Content uploaded by Mikkel Magnus Thørrisen
Author content
All content in this area was uploaded by Mikkel Magnus Thørrisen on Oct 11, 2021
Content may be subject to copyright.
1
Mikkel M. Thørrisen, Hildegunn Sagvaag,
Lisebet Skeie Skarpaas og Randi Wågø Aas
Alkoholbruk og alkoholkultur blant
ansatte i et forvaltningsorgan i
Rogaland. En case-rapport fra
forskningsprosjektet WIRUS
RAPPORT NR. 102, UNIVERSITETET I STAVANGER
OKTOBER 2021
2
Oktober 2021
ISSN 0806-7031
ISBN 978-82-8439-036-9
Rapport nr. 102, Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger
N-4036 Stavanger
Norge
www.uis.no
3
Denne case-rapporten er fra forskningsprosjektet
Workplace Interventions Preventing
Risky use of Alcohol and Sick leave
(WIRUS).
Prosjektet er finansiert
av Helsedirektoratet, Norges forskningsråd, Universitet i Stavanger og
OsloMet - storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)
Om rapporten: I WIRUS-prosjektet deltar en rekke ulike virksomheter, fra ulike sektorer og bransjer.
En av disse er et forvaltningsorgan i Rogaland. Denne case-rapporten er en presentasjon av denne
virksomhetens resultater fra tre av temaene som inngår i WIRUS-prosjektet: (1) alkoholbruk, (2)
holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk, og (3) forventninger til virkninger av alkoholbruk.
4
Forord
I Norge har vi hatt tradisjoner for at det kun har vært de som har omfattende problemer med
alkoholbruk, som har fått et tilbud på arbeidsplassen. Derved har problemstillinger som kanskje kunne
vært identifisert og løst på et tidligere stadium ikke blitt adressert før problemet har vokst seg større.
Dette er i endring, både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsplassen skal nå ivareta en rolle også overfor
den betydelige større gruppen som drikker på et nivå som innebærer en risiko for uønskede
konsekvenser av alkoholbruk. Virksomheter og bedriftshelsetjenesten er derved i ferd med å få en ny
folkehelseoppgave.
Dette er bakgrunnen for et forskningsprosjekt som heter WIRUS, som ser på alkoholbruk i relasjon til
sykefravær og sykenærvær (å være på jobb, men ikke kunne yte 100%). Prosjektet er finansiert av
Helsedirektoratet, Norges forskningsråd, Universitet i Stavanger, og OsloMet - storbyuniversitetet (tidl.
Høgskolen i Oslo og Akershus), og utføres av Universitet i Stavanger og KoRus Vest, Stavanger i
samarbeid med en rekke andre institusjoner. WIRUS er Norges største forskningsprosjekt på temaet
alkohol og arbeidsliv.
WIRUS-prosjektet består av syv delstudier: (1) Kulturstudien, (2) Screeningen, (3) Effektstudien, (4)
Implementeringsstudien, (5) Kunnskapsoppsummeringsstudien, (6) Kost-nyttestudien, og (7) BHT-
studien. I denne rapporten presenteres noen resultater fra screeningen for én av virksomhetene som
deltar i WIRUS. Kunnskapen implementeres derved tilbake til virksomheten.
Å svare på spørsmål om alkoholbruk i relasjon til arbeidssituasjonen er uvant, og sensitivt. Vi vil derfor
formidle en varm takk til ledelse og ansatte i virksomheten for at de ville delta i WIRUS-prosjektet.
I WIRUS-prosjektet er vi opptatt av å se og anerkjenne både positive og negative aspekter ved
alkoholbruk i tilknytning til arbeidslivet. Vi håper at implementering av kunnskap fra rapporten i
virksomheten kan skje i tråd med en slik forståelse.
For oss er det først når forskning får en konkret og nyttig anvendelse i arbeidslivet og i samfunnet at vi
har oppnådd målet med WIRUS-prosjektet.
Stavanger, 7. oktober 2021
Vennlig hilsen
Randi Wågø Aas, PhD
Professor
Prosjektleder WIRUS
5
Innhold
SAMMENDRAG ................................................................................................................................................ 6
1 BAKGRUNN ................................................................................................................................................... 7
2 MÅL ............................................................................................................................................................... 8
3 MATERIALE OG METODE ............................................................................................................................... 8
3.1 DESIGN ............................................................................................................................................................ 9
3.2 INFORMANTER .................................................................................................................................................. 9
3.3 DATAINNSAMLING ............................................................................................................................................. 9
3.3.1 Kartlegging av alkoholbruk ................................................................................................................... 9
3.3.2 Kartlegging av holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk.................................................................. 10
3.3.3 Kartlegging av forventninger til alkoholbruk ...................................................................................... 10
3.4 ANALYSE ........................................................................................................................................................ 10
3.5 FORSKNINGSETIKK ............................................................................................................................................ 11
4 RESULTATER ................................................................................................................................................ 12
4.1 ALKOHOLBRUK I VIRKSOMHETEN ......................................................................................................................... 12
4.2 HOLDNINGER TIL ARBEIDSRELATERT ALKOHOLBRUK ................................................................................................. 13
4.3 FORVENTNINGER TIL ALKOHOLBRUK..................................................................................................................... 14
5 DISKUSJON .................................................................................................................................................. 15
6. ANBEFALINGER ........................................................................................................................................... 17
6.1 UTVIKLING/VIDEREUTVIKLING AV EN ALKOHOLPOLICY .............................................................................................. 17
6.2 ANBEFALINGER BASERT PÅ RESULTATENE I VIRKSOMHETEN ....................................................................................... 18
REFERANSER .................................................................................................................................................. 21
VEDLEGG ........................................................................................................................................................ 25
SPØRRESKJEMA: THE ALCOHOL USE DISORDERS IDENTIFICATION TEST (AUDIT) ............................................................... 25
SPØRRESKJEMA: HOLDNINGER TIL ALKOHOLBRUK ........................................................................................................ 27
SPØRRESKJEMA: FORVENTNINGER TIL ALKOHOLBRUK .................................................................................................... 28
6
Sammendrag
Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær
og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en
screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et
spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til virkninger av alkoholbruk.
Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er et forvaltningsorgan i Rogaland. I denne rapporten
presenteres resultater fra spørreundersøkelsen blant ansatte i denne virksomheten.
Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Alkoholbruk er kartlagt ved
hjelp av Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT), som er utviklet av Verdens
helseorganisasjon (WHO). Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige virksomhetene i
WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som
et kunnskapsgrunnlag for arbeid med alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen
mellom jobb og fritid.
Resultatene for alkoholbruk viser at virksomhetens ansatte i gjennomsnitt rapporterte et noe høyere
alkoholbruk enn ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (4,31 mot 4,00 av 40 mulige poeng på
AUDIT-skalaen). Forskjellen var statistisk signifikant. Forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de
ansatte var også noe høyere i virksomheten (12,5 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-
virksomhetene (11,4 %), men likevel lavere enn hva tidligere forskning har funnet i den generelle
norske befolkningen (16,9 %). Forskjellen i andel risikodrikkere mellom virksomheten og de øvrige
WIRUS-virksomhetene er imidlertid ikke statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte å ha
noe mer positive (liberale) holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-
virksomhetene (2,26 mot 2,14 av 4 poeng). Forskjellen var statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte
rapporterte også om marginalt mer positive forventninger til virkninger av alkoholbruk enn ansatte i
de øvrige WIRUS-virksomhetene (1,80 mot 1,74 av 4 poeng), men denne forskjellen var ikke statistisk
signifikant.
Konklusjon og anbefalinger: Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at virksomhetens ansatte
hadde noe høyere alkoholforbruk og noe mer positive (liberale) holdninger til jobbrelatert alkoholbruk
enn alle ansatte i virksomhetene som deltar i WIRUS-prosjektet. Forekomsten av risikofylt alkoholbruk
og forventninger til virkninger av alkoholbruk var imidlertid ikke signifikant forskjellig. Det var også
svært få ansatte med høy risiko i virksomheten, og ingen som skåret ut med trolig avhengighet. Denne
undersøkelsen gir i så måte ikke grunnlag for å anbefale særskilte tiltak for denne virksomheten, utover
det som generelt kan betraktes som hensiktsmessig alkoholforebyggende arbeid i arbeidslivet.
7
1 Bakgrunn
Skadelig alkoholbruk er et folkehelseproblem. Globalt kan tre millioner dødsfall per år knyttes til
alkoholbruk (Verdens helseorganisasjon, 2018), alkohol er den ledende risikofaktoren for død for
personer i alderen 15-49 år (Griswold mfl., 2018), og alkohol er identifisert som risikofaktor for mer
enn 200 sykdommer og skadetilstander (Lim mfl., 2012). Å redusere skadelig alkoholbruk er et sentralt
delmål i bærekraftsmålet om god helse (Verdens helseorganisasjon, 2018). Forskning har vist at høyt
alkoholbruk blant yrkesaktive er forbundet med økt sykefravær (Schou & Moan, 2016) og sykenærvær
(redusert arbeidsevne og produktivitet) (Thørrisen, Bonsaksen mfl., 2019). Forsiktige beregninger fra
Samfunnsøkonomisk Analyse tyder på at alkoholrelatert sykefravær og sykenærvær koster det norske
arbeidslivet ca. 1,1 milliarder kroner hvert år (Steen mfl., 2018). Tall fra Folkehelseinstituttet tyder på
at 9 av 10 arbeidstakere i Norge drikker alkohol regelmessig, og at 4 av 10 drikker ukentlig eller oftere
(Moan & Halkjelsvik, 2016). Generelt har det blitt anslått at nesten halvparten av ansattes alkoholbruk
kan betegnes som jobbrelatert (Nesvåg & Lie, 2004), altså at drikkingen skjer før jobb, i løpet av
arbeidsdagen eller i kontekster knyttet til arbeidssituasjonen (gråsoner mellom arbeid og fritid, som
for eksempel julebord, seminarer, jobbfester, lønningspils, jobbreiser og møter med
kunder/samarbeidspartnere). I en kartlegging utført av Folkehelseinstituttet (Moan & Halskjelsvik,
2019) kom det frem at 1 av 10 hadde drukket i arbeidstiden i løpet av de siste 12 månedene, at 7 av
10 hadde drukket i jobbrelaterte gråsonesituasjoner, og at 3 av 10 hadde drukket seg tydelig beruset i
slike situasjoner. En tidligere studie fra WIRUS-prosjektet fant at arbeidsgiver initierer og arrangerer
de fleste situasjonene for jobbrelatert alkoholbruk (Nordaune mfl., 2017).
Utbredt forekomst av alkoholbruk i arbeidslivet forklares ofte med at det oppleves at alkohol gjør
sosiale situasjoner mer avslappende og uformelle, og at alkohol dermed kan bli et «sosialt lim» og en
markør for sosial tilhørighet og samhold (Keenan mfl., 2015; Murphy mfl., 2015). Drikking er ofte
forventet i jobbrelaterte situasjoner (Nesvåg & Duckert, 2017).
Det har blitt beregnet at ca. 17 % av den norske befolkningen har et risikofylt drikkemønster
(Halkjelsvik & Storvoll, 2014), altså et drikkemønster som innebærer risiko for utvikling av
helsemessige, sosiale, arbeidsrelaterte, relasjonelle og økonomiske problemer over tid (Babor mfl.,
2001).
For å forstå hva som utgjør et risikofylt drikkemønster er det nødvendig å ta hensyn til mer enn bare
antall alkoholenheter
1
drukket over en viss tidsperiode. Hvor mye man drikker ved hver typiske
drikkeanledning og hvor ofte man har såkalte stordrikkingsepisoder (såkalt binge-drikking der man
drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som seks eller flere
alkoholenheter) vil være av betydning. En tidligere studie fra WIRUS-prosjektet konkluderte med at
hvor ofte man har stordrikkingsepisoder har sterkere sammenheng med aktivitetsutførelse både på og
utenfor arbeidsplassen enn hvor ofte man generelt drikker (Aas mfl., 2017). Dette kan forklares ved at
helsekonsekvenser av et hyppig gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med
stordrikking gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis «fyllesyke») som kan
resultere i både sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi mfl., 2009) og sykenærvær (Aas mfl.,
2017).
Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er
individuelt hvor mye man tåler, og andre aspekter ved livsstilen (for eksempel om man er fysisk aktiv)
1
Med en standard alkoholenhet menes et glass vin (12 cl), en liten flaske pils (35 cl), en drink brennevin (4 cl)
eller et glass hetvin (8 cl)
8
vil kunne påvirke hvor mye man kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. Hva som kan
betraktes som risikofylt alkoholbruk er også til dels situasjonsbetinget. Eksempelvis vil ethvert inntak
av alkohol være risikofylt ved bilkjøring eller håndtering av maskiner/verktøy, ved bruk av medisiner
som interagerer med alkohol, ved tilfeller der man har en medisinsk tilstand som forverres av
alkoholbruk, og ved graviditet (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism, 2016).
Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger
til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre
arbeidsbelastninger og om at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper
mfl., 1990; Henderson mfl., 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill,
blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim mfl., 1995), og disse normene og forventningene kan påvirke
ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes holdninger og forventninger til alkohol kan
således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan
gjenspeiles i deres alkoholbruk.
Tradisjonelt sett har det vært personer med store alkoholproblemer som har fått tilbud og
oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. En tidligere studie fra
WIRUS-prosjektet som undersøkte forekomst av alkoholforebyggende arbeid i regi av
bedriftshelsetjenesten (BHT) fant at BHT i relativt liten utstrekning jobbet med alkoholforebygging, og
at mesteparten av deres alkoholrelaterte arbeid var rettet mot ansatte med betydelige
alkoholproblemer (Thørrisen, Skogen mfl., 2019). I WIRUS-prosjektet er vi opptatt av ansatte som står
i fare for å utvikle problemer over tid (såkalte risikodrikkere), snarere enn de som allerede har utviklet
problemer. I prosjektet deltar blant annet ansatte i et forvaltningsorgan i Rogaland. Denne rapporten
er en presentasjon av denne virksomhetens resultater fra tre av temaene som inngår i WIRUS-
prosjektet: (1) alkoholbruk, (2) holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk, og (3) forventninger til
alkoholbruk.
2 Mål
Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i et forvaltningsorgan i Rogaland. Rapporten
kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy på arbeidsplassen, og i gråsonen
mellom jobb og fritid.
Virksomheten dataene er hentet fra, betraktes som en case, og sammenlignes med alle de øvrige
virksomhetene som deltar i WIRUS-prosjektet, og også med resultater fra en tidligere utført
befolkningsundersøkelse (Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Dermed vil resultatene som presenteres i
denne rapporten også kunne være av mer generell interesse.
3 Materiale og metode
I dette kapittelet vil vi beskrive hvordan resultatene vi presenterer er fremkommet.
9
3.1 Design
Resultatene baserer seg på en spørreundersøkelse administrert som en del av screeningstudien i
WIRUS. Spørreundersøkelsen i virksomheten ble gjennomført i september/oktober 2019.
3.2 Informanter
Spørreundersøkelsen ble sendt til alle ansatte per e-post, og det ble sendt to påminnelser til de som
ikke svarte. Nær 4 av 10 (35,8 %) av de ansatte svarte på spørreskjemaet. Tabell 1 viser informantenes
kjønn, alder og utdanningsnivå, sammenliknet med tilsvarende fordelinger blant ansatte i de øvrige
WIRUS-virksomhetene som har svart på spørreskjemaet.
Tabell 1. Demografiske karakteristika ved informantene i virksomheten og informanter i
øvrige WIRUS-virksomheter
Virksomheten (ansatte
som svarte på
undersøkelsen)
Ansatte i øvrige WIRUS-
virksomheter som svarte på
undersøkelsen
Kjønn
Menn
50,3 %
27,7 %
Kvinner
49,7 %
72,3 %
Alder
≤ 39 år
44,4 %
34,0 %
≥ 40 år
55,6 %
66,0 %
Utdanningsnivå
Grunnskole/videregående
12,5 %
25,9 %
Universitet/høyskole
87,5 %
74,1 %
Kjønns- og aldersfordelingen var mer jevn i virksomheten, sammenliknet med øvrige virksomheter der
det var en betydelig overvekt av kvinner og ansatte over 40 år. I likhet med de øvrige virksomhetene,
var det betraktelig flere ansatte med høyere utdanning (universitet/høyskole) enn ansatte som kun
hadde fullført grunn- eller videregående opplæring.
3.3 Datainnsamling
Spørreundersøkelsen inneholdt en rekke ulike spørsmål, hvorav noen omhandlet alkoholbruk,
holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til alkoholbruk.
3.3.1 Kartlegging av alkoholbruk
Det finnes ulike måter å måle alkoholforbruk og kartlegge drikkemønster i befolkningen. I denne
undersøkelsen har vi valgt å bruke måleinstrument Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT;
Babor mfl., 2001; Saunders mfl., 1993), som er utviklet av Verdens helseorganisasjon. AUDIT er et
kartleggingsverktøy for kartlegging av risikofylt drikkemønster, det vil si alkoholbruk som har
potensiale for negative konsekvenser og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende. AUDIT
består av ti spørsmål om forbruk, avhengighet og konsekvenser av drikking (se vedlegg). Det er altså
en kartlegging av mer enn antall enheter en person drikker. Hvert spørsmål skåres fra 0 til 4. Svarene
på hvert spørsmål legges sammen til en sumskår, som samlet kan variere mellom 0 og 40. Basert på
sumskåren kan det identifiseres hvilken risiko personen har for skadelig alkoholbruk: Ingen/lav risiko
(sumskår 0-7), moderat risiko (sumskår 8-15), høy risiko (sumskår 16-19) eller risiko for trolig
avhengighet (sumskår 20-40).
10
Personer som ligger i gruppen for lav eller ingen risiko, har liten risiko for å utvikle alkoholrelaterte
problemer (Babor mfl., 2001). Personer som ligger i gruppen for moderat risiko drikker mer enn det
som anbefales og har dermed en moderat risiko for utvikling av alkoholproblemer. Personer i
høyrisikogruppen står i betydelig fare for å utvikle problemer knyttet til alkoholbruk. Personer med
trolig avhengighet har mest sannsynlig allerede utviklet alkoholproblemer. WIRUS-prosjektet definerer
dermed risikofylt alkoholbruk som en sumskår på 8 eller mer på AUDIT
1
. Dette er i samsvar med en
rekke andre studier (se Babor mfl., 2001).
Virksomhetens resultater for alkoholbruk er sammenliknet med gjennomsnittsskåren for de øvrige
virksomhetene som har deltatt i WIRUS-prosjektet. Andelen risikodrikkere (ansatte med sumskår 8
eller høyere på AUDIT) ses i forhold til de øvrige virksomhetene, både samlet og separat for hver
virksomhet. Til sammen har 22 virksomheter i Norge deltatt i WIRUS. Virksomhetene representerer
ulike sektorer, bransjer og geografiske lokasjoner. Spørreundersøkelsen er sendt ut til totalt 30 811
ansatte, hvorav 27,7 % har svart. Virksomhetens resultater for alkoholbruk sammenliknes også med
resultatene fra en befolkningsundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå i 2012/2013 (Halkjelsvik &
Storvoll, 2014). Undersøkelsen bestod av et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 til
79 år. Den ble sendt ut til 3 000 personer og svarprosenten var 55,3. Befolkningsundersøkelsen, som
også har benyttet kartleggingsverktøyet AUDIT, er benyttet som en referanse for å sammenlikne
resultater fra WIRUS-prosjektet.
3.3.2 Kartlegging av holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk
I spørreskjemaet ble de ansatte bedt om å ta stilling til syv påstander om holdninger knyttet til
alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner (se vedlegg). På en skala fra 1 (svært uenig) til 4 (svært enig)
ble de ansatte bedt om å vurdere påstander som "Å ta et glass vin/øl/en drink med kunder eller klienter
kan være bra for bedriften/virksomheten" og "Å servere alkohol på sosiale arrangement i regi av
bedriften setter et dårlig eksempel for de ansatte". Det ble kalkulert en sumskår og beregnet et
gjennomsnitt for virksomheten. Skalaen er basert på The Drinking Social Norms Scale (Barrientos-
Gutierrez mfl., 2007), oversatt til norsk og forsøkt tilpasset norsk arbeidskultur. Virksomhetens
resultater sammenliknes med de øvrige WIRUS-virksomhetene.
3.3.3 Kartlegging av forventninger til alkoholbruk
Spørreskjemaet inkluderte også åtte påstander om forventninger til virkningen av alkohol (se vedlegg).
Påstandene reflekterer personlige tanker, følelser og oppfatninger om alkohol, med fokus på hvilke
forventninger den enkelte har til alkohol og hvordan alkoholbruk påvirker en. På en skala fra 1 (svært
ofte) til 4 (aldri) ble de ansatte bedt om å ta stilling til forventede virkninger av alkohol, f.eks. "Alkohol
gjør at jeg fungerer eller trives bedre i sosiale settinger" og "Alkohol gjør at jeg klarer å jobbe mer". De
ansatte hadde også mulighet til å krysse av for "Ikke aktuelt". Det ble estimert en sumskår og beregnet
et gjennomsnitt for virksomheten. Skalaen er en kortversjon av The Alcohol Expectancy Questionnaire
(se Brown mfl., 1987), oversatt til norsk. Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige
WIRUS-virksomhetene.
3.4 Analyse
Spørreskjemaundersøkelsen ble administrert ved hjelp av programvaren SurveyXact og datamaterialet
(besvarelsene på spørreskjemaet) ble analysert gjennom statistikkprogramvaren IBM SPSS, versjon 27.
1
Merk at en sumscore på 8 i AUDIT ikke er det samme som 8 alkoholenheter.
11
Sumskårer og gjennomsnittsverdier er kalkulert for alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert
alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk, både for virksomheten separat og for de
øvrige virksomhetene i WIRUS-prosjektet.
Toutvalgs t-tester er benyttet for å sammenlikne virksomheten med de øvrige WIRUS-virksomhetene
hva gjelder gjennomsnittsskårer på alkoholforbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til alkoholbruk. En slik test undersøker gjennomsnittsforskjellen mellom to grupper
(ansatte i virksomheten vs. ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene) på et utfallsmål (f.eks.
gjennomsnittlig alkoholbruk), og viser hvorvidt denne forskjellen er statistisk signifikant. At en
gjennomsnittsforskjell er statistisk signifikant, betyr i dette i tilfellet at vi kan feste lit til at forskjellen
er systematisk og pålitelig innenfor en feilmargin på 5 % (som er tilfelle når testen gir en såkalt p-verdi
som er lavere enn 0,05, uttrykt som p < .05).
En kjikvadrattest er benyttet for å sammenlikne andelen med risikofylt alkoholbruk i virksomheten
med andelen i de øvrige WIRUS-virksomhetene. Denne testen viser hvor mange prosent ansatte i
virksomheten og i de øvrige virksomhetene som faller innenfor kategorien risikofylt alkoholbruk
(AUDIT 8-40), og tester hvorvidt det er en sammenheng mellom hvilken gruppe man tilhører
(virksomheten vs. de øvrige WIRUS-virksomhetene) og hvorvidt alkoholbruket kan betraktes som
risikofylt eller ikke. Også denne testen gir en p-verdi som, dersom den er lavere enn 0,05 (p <.05),
uttrykker at forskjellen mellom virksomheten og de øvrige virksomhetene er systematisk og pålitelig
innenfor en feilmargin på 5 %.
I studier som undersøker alkoholrelaterte problemstillinger er det ikke uvanlig å analysere menn og
kvinner hver for seg. Dette fordi kjønn ofte har en sammenheng med drikkemønster (Greenfield mfl.,
2007; Hashemi mfl., 2020; Mathiesen mfl., 2013; Thørrisen mfl., 2018). Menn drikker generelt oftere
og mer enn kvinner, og menn havner oftere enn kvinner i problemer når de drikker (Wilsnack mfl.,
2009). Kvinner er imidlertid mer utsatt for negative alkoholrelaterte skader som leversykdommer og
hjerneskader (Greenfield mfl., 2007). Studier har også vist at risikofylt alkoholbruk er særlig utbredt i
spesifikke subgrupper av yrkesaktive, eksempelvis unge arbeidstakere, menn som bor alene og menn
uten barn (Thørrisen mfl., 2018). Av anonymiseringshensyn er det ikke hensiktsmessig å analysere ulike
subgrupper separat i denne virksomhetsrapporten. Resultatene blir derfor vist samlet for alle ansatte
i virksomheten som svarte på spørreundersøkelsen.
3.5 Forskningsetikk
Spørreundersøkelsen er godkjent av Regional etisk komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
(REK), noe som innebærer at studien er godkjent med hjemmel i helseforskningsloven §§ 9 og 33
(2014/647). Dette betyr at deltakerne har gitt sitt informerte samtykke til deltakelse i forkant av
studien, basert på informasjon om prosjektets mål og hensikt. Deltakerne har blitt opplyst om at det
er frivillig å delta, og at de dermed når som helst, og uten begrunnelse, kan trekke sitt samtykke tilbake
og bli fjernet fra undersøkelsen uten at det får noen følger for dem. Deltakerne fikk oppgitt
kontaktinformasjon til forskningsgruppen slik at de kunne stille spørsmål ved behov.
Resultatene forklarer ikke alkoholkonsum på individnivå, da alle resultatene som presenteres er
anonymisert. Enkeltansattes svar kan dermed ikke identifiseres. Personvernet og
informasjonssikkerheten er ivaretatt; alle opplysninger fra undersøkelsen gikk direkte til forskere på
Universitetet i Stavanger der de umiddelbart blir avidentifisert. Ingen andre enn disse har tilgang på
opplysninger som er gitt i undersøkelsen. Alle data er oppbevart uten personidentifiserbare
opplysninger. Alle som jobber i prosjektet har taushetsplikt.
12
4 Resultater
4.1 Alkoholbruk i virksomheten
Resultatene viser at gjennomsnittsskåren på AUDIT er 4,31 for virksomheten, sammenliknet med 3,99
blant de øvrige virksomhetene i WIRUS. Det betyr at de ansatte i virksomheten gjennomsnittlig har
rapportert et noe høyere alkoholforbruk enn ansatte i de øvrige virksomhetene i undersøkelsen. En
toutvalgs t-test viste at gjennomsnittsforskjellen på 0,32 poeng på AUDIT-skalaen var statistisk
signifikant (p = 0,039), noe som betyr at vi ikke kan anta at det er systematiske forskjeller i
gjennomsnittsforbruk blant de ansatte i virksomheten og de ansatte i de øvrige virksomhetene.
Av de ansatte i virksomheten som har svart på undersøkelsen, kan 12,5 % karakteriseres som
risikodrikkere (AUDIT sumskårer mellom 8 og 40). Med andre ord: I overkant av 1 av 10 ansatte som
deltok i undersøkelsen drikker alkohol på et nivå som kan anses risikofylt med hensyn til å utvikle
alkoholrelaterte problemer.
Figur 1 viser andelen risikodrikkere i virksomheten, sammenliknet med de øvrige WIRUS-
virksomhetene (separat og samlet) og en norsk befolkningsundersøkelse.
Figur 1. Andel (%) risikodrikkere (AUDIT 8-40) i virksomheten, de øvrige WIRUS-virksomhetene (separat og
samlet) og resultatene fra en norsk befolkningsundersøkelse (Halskjelsvik & Storvoll, 2014). Risikodrikking målt
med Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT; Babor mfl., 2001; Saunders mfl., 1993), oversatt til norsk.
Som vi kan se i Figur 1, har virksomheten en noe høyere andel risikodrikkere (12,5 %) enn de øvrige
WIRUS-virksomhetene samlet (11,4 %). En kjikvadrattest viste imidlertid at forskjellen på 1,1
prosentpoeng ikke var statistisk signifikant (p = 0,526). Andelen risikodrikkere i virksomheten er lavere
enn det som ble funnet i befolkningsundersøkelsen (16,9 %).
6,3 6,7 7,4 7,6 7,9 8,7 9,2 9,7 9,9 10,1 10,9 11,4 11,8 12,5 12,8 12,8
16,9 18,6 19,3
21,6 23,1 24,2 24,7
26,9
0
5
10
15
20
25
30
Risikodrikking
Andel (%) med risikofylt alkoholbruk blant ansatte i WIRUS-
virksomhetene og i virksomheten, samt i befolkningen
13
De aller fleste av risikodrikkerne i virksomheten hadde moderat risiko. Svært få hadde høy risiko, og
ingen skåret ut med trolig avhengighet. Figur 2 viser fordelingen av ansatte i de ulike risikokategoriene,
sammenliknet med tilsvarende fordeling for de øvrige WIRUS-virksomhetene samlet.
Figur 2. Andel (%) ansatte i virksomheten i de ulike risikokategoriene, sammenliknet med de øvrige WIRUS-
virksomhetene samlet. Lav/ingen risiko = AUDIT 0-7; moderat risiko = AUDIT 8-15; høy risiko = AUDIT 16-19;
trolig avhengighet = AUDIT 20-40. Risikodrikking målt med Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT;
Babor mfl., 2001; Saunders mfl., 1993), oversatt til norsk.
4.2 Holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk
Resultatene viser at de ansatte i virksomheten i gjennomsnitt skårer 2,26 på normskalaen, der 1
representerer negative (restriktive) holdninger til alkoholbruk og 4 representerer positive (liberale)
holdninger til alkoholbruk. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet for de øvrige virksomhetene i
undersøkelsen (2,14). En toutvalgs t-test viste at gjennomsnittsforskjellen 0,12 poeng på
holdningsskalaen var statistisk signifikant (p <0,001), hvilket betyr at vi kan anta at forskjellen er
systematisk og pålitelig, selv om forskjellen i realiteten var ganske liten. En gjennomsnittskåre på 2,26
på en skala fra 1 til 4 innebærer at de ansatte i virksomheten har noe mer restriktive enn liberale
holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk, selv om altså ansatte i virksomheten er noe mer liberale enn
ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene.
Figur 3 viser andelen ansatte i virksomheten som sier seg enige eller svært enige i de syv påstandene,
sammenliknet med ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene. Forskjellene mellom virksomheten og
de øvrige WIRUS-virksomhetene er størst for påstandene 2 (differanse = 14,6 prosentpoeng), 4
(differanse = 10,1 prosentpoeng) og 1 (differanse = 9,8 prosentpoeng). Ansatte i virksomheten er,
sammenliknet med ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene, i større grad enige i at «å møte kollegaer
etter jobb for å ta et glass vin/en øl/en drink en gang i blant kan være med på å øke de ansattes
arbeidsmoral» (påstand 2), at «ledere kan gå glipp av verdifull informasjon hvis de ikke sosialiserer med
87,5
12,2
0,2
0
88,6
10,6
0,6
0,2
010 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Lav/ingen risiko
Moderat risiko
Høy risiko
Trolig avhengighet
Risikodrikking
Andel (%) ansatte i ulike risikokategorier i virksomheten og de øvrige
WIRUS-virksomhetene samlet
Øvrige WIRUS-virksomheter samlet Virksomheten
14
kollegaer over et glass øl eller vin» (påstand 4), og at «å ta et glass vin/en øl/en drink eller to etter jobb
er en harmløs måte å slappe av på» (påstand 1).
Figur 3. Andel (%) ansatte som sier seg enige eller svært enige i de syv påstandene om holdninger til
arbeidsrelatert alkoholbruk. Virksomhetens ansatte er sammenliknet med ansatte i de øvrige WIRUS-
virksomhetene. Påstandene er en norsk og tilpasset oversettelse av Drinking Social Norms Scale (Barrientos-
Gutierrez mfl., 2007).
4.3 Forventninger til alkoholbruk
I spørreskjemaet ble de ansatte bedt om å vurdere påstander som reflekterer hvilke forventninger den
enkelte har til alkohol og hvordan de blir påvirket av alkoholbruk. Svarene ble rangert på en skala fra
1 (negative forventninger) til 4 (positive forventninger). De ansatte kunne også unnlate å ta stilling til
påstandene ved å krysse av for "Ikke aktuelt". Ansatte som har krysset av for "Ikke aktuelt" er utelatt
fra analysene.
Resultatene viser at de ansatte i virksomheten i gjennomsnitt skårer 1,80 på forventningsskalaen,
hvilket er noe høyere enn gjennomsnittet for alle virksomhetene i undersøkelsen (1,74). I likhet med
de andre virksomhetene er de ansatte i virksomheten dermed enige i at alkohol og alkoholbruk
påvirker den enkelte mer negativt enn positivt, men de ansatte i virksomheten rapporterte likevel om
positive forventinger i noe større utstrekning enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene. En
toutvalgs t-test viste imidlertid at forskjellen ikke var statistisk signifikant (p = 0,191).
Figur 4 viser andelen ansatte i virksomheten som oppgir at de ofte eller svært ofte opplever positive
virkninger av alkoholbruk, sammenliknet med ansatte i de øvrige virksomhetene i studien.
26,1
74,3
14,7
26,7
27,6
66,1
41,9
29,5
77,7
17
16,6
22,7
51,5
32,1
010 20 30 40 50 60 70 80 90
(7) Å servere alkohol på sosiale arrangement i regi av bedriften setter
et dårlig eksempel for de ansatte
(6) Jo oftere en blir eksponert for alkohol, jo mer sannsynlig er det at
en utvikler et alkoholproblem
(5) Et glass vin eller øl om dagen kan være bra for helsen
(4) Ledere kan gå glipp av verdifull informasjon hvis de ikke sosialiserer
med kollegaer over et glass øl eller vin
(3) Å ta et glass vin/en øl/en drink med kunder eller klienter kan være
bra for bedriften/virksomheten
(2) Å møte kollegaer etter jobb for å ta et glass vin/en øl/en drink en
gang i blant kan være med på å øke de ansattes arbeidsmoral
(1) Å ta et glass vin/øl/en drink eller to etter jobben er en harmløs
måte å slappe av på
Holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk
Andel (%) ansatte som er enige eller svært enige i påstandene
Øvrige WIRUS-virksomheter Virksomheten
15
Figur 4. Andel (%) ansatte som oppgir at de ofte eller svært ofte opplever positive virkninger av alkoholbruk.
Virksomhetens ansatte er sammenliknet med ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene. Påstandene er en
kortversjon av the Alcohol Expectancy Questionnaire (Brown mfl., 1987), oversatt til norsk.
Forskjellene mellom virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene er størst for påstandene 5
(differanse = 13,2 prosentpoeng), 1 (differanse = 9,6 prosentpoeng) og 4 (differanse = 5,8
prosentpoeng). Sammenliknet med ansatte i de øvrige virksomhetene, oppgir virksomhetens ansatte
at de noe oftere opplever at alkohol gir dem bedre humør (påstand 5), at alkohol gjør at de fungerer
eller trives bedre i sosiale settinger (påstand 1), og at alkohol forøker den seksuelle lysten (påstand
4).
5 Diskusjon
Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til alkoholbruk blant ansatte i et forvaltningsorgan i Rogaland, og se det i lys av andre
virksomheter som har deltatt i WIRUS-prosjektet. Hensikten er å gi forskningsbasert kunnskap til videre
arbeid med alkoholbruk knyttet til arbeidslivet. Det kan for eksempel være å få mer innsikt i status på
dette området, samt belyse positive og negative forhold ved bruk av alkohol blant egne ansatte. Det
kan også være kunnskap som kan brukes i prosessen med å utforme eller videreutvikle en ruspolicy i
virksomheten.
Når det gjelder pålitelighet til studien, er det en styrke at Alcohol Use Disorders Identification Test
(AUDIT) er et validert verktøy som er utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). AUDIT har
demonstrert bedre måleegenskaper enn andre tilsvarende verktøy og har blitt omtalt som en
«gullstandard» for alkoholscreening (de Meneses-Gaya mfl., 2009; Reinert & Allen, 2007). Også den
16,8
12
40,2
63,1
23,1
34,5
0
43,7
16,4
11,2
35,9
49,9
17,3
31,2
1
34,1
010 20 30 40 50 60 70
(8) Alkohol gjør at min indre uro reduseres
(7) Alkohol gjør at jeg får mindre smerter
(6) Alkohol gjør at jeg klarer å slappe bedre av
(5) Alkohol gjør meg i bedre humør
(4) Alkohol forøker den seksuelle lysten
(3) Alkohol gjør meg mindre anspent
(2) Alkohol gjør at jeg klarer å jobbe mer
(1) Alkohol gjør at jeg fungerer eller trives bedre i sosiale settinger
Forventninger til virkninger av alkoholbruk
Andel (%) ansatte som ofte eller svært ofte opplever positive virkninger
Øvrige WIRUS-virksomheter Virksomheten
16
norske oversettelsen av AUDIT som er benyttet i WIRUS-prosjektet har vist gode måleegenskaper
(Skogen mfl., 2019; Thørrisen, 2020). Verktøyene vi har benyttet for å måle holdninger til
arbeidsrelatert alkoholbruk (Drinking Social Norms Scale) og forventninger til virkninger av alkoholbruk
(Alcohol Expectancy Questionnaire) representerer anerkjente og validerte redskaper som har
demonstrert gode måleegenskaper (Barrientos-Gutierrez mfl., 2007; Brown mfl., 1987).
Resultatene viser at 12,5 % - altså i overkant av 1 av 10 av de ansatte som svarte på
spørreundersøkelsen i virksomheten – befinner seg i gruppen med risiko for utvikling av
alkoholrelaterte problemer. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet blant alle ansatte i
virksomhetene i WIRUS-prosjektet (11,4 %). Også det generelle alkoholforbruket blant ansatte i
virksomheten er noe høyere enn i de øvrige WIRUS-virksomhetene (differanse = 0,32 poeng på AUDIT-
skalaen). Denne forskjellen er statistisk signifikant. Det skal imidlertid bemerkes at de fleste
risikodrikkerne i virksomheten kun hadde moderat risiko, svært få hadde høy risiko, og ingen skåret ut
med trolig avhengighet. Andelen risikodrikkere i virksomheten er også betraktelig lavere enn andelen
som er funnet i en norsk befolkningsundersøkelse (16,9 %; Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Det er
imidlertid ikke så overraskende å finne lavere forekomst av risikodrikking i utvalg som består av
yrkesaktive sammenliknet med generelle befolkningsutvalg. Dette fordi befolkningsutvalg også
inkluderer grupper som gjerne har et høyere alkoholforbruk enn yrkesaktive, eksempelvis studenter
og arbeidsledige (Janlert & Hammarström, 1992; Myrtveit mfl., 2016; Reine mfl., 2013).
Forekomsten av risikodrikking i samtlige WIRUS-virksomheter (inkludert virksomheten) er noe høyere,
men likevel sammenliknbar med hva som er funnet i internasjonale studier, eksempelvis blant
industriarbeidere i Australia (9 %; Webb mfl., 1990), ledere i USA (7 %; Howland mfl., 1996), ansatte i
Canada (8 %; Marchand mfl., 2011) og fabrikkarbeidere i Japan (menn 13 %, kvinner 4 %; Kawakami
mfl., 1992). Det skal imidlertid bemerkes at risikodrikking er målt på ulike måter på tvers av disse
studiene, hvilket vanskeliggjør direkte sammenlikninger.
Resultatene viste videre at virksomhetens ansatte i noe større utstrekning enn ansatte i de øvrige
WIRUS-virksomhetene uttrykte positive (liberale) holdninger til jobbrelatert alkoholbruk og positive
forventninger til virkninger av alkoholbruk. Forskjellene var imidlertid relativt små og forskjellen når
det gjaldt forventinger var ikke statistisk signifikant.
Det vanskelig å fastslå med sikkerhet om virksomhetens resultater på de alkoholrelaterte områdene i
denne undersøkelsen representerer reell alkoholbruk, holdninger og forventninger til virkninger av
alkoholbruk. Det er selvsagt nærliggende å tenke at resultatene reflekterer den faktiske situasjonen i
virksomheten. Samtidig er det viktig å være klar over at svarprosent kan være en del av forklaringen.
Desto lavere svarprosent, desto større grunn til å anta at de som deltok i undersøkelsen ikke var
representative for virksomhetens ansatte som sådan. I overkant av 3 av 10 (35,8 %) av de ansatte i
virksomheten svarte på spørreundersøkelsen. Svarprosenten må dermed betraktes som relativt lav,
selv om den var noe høyere enn gjennomsnittet for virksomhetene i WIRUS-prosjektet (27,7 %).
Generelt sett er lav svarprosent et problem dersom de som har svart ikke er representative for alle
ansatte. Det kan vi imidlertid ikke si noe sikkert om ettersom vi ikke har opplysninger om de som ikke
har svart. Eksempelvis kunne man tro at de som drikker mest alkohol kanskje ikke ville svare, eller
motsatt at de som har erfart utfordringer med alkoholbruk ønsket å få temaet satt på dagsorden og
dermed ville svare. Det kan også være at ansatte som ikke drikker alkohol ikke har svart på
undersøkelsen, eksempelvis fordi de anser undersøkelsen som irrelevant for dem. Dette har vi forsøkt
å unngå i form av hvordan vi har informert ansatte om studien. Uansett vil man kunne anta at
tilsvarende effekter har gjort seg gjeldende i samtlige WIRUS-virksomheter. Det er ingen umiddelbar
grunn til å anta at virksomheten skulle skille seg ut på dette området. I så måte vil sammenlikningene
17
mellom virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene likevel være meningsfulle. Generelt sett må
resultater forbundet med lav svarprosent leses og tolkes med forsiktighet.
6. Anbefalinger
Når det gjelder generelle råd i forhold til ansatte som skårer risikohøyt på AUDIT anbefaler Verdens
helseorganisasjon (Babor mfl., 2001) følgende:
• For personer med moderat risiko (8-15) er det anbefalt å gi personen enkle råd om reduksjon
av alkoholforbruk.
• For personer med høy risiko (16-19) anbefales det å gi enkle råd, kort rådgivning og oppfølging.
• For personer med trolig avhengighet (20-40) anbefales henvisning til spesialist for
diagnostisering og behandling. Henvisning må foretas av fastlege eller bedriftshelsetjeneste.
Det er ikke arbeidsgivers ansvar å henvise videre til spesialisthelsetjenesten, selv om
arbeidsgiver kan inkludere behandling i en AKAN-avtale.
Funn fra WIRUS-prosjektet antyder at alkoholforebygging på arbeidsplassen bør inkludere et fokus på
arbeidsgivers rolle i organisering av situasjoner/arrangementer der ansatte eksponeres for alkohol
(Nordaune mfl., 2017), og at arbeidsplassbaserte intervensjoner med sikte på å forebygge
alkoholproblemer blant arbeidstakere bør ha et særlig fokus på drikkeintensitet (stordrikking, binge-
drikking) (Aas mfl., 2017).
Alkoholforebyggende tiltak kan gjennomføres på individnivå (rettet mot konkrete ansatte) og på
gruppenivå (rettet mot grupper av ansatte eller mot arbeidsplassen som sådan). Forskning har vist at
enkle intervensjoner på individnivå kan ha god effekt med tanke på redusere forbruket blant ansatte
med et høyt alkoholinntak (Kaner mfl., 2018; O’Donnell mfl., 2014; Riper mfl., 2014). Slike individuelle
tiltak kan være enten samtalebaserte (eksempelvis samtaler med helsepersonell) eller digitale
(eksempelvis digitale selvhjelpsprogrammer). Studier har også vist god effekt av
arbeidsmiljøtilnærminger (gruppenivå) som begrenser tilgjengeligheten til alkohol i arbeidsrelaterte
situasjoner (Ames & Bennett, 2011). Kollektive tilnærminger har også vist gode forebyggende effekter
(Frøyland, 2014). Å sette fokus på alkohol, samt ha en klar alkoholpolicy forankret i virksomheten
(ansatte og ledelse) kan være en viktig brikke i arbeidet med å forebygge alkoholproblemer blant de
ansatte. I arbeidet med alkohol i en arbeidslivskontekst er det å se «positiv bruk» opp mot «negativ
bruk» viktig, slik at man balanserer nytteverdi og risiko i en og samme vurdering.
6.1 Utvikling/videreutvikling av en alkoholpolicy
En alkoholpolicy er et sett felles kjøreregler for virksomheten som nedfelles i et eget dokument. Dette
dokumentet skal uttrykke virksomhetens holdning til alkoholbruk, både i arbeidstiden og i
arbeidsrelaterte situasjoner som foregår på fritiden. Sentrale punkter for utvikling og videreutvikling
av en slik policy er:
• Dokumentet bør være så enkelt og tydelig som mulig
18
• Policyen må utarbeides i samarbeid mellom ledelse og ansatte for å kunne forankres i
virksomheten
• Virksomheten ved ansatte og ledelse må forhandle seg frem til hva som anses som uakseptabel
alkoholbruk
• Kartlegge hvilke risikofaktorer som foreligger
• Beskrive hva som betraktes som brudd på policyen
• Beskrive hvordan eventuelle brudd på policyen skal håndteres. Det er viktig at ansatte vet hva
som forventes og at ledere vet hva de skal gjøre dersom bruddsituasjoner oppstår
Mer informasjon om utforming av ruspolicyer finner dere på Akans nettsider. Der ligger også
nedlastbare eksempler og maler på policydokumenter.
Åpne dialoger og drøftinger om alkohol er viktig med sikte på å produsere kunnskap og klargjøre hva
som er virksomhetens holdning til arbeidsrelatert alkoholbruk. Slik dialog er hensiktsmessig for å
kunne utvikle/videreutvikle en god policy som kan forankres på samtlige nivåer i virksomheten. Akan
har to verktøy som kan bidra i dette arbeidet og som kan brukes gratis av virksomheten selv:
Dialogverksted («Drikkeprat»)
1
og dilemmaverktøy
2
.
Akan beskriver dialogverkstedet som en digital workshop som tar sikte på å forenkle en diskusjon om
virksomhetens alkoholkultur. Dialogverkstedets formål er å legge til rette for aktiv medvirkning fra de
ansatte. Verkstedet forløper i tre faser: (1) kartlegging av sosiale situasjoner der det drikkes alkohol,
(2) vurdering av drikkesituasjonene i forhold til helse, miljø, sikkerhet, omdømme osv., og (3)
formulering, revidering og bekjentgjøring av virksomhetens alkoholpolicy.
Dilemmaverktøyet er også digitalt tilgjengelig og kan benyttes av virksomheten selv. Verktøyet
inneholder korte filmer som aktualiserer dilemmasituasjoner i arbeidslivet knyttet til alkohol.
Hensikten med filmene er å legge til rette for drøfting av situasjoner og dilemmaer som kan oppstå i
virksomheten. Dette vil kunne bidra til bevisstgjøring omkring virksomhetens policy eller være et viktig
bidrag for å videreutvikle policyen.
Mer informasjon om disse verktøyene og mer om hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere
problematisk rusbruk finner dere på Akans nettsider og i deres veileder (Akan, 2015). Verktøyene er
gratis tilgjengelig på nettsiden.
Det er også etablert et ALOR-nettverk
3
(alor = arbeidsliv og rus) i mange av landets regioner. Dette er
en møteplass for personer som er opptatt av arbeidsliv og rus, både ledere, HMS-personell, ansatte i
personalavdelinger (HR) og for kollegaer med erfaring innenfor feltet.
6.2 Anbefalinger basert på resultatene i virksomheten
Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at alkoholbruk blant ansatte i virksomheten er noe
høyere enn gjennomsnittet blant alle ansatte i virksomhetene som deltar i WIRUS-prosjektet.
Forekomsten av risikofylt forbruk var imidlertid ikke signifikant forskjellig. Det var også svært få ansatte
med høy risiko og ingen som skåret ut med trolig avhengighet. Denne undersøkelsen gir i så måte ikke
1
https://akan.no/dialogverksted/
2
https://akan.no/dilemmaverktoy/
3
http://alor.no
19
grunnlag for å anbefale særskilte tiltak for denne virksomheten, utover det som kan betraktes som
hensiktsmessig alkoholforebyggende arbeid i arbeidslivet generelt:
• At virksomheten opprettholder et fokus på alkohol og alkoholforebyggende arbeid,
eksempelvis ved å sørge for at det til enhver tid foreligger en klar og tydelig alkoholpolicy.
• At alkoholpolicyen utvikles, drøftes og forankres gjennom en bred prosess i virksomheten.
Dette kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre dialogverksted («Drikkeprat») og ved å
benytte dilemmaverktøy (se pkt. 6.1 ovenfor). Slike verktøy vil også kunne bidra til å
tydeliggjøre i hvilken grad eksisterende policy faktisk blir fulgt.
• At prosesser knyttet utvikling/videreutvikling av policyen bør inkludere dialog og bevisstgjøring
rundt jobbrelaterte situasjoner der ansatte eksponeres for alkohol. Det anbefales også et
særskilt fokus på situasjoner i virksomhetens egen regi. Policydokumentet bør presisere
hvordan bekymringer omkring alkoholbruk skal håndteres i virksomheten og hvordan det skal
reageres på eventuelle policybrudd.
• Å sørge for at alkoholpolicyen blir et dynamisk produkt/dokument, i den forstand at
alkoholrelaterte forhold og temaer blir en løpende del av virksomhetens helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid.
20
Videre lesning:
www.akan.no
www.snakkomrus.no
http://alor.no
Nettsider med informasjon om WIRUS-prosjektet, inkludert publikasjoner:
WIRUS' prosjektside på Cristin (Current Research Information System in Norway):
https://www.cristin.no/app/projects/show.jsf?id=515383
WIRUS' prosjektside på Research Gate:
https://www.researchgate.net/project/The-WIRUS-project-Workplace-Interventions-preventing-
Risky-alcohol-Use-and-Sick-leave
21
Referanser
Aas, R. W., Haveraaen, L., Sagvaag, H., & Thørrisen, M. M. (2017). The influence of alcohol
consumption on sickness presenteeism and impaired daily activities. The WIRUS screening study.
PLoS ONE, 12(10), doi: 10.1371/journal.pone.0186503
Akan. (2015). Veileder I Akan-modellen. Hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere
problematisk rusmiddelbruk og spill. Tilgjengelig fra http://www.akan.no
Ames, G, N, & Bennett, J. B. (2011). Prevention interventions of alcohol problems in the workplace.
Alcohol Research & Health, 34(2), 175-187.
Ames, G. M., & Janes, C. (1992). A cultural approach to conceptualizing alcohol and the workplace.
Alcohol Health and Research World, 16(2), 112-119.
Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). AUDIT: The Alcohol Use
Disorders Identification Test. Guidelines for use in primary health care (2. utg.). Geneve, Sveits:
Verdens helseorganisasjon.
Bacharach, S. B., Bamberger, P., & Biron, M. (2010). Alcohol consumption and workplace
absenteeism: The moderating effect of social support. Journal of Applied Psychology, 92(2), 334-
348.
Barrientos-Gutierrez, T., Gimeno, D., Mangione, T. W., Harrist, R. B., & Amick, B. C. (2007). Drinking
social norms and drinking behaviours: A multilevel analysis of 137 workgroups in 16 worksites.
Occupational and Environmental Medicine, 64(9), 602-608.
Brown, S. A., Christiansen, B. A., & Goldman, M. S. (1987). The Alcohol Expectancy Questionnaire –
An instrument for the assessment of adolescent and adult alcohol expectancies. Journal of Studies
on Alcohol, 48(5), 483-491.
Cohen, J. W. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2. utg.). Hillsdale, NJ:
Lawrence Erlbaum Associates.
Cooper, M. L., Russell, M., & Frone, M. R. (1990). Work stress and alcohol effects: A test of stress-
induced drinking. Journal of Health and Social Behavior, 31(3), 260.
Frøyland, K. (2014). Arbeidsliv og rus: Kunnskapsstatus anno 2005. Oslo: Arbeidsforskningsintituttet.
Greenfield, S. F., Brooks, A. J., Gordon, S. M., Green, C. A., Kropp, F., McHugh, R. K., … Miele, G. M.
(2007). Substance abuse treatment entry, retention, and outcome in women: A review of the
literature. Drug and Alcohol Dependence, 86(1), 1-21.
Griswold, M. G., Fullman, N., Hawley, C., Arian, N., Zimsen, S. R., Tymeson, H. D., … Abate, K. H.
(2018). Alcohol use and burden for 195 countries and territories, 1990-2016: a systematic analysis
for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet, 392(10152), 1015-1035.
Halkjelsvik, T., & Storvoll, E. (2014). Andel av befolkningen med et risikofylt alkoholkonsum målt
gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). Nordic Studies on Alcohol and Drugs,
32(1), 61-67.
Hashemi, N. S., Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Sagvaag, H., de Porras, D. G. R., & Aas, R. W. (2020).
Gender differences in the association between positive drinking attitudes and alcohol-related
22
problems. The WIRUS study. International Journal of Environmental Research and Public Health,
17(16). doi: 10.3390/ijerph17165949
Henderson, M., Hutcheson, G., & Davies, J. (1996). Alcohol and the workplace. København, Danmark:
Verdens helseorganisasjon.
Howland, J., Mangione, T. W., Kuhlthau, K., Bell, N., Heeren, T., Lee, M., & Levine, S. (1996). Work-
site variation in managerial drinking. Addiction, 91(7), 1007-1017.
Janlert, U., & Hammarström, A. (1992). Alcohol consumption among unemployed youths: results
from a prospective study. Addiction, 87(5), 703-714.
Kaner, E. F., Beyer, F. R., Muirhead, C., Campbell, F., Pienaar, E. D., Bertholet, N., Daeppen, J. B.,
Saunders, J. B., & Burnand, B. (2018). Effectiveness of brief alcohol interventions in primary care
populations. Cochrane database of systematic reviews, 2(2). doi:
10.1002/14651858.CD004148.pub4
Kawakami, N., Haratani, T., Hemmi, T., & Araki, S. (1992). Prevalence and demographic correlates of
alcohol-related problems in Japanese employees. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology,
27(4), 198-202.
Keenan, K., Saburova, L., Bobrova, N., Elbourne, D., Ashwin, S., & Leon, D. A. (2015). Social factors
influencing Russian male alcohol use over the life course: a qualitative study investigating age
based social norms, masculinity, and workplace context. PLoS ONE, 10(11). doi:
10.1371/journal.pone.0142993
Kjærheim, K., Mykletun, R., Aasland, O. R., Haldorsen, T., & Andersen, A. (1995). Heavy drinking in
the restaurant business: The role of social modelling and structural factors of the workplace.
Addiction, 90(11), 1487-1495.
Lim, S. S., Vos, T., Flaxman, A. D., Danaei, G., Shibuya, K., Adair-Rohani, H., … Kok, C. (2012). A
comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and
risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of
Disease Study 2010. The Lancet, 380(9859), 2224-2260.
Marchand, A., Parent-Lamarche, A., & Blanc, M. E. (2011). Work and high-risk alcohol consumption in
the Canadian workforce. International Journal of Environmental Research and Public Health, 8(7),
2692-2705.
Mathiesen, E. F., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian
general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal
of Public Health, 21(3), 241-249.
de Meneses-Gaya, C., Zuardi, A. W., Loureiro, S. R., & Crippa, J. A. S. (2009). Alcohol Use Disorders
Identification Test (AUDIT): An updated systematic review of psychometric properties. Psychology
& Neuroscience, 2(1), 83-97.
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske
arbeidstakere. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2019). Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved
ulike typer arbeidsplasser i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.
23
Murphy, A., Roberts, B., McGowan, C., Kizilova, K., Kizilov, A., Rhodes, T., & McKee, M. (2015). One
for all: Workplace social context and drinking among railway workers in Ukraine. Global Public
Health, 10(3), 391-409.
Myrtveit, S. M., Askeland, K. G., Knudsen, A. K., Knapstad, M., Olsen, R., Nedregård, T., & Skogen, J. C.
(2016). Risky drinking among Norwegian students: Associations with participation in the
introductory week, academic performance and alcohol-related attitudes. Nordic Studies on
Alcohol and Drugs, 33(4), 361-380.
National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2016, 29. februar). Drinking levels defined.
Nedlastet fra http://www.niaaa.nih.gov
Nesvåg, S., & Duckert, F. (2017). Work-related drinking and processes of social integration and
marginalization in two Norwegian workplaces. Culture and Organization, 23(3), 157-176.
Nesvåg, S., & Lie, T. (2004). Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat arbeidsliv. Nordisk Alkohol- og
Narkotikatidsskrift, 21(2), 91-100.
Nordaune, K., Skarpaas, L. S., Sagvaag, H., Haveraaen, L., Rimstad, S., Kinn, L. G., & Aas, R. W. (2017).
Who initiates and organises situations for work-related alcohol use? The WIRUS culture study.
Scandinavian Journal of Public Health, 45(8), 749-756.
O’Donnell, P., Anderson, P., Newbury-Birch, D., Schulte, B., Schmidt, C., Reimer, J., & Kaner, E. (2014).
The impact of brief alcohol interventions in primary healthcare: a systematic review of reviews.
Alcohol and Alcoholism, 49(1), 66-78.
Reine, I., Novo, M., & Hammarström, A. (2013). Unemployment and ill health – A gender analysis:
Results from a 14-year follow-up of the northern Swedish cohort. Public Health, 127(3), 214-222.
Reinert, D. F., & Allen, J. P. (2007). The Alcohol Use Disorders Identification Test: An update of
research findings. Alcoholism: Clinical and Experimental Research, 31(2), 185-199.
Riper, H., Blankers, M., Hadiqijaya, H., Cunningham, J., Clarke, S., Wiers, R., Ebert, D., & Cuijpers, P.
(2014). Effectiveness of guided and unguided low-intensity internet interventions for adult alcohol
misuse: a meta-analysis. PloS ONE, 9(6). doi: 10.1371/journal.pone.0099912
Salonsalmi, A., Laaksonen, M., Lahelma, E., & Rahkonen, O. (2009). Drinking habits and sickness
absence: The contribution of working conditions. Scandinavian Journal of Public Health, 37(8),
846-854.
Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R., & Grant, M. (1993). Development of
the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO collaborative project on early
detection of persons with harmful alcohol consumption-II. Addiction, 88(6), 791-804.
Schou, L., & Moan, I. S. (2016). Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of
gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and Alcohol Review, 35(2), 158-169.
Skogen, J. C., Thørrisen, M. M., Olsen, E., Hesse, M., & Aas, R. W. (2019). Evidence for essential
unidimensionality of AUDIT and measurement invariance across gender, age and education.
Results from the WIRUS study. Drug and Alcohol Dependence, 202, 87-92.
Steen, J., Bjøru, E. C., & Ibenholt, K. (2018). Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet. Oslo:
Samfunnsøkonomisk Analyse.
24
Thørrisen, M. M. (2020). Alcohol consumption and impaired work performance. Interventions, and
implementation barriers (doktoravhandling). Oslo: OsloMet – storbyuniversitetet.
Thørrisen, M. M., Bonsaksen, T., Hashemi, N., Kjeken, I., van Mechelen, W., & Aas, R. W. (2019).
Association between alcohol consumption and impaired work performance (presenteeism): a
systematic review. BMJ Open, 9(7). doi: 10.1136/bmjopen-2019-029184
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., & Aas, R. W. (2018). The associations between employees’ risky
drinking and sociodemographics, and implications for intervention needs. BMC Public Health,
18(1). doi: 10.1186/s12889-018-5660-x
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Kjeken, I., Jensen, I., & Aas, R. W. (2019). Current practices and
perceived implementation barriers for working with alcohol prevention in occupational health
services: the WIRUS OHS study. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 14(1). doi:
10.1186/s13011-019-0217-2
Verdens helseorganisasjon. (2018). Global status report on alcohol and health 2018. Geneve, Sveits:
Verdens helseorganisasjon.
Webb, G. R., Redman, S., Hennrikus, D., Rostas, J. A. P., & Sanson-Fisher, R. W. (1990). The
prevalence and sociodemographic correlates of high-risk and problem drinking at an industrial
worksite. British Journal of Addiction, 85(4), 495-507.
Wilsnack, R. W., Wilsnack, S. C., Kristjanson, A. F., Vogeltanz-Holm, N. D., & Gmel, G. (2009). Gender
and alcohol consumption: Patterns from the multinational GENACIS project. Addiction, 104(9),
1487-1500.
25
Vedlegg
Spørreskjema: The Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)
Vi vil nå stille deg noen spørsmål angående ditt alkoholforbruk det siste året. Sett et kryss i den
boksen som best beskriver ditt svar i forhold til hvert spørsmål.
Hvor ofte har du drukket alkohol det siste året?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Månedlig eller sjeldnere
(2) ❑ 2-4 ganger i måneden
(3) ❑ 2-3 ganger i uken
(4) ❑ 4 ganger i uken eller mer
Hvor mange alkoholenheter tar du på en "typisk drikkedag"?
Med én standard alkoholenhet menes et glass vin (12cl), en liten flaske pils (35cl), en drink brennevin
(4cl), et glass hetvin (8cl). Hvis du ikke drikker kan du krysse av for 0-2 enheter.
(0) ❑ 0-2
(1) ❑ 3-4
(2) ❑ 5-6
(3) ❑ 7-9
(4) ❑ 10 eller flere
I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter eller mer?
Med én standard alkoholenhet menes et glass vin (12cl), en liten flaske pils (35cl), en drink brennevin
(4cl), et glass hetvin (8cl).
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden
(3) ❑ Noen ganger i uken
(4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året var du ikke i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden
(3) ❑ Noen ganger i uken
(4) ❑ Nesten daglig
26
Hvor ofte i løpet av det siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort pga. drikking?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden
(3) ❑ Noen ganger i uken
(4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året startet du dagen med alkohol?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden
(3) ❑ Noen ganger i uken
(4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse på grunn av drikking?
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden
(3) ❑ Noen ganger i uken
(4) ❑ Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før på grunn
av drikking
(0) ❑ Aldri
(1) ❑ Sjelden
(2) ❑ Noen ganger i måneden
(3) ❑ Noen ganger i uken
(4) ❑ Nesten daglig
Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket?
(0) ❑ Nei
(2) ❑ Ja, men ikke i løpet av det siste året
(4) ❑ Ja, i løpet av det siste året
Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere?
(0) ❑ Nei
(2) ❑ Ja, men ikke i løpet av det siste året
(4) ❑ Ja, i løpet av det siste året
27
Spørreskjema: Holdninger til alkoholbruk
Angi i hvilken grad du er enig i følgende utsagn (sett ett kryss per linje):
Svært
uenig
Uenig
Enig
Svært
enig
(1) Å ta et glass vin/en øl/en drink eller to etter jobb er en
harmløs måte å slappe av på
❑
❑
❑
❑
(2) Å møte kollegaer etter jobb for å ta et glass vin/en øl/en
drink en gang i blandt kan være med på å øke de ansattes
arbeidsmoral
❑
❑
❑
❑
(3) Å ta et glass vin/en øl/en drink med kunder eller klienter
kan være bra for bedriften/virksomheten
❑
❑
❑
❑
(4) Ledere kan gå glipp av verdifull informasjon hvis de
ikke sosialiseres med kollegaer over et glass øl eller vin
❑
❑
❑
❑
(5) Et glass vin eller øl om dagen kan være bra for helsen
❑
❑
❑
❑
(6) Jo oftere en blir eksponert for alkohol, jo mer sannsynlig
er det at en utvikler et alkoholproblem
❑
❑
❑
❑
(7) Å servere alkohol på sosiale arrangement i regi av
bedriften setter et dårlig eksempel for de ansatte
❑
❑
❑
❑
28
Spørreskjema: Forventninger til alkoholbruk
Ta stilling til følgende påstander (sett ett kryss per linje):
Svært
ofte
Ofte
Sjelden
Aldri
Ikke
aktuelt
(1) Alkohol gjør at jeg fungerer eller trives bedre i
sosiale settinger
❑
❑
❑
❑
❑
(2) Alkohol gjør at jeg klarer å jobbe mer
❑
❑
❑
❑
❑
(3) Alkohol gjør meg mindre anspent
❑
❑
❑
❑
❑
(4) Alkohol forøker den seksuelle lysten
❑
❑
❑
❑
❑
(5) Alkohol gjør meg i bedre humør
❑
❑
❑
❑
❑
(6) Alkohol gjør at jeg klarer å slappe bedre av
❑
❑
❑
❑
❑
(7) Alkohol gjør at jeg får mindre smerter
❑
❑
❑
❑
❑
(8) Alkohol gjør at min indre uro reduseres
❑
❑
❑
❑
❑
29
Utfordre.
Utforske.
Oktober 2021
ISSN 0806-7031
ISBN 978-82-8439-03-9
Rapport nr. 102, Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger
N-4036 Stavanger
Norge
www.uis.no