Hos oss sitter kulturen i hjertet - antropologisk studie av kultur i Marinejegerkommandoen

Abstract

Mange fasineres av kulturen i spesialstyrkene - men svært få forskere eller andre får tilgang til dem og kunnskap om dem. I spesialstyrkenes 5 truths er den første: "Humans are more important than hardware". Denne rapporten beskriver og diskuterer den viktigste faktoren i spesialoperasjoner: personellet. Dette er en antropologisk studie av kulturen i Marinejegerkommandoen (MJK) - hvordan de tenker, handler og kommuniserer qua marinejegere. Studien bygger på 18 måneders feltarbeid med deltakende observasjon. Rapporten beskriver ganske ulike tema, og det er nettopp gjennom helheten vi kan forstå kulturell kompleksitet.

Det vil være sider ved marinejegerkulturen som de som har jobbet i eller med Forsvaret vil kjenne igjen. Det er noe grunnleggende som er likt i krigerkulturer. Drill og militær ferdighetstrening, sterkt samhold og harde overgangsritualer finner vi i alle militære styrker.

Andre dimensjoner ved kulturen vil være mer gjenkjennelig for de som har jobbet med spesialoperasjoner. Spesialstyrker går gjennom en lang og hard seleksjonsperiode og de selekteres etter litt andre kriterier enn konvensjonelle styrker. Kulturelt er spesialstyrkene mer egalitære og ledelse utøves på en annen måte i spesialoperasjonen enn det som er vanlig i svært hierarkiske organisasjoner. I MJK dyrker de frem annerledestenking, kreativitet og fleksibilitet. I spesialoperasjoner er mennesket den viktigste faktoren – ikke utstyr og teknologi. Fordi operatørene ofte jobber i små team, langt fra hovedkvarter og sjefer, må de ha kalibrert det indre kompasset. Gode holdninger og faglig kompetanse er selve fundamentet for å drive spesialoperasjoner. Derfor tar det tid å selektere og utdanne marinejegere.

MJK bygger på gjensidig tillit og respekt mellom de ulike nivåene i organisasjonen. Som i alle militære avdelinger har de formell saksbehandling, men i MJK har de Matrosråd; en institusjonalisert, egalitær beslutningsprosess. Gjennom diskusjoner deler de viktig informasjon, kommer de opp med kreative innspill og defuse konflikter. Krig er kaotisk og setter militært personell under høyt press. I MJK har de taktskifter; de kobler på, og kan også kontrollert koble av igjen. Gjennom sine sosiale praksiser lærer de å håndtere høyt press, uten at de opplever det som stress. Dette er nyttig for den enkelte i hverdagen, men det har fremfor alt en viktig operativ effekt.

Kombinasjonen av disse faktorene blir Marinejegerkommandoen, det som er genuint marinejegersk. De har et mindset som er annerledes enn konvensjonelle avdelinger, skillset som gjør dem egnet til å gjennomføre militære oppdrag med høy risiko, og sosiale praksiser som gjør at de beholder vett og forstand. Det er deres SOFish - spesialstyrkeaktige - kultur som er fundamentet og rammene i hverdagen.

Selv om de som har tilknytning til Forsvaret, eller andre operative yrker, vil kjenne igjen mange av historiene - vil alle som er interessert i organisasjon, ledelse og kultur ha nytte av å lese denne rapporten (eller boka (Making Warriors in a Global Era, Danielsen 2018).
Fordi antropologer er historiefortellere og antropologens jobb er å speile kulturelle fenomener og dimensjoner slik de fremstår. Dette prosjektet ga MJK et nytt blikk på sine egne praksiser, og de tilegnet seg et mer presist begrepsapparat til å tenke og kommunisere om kultur. Grundige etnografiske beskrivelser og diskusjoner om hva de gjør, hvorfor og hvordan, er et bidrag til vår vitenskapelige kunnskap og innsikt om norsk krigerkultur og norsk arbeidsliv i vår globale æra.