ArticlePDF Available

Bibelen på samisk: Historisk blikk på samiske bibeloversettelser

Authors:
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / s. 68–84 / © Universitetsforlaget
68
KIRKE OG KULTUR 1/2020
DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2020-01-07
Bibelen på samisk
Historisk blikk på samiske
bibeloversettelser
MARIT BREIE HENRIKSEN
marit-breie.henriksen@samiskhs.no
Seniorrådgiver
Senter for samisk i opplæringa
Sámi allaskuvla – Sámi
University of Applied Sciences
(f. 1967)
Biibbal 2019, den nye nordsamiske
bibeloversettelsen, ble lansert i 2019.1
I den anledning passer det å løfte fram
at det er 400 år siden den første kirkelige
teksten utkom på samisk. Her er et lite
«vindu» inn mot noen av begivenhetene
og personene fra perioden 1619–2019.
Noen av de som nevnes har bidratt stort,
uten å få anerkjennelse for dette.
arbeidet med de tidligste kirke- og undervisnings-
tekstene på samisk henger sammen med de samfunns-
messige og religiøse endringene som fant sted i Europa
som følge av reformasjonen på 1500-tallet, og den
misjonsvirksomheten som ble igangsatt i samiske områ-
der. Reformasjonen fikk sin utbredelse til litt forskjellig
tid og på litt ulik måte i Sverige, Finland og Norge, men
hovedtrekkene kan sies å være de samme. Det kom til
brudd med romersk katolisisme og paveautoritet, man
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 69
Marit Breie Henriksen: Bibelen samisk
fikk ulike tilnærminger av protestantisk tro, og nye tanker om tro og religiø-
sitet. Enkeltmenneskets ansvar for eget religiøse liv ble vektlagt, noe som for-
dret alminnelig tilgang til Bibelen og dens tekster. Dette førte blant annet til
utvikling av regionale eller nasjonale skriftspråk, oversettelse av Bibelen til
disse språkene, og et økende fokus på lese- og skriveopplæring for bredere lag
av befolkningen. (Rasmussen 2019: 35–38, Robins 1997: 110–111)
Hovedformålet med misjonsvirksomheten i samiske områder var naturlig-
vis misjon i seg selv, samt grunnleggende kristendomsopplæring. Det var et
poeng i tiden at folket skulle ha samme tro som sin konge. Det ble da viktig å
omvende samene til kristendommen, for at de med samme tro som kongen
skulle kunne regnes som riktige undersåtter. Misjon og kirkebygging ble der-
med et middel for å befeste statlig herredømme over landområder, spesielt i
de store «fellesområdene» i nord, hvor landegrensene mellom Danmark/
Norge, Sverige, Finland og Russland ennå ikke var fastsatt. Synet på dette var
at den som oppnådde «åndelig herredømme» også fikk det politiske herre-
dømmet i disse områdene (Forsgren 1988: 1). Slikt herredømme var viktig for
skatteinnkreving og for å kunne drive handel.
Reformasjonen vektla alminnelig tilgang til Bibelen og en folkelig formid-
ling av religion. Tanken var også at misjonsarbeidet ville gi bedre resultater
dersom det ble gjennomført på samisk. Samisk språk ble etter hvert både
undervisnings- og kirkespråk; det ble behov for kirke- og undervis-
ningstekster på samisk, både for å gi misjonsprestene opplæring i samisk, og
for å ha samiske tekster og liturgi til bruk under gudstjenester og kirkelige
handlinger (Forsgren 1988: 1–2). Tekster til leseopplæring måtte man også
ha, slik at samene selv skulle lære å lese Guds ord.
Om tekstmaterialet
Det eldste primærmaterialet for denne presentasjonen, kirke- og undervis-
ningstekster utgitt på samisk2 i perioden 1619–1895, er nå i stor grad tilgjen-
gelig digitalt og kan dermed studeres uten å være redd for å forringe historiske
dokumenter. I tillegg til digitale utgivelser, er jeg så heldig å ha en utgave av
den nordsamiske Bibal fra 1895 (se Bilde 1). Denne har tilhørt en av mine
oldemødre på farssiden, og er et klenodium av stor affeksjonsverdi.
De nye oversettelsene foreligger både i bokform og digitalt (på nettstedet
bibel.no).
70 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
Bilde 1: Den nordsamiske Bibal fra 1895 (t.v.) og den nye nordsamiske Biibbal fra 2019 (t.h.).
Foto: Gunnlaug Ballovarre
Som sekundærmateriale bruker jeg transkriberte utgaver av de tidlige tek-
stene, som foreligger i kompendier og som vedlegg til tidligere utgitte artikler.
Jeg støtter meg dessuten på et utvalg av tidligere publisert forskning om
emnet (se litteraturliste).
Presentasjonen er i hovedsak strukturert ut fra tidsperiode og utgivelse-
sland. Primærmaterialet selv har lagt føringer for inndelingen ut fra utgivel-
sesland og tidsperiode. Oversikten er periodisert med 1600-, 1700- og 1800-
tallet hver for seg. Utgivelsesland, utgivelsens språkform og hovedformål går
også fram av oversikten. Et eget kapittel omhandler arbeidet med den nyeste
oversettelsen Biibbal 2019.
Utgivelser fra 1600-tallet (Sverige)
All samisk kirke- og undervisningslitteratur fra 1600-tallet ble utgitt i Sveri-
ge3. De aller første tekstene, en salme- og messehåndbok og en lesebok
(«ABC-bok»), kom allerede i 1619. Salme- og messehåndboken inneholdt
bl.a. salmer og andre sanger, og dåps-, vigsels- og gravferdsliturgi. Leseboken
inneholdt Fadervår og andre bønner, trosbekjennelsen, De ti bud og dåps- og
nattverdliturgi. I denne perioden ble det videre utgitt både kirkehåndbøker,
katekismer og katekismeforklaringer med spørsmål og flere lesebøker, deri-
blant en tospråklig lesebok på samisk og svensk (se oversikt i Figur 1).
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 71
Marit Breie Henriksen: Bibelen samisk
Figur 1: Utgivelser på samisk i Sverige på 1600-tallet
Ut fra noenlunde sikre kilder vet vi at det i løpet av 1600-tallet ble utgitt 13 titler.
Utgivelsene fra 1632 og 1637 er ikke å oppdrive, men de er indirekte verifisert
gjennom bokauksjonslister fra 1700-tallet. Opplagene var på mellom 500 og
1500 eksemplarer. De fleste utgivelsene på 1600-tallet kom på ett av de syd-
ligste samiske språkene (sydsamisk, umesamisk eller pitesamisk), eller på en
blanding av disse språkene. Språket i utgivelsene fra 1619, 1632, 1633 og 1637
er identifisert som en blanding av sydsamisk og umesamisk. Utgivelsene fra
1668 og 1669 er på umesamisk, og de tre utgivelsene fra 1667 er på pitesa-
misk. Utgivelsene fra 1638 og 1640 er antatt å være på en eldre lulesamisk dia-
lekt. Kirkehåndboken Manuale Lapponicum fra 1648 er på tornesamisk, og
dette er den eneste utgivelsen på nordsamisk fra denne perioden. (Forsgren
1988: 5–6, 6–31)
Samtlige utgivelser på samisk fra 1600-tallet har et kirkelig innhold, også
lesebøkene. Man kjenner til et manuskript til en umesamisk-latinsk ordliste
fra 1600-tallet, men dette manuskriptet ble ikke trykt opp og utgitt (Forsgren
1988: 32).
Utgivelser fra 1700-tallet (Sverige)
I 1715 ble det laget et prøvetrykk med tekster fra Det nye testamente på
umesamisk. Tekstene var oversatt i perioden 1701–1713 av sogneprest4 Lars
Rangius, som hadde umesamisk som morsmål. Rangius’ oversettelse er blitt
vurdert som «genuint og naturlig samisk». Likevel kom det til uenighet mel-
lom Rangius og andre prester som ønsket å forenkle hans umesamiske orto-
grafi. Dette førte til at Rangius’ oversettelse aldri ble trykt opp i eget opplag
(Forsgren 1988: 21–22).
I denne perioden ser man for øvrig at myndighetene har hatt en systema-
tisk tilnærming både til skolegang for samer og til utgivelser av samisk kirke-
og undervisningslitteratur (se oversikt i Figur 2).
1619
•Salme-og
messehåndbok
•Lesebok (ABC-
bok)
•2. opplag av
leseboken
utgitt i 1632
1633
•Katekismus
1637
•Katekisme-
forklaring
1638
•Lesebok
"Svenske och
Lappeske
ABCbook"
•2. opplag av
leseboken
utgitt i 1640
1648
DĂŶƵĂůĞ
Lapponicum
1667
•Lesebok
•Katekismus
•Katekisme-
forklaring
1668
Katekismus
ŵĞĚƐƉƆƌƐŵĊů
ŽŐĨŽƌŬůĂƌŝŶŐĞƌ
1669
•Manuale
Lapponicum
"minus"
72 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
Figur 2: Begivenheter og utgivelser på samisk i Sverige på 1700-tallet
I 1723 ble den såkalte lappskolereformen5 iverksatt i Sverige. Reformen inne-
bar blant annet at hver hovedkirke i Lappmarken6 skulle ha en egen same-
skole. Etter kongens forordning ble det avsatt midler til utgivelse av bøker «på
bägge språken». Forordningen utdyper ikke hvilke språk dette er, men tidli-
gere praksis tyder på at det var snakk om samisk og svensk. Planen var å utgi
bøker på hele tre samiske språk. De avsatte midlene var imidlertid brukt opp
da katekisme og lesebok på umesamisk var utgitt, og dermed kom det ikke
flere utgivelser i den omgang. (Forsgren 1988: 23–32)
Det økonomiske aspektet, og ønsket om å nå ut til flere lesere, førte til for-
søk på å utarbeide et felles samisk skriftspråk. En av initiativtakerne til dette
var sogneprest i Lycksele, Pehr Fjellström. Han skal ikke ha vært av samisk
slekt, men vokste opp i et samisk område og lærte samisk allerede som barn.
På 1730-tallet arbeidet Fjellström bl.a. med en svensk-samisk ordliste, og i
1737 gjorde han en studiereise i de samiske områdene for å studere forskjel-
lene mellom de samiske språkene. Som et resultat av dette arbeidet kom det
tre utgivelser i 1738. Disse var Svebelius’ katekismeforklaring, en samisk
grammatikk og en svensk-samisk ordliste.
Med bakgrunn i det språklige arbeidet han allerede hadde utført, fikk Fjell-
ström i 1739 i oppdrag å oversette Det nye testamente til samisk. For å avlaste
Fjellström i arbeidet som sogneprest, og gi ham tid til det språklige arbeidet,
fikk han en adjunkt og to nyutdannede misjonærer til å hjelpe seg. Også andre
prester i Lappmarken deltok i oversettelsesarbeidet. (Forsgren 1988: 37–38)
Spesielt for denne perioden er myndighetenes beslutning om å holde en
språkkonferanse, for å gjennomgå og normere språket i oversatte tekster. Det
er sannsynlig at uenighetene omkring Rangius’ oversettelse (se ovenfor) dan-
net bakgrunnen for denne beslutningen. Det ble holdt to konferanser, en i
Lycksele i 1743 og en i Umeå i 1744. Her deltok Pehr Fjellström og flere andre
lappmarksprester. Fra disse konferansene finnes det detaljerte protokoller, og
1715
•NT tekster
(hmesamisk)
1723
•Skolereform
•Lesebok (ABC)
(hmesamisk)
•Katekismus
(hmesamisk)
1738
•Pehr Fjellstrøm
(hŵĞƐĂŵŝƐŬ)
•Dictionarium
sueco-
lapponicum
•Grammatica
lapponica
•Katekismusmed
spørsmål og
forklaringer
1743 og
1744
•Språkkonferanser
og normerings-
arbeid
•ABC-bok
•Katekismus
•Kirkehåndbok
og salmebok
1743
,ĞŶƌŝĐ
Ganander
Grammatica
Lapponica
(Tornesamisk)
1755
•Det nye
testamente͕
&ũĞůůƐƚƌƆŵƐ
ŽǀĞƌƐĞƚƚĞůƐĞ
1780
•Lindahl og
PŚƌůŝŶŐ͗>ĞdžŝĐŽŶ
Lapponicum
(Sydsamisk)
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 73
Marit Breie Henriksen: Bibelen samisk
her ser man at valg av språk var et sentralt tema. På konferansen i 1743 sto
valget mellom umesamisk og pitesamisk, og umesamisk ble valgt som grunn-
lag for oversettelsene. Dette vedtaket ble kritisert av prestene Læstadius og
Ganander på konferansen i 1744. De to fikk ikke deltatt på konferansen i 1743
på grunn av dårlig vær og føre. Læstadius og Ganander ønsket å tilpasse språ-
ket mer imot nordsamisk, men fikk ikke gehør for dette. (Forsgren 1988: 40)
Målet med konferansene var å utarbeide en samisk ortografi som kunne
forstås i hele det samiske området i Sverige. Resultatet av dette ble starten på
det såkalte «sydlapska bokspråket» – et rent bokspråk på grunnlaget av ume-
samiske og pitesamiske dialekter. Dette var altså et språk som ingen snakket,
men som var ganske «lesbart» innen flere dialektområder. Nordsamiske dia-
lekter var det imidlertid tatt lite hensyn til, og det «sydlapska bokspråket» var
lite lesbart i nordsamiske områder. (Forsgren 1988: 33)
Utgivelser fra 1700-tallet (Danmark-Norge)
I 1714 ble Misjonskollegiet opprettet, med misjonsarbeid i India som hoved-
oppgave. Misjon blant samene hørte også inn under Misjonskollegiets opp-
gaver, og presten Thomas von Westen ledet og organiserte dette arbeidet. Han
ville at misjonærer og prester skulle kunne samisk, slik at samene kunne få
høre Guds ord på sitt eget språk. Thomas von Westen fikk oppført både små
kirker og skoler eller skolegammer rundt om i de nordligste delene av Norge.
Han ledet dessuten misjonsskolen Seminarium Scholasticum ved Katedral-
skolen i Trondheim. Her fikk kommende misjonsprester tilbud om samisk-
undervisning. Også unge samer kunne ta utdanning ved skolen, for deretter
å fungere som lærere i hjemtraktene. (Kjølaas 1995: 27) Studentene ved sko-
len ble oppmuntret til å drive med oversettelsesarbeid, og i 1728 kom Luthers
katekismus på nordsamisk, oversatt av Morten Lund. Språklig sett var ikke
denne oversettelsen så god, men på denne tiden var dette den eneste kirke-
teksten som var utgitt på samisk i Danmark-Norge.
Det skulle gå flere tiår før neste utgivelse av kirkelige tekster på samisk
kom. På 1700-tallet var det i Danmark-Norge mange som var uenige i
Thomas von Westens strategi om å drive misjon på samisk. Peder Krog,
som var biskop i Nidaros fra 1689–1731, var en av dem som mente at samene
måtte lære norsk, og at misjonsarbeid, forkynnelse og undervisning derfor
skulle foregå på norsk. Dette resulterte blant annet i at Seminarium Scholas-
ticum ble lagt ned etter von Westens død i 1727. (Kjølaas 1995: 28)
74 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
Figur 3: Utgivelser på samisk i Danmark-Norge på 1700-tallet
Rundt 1750 var det igjen en viss aksept for misjon og forkynnelse på samisk.
Som Kjølaas viser (1995: 49–50), så ble det utover 1700-tallet gjort en rekke
oversettelser, av flere ulike oversettere. Flere av disse ble aldri trykt opp, og
mange oversettelser har gått tapt i brann.
I 1763 ble det utgitt en salme- og bønnebok oversatt av C. Weldingh.
Samme år ble det utgitt en håndbok eller bønnebok, oversatt til samisk «av
seminarister», og revidert av professor Knud Leem. Videre ble Martin Luthers
Katekismus, oversatt av Knud Leem, utgitt i 1767. (Qvigstad: 79–80) Knud
Leem var tidligere student av Thomas von Westen. Han delte von Westens syn
på forkynnelse og undervisning på samisk, og hadde selv lært samisk gjen-
nom arbeidet som misjonsprest i Porsanger og Laksefjord fra 1725, og som
sogneprest i Alta fra 1728–1734. Leem ble leder for misjonsskolen Semina-
rium Lapponicum, som ble opprettet i Trondheim i 1752. Skolen ble nedlagt
etter Leems død i 1774. Leem ivret for flere vitenskapsgrener, og utga også
bl.a. den samiske språklæren Lappisk Grammatica (1748), ordboken Lexicon
Lapponicum (1756, ny utgave i 1768) og det topografiske verket Beskrivelse
over Finmarkens Lapper (1767).
Anders Porsanger – samisk lingvist og oversetter
Knud Leems viktigste samarbeidspartner i arbeidet med samisk språk var
Anders Porsanger (1735–1780), født og oppvokst i Porsanger i Finnmark.
Anders Porsanger leste først ved latinskolen i Trondheim, og avla senere eksa-
men i teologi i København. I Danmark-Norge var han den første same og
samisktalende som tok høyere utdannelse, trolig også den første finnmarking
som tok slik utdannelse. Dette var spesielt, bl.a. fordi han verken var geistlig
eller kom fra en rik familie. I tillegg til teologi studerte Porsanger hele fem
språk (dansk, tysk, latin, gresk og hebraisk).
Til tross for svært gode studieresultater, og at han var han hadde morsmåls-
kunnskap i morsmålskunnskap i samisk, så ble Anders Porsanger tilbudt dår-
1728
•Morten Lund
•Martin Luthers
Liten Katekismus
(utgitt i ny utgave i
1757)
1763
•C. Weldingh
^ĂůŵĞͲŽŐ
ďƆŶŶĞďŽŬ
1763
•Knud Leem
•Håndbok/
bønnebok (ny
utgave i 1764),
oversatt av
seminarister og
revidert av Knud
Leem
1767
•Knud Leem
•Martin Luthers
Liten Katekismus
med skriftsteder
1769
•Rasmus^ĐŚũĞůĚƌƵƉ
•Alterbokas
skriftsteder
1776
•Gerhard Sandberg
•Katekismus med
skriftsteder
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 75
Marit Breie Henriksen: Bibelen på samisk
lige arbeidsvilkår. Det man må kunne kalle diskriminering startet allerede da
daværende biskop Nannestad i Trondheim ville ha Anders Porsanger inn på
latinskolen. Latinskolens rektor Schøning ønsket ikke at en slektning av ham
sk ull e hav ne i sam me kl asse som Por san ger, og v ille i kke g i Pors ang er pl ass ved
skolen. Da biskopen insisterte på skoleplass til Porsanger, tok rektor Schøning
sin slektning ut av skolen! (Martinussen 1992: 17.) Etter endte studier ble
Porsanger systematisk forbigått ved tilsettinger innen kirken. Han måtte ta til
takke med de minst attraktive stillingene, og han fikk lavere lønn enn sine dan-
ske og norske kolleger. Da Porsanger ble tilkalt for å assistere professor Knud
Leem ved Seminarium Lapponicum i Trondheim, ble han tilsatt i to stillinger
samtidig – både som adjunkt ved seminaret og som hospitalprest i Trondheim.
Slik kunne Misjonskollegiet spare penger. De betalte ingen lønn for Porsangers
arbeide ved seminaret, i og med at han ble lønnet som hospitalprest. Som om
ikke dette var nok, så går det fram av et brev fra 24.8.1771 at Porsanger måtte
avstå halvparten av lønnen sin for at professor Leem skulle få lønnsøkning.
Dette til tross for at stillingen som hospitalprest var den dårligst betalte i byen.
Porsanger fikk heller ikke betalt for oversettelsesarbeidet han ble pålagt. (Mar-
tinussen 1992:19) Anders Porsanger ble til sist utnevnt til kapellan ved Dom-
kirka i Trondheim i 1771. Han fikk imidlertid aldri begynne i denne stillingen,
på grunn av motstand både internt i kirken og blant borgerskapet i Trond-
heim. I praksis ble han avsatt fra stillingen uten engang å ha begynt, hvorpå
han ble tilbudt en stilling som prest i Vadsø i 1772. (Martinussen 1992: 23, 25.)
Til tross for dårlige betingelser og noen uenigheter med professor Knud
Leem om samisk ortografi, så gjorde Porsanger et omfattende arbeid med
ordlister, oversettelser og korrektur. Det var han som stod for hovedinnsatsen
bak ordboken som Knud Leem utga i utvidet utgave i 1768, og i tillegg var han
pålagt å oversette bibeltekster. I 1773 fikk Porsanger spørsmål om hvor langt
han hadde kommet med bibeloversettelsen. Han sendte da beskjed om at han
hadde oversatt det meste av Det nye testamente, salmene og 1. Mosebok, og
at han hadde laget en forbedret grammatikk. Men så – etter avsettelsen fra
kapellanstillingen hadde han overlevert oversettelsene til «Hr. Vulcanus» –
han hadde brent alt sammen! (Martinussen 1992: 25)
Noe som nok er mindre kjent, er at Anders Porsanger skrev to korte
avhandlinger om samisk språk, den ene i 1767 og den andre i 1770. Avhand-
lingen fra 1770 skrev han etter samarbeidet med den ungarske språkforskeren
Janos Sajnovics i etterkant av den såkalte Venusekspedisjonen i 1768–69.
(Martinussen 1992: 29–30,33–34)
76 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
Det er bemerkelsesverdig at det finnes så vidt mye dokumentasjon om
Anders Porsanger og om det omfattende arbeidet han utførte, men at så å si
ingenting av det som er utgitt bærer hans navn. Bente Martinussen har gran-
sket kilder og arkivmateriale, og hun viser hvordan Anders Porsanger nok ble
utsatt for systematisk diskriminering og forbigåelse i sin samtid. Det kan ha
vært flere grunner til dette, men Martinussen peker på det faktum at Porsan-
ger var same, og at han ikke hadde «de rette forbindelsene» som de mest sann-
synlige grunnene. I tillegg pågikk det interne posisjoneringer innen misjonen
og kirken, som også påvirket Porsangers situasjon. Martinussen viser også
hvordan Porsangers arbeider har blitt nedvurdert av forskere også i ettertid,
og hvordan dette har væ rt med på å usynliggjøre hans innsats helt f ram tilr
tid (Martinussen 1992: 28–29).
Samisk kirke- og undervisningslitteratur på 1800-tallet
Fra og med 1802 hadde ikke Misjonskollegiet ansvar for misjon blant samene.
På denne tiden ble det i flere europeiske land opprettet bibelselskaper, med
det formål å nå ut til flest mulig med Bibelen. I Norge ble Det Norske Bibel-
selskap opprettet i 1816. Bibelselskapet var helt fra starten av opptatt av at
Bibelen skulle utgis på samisk. Det var nødvendig med en ny oversettelse
av hele Bibelen, i og med at nordsamiske lesere ikke kunne bruke den ume-
samiske oversettelsen 1811. Dette var en stor oppgave, som ble igangsatt etter
lovnader om økonomisk støtte fra Det britiske og utenlandske bibelselskap.
(Kjølaas 1995: 54.)
Figur 4: Noen begivenheter og utgivelser i Norge på 1800-tallet
I 1826 ble det nok en gang opprettet et lærerseminar som skulle ha ansvaret
for å gi lærere utdanning som omfattet samisk språk (se Figur 4). Denne gang
ble lærerutdanningen, Seminarium Lapponicum, lagt til Trondenes utenfor
Harstad. Skolen ble senere, i 1848, flyttet til Tromsø.
1816
•Det Norske
Bibelselskap
1826
•Seminarium
Lapponicum,
Trondenes
Lærerutdanning
for samiske
studenter, og
for norske
studenter som
ønsket å
arbeide i
samiske
områder
1832
•Rasmus Rask
•Ræsoneret
lappisk
Sproglære -
revisjon av Knud
Leems
grammatikk
•Samiske
skrifttegn kom i
bruk (Ĝ, ż, z og Ɲ)
1837
•Nils V. Stockfleth
•Katekismus
1840
•Nils V. Stockfleth
•Det Nye
Testamente
(revidert utgave
i 1850)
•Flere samiske
skrifttegn i bruk
(ž, ē og š)
1885
•Lars J. Hætta
•Det Gamle
Testamente
•Apokryfene
1895
•Lars J. Hætta
•Hele Bibelen
trykkes på
nordsamisk
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 77
Marit Breie Henriksen: Bibelen på samisk
Den danske språkviteren Rasmus Rask reviderte Leems nordsamiske
grammatikk, og systematiserte både ortografi og innhold. Han innførte også
flere av de samiske skrifttegnene som fremdeles er i bruk i nordsamisk (bl.a.
đ, ŋ, z og ŧ). I revisjonsarbeidet deltok den samiske læreren Hans M. Kolpus,
som hadde sin utdannelse fra lærerseminaret på Trondenes, og presten Nils
V. Stockfleth. Stockfleth arbeidet også senere noe sammen med både Hans
Kolpus og en annen samiskrer ved navn Nils Gundersen, og det ble da inn-
ført enda flere nordsamiske skrifttegn (ž, č og š). (Solbakk 2019: 74.) På
samme måte som for Anders Porsanger og Knud Leem, så bærer utgivelsene
Rasks (1832) og Stockfleths (1837 og 1840) navn, Kolpus’ og Gundersens
navn er ikke med. Også arbeidsbetingelsene var sammenlignbare, Kolpus og
Gundersen skal ha fått lite eller ingen lønn for oversettelsesarbeidet de gjorde.
Hætta og Friis’ bibeloversettelse
Jens Andreas Friis, teolog og universitetsprofessor i samisk og finsk fra 1866,
videreførte arbeidet med samisk skriftspråk. Han utga Lappisk Grammatikk
og Lappiske Sprogprøver i 1856, og Ordbog over det lappiske Sprog i 1887. Det
Norske Bibelselskap ga Friis den store oppgaven med å få oversatt hele Bibe-
len til samisk. I dette oversettelsesarbeidet ønsket Friis å samarbeide med
noen som hadde samisk som morsmål, og i arbeidet fikk han med seg Lars
Jakobsen Hætta fra Kautokeino. Hætta hadde vært med i opprørshendelsen
i Kautokeino i 1852 og fikk livstidsdom for dette. Hætta sonet sammen med
6 andre dømte samer ved Akershus festnings straffeanstalt fra og med 1856.
I fengselet fikk Hætta og de andre lese- og skriveundervisning av Friis og
andre lærere. Lars J. Hætta ble etter hvert Friis’ samarbeidspartner i overset-
telsesarbeidet, og deres samarbeid varte i om lag 30 år. De startet med Det nye
testamente – Hætta oversatte og leverte de håndskrevne tekstene til Friis for
revisjon (Friis 2019: 3, 5). Brevvekslingen mellom Hætta og Friis viser at de
etter hvert også ble gode venner. Etter søknad fra bl.a. J. A. Friis ble Lars J.
Hætta benådet i 1867, etter å ha sittet fengslet i 15 år. (Friis 2019: 7.) Etter
be nådninge n reiste han hjem t il Kautoke ino og forkte å leve av jakt, f iske og
småjobber. Han hadde også et kort engasjement som lærer, men på grunn av
hendelsene i 1852 fikk han ikke fortsette med dette arbeidet. Han fortsatte å
arbeide med bibeloversettelsen, og å brevveksle med Friis. I 1869 begynte han
å oversette Det gamle testamente. Fra da av fikk Hætta fastsatt lønn for over-
settelsesarbeidet, mot å oversette et fast antall sider i måneden. Lønnen var lav
etter datidens standard, og i brev fra denne tiden ber Hætta om lønnsøkning
78 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
for å slippe å påta seg annet arbeid som ville komme i veien for oversettelses-
arbeidet. (Kjølaas 1995: 76.)
Som tidligere var det uenighet om det økonomiske når de samiske tekstene
skulle utgis. Det nye testamente var ferdig oversatt i 1869, men ble utgitt først
i 1874 av Det Norske Bibelselskap, med trykningsbidrag fra Kirkedeparte-
mentet. Det gamle testamente var ferdig oversatt i 1876, og videre oversatte
Hætta de apokryfiske bøkene i årene 1881–1885. Bibelselskapets vanskelige
økonomi var bare en av grunnene til at utgivelsen av Bibelen på samisk ble
utsatt. Kirken søkte Kirkedepartementet om statlige midler til utgivelsen i
1873, men fikk ikke svar på søknaden. På denne tiden hadde fornorsknings-
politikken slått inn med full styrke, og det var ikke interesse for å bruke stat-
lige midler på samiske saker. Bibelselskapet ble bedt om å søke støtte hos Det
britiske og utenlandske bibelselskap for å få utgitt Bibelen på samisk. (Kjølaas
1995: 76–77, 82–83.) Bibelen på samisk ble derfor utgitt etappevis: Det nye
testamente ble trykt opp i et opplag på 2700 i 1874. Deretter ble Første Mose-
bok trykt opp i 1889, og den såkalte Jesaja-boken i 1890. Herfra overtok
Finnemisjonen det økonomiske ansvaret for utgivelsen. Utgivelsen av Mose-
bøkene kom i 1891, de historiske bøkene i 1893, og Jobs bok, Salmenes bok,
Salomos ordspråk, Forkynneren og Høysangene kom i 1895. (Kjølaas 1995:
74, 85–88.)
Om utgivelsen av hele Bibelen, skriver Kjølaas «I 1895 ga Finnemisjonen ut
en spesialutgave av Det nye testamente med Salmenes bok, og samtidig ble
Det nye testamente bundet sammen med den ferdigtrykte utgaven av Det
gamle testamente. Men de apokryfiske bøkene som Lars Hætta hadde over-
satt, ble ikke trykt. Han fikk likevel oppleve å se sitt livsverk realisert før han,
som han selv skrev, skulle ‘bortkaldes fra Verden’. Han døde året etter.
Ca. 1500 samiske bibler ble innbundet og utgitt.» (Kjølaas 1995: 88.)
Biibbal 2019: Ny nordsamisk oversettelse (Norge, Sverige og Finland)
Etter at Hætta og Friis’ bibeloversettelse ble utgitt i 1895, har vi hatt flere orto-
grafinormeringer for nordsamisk. I 1951 fikk vi en felles nordsamisk orto-
grafi i Norge og Sverige, og en egen ortografi i Finland. At det ble to ulike
ortografier i 1951 kan i hovedsak forklares med at vi har tre ulike majoritets-
språk (norsk, svensk og finsk) innenfor det nordsamiske språkområdet. Orto-
grafien til majoritetsspråkene hadde påvirket nordsamisk ortografi ulikt, og
det ble utfordrende å komme fram til en felles løsning. En felles ortografi for
nordsamisk ble først vedtatt i 1978, med mindre endringer i 1985. Jeg anser
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 79
Marit Breie Henriksen: Bibelen på samisk
dette vedtaket som srt viktig for arb eidet me d Bib elen på nordsamisk. Der-
for lar jeg dette være starten på tidslinjen som leder fram mot Biibbal 2019
(Figur 5 nedenfor).
Figur 5: Noen begivenheter og utgivelser fram mot Biibbal 2019
Det var stor forskjell mellom den nyeste nordsamiske ortografien og skrift-
bildet i Bibelen fra 1895, og språket ble oppfattet som tungt. Teksten ble der-
med vanskelig for nye generasjoner av bibellesere. På 1970-tallet kom det
ønske fra skolen om tekster i ny språkdrakt. Det ble diskutert om Bibelen
skulle utgis nytt i ny nordsamisk ortografi, eller om man skulle arbeide for
å få en helt ny oversettelse. I de samiske menighetene var det ulike syn på
saken, og en del var skeptiske til en ny oversettelse. Som et forsøksprosjekt ble
Markusevangeliet transkribert i ny ortografi (ikke ny oversettelse) og utgitt
som eget hefte i 1981.7 Erfaringene fra dette arbeidet lå til grunn da det ble
igangsatt et prosjekt for å transkribere Det nye testamente til ny ortografi.
Dette viste seg imidlertid å være mer krevende enn beregnet. Den gamle over-
settelsen var dessuten påvirket av dansk-norsk språk, og en transkripsjon til
ny ortografi ga derfor ikke et språklig tilfredsstillende resultat.
I 1986 besluttet Bibelselskapet å satse på en helt ny oversettelse (Kjølaas 1995:
99–103). Føringene for arbeidet var at man skulle arbeide ut fra moderne prin-
sipper for bibeloversettelse, men også at man skulle ta vare på det beste fra den
gamle oversettelsen. I og med at det var noe skepsis til en ny oversettelse i
samisk-kirkelig miljø, var det viktig med stor åpenhet om arbeidet.
Organiseringen av arbeidet ble tredelt. En prosjektgruppe skulle arbeide
med selve oversettelsen. Prosjektleder ble Nils Jernsletten, som var fra Polmak
i Tana og som hadde samisk som morsmål. Ved prosjektstart var han amanu-
ensis i samisk språk ved Universitetet i Tromsø, senere ble han professor ved
1978
(1985)
•Første felles
nordsamiske
ortografi (Norge,
Sverige og Finland),
med endringer i
1985
1981
•Markusevangeliet
transkriberti ny
ortografi
•Illustrert hefte
beregnet på
undervisning i
skolen
•Førte til
igangsettelse av
forsøk på å
transkribere Det
Ŷye ƚestamente til
ny ortografi
1986
•Det Norske
Bibelselskap vedtar
å igangsette ny
oversettelse av
Bibelen til
nordsamisk, etter
anmodning fra
sameprestmøtet i
1984
1991-93
•Utgivelse av
nyoversatte
evangelietekster til
bruk i skolen
•Biibbal-lohkosat -
Bibel-lesestykker
(1991)
•Illusáhka -
Gledesbud (1992)
uovggas
seavdnjadasas -
Lyset skinner i
mørket (Johannes-
evangeliet, 1993)
1998
•Det Ŷye ƚestamente
utgis på nordsamisk
i ny oversettelse
2019
•Biibbal 2019
•Lanseringen av den
nye oversettelsen
av Bibelen på
nordsamisk
80 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
samme institusjon. Britt Rajala ble ansatt som oversetter. Også hun er fra
Polmak i Tana, har samisk som morsmål, og har studert samisk, finsk og
norsk. Per Oskar Kjølaas, med god kunnskap i samisk språk, lang erfaring
bl.a. som sogneprest i Kautokeino, ble engasjert som teologisk konsulent.
En arbeidsgruppe som besto av språkkyndige, teologer, og medlemmer med
ulik tilknytning til samisk kirkeliv og skole skulle gjennomgå oversettelses-
utkastene. Videre ble det oppnevnt en referansegruppe med representanter
fra samisk kirkeliv i Finland og Sverige. (Kjølaas 1995: 102–104.) Oversettel-
sesprosjektet utviklet seg til å bli et samarbeid mellom bibelselskapene i
Norge, Sverige og Finland.
Rent praktisk fikk prosjektet en ganske sped begynnelse, med oversetter Britt
Rajala som eneste ansatte på heltid. Fra og med 1991 var også Kjølaas tilsatt i full
stilling som teologisk konsulent. Også økonomisk var det vanskelig, og Kjølaas
trekker her paralleller til tidligere oversettelsesprosjekter: «I 1985 ble den første
søknaden sendt til Kirkedepartementet om støtte til det forberedende arbeidet.
Og dette er innledningen til en runde som minner mye om debatten mellom
Bibelselskapet i forrige århundre.» (Kjølaas 1995: 105.) Etter flere søknads-
runder fikk Bibelselskapet statlig støtte til prosjektet på 150 000 kr i 1988. I 1992
kom bibelprosjektet inn på statsbudsjettet (Kjølaas 1995: 106–107).
De første tekstene som ble oversatt var evangelietekster som kunne brukes
i undervisningen. Disse var utvalgt ut fra grunnskolens læreplaner. I årene
1991–93 ble det utgitt tre hefter: Biibbal-lohkosat (Bibel-lesestykker) i 1991,
Illusáhka (Gledesbud) i 1992 og Čuovggas báitá seavdnjadasas (Lyset skinner
i mørket) i 1993. Oversettelsen av disse tekstene fungerte også som en «pilo-
tering», for å finne en hensiktsmessig form for det videre arbeidet. I 1998,
etter 13 års arbeid, kom Det nye testamente ut i ny nordsamisk oversettelse.
I arbeidet har oversetterne møtt på ulike utfordringer. En av disse har vært
avveiningen mellom konkordant og idiomatisk oversettelse, sett i forhold til
samisk språk. Prosjektleder Hans-Olav Mørk forklarer dette slik: «En konkor-
dant oversettelse vil si at teksten ligger så nært grunnspråkene gresk og
hebraisk som mulig og nesten følger de gamle tekstene ord for ord. En idio-
matisk oversettelse vi l i srre grad gj engi meningsinn holdet i de bibelske tek-
stene. Samisk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen, og grammatisk står
språket enda fjernere fra de bibelske grunnspråkene enn norsk. Derfor har
det ofte vært nødvendig å bruke en mer idiomatisk tilnærmelsesmåte i denne
oversettelsen enn i den norske.» (Hovde 2019.) Andre utfordringer har vært
av språklig art. Det nordsamiske språkområdet er stort, med en del dialektale
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 81
Marit Breie Henriksen: Bibelen på samisk
forskjeller. Både ortografien og språket selv har dessuten blitt påvirket av
majoritetsspråkene i området. I tillegg har vi den gamle nordsamiske bibel-
oversettelsen, som er gjort med utgangspunkt i dansk-norsk bibeltekst. Til
sammen har det derfor vært en krevende øvelse å finne en språkform som er
genuint samisk, og som samtidig kan fungere for nordsamiske lesere innenfor
hele språkområdet.
Endelig, den 5. desember 2018, ble hele Bibelen i ny oversettelse godkjent
av styret i Bibelselskapet i Norge, noe som betyr at den kan brukes i Den
norske kirke. Oversettelsen er også godkjent for bruk i kirken i Sverige og
Finland. Lanseringen av den nye nordsamiske bibelen ble gjort under navnet
Biibbal 2019. Teksten ble først publisert digitalt av bibelselskapene i Norge,
Sverige og Finland, denne publiseringen fant sted på Samefolkets dag,
6. februar 2019. Den offisielle lanseringen av Biibbal 2019 som trykt bok fore-
gikk i Guovdageaidnu 23.–25. august 2019. Markeringen ble innledet med et
bibel- og oversettelsesseminar ved Samisk Høgskole, hvor ulike sider av over-
settelsesarbeidet ble belyst og kommentert. Søndag 25. august var det fest-
gudstjeneste i Kautokeino kirke, hvor Bibelselskapene i Norge, Sverige og
Finland overrakte Bibelen i ny oversettelse til menighetene i Sápmi.
Historien oppsummert
Historien om samisk språk som skriftspråk og historien om kirke- og under-
visningstekster på samisk henger nøye sammen, og rommer mange interes-
sante aspekter. Selv om de tidlige utgivelsene kom uten at oversetterne hadde
noe etablert skriftspråk å støtte seg på, så er det en interessant observasjon at
det i Sverige faktisk ble utgitt lærebøker på samisk før det ble vanlig med lære-
bøker på svensk. Da de første utgivelsene på samisk kom i 1619, så var det
fremdeles vanlig at de som fikk skolegang hadde bøker skrevet på latin.
Gjennom hele perioden 1619–1895 påvirket samfunnsmessige holdninger
og strømninger viljen til og interessen for utgivelser på samisk. På mange
måter kan det se ut til at 1600-tallet var perioden som i størst grad var preget
av velvilje med hensyn til slike utgivelser, med idealene fra reformasjonen
som rettesnor. Som en oppsummering kan man si at 1600-tallets utgivelser
i Sverige i noen grad bygger på private initiativ, og at de preges av en brokete
blanding av de sydligste samiske språkene. På 1700-tallet blir arbeidet i
Sverige mer systematisk og initieres i større grad av myndighetene, blant
annet med skolereformen for samer. Overvekten av utgivelser på de sydligste
samiske språkene fortsetter. Antakelig var den relative geografiske nærheten
82 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
mellom sentrale myndigheter og de sydligste samiske områdene en av grun-
nene til dette (sett i forhold til f.eks. det nordsamiske språkområdet).
I Danmark-Norge, senere Norge, var både 1700- og 1800-tallet preget av
vekslende holdninger til det samiske. Det ser man bl.a. av gjentatt opprettelse
og nedleggelse av utdanningstilbud i samisk. Arbeidet med utgivelser på
samisk ble prioritert, eller nedprioritert, mye ut fra biskopenes velvilje eller
motvilje i forhold til det samiske. I Danmark-Norge hadde Misjonskollegiet
ansvaret for utgivelsene, og her ble nordsamisk lagt til grunn for de første
oversettelsene. Enkelte mente at man kunne nyttiggjøre seg tekstene som alle-
rede var utgitt i Sverige, noe bl.a. Anders Porsanger og Knud Leem motsatte
seg. På 1800-tallet i Norge overtok Det Norske Bibelselskap ansvaret for utgi-
velsene, fremdeles med vekt på nordsamisk. I løpet av hele perioden 1619–
1895 ble det gjort et stort pionerarbeid innen utviklingen av samisk som
skriftspråk. Jeg har her løftet fram noen få av de involverte, og kort beskrevet
deres innsats og skjebne.
I prosessen fram mot utgivelsen av Biibbal 2019 kan man se noen likheter
med tidligere prosjekter, bl.a. med hensyn til finansiering av oversettelses-
arbeidet (se ovenfor). Den viktigste forskjellen fra tidligere prosjekter er nok
at det denne gang var slått fast, allerede fra starten av, at arbeidet skulle ha sin
basis i det samiske miljø8 (Kjølaas 1995: 108). Arbeidet er utført av oversettere
med samisk som morsmål, og tekstene er gjennomgått av samiske lingvister
og teologer som behersker samisk. I tillegg er tekstene blitt prøvd ut blant
skoleelever og studenter, og det har vært mulig å levere høringsuttalelser til
tekstene. I negative reaksjoner til den nye oversettelsen trekkes det fram at
teksten frams tår som endret og fremm ed, og at den har mistet mye av si n høy-
tidelige klang. I de positive tilbakemeldingene framheves det at man nå kan
forstå det man leser, både innholdsmessig og ortografisk – og med dette
ønsker man å nå fram til nye lesere.
Noter
1Artikkelen er en oversatt og bearbeidet versjon av foredraget «Bibelen på samisk –
samiske bibeloversettere i historien», fra seminaret Biibbal 2019 i Guovdageaidnu
23.8.2019.
2De samiske språkene er sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk,
enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. De tilhører den
finsk-ugriske språkgruppen, og skiller seg betydelig fra norsk og andre indoeuropeiske
språk. Det samiske språkområdet strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og
Russland. Nordsamisk tales i Norge (Finnmark, Troms og deler av nordre Nordland) og i
Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget 83
Marit Breie Henriksen: Bibelen på samisk
Sverige og Finland. Lulesamisk tales i Norge (Saltenområdet i Nordland, med Tysfjord
som kjerneområde) og i Sverige. Sørsamisk tales i Norge (fra Rana i Nordland og sørover
til Elgå i Hedmark) og i Sverige. De samiske dialektgrensene går her i retningen øst-vest,
mens statsgrensene er trukket tvers gjennom de samiske språkområdene i retningen
nord- sør. N ord- og lulesamisk er n abospråk , og ta lere av di sse språkene kommuniserer
stort sett godt. Sørsamisk er ikke nabospråk til verken lule- eller nordsamisk, og store
språkforskjeller vanskeliggjør gjensidig forståelse mellom sørsamisk og nord-, eller
lulesamisk. I Norge, Sverige og Finland har samisk status som minoritetsspråk, og som
offisielt språk i de samiske forvaltningsområdene. På UNESCO Atlas of the World’s Lan-
guages in Danger («UNESCOs rødliste») klassifiseres nordsamisk som et truet språk, og
sørsamisk og lulesamisk som alvorlig truede språk (UNESCO, 2018).
3Finland var en del av det svenske kongedømmet fra omkring 1150 til 1808, og dette for-
klarer hvorfor det ikke finnes tekster som oppgis som utgitt i Finland.
4Jeg bruker her tittelen sogneprest for det som på svensk kalles kyrkoherde.
5Kongens forordning «Förordning om Lappländarnes flitiga undervisande i kristendomen
och skolors inrättande der i orten» (Forsgren 1988: 22).
6Lappmarken var det tidligere navnet på den nordlige delen av det gamle svenske riket.
I tillegg til dagens svenske Lappland dekket det også Vesterbotten, Jämtland og Herje-
dalen, samt det finske Lappland.
7Dette var et hefte med illustrasjoner, først og fremst beregnet til bruk i undervisningen i sko-
len. Jf. heftet Markus forteller om Jesus, som ble utgitt av Det Norske Bibelselskap i 1979.
8Dette var bestemt i Landsstyret i Bibelselskapet, sak 5/1984 (Kjølaas 1995: 108, 120).
Litteratur
Bergsland, K. (1994). Sydsamisk gramma-
tikk. Karasjok: Davvi Girji AS.
Hovde, Bjørn Håkon (2019): Bibelfest i
Sápmi. <https://www.bibel.no/Bibelselska-
pet/Nyheter-DNB/Nyheter2019/Bibelsel-
skapet060919 , publisert 6.9.2019, lest
03.02.2020>
Forsgren, Tuuli (1988): Samisk kyrko- och
undervisningslitteratur i Sverige 1619–
1850. – Johansson, Egil (red.) Scriptum nr 6.
Rapportserie utg. av Forskningsarkivet vid
Umeå Universitet. Umeå
Friis, Pål (2019): Brevene fra Lars Jakobsen
Hætta til Jens Andreas Friis. Hefte. Privat
utgivelse.
Kjølaas, Per Oskar (1995): Bibelen på
samisk. En bok om samisk bibeloverset-
telse. Det Norske Bibelselskap.
Martinussen, Bente (1992): Anders Porsanger
– teolog og språkforsker fra 1700-tallets Finn-
mark. – Ja hr, Erns t Håkon et.al. (red .): No rd-
lyd. Tromsø University working papers on lan-
guage & lingiuistics No. 18-1992. Institutt for
språk og litteratur, Universitetet i Tromsø.
Nicke l, K. P., & Sammallaht i, P. (2011). Nord-
samisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji AS.
Qvigstad, Just (1899): Bibliographie der
lappischen Litteratur. Druckerei der Fin-
nischen litteratur-gesellschaft. Digitalisert
versjon: https://archive.org/details/biblio-
graphiede00qviggoog/page/n83 (lest
10.01.2020)
Rasmussen, Siv (2016): Samisk integrering i
norsk og svensk kirke i tidlig nytid – En kom-
parasjon mellom Finnmark og Torne lapp-
mark. Avhandling levert for graden Philos-
ophiae Doctor, Universitetet i Tromsø –
Norges arktiske universitet. Tromsø.
Robins, R.H. (1997): A Short History of Lin-
guistics. 4th edition. Longman Linguistics
Library. Essex, England.
84 Kirke og Kultur 1/2020 årgang 125 / © Universitetsforlaget
KIRKE OG KULTUR 1/2020
Solbakk, Aage (2019): Sámegiella áiggiid
čađa. 1619–2019 Sámi čállingiela 400 jagi his-
torjá. ČálliidLágádus.
Spiik, N. E. (1989). Lulesamisk grammatik.
Sameskolstyrelsen.
UNESCO. (2018). UNESCO Atlas of the
World's Languages in Danger. Retrieved
from UNESCO Interactive Atlas of the
World's Languages in Danger: http://
www.unesco.org/languages-atlas/
index.php?hl=en&page=atlasmap
Valijärvi Riitta-Liisa og Lily Kahn (2017):
North Sámi – An Essential Grammar. Rout-
ledge Essential Grammars. Routledge.
Article
Full-text available
The article deals with the representation of the Sámi in the new national curriculum for primary and lower secondary education in Norway. More precisely, it focuses on a specific formulation in the fourth core element of the curriculum for religious education, in which an awareness of Sámi perspectives is presented as part of the diversity competence which pupils are supposed to acquire. Based on a critical analysis of governmental documents dealing with education it is argued that the term ‘diversity’ as it is used in the fourth core element addresses Sámi perspectives in a way that may induce readers to think of the Sámi as one of an increasing number of minorities in an originally Norwegian society. This implication, even if unintended, is highly problematic. It can be interpreted as a violation of both ILO 169, Article 31 and CRC, Article 29 (1), especially since the Sámi are a people indigenous to Norway.
Book
North Sámi: An Essential Grammar is the most up-to-date work on North Sámi grammar to be published in English. The book provides: a clear and comprehensive overview of modern Sámi grammar including examples drawn from authentic texts of various genres. a systematic order of topics beginning with the alphabet and phonology, continuing with nominal and verbal morphology and syntax, and concluding with more advanced topics such as discourse particles, complex sentences, and word formation. full explanations of the grammatical terminology for the benefit of readers without a background in linguistics. Suitable for linguists, as well as independent and classroom-based students, North Sámi: An Essential Grammar is an accessible but thorough introduction to the essential morphology and syntax of modern North Sámi, the largest of the Sámi languages. © 2017 Riitta-Liisa Valijärvi and Lily Kahn. All rights reserved.
Sydsamisk grammatikk
  • Litteratur Bergsland
Litteratur Bergsland, K. (1994). Sydsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji AS.
  • Tuuli Forsgren
Forsgren, Tuuli (1988): Samisk kyrko-och undervisningslitteratur i Sverige 1619-1850. -Johansson, Egil (red.) Scriptum nr 6. Rapportserie utg. av Forskningsarkivet vid Umeå Universitet. Umeå Friis, Pål (2019): Brevene fra Lars Jakobsen Haetta til Jens Andreas Friis. Hefte. Privat utgivelse.
Anders Porsangerteolog og språkforsker fra 1700-tallets Finnmark
  • Martinussen Bente
Martinussen, Bente (1992): Anders Porsanger -teolog og språkforsker fra 1700-tallets Finnmark. -Jahr, Ernst Håkon et.al. (red.): Nordlyd. Tromsø University working papers on language & lingiuistics No. 18-1992. Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Tromsø.
Nordsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji AS
  • K P Nickel
  • P Sammallahti
Nickel, K. P., & Sammallahti, P. (2011). Nordsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji AS.
Bibliographie der -lappischen Litteratur. Druckerei der Finnischen litteratur-gesellschaft
  • Qvigstad Just
Qvigstad, Just (1899): Bibliographie der lappischen Litteratur. Druckerei der Finnischen litteratur-gesellschaft. Digitalisert versjon: https://archive.org/details/biblio-graphiede00qviggoog/page/n83 (lest 10.01.2020)
Samisk integrering i norsk og svensk kirke i tidlig nytid -En komparasjon mellom Finnmark og Torne lappmark. Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor
  • Siv Rasmussen
Rasmussen, Siv (2016): Samisk integrering i norsk og svensk kirke i tidlig nytid -En komparasjon mellom Finnmark og Torne lappmark. Avhandling levert for graden Philosophiae Doctor, Universitetet i Tromsø -Norges arktiske universitet. Tromsø.
Lulesamisk grammatik. Sameskolstyrelsen
  • N E Spiik
Spiik, N. E. (1989). Lulesamisk grammatik. Sameskolstyrelsen.
UNESCO Atlas of the World's Languages in Danger
UNESCO. (2018). UNESCO Atlas of the World's Languages in Danger. Retrieved from UNESCO Interactive Atlas of the World's Languages in Danger: http:// www.unesco.org/languages-atlas/ index.php?hl=en&page=atlasmap Valijärvi Riitta-Liisa og Lily Kahn (2017): North Sámi -An Essential Grammar. Routledge Essential Grammars. Routledge.
Samisk kyrko- och undervisningslitteratur i Sverige 1619-1850. - Johansson Egil (red.) Scriptum nr 6. Rapportserie utg. av Forskningsarkivet vid Umeå Universitet
  • Forsgren Tuuli