ResearchPDF Available

Abstract

Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk. Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er et sykehjem på Vestlandet. I denne rapporten presenteres resultater fra spørreundersøkelsen blant ansatte i denne virksomheten. Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Virksomhetens resultater sammenliknes med de øvrige virksomhetene i WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen mellom jobb og fritid. Resultatene for alkoholbruk viser at virksomhetens ansatte i gjennomsnitt rapporterer et tilsvarende alkoholbruk som ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (4,01 mot 4,00 av 40 poeng på AUDIT-skalaen). Forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de ansatte er imidlertid noe lavere i virksomheten (7,6 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,5 %), og hva som tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen (16,9 %). Forskjellen mellom virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene er imidlertid ikke statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte å ha marginalt mer positive holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,26 mot 2,14 av 4 poeng), og forskjellen var statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte også om marginalt mer positive forventninger til virkninger av alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (1,78 mot 1,74 av 4 poeng). Forskjellen var imidlertid ikke statistisk signifikant. I likhet med de øvrige WIRUS-virksomhetene fant vi også i denne virksomheten sammenhenger som tyder på at ansatte som har positive holdninger og forventinger til alkoholbruk også har et høyere alkoholforbruk. Implikasjoner: Arbeidsplassen, støttet av bedriftshelsetjenesten, har en svært viktig rolle i et helsefremmende og forebyggende arbeid overfor ansatte. I henhold til retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon, vil majoriteten av de ansatte i virksomheten være i målgruppen for alkoholrelatert helsefremmende arbeid, mens i underkant av 1 av 10 ansatte vil kunne være i målgruppen for mer målrettede tiltak med sikte på reduksjon av risikofylt alkoholbruk.
1
Neda S. Hashemi, Aleksandra Sevic, Mikkel
M. Thørrisen og Randi Wågø Aas
Alkoholbruk og alkoholkultur blant
ansatte i et sykehjem på Vestlandet.
En case-rapport fra
forskningsprosjektet WIRUS
RAPPORT NR. 101, UNIVERSITETET I STAVANGER
OKTOBER 2021
2
Oktober 2021
ISSN 0806-7031
ISBN 978-82-8439-034-5
Rapport nr.101, Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger
N-4036 Stavanger
Norge
www.uis.no
3
Denne case-rapporten er fra forskningsprosjektet
Workplace Interventions Preventing
Risky use of Alcohol and Sick leave
(WIRUS).
Prosjektet er finansiert
av Helsedirektoratet, Norges forskningsråd, Universitet i Stavanger og
OsloMet - storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)
Om rapporten: I WIRUS-prosjektet deltar en rekke ulike virksomheter, fra ulike sektorer og bransjer.
En av disse er et sykehjem på Vestlandet. Denne case-rapporten er en presentasjon av denne
virksomhetens resultater fra tre av temaene som inngår i WIRUS-prosjektet: (1) alkoholbruk, (2)
holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk, og (3) forventninger til virkninger av alkoholbruk.
4
Forord
I Norge har vi hatt tradisjoner for at det kun har vært de som har omfattende problemer med
alkoholbruk, som har fått et tilbud på arbeidsplassen. Derved har problemstillinger som kanskje kunne
vært identifisert og løst på et tidligere stadium ikke blitt adressert før problemet har vokst seg større.
Dette er i endring, både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidsplassen skal ivareta en rolle også overfor
den betydelige større gruppen som drikker på et nivå som innebærer en risiko for uønskede
konsekvenser av alkoholbruk. Virksomheter og bedriftshelsetjenesten er derved i ferd med å få en ny
folkehelseoppgave.
Dette er bakgrunnen for et forskningsprosjekt som heter WIRUS, som ser på alkoholbruk i relasjon til
sykefravær og sykenærvær (å være jobb, men ikke kunne yte 100%). Prosjektet er finansiert av
Helsedirektoratet, Norges forskningsråd, Universitet i Stavanger, og OsloMet - storbyuniversitetet (tidl.
Høgskolen i Oslo og Akershus), og utføres av Universitet i Stavanger og KoRus Vest, Stavanger i
samarbeid med en rekke andre institusjoner. WIRUS er Norges største forskningsprosjekt på temaet
alkohol og arbeidsliv.
WIRUS-prosjektet består av syv delstudier: (1) Kulturstudien, (2) Screeningen, (3) Effektstudien, (4)
Implementeringsstudien, (5) Kunnskapsoppsummeringsstudien , (6) Kost-nyttestudien, og (7) BHT-
studien. I denne rapporten presenteres noen resultater fra screeningen for én av virksomhetene som
deltar i WIRUS. Kunnskapen implementeres derved tilbake til virksomheten.
Å svare på spørsmål om alkoholbruk i relasjon til arbeidssituasjonen er uvant, og sensitivt. Vi vil derfor
formidle en varm takk til ledelse og ansatte i virksomheten for at de ville delta i WIRUS-prosjektet.
I WIRUS-prosjektet er vi opptatt av å se og anerkjenne både positive og negative aspekter ved
alkoholbruk i tilknytning til arbeidslivet. Vi håper at implementering av kunnskap fra rapporten i
virksomheten kan skje i tråd med en slik forståelse.
For oss er det først når forskning får en konkret og nyttig anvendelse i arbeidslivet og i samfunnet at vi
har oppnådd målet med WIRUS-prosjektet.
Stavanger, 1. oktober 2021
Vennlig hilsen
Randi Wågø Aas, PhD
Professor
Prosjektleder WIRUS
5
Innhold
SAMMENDRAG ................................................................................................................................................ 6
1 BAKGRUNN ................................................................................................................................................... 7
2 MÅL ............................................................................................................................................................... 8
3 MATERIALE OG METODE ............................................................................................................................... 8
3.1 DESIGN ............................................................................................................................................................ 8
3.2 INFORMANTER .................................................................................................................................................. 9
3.3 DATAINNSAMLING ............................................................................................................................................. 9
3.3.1 Kartlegging av alkoholbruk ................................................................................................................... 9
3.3.2 Kartlegging av holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk.................................................................. 10
3.3.3 Kartlegging av forventninger til alkoholbruk ...................................................................................... 10
3.4 ANALYSE ........................................................................................................................................................ 10
3.5 FORSKNINGSETIKK ............................................................................................................................................ 11
4 RESULTATER ................................................................................................................................................ 12
4.1 ALKOHOLBRUK I VIRKSOMHETEN ......................................................................................................................... 12
4.2 HOLDNINGER TIL ARBEIDSRELATERT ALKOHOLBRUK ................................................................................................. 13
4.3 FORVENTNINGER TIL ALKOHOLBRUK..................................................................................................................... 14
4.4 SAMMENHENGER MELLOM ALKOHOLBRUK, HOLDNINGER TIL ALKOHOL OG FORVENTNINGER TIL ALKOHOLBRUK .................. 15
5 DISKUSJON .................................................................................................................................................. 16
6. ANBEFALINGER ........................................................................................................................................... 17
6.1 UTVIKLING/VIDEREUTVIKLING AV EN ALKOHOLPOLICY .............................................................................................. 18
6.2 ANBEFALINGER BASERT PÅ RESULTATENE I VIRKSOMHETEN ....................................................................................... 19
REFERANSER .................................................................................................................................................. 21
VEDLEGG ........................................................................................................................................................ 24
SPØRRESKJEMA: THE ALCOHOL USE DISORDERS IDENTIFICATION TEST (AUDIT) ............................................................... 24
SPØRRESKJEMA: HOLDNINGER TIL ALKOHOLBRUK ........................................................................................................ 26
SPØRRESKJEMA: FORVENTNINGER TIL ALKOHOLBRUK .................................................................................................... 27
6
Sammendrag
Bakgrunn: WIRUS er et nasjonalt forskningsprosjekt om alkohol, arbeidsliv, sykefravær, sykenærvær
og arbeidsplassbaserte intervensjoner. Prosjektet består av flere delstudier. Én av disse er en
screeningstudie der ansatte i ulike virksomheter, på tvers av sektorer og bransjer, svarer på et
spørreskjema som handler om bl.a. alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til virkninger av alkoholbruk.
Én av virksomhetene som deltar i WIRUS er et sykehjem på Vestlandet. I denne rapporten presenteres
resultater fra spørreundersøkelsen blant ansatte i denne virksomheten.
Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til virkninger av alkoholbruk blant ansatte i virksomheten. Virksomhetens resultater
sammenliknes med de øvrige virksomhetene i WIRUS, og også resultater fra en tidligere utført
befolkningsstudie i Norge. Rapporten kan brukes som et kunnskapsgrunnlag for arbeid med
alkoholpolicy på arbeidsplassen, og for situasjoner i gråsonen mellom jobb og fritid.
Resultatene for alkoholbruk viser at virksomhetens ansatte i gjennomsnitt rapporterer et tilsvarende
alkoholbruk som ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS (4,01 mot 4,00 av 40 poeng AUDIT-
skalaen). Forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de ansatte er imidlertid noe lavere i
virksomheten (7,6 %) enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,5 %), og hva som
tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen (16,9 %). Forskjellen mellom
virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene er imidlertid ikke statistisk signifikant.
Virksomhetens ansatte rapporterte å ha marginalt mer positive holdninger til arbeidsrelatert
alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (2,26 mot 2,14 av 4 poeng), og forskjellen
var statistisk signifikant. Virksomhetens ansatte rapporterte også om marginalt mer positive
forventninger til virkninger av alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene (1,78 mot
1,74 av 4 poeng). Forskjellen var imidlertid ikke statistisk signifikant.
I likhet med de øvrige WIRUS-virksomhetene fant vi også i denne virksomheten sammenhenger som
tyder at ansatte som har positive holdninger og forventinger til alkoholbruk og har et høyere
alkoholforbruk.
Implikasjoner: Arbeidsplassen, støttet av bedriftshelsetjenesten, har en svært viktig rolle i et
helsefremmende og forebyggende arbeid overfor ansatte. I henhold til retningslinjer fra Verdens
helseorganisasjon, vil majoriteten av de ansatte i virksomheten være i målgruppen for alkoholrelatert
helsefremmende arbeid, mens i underkant av 1 av 10 ansatte vil kunne være i målgruppen for mer
målrettede tiltak med sikte på reduksjon av risikofylt alkoholbruk.
7
1 Bakgrunn
Skadelig alkoholbruk er et folkehelseproblem. Globalt kan tre millioner dødsfall per år knyttes til
alkoholbruk (Verdens helseorganisasjon, 2018), alkohol er den ledende risikofaktoren for død for
personer i alderen 15-49 år (Griswold mfl., 2018), og alkohol er identifisert som risikofaktor for mer
enn 200 sykdommer og skadetilstander (Lim mfl., 2012). Å redusere skadelig alkoholbruk er et sentralt
delmål i bærekraftsmålet om god helse (Verdens helseorganisasjon, 2018). Forskning har vist at høyt
alkoholbruk blant yrkesaktive er forbundet med økt sykefravær (Schou & Moan, 2016) og sykenærvær
(redusert arbeidsevne og produktivitet) (Thørrisen, Bonsaksen mfl., 2019). Forsiktige beregninger fra
Samfunnsøkonomisk Analyse tyder på at alkoholrelatert sykefravær og sykenærvær koster det norske
arbeidslivet ca. 1,1 milliarder kroner hvert år (Steen mfl., 2018). Tall fra Folkehelseinstituttet tyder på
at 9 av 10 arbeidstakere i Norge drikker alkohol regelmessig, og at 4 av 10 drikker ukentlig eller oftere
(Moan & Halkjelsvik, 2016). Generelt har det blitt anslått at nesten halvparten av ansattes alkoholbruk
kan betegnes som jobbrelatert (Nesvåg & Lie, 2004), altså at drikkingen skjer før jobb, i løpet av
arbeidsdagen eller i kontekster knyttet til arbeidssituasjonen (gråsoner mellom arbeid og fritid, som
for eksempel julebord, seminarer, jobbfester, lønningspils, jobbreiser og møter med
kunder/samarbeidspartnere). I en kartlegging utført av Folkehelseinstituttet (Moan & Halskjelsvik,
2019) kom det frem at 1 av 10 hadde drukket i arbeidstiden i løpet av de siste 12 månedene, at 7 av
10 hadde drukket i jobbrelaterte gråsonesituasjoner, og at 3 av 10 hadde drukket seg tydelig beruset i
slike situasjoner. En tidligere studie fra WIRUS-prosjektet fant at arbeidsgiver initierer og arrangerer
de fleste situasjonene for jobbrelatert alkoholbruk (Nordaune mfl., 2017).
Utbredt forekomst av alkoholbruk i arbeidslivet forklares ofte med at det oppleves at alkohol gjør
sosiale situasjoner mer avslappende og uformelle, og at alkohol dermed kan bli et «sosialt lim» og en
markør for sosial tilhørighet og samhold (Keenan mfl., 2015; Murphy mfl., 2015). Drikking er ofte
forventet i jobbrelaterte situasjoner (Nesvåg & Duckert, 2017).
Det har blitt beregnet at 17 % av den norske befolkningen har et risikofylt drikkemønster (Halkjelsvik
& Storvoll, 2014), altså et drikkemønster som innebærer risiko for utvikling av helsemessige, sosiale,
arbeidsrelaterte, relasjonelle og økonomiske problemer over tid (Babor mfl., 2001). For å forstå hva
som utgjør et risikofylt drikkemønster er det nødvendig å ta hensyn til mer enn bare antall
alkoholenheter
1
drukket over en viss tidsperiode. Hvor mye man drikker ved hver typiske
drikkeanledning og hvor ofte man har såkalte stordrikkingsepisoder (såkalt binge-drikking der man
drikker store mengder alkohol ved én og samme anledning, ofte målt som seks eller flere
alkoholenheter) vil være av betydning. En tidligere studie fra WIRUS-prosjektet konkluderte med at
hvor ofte man har stordrikkingsepisoder har sterkere sammenheng med aktivitetsutførelse både på og
utenfor arbeidsplassen enn hvor ofte man generelt drikker (Aas mfl., 2017). Dette kan forklares ved at
helsekonsekvenser av et hyppig gjennomsnittsforbruk først viser seg over tid, mens episoder med
stordrikking gjerne medfører midlertidige funksjonsnedsettelser (eksempelvis «fyllesyke») som kan
resultere i både sykefravær (Bacharach mfl., 2010; Salonsalmi mfl., 2009) og sykenærvær (Aas mfl.,
2017).
Individuelle forskjeller vil også spille en rolle med hensyn til hva som er risikofylt drikking. Det er
individuelt hvor mye man tåler, og andre aspekter ved livsstilen (for eksempel om man er fysisk aktiv)
vil kunne påvirke hvor mye man kan drikke før negative konsekvenser inntreffer. Hva som kan
betraktes som risikofylt alkoholbruk er også til dels situasjonsbetinget. Eksempelvis vil ethvert inntak
1
Med en standard alkoholenhet menes et glass vin (12 cl), en liten flaske pils (35 cl), en drink brennevin (4 cl)
eller et glass hetvin (8 cl)
8
av alkohol være risikofylt (1) ved bilkjøring eller håndtering av maskiner/verktøy, (2) ved bruk av
medisiner som interagerer med alkohol, (3) ved tilfeller der man har en medisinsk tilstand som
forverres av alkoholbruk, og (4) ved graviditet (National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism,
2016).
Flere studier har pekt på at ansatte, både på ledernivå og medarbeidernivå, har positive forventninger
til jobbrelatert alkoholbruk, herunder forventninger om at alkohol er en effektiv strategi for å mestre
arbeidsbelastninger og om at alkohol bidrar til å skape gode fellesskap og sosiale relasjoner (Cooper
mfl., 1990; Henderson mfl., 1996). Normer og forventninger utvikles og formes i relasjonelt samspill,
blant annet på arbeidsplassen (Kjærheim mfl., 1995) og disse normene og forventningene kan påvirke
ansattes alkoholvaner (Ames & Janes, 1992). Ansattes holdninger og forventninger til alkohol kan
således betraktes som uttrykk for en felles kultur på arbeidsplassen, som i større eller mindre grad kan
gjenspeiles i deres alkoholbruk.
Tradisjonelt sett har det vært personer med store alkoholproblemer som har fått tilbud og
oppmerksomhet gjennom arbeidsplassens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. En tidligere studie fra
WIRUS-prosjektet som undersøkte forekomst av alkoholforebyggende arbeid i regi av
bedriftshelsetjenesten (BHT) fant at BHT i relativt liten utstrekning jobbet med alkoholforebygging, og
at mesteparten av deres alkoholrelaterte arbeid var rettet mot ansatte med betydelige
alkoholproblemer (Thørrisen, Skogen mfl., 2019). I WIRUS-prosjektet er vi opptatt av ansatte som står
i fare for å utvikle problemer over tid (såkalte risikodrikkere), snarere enn de som allerede har utviklet
problemer. I prosjektet deltar blant annet ansatte i et sykehjem på Vestlandet. Denne rapporten er en
presentasjon av denne virksomhetens resultater fra tre av temaene som inngår i WIRUS-prosjektet:
(1) alkoholbruk, (2) holdninger til jobbrelatert alkoholbruk, og (3) forventninger til alkoholbruk.
2 Mål
Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til alkoholbruk blant ansatte i et sykehjem på Vestlandet. Rapporten kan brukes som et
kunnskapsgrunnlag for arbeid med ruspolicy på arbeidsplassen, og i gråsonen mellom jobb og fritid.
Virksomheten dataene er hentet fra, betraktes som en case, og sammenlignes med alle virksomhetene
i WIRUS-prosjektet, og også resultater fra en tidligere utført populasjonsstudie (Halkjelsvik & Storvoll,
2014). Derved vil resultatene også kunne ha overføringsverdi til andre virksomheter.
3 Materiale og metode
I dette kapittelet vil vi beskrive hvordan resultatene vi presenterer er fremkommet.
3.1 Design
Resultatene baserer seg på en spørreundersøkelse administrert som en del av screeningstudien.
Spørreundersøkelsen i virksomheten ble gjennomført i mai 2016.
9
3.2 Informanter
Spørreundersøkelsen ble sendt til alle ansatte per e-post, og det ble sendt to påminnelser til de som
ikke svarte. Om lag 3 av 10 (27,9 %) av de ansatte svarte på spørreskjemaet. Tabell 1 viser
informantenes kjønn, alder og utdanningsnivå, sammenliknet med tilsvarende fordelinger blant
ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene som har svart på spørreskjemaet.
Tabell 1. Demografiske karakteristika ved informantene i virksomheten og
informanter i øvrige WIRUS-virksomheter
Virksomheten
(ansatte som svarte
på undersøkelsen)
Ansatte i øvrige WIRUS-
virksomheter som svarte
på undersøkelsen
Kjønn
Menn
13,0 %
29,1 %
Kvinner
87,0 %
70,9 %
Alder
≤ 39 år
59,3 %
34,3 %
≥ 40 år
40,7 %
65,7 %
Utdanningsnivå
Grunn-/Videregående
41,3 %
25,0 %
Høyere utdanning
58,7 %
75,0 %
I likhet med de øvrige WIRUS-virksomhetene er det betraktelig flere kvinner enn menn som svarte på
undersøkelsen. Tilsvarende var det flere ansatte med høyere utdanning sammenliknet med grunn-
eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning som har svart spørreskjemaet.
Sammenliknet med de øvrige WIRUS-virksomhetene var det i virksomheten en større andel ansatte
under 40 år.
3.3 Datainnsamling
Spørreundersøkelsen inneholdt en rekke ulike spørsmål, hvorav noen omhandlet alkoholbruk,
holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til alkoholbruk.
3.3.1 Kartlegging av alkoholbruk
Det finnes ulike måter å måle alkoholforbruk og kartlegge drikkemønster i befolkningen. I denne
undersøkelsen har vi valgt å bruke måleinstrument Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT;
Babor mfl., 2001; Saunders mfl., 1993), som er utviklet av Verdens helseorganisasjon. AUDIT er et
kartleggingsverktøy for kartlegging av risikofylt drikkemønster, det vil si alkoholbruk som har
potensiale for negative konsekvenser og/eller som sikt kan være avhengighetsskapende. AUDIT
består av ti spørsmål om forbruk, avhengighet og konsekvenser av drikking (se vedlegg). Det er altså
ikke en kartlegging av kun antall enheter en person drikker. Hvert spørsmål skåres fra 0 til 4. En person
sine svar på hvert spørsmål legges sammen til en sumskår, som til sammen kan variere mellom 0 og
40. Basert på sumskåren kan det identifiseres hvilken risiko personen har for skadelig alkoholbruk:
Ingen/lav risiko (sumskår 0-7), moderat risiko (sumskår 8-15), høy risiko (sumskår 16-19) eller risiko for
mulig avhengighet (sumskår 20-40).
Personer som ligger i gruppen for lav eller ingen risiko, har liten risiko for å utvikle alkoholrelaterte
problemer (Babor mfl., 2001). Personer som ligger i gruppen for moderat risiko drikker mer enn det
som anbefales og har dermed en moderat risiko for utvikling av alkoholproblemer. Personer i
høyrisikogruppen står i betydelig fare for å utvikle problemer knyttet til alkoholbruk. Personer med
10
risiko for mulig avhengighet har trolig allerede utviklet alkoholproblemer. WIRUS-prosjektet definerer
dermed risikofylt alkoholbruk som en sumskår 8 eller mer AUDIT
1
. Dette er i samsvar med en
rekke andre studier (se Babor mfl., 2001).
Virksomhetens resultater for alkoholbruk er sammenliknet med to andre tall. Det ene er
gjennomsnittsskåren for de øvrige virksomhetene som har deltatt i WIRUS-prosjektet så langt. Det er
22 virksomheter, fra både offentlig og privat sektor, ulike bransjer og fra ulike steder i Norge.
Spørreundersøkelsen i WIRUS har så langt blitt sendt ut til 30811 ansatte, hvorav 27,7 % av disse har
svart på undersøkelsen.
Det andre tallet vi sammenlikner denne virksomheten med, er en populasjonsstudie utført av Statistisk
sentralbyrå i 2012/2013 av et tilfeldig utvalg av den norske befolkningen i alderen 16 til 79 år
(Halkjelsvik & Storvoll, 2014). Undersøkelsen ble sendt ut til 3000 personer. Svarprosenten var 55,3. Vi
bruker populasjonsstudien som et utgangspunkt eller referanse for å sammenlikne resultater fra
WIRUS-prosjektet fordi denne også benyttet kartleggingsverktøyet AUDIT.
3.3.2 Kartlegging av holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk
I spørreskjemaet ble de ansatte bedt om å ta stilling til syv påstander om holdninger knyttet til
alkoholbruk i arbeidsrelaterte situasjoner (se vedlegg). På en skala fra 1 (svært uenig) til 4 (svært enig)
ble de ansatte bedt om å vurdere påstander som "Å ta et glass vin/øl/en drink med kunder eller klienter
kan være bra for bedriften/virksomheten" og servere alkohol på sosiale arrangement i regi av
bedriften setter et dårlig eksempel for de ansatte". Det ble kalkulert en sumskår og beregnet et
gjennomsnitt for virksomheten. Skalaen er basert på The Drinking Social Norms Scale (Barrientos-
Gutierrez mfl., 2007), oversatt til norsk og forsøkt tilpasset norsk arbeidskultur.
3.3.3 Kartlegging av forventninger til alkoholbruk
Spørreskjemaet inkluderte også åtte påstander om forventninger til virkningen av alkohol (se vedlegg).
Påstandene reflekterer personlige tanker, følelser og oppfatninger om alkohol, med fokus hvilke
forventninger den enkelte har til alkohol og hvordan alkoholbruk påvirker en. På en skala fra 1 (svært
ofte) til 4 (aldri) ble de ansatte bedt om å ta stilling til forventede virkninger av alkohol, f.eks. "Alkohol
gjør at jeg fungerer eller trives bedre i sosiale settinger" og "Alkohol gjør at jeg klarer å jobbe mer". De
ansatte hadde også mulighet til å krysse av for "Ikke aktuelt". Det ble estimert en sumskår og beregnet
et gjennomsnitt for virksomheten. Skalaen er en kortversjon av The Alcohol Expectancy Questionnaire
(se Brown mfl., 1987), oversatt til norsk.
3.4 Analyse
Spørreskjemaundersøkelsen ble administrert ved hjelp av programvaren SurveyXact og datamaterialet
(besvarelsene på spørreskjemaet) ble analysert gjennom statistikkprogramvaren IBM SPSS, versjon 26.
Sumskårer og gjennomsnittsverdier er kalkulert for alkoholbruk, holdninger til alkohol og
forventninger til alkoholbruk, både for virksomheten separat og for de øvrige virksomhetene i WIRUS-
prosjektet.
Toutvalgs t-tester er benyttet for å sammenlikne virksomheten med de øvrige WIRUS-virksomhetene
hva gjelder gjennomsnittsskårer på alkoholforbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til alkoholbruk. En slik test undersøker gjennomsnittsforskjellen mellom to grupper
(f.eks. ansatte i virksomheten vs. ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene) et utfallsmål (f.eks.
gjennomsnittlig alkoholbruk), og viser hvorvidt denne forskjellen er statistisk signifikant. At en
1
Merk at en sumscore på 8 i AUDIT ikke er det samme som 8 alkoholenheter.
11
gjennomsnittsforskjell er statistisk signifikant, betyr i dette i tilfellet at vi kan feste lit til at forskjellen
er systematisk og pålitelig innenfor en feilmargin på 5 % (som er tilfelle når testen gir en såkalt p-verdi
på lavere enn 0,05, uttrykt som p < .05).
En kjikvadrattest er benyttet for å sammenlikne andelen med risikofylt alkoholbruk i virksomheten
med andelen i de øvrige WIRUS-virksomhetene. Denne testen viser hvor mange prosent ansatte i
virksomheten og i de øvrige virksomhetene som faller innenfor kategorien risikofylt alkoholbruk
(AUDIT 8-40), og tester hvorvidt det er en sammenheng mellom hvilken gruppe man tilhører
(virksomheten vs. de øvrige WIRUS-virksomhetene) og hvorvidt alkoholbruket kan betraktes som
risikofylt. Også denne testen gir en p-verdi som, dersom den er lavere enn 0,05 (p <.05), viser at
forskjellen mellom virksomheten og de øvrige er systematisk og pålitelig innenfor en feilmargin på 5
%.
Vi har gjennomført korrelasjonsanalyser for å undersøke om det er sammenhenger mellom
alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og forventninger til alkoholbruk. Disse
analysene sier f.eks. noe om det er slik at ansatte med et høyt alkoholbruk også har mer positive
alkoholholdninger og alkoholforventninger. Korrelasjon er et statistisk mål på sammenheng (eller
samvariasjon) mellom variabler. Et korrelasjonsmål kan variere fra -1 til +1. Målet sier dermed noe om
retning (om sammenhengen er positiv eller negativ) og om styrke (hvor sterk sammenhengen er).
Målet sier imidlertid ikke noe om årsaker, slik at når vi viser til en sammenheng mellom to forhold er
det ikke sikkert at den ene forårsaker den andre. Korrelasjonsanalysen gir en p-verdi som, dersom den
er lavere enn 0,05 (p <.05), viser at sammenhengen er systematisk og pålitelig innenfor en feilmargin
på 5 %.
I studier som undersøker alkoholrelaterte problemstillinger er det vanlig å analysere menn og kvinner
hver for seg. Dette fordi kjønn ofte har en sammenheng med drikkemønster (Hashemi mfl., 2020;
Mathiesen mfl., 2013; Thørrisen mfl., 2018). Menn drikker generelt oftere og mer enn kvinner, og
menn havner oftere enn kvinner i problemer når de drikker (Wilsnack mfl., 2009). Kvinner er imidlertid
mer utsatt for negative alkoholrelaterte skader som leversykdommer og hjerneskader (Greenfield mfl.,
2007). Som følge av at det er en noe skjev kjønnsbalanse blant de ansatte i WIRUS-virksomhetene og
av anonymiseringshensyn, er det ikke hensiktsmessig å analysere menn og kvinner separat.
Resultatene blir derfor vist samlet for begge kjønn.
3.5 Forskningsetikk
Spørreundersøkelsen er godkjent av Regional etisk komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
(REK), noe som innebærer at studien er godkjent med hjemmel i helseforskningsloven §§ 9 og 33
(2014/647). Dette betyr at deltakerne har gitt sitt samtykke til deltakelse i forkant av studien, basert
informasjon om prosjektets mål og hensikt det vi kaller et informert samtykke. Deltakerne har
blitt opplyst om at det er frivillig å delta, og at de dermed når som helst, og uten begrunnelse, kan
trekke sitt samtykke og bli fjernet fra undersøkelsen uten at det får noen følger for dem. Resultatene
forklarer ikke alkoholkonsum individnivå, da alle resultatene som presenteres er anonymisert.
Enkeltansattes svar kan derved ikke noen måte identifiseres. Personvernet og
informasjonssikkerheten er ivaretatt; alle opplysninger fra undersøkelsen går direkte til forskere
Universitetet i Stavanger der de umiddelbart blir avidentifisert. Ingen andre enn disse har tilgang på
opplysninger som er gitt i undersøkelsen. Det er ikke mulig å identifisere enkeltpersoner, og all data er
oppbevart uten personidentifiserbare opplysninger. Alle som jobber i prosjektet har taushetsplikt.
12
4 Resultater
4.1 Alkoholbruk i virksomheten
Resultatene viser at gjennomsnittsskåren i AUDIT var 4,01 for virksomheten, sammenliknet med 4,00
blant de øvrige virksomhetene i WIRUS. Det betyr at de ansatte i virksomheten gjennomsnittlig har
rapportert et tilsvarende alkoholforbruk som ansatte i de øvrige virksomhetene i undersøkelsen. En
toutvalgs t-test viste at gjennomsnittsforskjellen på 0,01 på AUDIT-skalaen ikke var statistisk signifikant
(p = 0,97), noe som betyr at vi ikke kan anta at det er systematiske forskjeller i gjennomsnittsforbruk
blant de ansatte i virksomheten og de ansatte i de øvrige virksomhetene.
Analysen viser at av de ansatte som har svart på undersøkelsen i virksomheten, ligger 7,6 % innenfor
den totale risikosonen (AUDIT sumskår 8-40). Alle disse ligger innenfor kategorien moderat risiko
(AUDIT sumskår 8-15). Det var ingen av de ansatte som skåret for høy risiko eller mulig avhengighet.
Med andre ord: I underkant av 1 av 10 ansatte som deltok i undersøkelsen i virksomheten drikker
alkohol på et nivå som kan anses risikofylt med hensyn til å utvikle alkohol- og helseproblemer.
Figur 1 viser andelen som ligger i risikosonen i virksomheten, sammenliknet med de andre
virksomhetene som er med i prosjektet, og den norske populasjonsstudien til Halkjelsvik og Storvoll
(2014). Som vi kan se i figur 1, har virksomheten en betraktelig lavere andel ansatte i risikosonen (7,6
%) enn både gjennomsnittet i de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,5 %) og det som ble funnet i
populasjonsstudien fra 2014 (16,9 %). En kjikvadrattest viste imidlertid at forskjellen mellom
virksomheten og de øvrige WIRUS-virksomhetene på 3,9 prosentpoeng ikke var statistisk signifikant (p
= 0,31 ), noe som gjør at vi ikke kan si at denne forskjellen er systematisk og pålitelig.
Figur 1 viser andelen (i prosent) av ansatte med alkoholbruk som har potensiale for negative konsekvenser
og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende (AUDIT sumskår 8-40), sammenlignet med gjennomsnittet
i de øvrige virksomhetene som deltar i WIRUS-prosjektet, samt resultatene fra en populasjonsstudie av
Halkjelsvik & Storvoll (2014).
Figur 2 viser fordelingen (i prosent) av de ansattes alkoholbruksskår i kategoriene ingen/lav (AUDIT 0-
7), moderat (AUDIT 8-15), høy (AUDIT 16-19) og risiko for mulig avhengighet (AUDIT 20-40),
sammenliknet med gjennomsnittet for ansatte i de øvrige virksomhetene i WIRUS-prosjektet. Som vi
kan se i figuren, tyder resultatene på at det i virksomheten gjennomgående er færre ansatte med risiko
7,6
11,5
16,9
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
Virksomheten Øvrige WIRUS-
virksomheter
Halkjelsvik & Storvoll
(2014)
13
sammenliknet med de øvrige WIRUS-bedriftene. Ingen av de ansatte i virksomheten som svarte
undersøkelsen skåret innenfor høy risiko eller risiko for mulig avhengighet.
Figur 2 viser andelen (i prosent) av ansatte i virksomheten som har et alkoholbruk med henholdsvis ingen/lav
risiko, moderat risiko, høy risiko, og risiko for mulig avhengighet, sammenliknet med gjennomsnittet for øvrige
virksomheter i WIRUS-prosjektet.
4.2 Holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk
Resultatene viser at de ansatte i virksomheten i gjennomsnitt skårer 2,26 normskalaen, der 1
representerer negative holdninger til alkoholbruk og 4 representerer positive holdninger til
alkoholbruk. Dette er marginalt høyere enn gjennomsnittet for de øvrige virksomhetene i
undersøkelsen (2,14). En gjennomsnittsskår 2,26en skala fra 1 til 4 innebærer at de ansatte i
virksomheten har noe mer negative enn positive holdninger til alkoholbruk i arbeidsrelaterte
situasjoner. En toutvalgs t-test viste at gjennomsnittsforskjellen på 0,12 på holdningsskalaen var
statistisk signifikant (p <.05), hvilket betyr at vi kan anta at forskjellen er systematisk og pålitelig, selv
om forskjellen i realiteten var liten.
Figur 3 viser andelen ansatte i virksomheten som sier seg enige eller svært enige i de syv påstandene,
sammenliknet med ansatte i de øvrige virksomhetene i studien. De største forskjellene finner vi knyttet
til påstandene 1, 5 og 6. Ansatte i virksomheten er, sammenliknet med ansatte i de øvrige WIRUS-
virksomhetene, i større grad enige i at «Å ta seg et glass vin/en øl/en drink eller to etter jobber er en
harmløs måte å slappe av på» (påstand 1), og at «Et glass vin eller øl om dagen kan være bra for helsen»
(påstand 5). Imidlertid er virksomhetens ansatte, i noe større grad enn ansatte i de øvrige
virksomhetene, også enige i at «Jo oftere en blir eksponert for alkohol, jo mer sannsynlig er det at en
utvikler et alkoholproblem» (påstand 6).
92,7 88,5
7,6 10,7
00,6
00,2
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Virksomheten Øvrige WIRUS-virksomheter
Ingen/lav risiko (AUDIT 0-7) Moderat risiko (AUDIT 8-15)
Høy risiko (AUDIT 16-19) mulig avhengighet (AUDIT 20-40)
14
(1) Å ta et glass vin/en øl/en drink eller to etter jobb er en
harmløs måte å slappe av på.
(5) Et glass vin eller øl om dagen kan være bra for
helsen.
(2) Å møte kollegaer etter jobb for å ta et glass vin/en øl/en
drink en gang i blant kan være med på å øke de ansattes
arbeidsmoral.
(6) Jo oftere en blir eksponert for alkohol, jo mer
sannsynlig er det at en utvikler et alkoholproblem.
(3) Å ta et glass vin/en øl/en drink med kunder eller
klienter kan være bra for bedriften/virksomheten.
(7) Å servere alkohol på sosiale arrangementer i regi
av bedriften setter et dårlig eksempel for de ansatte.
(4) Ledere kan gå glipp av verdifull informasjon hvis de
ikke sosialiseres med kollegaer over et glass øl eller vin.
Figur 3 viser andelen ansatte (i prosent) som sier seg enige eller svært enige i de syv påstandene om holdninger
til arbeidsrelatert alkoholbruk. Virksomhetens ansatte er sammenliknet med de ansatte i øvrige virksomheter i
studien.
4.3 Forventninger til alkoholbruk
I spørreskjemaet ble de ansatte bedt om å vurdere påstander som reflekterer hvilke forventninger den
enkelte har til alkohol og hvordan de blir påvirket av alkoholbruk. Svarene ble rangert på en skala fra
1 (negative forventninger) til 4 (positive forventninger). De ansatte kunne også unnlate å ta stilling til
påstandene ved å krysse av for "Ikke aktuelt". Ansatte som har krysset av for "Ikke aktuelt" er utelatt
fra analysene.
Resultatene viser at de ansatte i virksomheten i gjennomsnitt skårer 1,78 på forventningsskalaen,
hvilket er tilsvarende gjennomsnittet for alle virksomhetene i undersøkelsen (1,74). I likhet med de
andre virksomhetene er de ansatte i virksomheten dermed generelt enige i at alkohol og alkoholbruk
påvirker den enkelte mer negativt enn positivt, målt ut fra de åtte påstandene i skalaen. En toutvalgs
t-test viste at gjennomsnittsforskjellen på forventningsskalaen ikke var statistisk signifikant (p = 0,72),
hvilket betyr at vi kan anta at forskjellen ikke er systematisk og pålitelig.
Figur 4 viser andelen ansatte i virksomheten som oppgir at de ofte eller svært ofte opplever positive
konsekvenser av alkoholbruk, sammenliknet med ansatte i de øvrige virksomhetene i studien.
41,8
61,2
20,9
10,5
28,4
37,3
77,6
32,6
52,3
23 17,3 16,8 22,5
70,7
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Påstand 1 Påstand 2 Påstand 3 Påstand 4 Påstand 5 Påstand 6 Påstand 7
Andel ansatte (i prosent) som er enige eller svært enige i påstandene
Virksomheten Øvrige WIRUS-virksomheter (22)
15
Som vi ser i figuren, oppgir de ansatte i virksomheten gjennomgående at de noe sjeldnere opplever
positive konsekvenser av alkoholbruk enn ansatte i de øvrige WIRUS-virksomhetene. Særlig opplever
de ansatte i virksomheten sjeldnere å oppleve at alkohol gjør at en trives bedre i sosiale settinger
(påstand 1), at alkohol forøker den seksuelle lysten (påstand 4), og at alkohol gjør en i bedre humør
(påstand 5).
(1) Alkohol gjør at jeg fungerer eller trives bedre i
sosiale settinger.
(5) Alkohol gjør meg i bedre humør.
(2) Alkohol gjør at jeg klarer å jobbe mer.
(6) Alkohol gjør at jeg klarer å slappe bedre av.
(3) Alkohol gjør meg mindre anspent.
(7) Alkohol gjør at jeg får mindre smerter.
(4) Alkohol forøker den seksuelle lysten.
(8) Alkohol gjør at min indre uro reduseres.
Figur 4 viser andelen ansatte (i prosent) som oppgir at de ofte eller svært ofte opplever positive virkninger av
alkoholbruk.
4.4 Sammenhenger mellom alkoholbruk, holdninger til alkohol og forventninger til
alkoholbruk
I tillegg til å se på andelen ansatte som har et risikofylt alkoholbruk og i hvilken grad de ansatte har
positive eller negative normer og forventninger til alkohol, er det interessant å undersøke om det er
sammenhenger mellom disse variablene. Er det for eksempel slik at ansatte med høyere
alkoholforbruk også har mer positive normer og forventninger enn de som har lavere alkoholbruk?
Tabell 2 er en korrelasjonsmatrise som viser de statistiske sammenhengene mellom variablene, både
for virksomheten og for øvrige virksomheter i WIRUS-prosjektet. I likhet med de øvrige WIRUS-
virksomhetene fant vi også i denne virksomheten sammenhenger som tyder på at ansatte som har
positive holdninger og forventinger til alkoholbruk også har et høyere alkoholforbruk (sammenheng
mellom holdninger og forbruk og sammenheng mellom forventning og forbruk). Vi fant imidlertid ingen
sammenheng mellom forventninger som ansatte har til alkoholbruk og holdninger til alkohol
(sammenheng mellom forventninger og holdninger).
21,6
0
31,1
9,3
35,3 31,3
12,1 16,2
34,9
0,9
31,3
17,8
50,8
36,2
11,2 16,5
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
Påstand 1 Påstand 2 Påstand 3 Påstand 4 Påstand 5 Påstand 6 Påstand 7 Påstand 8
Andel ansatte (i prosent) som ofte eller svært ofte opplever positive
virkninger av alkohol
Virksomheten Øvrige WIRUS-virksomheter (22)
16
Tabell 2. Sammenhenger mellom alkoholbruk, -normer og -forventninger
Virksomheten
Alkoholbruk
Alkoholholdninger
Alkoholforventninger
Alkoholbruk
-
.24*
.43*
Alkoholholdninger
.24*
-
.25
Alkoholforventninger
.43*
.25
-
Øvrige WIRUS-virksomheter
Alkoholbruk
Alkoholholdninger
Alkoholforventninger
Alkoholbruk
-
.38**
.48**
Alkoholholdninger
.38**
-
.35**
Alkoholforventninger
.48**
.35**
-
Merknad. Korrelasjonsmatrise. ***p<.001; 0 = ingen sammenheng; ±0.10 til ±0.29 = svak sammenheng;
±0.30 til ±0.49 = moderat sammenheng; ±0.50 til ±0.9 = sterk sammenheng; ±1 = perfekt sammenheng (se
Cohen, 1988)
5 Diskusjon
Målet med denne rapporten er å beskrive alkoholbruk, holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk og
forventninger til alkoholbruk blant ansatte i et sykehjem på Vestlandet, og se det i lys av andre
virksomheter. Hensikten er å gi forskningsbasert kunnskap til videre arbeid med alkoholbruk knyttet
til arbeidslivet. Det kan for eksempel være å mer innsikt i status dette området, samt belyse
positive og negative forhold ved bruk av alkohol blant egne ansatte. Det kan også være kunnskap som
kan brukes i prosessen med å utforme eller videreutvikle en ruspolicy på deres arbeidsplass.
Når det gjelder pålitelighet til studien, er det en styrke at AUDIT er et validert spørreskjema som er
utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Om lag 3 av 10 (27,9 %) av de ansatte i virksomheten
har svart på spørreundersøkelsen. Svarprosenten må dermed betraktes som relativt lav, men den er
sammenliknbar med svarprosenten blant alle virksomheter i WIRUS (27,7 %). Generelt sett er lav
svarprosent kun et problem hvis de som har svart ikke er representative for alle ansatte. Det kan vi
imidlertid ikke si noe om, da vi ikke har opplysninger om de som ikke har svart. For eksempel kunne en
tro at de som drikker mest alkohol kanskje ikke ville svare, eller en kunne tenke motsatt: At de som
har erfart utfordringer med alkoholbruk ønsket å temaet satt på dagsorden og derved ville svare.
Generelt sett må resultater forbundet med lav svarprosent leses med forsiktighet.
Som vist tidligere befinner 7,6 %, altså færre enn hver tiende av de ansatte som svarte
spørreskjemaet, i gruppen med risiko for utvikling av alkoholproblemer (ingen av de ansatte ligger i
kategoriene høy risiko eller risiko for mulig avhengighet). Dette er en lavere andel sammenliknet med
de øvrige WIRUS-virksomhetene (11,5 %) og også betraktelig lavere enn andelen som er funnet i
Halkjelsvik og Storvoll sin populasjonsstudie fra 2014 (16,9%). Undersøkelsen tyder således på at
forekomsten av risikofylt alkoholkonsum er noe lavere i virksomheten enn i de øvrige WIRUS-
virksomhetene, selv om forskjellen ikke er statistisk signifikant.
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor virksomheten skårer slik den gjør på alkoholkonsum. Det
er selvsagt nærliggende å tenke at resultatene reflekterer den faktiske situasjonen i virksomheten.
17
Samtidig er det viktig å være klar over at svarprosent kan være en del av forklaringen. Desto lavere
svarprosent, desto større grunn til å anta at de som deltok i undersøkelsen ikke er representative for
virksomheten som sådan. Virksomhetens svarprosent er imidlertid ganske likt gjennomsnittet blant de
øvrige WIRUS-virksomhetene.
Videre vil kjønnsfordeling kunne ha hatt betydning for resultatene. Flere studier peker at menn
drikker mer enn kvinner (Greenfield mfl., 2007; Halkjelsvik & Storvoll, 2014; Hashemi mfl., 2020;
Mathiesen mfl., 2013; Thørrisen mfl., 2018; Wilsnack mfl., 2009).
Det kan også være at ansatte som ikke drikker alkohol ikke har svart undersøkelsen, eksempelvis
fordi de anser undersøkelsen som irrelevant for dem. Dette har vi forsøkt å unngå i form av hvordan vi
har informert ansatte om studien. På den annen side kan det også tenkes at ansatte som drikker mye
alkohol har unnlatt å svare på undersøkelsen. Det er imidlertid rimelig å anta at slike eventuelle
effekter ville ha gjort seg tilsvarende gjeldende også i de øvrige WIRUS-virksomhetene.
Resultatene viser at virksomhetens ansatte i noe lavere grad enn de øvrige virksomhetene ga uttrykk
for positive holdninger til arbeidsrelatert alkoholbruk (alkoholnormer). I noe større grad enn de øvrige
virksomhetene var virksomhetens ansatte generelt enige i at alkohol og alkoholbruk påvirker den
enkelte mer negativt enn positivt (alkoholforventninger). Forskjellene mellom virksomheten og de
øvrige virksomhetene var imidlertid svært små.
Intuitivt kan man tenke seg at det er en sammenheng mellom hvilke forventninger man har til effekten
av alkohol, hvilke holdninger man har til bruk i jobbsammenheng, og faktisk alkoholkonsum. Dette ser
vi delvis også i virksomheten: Ansatte som har et høyt alkoholforbruk uttrykker også mer positive
holdninger og forventninger til alkoholbruk. Denne sammenhengen kan betraktes som relativt sterk
og er sammenliknbar, både hva gjelder styrke og retning, med det vi har funnet i de øvrige WIRUS-
virksomhetene.
6. Anbefalinger
Når det gjelder generelle råd i forhold til ansatte som skårer risikohøyt AUDIT anbefaler Verdens
helseorganisasjon (Babor mfl. (2001) denne fremgangsmåten:
For personer med moderat risiko (8-15) er det anbefalt å gi personen enkle råd om redusering
av alkoholforbruk.
For personer med høy risiko (16-19) anbefales det å gi enkle råd, kort rådgivning og oppfølging.
For personer med risiko for mulig avhengighet (20-40) anbefales henvisning til spesialist for
diagnostisering og behandling. Henvisning må foretas av fastlege eller bedriftshelsetjeneste.
Det er ikke arbeidsgivers ansvar å henvise videre til spesialisthelsetjenesten, selv om
arbeidsgiver kan inkludere behandling i en AKAN-avtale.
Funn fra WIRUS-prosjektet antyder at alkoholforebygging på arbeidsplassen bør inkludere et fokus på
arbeidsgivers rolle i organisering av situasjoner/arrangementer der ansatte eksponeres for alkohol
(Nordaune mfl., 2017), og at arbeidsplassbaserte intervensjoner med sikte å forebygge
alkoholproblemer blant arbeidstakere bør ha et særlig fokus på drikkeintensitet (stordrikking, binge-
drikking) (Aas mfl., 2017).
18
Studier viser for øvrig god effekt av arbeidsmiljøtilnærminger som begrenser tilgjengeligheten til
alkohol (Ames & Bennett, 2011). Forskning har også vist at enkle intervensjoner har stor effekt i forhold
til å redusere alkoholkonsumet til grupper som har et risikofylt alkoholbruk (Halkjelsvik & Storvoll,
2014). Det har også blitt vist at en kollektiv tilnærming i forhold til å redusere den enkeltes
alkoholkonsum er effektivt i et forebyggingsperspektiv (Frøyland, 2014). Å sette fokus på alkohol, samt
ha en klar alkoholpolicy forankret i virksomheten (ansatte og ledelse) kan være en viktig brikke i
arbeidet med å forebygge alkoholproblemer blant de ansatte. I arbeidet med alkohol i en
arbeidslivskontekst er det å se en positiv bruk opp mot en negativ bruk viktig, slik at en balanserer
nytteverdi og risiko i en og samme vurdering.
6.1 Utvikling/videreutvikling av en alkoholpolicy
En alkoholpolicy er et sett felles kjøreregler for virksomheten som nedfelles i et eget dokument. Dette
dokumentet skal uttrykke virksomhetens holdning til alkoholbruk, både i arbeidstiden og i
arbeidsrelaterte situasjoner som foregår på fritiden. Sentrale punkter for utvikling og videreutvikling
av en slik policy er:
Dokumentet bør være så enkelt og tydelig som mulig
Policyen må utarbeides i samarbeid mellom ledelse og ansatte for å kunne forankres i
virksomheten
Virksomheten ved ansatte og ledelse må forhandle seg frem til hva som anses som uakseptabel
alkoholbruk
Kartlegge hvilke risikofaktorer som foreligger
Beskrive hva som betraktes som brudd på policyen
Beskrive hvordan eventuelle brudd på policyen skal håndteres. Det er viktig at ansatte vet hva
som forventes og at ledere vet hva de skal gjøre dersom bruddsituasjoner oppstår
Mer informasjon om utforming av ruspolicyer finner dere på Akans nettsider. Der ligger også
nedlastbare eksempler og maler på policydokumenter.
Åpne dialoger og drøftinger om alkohol er viktig med sikte på å produsere kunnskap og klargjøre hva
som er virksomhetens holdning til arbeidsrelatert alkoholbruk. Slik dialog er hensiktsmessig for å
kunne utvikle/videreutvikle en god policy som kan forankres på samtlige nivåer i virksomheten. Akan
har to verktøy som kan bidra i dette arbeidet og som kan brukes gratis av virksomheten selv:
Dialogverksted og dilemmaverktøy.
Akan beskriver dialogverkstedet som en digital workshop som tar sikte på å forenkle en diskusjon om
virksomhetens alkoholkultur. Dialogverkstedets formål er å legge til rette for aktiv medvirkning fra de
ansatte. Verkstedet forløper i tre faser: (1) kartlegging av sosiale situasjoner der det drikkes alkohol,
(2) vurdering av drikkesituasjonene i forhold til helse, miljø, sikkerhet, omdømme osv., og (3)
formulering, revidering og bekjentgjøring av virksomhetens alkoholpolicy.
Dilemmaverktøyet er også digitalt tilgjengelig og kan benyttes av virksomheten selv. Verktøyet
inneholder ni korte filmer som aktualiserer dilemmasituasjoner i arbeidslivet knyttet til alkohol.
Hensikten med filmene er å legge til rette for drøfting av situasjoner og dilemmaer som kan oppstå i
virksomheten. Dette vil kunne bidra til bevisstgjøring omkring virksomhetens policy eller være et viktig
bidrag for å videreutvikle policyen.
19
Mer informasjon om disse verktøyene og mer om hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere
problematisk rusbruk finner dere på Akans nettsider og i deres veileder (Akan, 2015). Verktøyene er
gratis tilgjengelig på nettsiden.
Det er også etablert et ALOR-nettverk i mange av landets regioner. Dette er en møteplass for personer
som er opptatt av arbeidsliv og rus, både ledere, HMS-personell, ansatte i personalavdelinger (HR) og
for kollegaer med erfaring innenfor feltet.
6.2 Anbefalinger basert på resultatene i virksomheten
Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at forekomsten av risikofylt alkoholbruk blant de
ansatte i virksomheten er noe lavere enn hva som er funnet i de øvrige WIRUS-virksomhetene og hva
tidligere forskning har funnet i den generelle norske befolkningen. Denne undersøkelsen gir i så måte
ikke grunnlag for å anbefale særskilte tiltak for denne virksomheten. Vi vil likevel fremheve at
alkoholforebyggende tiltak på arbeidsplassen kan være viktige. Vi vil anbefale følgende:
At virksomheten opprettholder et fokus alkohol og alkoholforebyggende arbeid,
eksempelvis ved å sørge for at det til enhver tid foreligger en klar og tydelig alkoholpolicy.
At alkoholpolicyen utvikles, drøftes og forankres gjennom en bred prosess i virksomheten.
Dette kan for eksempel gjøres ved å gjennomføre dialogverksted og ved å benytte
dilemmaverktøy (se pkt. 6.1 ovenfor). Slike verktøy vil også kunne bidra til å tydeliggjøre i
hvilken grad eksisterende policy faktisk blir fulgt.
At policyen og drøftingene forut for utformingen av denne bør inkludere dialog og
bevisstgjøring rundt situasjoner i arbeidsplassens regi der ansatte eksponeres for alkohol. Det
anbefales også et særskilt fokus situasjoner i virksomhetens egen regi. Dokumentet bør
også presisere hvordan bekymringer omkring alkoholbruk skal håndteres i virksomheten og
hvordan det skal reageres på eventuelle policybrudd.
Å sørge for at alkoholpolicyen blir et dynamisk produkt/dokument, i den forstand at
alkoholrelaterte forhold og temaer blir en løpende del av virksomhetens helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid.
20
Videre lesning:
www.akan.no
www.snakkomrus.no
http://alor.no
Nettsider med informasjon om WIRUS-prosjektet, inkludert publikasjoner:
WIRUS' prosjektside på Cristin (Current Research Information System in Norway):
https://www.cristin.no/app/projects/show.jsf?id=515383
WIRUS' prosjektside på Research Gate:
https://www.researchgate.net/project/The-WIRUS-project-Workplace-Interventions-preventing-
Risky-alcohol-Use-and-Sick-leave
21
Referanser
Aas, R. W., Haveraaen, L., Sagvaag, H., & Thørrisen, M. M. (2017). The influence of alcohol
consumption on sickness presenteeism and impaired daily activities. The WIRUS screening study.
PLoS ONE, 12(10), doi: 10.1371/journal.pone.0186503
Akan. (2015). Veileder I Akan-modellen. Hvordan arbeidslivet kan forebygge og håndtere
problematisk rusmiddelbruk og spill. Tilgjengelig fra http://www.akan.no
Ames, G, N, & Bennett, J. B. (2011). Prevention interventions of alcohol problems in the workplace.
Alcohol Research & Health, 34(2), 175-187.
Ames, G. M., & Janes, C. (1992). A cultural approach to conceptualizing alcohol and the workplace.
Alcohol Health and Research World, 16(2), 112-119.
Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). AUDIT: The Alcohol Use
Disorders Identification Test. Guidelines for use in primary health care (2. utg.). Geneve, Sveits:
Verdens helseorganisasjon.
Bacharach, S. B., Bamberger, P., & Biron, M. (2010). Alcohol consumption and workplace
absenteeism: The moderating effect of social support. Journal of Applied Psychology, 92(2), 334-
348.
Barrientos-Gutierrez, T., Gimeno, D., Mangione, T. W., Harrist, R. B., & Amick, B. C. (2007). Drinking
social norms and drinking behaviours: A multilevel analysis of 137 workgroups in 16 worksites.
Occupational and Environmental Medicine, 64(9), 602-608.
Brown, S. A., Christiansen, B. A., & Goldman, M. S. (1987). The Alcohol Expectancy Questionnaire
An instrument for the assessment of adolescent and adult alcohol expectancies. Journal of Studies
on Alcohol, 48(5), 483-491.
Cohen, J. W. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2. utg.). Hillsdale, NJ:
Lawrence Erlbaum Associates.
Cooper, M. L., Russell, M., & Frone, M. R. (1990). Work stress and alcohol effects: A test of stress-
induced drinking. Journal of Health and Social Behavior, 31(3), 260.
Frøyland, K. (2014). Arbeidsliv og rus: Kunnskapsstatus anno 2005. Oslo: Arbeidsforskningsintituttet.
Greenfield, S. F., Brooks, A. J., Gordon, S. M., Green, C. A., Kropp, F., McHugh, R. K., … Miele, G. M.
(2007). Substance abuse treatment entry, retention, and outcome in women: A review of the
literature. Drug and Alcohol Dependence, 86(1), 1-21.
Griswold, M. G., Fullman, N., Hawley, C., Arian, N., Zimsen, S. R., Tymeson, H. D., … Abate, K. H.
(2018). Alcohol use and burden for 195 countries and territories, 1990-2016: a systematic analysis
for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet, 392(10152), 1015-1035.
Halkjelsvik, T., & Storvoll, E. (2014). Andel av befolkningen med et risikofylt alkoholkonsum målt
gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). Nordic Studies on Alcohol and Drugs,
32(1), 61-67.
Hashemi, N. S., Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Sagvaag, H., de Porras, D. G. R., & Aas, R. W. (2020).
Gender differences in the association between positive drinking attitudes and alcohol-related
22
problems. The WIRUS study. International Journal of Environmental Research and Public Health,
17(16). doi: 10.3390/ijerph17165949
Henderson, M., Hutcheson, G., & Davies, J. (1996). Alcohol and the workplace. København, Danmark:
Verdens helseorganisasjon.
Keenan, K., Saburova, L., Bobrova, N., Elbourne, D., Ashwin, S., & Leon, D. A. (2015). Social factors
influencing Russian male alcohol use over the life course: a qualitative study investigating age
based social norms, masculinity, and workplace context. PLoS ONE, 10(11). doi:
10.1371/journal.pone.0142993
Kjærheim, K., Mykletun, R., Aasland, O. R., Haldorsen, T., & Andersen, A. (1995). Heavy drinking in
the restaurant business: The role of social modelling and structural factors of the workplace.
Addiction, 90(11), 1487-1495.
Lim, S. S., Vos, T., Flaxman, A. D., Danaei, G., Shibuya, K., Adair-Rohani, H., … Kok, C. (2012). A
comparative risk assessment of burden of disease and injury attributable to 67 risk factors and
risk factor clusters in 21 regions, 1990-2010: a systematic analysis for the Global Burden of
Disease Study 2010. The Lancet, 380(9859), 2224-2260.
Mathiesen, E. F., Nome, S., Richter, J., & Eisemann, M. (2013). Alcohol use patterns in a Norwegian
general population-based sample with special reference to socio-demographic variables. Journal
of Public Health, 21(3), 241-249.
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske
arbeidstakere. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2019). Alkohol og arbeidsliv II. Bruk, konsekvenser og retningslinjer ved
ulike typer arbeidsplasser i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet.
Murphy, A., Roberts, B., McGowan, C., Kizilova, K., Kizilov, A., Rhodes, T., & McKee, M. (2015). One
for all: Workplace social context and drinking among railway workers in Ukraine. Global Public
Health, 10(3), 391-409.
National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism. (2016, 29. februar). Drinking levels defined.
Nedlastet fra http://www.niaaa.nih.gov
Nesvåg, S., & Duckert, F. (2017). Work-related drinking and processes of social integration and
marginalization in two Norwegian workplaces. Culture and Organization, 23(3), 157-176.
Nesvåg, S., & Lie, T. (2004). Rusmiddelbruk blant ansatte i norsk privat arbeidsliv. Nordisk Alkohol- og
Narkotikatidsskrift, 21(2), 91-100.
Nordaune, K., Skarpaas, L. S., Sagvaag, H., Haveraaen, L., Rimstad, S., Kinn, L. G., & Aas, R. W. (2017).
Who initiates and organises situations for work-related alcohol use? The WIRUS culture study.
Scandinavian Journal of Public Health, 45(8), 749-756.
Salonsalmi, A., Laaksonen, M., Lahelma, E., & Rahkonen, O. (2009). Drinking habits and sickness
absence: The contribution of working conditions. Scandinavian Journal of Public Health, 37(8),
846-854.
Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R., & Grant, M. (1993). Development of
the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO collaborative project on early
detection of persons with harmful alcohol consumption-II. Addiction, 88(6), 791-804.
23
Schou, L., & Moan, I. S. (2016). Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of
gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and Alcohol Review, 35(2), 158-169.
Steen, J., Bjøru, E. C., & Ibenholt, K. (2018). Kostnader ved rusrelatert fravær og ineffektivitet. Oslo:
Samfunnsøkonomisk Analyse.
Thørrisen, M. M., Bonsaksen, T., Hashemi, N., Kjeken, I., van Mechelen, W., & Aas, R. W. (2019).
Association between alcohol consumption and impaired work performance (presenteeism): a
systematic review. BMJ Open, 9(7). doi: 10.1136/bmjopen-2019-029184
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., & Aas, R. W. (2018). The associations between employees’ risky
drinking and sociodemographics, and implications for intervention needs. BMC Public Health,
18(1). doi: 10.1186/s12889-018-5660-x
Thørrisen, M. M., Skogen, J. C., Kjeken, I., Jensen, I., & Aas, R. W. (2019). Current practices and
perceived implementation barriers for working with alcohol prevention in occupational health
services: the WIRUS OHS study. Substance Abuse Treatment, Prevention, and Policy, 14(1). doi:
10.1186/s13011-019-0217-2
Verdens helseorganisasjon. (2018). Global status report on alcohol and health 2018. Geneve, Sveits:
Verdens helseorganisasjon.
Wilsnack, R. W., Wilsnack, S. C., Kristjanson, A. F., Vogeltanz-Holm, N. D., & Gmel, G. (2009). Gender
and alcohol consumption: Patterns from the multinational GENACIS project. Addiction, 104(9),
1487-1500.
24
Vedlegg
Spørreskjema: The Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)
Vi vil nå stille deg noen spørsmål angående ditt alkoholforbruk det siste året. Sett et kryss i den
boksen som best beskriver ditt svar i forhold til hvert spørsmål.
Hvor ofte har du drukket alkohol det siste året?
(0) Aldri
(1) Månedlig eller sjeldnere
(2) 2-4 ganger i måneden
(3) 2-3 ganger i uken
(4) 4 ganger i uken eller mer
Hvor mange alkoholenheter tar du på en "typisk drikkedag"?
Med én standard alkoholenhet menes et glass vin (12cl), en liten flaske pils (35cl), en drink brennevin
(4cl), et glass hetvin (8cl). Hvis du ikke drikker kan du krysse av for 0-2 enheter.
(0) 0-2
(1) 3-4
(2) 5-6
(3) 7-9
(4) 10 eller flere
I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter eller mer?
Med én standard alkoholenhet menes et glass vin (12cl), en liten flaske pils (35cl), en drink brennevin
(4cl), et glass hetvin (8cl).
(0) Aldri
(1) Sjelden
(2) Noen ganger i måneden
(3) Noen ganger i uken
(4) Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året var du ikke i stand til å stoppe å drikke etter at du hadde begynt?
(0) Aldri
(1) Sjelden
(2) Noen ganger i måneden
(3) Noen ganger i uken
(4) Nesten daglig
25
Hvor ofte i løpet av det siste året unnlot du å gjøre ting du skulle ha gjort pga. drikking?
(0) Aldri
(1) Sjelden
(2) Noen ganger i måneden
(3) Noen ganger i uken
(4) Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året startet du dagen med alkohol?
(0) Aldri
(1) Sjelden
(2) Noen ganger i måneden
(3) Noen ganger i uken
(4) Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året har du hatt skyldfølelse på grunn av drikking?
(0) Aldri
(1) Sjelden
(2) Noen ganger i måneden
(3) Noen ganger i uken
(4) Nesten daglig
Hvor ofte i løpet av det siste året har det vært umulig å huske hva som hendte kvelden før på grunn
av drikking
(0) Aldri
(1) Sjelden
(2) Noen ganger i måneden
(3) Noen ganger i uken
(4) Nesten daglig
Har du eller andre blitt skadet som følge av at du har drukket?
(0) Nei
(2) Ja, men ikke i løpet av det siste året
(4) Ja, i løpet av det siste året
Har en slektning, venn eller lege bekymret seg over drikkingen din, eller antydet at du bør redusere?
(0) Nei
(2) Ja, men ikke i løpet av det siste året
(4) Ja, i løpet av det siste året
26
Spørreskjema: Holdninger til alkoholbruk
Angi i hvilken grad du er enig i følgende utsagn (sett ett kryss per linje):
Svært
uenig
Uenig
Enig
Svært
enig
(1) Å ta et glass vin/en øl/en drink eller to etter jobb er en
harmløs måte å slappe av på
(2) Å møte kollegaer etter jobb for å ta et glass vin/en øl/en
drink en gang i blandt kan være med på å øke de ansattes
arbeidsmoral
(3) Å ta et glass vin/en øl/en drink med kunder eller klienter
kan være bra for bedriften/virksomheten
(4) Ledere kan gå glipp av verdifull informasjon hvis de
ikke sosialiseres med kollegaer over et glass øl eller vin
(5) Et glass vin eller øl om dagen kan være bra for helsen
(6) Jo oftere en blir eksponert for alkohol, jo mer sannsynlig
er det at en utvikler et alkoholproblem
(7) Å servere alkohol på sosiale arrangement i regi av
bedriften setter et dårlig eksempel for de ansatte
27
Spørreskjema: Forventninger til alkoholbruk
Ta stilling til følgende påstander (sett ett kryss per linje):
Svært
ofte
Ofte
Sjelden
Aldri
Ikke
aktuelt
(1) Alkohol gjør at jeg fungerer eller trives bedre i
sosiale settinger
(2) Alkohol gjør at jeg klarer å jobbe mer
(3) Alkohol gjør meg mindre anspent
(4) Alkohol forøker den seksuelle lysten
(5) Alkohol gjør meg i bedre humør
(6) Alkohol gjør at jeg klarer å slappe bedre av
(7) Alkohol gjør at jeg får mindre smerter
(8) Alkohol gjør at min indre uro reduseres
28
Utfordre.
Utforske.
Oktober 2021
ISSN 0806-7031
ISNB 978-82-8439-034-5
Rapport nr. 101, Universitetet i Stavanger
Universitetet i Stavanger
N-4036 Stavanger
Norge
www.uis.no
ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.
Article
Full-text available
Background: Alcohol consumption is deeply integrated in people’s social- and work lives and, thus, constitutes a serious public health challenge. Attitudes toward drinking stand out as important predictors of drinking, but have to date been sparsely studied in employee populations. This study explores the association of employees’ attitudes toward drinking with their alcohol-related problems, and whether this association is moderated by gender and employment sector. Methods: Cross-sectional data were collected from a heterogeneous sample of employees (N = 4094) at 19 Norwegian companies. Drinking attitudes were assessed using the Drinking Norms Scale. The AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test) scale was then used to assess any alcohol-related problems. Data were analyzed using chi-square tests, analysis of covariance (ANCOVA), and multiple logistic regression. Results: Employees with predominantly positive drinking attitudes were almost three times as likely to report alcohol-related problems compared to employees with more negative drinking attitudes (OR = 2.75; 95% CI: 2.00–3.76). Gender moderated the association between positive drinking attitudes and alcohol-related problems (OR = 3.30; 95% CI: 2.10–5.21). The association was stronger in women (OR = 5.21; 95% CI: 3.34–8.15) than in men (OR = 3.10; 95% CI: 2.11–4.55). Employment sector did not moderate the association between drinking attitudes and alcohol-related problems. Conclusions: Employee attitudes toward alcohol should be monitored to better enable early workplace health promotion interventions targeting alcohol problems. These interventions might need to be gender-specific.
Article
Full-text available
Objectives The aim of this review was to explore the notion of alcohol-related presenteeism; that is, whether evidence in the research literature supports an association between employee alcohol consumption and impaired work performance. Design Systematic review of observational studies. Data sources MEDLINE, Web of Science, PsycINFO, CINAHL, AMED, Embase and Swemed+ were searched through October 2018. Reference lists in included studies were hand searched for potential relevant studies. Eligibility criteria We included observational studies, published 1990 or later as full-text empirical articles in peer-reviewed journals in English or a Scandinavian language, containing one or more statistical tests regarding a relationship between a measure of alcohol consumption and a measure of work performance. Data extraction and synthesis Two independent reviewers extracted data. Tested associations between alcohol consumption and work performance within the included studies were quality assessed and analysed with frequency tables, cross-tabulations and χ ² tests of independence. Results Twenty-six studies were included, containing 132 tested associations. The vast majority of associations (77%) indicated that higher levels of alcohol consumption were associated with higher levels of impaired work performance, and these positive associations were considerably more likely than negative associations to be statistically significant (OR=14.00, phi= 0.37, p<0.001). Alcohol exposure measured by hangover episodes and composite instruments were over-represented among significant positive associations of moderate and high quality (15 of 17 associations). Overall, 61% of the associations were characterised by low quality. Conclusions Evidence does provide some support for the notion of alcohol-related presenteeism. However, due to low research quality and lack of longitudinal designs, evidence should be characterised as somewhat inconclusive. More robust and less heterogeneous research is warranted. This review, however, does provide support for targeting alcohol consumption within the frame of workplace interventions aimed at improving employee health and productivity. PROSPERO registration number CRD42017059620.
Article
Full-text available
Background: Alcohol is associated with detrimental health and work performance outcomes, and one to three out of ten employees may benefit from interventions. The role of occupational health services (OHS) in alcohol prevention has received little attention in research. The primary aims of this study were to explore current practices of alcohol prevention targeting employees in occupational health settings, and examine whether and which perceived implementation barriers were associated with alcohol prevention activity. The secondary aim was to explore whether barriers were differentially associated with primary, secondary and tertiary prevention activities. Methods: In this cross-sectional study, survey data were collected from 295 OHS professionals in Norway in 2018. Data were analysed by means of descriptive statistics, one-way analysis of variance, paired samples t-tests, and multivariate linear regression analyses. Results: Overall, seven out of ten OHS professionals worked with alcohol-related cases less than monthly, while only one out of ten did so on a weekly basis. Their activities were more focused on tertiary prevention than on primary and secondary prevention. Physicians, psychologists and nurses reported to handle alcohol-related issues more often than occupational therapists and physical therapists. Higher levels of implementation barriers internal to the OHS' organisation (competence, time and resources) were associated with lower alcohol prevention activity. Barriers external to the OHS' organisation (barriers concerning employers and employees) were not. This pattern was evident for primary, secondary and tertiary prevention activities. A majority of OHS professionals agreed that employees' alcohol consumption constitute a public health challenge, and that OHS' should focus more on alcohol prevention targeting employees. Conclusions: Occupational health settings at workplaces may be particularly serviceable for alcohol prevention programmes since the majority of the population is employed and the majority of employees consume alcohol. An increase in overall prevention activity, and a shift from mainly focusing on tertiary prevention to an increased emphasis on primary and secondary prevention, may both hinge on increased training of OHS professionals, emphasising knowledge on the importance of working with alcohol prevention, and training in administering alcohol prevention programmes. Making alcohol prevention a priority may also require increased allocation of time and resources.
Article
Full-text available
BACKGROUND: Alcohol use is a leading risk factor for death and disability, but its overall association with health remains complex given the possible protective effects of moderate alcohol consumption on some conditions. With our comprehensive approach to health accounting within the Global Burden of Diseases, Injuries, and Risk Factors Study 2016, we generated improved estimates of alcohol use and alcohol-attributable deaths and disability-adjusted life-years (DALYs) for 195 locations from 1990 to 2016, for both sexes and for 5-year age groups between the ages of 15 years and 95 years and older. METHODS: Using 694 data sources of individual and population-level alcohol consumption, along with 592 prospective and retrospective studies on the risk of alcohol use, we produced estimates of the prevalence of current drinking, abstention, the distribution of alcohol consumption among current drinkers in standard drinks daily (defined as 10 g of pure ethyl alcohol), and alcohol-attributable deaths and DALYs. We made several methodological improvements compared with previous estimates: first, we adjusted alcohol sales estimates to take into account tourist and unrecorded consumption; second, we did a new meta-analysis of relative risks for 23 health outcomes associated with alcohol use; and third, we developed a new method to quantify the level of alcohol consumption that minimises the overall risk to individual health. FINDINGS: Globally, alcohol use was the seventh leading risk factor for both deaths and DALYs in 2016, accounting for 2·2% (95% uncertainty interval [UI] 1·5–3·0) of age-standardised female deaths and 6·8% (5·8–8·0) of age-standardised male deaths. Among the population aged 15–49 years, alcohol use was the leading risk factor globally in 2016, with 3·8% (95% UI 3·2–4·3) of female deaths and 12·2% (10·8–13·6) of male deaths attributable to alcohol use. For the population aged 15–49 years, female attributable DALYs were 2·3% (95% UI 2·0–2·6) and male attributable DALYs were 8·9% (7·8–9·9). The three leading causes of attributable deaths in this age group were tuberculosis (1·4% [95% UI 1·0–1·7] of total deaths), road injuries (1·2% [0·7–1·9]), and self-harm (1·1% [0·6–1·5]). For populations aged 50 years and older, cancers accounted for a large proportion of total alcohol-attributable deaths in 2016, constituting 27·1% (95% UI 21·2–33·3) of total alcohol-attributable female deaths and 18·9% (15·3–22·6) of male deaths. The level of alcohol consumption that minimised harm across health outcomes was zero (95% UI 0·0–0·8) standard drinks per week. INTERPRETATION: Alcohol use is a leading risk factor for global disease burden and causes substantial health loss. We found that the risk of all-cause mortality, and of cancers specifically, rises with increasing levels of consumption, and the level of consumption that minimises health loss is zero. These results suggest that alcohol control policies might need to be revised worldwide, refocusing on efforts to lower overall population-level consumption. FUNDING: Bill & Melinda Gates Foundation.
Article
Full-text available
BACKGROUND: Harmful alcohol consumption is a major risk factor for ill-health on an individual level, a global public health challenge, and associated with workplace productivity loss. This study aimed to explore the proportion of risky drinkers in a sample of employees, investigate sociodemographic associations with risky drinking, and examine implications for intervention needs, according to recommendations from the World Health Organization (WHO). METHODS: In a cross-sectional design, sociodemographic data were collected from Norwegian employees in 14 companies (n = 3571) across sectors and branches. Risky drinking was measured with the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). The threshold for risky drinking was set at ≥8 scores on the AUDIT. Based on WHO guidelines, risky drinkers were divided into three risk categories (moderate risk: scores 8–15, high risk: scores 16–19, and dependence likely risk: scores 20–40). The association between sociodemographic variables and risky drinking were explored with chi square tests for independence and adjusted logistic regression. The risk groups were then examined according to the WHO intervention recommendations. RESULTS: 11.0% of the total sample reported risky drinking. Risky drinking was associated with male gender (OR = 2.97, p < .001), younger age (OR = 1.03, p < .001), low education (OR = 1.17, p < .05), being unmarried (OR = 1.38, p < .05) and not having children (OR = 1.62, p < .05). Risky drinking was most common among males without children (33.5%), males living alone (31.4%) and males aged ≤39 (26.5%). 94.6% of risky drinkers scored within the lowest risk category. Based on WHO guidelines, approximately one out of ten employees need simple advice, targeting risky drinking. In high-risk groups, one out of three employees need interventions. CONCLUSIONS: A considerable amount of employees (one to three out of ten), particularly young, unmarried males without children and higher education, may be characterised as risky drinkers. This group may benefit from low-cost interventions, based on recommendations from the WHO guidelines.
Article
Full-text available
Background Alcohol use is a global health issue and may influence activity performance in a variety of domains, including the occupational and domestic spheres. The aim of the study was to examine the influence of annual drinking frequency and binge drinking (≥6 units at one occasion) on activity impairments both at work (sickness presenteeism) and outside the workplace. Methods Employees (n = 3278), recruited from 14 Norwegian private and public companies, responded to a questionnaire containing questions from the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) and the Workplace Productivity and Activity Impairment questionnaire (WPAI). Results Multiple hierarchical regression analyses revealed that binge drinking was associated with both sickness presenteeism and impaired daily activities, even after controlling for gender, age, educational level, living status and employment sector. Annual drinking frequency was associated with impaired daily activities, but not sickness presenteeism. Conclusions Binge drinking seems to have a stronger influence on activity performance both at work and outside the workplace than drinking frequency. Interventions targeting alcohol consumption should benefit from focusing on binge drinking behavior.
Article
Full-text available
Aims: Alcohol is one of the leading causes of ill health and premature death in the world. Several studies indicate that working life might influence employees' alcohol consumption and drinking patterns. The aim of this study was to explore work-related drinking situations, with a special focus on answering who initiates and organises these situations. Methods: Data were collected through semi-structured group interviews in six Norwegian companies from the private ( n=4) and public sectors ( n=2), employing a total of 3850 employees. The informants ( n=43) were representatives from management and local unions, safety officers, advisers from the social insurance office and human-resource personnel, health, safety and environment personnel, and members from the occupational environment committee. Both qualitative and quantitative content analyses were applied in the analyses of the material. Results: Three different initiators and organisers were discovered: the employer, employees and external organisers. External organisers included customers, suppliers, collaborators, sponsors, subcontractors, different unions and employers' organisations. The employer organised more than half of the situations; external organisers were responsible for more than a quarter. The differences between companies were mostly due to the extent of external organisers. Conclusions: The employer initiates and organises most situations for work-related alcohol use. However, exposure to such situations seems to depend on how many external relations the company has. These aspects should be taken into account when workplace health-promotion initiatives are planned.