hentet fra Andersen og Ljunggren (2021).
Bosted er basert på ungdommenes folkeregistrert adresse når de var år
(hhv. , og ). Det nnes mange denisjoner og operasjonali-
seringer av den urban-rurale aksen (se Nelson et al., ). Jeg vil her ta
utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås sentralitetsindeks. Denne indeksen
Selv om en dominanstilnærming medfører at de øvre klassene blir noe større (se tabell ), er de
relative størrelsene på klassene som forventet ut fra andre registerdataundersøkelser av ungdom
der det benyttes ORDC-klasseskjema og en dominanstilnærming (Andersen & Ljunggren, ;
Ljunggren & Andersen, ).
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
denerer seks sentralitetsklasser, fra de mest sentrale til de minst sen-
trale kommunene i Norge. Kategoriseringen baserer seg på avstand til
arbeidsplasser og servicefunksjoner med en vektet avstandsmotstand.
Sentralitetsindeksen med seks kategorier vil bli brukt i sin helhet for å
måle ulike grader av sentralitet (se tabell for eksempler på kommuner
Tabell 2� Deskriptiv statistikk
Prosent n
Høyere utdanning*
Høyskole/universitet 58,3 96 468
Ingen 41,7 68 940
Totalt 100 165 406
Fødselskull
1996 33,9 56 117
1997 33,4 55 167
1998 32,7 54 123
Totalt 100 165 406
Kjønn
Jenter 48,5 80 151
Gutter 51,5 85 257
Totalt 100 165 406
Klassebakgrunn
Overklasse 15,8 26 130
Øvre middelklasse 36,9 60 997
Nedre middelklasse 24,8 41 024
Arbeiderklasse (faglært og ufaglært) 22,5 37 249
Totalt 100 165 406
Bosted (med eksempler)
(1) Mest sentrale kommuner (Oslo og nærliggende kommuner) 14,1 23 314
(2) Nest mest sentrale kommuner (Trondheim, Bergen, Stavanger…)24,6 40 647
(3) Mellomsentrale kommuner1 (Kongsvinger, Lillehammer, Gjøvik…) 26,5 43 854
(4) Mellomsentrale kommuner2 (Østre Toten, Lindesnes, Steinkjer…) 18,6 30 768
(5) Nest minst sentrale kommuner (Vestnes, Alta, Verdal, Grue…) 11,0 18 118
(6) Minst sentrale kommuner (Lierne, Åfjord, Tydal, Lærdal…) 5,2 8 670
Totalt 100 165 406
* Andel ungdom i høyere utdanning er her noe høyere enn hva som vanligvis oppgis i offentlig statistikk.
Dette skyldes (i) at det her registreres utdanningsaktivitet for bosatt ungdom i alderen 19–22 år og ikke kun
på ett bestemt tidspunkt i løpet av året, og (ii) at ungdom der begge foreldrene står oppført uten registrert
yrkesaktivitet ikke inngår i analysene som følger at de ikke lar seg klassifisere i klasseskjemaet, og at disse
gruppene deltar mindre i høyere utdanning.
k a p i t t e l 3
som inngår i de ulike sentralitetskategoriene). Av totalt kommuner i
Norge, benner kommuner seg i de to mest usentrale kategoriene og
kommuner i de to mellomsentrale kategoriene, mens kommuner
benner seg i de to mest sentrale kategoriene.
Videre er kjønn inkludert i analysene, og skiller mellom jenter og gut-
ter. Tabell viser deskriptiv statistikk over fordelingen på alle variabler
som inngår i analysene.
Analysestrategi
For å estimere den relative betydningen av klassebakgrunn, oppvekstbo-
sted og kjønn, benyttes logistisk regresjonsanalyse med average marginal
eects (AME). Dette for å imøtegå noe av kritikken som i mobilitetsforsk-
ningen har vært rettet mot ikke-lineære sannsynlighetsmodeller på
tvers av grupper og utfordringen med uobserverte variabler i logistisk
regresjon (se Mood, ). For å vise samspillseekter mellom ungdom-
menes klassebakgrunn, kjønn og oppvekstbosted er det videre predikert
sannsynligheter for å delta i høyere utdanning ved ulike forutsetninger.
Resultater
Tabell viser resultatene fra en logistisk regresjonsanalyse basert på fød-
selskohortene –, der den avhengige variabelen måler om man
deltar i høyere utdanning (=) eller ikke (=). Analysen er inndelt i
to modeller, der modell viser sammenhengen mellom sentralitet ved
bosted og sannsynligheten for å delta i høyere utdanning. I tillegg vises
sammenhengen mellom kjønn og høyere utdanning. Imodell inklude-
res variabler som måler sammenhengen mellom ungdommenes klasse-
bakgrunn og deltakelse i høyere utdanning. Den blokkvise inndelingen
innebærer at man kan observere endringer i eekten av bosted før og
etter at man har kontrollert for ungdommenes klassebakgrunn. Tabellen
viser logit, standardfeil, p-verdi og average marginal eects (AME).
Modell viser at det er en klar sammenheng mellom ungdommenes
bosted og sannsynligheten for å ta høyere utdanning. Tendensen er en
sentrum/periferi-gradient der sannsynligheten for å ta høyere utdanning
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
reduseres jo mindre sentralt man vokser opp. For eksempel er sannsynlig-
heten for å ta høyere utdanning i de minst sentrale kommunene prosent
lavere enn i de mest sentrale kommunene i Norge. Videre viser modellen
Høyere utdanning er i dette bokkapitlet operasjonalisert ved å ta utgangspunkt i personer som
er i høyere utdanning ved -årsalderen. Analysene fanger dermed ikke opp de som tar fatt på
høyere utdanning etter å ha først vært aktive i arbeidslivet og/eller stiet familie før de begynner
med utdanning. En alternativ operasjonalisering kunne derfor ha vært å studere høyeste full-
førte utdanningsnivå på et senere tidspunkt, noe som ikke var mulig på grunn av manglende
data arbeidsmarkedsdata om foreldrene lenger tilbake i tid. Sensitivitetsanalyser viste imidlertid
Tabell 3� Logistisk regresjonsanalyse. Avhengig variabel er hvorvidt man deltar i høyere
utdanning (=1) eller ikke (=0)
Modell 1 Modell 2
b
(S�E�)
p-verdi AME b
(S�E�)
p-verdi AME
Konstant 0,465
(0,002)
0,000 -0,494
(0,019)
0,000
Jenter
(referansekategori: gutter)
0,989
(0,010)
0,000 0,230 1,053
(0,011)
0,000 0,229
Bosted
(referansekategori:
mest sentrale kommuner)
Nest mest sentrale kommuner -0,382
(0,018)
0,000 -0,080 -0,345
(0,019)
0,000 -0,070
Mellomsentrale kommuner1 -0,639
(0,018)
0,000 -0,138 -0,514
(0,018)
0,000 -0,106
Mellomsentrale kommuner2 -0,847
(0,019)
0,000 -0,187 -0,670
(0,020)
0,000 -0,140
Nest minst sentrale kommuner -0,910
(0,021)
0,000 -0,202 -0,697
(0,022)
0,000 -0,146
Minst sentrale kommuner -1,104
(0,027)
0,000 -0,247 -0,888
(0,028)
0,000 -0,188
Klassebakgrunn
(referansekategori: arbeiderklasse)
Nedre middelklasse 0,673
(0,015)
0,000 0,154
Øvre middelklasse 1,107
(0,014)
0,000 0,250
Overklasse 1,680
(0,019)
0,000 0,362
N 165 406 165 406
Log likelihood 12 648 22 991
Pseudo R 0,056 0,102
k a p i t t e l 3
at sannsynlighet for å ta høyere utdanning er større for jenter enn for gut-
ter, noe som er godt kjent fra tidligere (Statistisk sentralbyrå, ).
I modell inkluderes variabler som måler ungdommenes klassebak-
grunn. I samsvar med tidligere forskning viser analysen at ungdom med
høyere klassebakgrunn har større sannsynlighet for å ta høyere utdan-
ning enn ungdom med lavere klassebakgrunn. Det mest interessante i
modell er imidlertid hva som skjer med eekten av bosted etter at man
kontrollerer for klassebakgrunn. Hvis de geograske variasjonene som
vi observerte i modell utelukkende skyldtes at personer med samme
klassebakgrunn bodde på samme sted, ville eekten i bostedsvariablene
forvitret. Vi kan observere at klassebakgrunn forklarer bort deler av de
marginale eektene av bosted (rundt en erdedel), men at bosted fortsatt
har en betydelig eekt på deltakelse i høyere utdanning selv etter å ha
kontrollert for ungdommenes klassebakgrunn. Med andre ord indikerer
analysen at geograske skjevheter i deltakelse i høyere utdanning ikke
kun er en konsekvens av et reproduksjonsmønster som følge av at ung-
dom fra mindre sentrale områder jevnt over har lavere klassebakgrunn
enn ungdom i sentrale områder.
Analysen presentert i tabell tar imidlertid ikke hensyn til samspills-
eekter. Det er derfor fortsatt uklart hvordan klassebakgrunn, bosted og
kjønn interagerer med hverandre. På den neste guren vil det derfor bli
presentert predikerte sannsynligheter for å ta høyere utdanning basert
på logistiske regresjonsanalyser med samspillseekter mellom bosted og
klassebakgrunn for henholdsvis jenter og gutter. Ettersom slike samspills-
eekter med så mange kategorier er svært komplekse å tolke i tabell-
form, vil de her bli presentert grask. Figuren er basert på predikerte
logiter, omregnet til sannsynligheter med formelen for den inverse trans-
formasjonen: -
=
+
1
1
L
P
e
at de geograske variasjonene var robuste også når man tok utgangspunkt i høyeste fullførte
utdanning ved -årsalderen for eldre fødselskohorter.
Supplerende analyser (ikke inkludert) indikerer kun marginale geograske variasjoner i grunn-
skolepoeng, noe som indikerer at geograske variasjoner hovedsakelig handler om utdannings-
valg fremfor begrensninger i valg som følger av karakternivå, noe Helland og Heggen ()
også har konkludert med.
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Jenter
Overklasse
Øvre middelklasse
Nedre middelklasse
Arbeiderklasse
Jenter, alle klasser
90 87 83 80 79 75
82 78 76 74 75 72
73 69 67 66 68
64
62
53 49
64
48 51 50
79 73 69
67
Gutter
Overklasse
Øvre middelklasse
Nedre middelklasse
Arbeiderklasse
Gutter, alle klasser
81
73
67
60 56
45
66
59 55 51 49
44
53
46 42 38 32
43
30 26 23 22
17
63
53
46 40 36
30
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
1 (mest
sentrale
kommuner)
23456 (minst
sentrale
kommuner)
Figur 1� Predikerte sannsynligheter for å delta i høyere utdanning for jenter og gutter, etter
klassebakgrunn og sentralitet (n = 165 406)
Det er ere interessante forhold som fanges opp i gur. For det første
viser guren at den relative betydningen av klassebakgrunn er forholds-
vis geogrask stabil når det gjelder sannsynligheten for å delta i høyere
utdanning. Det te gjelder for både jenter og gutter. Det innebærer at i både
sentrale og mindre sentrale kommuner er det ungdom med høy klasse-
bakgrunn som har størst sannsynlighet for å ta høyere utdanning, mens
sannsynligheten er lavest hos ungdom med arbeiderklassebakgrunn.
k a p i t t e l 3
For det andre viser guren at det er store forskjeller mellom jenter og
gutter når det gjelder betydningen av oppvekstbosted. Mens det er rela-
tivt små geograske variasjoner i sannsynligheten for å ta høyere utdan-
ning hos jenter, er det hos gutter et mye tydeligere geogrask mønster
der sannsynligheten for å ta høyere utdanning reduseres betraktelig
jo mindre sentralt man vokser opp. Med andre ord er kjønnsforskjel-
lene minst i de mest sentrale kommunene og størst i de minst sentrale
kommunene.
Det tredje, og kanskje det mest interessante i guren, er hva som skjer i
skjæringspunktet mellom klassebakgrunn og utdanning hos gutter langs
sentrum/periferi-aksen. Vi kan observere at sannsynligheten for å ta
høyere utdanning hos gutter er gjennomgående lavere i mindre sentrale
kommuner enn i sentrale kommuner, også når man sammenligner gutter
med samme klassebakgrunn. Dette innebærer for eksempel at gutter som
vokser opp i sentrale kommuner med middelklassebakgrunn har større
sannsynlighet for å delta i høyere utdanning enn gutter med middelklasse-
bakgrunn som vokser opp i mindre sentrale kommuner, tilsvarende
som gutter med arbeiderklassebakgrunn i sentrale områder har større
sannsynlighet for å ta høyere utdanning enn gutter med arbeiderklasse-
bakgrunn i mindre sentrale områder. Tilsvarende mønster gjelder også
for gutter med overklassebakgrunn. Selv om vi til dels også nner dette
mønsteret for jenter, er det utvilsomt tydeligere hos gutter. Med andre
ord er den relative betydningen av klassebakgrunn forholdsvis geogrask
stabil, mens den geograske gradienten er gjeldende for ungdom fra alle
sosiale lag, spesielt hos gutter.
Diskusjon og konklusjon
Uavhengig av om ungdom er bosatt i by eller distrikt, så viser resultatene
i dette kapitlet at det er klare sosiale forskjeller knyttet til hvem som tar
høyere utdanning og ikke. Ungdom fra høyere sosiale klasser har gjen-
nomgående større sannsynlighet for å ta høyere utdanning enn ungdom
Det ble gjennomført sensitivitetsanalyser der foreldrenes klassetilhørighet ble byttet ut med foreldre-
nes høyeste utdanningsnivå. Dette for å undersøke resultatenes robusthet. Hovedmønsteret var likt,
selv om det naturlig nok var avvik som følger av to ulike operasjonaliseringer av sosial bakgrunn.
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
fra lavere sosiale klasser, noe som samsvarer med tidligere norsk og inter-
nasjonal forskning (se f.eks. omsen et al., ). Slike ulikheter forkla-
res vanligvis av at barn og unge har ulik tilgang på kulturell, økonomisk
og sosial kapital i familien som på ulike måter kan føre til prestasjonsfor-
skjeller i skolen og til ulike utdanningsvalg (Boudon, ; Bourdieu &
Passeron, ). Alternativt kan det forklares som et utfall av en prosess
der ungdom søker å opprettholde minst samme klasse posisjonen som ens
egne foreldre (Breen & Goldthorpe, ). Uavhengig av hvilke forklarin-
ger man legger til grunn, indikerer resultatene at rekruttering til høyere
utdanning – både i storbyene og i distriktene – er forankret i vertikale
reproduksjonsmekanismer.
Samtidig viser resultatene at distriktsungdom, særlig gutter, gjennom-
gående har lavere sannsynlighet for å ta høyere utdanning enn ungdom
i mer urbane områder – også når man sammenligner ungdom med lik
klassebakgrunn. Geograske utdanningsforskjeller kan med andre ord
ikke uteluk kende forklares av ulik klassesammensetting blant den urbane
og rurale foreldregenerasjonen. I stedet virker sted til å være av betydning
for rekruttering til høyere utdanning for ungdom fra alle sosiale lag, også
for ungdom med øvre middelklasse- og overklassebakgrunn. Hvordan
kan vi forstå dette?
Forstått gjennom Bæcks () beskrivelser av sted som mulighetsstruk-
tur, kan vi forklare geograske forskjeller i utdanning som en konsekvens
av at by- og distriktsungdom oe vokser opp i lokalsamfunn og miljøer
som på mange områder er svært forskjellig. Det er derfor mulig at nytte-
verdien barn og unge (og deres foreldre) ser i høyere utdanning ikke kun
springer ut av individuelle og familiære forhold, men at det også kan være
forankret i de mulighetene stedet tilbyr i form av utdanning og arbeidsliv.
For eksempel er det nærliggende å tro at barn og unge som vokser opp i
en storby med et lokalt næringsliv som domineres av kunnskapsintensive
næringer kan ha andre oppfatninger om nytteverdien av høyere utdanning
enn hva som er tilfelle for ungdom som vokser opp i et distriktssamfunn
med et mer ensidig næringsliv bestående enkelte hjørnesteinsbedrier
innen eksempelvis primærnæring og industri. I tillegg forutsetter delta-
kelse i høyere utdanning oe også ytting eller pendling for ungdom som
vokser opp i distriktene, da kun et fåtall av distriktskommuner har et fysisk
k a p i t t e l 3
studiested (Schei & Trædal, ). Sted kan på en slik måte forstås å være
førende for ambisjoner og utdanningsvalg hos barn og unge.
Gitt mønstrene i dette kapitlet, kan ambisjoner og utdanningsvalg
tilsynelatende virke til å være forankret i både stedsspesikke kon-
tekstuelle forhold og i vertikale reproduksjonsprosesser. Dette er noe
som samsvarer med tidligere forskning og kvalitative intervju med dis-
triktsungdom og deres foreldre, der utdannings- og fremtidsplaner vir-
ker å handle om hvilke muligheter som ligger i utdanning og arbeidsliv
lokalt, men samtidig påvirket av foreldrenes yrke og utdanning (Eriksen
& Andersen, ).
Når færre distriktsungdom med høy klassebakgrunn tar høyere
utdanning enn byungdom med høy klassebakgrunn, er en mulig forkla-
ring at distriktsungdom sikter seg mer inn mot det lokale næringslivet
og arbeiderklasseyrker som ikke fordrer høyere utdanning. Tidligere
forskning har pekt på hvordan lokalt næringsliv i en del distrikts-
samfunn domineres av faglærte og ufaglærte arbeiderklasseyrker der
identiteten kan være forankret i en type arbeidsmaskulinitet (Eriksen
& Andersen, ; Paulgaard, ). Arbeidsmarkedet kan derfor frem-
stå som trygt og forutsigbart, men samtidig preget av strengt kjønnede
normer. Dette er forhold som kan bidra med å forklare hvorfor kjønns-
forskjellene er størst i distriktene, men det kan også bidra til å forklare
hvordan sted kan føre til enkelte atypiske sosiale reproduksjonsmeka-
nismer. For eksempel er det mulig at enkelte jenter i distriktene bruker
høyere utdanning som et ledd i å bryte med et tradisjonelt kjønnsmøn-
ster (Heggen, ), men det kan også tenkes at enkelte gutter med høy
klassebakgrunn sikter seg inn mot arbeiderklasseyrker i lokalt nærings-
liv dersom det er noe som fremstår som trygt, forutsigbart og sosialt
akseptert. Tidligere forskning har blant annet vist hvordan enkelte gut-
ter bevisst velger bort karriere til fordel for et liv på bygda (Bye, ),
og det er mulig dette også kan være tilfelle for enkelte gutter med høy
klassebakgrunn.
Likevel er det ikke opplagt at lavere deltakelse i høyere utdanning
blant distriktsungdom med høy klassebakgrunn innebærer nedadgående
sosial mobilitet. En alternativ forklaring kan være at barn og unge i byene
tilhører øvre middelklasse- og overklassefamilier som er annerledes enn
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
i distriktene, der byungdom kan være mer avhengige av utdanning for
å reprodusere sin sosiale klasseposisjon enn hva som er tilfelle for dis-
triktsungdom. Det er for eksempel mulig at akademikere og andre pri-
vilegerte foreldre med mye kulturell kapital utgjør en større andel av
overklassen og øvre middelklassen i byene enn utenfor byene, noe som
gjør barna mer avhengige av utdanningssystemet for å kunne reprodu-
sere posisjonen sin, mens det å overta et skeforetak eller et foretak innen
industri ikke forutsetter høyere utdanning på samme måte. Med andre
ord er det derfor mulig at distriktsungdom fra høyere sosiale klasser –
som ikke tar høyere utdanning – fortsatt vil kunne reprodusere og opp-
rettholde sin klasseposisjon, bare at dette skjer utenom utdanningssys-
temet. En mulig innvending mot resultatene er dermed at en vertikal
klasseinndeling ikke er nok, men at man videre også bør analysere hori-
sontale klassedimensjoner og kapitalsammensetting blant foreldre når
man studerer geograske klasseforhold.
Overordnet viser altså dette kapitlet at både klassebakgrunn og
bosted har betydning for ungdoms deltakelse i høyere utdanning. Men
innebærer dette at bosted og geogra har fått økt betydning i Norge i
senere tid? Når dette kapitlet nner klare geograske forskjeller mel-
lom by og distrikt, skiller dette seg fra enkelte tidligere studier som kun
har vist til marginale geograske forskjeller i høyere utdanning. Mens
både Rye () og dette kapitlet – som begge nner klare geograske
forskjeller – tar utgangspunkt i yngre fødselskohorter (hhv. –
og –), har studiene som kun har vist til marginale geograske
forskjeller tatt utgangspunkt i eldre fødselskohorter (hhv. – og
–) (Heggen, ; Helland & Heggen, ). Dette kan indikere
at utdanningsforskjellene mellom by og distrikt har økt over tid. I til-
felle vil dette være overraskende sett i lys av perspektiver som legger til
grunn at globalisering, økende økonomisk og politisk integrasjon og økt
mobilitet har redusert og komprimert avstander, mens det sammenfal-
ler med perspektiver som tilsier at globalisering kan bidra til å skape og
forsterke geogrask ulikhet som følge av ujevn utvikling mellom ulike
steder (Paulgaard, ). Likevel er ikke dette alene grunnlag nok for å
trekke en konklusjon om økte geograske forskjeller, da studiene base-
rer seg på ulike operasjonaliseringer og til dels forskjellig datagrunnlag.
k a p i t t e l 3
Det er derfor behov for ere studier som ser på forholdet mellom klasse-
bakgrunn, bosted og utdanning, både i dag, men også hvordan dette har
utviklet seg over tid.
Referanser
Andersen, P. L. & Ljunggren, J. (). Tillitsfulle vinnere? I J. Ljunggren &
M. N. Hansen (Red.). Arbeiderklassen (s. –). Cappelen Damm Akademisk.
Bakken, A. (). Ungdata. Ung i Distrikts-Norge. NOVA, OsloMet.
Boudon, R. (). Education, opportunity, and social inequality: Changing prospects
in Western society. Wiley.
Bourdieu, P. & Passeron, J.-C. (). Reproduction in education, society and culture
(. utg.). Sage.
Breen, R. & Goldthorpe, J. H. (). Explaining educational dierentials: Towards
a formal rational action theory. Rationality and Society, 9(), –. https://doi.
org/./
Breen, R. & Jonsson, J. O. (). Inequality of opportunity in comparative
perspective: Recent research on educational attainment and social mobility.
Annual Review of Sociology, 31(), –. https://doi.org/./annurev.
soc...
Butler, T. & Hamnett, C. (). e geography of education: Introduction. Urban
Studies, 44(), –. https://doi.org/./
Bye, L. M. (). «How to be a rural man»: Young men’s performances and
negotiations of rural masculinities. Journal of Rural Studies, 25(), –.
https://doi.org/./j.jrurstud...
Byun, S., Meece, J. L. & Irvin, M. J. (). Rural-nonrural disparities in
postsecondary educational attainment revisited. American Educational Research
Journal, 49(), –. https://doi.org/./
Bæck, U.-D. K. (). Rural location and academic success—remarks on research,
contextualisation and methodology. Scandinavian Journal of Educational
Research, 60(), –. https://doi.org/./..
Caspersen, J., Hovdhaugen, E. & Karlsen, H. (). Ulikhet i høyere utdanning:
En litteraturgjennomgang for perioden 2002–2012. NIFU. https://nifu.brage.unit.
no/nifu-xmlui/handle//
Dahlström, M. (). Young women in a male periphery – experiences from
the Scandinavian north. Journal of Rural Studies, 12(), –. https://doi.
org/./-()-
Eriksen, I. M. & Andersen, P. L. (). Ungdoms tilhørighet, trivsel og framtidsplaner
i Distrikts-Norge. Velferdsinstituttet NOVA.
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
Erikson, R. (). Social class of men, women and families. Sociology, 18(),
–. https://doi.org/./
Fray, L., Gore, J., Harris, J. & North, B. (). Key inuences on aspirations for
higher education of Australian school students in regional and remote locations:
A scoping review of empirical research, –. Australian Educational
Researcher, 47(), –. https://doi.org/./s---
Goldthorpe, J. H. (). Class analysis and the reorientation of class theory: e
case of persisting dierentials in educational attainment. e British Journal of
Sociology, 47(), –. https://doi.org/./
Hansen, M. N. (). Utdanning og ulikhet – valg, prestasjoner og sosiale settinger.
Tidsskri for samfunnsforskning, 46(), –.
Hansen, M. N. (). Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn
og karakterer for oppnådd utdanning. Søkelys på arbeidslivet, 28(), –.
Hansen, M. N, Flemmen, M. & Andersen, P. L. (). Memorandum. e Oslo
Register Data Class Scheme (ORDC). Final report from the classication project.
Institutt for sosiologi og samfunnsgeogra (ISS), Universitetet i Oslo.
Heggen, K. (). Utkantjentene sin stille revolusjon. Tidsskri for ungdomsforskning,
2(). https://journals.oslomet.no/index.php/ungdomsforskning/article/view/
Helland, H. & Heggen, K. (). Regional dierences in higher educational choice?
Scandinavian Journal of Educational Research, 62(), –. https://doi.org/
./..
Hertz, T., Jayasundera, T., Piraino, P., Selcuk, S., Smith, N. & Verashchagina, A.
(). e inheritance of educational inequality: International comparisons
and y-year trends. Advances in Economic Analysis & Policy, 7, –.
https://doi.org/./-.
Hjellbrekke, J. & Korsnes, O. (). Sosial mobilitet. Det Norske Samlaget.
Hjelseth, A. & Storstad, O. (). Ekte mannfolk spiser ikke sushi? I M. S. Haugen &
E. P. Stræte (Red.), Rurale brytninger (s. –). Tapir Akademisk Forlag.
Holm, A. & Jæger, M. M. (). Does relative risk aversion explain educational
inequality? A dynamic choice approach. Research in Social Stratication and
Mobility, 26(), –. https://doi.org/./j.rssm...
Jæger, M. M. & Breen, R. (). A dynamic model of cultural reproduction.
American Journal of Sociology, 121(), –.
Kunnskapsdepartementet. (). Desentralisert og eksibel utdanning ved
fagskoler, høyskoler og universiteter. https://www.regjeringen.no/contentassets/
aeacfdacdacd/desentralisert_og_eksibel_utdanning_ved_
fagskoler_hoyskoler_og_universiteter__uu.pdf
Ljunggren, J. & Andersen, P. L. (). Vestkant og østkant, eller nye skillelinjer?
I J. Ljunggren (Red.), Oslo – ulikhetenes by (s. –). Cappelen Damm
Akademisk.
k a p i t t e l 3
Mood, C. (). Logistic regression: Why we cannot do what we think we can do,
and what we can do about it. European Sociological Review, 26(), –.
Nelson, K. S., Nguyen, T. D., Brownstein, N. A., Garcia, D., Walker, H. C., Watson,
J. T. & Xin, A. (). Denitions, measures, and uses of rurality: A systematic
review of the empirical and quantitative literature. Journal of Rural Studies, 82,
–. https://doi.org/./j.jrurstud...
Newbold, K. B. & Brown, W. M. (). e urban–rural gap in university
attendance: Determinants of university participation among Canadian youth.
Journal of Regional Science, 55(), –. https://doi.org/./jors.
NOU : . (). Det handler om Norge. Utredning om konsekvenser av
demograutfordringer i distriktene. Kommunal- og distriktsdepartementet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou--/id/
Paulgaard, G. (). Oppvekst i tid og rom: Om betydningen av sted i studiet av
ungdom. I M. Aure, N. G. Berg, J. Cruickshank & B. Dale (Red.), Med sans for
sted. Nyere teorier (s. –). Fagbokforlaget.
Pedersen, H. D. & Gram, M. (). «e brainy ones are leaving»: e subtlety of
(un)cool places through the eyes of rural youth. Journal of Youth Studies, 21(),
–. https://doi.org/./..
Rye, J. F., & Blekesaune, A. (). «e class structure of rural-to-urban migration:
e case of Norway». Young 15():–. https://doi.org/./
Rye, J. F. (). Distriktsungdom og utdanning: Studievalg, forløp og arbeidsmarkeder.
Analyser av utdanningsstatistikk 2006–2019. Distriktssenteret – Kompetansesenter
for distriktsutvikling.
Schei, A. & Trædal, T. (, . juni). av studerer i distriktene. Khrono. https://
khrono.no/-av--studerer-i-distriktene/
Schindler, S. & Lörz, M. (). Mechanisms of social inequality development:
Primary and secondary eects in the transition to tertiary education between
and . European Sociological Review, 28(), –. https://doi.
org/./esr/jcr
Shavit, Y. & Blossfeld, H.-P. (). Persistent inequality: Changing educational
attainment in thirteen countries. Westview Press.
Statistisk sentralbyrå. (). Norske studenter blant de eldste i Europa. https://www.
ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/norske-studenter-blant-de-eldste-i-
europa
Statistisk sentralbyrå. (). Stort kjønnsgap i høyere utdanning blant unge. https://
www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/stort-kjonnsgap-i-hoyere-
utdanning-blant-unge
u l i k h e t i h ø y e r e u t da n n i n g
Stenseth, A.-M. & Bæck, U.-D. K. (). Being able to stay or learning to stay:
A study of rural boys’ educational orientations and transitions. Journal of Applied
Youth Studies, 4(), –. https://doi.org/./s---
issen, F., Fortuijn, J. D., Strijker, D., & Haartsen, T. (). «Migration Intentions
of Rural Youth in the Westhoek, Flanders, Belgium and the Veenkoloniën, e
Netherlands». Journal of Rural Studies 26(), –. https://doi.org/./
j.jrurstud...
omsen, J.-P., Bertilsson, E., Dalberg, T., Hedman, J. & Helland, H. (). Higher
education participation in the Nordic countries –: A comparative
perspective. European Sociological Review, 33(), –. https://doi.org/./
esr/jcw
Van Maarseveen, R. (). e urban–rural education gap: Do cities indeed
make us smarter? Journal of Economic Geography, 21(), –. https://doi.
org/./jeg/lbaa
Vik, J., Fuglestad, E. M. & Øversveen, E. (). Centre-periphery conicts
and alienation in a resource-based economy. Norsk Geogrask Tidsskri –
Norwegian Journal of Geography, 76(), –. https://doi.org/./
..
Wiborg, Ø. N. & Hansen, M. N. (). e Scandinavian model during increasing
inequality: Recent trends in educational attainment, earnings and wealth among
Norwegian siblings. Research in Social Stratication and Mobility, 56, –.
https://doi.org/./j.rssm...
