Available via license: CC BY 4.0
Content may be subject to copyright.
tidsskrift for universitets-
og høgskolepedagogikk
årgang 38 | 4-2015
uniped
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
Læringsarena for
tverrfaglig samarbeid
Eksperter i team
Bjørn Sortland
Førsteamanuensis
NTNU
bjorn.sortland@ntnu.no
SAMMENDRAG
Eksperter i team (EiT) er et obligatorisk emne på 7,5 SP for alle studenter på
høyere grad ved NTNU. Om lag 2000 studenter tar EiT hvert år. Emnets mål er
å lære studentene å samarbeide i tverrfaglige team. EiT er erfaringsbasert, og
refleksjon over de samarbeidssituasjoner som oppstår underveis er sentralt i
emnet, se: www.ntnu.no/eit
EiT bidrar til økt selvforståelse, trening i selvrefleksjon og utvikling av sosiale
ferdigheter som kan være viktige for fremtidig prosjektsamarbeid i
arbeidslivet. Et kontinuerlig fokus på det mellommenneskelige i samarbeidet,
mener vi, legger til rette også for innovative prosesser.
EiT har helt siden starten i 2001 vært et pedagogisk utviklingsprosjekt. Den
erfaringsbaserte læringsformen fordrer høy lærertetthet og behov for opplæring
av lærerne. Det systematiske utviklings- og kvalitetsarbeidet har resultert i at
nå rapporterer om lag 70 % av studentene at de er fornøyd med EiT.
Nøkkelord
tverrfaglig, samarbeidskompetanse, teamarbeid, eksperter i team, fasilitering,
erfaringsbasert.
ABSTRACT
Experts in Teamwork (EiT) is a compulsory course at 7.5 ECTS for all students
at the second-degree level at the NTNU. Annually, approximately 2,000
students take the subject. The students are placed in interdisciplinary teams,
and their task is to complete a major project together. For more information,
see: http://www.ntnu.edu/eit
The main learning objective is to develop teamwork skills, but also to train the
students to utilize their academic competence in interdisciplinary settings,
nationally and internationally, to reach an enhanced project output. EiT is
experience-based; reflections and feedback on situations that arise in the
teamwork are pivotal activities in this kind of learning arenas.
Uniped, å rg. 38, nr. 4-2015, s. 284–292
ISSN online: 1893-8981
FAGFELLEVURDERT ARTIKKEL
285
UNIPED | ÅRG. 38 | NR 4-2015
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
EiT aims to increase the students’ awareness of how they contribute as
collaborative members in a team. The development of such social skills is of
importance for their future workplace and careers. By keeping a continuous
focus on the students’ interpersonal collaborative skills, we believe, the
training may also facilitate an innovative processes.
Experienced-based learning requires a high number of teachers and mandatory
training to complete their tasks within the framework of EiT. Since the
beginning in 2001, the EiT program has been under continuous development.
Today, about 70% of the students report that they are satisfied with EiT.
Keywords
interdisciplinary, teamwork skills, teamwork, experts in teamwork,
facilitation, experience based.
BAKGRUNN
Eksperter i team ble innført i 2001 i forbindelse med en stor revisjon av sivil-
ingeniørstudiet. Emnet ble innført som svar på næringslivets behov for uteksa-
minerte kandidater med evne og ferdigheter til å arbeide i team med personer
med ulik fagbakgrunn. Om lag 850 studenter deltok de første årene.
EiT ble i 2002 tildelt Utdanningskvalitetprisen fra daværende Utdannings- og
forskningsdepartementet. Dette var viktig for emnets fortsatte eksistens. Ved
oppstart ble EiTs fokus på samarbeidsprosessen sett på som en trussel mot stu-
dentenes faglige fordypning. Høsten samme år besluttet imidlertid styret ved
NTNU at alle studieprogram på høyere grad skulle ha EiT.
Helt fra starten har EiT vært et omfattende pedagogisk utviklingsprosjekt
(Sortland, 2006). Det startet som et samarbeid mellom faglærere med bak-
grunn fra erfaringsbasert undervisning og bruk av gruppearbeid innenfor sivil-
ingeniørutdanningen (Thaulow, 2003; Sortland & Erichsen, 2006). EiTs peda-
gogiske praksis har siden hentet bidrag fra mange ulike fagområder ved
NTNU. Over en tiårsperiode har professor Are Holen ved Det medisinske
fakultet hatt det faglige ansvaret for opplæringen av undervisningspersonalet.
Hans utgangspunkt var erfaring med grupper generelt og spesielt ansvaret for
utviklingen av PBL (problembasert læring) ved medisinstudiet ved NTNU.
STUDENTENES LÆRINGSUTBYTTE
Læringsmål
I Eksperter i team utvikler studentene samarbeidskompetanse ved å reflektere
over og lære av konkrete samarbeidssituasjoner i gjennomføringen av et pro-
sjekt. Studentene arbeider i tverrfaglige team med deltakere fra ulike studie-
program. Aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv danner
utgangspunkt for teamarbeidet.
LÆRINGSARENA FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID | BJØRN SORTLAND
286
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
Etter at studentene har gjennomført EiT, kan de ut fra egenerfaring gjøre rede
for forutsetninger for godt tverrfaglig teamarbeid. De kan anvende sin kompe-
tanse i teamarbeid, og samarbeide om å finne løsninger på ulike åpne problem-
stillinger. De kan identifisere sentrale sider ved teamarbeidet, og reflektere
over hva som preger dette, for å utvikle teamet. De har fått trening i å gi kon-
struktive tilbakemeldinger til personene de samarbeider med og til teamet som
helhet. De kan bidra til endring av samhandlingsmønstre som vil gjøre teamet
mer produktivt, og skape et godt, konstruktivt og sosialt samarbeidsklima.
Denne målformuleringen legger rammene for både den erfaringsbaserte
læringsformen og organiseringen på tvers av hele universitetet. Arbeidsmåter
og verktøy som brukes underveis er nedfelt i EiT-boka, en håndbok for under-
visningspersonalet (Sortland, 2016). Boka inneholder rammeverket for EiT
med utgangspunkt i emnebeskrivelsen, en beskrivelse av sider ved erfarings-
læringen i EiT, og et forslag til plan for gjennomføring av semesteret. Boka
inneholder også en beskrivelse av EiTs fasiliteringspraksis, og den byr på en
samling samspillsøvelser. Boka har dessuten et kapittel om «cultural diversity»
som er skrevet med utgangspunkt i internasjonale studentgrupper. EiT-boka
har kommet i ny utgave hvert studieår, og den er et viktig redskap både i utvik-
ling og formidling av EiTs mål og pedagogiske praksis.
Utvikling av samarbeidskompetanse
Utgangspunktet for læringen i EiT er studentgruppenes refleksjoner over ulike,
konkrete samarbeidssituasjoner. Det å lære å samarbeide handler blant annet
om å bli klar over hvordan egen væremåte og eget handlingsmønster kan
påvirke samspillet i gruppa. Gruppa får mulighet til å reflektere over dette,
også ut fra innspill (fasilitering) fra læringsassistenter eller faglærer. Fasilite-
ringen har til hensikt å virke bevisstgjørende gjennom å stimulere til refleksjon
om hvordan den enkelte påvirker samarbeidet, og på den måten få samarbeidet
til å fungere bedre (Helgesen et al., 2009).
EiT-staben har også utviklet en refleksjonsbok (Sortland, 2016b) som alle stu-
dentene får utdelt ved starten av semesteret. I den skal de skrive sine personlige
refleksjoner. Disse danner utgangspunkt for grupperefleksjoner og videre
gruppas prosessrapport. Studentene skriver hver gang både personlig reflek-
sjon og grupperefleksjon. EiT-staben har også satt sammen et kompendium til
studentene. Kompendiet er en samling fagtekster hvor målet er å gi et visst teo-
retisk rammeverk samt danne grunnlag for refleksjon om gruppeprosesser. Ut
fra ulike perspektiver beskriver og drøfter tekstene gruppedynamikk, og hva
som kjennetegner og utvikler effektive grupper.
Tverrfaglig samarbeid
Det moderne arbeidsliv etterspør kandidater både med dyp faglig kunnskap, og
med evne til å ta kunnskapen i bruk i samarbeid med andre. Gode samarbeids-
evner, evne til å belyse maktstrukturer, se konsekvenser av ulike typer beslut-
287
UNIPED | ÅRG. 38 | NR 4-2015
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
ningsprosesser, og til å ta tak i vanskelige tema før de utvikler seg til fastlåste
konflikter, er avgjørende for å lykkes med komplekse oppgaver.
Gjennom prosjektarbeid i den tverrfaglige gruppa i EiT får studentene trening
i å bidra med sin egen fagkunnskap til løsning av komplekse problemer. Dette
hjelper dem også å bli bevisst hva de selv kan, og hvordan de kan anvende det
i samarbeid med andre. Studentene fra de frie studiene har et særlig behov for
slik trening, for de har i noe mindre grad enn profesjonsstudentene erfaring
med å utvikle løsninger. Foruten tverrfaglig samarbeidskompetanse bidrar EiT
til å utvikle fleksibilitet og tilpasningsdyktighet, ansvarlighet og produktorien-
tering, egenskaper som er viktige for kreativitet og innovasjon. Dette er ifølge
Trilling og Fadel (2009) sentrale kompetanser i morgendagens arbeidsliv.
Om lag en femdel av gruppene i EiT er engelskspråklige, og består av både
internasjonale og norske studenter. I disse gruppene består ulikhetene ikke
bare av forskjell i kjønn og fagområder, men også av forskjeller i språk og kul-
tur. Vektlegging av refleksjon i EiT gir studentene i de internasjonale gruppene
bevissthet om hvordan kulturelle forskjeller kan påvirke samarbeidet. Dette gir
en unik anledning til å utvikle multikulturell samarbeidskompetanse, se kapit-
telet «International Villages» i Sortland (2016).
Innovasjon
Utvikling av samarbeidskompetanse stimuleres ved at studentgruppene samar-
beider med eksterne partnere. Samarbeidet motiverer studentene ved at de selv
velger problemstilling, og at arbeidet er nyttig for samfunnet. De eksterne opp-
dragsgiverne presenterer komplekse problemstillinger, og studentene kan,
basert på sine kunnskaper og erfaringer, ikke bare prøve å løse dem, men like
gjerne stille spørsmål ved problemformuleringen. De eksterne rapporterer at
de får svært nyttige impulser fra studentgruppene.
Ved semesterslutt fungerer de eksterne partnerne som mottakere av student-
gruppenes resultater, og de må vurdere om resultatene kan tas i bruk i egen
virksomhet. I EiT brukes en utvidet definisjon av innovasjon, som sier at hvis
resultatet av studentgruppas prosjekt tas i bruk, kalles det innovasjon. Dette
aspektet er fremhevet ved at studentgruppas prosjektrapport skal inneholde en
vurdering av samfunnsnytten av prosjektet, og komme med forslag til hvordan
det kan videreføres.
Betydningen av samarbeidskompetanse i innovasjonsprosjekter beskrives av
Darsø (2011). Hun definerer innovasjonskompetanse som evnen til å skape
innovasjon ved å navigere effektivt sammen med andre i komplekse sammen-
henger. Aasen og Amundsen (2011) framhever medarbeiderdrevet innovasjon
som en sentral og etterspurt kompetanse i arbeidslivet. EiT trener ferdigheter
og holdninger som er viktige for innovasjon og entreprenørskap (Sortland &
Strand, 2010), og bidrar på denne måten til å imøtekomme nasjonale forvent-
ninger.
LÆRINGSARENA FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID | BJØRN SORTLAND
288
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
ORGANISERING AV EIT
Landsby
Studentene i EiT inndeles i «klasser» som kalles landsbyer på inntil 30 studen-
ter. Studentene tilbys om lag 80 landsbyer med ulike tema som de kan velge
mellom. Hver landsby har et bredt overordnet tema fra samfunns- eller
arbeidsliv som danner utgangspunkt for studentgruppenes prosjektarbeid.
Landsbyen kan ha eksterne samarbeidspartnere som spiller inn aktuelle og
komplekse problemstillinger, og som bidrar med veiledning. Hver landsby
inndeles i tverrfaglige grupper på fem til seks studenter.
Landsbytemaene i Eksperter i team krever kompetanse fra ulike fagfelt. Tema
i grenseland mellom teknologi og samfunn egner seg godt. Eksempler på slike
tema er «Velferdsteknologi», «Idrettsteknologi» og «Ingen drepte i trafikken»,
som tiltrekker seg studenter fra ulike fakultet. Det er også et arbeid i gang med
å knytte en del av landsbyene opp mot to av NTNUs tematiske satsingsom-
råder: «Helse, velferd og teknologi» og «Bærekraftig samfunnsutvikling».
Hensikten er å involvere studentene i globale problemstillinger, og å bidra til
en tett kopling mellom forskningen og utdanning innenfor satsingsområdene.
Hver landsby blir ledet av en faglærer (landsbyleder) og to læringsassistenter.
Læringsassistentene er studenter som er ansatt av EiT-staben, og har 30 timers
opplæring.
Det er to typer landsbyer: Intensiv landsby hvor læringsaktivitetene gjennom-
føres hver dag i tre uker i starten av semesteret, og langsgående landsby hvor
undervisningen gjennomføres hver onsdag i hele semesteret. Om lag en fem-
tedel av landsbyene er internasjonale med engelsk som undervisningsspråk.
EiT undervises bare i vårsemesteret.
Studentgruppa
Studentgruppene utarbeider selv sin problemstilling for prosjektarbeidet med
utgangspunkt i landsbyens tema og eventuelle innspill fra eksterne samar-
beidspartnere. Temaet skal involvere den enkelte students kompetanse og
interesse. Etter godkjenning fra landsbyleder arbeider studentgruppene med
prosjektet gjennom hele semesteret eller intensivperioden.
Studentgruppene blir fasilitert av de to læringsassistentene mens de arbeider
med prosjektet. Fasiliteringen innebærer at studentgruppene tidvis blir obser-
vert, og på bakgrunn av observasjonen kan fasilitator stille et åpent spørsmål
til sider ved samspillet i gruppa. Fasiliteringen skal gjøre det lettere for studen-
tene å se hva som skjer i gruppa, slik at de kan reflektere over eget samarbeid
og finne egne løsninger på utfordringer i samarbeidet. Læringsassistenten kan
også instruere studentgruppene i samarbeidsøvelser. Hensikten er å gjøre stu-
dentene bedre kjent med hverandre, ved at de på strukturert vis deler forvent-
ninger til hverandre, noe som er meget bevisstgjørende for samarbeidet.
289
UNIPED | ÅRG. 38 | NR 4-2015
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
Det er forventet at studentgruppene i tillegg selv skal ta initiativ til å diskutere
mulige tiltak, som endring i handlingsmønstre, for å øke bevisstheten om sam-
arbeidets kvalitet. Det er også forventet at studendene ved behov setter i verk
slike tiltak for å bedre samarbeidet om prosjektet. Virkningen av tiltakene skal
evalueres.
Ved slutten av semesteret leverer hver studentgruppe én prosjektrapport og én
prosessrapport. Prosjektrapporten skal beskrive studentgruppas problemstil-
ling og resultatet av prosjektarbeidet. Prosessrapporten skal beskrive de sosiale
prosessene knyttet til samarbeidet i gruppa, og hva den enkelte har erfart og
lært gjennom felles refleksjon om seg selv, andre og gruppen som helhet ut fra
relevante situasjoner fra samarbeidet i prosjektet. Gruppa får én felles karakter.
EiT-staben
En sentral stab (EiT-staben) organiserer EiT i samarbeid med fakultetene, og
har det faglige ansvaret for den erfaringsbaserte læringsmetoden til utvikling
av samarbeidskompetanse. EiT-staben utarbeider læringsmateriell og metoder,
og koordinerer sensuren. Staben har også ansvaret for ansettelse, opplæring og
veiledning av alle assistentene, samt opplæring og veiledning av landsbyle-
derne. EiT-staben ivaretar på vegne av fakultetene sentrale studieadministra-
tive oppgaver som det å koordinere antall landsbyer i forhold til studentprog-
noser, informere studentene om EiT, presentere alle landsbytemaene på nett,
og fordele studentene til landsbyene.
Rektor
I og med at styret ved NTNU har besluttet at EiT skal inngå i alle studiepro-
gram på høyere grad, fastsetter rektor læringsmål og vurderingsform. EiT
gjennomføres for alle syv fakultet, noe som innebærer at emnets pedagogikk
praktiseres på tvers av hele NTNU. EiT undervises i vårsemesteret, og for
våren 2016 består lærerstaben av 80 vitenskapelige ansatte (landsbyledere),
160 læringsassistenter (studenter ansatt i EiT-staben) og 12 undervisnings-
assistenter (studenter med erfaring som læringsassistenter ansatt i EiT-staben).
OPPLÆRING AV UNDERVISNINGSPERSONALET
EiTs fokus på sosiale holdninger og ferdigheter medfører et særlig behov for
opplæring av landsbyleder og læringsassistenter. Opplæring i EiTs fasilite-
ringspraksis består av praktisk trening gjennom bruk av rollespill og improvi-
sasjonstrening. Læringsassistentene får til sammen 30 timer opplæring i høst-
semesteret før undervisningen i vårsemesteret, og en del av dette er et seminar
over to dager som foregår sammen med landsbyleder. Læringsassistentene får
dessuten veiledning av undervisningsassistentene i fasilitering både under
opplæringen og underveis i semesteret.
LÆRINGSARENA FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID | BJØRN SORTLAND
290
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
Undervisningsassistentene er et sentralt mellomledd mellom EiT-staben og
landsbyene, og har ansvar for oppfølging av læringsassistenter i landsbyene.
De deltar i opplæring av landsbyledere og læringsassistenter, samt jobber med
rekruttering og opptak av nye læringsassistenter. Undervisningsassistentene
har erfaring som læringsassistenter, og får en utvidet opplæring og tett oppføl-
ging av EiT-staben gjennom hele studieåret.
Professor Are Holen har i samarbeid med EiT-staben utviklet et seminar som
går over to dager hvor landsbyledere og læringsassistenter sammen får prak-
tisk intensiv trening i den erfaringsbaserte læringsmetoden (Sortland, 2007).
Hensikten er å trene landsbyleder og læringsassistentene på å samarbeide om
å legge til rette for den erfaringsbaserte læringsformen i landsbyen. Både nye
og erfarne landsbyledere gjennomfører dette, og de aller fleste deltar hvert år.
På seminaret får landsbyleder og de to læringsassistentene som skal samar-
beide mulighet til å bli godt kjent med hverandre. Arbeidet på seminaret består
i hovedsak av praktisk trening i å observere samspill i grupper, trening i fasili-
tering og i å gi og ta imot tilbakemeldinger, og omfatter dessuten diskusjoner
til avklaring av roller og arbeidsdeling mellom landsbyleder og læringsassis-
tenter ved gjennomføring av landsbyen. Det legges dessuten til rette for erfa-
ringsutveksling mellom erfarne og nye landsbyledere og læringsassistenter.
STUDENTENES EVALUERING
EiT-staben har i samarbeid med eksterne forskere utarbeidet en spørreunder-
søkelse for studentene. Resultatene av undersøkelsen gir den enkelte landsby-
leder tilbakemelding fra studentene om læringsmiljøet i landsbyen, og EiT-sta-
ben får nyttig informasjon om effekten av tiltak i utviklingen av EiT.
På spørsmålet: «Totalt sett hvor fornøyd er du med EiT?» viser studentenes til-
bakemeldinger en formidabel forbedring over en ni års periode. Det kontinu-
erlige kvalitets- og utviklingsarbeidet har bidratt til at studentenes tilbakemel-
dinger for hvert år har blitt stadig mer positive. Våren 2015 rapporterte 69 %
av studentene at de var fornøyd eller svært fornøyd, og kun 6 % at var misfor-
nøyd med EiT. Andelen som svarer at de er fornøyde eller svært fornøyde har
økt fra 1/3 av studentene i 2007 til over 2/3 i 2015. I samme periode har antall
studenter som hvert år har gjennomført EiT økt fra 1200 til 2000.
Studentenes evaluering har over flere år vist at de vurderte det å gi og få til-
bakemeldinger som det viktigste læringsutbyttet i EiT. Våren 2015 svarte 73 %
av studentene positivt (i stor grad eller svært stor grad) på spørsmålet: «I hvil-
ken grad har du blitt oppmerksom på hvordan din adferd påvirker samarbeidet
i gruppa?» Også intervju med studentene viser at de verdsetter tilbakemeldin-
ger fra medstudenter høyt, en tilbakemelding de normalt ikke får på universi-
tetet. Studentenes oppfatning av om erfaring fra EiT vil være nyttig i framti-
den, har også økt vesentlig over den perioden vi har undersøkt, og våren 2015
svarte 69 % av studentene positivt (mye eller en god del) på dette spørsmålet.
291
UNIPED | ÅRG. 38 | NR 4-2015
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
TILBAKEMELDING FRA ARBEIDSLIVET
I februar 2014 ble EiT presentert for Rådet for samarbeid med arbeidslivet
(RSA) ved NTNU, og den unisone tilbakemeldingen fra rådets medlemmer var
at: NTNU bør opprettholde fokuset på videreutvikling av den tverrfaglige sam-
arbeidskompetansen som det obligatoriske masteremnet EiT representerer, se:
www.ntnu.no/rsa
EiT-staben får også tilbakemeldinger fra privat og offentlig virksomhet som
ansetter nyutdannede studenter. Ved flere anledninger er det blitt kommentert
at NTNU-studentene virker mer samarbeidsorienterte enn andre, og at de er
mer reflekterte om sitt eget bidrag i et team. EiT-staben har samlet slike utta-
lelser i EiT-brosjyren, fra blant annet personalavdelingen i Det Norske Veritas,
Utbyggingsseksjonen i Jernbaneverket og Senter for kompetanseutvikling i
Statens Vegvesen.
Summen av disse uttalelsene viser at EiT bidrar med en kompetanse som er
verdsatt i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Siden EiT omfatter om lag 2000
studenter hvert år, vil en stor del av den norske arbeidsstyrken over tid ha fått
tilført samarbeidskompetanse gjennom EiT. EiT ble på oppdrag fra NTNU
evaluert av NIFU STEP i 2005 (Hovdhaugen & Aamodt, 2005), og anbefalin-
gen den gang var at EiT bør videreføres og styrkes, for emnet bidrar med ver-
difull kompetanse og er i tråd med NTNUs overordnede strategier for tverrfag-
lighet.
OPPSUMMERING
Samarbeidskompetanse utvikles ved at studentene reflekterer over hvordan de
enkeltvis og som gruppe kommuniserer, planlegger, tar beslutninger og forhol-
der seg til faglige og personlige forskjeller underveis i arbeidet med prosjektet.
På den måten lærer de av egne erfaringer, og øker sin samarbeidsevne.
Det moderne arbeidsliv etterspør faglig kunnskap på høyt nivå, men det etter-
spør også evnen til samarbeid i team og til å spille hverandre gode. Evnen til å
belyse maktstrukturer, se konsekvenser av ulike væremåter og typer av beslut-
ningsprosesser, og til å identifisere vanskelige tema før de fører til fastlåste
konflikter, er nødvendig og verdifull kompetanse for samfunn og arbeidsliv.
Godt samarbeid er en forutsetning for å utløse det kreative potensialet i en
tverrfaglig gruppe, og det er også en forutsetning for å finne gode løsninger på
komplekse oppgaver.
De sosiale ferdighetene som innøves gjennom EiT, representerer en utvidelse
av kompetansen knyttet til universitetsutdanningen. Slike ferdigheter legger
grunnlaget for å utnytte kunnskapene og ferdighetene hos alle innen en hetero-
gen gruppe. Godt samarbeid bidrar til å oppnå eierskap og deltakelse som tar
vare på ulike personers ideer, og det etablerer også et grunnlag for innovative
prosesser. NIFU STEP konkluderte i 2005: EiT lykkes i betydelig grad i å gi
LÆRINGSARENA FOR TVERRFAGLIG SAMARBEID | BJØRN SORTLAND
292
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2015 Bjørn Sortland. This is an Open Access article
distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (http://
creativecommons.org/licenses/by/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material
in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even
commercially, provided the original work is properly cited and states its license.
studentene mer av det som ofte betegnes som «generiske» kunnskaper, dvs.
kunnskaper som er felles for alle fagområder, og spesielt på feltet «sosio-kom-
munikative ferdigheter».
Samarbeidskompetanse er nødvendig i et heterogent arbeidsmiljø, og vil i
økende grad bli etterspurt i framtidens samfunns- og arbeidsliv. EiT bidrar til
at studentene senere i arbeidslivet evner å ta i bruk sin fagkunnskap i samar-
beid mellom ulike fagkunnskaper. Både gode kunnskaper og god samarbeids-
evne er forutsetninger for å videreføre velferdsstaten og dekke dens komplekse
behov. EiT bidrar på denne måten til oppfyllelse av NTNU visjon: Kunnskap
for en bedre verden.
TAKK
Takk til EiT-staben og professor Are Holen for gode kommentarer og innspill.
LITTERATUR
Darsø, L. (2011). Innovasjonspædagogik – kunsten at fremelske innovationskompetence.
Fredriksberg: Samfundslitteratur.
Helgesen, H. Ch., Slåtten, M., Sortland, B., & Vikjord, K. S. (2009). «Fasilitering som
pedagogisk praksis i Eksperter i team» i Fyhn, H. (red.), Kreativ tverrfaglighet, teori og
praksis (s. 115–131). Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.
Hovdhaugen, E., & Aamodt P. O. (2005). Eksperter i team: en evaluering av et tverrfaglig
emne ved NTNU gjennomført våren 2005. Oslo: NIFU STEP Skriftserie 10/2005.
Sortland, B., & Erichsen, S. (2006). Teamwork as a Teaching Instrument in Design
Education. Paper presentert på Proc. of the Ninth International Marine Design
Conference, IMDC, Ann Arbor, Michigan.
Sortland, B. (2006). EiT – Interdisciplinary Teamwork: Preparing Students for Working
Life. I Fan, Yihong et al. (red.), Assuring University Learning Quality: Cross-Boundary
Collaboration (s. 106–125). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.
Sortland, B. (2007). Interdisciplinary Teamwork, Preparing Professors and Learning
Assistants for Team Supervision. Paper presentert på Proc. of the Joint SEFI-IGIP 2007
Annual Conference, University of Miskolc, Miskolc, Hungary
Sortland, B., & Strand, L. (2010). Social Entrepreneurship at NTNU: Harnessing
Opportunities in Interdisciplinary Teamwork. Paper presentert på Proceedings of the
IGIP-SEFI 2010, Joint International IGIP-SEFI Annual Conference, Trnava, Slovakia.
Sortland, B. (red.) (2016). Eksperter i team 2016 – Håndbok for landsbyledere og
læringsassistenter (7. utgave), Trondheim: NTNU.
Sortland, B. (red.) (2016b). Refleksjonsbok – Student i Eksperter i team 2016, Trondheim:
NTNU.
Thaulow, C. (2003). Fasilitatoren – Eksperter i Team ved NTNU. Trondheim:
Kompendieforlaget, Tapir Akademisk Forlag.
Trilling, B., & Fadel, C. (2009). 21st Century Skills: Learning for life in our times, San
Francisco: Jossey-Bass.
Aasen, T. M., & Amundsen, O. (2011). Innovasjon som kollektiv prestasjon. Oslo:
Gyldendal Akademiske.
