ArticlePDF Available

Kan kompleksitetsteori bidra til bedre forståelse og tiltak ved aggresjon, overgrep og forsømmelser i sykehjem?

Authors:
  • The Research Centre for Age-related Functional Decline and Disease Innlandet Hospital Trust

Abstract

Based on our experiences and on research we know that incidents with aggression, abuse and neglect are strongly associated, they often occur simultaneously, overlap, and have common determinants. They are usually complex phenomena that reoccur, and which the field of practice conceive as challenging. In addition, we are trained to think linear about such incidents, i.e., there are one or more causes that we can resolve by putting into action general measures and solutions. We pose the question if this linear way of thinking about aggression, abuse and neglect is appropriate to approach and prevent these incidents. In this article, we will discuss how the use of complexity theory can change our understanding of these phenomena and the interactions between the resident, the staff, the relationships that they all are part of, and the context nursing home and the society. This way of understanding these incidents can be of importance in the development of effective models to approach and prevent aggression, abuse and neglect. To justify how concepts from complexity theory can contribute to changes in our understanding of and approaches toward these phenomena, we use empirical data from our two PhD projects: The development and evaluation of TIME, Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (the TIME study), and The role of leadership in promoting safety for nursing home resident s and preventing elder abuse and neglect (Leadership and patient safety study). Keywords: Complexity, complexity theory, aggression, abuse, neglect, wicked problems, TIME, leadership, nursing homes
FAGFELLES VURDERT
ntroduksjon
Historien om Ola, Rita og Kari er nok ikke unik
og mange vil kjenne seg igjen. Gjennom hyppige
nyhetsoppslag i den senere tid og forskning har
hendelser med aggresjon, overgrep og forsømmel-
ser i sykehjem blitt løet fram (1-5). Disse hendel-
sene er det viktig å ta på alvor, sette inn tiltak for å
forebygge, men også lære av når en hendelse først
har oppstått. Utfra vår erfaring og fra forskning vet
vi at dette er hendelser det likevel er vanskelig å få
gjort noe med, som har en tendens til å gjenta seg,
og som praksisfeltet opplever som krevende (6-8).
Tradisjonell opplæring som kurs og forelesninger
ser ikke ut til å være tilstrekkelig i møte med denne
type utfordringer i praksis (7, 9). Kanskje skyldes
dette at vår forståelse av aggresjon, overgrep og
forsømmelser, og dermed også måten vi møter hen-
delsene på, ikke er tilpasset fenomenene og den
virkelighet de opptrer i.
Som vår historie viser, samhandler ulike men-
nesker på ulike måter med hverandre i en sam-
menheng, det vi kan kaller konteksten. I vår
historie er denne konteksten sykehjemmet med
sine beboere, pårørende, sin bemanning, kompe-
tanse hos personalet, kultur, ledelse, fysisk miljø
osv.. Tradisjonelt er vi lært opp til å tenke lineært
om hendelser. Det innebærer at vi forsøker å fors
hendelser på et generelt grunnlag ved å lete etter
noen få viktige årsaker som vi kan gjøre noe med,
for så å sette inn noen generelle tiltak på grunn-
lag av dette. Tanken er at når vi mener vi kjenner
årsakene kan vi forutsi hva som vil skje med en
stor grad av forutsigbarhet, og overføre det også til
andre lignende situasjoner. Er det hensiktsmessig
å forstå det som skjer mellom Ola, Rita og Kari
på denne måten? Eller er det nettopp vår lineære
forståelsesmåte som medfører at det er vanskelig
både å tilnærme seg og forebygge slike hendelser?
Kan kompleksitetsteori bidra til bedre
forståelse og tiltak ved aggresjon,
overgrep og forsømmelser i sykehjem?
Case: Nesten hver natt våkner Ola med sterk uro. Er det drøm eller virkelighet?
Uansett, nå må Ola opp, opp å gå, nne noen å snakke med. Fort. Han vakler ustødig
inn i de nærmeste rommene i den lange korridoren. Ingen svarer. Nattevakt Rita
kjenner igjen ropene til Ola, men hun er inne hos en annen beboer som også trenger
hjelp. Alene med 23 beboere på avdelingen er det umulig å nå alle i tide. Det knyter
seg i magen. På personalmøtet har de akkurat snakket om hvor viktig det er med ro
på natten. Og hva om Ola faller, ustø som han er? Rita vet at Ola har demens med
lewylegemer som kan gi nattlig uro og ustøhet. Heldigvis kan hun tilkalle sykepleier
Kari som har vakt på hele sykehjemmet. Rita forsøker å berolige Ola, og fører han
forsiktig tilbake til rommet sitt. Men Ola blir sint, kjeer og ropene blir bare enda
sterkere. Han slår mot Rita, men treer ikke. Når Kari endelig kommer, tilbyr hun
Ola en beroligende tablett (Sobril), men han nekter å ta den. Tabletten blir da knust,
og blandet i litt søt yoghurt, som Ola vanligvis liker godt. Kari ber Rita passe armene
til Ola, mens hun forsiktig og sakte gir han ere skjeer med yoghurt. Det går nt, og
Ola roer seg raskt.
I
Janne Myh re 1,
Spesialsykepleier/ PhD
Bjørn Lichtwarck1,
Spesiallege/PhD
1 Forskningssenter for
aldersrelatert funksjons-
svikt o g sykdom (AFS),
Sykehuset Innlandet
(HF), Ottestad, Norge
FAK TA
18
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
Kan denne tradisjonelle forståelsen bidra til at
hendelsene har en tendens til å gjenta seg? Vi vil i
denne artikkelen diskutere hvordan vi ved bruk av
kompleksitetsteori kan endre vår forståelse av sam-
menhengen mellom Ola som det ytes omsorg til,
Kari og Rita som yter omsorgen, relasjonene de alle
inngår i og konteksten sykehjemmet og samfunnet.
En slik forståelse kan også være viktig i utviklingen
av eektive modeller for tilnærming og forebygging
i praksis (10, 11). Forståelsen av aggresjon, over-
grep og forsømmelser som komplekse fenomener
kan også bidra til en kultur endring, fra det å lete
etter en syndebukk eller noen enkle årsaker, til
en bredere og mer helhetlig tilnærming. Dette vil
videre kunne påvirke selve læringsprosessen som
er nødvendig for å komme frem til gode tiltak for
aggresjon, overgrep og forsømmelser i praksis. For
å belyse hvordan konsepter fra kompleksitetsteori
kan bidra til endringer i vår forståelse av og vår
tilnærming til disse fenomenene vil vi bruke empiri
fra våre to dr. gradsprosjekter: Utvikling og evalu-
ering av TID, Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved
utfordrende atferd ved Demens (TID-studien) (10)
og Lederskapets rolle for å fremme pasientsikkerhet
og forebygge vold, overgrep og forsømmelser i syke-
hjem (Ledelse- og pasientsikkerhetsstudien) (11).
Aggre sjon, overgrep og f orsømmels er er gjenstrid ige
problemer («wicked problems»)
Aggresjon, overgrep og forsømmelser representerer
en gruppe fenomener med overlappende determi-
nanter (risikofaktorer, utløsende- og vedlikehol-
dende faktorer) som interagerer med hverandre
(12-15). Det er i litteraturen uklarhet om hvordan
disse begrepene skal deneres eller beskrives (9,
16-19). Denne uklarheten og den stadige søken
etter de «sanne» denisjonene, reekterer sann-
synligvis realitetens kjerne. Aggresjon, overgrep
og forsømmelser er fenomener det er vanskelig å
avgrense dvs. denere, og endrer seg med kontekst,
kultur og tid. En avgrensing av disse fenomenene
i en eller ere denisjoner vil derfor ikke avspeile
denne komplekse virkeligheten. Aggresjon, over-
grep og forsømmelser er eksempler på det Rittel og
Sammendrag: Utfra vår er faring og for skning vet vi at h en-
delser med aggresjon, overgrep og forsømmelse i sykehjem har
en sterk sa mmenheng, o pptrer ofte sa mtidig, og har fler e sam-
menfallende determinanter. De er vanligvis komplekse fenomener
som har en ten dens til å gjen ta seg, og som p raksisf eltet opplever
som kreve nde. Tradisjonelt er vi op plært til å tenke lin eært om
slike hend elser, dvs. at de t finnes en eller fle re årsaker vi ka n gjøre
noe med ve d å sette inn noe n generelle tiltak s om f.eks. tradis jo-
nell opplæring, kurs og forelesninger. Vi stiller spørsmål med om
denne lineære måten å forstå aggresjon, overgrep og forsøm-
melser p å, er tilstrek kelig for å tilnærm e seg og foreby gge disse
hendel sene. I denne ar tikkelen vil v i diskutere hv ordan vi ved br uk
av komplek sitetsteor i kan endre vår fo rståelse av di sse fenome -
nene og sammenhengen mellom beboeren, ansatte, relasjonene
de alle inngår i o g konteksten s ykehjemme t og samfunne t. En slik
forståelse kan også være viktig i utviklingen av eektive modeller
for foreb ygging og tilnæ rming i prak sis. For å und erbygge hvor dan
konsepte r fra komplek sitetsteo ri kan bidra til en dringer i vår fo r-
ståels e av og vår tilnærmi ng til disse fe nomenene, ha r vi anvendt
empiri f ra våre to dr. gradspro sjekter: Utv ikling og evalue ring av
TID, Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd
ved Deme ns (TID-studie n) og Lederskapet s rolle for å fremm e
pasientsikkerhet og forebygge vold, overgrep og forsømmelser i
sykehjem (Ledelse- og pasientsikkerhetsstudien).
Nøkkelo rd: kompleksitet, kompleksitetsteori, aggresjon,
overgrep, forsømmelse, wicked problems, TID, ledelse, sykehjem.
Can complexity theory contribute to a better understanding
and more appropriate measures for aggression, abuse, and
neglect i n nursing hom es?
Abstract: Based o n our experi ences and on res earch we know
that incide nts with agg ression, abu se and neglect a re strongly
assoc iated, they ofte n occur simultane ously, overlap, and have
common determinants. They are usually complex phenomena
that reoccu r, and which the field of p ractice conceiv e as chal-
lenging. Traditi onally, we are trained to th ink linear abou t such
incident s, i.e., there are o ne or more cause s that we can resolve
by puttin g into action gene ral measur es and solution s. We pose
the ques tion if this line ar way of thinking a bout aggr ession, abu se
and neglec t is appropri ate to approach and pr event these inc i-
dents. In t his article, we wi ll discuss how the u se of complexit y
theor y can change our un derstandi ng of these phen omena and
the interac tions betwe en the residen t, the sta, the relation s-
hips that the y all are part of, and th e context nurs ing home and
the socie ty. This way of under standing th ese incident s can be of
impor tance in the deve lopment of ee ctive model s to approach
and preven t aggressi on, abuse and neg lect. To justify how co n-
cepts fro m complexity t heory can con tribute to change s in our
understanding of and approaches toward these phenomena,
we use empi rical data from o ur two PhD projec ts: The devel op-
ment and ev aluation of TIME, Targeted Inter disciplinar y Model
for Evaluatio n and treatment o f neuropsyc hiatric sym ptoms (the
TIME study), and The r ole of leadershi p in promoting saf ety for
nursing h ome reside nt s and preventi ng elder abuse an d neglect
(Leadersh ip and patient saf ety study).
Keywords: Complexity, complexity theory, aggression, abuse,
neglect , wicked proble ms, TIME, leader ship, nursing h omes.
19
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
Webber karakteriserer som «wicked problems» (20,
21), og som på norsk oe oversettes til gjenstridige
problemer (22). Dette er problemer som er innvevd
i hverandre, som har sammensatte og overlappende
årsaker og som er vanskelige å avgrense eller de-
nere. Derfor kan ikke aggresjon, overgrep og for-
sømmelser så lett deneres med mål om å gi den
eksakte «sanne» mening. I stedet må hver enkelt
hendelse beskrives nettopp fordi hvert problem og
hvert menneske som inngår i hendelsen er forskjel-
lige og unike. Gjenstridige problemer kjennetegnes
ved at de ikke har noe naturlig stoppunkt dvs. de er
ikke løst en gang for alle, men krever kontinuerlig
innsats for å redusere dem. Denne typen proble-
mer har heller ingen ferdige løsninger eller ferdige
oppskrier for løsninger (10, 11). Et annet kjenne-
tegn er at når en reduserer et gjenstridig problem
så forverres eller skapes det oe et annet gjenstridig
problem. Kari i vår historie gir Ola en beroligende
tablett (Sobril) for å roe hans uro og aggresjon. Det
er mulig i enkelte tilfeller å redusere aggresjon noe
ved bruk av beroligende legemidler, men eekten av
legemidler er som regel beskjeden (23). Til gjengjeld
sees oe etter en tid økende forvirring og redusert
kognisjon som igjen kan forverre samhandlingen
med personene. En beskrivelse av aggresjon, over-
grep og forsømmelser som i hovedsak gjenstridige
problemer vil ha konsekvenser for både læring og
kompetanseutvikling i sykehjem. Det vil i tillegg
ha betydning for forebygging og tilnærming til
disse utfordringene. Dette vil vi drøe i siste del
av artikkelen.
Hva er komple ksitetsteor i?
Beskrivelsene av fenomenene aggresjon, overgrep
og forsømmelser som «wicked» eller gjenstridige
problemer bygger i stor grad også på konsepter fra
kompleksitetsteori. Flere studier av sykehjem og
utfordringene sykehjemmene står overfor beskri-
ver både sykehjemmene som komplekse systemer
og selve utfordringene som komplekse (10, 11, 21,
24, 25). I dette avsnittet vil vi beskrive hvordan
sentrale konsepter fra kompleksitetsteori kan være
nyttige for å bringe inn en ny forståelse av hvordan
og hvorfor gjenstridige fenomener som aggresjon,
overgrep og forsømmelser oppstår.
Hva er forskjellen mellom komplisert og
komplekst
En av pionerene innenfor utviklingen av kom-
pleksitetsteori var losofen Peter Cilliers. I et av
hans mest kjente verk «Complexity and Postmo-
dernism» beskriver Cilliers hva som skiller det
kompliserte fra det komplekse (26). Et komplisert
system består alltid av mange deler eller kompo-
nenter. Disse komponentene forholder seg til hver-
andre forutsigbart fordi de følger spesikke regler
eller vitenskapelige lover. Et komplisert system kan
derfor deles opp. Ved å studere hver komponent
for seg og de forutsigbare interaksjonene mellom
dem, kan en forstå hele systemet. Det nnes oe
en detaljert beskrivelse av hvordan systemet er
satt sammen gjennom en manual eller en opp-
skri. Når systemet svikter, kan en nne feil ved
systematisk å studere eller teste hver enkelt del.
Biler, y og datamaskiner er eksempler på kom-
pliserte systemer. Et komplekst system består
også av mange komponenter, men komponentene
forholder seg ikke til hverandre etter fastlagte
lover. Interaksjonene mellom disse endrer seg
hele tiden, og er derfor oe uforutsigbare. Dersom
en forsøker å dele opp et komplekst system i sine
komponenter, og kun studerer disse hver for seg,
vil en miste mye informasjon om systemet. Å søke
etter feil i et sviktende komplekst system på denne
måten, vil vanligvis ikke føre fram. Et komplekst
system er dermed mer enn summen av sine deler
(26). Eksempler på typiske komplekse systemer er
hjernen, de ulike språkene og sosiale systemer som
en familie eller en institusjon. Disse systemene
kan videre inngå i andre komplekse systemer.
Hjernen inngår i ere biologiske systemer, følelser
og tanker i psykologiske og kognitive systemer, og
sykehjemmet inngår ere sosiale systemer som
f.eks. kommunen.
Dersom vi antar at en pleier som bidrar til en
forsømmelse overfor en beboer inngår i et kom-
plekst system sammen med beboeren og syke-
hjemmet, innebærer dette at det nnes mange
FAGFELLES VURDERT
«Når systemet svikter, kan en finne
feil ved systematisk å studere eller
teste hver enkelt del»
20
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
faktorer som samtidig medvirker til hendelsen,
og at disse faktorene påvirker hverandre ufor-
utsigbart. Det samme vil gjelde for fenomenene
aggresjon og overgrep (10, 11). Den biopsykoso-
siale modellen forteller oss at disse faktorene kan
både være biologiske, psykologiske og sosiale, der
den sosiale delen også innbefatter kulturelle og
fysiske forhold i omgivelsene (27-29). Situasjonen
som oppsto mellom beboer Ola, nattevakt Rita og
sykepleier Kari i vår historie innledningsvis, kan
sees som på som både et komplekst system og som
et samspill mellom ulike komplekse systemer. En
slik forståelse vil ha konsekvenser for hvordan en
tilnærmer seg disse fenomenene dersom en ønsker
å løse utfordringene, og å forebygge dem. Det vil
vi komme tilbake til.
Ikke-linearitet innebærer uforutsigbarhet
Det at komponentene i et komplekst system
interagerer med hverandre uforutsigbart og ikke
lovmessig, kalles ikke-linearitet. Endringer i
systemet behøver ikke å være proporsjonalt med
graden av påvirkning. Stor påvirkning behøver
ikke ha særlig eekt, men andre ganger ser en
ere eekter av en liten eller en bagatellmessig
påvirkning. Det kan fortsatt være en sammenheng
mellom påvirkning og eekt, men påvirkningene
endres av andre oe ukjente faktorer underveis
(30, 31). I vår historie om Ola så vi at han nok
straks ble rolig da sykepleier Kari kom til, og gav
han en yoghurt som han likte. Dette kan ikke ha
vært en eekt av legemidlet som var blandet inn
siden eekten kom så raskt. Kanskje var det trygg-
heten med at det var to til stede kombinert med
omsorgen med å få mat som gav han ro. Det er
en klinisk erfaring at tiltak kan gi gode resultater
en gang, mens samme tiltaket neste gang i en til-
synelatende lignende situasjon ikke virker i det hele
tatt. Det skyldes de ikke-lineære egenskapene med
komplekse systemer. Dette har betydning når vi
skal utforme og evaluere eekten av tiltak overfor
f.eks. aggresjon, overgrep og forsømmelser.
Selvorganisering – tilpasninger på godt og
vondt
Alle systemer enten de er biologiske, psyko logiske
eller sosiale kan påvirkes av både ytre og indre
faktorer. Komplekse systemer har en viktig ibo-
Foto: Shutterstock
21
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
ende egenskap som gjør at de hele tiden tilpasser
seg disse påvirkningene. Systemene er av den
grunn i stadig endring. Systemene blir derfor
kalt komplekse adaptive systemer (30), og tilpas-
ningsprosessen benevnes selvorganisering (31).
Selvorganiseringen kan ikke kontrolleres eller
styres helt, men den kan påvirkes. Dette skyldes
at endringene innad i systemene oe er ikke-line-
ære (32) . I eksemplet med Ola kan hans roping og
nattlige uro sees på som en tilpasning (selvorga-
nisering) til indre impulser som utgjøres av hans
virkelighetsnære drømmer, som er svært vanlig ved
demens med lewylegemer. Selvorganisering i dette
eksemplet innebærer også at hans atferd påvirkes
av det fysiske miljøet (lange korridorer), lang
venting på menneskelig kontakt fra pleierne, og
deres håndtering av situasjonen. Videre innebærer
det at pleiernes handlingsmønster er et utrykk for
selvorganisering i systemet sykehjemmet, dvs.
det er en tilpasning hos pleierne som blant ere
faktorer er påvirket av deres kompetanse, hold-
ninger, bemanningssituasjonen og kulturen de er
en del av. Teoretisk beskrives selvorganisering i
sosiale systemer som summen av de fortolkninger
og handlinger som gruppen av personer som inngår
i systemet skaper som tilpasninger til f.eks. pålagte
oppgaver og planer (32, 33). Det er det såkalte indre
livet i organisasjonen. Pleiekultur er således en del
av sykehjemmets selvorganisering (11).
Beskrivelsen av selvorganiseringen i de ulike
systemene i vår historie slik det framgår over,
viser hvor tett fenomenene aggresjon, overgrep og
forsømmelser henger sammen. Fra forskning vet
vi at disse fenomenene har en rekke felles deter-
minanter, og kan i tillegg være determinanter for
hverandre (12-15). Når Ola utviser aggresjon, øker
risikoen for at han skal bli utsatt for urettmessig
tvang dvs. overgrep. Når bemanningen er for lav
om natten, øker risikoen for at Ola ikke får trøst og
menneskelig kontakt i sitt mareritt. Han utsettes
for en forsømmelse som igjen kan øke hans uro
og aggresjon.
Ny forst åelse krever nye tiln ærminger til agg resjon,
overgrep og forsømmelser
Selv om aggresjon, overgrep og forsømmelser oe
er gjenstridige problemer med høy grad av kom-
pleksitet, må likevel ledere og ansatte i sykehjem
til daglig forholde seg til disse. Vi skal ved hjelp av
empiri fra våre to dr. grads prosjekter, Ledelse- og
FAGFELLES VURDERT
Foto: Shutterstock
DEMENS
22
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
pasientsikkerhetsstudien og TID-studien under-
bygge at dette er gjenstridige problemer. Disse
studiene viser også at det er mulig å tilnærme seg
denne kompleksiteten i praksis for både å forebygge
og for å redusere forekomsten av fenomenene (10,
11). I Ledelse- og pasientsikkerhetsstudien ble
ledere i sykehjem fra to ledernivåer inkludert.
Studien hadde et utforskende kvalitativt design.
28 avdelingsledere og 15 enhetsledere ble intervjuet
om deres opplevelser og erfaringer med overgrep
og forsømmelser. De ble også spurt om hvordan de
oppnår kunnskap om at en hendelse har skjedd, og
hvordan de følger opp overgrep og forsømmelser
for å forhindre at det skjer igjen (11). I TID-studien
ble det i 2016 gjennomført en randomisert kon-
trollert studie i 33 sykehjem. Det ble i studien vist
at bruken av TID klart reduserte uro og aggresjon
(primært eektmål), og sannsynligvis også redu-
serte depressive symptomer, vrangforestillinger
og medførte en bedring av livskvalitet hos bebo-
erne (sekundære eektmål) (34). I tillegg ble det
gjennomført en prosessevaluering av intervensjo-
nen for å undersøke mulige årsaker til eekt eller
manglende eekt, og mulighet for videre spredning
til praksisfeltet etter endt studie.
Anerkjenne at dette er komplekse gjenstridige
problemer - «wicked problems»
I studien ledelse og pasientsikkerhet viste funnene
at begrepene vold, overgrep og forsømmelse slik
de brukes i forskningsfeltet i dag ikke var gjen-
kjennbare i praksis. Dette gjaldt særlig begrepet
vold. Til tross for at lederne ikke var fortrolige med
begrepene, frambrakte de eksempler på hendelser
de tolket som skadelige for beboerne. Samtidig viste
lederne til at dette er hendelser det er vanskelig å
avgrense, og at en hendelse oe er innvevd i andre
hendelser (3). Lederne inkluderte også fenomenet
aggresjon fra beboerne når de beskrev overgrep og
forsømmelse. Dette understreker sammenhengen
mellom fenomenene. Det underbygger videre at
hver situasjon må analyseres bredt nettopp fordi
hver situasjon er unik og har ulike sammensatte
og overlappende determinanter (6, 35). Avviks-
systemet er ifølge forskri om ledelse- og kvali-
tetsforbedring et av de systemene ledere skal bruke
for å arbeide med å øke kvaliteten på tjenesten (36).
Samtidig viste funnene at avvikssystemet ikke var
egnet til å fange opp denne type komplekse gjen-
stridige problemer (37). Lederne utrykte en maktes-
løshet i oppfølgingen av disse problemene. Uttrykt
maktesløshet kan være et resultat av at komplekse
problemer ble forsøkt gjort til enkle lineære proble-
mer uten at kompleksiteten ble anerkjent.
Anerkjenne at det skjer en selvorganisering
– tilpasning i komplekse systemer
Selv om lederne frambrakte eksempler på hend-
elser de beskrev som skadelige for beboerne, for-
søkte de også å rasjonalisere disse hendelsene (3).
Denne rasjonaliseringen ble sett i deres forsøk
på å forklare disse hendelsene, og kan være en
tilpasning til ytre og indre krav i organisasjonen
som eektivitet, lav bemanning, beboere med
komplekse behov osv. Denne tilpasningen er det
vi tidligere har beskrevet som selvorganisering
i sosiale systemer, og som utgjør helheten av de
fortolkninger og handlinger som gruppen av per-
soner som inngår i systemet skaper. Omsorgs-
tjenesten er under press, og de seneste årene har
eektivitet og krav om budsjettstyring fått stor
plass (38). En kultur som setter slike krav svært
høyt vil oe knytte god ledelse opp mot målet
«et budsjett i balanse» og lojalitet til dette målet
og toppledelsen. Samfunnets verdier og mål for
omsorgstjenesten vil også påvirke pleiekultu-
ren i sykehjemmet, hvor målet om eektivitet
kan komme til uttrykk i en kultur som lærer å
verdsette «det å få jobben gjort». Pleiekulturens
betydning i forståelsen av aggresjon, overgrep og
forsømmelse og tilnærmingen til disse fenome-
nene kom tydelig frem blant funnene i lederstu-
dien (3, 6, 37). Samtidig utrykte mange ledere at
de manglet en systematisk strategi for å oppnå
endring og ny læring i pleiekulturen (6). Som
tidligere beskrevet, kan ikke selvorganiseringen
kontrolleres, men kun påvirkes (32). I følge Stacey
er det særlig tre forhold som bidrar til å påvirke
selvorganiseringen i komplekse organisasjoner:
1. øke informasjonsyten; 2. legge til rette for ere
«Lederne utrykte en maktes-
løshet i oppfølgingen av disse
problemene»
23
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
kontaktpunkter mellom deltakerne i organisasjo-
nen og 3. fremme utviklingen av større variasjon
i kognitive skjemaer (tolkninger og forståelse
av sammenhenger i det en opplever) hos delta-
kerne (32). Systematisk bruk av felles tverrfaglig
reeksjon i organisasjoner vil kunne bidra til å
påvirke selvorganiseringen gjennom alle disse tre
aspektene. TID er et eksempel på en norsk modell,
utviklet i sykehjem, som kan bidra til ny læring
gjennom felles reeksjon. Selv om TID primært
var utviklet for bruk ved utfordrende atferd hos
beboere i sykehjem, anvendes modellen i dag på
en rekke andre komplekse problemer i sykehjem,
sykehus, og hos hjemmeboende (39, 40).
En bred biopsykososial utredning er nødvendig
TID er en utrednings- og reeksjonsmodell som
skal fungere som en veiviser for personalet, leder
og lege når de arbeider med komplekse problemer
(39). Den er sammensatt av tre overlappende faser:
en utredningsfase, en reeksjonsfase med analyse-
metoder fra kognitiv terapi, og en tiltaks- og eva-
lueringsfase. For komplekse problemer er det som
regel vanskelig å forutse hvilke faktorer som er
viktigst, siden det er det uforutsigbare samspillet
(selvorganiseringen) mellom faktorene som utgjør
helheten. Utfra dette perspektivet blir det viktig å
forsøke å sette inn tiltak overfor ere faktorer for
å endre selvorganiseringen i en gunstig retning. I
TID-studien var et av funnene at personalet, ledere
og sykehjemsleger framhevet betydningen av en
helhetlig og bred bio-psykososial tilnærming til de
komplekse utfordringene (41). Personalet i inter-
vensjonsykehjemmene kk en grundig opplæring
i hvordan de kunne kartlegge og undersøke både
biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som
kunne ha betydning for å forstå utfordringene hos
beboerne (39). Resultatene av denne utredning ble
så tatt med til neste fase som var reeksjonsfasen.
Det er sannsynlig at denne brede utredningsfasen
i TID i seg selv har hatt betydning for den positive
eekten av TID (4).
Strukturert felles reeksjon om komplekse
utfordringer skaper ny kunnskap
I den delen av TID-studien som omfattet en pro-
sessevaluering av intervensjonen med TID, ble det
ikke funnet forskjeller i formell kompetanse eller
generelle holdninger til demens mellom personalet
i intervensjonsykehjemmene og kontrollsykehjem-
mene (4). Dette kan innebære at selv om formell
kompetanse også er viktig, er denne formen for
kunnskap ikke tilstrekkelig i møte med komplekse
utfordringer. Personalet, ledere og sykehjemsleger i
intervensjonsykehjemmene framhevet i fokusgrup-
peintervjuer betydningen av tverrfaglig strukturert
reeksjon i felleskap som en metode for å skape ny
og felles forståelse om beboeren, situasjonen og
miljøet. Med utgangspunkt i denne nye forståelsen
skapte så personalgruppen et sett av skreddersydde
tiltak der målet var en samtidig påvirkning av
faktorer som har betydning for situasjonen. Denne
nye forståelsen og tiltakene er spesikke for den
aktuelle beboeren og situasjonen rundt beboeren.
Noe av denne kunnskapen kan overføres til andre
beboere som generell kunnskap i personalgruppen,
men det må tillegg for hver beboer og hver utfor-
dring skapes ny kunnskap. Teoretisk innebærer
dette at en forsøker å påvirke selvorganiseringen i
alle de ulike systemene som inngår i situasjonen.
Dette er en annen form for læring en den formelle
læring en oppnår gjennom kurs og forelesninger.
For at denne formen for læring basert på reek-
sjon som skaper ny forståelse og kunnskap skal få
rotfeste i organisasjonen, må den først og fremst
anerkjennes som kompetanseutvikling på lik linje
med tradisjonell læring og formell kompetanseut-
vikling. Dernest må den få en fast plass, dvs. gis
tid og rom, i organisasjonen som en naturlig del
av sykehjemmets rutiner (10, 42).
Oppsummering
Vi har beskrevet hvordan prinsipper fra kompleksi-
tetsteori kan skape en ny og mer helhetlig fors-
else i sykehjem for de overlappende fenomenene
aggresjon, overgrep og forsømmelse. Denne nye
forståelsen kan skapes gjennom en bred tverrfag-
lig utredning og strukturert felles reeksjon blant
personalgruppen, leder og sykehjemslege som igjen
bidrar til ny læring og kunnskap i organisasjonen.
En ledelsesstrategi basert på erkjennelsen av at
sykehjemmene er komplekse organisasjoner som
må forholde seg til komplekse utfordringer, er en
forutsetning for en ny og mer helhetlig tilnærming
til disse utfordringene.
Referanser
1. Ingebri gtsen T. Harsta d tidene: Stangn es sykehje m anklages fo r ulovlig
bruk av tv ang: Fant pappa b undet til sto l. 17.08.2021 Harstad Ti dene,2021
[Available from: https://www.ht.no/nyheter/2021/08/17/%E2%80%93-
Fant- pa ppa-b undet- til-st ol-24 4361 63. ece .
FAGFELLES VURDERT
24
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
2. Dommer ud T TN, Nipen K. . Ne sten 8 av 10 pleiea nsatte har se tt kolleger
utset te eldre for vo ld og forsøm melse på s ykehjem. 02.02.2020. [Availa ble
from: https://www.aftenposten.no/norge/i/opmO0K/nesten-8-av-10-
pleieansatte-har-sett-kolleger-utsette-eldre-for-vold-o.
3. Myhre J, S aga S, Malmed al W, Ostaszk iewicz J, Nak rem S. Elder abu se and
neglec t: an overlooke d patient saf ety issue. A f ocus group s tudy of nurs ing
home lead ers’ perce ptions of elde r abuse and ne glect. BMC He alth Servi ces
Resear ch. 2020;20 (199).
4. Lic htwarck B, My hre J, Selbaek G , Kirkevold O, Rok stad AMM, Bent h JS,
et al. TIME to re duce agitat ion in perso ns with dem entia in nurs ing homes .
A proces s evaluation of a co mplex inter vention. BMC He alth Serv Res .
2019;19(1):349.
5. Botng ård A, Eide AH, Mos queda L, Blekke n L, Malmedal W. Factor s
assoc iated with sta-to -residen t abuse in Nor wegian nursi ng homes: a
cross-s ectional e xplorator y study. BMC Heal th Serv Res. 2021;2 1(1):244.
6. M yhre J, Sag a S, Malmedal W, Ost aszkiew icz J, Nakre m S. React and ac t; A
qualitative study of how nursing home leaders follow up on sta-to-resident
abuse. BM C Health Serv ices Resear ch. 2020;20(1):1-13.
7. Baker PR, Fr ancis DP, Mohd Hairi NN , Othman S, Cho o WY. Interventi ons
for preve nting elder a buse: applyi ng findings o f a new Cochran e review. Age
and agein g. 2017;46(3):346-8.
8. Sel baek G, Engeda l K, Benth JS, Ber gh S. The cours e of neurops ychiatric
sympto ms in nursing -home patien ts with demen tia over a 53-mon th fol-
low-up pe riod. Int Psy chogeriatr. 2013;26(1):81-91.
9. Bras ure M, Jutkowit z E, Fuchs E, Nel son VA, Kane RA, Ship pee T, et al.
AHRQ Comparative Eectiveness Reviews. Nonpharmacologic Interventi-
ons for A gitation and A ggressio n in Dementia. Ro ckville (MD): Agenc y for
Healthca re Research a nd Quality (US); 2016.
10. Lichtwa rck B. The develo pment and eva luation of TIME - Targeted
Interdis ciplinar y Model for Treatme nt and Evaluatio n of Neuropsy chiatric
sympto ms (Thesis). Oslo: U niversit y of Oslo; 2019.
11. Myhre J. Th e role of leader ship in promo ting safety f or nursing ho me
reside nts and preven ting elder abu se and neglec t (Thesis). Trondheim:
NTNU Nor wegian Unive rsity of Sci ence and Technolog y; 2021.
12. Kolan owski A, Boltz M , Galik E, Gitlin LN , Kales HC, Resni ck B, et al.
Determ inants of beha vioral and ps ychological s ymptoms of d ementia: A
scoping r eview of the ev idence. Nur s Outlook. 2017;65(5):515-29.
13. Drenn an J, Laert y A, Treacy MP, Fealy G, Phelan A , Lyons I, et al. Old er
people in r esidenti al care setti ngs: Result s of a national s urvey of sta -re-
sident in teraction s and conflict s. Dublin: NCP OP, University Col lege.; 2012.
14. Hyde P, Burns D, Kil lett A, Kenkm ann A, Poland F, Gray R. O rganisati onal
aspec ts of elder mi streatmen t in long term ca re. Quality i n Ageing and Ol der
Adu lts . 2014;1 5(4):197-20 9.
15. Yon Y, Ramiro-G onzalez M, Mi kton CR, Hube r M, Sethi D. The p revalence
of elder ab use in instit utional set tings: a sy stematic re view and met a-ana-
lysis. Eur opean jour nal of public he alth. 2018;0:1-10.
16. Volicer L , Bass EA, Lut her SL. Agitati on and resis tiveness to ca re are
two sepa rate behavior al syndrome s of dementia. J A m Med Dir Asso c.
2007 ;8(8): 527 -32.
17. Cummi ngs J, Mintze r J, Brodaty H, San o M, Banerjee S , Devanand DP,
et al. Agi tation in cogni tive disord ers: Interna tional Psyc hogeriatric A sso-
ciation provisional consensus clinical and research definition. International
psychogeriatrics . 2015;27(1):7-17.
18. Harrow Council. Organisational and Institutional abuse. [Available from:
https://www.harrow.gov.uk/adult-social-care/staying-safe/10.
19. G oergen T, Beaulieu M. C ritical con cepts in elder a buse resea rch. Inter-
national p sychogeri atrics. 2013;25(8):1217.
20. Rittel HWJ, Webber MM . Dilemmas i n a general the ory of plan ning. Polic y
Sciences . 1973;4(2):155-69.
21. Burns D, H yde P, Killett A. Wicked p roblems or wi cked people? Recon
-
ceptuali sing instit utional abus e. Sociol Hea lth Illn. 2013;35(4):514-28.
22. Fauske H, Kvara n I, Lichtwar ck W. Hjelpetilta k i barnever net: Komplek se
problem er og usikre v irkninger. Fo ntene forsk ning. 2017(2):45-58. .
23. Wan g J, Yu JT, Wang HF, Meng XF, Wang C, Tan CC, et al. P harmaco-
logical tr eatment of neu ropsychia tric sympto ms in Alzheim er›s diseas e:
a systematic review and meta-analysis. J Neurol Neurosurg Psychiatry.
2015;86(1):101-9.
24. Anders on RA, Issel L M, McDaniel Jr R R. Nursing ho mes as comp lex adap-
tive sys tems: relati onship betw een managem ent practice a nd resident
outcome s. Nurs Res. 20 03;52(1):12-21.
25. And erson RA, Mc Daniel RR, Jr. Manag ing health care o rganizatio ns:
where professionalism meets complexity science. Health Care Manage
Rev. 2000;25(1):83-92.
26. Ci lliers P. Complexi ty and Postm odernism . London: Rout ledge; 1998.
27. Engel GL. Th e need for a ne w medical mo del: a challen ge for biom edicine.
Science. 1977;196(4286):129-36.
28. Vernooij- Dassen M, M oniz-Cook E, Ve rhey F, Chattat R, Wood s B, Meiland
F, et al. Bridgin g the divide b etween bio medical and p sychosoc ial appro-
aches in de mentia res earch: the 2019 INTER DEM manifes to. Aging & Ment al
Health. 2019:1-7.
29. Revolta C , Orrell M, Spe ctor A. The bio psychoso cial (BPS) model of
dementi a as a tool for clin ical practic e. A pilot study. Int P sychogeri atr.
2016;28(7):1079-89.
30. Guas tello SJ, Liebov itch LS. Intro duction to Non linear Dyna mics and
Complex ity. In: Guaste llo SJ, Koopman s M, Pincus D, edito rs. Chaos an d
Complex ity in Psych ology - The Th eory of Nonli near Dynam ical Systems .
New York: Cam bridge Univ ersity Pre ss; 2009. p. 1-40.
31. Cilliers P. Approaching complexity. Complexity and Postmodernism.
London: Ro utledge; 1998. p. 1-24.
32. Stacey RD. Th e Space for Crea tivity in an o rganizatio n. Complexi ty and
creativ ity in organ izations . San Fransis co: Berret t-Koehler Publi shers; 1996.
33. Haynes P. Managing com plexity in t he public ser vices. Lon don: Rout-
ledge; 2015. p. 24-50.
34. Lichtwar ck B, Selbaek G, K irkevold Ø, Rok stad AM, Benth JS , Lindstrø m
JC, et al. Targete d Interdisc iplinary Mo del for Evaluat ion and Treatment of
Neurops ychiatric Sym ptoms: A Clust er Randomize d Controlled Trial. Th e
Americ an Journal of G eriatric Psy chiatry. 2018;26(1):25-38.
35. Schiamb erg LB, Barb oza GG, Oehmke J , Zhang Z, Gri ore RJ, Weatheri ll
RP, et al. Elder abuse i n nursing ho mes: An ecolog ical persp ective. Jour nal
of elder ab use & neglect . 2011;23(2):190-211.
36. Helse-og omsorg sdepartementet. Forskrift om ledelse og kvalitetsfor-
bedrin ger i helse o g omsorgs tjenest en [Regulation o f manageme nt and qua-
lityimprovement in health care services], : Helse-og omsorgsdepartementet
[The Nor wegian min istry of he alth and care se rvices],; 2017 [20.01.]. Available
from: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2016-10-28-1250.
37. M yhre J, Malme dal WK, Saga S, O staszki ewicz J, Nakr em S. Nursin g home
leaders› p erception o f factors infl uencing the r eportin g of elder abus e and
neglec t: a qualitative s tudy. Journal o f Health Organi zation and Mana ge-
ment. 2020;34(6):655-71.
38. Gautun H. En ut vikling so m må snus. Bem anning og kom petanse i s yke-
hjem og hje mmesykep leien. Oslo; 2020. Rep ort No.: 8278947511.
39. Lic htwarck B, Væri ngstad A, Ho el K-A. TID Tverrfagl ig Interven sjons-
modell ve d utfordre nde atferd ve d Demens - Manu al 3.utgave Ot testad:
Sykehuset Innlandet, Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og
Sykdom (AFS); 2019 [updated 2019.08.01. Avai lable from: w ww.tidmode ll.
no.
40. Myh re J, Lichtwa rck B, Bergh S. D elt forstå else og felle s forplik telse - En
kvalit ativ studie av p ersonale ts erfari nger med TID- refleksjo n i en aldersp sy-
kiatris k avdeling. Tid skrifte t Aldring og Hel se. 2018;22(1):41-5.
41. Lichtw arck B, Myhre J, G oyal AR, Roks tad AMM, Selba ek G, Kirkevold O,
et al. Exp eriences of n ursing hom e sta using th e targeted in terdiscip linary
model fo r evaluation an d treatment o f neuropsy chiatric sy mptoms (TIME)
- a qualitat ive study. Agi ng Ment Health. 2018:1-10.
42. Ell ström PE. The m eaning and Role o f Reflection in In formal Lear ning
at Work. Bou d D, Cressey P, Doche rty P, editors. L ondon: Routle dge; 2006.
25
Geriatri sk sykepleie 02 - 2021
ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.
Full-text available
Thesis
This thesis describes the phenomenon of elder abuse and neglect in the institutional context from the perspective of nursing home leaders. Elder abuse and neglect in nursing homes is a complex multifactorial problem and entails various associations across personal, social, and organizational factors. One -way leaders can prevent abuse and neglect and promote quality and safety for residents is to follow up on any problems that may arise in clinical practice in a way that facilitates staff learning. How nursing home leaders follow up and what they follow up on might reflect their perceptions of abuse, its causal factors, and the prevention strategies used in the nursing home. At the same time, descriptions, perceptions, and understandings around the concept of elder abuse and neglect in nursing homes vary in different jurisdictions as well as among healthcare staff, researchers, family members, and residents themselves. Different understandings of what constitutes abuse and neglect and its severity complicate identification, reporting, and managing the problem. To address the knowledge gap outlined above, the aim of this thesis is to explore the role of leadership in patient safety concern related to elder abuse and neglect. Knowledge about nursing home leaders’ perceptions of elder abuse, their experiences of barriers and enablers to reporting elder abuse and neglect, and how the leaders follow up on reports and information are essential because their understanding of the phenomenon will influence what they signal to staff as important to report and what they investigate to create a safe and healthy environment for both residents and staff. The specific objectives were to explore: • How nursing home leaders perceive elder abuse and neglect; • What nursing home leaders experience as barriers and enablers to reporting elder abuse and neglect; and • How nursing home leaders follow up on information and reports of elder abuse and neglect. The research method and design were qualitative and explorative, including both focus group interviews with care managers and individual interviews with nursing home directors. A total of 43 participants from six different municipalities and 21 nursing homes were included. A core finding was a lack of awareness about the concept of elder abuse and neglect. Keywords from the categorization of abuse helped the participants to reflect upon the topic and revealed examples of events they interpret as being harmful or distressful to residents. At the same time, our findings revealed an ambiguity in the nursing home leaders’ examples. While, on one hand, they described the situation as harmful, on the other hand, they rationalized and attempted to provide excuses for why it was happening. The ambiguity in the nursing home leaders’ examples can be viewed as an attempt to adapt to internal and external demands by rationalizing abuse and diminishing personal and professional accountability. The nursing home leaders in our study experienced difficulties obtaining information related to abuse and neglect within the nursing homes because of structural factors related to the organization, cultural factors, and abuse severity factors. Because of difficulties obtaining information from the formal reporting system, nursing home leaders have to adjust and find other ways to obtain information such as reading the nursing notes in the electronic patient record system and using an informal reporting system, including information provided verbally by staff and through observation. Nursing home directors expressed a more positive view of the usefulness of the formal reporting system than care managers did. Generally, the follow-up on reports and various information leaders receive is linked to the belief that patient safety can be improved by learning from incidents and “near misses” Our findings revealed that nursing home directors and care managers differ in their beliefs about the root causes of elder abuse. A felt powerless within the leaders in terms of being able to follow up on all levels, and a lack of evaluation tools was seen as a barrier to facilitating patient safety and systematic organizational learning. The leaders’ attempts to adapt both internal and external demands could be seen in their reliance on a linear personal approach rather than a system approach when they followed up on abuse and neglect within the nursing home context.
Full-text available
Article
Background Elder abuse in nursing homes is a complex multifactorial problem and entails various associations across personal, social, and organisational factors. One way leaders can prevent abuse and promote quality and safety for residents is to follow up on any problems that may arise in clinical practice in a way that facilitates learning. How nursing home leaders follow up and what they follow up on might reflect their perceptions of abuse, its causal factors, and the prevention strategies used in the nursing home. The aim of this study was to explore how nursing home leaders follow up on reports and information regarding staff-to-resident abuse. Methods A qualitative explorative design was used. The sample comprised 43 participants from two levels of nursing home leadership representing six municipalities and 21 nursing homes in Norway. Focus group interviews were conducted with 28 care managers, and individual interviews took place with 15 nursing home directors. The constant comparative method was used for the analyses. Results Nursing home leaders followed up incidents of staff-to-resident abuse on three different levels as follows: 1) on an individual level, leaders performed investigations and meetings, guidance, supervision, and occasionally relocated staff members; 2) on a group level, feedback, openness, and reflection for shared understanding were strategies leaders used; and 3) on an organisational level, the main solutions were to adjust to available resources, training, and education. We found that leaders had difficulties defining harm and a perceived lack of power to follow up on all levels. In addition, they did not have adequate tools for evaluating the effect of the measures that were taken. Conclusions Nursing home leaders need to be clear about how they should follow up incidents of elder abuse on different levels in the organisation and about their role in preventing elder abuse. Evaluation tools that facilitate systematic organisational learning are needed. Nursing homes must operate as open, blame-free cultures that acknowledge that incidents of elder abuse in patient care arise not only from the actions of individuals but also from the complex everyday life of which they are a part and in which they operate.
Full-text available
Article
Background: The definition and understanding of elder abuse and neglect in nursing homes can vary in different jurisdictions as well as among health care staff, researchers, family members and residents themselves. Different understandings of what constitutes abuse and its severity make it difficult to compare findings in the literature on elder abuse in nursing homes and complicate identification, reporting, and managing the problem. Knowledge about nursing home leaders' perceptions of elder abuse and neglect is of particular interest since their understanding of the phenomenon will affect what they signal to staff as important to report and how they investigate adverse events to ensure residents' safety. The aim of the study was to explore nursing home leaders' perceptions of elder abuse and neglect. Methods: A qualitative exploratory study with six focus group interviews with 28 nursing home leaders in the role of care managers was conducted. Nursing home leaders' perceptions of different types of abuse within different situations were explored. The constant comparative method was used to analyse the data. Results: The results of this study indicate that elder abuse and neglect are an overlooked patient safety issue. Three analytical categories emerged from the analyses: 1) Abuse from co-residents: 'A normal part of nursing home life'; resident-to-resident aggression appeared to be so commonplace that care leaders perceived it as normal and had no strategy for handling it; 2) Abuse from relatives: 'A private affair'; relatives with abusive behaviour visiting nursing homes residents was described as difficult and something that should be kept between the resident and the relatives; 3) Abuse from direct-care staff: 'An unthinkable event'; staff-to-resident abuse was considered to be difficult to talk about and viewed as not being in accordance with the leaders' trust in their employees. Conclusions: Findings in the present study show that care managers lack awareness of elder abuse and neglect, and that elder abuse is an overlooked patient safety issue. The consequence is that nursing home residents are at risk of being harmed and distressed. Care managers lack knowledge and strategies to identify and adequately manage abuse and neglect in nursing homes.
Full-text available
Article
Abstract Background Elder abuse is a global public health and human rights problem that is predicted to increase as many countries experience a rapid growth in their population of older adults. Elder abuse undermines an older person’s well-being and is associated with a range of serious health consequences. In institutional care settings, older residents are particularly vulnerable and hence at higher risk of being abused, but few countries have explored the extent and nature of this phenomenon in national studies. The aim of this study is to estimate the prevalence of observed and perpetrated staff-to-resident abuse in Norwegian nursing homes. Methods We conducted a cross-sectional exploratory study of nursing staff in 100 randomly drawn Norwegian nursing homes. Nursing staff completed a pen and paper survey measuring how often during the past year they had observed staff commit acts of neglect and psychological, physical, financial/material, and sexual abuse towards residents. They also reported how often they had perpetrated acts of abuse themselves, and these rates were disaggregated by nursing staff’s gender, age and education. Results Of 3693 nursing staff (response rate 60.1%), 76% had observed one or more incidents of elder abuse during the past year, and 60.3% reported they had perpetrated one or more incidents of abuse in the same period. Psychological abuse and neglect were most commonly reported. Male staff reported more acts of physical abuse, while female staff reported more acts of neglect. Higher education of staff was associated with higher rates of self-reported psychological abuse, physical abuse and neglect. Conclusions This first national survey of staff in Norwegian nursing homes is one of the largest studies globally estimating the prevalence of elder abuse in institutional settings. Overall, we found staff-to-resident abuse to be relatively common, and our findings propose a need for preventive strategies to improve the quality of life and safety of residents in Norwegian nursing homes. Key words Elder abuse, elder mistreatment, nursing homes, primary care, nursing staff, perpetrated abuse, observed abuse.
Full-text available
Article
Objective: To provide a new perspective on integrated biomedical and psychosocial dementia research. Background: Dementia is being recognized as a multifactorial syndrome, but there is little interaction between biomedical and psychosocial approaches. A way to improve scientific knowledge is to seek better understanding of the mechanisms underlying the interaction between biomedical and psychosocial paradigms. One rationale for integrating biomedical and psychosocial research is the discordance between neuropathology and cognitive functioning. The concept of social health might bridge the two paradigms. It relates to how social resources influence the dynamic balance between capacities and limitations. Hypotheses: Social health can act as the driver for accessing cognitive reserve, in people with dementia through active facilitation and utilization of social and environmental resources. Thereby we link lifestyle social and opportunities to the brain reserve hypothesis. Manifesto: We provide a Manifesto on how to significantly move forward the dementia research agenda.
Full-text available
Article
Background The Targeted Intervention Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms (TIME) has recently in a three-month cluster randomised controlled trial demonstrated reduction in agitation in nursing home residents with dementia. To ease replication and future implementation, and to clarify possible causal mechanisms, we performed a process evaluation of the intervention based on the RE-AIM framework (Reach, Effectiveness, Adoption, Implementation, Maintenance). Methods An exploratory and a quasi-experimental design with mixed methods were used. The RE-AIM dimensions were explored by questionnaires to 807 staff members and 46 leading ward nurses in both the intervention nursing homes (INH) and the control nursing homes (CNH), before the start of the trial (baseline), and six and 12 months later. These questionnaires assessed data regarding the reach, effectiveness (staff level) and adoption dimensions. To assess implementation, we used a checklist for performance of the main components in TIME and analysed the minutes from 84 case conferences in the INH. To explore adoption and maintenance, five focus group interviews with 32 participants from the staff in the INH were conducted three to 6 months after the end of the trial. Results Reach: On average 61% (SD 22) of the staff in each ward in the INH attended the training sessions. Effectiveness at staff level: There were no between-group differences throughout the study period for attitudes towards dementia, perceived competence or perception of mastery and social interaction. Adoption: 16 of the 17 INH completed the intervention. Implementation: 75% or more of the components of TIME were performed for 91% of the included residents. Maintenance: Most of the nursing homes used TIME three to 6 months after the end of the trial. An easy to grasp model and an engaged leadership facilitated the intervention and maintenance. Conclusions A high degree of reach, adoption, implementation and maintenance contributed to the effectiveness of TIME at resident level. One other causal assumption of the effectiveness of TIME is the development in the staff of a new, shared and situated knowledge about each individual resident, not reflected by measurements in general knowledge and attitudes. Trial registration The trial was registered January 6, 2016 with ClinicalTrials.gov (NCT02655003).
Full-text available
Article
Background: A recent study has shown that close to one in six older adults have experienced elder abuse in a community setting in the past year. It is thought that abuse in institutions is just as prevalent. Few systematic evidence of the scale of the problem exists in elder care facilities. The aim of this review is to conduct a systematic review and meta-analysis of the problem in institutional settings and to provide estimates of the prevalence of elder abuse in the past 12 months. Methods: Fourteen academic databases and other online platforms were systematically searched for studies on elder abuse. Additionally, 26 experts in the field were consulted to identify further studies. All studies were screened for inclusion criteria by two independent reviewers. Data were extracted, and meta-analysis was conducted. Self-reported data from older residents and staff were considered separately. Results: Nine studies met the inclusion criteria from an initial of 55 studies identified for review. Overall abuse estimates, based on staff reports, suggest that 64.2% of staff admitted to elder abuse in the past year. There were insufficient studies to calculate an overall prevalence estimate based on self-reported data from older residents. Prevalence estimates for abuse subtypes reported by older residents were highest for psychological abuse (33.4%), followed by physical (14.1%), financial (13.8%), neglect (11.6%), and sexual abuse (1.9%). Conclusions: The prevalence of elder abuse in institutions is high. Global action to improve surveillance and monitoring of institutional elder abuse is vital to inform policy action to prevent elder abuse.
Full-text available
Article
Background/Aims: Neuropsychiatric symptoms (NPS) in dementia pose great challenges for residents and staff in nursing homes. The Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms (TIME) has recently in a randomized controlled trial demonstrated reductions in NPS. We explored the participating staff's experiences with the model and how it meets the challenges when dealing with the complexity of NPS. Methods: Three to six months after the end of the intervention, we interviewed 32 of the caregivers, leaders, and physicians participating in the trial, in five focus groups. We used thematic content analysis. Results: The analysis yielded two main themes: (1) a systematic reflection method enhanced learning at work; (2) the structure of the approach helped staff to cope with NPS in residents with dementia. Conclusion: TIME shifts the way of learning for the staff from a traditional to a more innovative and reflection-based learning through a process of learning how to learn at work. The staff's experienced increased coping in their approach to complex problems. Our results emphasise the importance of a structured and biopsychosocial approach to NPS in clinical practice. Future research should explore models for integrating situated learning in daily routines in nursing homes.
Purpose The purpose of this study is to explore the factors that influence the reporting of adverse events related to elder abuse and neglect in nursing homes from nursing home leaders' perspectives. Good leadership requires in-depth knowledge of the care and service provided and the ability to identify and address problems that can arise in clinical practice. Design/methodology/approach A qualitative explorative design with data triangulation was used. The sample consisted of 43 participants from two levels of nursing home leadership, representing six municipalities and 21 nursing homes in Norway. Focus group interviews were undertaken with 28 ward leaders and individual interviews with 15 nursing home directors. The constant comparative method was used for the analyses. Findings Both ward leaders and nursing home directors described formal and informal ways of obtaining information related to elder abuse and neglect. There were differences between their perceptions of the feasibility of obtaining formal reports about abuse in the nursing home. Three main categories of influencing factors emerged: (1) organisation structural factors, (2) cultural factors and (3) abuse severity factors. A main finding is that in its present form, the Norwegian adverse event reporting system is not designed to detect abuse and neglect. Originality/value This paper provides an in-depth understanding of patient safety and factors related to reporting elder abuse in nursing homes in Norway.
Book
The application of complexity theory to management and the social sciences has been a key development in theory and practice over the last decade. This approach questions the possibility of finding universal methods of practice, and proposes a pragmatic and humanistic management style that evolves out of a reflective method. The focus is on practitioners observing patterns of similarity and being adaptable in decision-making. Bringing complexity theory into management reveals the importance of organizational culture and effective communication because people, their values and their objectives are at the heart of this method. Information technology provides a framework for complex communication and knowledge use, but it cannot replace highly developed professional negotiations and cooperation. This book argues that the complexity of the public service world limits the usefulness of classical and rational scientific management approaches such as New Public Management. Excessive marketization threatens a collaborative approach and overly rigid approaches to performance management and strategic management can be dysfunctional. Managing Complexity in the Public Services 2nd Edition advances a method of management practice that copes with the stark realities of the complex and unpredictable public policy world. It develops pragmatic management practices from action research that will be valuable to both academics and practitioners. The result is a new value-based practice for the post-crisis public service world.