Content uploaded by Stine Agnete Sand
Author content
All content in this area was uploaded by Stine Agnete Sand on Feb 03, 2022
Content may be subject to copyright.
18.01.2022, 09:38
– Film skal kunne støte og «være en stein i skoen» | Rushprint
https://rushprint.no/2022/01/film-skal-kunne-stote-og-vaere-en-stein-i-skoen/
1/14
RUSHPRINT
RUSHPRIN
INNHOLD ABONNEMENT ANNONSERE
OM OSS
Søk
1990-tallet –
mellom det
gamle og det nye
Minimal-priser til
Gunhild Enger og
Teresia Fant
Trier og Vogt
med eget
kuratert program
i New York
Oslo lmfond
prioriterer sterke
lokale historier
Kinoene får
slippe inn ere
RUSHES
ANBEFALT
– Film skal kunne støte og «være en
stein i skoen»
Når er man samisk nok, spør den samiske filmskaperen Egil
Pedersen. Nå er han TIFF-aktuell med en identitetssatirisk
film, hvor han retter et humoristisk spark mot både majoritet
og minoritet.
Av Stine Agnete Sand 18. januar 2022
For Egil Pedersen har arbeidet med film vært en måte å
utvikle og bli trygg på sin egen identitet. Nylig skrev han en
kronikk i NRK Ytring, hvor han åpent og ærlig fortalte om å
ikke være godtatt, verken i det samiske samfunnet, eller blant
nordmenn: «Hva er verst? Å bli trakassert av en som hater
deg for det du er, eller å bli hånet og eksludert av din egen
flokk?».
De mange erfaringene han har fått opp gjennom årene, fra
søringer med bachelor i sosialantropologi som skal belære
ham om samisk tilhørighet, til samiske aktivister som mener
han har sviktet sin identitet, har resultert i kortfilmen
Personvern - Vilkår
18.01.2022, 09:38
– Film skal kunne støte og «være en stein i skoen» | Rushprint
https://rushprint.no/2022/01/film-skal-kunne-stote-og-vaere-en-stein-i-skoen/
2/14
Men hva handler
lmen egentlig
om?
Anne Sewitskys
BBC-serie utløser
skandale-
oppslag
Hollywoods
skarpeste
kronikør
– Vi må dyrke
meningsfylte
kinoopplevelser
Det endeløse
året
MEST LEST
Oslo lmfond
prioriterer sterke
lokale historier
Koftepolitiet. Det er et ømtålig og ladet begrep, ofte brukt om
personer som har sterke meninger om alt fra hvordan kofta
brukes, til hvem som kan bruke den, og hvordan den skal se
ut. Ideen kom etter at hans nordnorske produsent, Mathis
Mathisen i Rein Film, foreslo at de burde lage en samisk film
fra Oslo, siden det tross alt er mange samer som bor i
hovedstaden.
– Jeg har bodd på Østlandet siden slutten av 1990-tallet, og
har jo hatt en del møter og opplevelser med nordmenn som
er «eksperter» på det samiske. Mange av replikkene i filmen
har jeg selv hørt, og det er mange, både samer og nordmenn,
som har sterke meninger om den rette måten å være samisk
på.
«10-prosent-samer og etno-kåthet»
I filmen møter vi tre samiske menn på optikerkonferanse i
Oslo, og en av de tre har tatt gákti (kofte) på seg. Plagget er
en samisk markør, noe som blir tydelig da en norsk kvinne
bråstopper midt på gata og utbasunerer «hei, same jo!». Så
gir hun seg i kast med å belære de stakkars tre mennene om
samiske forhold, hvorpå den ene kommenterer tørt,
«metrosexual fangirl». Kofta kan nemlig, ifølge den ene av
mennene, fungere som «lårspreder» overfor norske kvinner,
noe den koftekledde kritiseres for, mens den tredje snurt
konstaterer at plagget ikke har samme effekt når han bruker
den. Mennene, som egentlig kunne tenke seg en tur på
Scotsman, en velkjent pub for mange finnmarkinger, ender i
Personvern - Vilkår
18.01.2022, 09:38
– Film skal kunne støte og «være en stein i skoen» | Rushprint
https://rushprint.no/2022/01/film-skal-kunne-stote-og-vaere-en-stein-i-skoen/
3/14
Men hva handler
lmen egentlig om?
Åpningskonferansen
på TIFF - det
endelige
programmet
Prestisjefylt
kritikerpris til
Anders Danielsen
Lie
Hva slags lmvår
blir det, egentlig?
SKRIBENTER
Aleksander Huser
Arne Berggren
Elisabeth Sjaastad
Ellen Lande
Gunnar Iversen
Gry Rustad
Helene Aalborg
Igor Devold
Jan Erik Holst
Jan Toreg
Jon Inge Faldalen
Karsten Fullu
Kjetil Lismoen
Morten Barth
Oda Bhar
Marius Øfsti
Marte Stapnes
Pinar Ciftci
Sølve Skagen
Øystein Stene
NYHETSBREV
Meld deg på vårt
nyhetsbrev
stedet opp på en trendy bar sammen med kvinnen de møtte
på gata. Her begynner den ene mannen til slutt å joike for å,
ifølge ham selv, bevise at han er «mye mer samisk enn hele
Oslo», mens koftekledde Nils blir invitert hjem av en norsk
kvinne – dersom han beholder kofta på, selvfølgelig. Vi blir i
løpet av filmen vitne til vittige diskusjoner om hvorvidt det
finnes 10% samer, etno-kåthet, og hva som er «riktig» måte å
bruke kofte på.
De tre mannlige hovedrollene, som spilles av Mikkel Gaup,
Sverre Porsanger, og Ingor Ántte Áilu Gaup, er noen av de
mest kjente, samiske skuespillerne vi har. Det at mange
allerede kjenner disse skuespillerne, gjør at filmen
forhåpentligvis kan nå flere, håper Pedersen. Han
understreker likevel at de først og fremst er valgt ut fra hva de
tilfører sine karakterer. Mikkel Gaup spiller rollen som den
koftekledde, han er den mest lyttende og positivt innstilte av
de tre. Han går for eksempel med på å bli kalt Niilas i stedet
for Nils, som er hans døpenavn, når kvinnen på gata
insisterer på at foreldrene har kalt ham Nils på grunn av
fornorskningspolitikken. Nils går heller ikke av veien for å
utnytte koftas «lårspreder-effekt». Sverre Porsangers karakter
er mer betraktende og distansert, og har som regel en
knusktørr kommentar til situasjonene som oppstår. Ingor
Ántte Áilu Gaup, derimot, spiller rollen som den frittalende,
ofte småhissige, som fyrer løs enten det gjelder det han
mener er kompisens feilaktige bruk av kofta, eller de norske
bargjestenes etniske fascinasjon.
Det pinlige og reaksjonsklipp
De pinlige situasjonene mellom karakterene som oppstår i
filmen forsterkes visuelt av at de som regel er presset inn i
det samme bildet, som om kamera ikke lar noen slippe unna.
– Denne tettheten gjør at karakterene som har få replikker i
manus, likevel blir viktige i filmfortellingen, fordi de alltid må
stå å kjenne på det pinlige som oppstår. Humoren handler
ikke bare om handlingene og det som sies, men kanskje
minst like mye om avmakten og usikkerheten man kan lese ut
av reaksjonene. I klippen var det ofte viktigere å klippe til
reaksjonene enn å vise handlingene, forteller Pedersen.
Mye av komikken i Koftepolitiet forsterkes av at ting sies og
gjøres i ramme alvor, det er ingen av karakterene i filmen som
selv opplever det som morsomt. Dette grepet fungerer godt
E-post
*
Send
Personvern - Vilkår
18.01.2022, 09:38
– Film skal kunne støte og «være en stein i skoen» | Rushprint
https://rushprint.no/2022/01/film-skal-kunne-stote-og-vaere-en-stein-i-skoen/
4/14
fordi det forsterker absurditeten i mange av situasjonene, vi
ser det komiske i at en norsk kvinne forteller Nils at han må
kalle seg for Niilas, selv om han er døpt Nils. Mangelen på
latter gjør at vi forstår at dette er realistiske situasjoner, det er
eksempler tatt fra virkeligheten. I arbeidet med skuespillerne
var Pedersen opptatt av nettopp dette:
– De fikk ikke lov å kommentere situasjonene, ved å legge på
en kort latter eller et smil. Ting skulle sies i alvor, og
reaksjonene skulle være alvorlige.
Komponistene Remi Semshaug Langseth og Mathis Ståle
Mathisen, sistnevnte er også filmens produsent, testet flere
ulike retninger før de sammen med regissøren landet på det
musikalske uttrykket.
– De har laget en enkel beat, som har en slag urfolks-feeling,
og denne beaten utvikler seg underveis gjennom filmen til å
bli mer og mer urban, til den til slutt er en elektronika-låt som
kunne vært spilt på baren der filmen slutter. Musikken har en
slags dramaturgi som følger reisen til de samiske mennene,
de er samer og den urbane byen preger dem mer og mer,
forteller Pedersen.
Det identitetspolitiske landskapet
Filmen har en utpreget realistisk tilnærming, og Pedersen
klarer å sjonglere de mange innfallsvinklene til tematikken
gjennom presise ordvekslinger hvor vi skjønner at her er det
Personvern - Vilkår
18.01.2022, 09:38
– Film skal kunne støte og «være en stein i skoen» | Rushprint
https://rushprint.no/2022/01/film-skal-kunne-stote-og-vaere-en-stein-i-skoen/
5/14
ingen fasit eller enkle forklaringer på hva som er rett eller galt.
Koftepolitiet er både morsom og absurd, og den lykkes godt
med å få fram de mange, ofte motsetningsfylte, dilemmaene
og diskusjonene i det samiske, identitetspolitiske landskapet.
Det er heller ikke ofte vi ser samiske filmskapere som tør å
sparke innad, og tulle med sider ved det samiske samfunnet.
Det er befriende å se. Alle karakterene roter seg inn i
identitetspolitiske problemstillinger, uten at de ser sine egne
urimelige handlinger. I et debattklima preget av et til dels
polarisert ordskifte, frykt for å tråkke noen på tærne, og
diskusjoner rundt hva som er lov og hvem som kan si hva,
klarer Pedersen på imponerende vis å lage en film som ikke
forsterker forholdet mellom «oss» og «de andre», men som
både opplyser, underholder, og utfordrer. Filmen danner
derfor et godt utgangspunkt for dialog, i stedet for steile
fronter.
Skepsisen han ble møtt med da han søkte Sametinget om
støtte, synliggjør hvor viktig tematikken i filmen er. Han
opplevde at det ikke bare finnes et koftepoliti, men også et
identitetspoliti som ønsker å definere hva som er samisk og
hvordan det samiske skal skildres. Sametinget ga beskjed om
at han måtte være mer «kultursensitiv» og at han manglet
kunnskap om det samiske.
– Det var en merkelig tilbakemelding. Jeg trodde kunst skulle
provosere. Film skal kunne støte, eller som Lars von Trier
sier, være en stein i skoen. Samer må kunne harselere, lage
satire og peke på ukultur innad i det samiske også, sier han.
Han understreker at samisk film trenger et bredt spekter av
filmer både geografisk, kulturelt og fra ulike miljøer, men at
det blir feil dersom støtte bare skal gis til filmer som viser et
positivt bilde av egen kultur. Heldigvis endret Sametinget
mening og bidro med støtte til filmen, sammen med
Internašunála Sámi Filbmainstituhtta/Internasjonalt
Samisk Filminstitutt (ISFI), og Norsk filminstitutt
(NFI). Ironisk nok mottok han Sametingets kunstnerstipend i
2011 og i 2020 for å jobbe med film.
– Jeg tenkte aldri at jeg var en samisk filmskaper, selv om jeg
visste at jeg var same. Det var da jeg første gangen fikk
arbeidsstipend gjennom Sametingets kunstnerstipend, at jeg
våget å tenke at jeg kunne lage samisk film.
Den samiske filmen
Personvern - Vilkår
18.01.2022, 09:38
– Film skal kunne støte og «være en stein i skoen» | Rushprint
https://rushprint.no/2022/01/film-skal-kunne-stote-og-vaere-en-stein-i-skoen/
6/14
Anne Lajla Utsi, direktør ved ISFI, ble kjent med Egil
allerede da han studerte regi ved Den norske filmskolen. Hun
var en av de viktige personene i det samiske filmmiljøet som
støttet ham i å lage samiske filmer. Utsi er en samisk
filmpioner og sentral i oppbyggingen av ISFI og samisk
filmproduksjon i Sápmi.
– Det meste vi ser av milepæler og suksesshistorier innenfor
samisk film de siste 5-10 årene, skyldes i stor grad ISFI. De
er viktige for rekrutteringen og videreutviklingen av den
samiske filmbransjen, og ikke minst bidrar de til at politikere
og andre forstår viktigheten av samisk film.
Selv har han fulgt med på debatten i Rushprint om hva
samisk film er og hvem som skal få lage samisk film, og sier
at dette er spørsmål han har tenkt mye på.
– Det er viktig at samiske filmskapere lager film, fordi det er
så få samiske filmer. Hvem som lager filmer har jo noe å si for
steder og personer som skildres, at det lages noe som vi kan
identifisere oss med. Ta for eksempel Utøya, det ville vært
rart om en så viktig hendelse bare ble skildret av utenlandske
filmskapere. Det betyr ikke at andre også kan lage film om
samiske forhold, men det bør gis insentiver for å få fram flere
samiske filmskapere – for det er ingen tvil om at det finnes
mange talenter.
Situasjonen for samisk film virker lovende, flere filmskapere
har kommet til og det er mange produksjoner på gang. Ole
Giæver produserer nå spillefilmen La elva leve om Alta-
saken, Elle Sofe Sara skal lage sin første spillefilm, Árru, og
NRK Drama utvikler samisk tv-drama i samarbeid med flere
samiske filmskapere, blant annet Egil Pedersen.
Koftepolitiet vises på TIFF fra 19-23 januar, i Alta 3. februar,
Vadsø 5. februar og på Vega Kino i Oslo, fra 6. februar.
6 av Pedersens filmer kan sees på
https://www.sapmifilm.com, og et utvalg musikkvideoer og
andre kortfilmerkan sees på https://www.egilpedersen.com
Stine Sand er professor i medievitenskap, UiT Norges
arktiske universitet.
Personvern - Vilkår