Article

Kjærlighet: en kjernekompetanse i profesjonelt barnevernsarbeid?

Authors:
To read the full-text of this research, you can request a copy directly from the author.

No full-text available

Request Full-text Paper PDF

To read the full-text of this research,
you can request a copy directly from the author.

... Det vil heller ikke vaere mulig å sikre seg mot at offentlig ansatte forbarmer seg over brukeren på en måte som oppleves som klam og forpliktende. Avstand innebaerer også, som vi var inne på ovenfor, at tjenesteyteren evner å se forbi brukerens personlige ansikt og betrakter ham som et medlem av en Akademiske bidrag til diskusjonen om kjaerlighetens rolle i offentlige byråkratier har kommet i ulike tapninger (Neuman, Olsvold og Thagaard, 2016;Neumann, 2012Neumann, , 2016Thrana, 2013Thrana, , 2014Thrana, , 2016Økland og Sørsdal, 2020). Thrana, som vi siterte ovenfor, har forsøkt å begrunne at kjaerligheten bør ha en mer sentral plass i sosialfaglig arbeid, og at kvaliteten på tjenestene lider under at det er for lite av den. ...
Article
I artikkelen undersøker vi fosterhjemsveilederes perspektiv på barneverntjenestens arbeid med og relasjon til slektsfosterhjem. I vår analyse av fokusgruppeintervjuer med 15 erfarne fosterhjemsveiledere identifiserte vi tre hovedtema: 1) rekruttering og oppstart av slektsfosterhjem, 2) relasjonen mellom slektsfosterhjemmene og barneverntjenesten og 3) familierelasjoner som ressurs og utfordring. Rekrutteringen kjennetegnes av at slektninger føler en forpliktelse overfor barnet, og barneverntjenestens godkjenningsprosess og opplæring er da mindre grundig enn for andre fosterforeldre. En slektsplassering medfører en stor endring for storfamilien, noe som kan bidra til konfliktfulle familierelasjoner. Våre funn antyder at slektfosterforeldre har en større avmaktsfølelse enn andre fosterforeldre. De har en opplevelse av at de har barnet på nåde, og derfor krever de mindre og får mindre støtte og oppfølging fra barneverntjenesten. De særegne styrkene ved slektfosterhjem synes å være anerkjent gjennom endrede politiske føringer der slektsplasseringer skal prioriteres i fosterhjemsarbeidet. Manglende tilpassede støttetiltak etter plassering indikerer imidlertid at de særegne utfordringene som kan oppstå når barnet vokser opp hos slektninger, i mindre grad løftes frem.
Chapter
Literature focusing on the shortcomings and failures in supervision seems to be scarce. We came to question possible reasons for this, resulting in this chapter. It is an attempt to shed light upon some contexts and events that may cause the supervision process to falter and even break down. The authors will draw from their own personal experiences as supervisors. The inner dialogues of the supervisors are shared and discussed, revealing reactions of uncertainty, confusion, disappointment, self-blame, feelings of worthlessness and even hostility, to mention some. A discussion will follow the inner dialogues with a closing reflection.Eleven phenomena called ”Risk factors” are presented. Five of these examples are exposed in this extensive way, while the remaining six are discussed more generally. In the last section we will discuss some pathways to repair and healing, looking at how breakdowns may be avoided or be transformed into learning experiences for growth.
Article
Full-text available
This paper examines the ethical implications of recent changes in social work, particularly in relation to the conception of social workers as professionals guided by a code of ethics. These changes include the fragmentation of the occupation, the increasing proceduralization of the work and the growing focus on consumer rights and user participation. Some people have argued that codes of ethics are becoming increasingly irrelevant in this climate, in that they assume a unified occupational group and are based upon professionals' definition of values without consultation with service users. On the other hand, it has also been maintained that it is ever more important to retain and strengthen codes of ethics in order to maintain professional identity and to defend the work of the profession from outside attack. This paper explores the relevance of a code of professional ethics for social work, focusing particularly on the British Association of Social Workers' code, in the context of the changing organization and practice of the work. It considers two alternative approaches: the 'new consumerism' which focuses on the worker's technical skills (rather than professional ethics) and consumer rights (as opposed to professional obligations); and a 'new radicalism' which stresses the worker's own personal or political commitment and individual moral responsibility (as opposed to an externally imposed code of professional ethics). It is concluded that the changes in social work do threaten the notion of a single set of professional ethics articulated in a code, and that, in some types of work, this model is less appropriate. However, there is still mileage in retaining and developing a code of ethics, not as an imposed set of rules developed by the professional association, but as part of a dynamic and evolving ethical tradition in social work and as a stimulus for debate and reflection on changing and contradictory values.
Article
Full-text available
Parents and physicians alike are shocked, confused, and troubled by high rates of suicide, drug abuse, and truancy among teenagers. An increasingly popular prescription for reforming out-of-control adoles-cents is the stringent approach known as "tough-love." Professionals who advocate tough love tell parents whose adolescents take drugs, skip school, steal, and talk back to present the teen with strict, unconditional rules for acceptable behavior. If the teen does not adhere to these demands, parents are to mete out stem responses that range from withholding privileges to actually changing the locks to bar the difficult teen from the house.
Article
Full-text available
The strengths perspective is an orientation to intervention that promotes values and attitudes that are consistent with the practice of Child and Youth Care. The application of the strengths perspective in working with children and families has been operationalized recently in the form of an assessment and treatment model that builds upon a child’s strengths in different domains of functioning, such as peer relationships, school, and family. It is a model that cultivates relationship qualities that can augment the holistic approach to children and youth practiced by Child and Youth Care workers. This paper discusses the application of this strengths model and presents brief case studies to illustrate the benefits of using the model with children and youth.
Book
What is Professional Social Work? is a now classic analysis of social work as a discourse between three aspects of practice: social order, therapeutic and transformational perspectives. It enables social workers to analyse and value the role of social work in present-day multiprofessional social care. This completely re-written second edition explores social work’s struggle to meet its claim to achieve social progress through interpersonal practice. Important features of this new edition include: § practical ways of analysing personal professional identity § understanding how social workers embody their profession in their practice with other professionals § detailed analysis of current and historical documents defining social work and social care analysis of values, agencies and global social work. This new edition will stimulate social workers, students and policy-makers in social care to think again about the valuable role social work plays in society.
Article
Publisert Tidsskriftet Norges Barnevern nr. 3/2010, Vol 87 Debatten om bruk av institusjoner i barnevernet har vaert en av de viktigste i dette feltet de senere årene. Sentrale barnevernmyndigheter har gitt føringer om at tiltak som innebaerer at barn og ungdom kan bli vaerende i sitt naturlige hjemme miljø, fremfor at de plasseres utenfor hjemmet, skal tas i bruk så vidt mulig. Det har vaert nyttig for feltet at det har kommet nye innfallsvinkler til å arbeide med utsatte barn og ungdom. Samtidig har det vaert problematisk at diskusjonen rundt alternativene plassering utenfor hjemmet versus hjemmebaserte tiltak har fått preg av enten -eller. Som (Larsen 2004 a) påpeker blir en slik diskusjon lett unyansert. Den får liten verdi som utviklingsdiskusjon. Innledning Vi ønsker i denne artikkelen å diskutere bruk av tiltaket institusjon. Det er rimelig allerede her i innledningen å klargjøre at vi mener at det er behov for denne tiltakstypen i barnevernet. Vi vil anvende institusjonstemaet til en bredere refleksjon om forsknings-og kunnskapsutviklingen i dette feltet i vår senmoderne tid. Vi vil vise at det befinner seg i et krysspress mellom politiske og faglige perspektiver, og at noen av disse er gitt dominerende status. I denne situasjonen er ikke alltid hensynet til hva som er bra for barn og ungdommer godt nok kommunisert og ivaretatt. I det faglig-politiske klima som er skapt i de siste tjue års barnevernvirkelighet har saerlig to politiske føringer hatt større gjennomslagskraft enn andre, og har også preget disse spørsmålene. Feltet har for det første vaert pålagt økt satsning på familiebevaring og (mer konkret) at problemer i større grad enn man tradisjonelt har tenkt seg muligheten av, skal løses innen barnets familie, mens barnet bor hjemme, (St.meld. nr. 40, 2001-2002). Dette ble presisert i strategidokumentet fra Barne-og likestillingsdepartementet i forbindelse med opprettelsen av det statlige barnevernet: "Regionen skal derfor, i samarbeid med kommunal barneverntjeneste, ha som utgangspunkt å hjelpe barn og unge uten å måtte flytte dem ut fra sitt hjemmemiljø (...) Gjennom dette arbeidet er målet å redusere behovet for institusjonsplasser" (Rundskriv Q-19/2003). Dette har ført til at vi ikke har sett satsning på de mer tradisjonelle institusjonstiltakene, noe som kan oppfattes som problematisk ut fra departementets egen formulering i samme rundskriv: "Hensikten med kvalitetsarbeidet i Statens barnevern og familievern er å sikre høy og riktig kvalitet i alle aktiviteter som har betydning for organisasjonens resultater". Rett nok pågår for tiden en større satsning på implementering av en spesiell type institusjoner (MultiFunc). Denne satsningen er imidlertid (og bør vaere) reservert for tiltak rettet mot ungdom med definerte atferdsproblemer, og omfatter dermed ikke bredden av problemområder som barnevernfeltet må forholde seg til 1 .
Article
This article argues that New Labour's priorities for social inclusion through employment, and for strenthening civil society, have relegated public-sector social work to a limited role in assessing and managing risks. However, as failures in the government's top-down, regulatory approach emerge, there will be new opportunities for a broader-based version of the profession to contribute to a more progressive programme.
Article
This article uses core features of Buddhism and virtue ethics to argue that a person's moral character is a necessary and underestimated competence in contemporary social work. The concept of moral character is used partly to challenge contemporary discourses of the self, which contribute to presenting social workers as either vulnerable or detached. Aspects of Buddhism and virtue ethics are used to challenge a frequently occurring concept of the personal in social work. The article develops the concept of personal morality as a capacity beyond emotional impulses in micro-level relational work with clients. Instead, emphasis is placed on the necessity of selfless compassion and moral concern with social defects in society. The article also argues that the concept of moral character is essential for critical investigations of the duties that govern social workers today and calls attention to the necessity for moral deliberation concerning welfare goals and procedures.
Article
The strengths perspective in social work practice continues to develop conceptually. The strengths-based approach to case management with people with severe mental illness is well established. More recently, there have been developments in strengths-based practice with other client groups and the emergence of strengths orientations in work with communities. To augment these developments, converging lines of thinking, research, and practice in areas such as developmental resilience, healing and wellness, and constructionist narrative and story have provided interesting supports and challenges to the strengths perspective. This article reviews some current thinking and research about using a strengths orientation and assesses conceptual endorsements and criticisms of the strengths perspective.
Iscenesettelse av dialoger: en studie av Jane Addams tekster
  • T Eldøen
Developing Focus Group Research
  • R S Barbour
  • J Kitzinger
Using strengths-Based Practice to tap the Resilience of Families
  • B Benard
Person og profession: en udfordring for socialrådgivere sygeplejersker lærereog pædagoger
  • Fibæk Laursen
  • P Weicher
Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og velferdsarbeidere
  • Fo
Unge med atferdsvansker blir voksne: hvordan kommer de inn i et positivt spor?
  • I M Helgeland
Kartlegging av ungdommer i New Page Rapport nr
  • T Irgan
Fra Marx til Løgstrup : om etikk og sanselighet i sykepleien
  • K Martinsen
Social Work and the Shift fraom Welfare to
  • L Bradt
  • M Bouverne-De Bie
The Origin of Humaness in The Biology of Love . Charlottesville USA: Imprint Academic
  • H Maturana
  • G Verden-Zöller
Politisk filosofi 2 . Oslo: Universitetsforlaget
  • G Skirbekk
«Ungdommens perspektiver på kjærlighet i profesjonelle relasjoner». Upublisert artikkel som er under utarbeidelse
  • H M Thrana
Kamp om anerkjennelse: om de sosiale konfliktenes moralske grammatikk
  • A Honneth