Technical ReportPDF Available

Abstract and Figures

Formålet med prosjektet var å undersøke 1. hvordan en kan bruke avføringsprøver til å vurdere stress hos tamrein, 2. hvordan håndtering av rein i gjerdet kan endres slik at en reduserer atferdsmessig og fysiologisk stress hos reinen, samt tid brukt per dyr, og 3. hvordan fysiske innretninger, driving, fiksering og sortering kan endres slik at en reduserer risiko for skader på dyret selv og på reindriftsutøveren og deres medhjelpere.
Content may be subject to copyright.
GreteH.M.Jørgensen
1
,SveinMortenEilertsen
2
,CecilieMejdell
3
,SolveigMarieStubsjøen
3
ogIngerHansen
2
1.Avdelingforfôroghusdyr,divisjonformatogsamfunnNIBIO
2.Avdelingutmarksressurserognæringsutvikling,divisjonforskogogutmarkNIBIO
3.Veterinærinstituttet,Seksjonfordyrehelseogvelferd,Oslo
NIBIORAPPORT|VOL.5|NR.75|2019
Stressogvelferdhosreinsdyrunderhåndtering
Sluttrapport
TITTEL/TITLE
Stress og velferd hos reinsdyr under håndtering
FORFATTER(E)/AUTHOR(S)
Grete H.M. Jørgensen, Svein Morten Eilertsen, Cecilie Mejdell, Solveig Marie Stubsjøen og Inger
Hansen
DATO/DATE: RAPPORTNR./
REPORTNO.:
TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECTNO.: SAKSNR./ARCHIVENO.:
06.06.2019 5/75/2019 Lukket til 01.10.19 10035-01 17/01522
ISBN: ISSN: ANTALLSIDER/
NO.OFPAGES:
ANTALLVEDLEGG/
NO.OFAPPENDICES:
978-82-17-02359-3 2464-1162 31
OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER:
Fylkesmannen i Troms
Tilskudd for arktisk landbruk
KONTAKTPERSON/CONTACTPERSON:
Marianne Vileid Uleberg
STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELDOFWORK:
Dyrevelferd, stress, samisk reindrift Etologi, stressbiologi, arbeidsmiljø
Animal welfare, stress, Sami reindeer herding Ethology, stress biology, work environment
SAMMENDRAG/SUMMARY:
Sammendrag
Den samiske reindriftsnæringen utnytter arktiske naturressurser, hovedsakelig i de tre nordligste
fylkene i Norge. Dyrene er generelt lite håndtert av mennesker og kan derfor oppleve samling,
flytting, sortering og merking som svært stressende. Formålet med prosjektet var å undersøke 1.
hvordan en kan bruke avføringsprøver til å vurdere stress hos tamrein, 2. hvordan håndtering av rein
i gjerdet kan endres slik at en reduserer atferdsmessig og fysiologisk stress hos tamreinen, samt tid
brukt per dyr og 3. hvordan fysiske innretninger, driving, fiksering og sortering kan endres slik at en
reduserer risiko for skader på dyret selv og reindriftsutøveren og dennes medhjelpere. Det ble gjort
systematisk innsamling av avføringsprøver fra rein i beitehager og gjerdeanlegg i Tana, samt et
kontrollert valideringsforsøk i gjerdeanlegg i Mo i Rana. Gjødselprøvene ble analysert for kortisol
metabolitter. Kortisol er et hormon som ofte benyttes som en stressindikator. Vi videofilmet
innfangning, behandling og forflytning av dyr i sorteringsgjerdet. Hensikten med videofilmingen var
å dokumentere tid bruk på de ulike arbeidsoppgavene og se på hvordan arbeidet kunne effektiviseres
og evt. gjøres sikrere både for dyr og mennesker. Arbeidet i gjerdet ble beskrevet både for
identifisering av simler med melk i juret og for selve kalvemerkingen.
Resultatene fra valideringsstudien viser at bruk av avføringsprøver for å vurdere fysiologisk
stressbelastning hos tamrein er mulig. Metodikken er lovende og krever ingen inngripende
behandling av dyret. Etter indusert fysiologisk stressbelastning med ACTH, fant vi en markant

økning av kortisolmetabolitter i avføring etter syv timer. Dette samsvarer med andre studier på
tamrein, men er noe raskere enn det som tidligere er rapportert for hjort. Etter at reinen hadde blitt
håndtert en gang i gjerdeanlegget steg gjennomsnittlig nivå av kortisolmetabolitter i avføring
signifikant, noe som kan tyde på at samling, innfangning og håndtering oppleves som en
stressbelastning for reinen. Likevel fant vi at selve håndteringen av hvert enkelt dyr tok svært kort
tid. Innfangning av simler, identifisering av jur med melk og merking tok i gjennomsnitt 23 sekunder
per dyr. Forflytning fra arbeidsgjerde til sorteringsgjerde tok i gjennomsnitt 10 sekunder og
innfangning av kalv og på setting av nummerplate tok i gjennomsnitt 14 sekunder. Arbeidsoppgaven
som tok lengst tid var innfangning, opplesing av eier og øremerking (i gj.sn. 56 sekunder per kalv).
Avføringsprøvene viste at samling i gjerde, innfangning og håndtering gir forhøyede verdier av
stresshormoner i dyret. Hvor vidt dette er for stor stresspåvirkning har vi ikke anledning til å si noe
om. Flere studier bør gjennomføres slik at nivået av kortisolmetabolitter i avføring fra rein kan
sammenlignes under ulike håndteringsmetoder.
Summary
The production of reindeer meat utilizes natural resources and reindeer herding is only found in
arctic regions. In Norway most of the reindeer production is found in Nordland, Troms and
Finnmark. The animals are semi-domestic with little experience with human handling. They may
therefore be very stressed by the routine work of gathering, herding, fixation, and marking. The aim
of this project was to investigate the burden of handling and evaluate how this handling stress might
be reduced. We performed systematic collection of faeces samples from reindeer in fenced pastures
and sorting fences in Tana, together with a controlled validation experiment in a fence facility in Mo
i Rana. The faeces samples were analysed for levels of cortisol metabolites (FCM). Cortisol is a
hormone that is used as a stress indicator. We collected video recordings of the work tasks catching,
treatment and transport of animals within the sorting fence. The work inside the fence facilities in
Tana was described in detail, both for identifying mothers with milk in their udder and for the calf
marking procedures. Time spent on each work task was recorded.
The results showed that using faeces to evaluate physical stress load on reindeer (FCM) is possible.
The method is promising, especially as it requires no invasive handling of the animal. After induced
stress burden using ACTH, we found a significant increase in FCM after seven hours. This is similar
to other studies on reindeer, but a bit faster than what has been reported for red deer in earlier
studies. After the reindeer had been handled once in the work fence, the mean FCM values increased
significantly compared to before handling. This indicate that gathering, catching and handling is
perceived as stressful for the reindeer. Despite this, we found that the handling itself was done very
fast. Catching animals, identification of mothers and marking was measured to take in average 23
seconds per animal. Moving individual reindeer to another sorting fence took 10 seconds in average,
while catching of calves and instrumentation with a number plate took in average 14 seconds per
calf. The work task taking the most time was catching, acquisition of owner information and carving
of earmarks (56 seconds per calf in average).
The faeces samples showed that gathering in fence, catching and handling by humans gave increased
values of stress hormones in reindeer. Whether this is a large stress load cannot be determined by
this project. Further studies should investigate levels of faecal cortisol metabolites from reindeer
during different times of the year and when using other handling methods for comparison.
LAND/COUNTRY: Norge
FYLKE/COUNTY: Nordland
KOMMUNE/MUNICIPALITY: Alstahaug
STED/LOKALITET: Tjøtta
GODKJENT/APPROVED
MatsHøglind
AVDELINGSLEDERFÔROGHUSDYR
PROSJEKTLEDER/PROJECTLEADER
GreteH.M.Jørgensen
PROSJEKTLEDER
NIBIORAPPORT5(75) 5
Forord
Denne rapporten presenterer resultater fra prosjektet ved navn Håndteringsstress hos tamrein.
Prosjektet ble finansiert gjennom tilskudd for utvikling av arktisk landbruk forvaltet av Fylkesmannen
i Troms. En del av prosjektkostnadene er imidlertid dekket gjennom INTERREG prosjektet Animal
Sense og en stor andel egeninnsats fra reindriftsutøverne som deltok i prosjektet.
Prosjektet har hatt en varighet fra 01.02.2017 til 31.12.2018.
Prosjektet har vært ledet av Grete Jørgensen fra Norsk Institutt for Bioøkonomi NIBIO. Fra samme
institutt har Svein Morten Eilertsen (Dr. Scient. arktisk Biologi, fysiologi reinsdyr), Şeyda Özkan
Gülzari (PhD i husdyr og miljø) og Inger Hansen (Dr. Scient. etologi) bidratt både i
forsøksplanlegging, datainnsamling og sammenstilling av resultater. Fra NIBIO Svanhovd har vi hatt
støtte fra Ida Marie Bardalen Fløystad (Overingeniør/teknisk leder) og Snorre B. Hagen
(Avdelingsleder/forskningssjef) der vi har fått analysert DNA i avføringsprøver fra tamrein og laget en
individprofil som har vært viktig inn i vår publikasjon på validering av metodikken for måling av
stresspåvirkning hos tamrein via glukokortikoid metabolitter i avføring.
Fra Veterinærinstituttet (VI Oslo) har Cecilie M. Mejdell (veterinær, Dr. Scient.) og Solveig Stubsjøen
(Veterinær og PhD) bidratt i planleggingen av prosjektet og i rapportskrivingen.
Reindriftsutøverne ved Rákkonjárga reinbeitedistrikt (Tana) og ved Ildgruben reinbeitedistrikt i Mo i
Rana har stilt sine dyr og gjerdeanlegg til disposisjon for våre undersøkelser. Forskerne ved tidligere
Bioforsk og nå NIBIO har over flere år samarbeidet med disse reineierne i utviklingen av elektroniske
øremerker og tilhørende veie- og sorteringssystem. Vi ønsker å rette en stor takk til Stig Rune Smuk og
Frode Utsi i Tana og Tom Lifjell i Mo i Rana. Uten deres hjelp og velvilje hadde ikke dette prosjektet
blitt noe av.
Som internasjonale samarbeidspartnere har vi hatt Dr. Rupert Palme fra the University of Veterinary
Medicine, Vienna. Han har utviklet metodikk for analyse av glukokortiokoid-metabolitter fra
avføringsprøver og har bidratt både med planlegging av forsøk og analyse av avføringsprøver i sitt
laboratorium. Videre har forskerne Christina Lunner Kolstrup (PhD arbeidsmiljø og helse) og Lillian
Lavesson (Ergoterapeut) fra SLU Alnarp bidratt inn i del 3 med å vurdere arbeidsmiljø og belastning
på reindriftsutøverne under arbeid i gjerdet.
Våre ingeniører, Benan Gülzari og Roberts Sturitis gjorde en stor jobb med preparering av
avføringsprøver før disse ble sendt til analyse.
Det har altså vært mange personer i drift for å få dette prosjektet i havn. Tusen takk for samarbeidet.
Prosjektet har i all hovedsak bidratt med ny kunnskap om metodikk for måling av fysiologisk stress
hos tamrein ved hjelp av avføringsprøver. Vi håper at metoden i fremtiden kan benyttes for å
indentifisere faktorer som fører til stress og optimalisere rutiner rundt arbeid med tamrein, både i
normal drift og under transport.
Tjøtta, 06.06.19
Grete H.M. Jørgensen
6 NIBIORAPPORT5(75)
Innhold
1 Innledning..............................................................................................................................7
1.1 ReindriftiNorge........................................................................................................................................7
1.2 Stressogdyrevelferd.................................................................................................................................7
1.3 Kortisolmetabolitteriavføring..................................................................................................................8
1.4 Nyteknologiireindriften...........................................................................................................................9
1.5 Formål........................................................................................................................................................9
2 Materialeogmetode...........................................................................................................10
2.1 Lokaliteter................................................................................................................................................10
2.1.1 Lokalitet1:RákkonjárgaReinbeitedistriktiTana,Finnmark.......................................................10
2.1.2 Lokalitet2:TomLifjell,Ildgrubenreinbeitedistrikt,Nordland....................................................10
2.2 Forsøksdesign..........................................................................................................................................11
2.2.1 Del1.Valideringavmetodeforåmålestressviaavføringsprøver.............................................11
2.2.2 Del2:Arbeidstidsforbruk,atferdogfysiologiskstress................................................................12
2.2.3 Del3:Skaderisikounderhåndtering...........................................................................................14
2.2.4 Statistiskeanalyser......................................................................................................................14
3 Resultater............................................................................................................................16
3.1 Del1.Valideringavmetodeforåmålestressviaavføringsprøver.........................................................16
3.1.1 Innsamlingogvurderingavbasisverdierforkortisolmetabolitterhostamrein.........................16
3.1.2 Etableringavbasisverdierogvariasjonmellomindividerforkortisolmetabolitteriavføringhos
tamreinunderstressbelastninger...........................................................................................................16
3.2 Del2.Arbeidstidsforbruk,atferdogfysiologiskstress............................................................................19
3.2.1 Tidbruktpergruppe...................................................................................................................19
3.2.2 Tidbruktperdyr.........................................................................................................................19
3.3 Del3.Skaderisikounderhåndtering.......................................................................................................21
3.3.1 Skaderpådyr..............................................................................................................................21
3.3.2 Skaderpåreindriftsutøverenogmedhjelpere............................................................................22
3.3.3 Mekanisertfiksering,veiingogsorteringavdyr.........................................................................22
4 Diskusjon..............................................................................................................................24
4.1 Brukavavføringsprøvertilåvurderestresshostamrein........................................................................24
4.2 Håndteringavreinigjerdetforåreduserestressogtidbruktperdyr...................................................24
4.3 Håndteringoginnretningerslikatrisikoforskaderreduseres...............................................................25
4.4 Mekaniseringogkulturarv.......................................................................................................................25
5 Konklusjoner........................................................................................................................27
Litteraturreferanse...................................................................................................................28
NIBIORAPPORT5(75) 7
1 Innledning
1.1 ReindriftiNorge
Reindrift utøves på 40 % av det norske landarealet, og representerer en svært viktig del av den samiske
kultur og sysselsetting i samiske lokalsamfunn (Søyland et al., 2002). Klimaendringer, beiteressurser,
offentlige reguleringer og arbeidsmengde er ofte begrensende faktorer i næringen. I tradisjonell
reindrift blir dyrene samlet flere ganger per år for telling, merking og sortering til slakt. Dyrene flyttes
også mellom beite- og kalvings områder avhengig av årstid. I samlegjerder blir hvert dyr fanget
manuelt og holdt fast av en til to personer mens en tredje person foretar øremerking, kontroll av
tannstatus, kontroll av jur, medisinering og/eller kastrering før dyret trekkes fram til mindre
innhegninger for slakt eller utslipp til beite igjen.
En meget arbeidskrevende operasjon er kalvemerkingen, særlig i distrikter med store reinflokker.
Arbeidet i disse distriktene innebærer at dyrene fanges og merkes, først med markeringsspray på
simlene, som på avstand viser tydelig hvem som eier dyret. Kalvene får påsatt et nummerskilt i
halsbånd (gilko). Deretter slippes reinen i en beitehage og en kan observere med kikkert og notere
hvilke kalver (nr) som følger etter hvilke simler (eier). Når alle kalver er identifisert til eier samles
dyrene igjen, fanges og kalver merkes til riktig eier. Dyrenes helse sjekkes samtidig, og kalver som har
gevirstumper som er skadet eller vokser i retninger som kan skade reinen får disse fjernet.
Tidligere undersøkelser av helse-, miljø- og sikkerhet i reindriften viser at yrket er et av de mest
belastende som finnes. Dette fordi arbeidet gjennomføres utendørs, det er fysisk krevende og påfører
utøverne belastninger både i form av vibrasjoner fra kjøretøy, kulde og lange arbeidsøkter. Arbeidet
må fullføres når naturen tillater det og det kan være vanskelig å ta pauser (Jørgensen et al., 2019).
1.2 Stressogdyrevelferd
Stress er en del av livet og ikke nødvendigvis negativt. Utfordringen er å skille mellom ufarlig stress og
stress som er negativt for dyrevelferden (Moberg og Mench, 2000). En stressor eller stressende
opplevelse kan defineres som en intern eller ekstern hendelse som oppfattes som en virkelig eller
innbilt trussel mot individet (Herskin et al., 2004). Stressresponsen er styrt av hormoner og gir en
rask økning av katekolaminer og glukokortikoider (kortisol) i plasma. Den akutte, raske
stressresponsen («fight or flight»-respons) har sjelden negativ effekt på dyret. Derimot vil en langvarig
stressbelastning og/eller en serie med akutte stressresponser kunne utvikle seg til en kronisk
stressrespons som over tid vil ha en negativ fysiologisk effekt på dyret, for eksempel; redusert tilvekst,
nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet og redusert dyrevelferd (Hemsworth et al., 1993). Graden
av tamhet spiller en avgjørende rolle mht. hvordan dyrene takler ulike stressorer. Tamrein må anses
som et semi-domestisert husdyr med sterk flokkavhengighet og fortsatt frykt for mennesket. Metoder
for å måle stress i en dyrevelferdssammenheng omfatter en rekke målinger av konsekvenser av stress,
som for eksempel endringer i atferd, fysiologisk respons, helse og produksjonsparametere (Stubsjøen
og Moe, 2014). Rehbinder (1990) påviste forhøyede kortisolverdier og ureaverdier, samt sårdannelser i
bladmagen på rein i forbindelse med påkjenninger som skjer i vanlig drift (driving, samling, uttak av
dyr). Det er tidligere dokumenter at mindre stress hos dyret har positiv effekt på kjøttkvalitet
(Wiklund et al., 1996 b) og kjøttets lagringsegenskaper (Gregory and Grandin, 1998). Tidligere studier
har vist at bruk av lasso var en langt større stressbelastning for rein enn driving med helikopter,
indikert ved høge pH-verdier og lave glykogen-reserver i kjøttet (Wiklund, 1996; Malmfors and
Wiklund, 1996; Wiklund et al., 1996 a).
8 NIBIORAPPORT5(75)
Dyrevelferd kan defineres som individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som
følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø (Faggruppe etologi og husdyrmiljø UMB, 2004; NFR, 2005;
Ot.prp. nr. 15 2008-2009 om lov om dyrevelferd). Rapport om forskningsbehov innen dyrevelferd i
Norge etterlyser en kartlegging av helse og velferd hos tamrein (NFR, 2005). En oversikt over hvert
individ i en flokk vil være avgjørende for en slik kartlegging (Lenvik 2005).
1.3 Kortisolmetabolitteriavføring
Hos pattedyr kan stressbelastning gjøre at dyret mobiliserer forsvarsmekanismer som bl.a. innebærer at
det frigjøres katekolaminer og glukokortikoider fra binyrene (Axelrod and Reisine, 1984). Disse stoffenes
hovedoppgave er å eliminere effektene av stressoren, for eksempel forberede dyret til å flykte. Men høye
nivåer av glukokortikoider, særlig om disse vedvarer, kan påvirke kroppens funksjoner negativt og utgjøre
en risiko for dyrets helse og velferd. Derfor måles kortisol som en indikator på stress, og dette
stresshormonet har blitt brukt mye for å dokumentere tidlige forandringer i helse og biologiske parametere
som gjerne oppstår før større symptomer på stress er synlige (Sheriff et al., 2011).
Kortisol er et hormon, og utskillelsen av stoffet varierer med døgnrytme hos mange dyrearter. Dette
betyr at normalnivået av kortisol i blodet varierer gjennom døgnet. Denne variasjonen kan forstyrre
tolkningen av betydningen av miljøforhold som kunne oppleves som stressende. I tillegg vil håndtering
av dyret for å ta blodprøver i seg selv utsette dyret for stressbelastning - en stressbelastning som kan
gjenspeiles i nivået av kortisol i blodet og dermed gjøre resultatene mer usikre. Derfor har forskerne
lenge hatt ønske om å utvikle en målemetode for stresshormoner som ikke er like inngripende eller
sensitiv for håndteringsstress som kortisol i en blodprøve. Et eksempel på en slik metode er analyse av
nedbrytningsprodukter (metabolitter) av kortisol som skilles ut med dyrets avføring (Möstl and Palme,
2002).
Konsentrasjonen av kortisolmetabolitter i avføring (FCM) viser et bilde av den totale mengden kortisol
som har blitt utløst i kroppen over en gitt tid. En økning i kortisolnivået i blodet reflekteres i nivået av
kortisolmetabolitter i avføring med en forsinkelsestid som varierer mellom arter. Det har for eksempel
blitt påvist en forsinkelsestid på 12 timer for sau (Palme et al., 1996) og 18 timer for hjort (Huber et al.,
2003). Prøveresultatene blir dermed ikke påvirket av håndteringstress i forbindelse med prøvetakingen.
Restene av kortisolmetabolittene skilles ut i avføringen over en gitt tid. Dyret blir heller ikke påvirket av
håndteringsstress når avføringen samles inn, da møkka gjerne kan plukkes opp fra bakken etter at dyret
har gått vekk. Dette er til forskjell fra målinger av kortisol i blod som angir nivåer av kortisol i blodet
akkurat når blodprøven tas. Å bruke avføring til å analysere mengden kortisolmetabolitter har vist seg å
være en pålitelig metode for å måle fysiologisk stressrespons (Palme et al., 1999; Palme, 2019).
Metoden har blitt validert hos en rekke dyre- og fuglearter (Palme et al., 2005), og har også vært
benyttet på tamrein og caribou tidligere (Ashley et al., 2011; Carlsson et al., 2016). Validering kan
gjøres ved å injisere kjente verdier av hormonet ACTH i dyret, noe som vil stimulere utskillelse av
glukokortikoider i kroppen. Spor av disse glukokortikoidene kan senere finnes igjen i avføringen
(Touma and Palme, 2005). Ved å samle inn avføring fra injiserte dyr over tid kan en finne ut hvor lang
tid det tar hos den gitte dyrearten fra stress oppleves (her simulert via ACTH injeksjon) til
glukokortikoidmetabolittene gjenfinnes som forhøyede verdier i avføringen (Palme, 2019). Det finnes
relativt store forskjeller mellom arter i metabolisme og utskillelse av glukokortikoidmetabolitter,
derfor må metoden valideres for hver art og gjerne også for hvert kjønn innen arten (Touma and
Palme, 2005). I tillegg må verdier av FCM innen art valideres for hver analysemetode som er brukt. De
fleste analysemetoder måler spesifikt kortisol eller kortikosteron (EIA) i avføringsprøvene.
Disse kan måle noen rester av disse hormonene i avføringen, men det aller meste av kortisol og
kortikosteron finnes ikke lenger i avføring. Nivåene målt blir derfor svært lave, og lar seg vanskelig
sammenligne med målinger basert på analysemetoder som heller måler grupper av stresshormon-
NIBIORAPPORT5(75) 9
metabolitter. Rupert Palme og hans kollegaer har utviklet sin egen EIA som måler nettopp slike
grupper av rester av stresshormoner. Verdiene blir høyere og disse gruppene av stresshormonrester
ser også ut til å være mer sensitive for biologiske endringer (Palme, 2019). Det kan være verdifullt når
en skal analysere relativt små endringer i dyrets miljø og vurdere hvordan en kan bedre tilpasse drift
og håndteringsmetoder.
1.4 Nyteknologiireindriften
Ved å ta i bruk elektroniske systemer for merking, veiing og sortering kan det tenkes at behovet for å
leie inn ekstra hjelp reduseres. En slik modernisering kan i tillegg bidra til å møte markedets krav om
kvalitet, effektiv produksjon og god dyrevelferd. Dette fordi den totale tiden brukt i samlegjerdet og
dermed stressbelastningen på dyrene kan reduseres.
Det finnes allerede slike systemer, med automatisert avlesing av elektroniske øremerker (RFid) i
korridorer som styrer dyret inn i en veie/fikseringsenhet. Enhetene for kommersielt salg er tilpasset
småfe, men Bioforsk har i samarbeid med BioControl AS utviklet en vekt med transportbånd som kan
brukes på tamrein (prosjektet Elektroniske øremerker til tamrein, 2012-2015). Et slikt system kan
tenkes å redusere både tidsbruk og risiko for skader på mennesker og dyr i håndteringen.
For å vurdere arbeidstidsforbruk og dyrevelferd må de ulike arbeidsmomentene i gjerdet beskrives og
deretter tidfestes. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved hjelp av videoopptak av arbeidet, som senere
analyseres. Dette gir et bilde på hvor stor stressbelastningen er hos dyrene og kan også avdekke om det
oppstår skader på dyr og mennesker under arbeidet. Nærkontakt med halvtamme rein er risikabelt. En
mekanisert fiksering og sortering av dyrene vil antagelig være tryggere for reindriftsutøveren.
1.5 Formål
Hovedmålet med dette prosjektet var å undersøke hvordan et nytt system for automatisert
registrering, fiksering og sortering av tamrein vil påvirke dyrevelferden, sammenlignet med
tradisjonelle håndteringsmetoder. Prosjektet skulle i tillegg avdekke hvordan ny teknologi og mindre
manuell håndtering av dyra kunne påvirke helse, miljø og sikkerhet for reindriftsutøveren. Dette viste
seg å bli en utfordring for prosjektet. Systemet med mekanisk innfangning, fiksering og veiing av dyr
ble av ulike grunner ikke satt opp som planlagt. Etter nødvendige justeringer av forsøksopplegget med
hensyn til dette har prosjektet svart på følgende, reviderte problemstillinger:
1. Hvordan bruke avføringsprøver til å vurdere stress hos tamrein?
a. Innsamling og vurdering av basisverdier for kortisolmetabolitter i avføring hos tamrein
b. Etablering av basisverdier og variasjon mellom individer for kortisolmetabolitter i
avføring hos tamrein under stressbelastninger (del 1)
2. Hvordan kan håndtering av rein i gjerdet endres slik at en reduserer:
a. Atferdsmessig og fysiologisk stress hos tamreinen?
b. Tiden brukt per dyr? (del 2)
3. Hvordan kan en tenke seg at fysiske innretninger, driving, fiksering og sortering
endres slik at en reduserer risiko for skader på:
a. Dyret selv?
b. Reindriftsutøveren og dennes medhjelpere? (del 3)
10 NIBIORAPPORT5(75)
2 Materialeogmetode
Feltarbeid ble gjennomført i august 2017 og i januar 2018. Prosjektgruppen har blitt utvidet underveis
som det har blitt behov for assistenter både på feltarbeid og i laboratorium for preparering av det store
antallet avføringsprøver som har blitt samlet inn.
All informasjon om helse og skader hos reindriftsutøverne ble behandlet konfidensielt. Feltarbeidet ble
gjennomført samtidig og i samme distrikt som prosjektet «HMS i reindriften». I dette prosjektet ble
det søkt godkjenning fra Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
I vedtak fra 19.04.17 skriver REK at vårt prosjekt ikke faller inn under helseforskningsloven og er
derfor ikke framleggingspliktig. Vi har likevel gjort en vurdering av hvordan data og personvern
ivaretas. Prosjektet har brukt NIBIO (og EU) sine etiske retningslinjer for styring og lagring av data
om mennesker. Vi har filmet reindriftsutøverne under arbeid og data fra disse videofilmene har blitt
behandlet konfidensielt.
Dyrenes helse og velferd ble spesielt vektlagt og etologer og veterinær har samarbeidet tett om
planlegging og gjennomføring av forsøkene. Eksperimentet med validering av metode for å måle stress
via avføringsprøver ble gjennomført i henhold til forskrift om bruk av dyr i forsøk. Mattilsynets
forsøksdyrutvalg godkjente vår søknad i april 2017 (FOTS ID 12274 03.04.2017). Grete Jørgensen,
Şeyda Özkan Gülzari, Inger Hansen, Cecilie Mejdell, Solveig-Marie Stubsjøen og Svein Morten
Eilertsen har godkjent kurs i forsøksdyrlære med sertifikat som kategori C forsker innen FELASA
systemet.
2.1 Lokaliteter
Datainnsamlingen ble utført i samarbeid med to ulike reinbeitedistrikt, et i Nordland og et i Finnmark.
Forskerne har vært avhengige av å tilpasse datainnsamlingen til reindriftsutøvernes planlagte samling
av flokken. Samling skjer i hovedsak på sommeren (kalvemerking) og på førjulsvinteren
(snylterbehandling og slakting). Det har derfor vært flere møter og nær kontakt med utøverne i og
under det omfattende feltarbeidet.
2.1.1 Lokalitet1:RákkonjárgaReinbeitedistriktiTana,Finnmark
Over flere år har forskergruppen ved NIBIO Tjøtta hatt prosjektsamarbeid med Rákkonjárga
reinbeitedistrikt for bruk av elektroniske øremerker og mekanisk fiksering, veiing og sortering av
tamrein. Rundt 3000 individer er allerede merket med elektroniske øremerker som dermed kan leses
av ved hjelp av antenner. Det er tidligere utprøvd en elektronisk vekt med transportbånd som fikserer,
veier og også kan tilpasses til å sortere dyr. Vekta leser av elektroniske øremerker og registrer vekt på
hvert dyr automatisk. I sine gjerdeanlegg har Rákkonjárga reinbeitedistrikt lagt kunstgressdekke for å
unngå oppvekst av vegetasjon, støv og gjørme. Kunstgressmatten gir i tillegg et sklisikkert, jevnt og
relativt mykt område å arbeide på. Møkk og forurensinger kostes ut fortløpende for å redusere faren
for kontaminering av sårflater i ører under kalvemerking. Drivganger og samlegjerder vannes ved
behov om høsten, for å unngå støv som kan plage øynene til reinen.
2.1.2 Lokalitet2:TomLifjell,Ildgrubenreinbeitedistrikt,Nordland
Reineier Tom Lifjell har vært vert for vårt valideringsforsøk med stresshormoner på rein. I
gjerdeanlegget ved Tverrvatnet i Mo i Rana ble det i januar 2018 gjennomført et kontrollert
eksperiment. Gjerdeanlegget hadde en indre kvern der reinen ble fanget og behandlet. I tilknytning til
dette samlegjerdet finnes en større beitehage som i januar var dekket av snø (figur 1).
Reindriftsutøverne bidro med arbeidskraft under innfangning og instrumentering av dyr, i tillegg til
fôring og oppfølging av dyr og gjerdeanlegg under forsøket.
NIBIORAPPORT5(75) 11
Figur1.Bildeavbeitehagenved
Tverrvatnet,derreinbleholdtfor
innsamlingavavføringsprøver.
Foto:GreteJørgensen.
2.2 Forsøksdesign
Siden systemet med mekanisk innfangning, fiksering og veiing av dyr ikke ble satt opp som planlagt,
måtte våre forsøksplaner revideres. Det ble for eksempel ikke mulig å registrere forskjeller mellom
tradisjonell og mekanisert håndtering med hensyn til arbeidstidsforbruk, håndteringsstress eller å ta
ut avføring direkte fra dyr under fiksering. Datainnsamling ble likevel gjennomført i Tana, det ble gjort
videoregistreringer, det ble tatt bilder og det ble samlet inn avføring fra dyr i ventegjerder. I tillegg ble
et kontrollert forsøk gjennomført i Mo i Rana i januar 2018.
2.2.1 Del1.Valideringavmetodeforåmålestressviaavføringsprøver
Problemstilling: Hvordan bruke avføringsprøver til å vurdere stress hos tamrein?
1a) Innsamling og vurdering av basisverdier for kortisolmetabolitter hos tamrein
Under feltarbeid i august 2017, ble en større andel av Rákkonjárga reinbeitedistrikt sin flokk
undersøkt. Det ble samlet inn 100 avføringsprøver (50 før og 50 etter håndtering) fra beitehager og
innhegninger for beregning av basisverdier av kortisolmetabolitter. Reinen ble samlet fra kl 11:20 og
mindre grupper av dyr ble flyttet inn i arbeidsgjerdet fra kl 11:50. Forskerne gikk inn i innhegningen
og plukket fersk avføring som ble lagret i plastposer og lagt i en isopor boks med kjøleelementer. Det
ble samlet inn avføring både fra kalv og voksne dyr og det var ikke mulig å identifisere hvilke dyr
avføringen stammet fra. Prøvene ble merket og lagret slik under transport fra Tana til Tjøtta hvor de
ble preparert på laboratorium og frosset ned til -18 °C.
1b) Etablering av basisverdier og variasjon mellom individer for kortisolmetabolitter
i avføring hos tamrein under stressbelastninger
Forsøket ble planlagt og gjennomført i Umbukta i Rana kommune, Nordland fylke fra 4. til 6. januar
2018. Området var dekket av snø og lufttemperaturen varierte fra -10 til -15 °C. Totalt åtte dyr (fire
åringer og fire voksne hanndyr over 2 års alder) ble samlet i reineiernes samlegjerde. Én og én ble
reinen fanget og fiksert av reineier.
12 NIBIORAPPORT5(75)
En veterinær injiserte 0,25 mg ACTH med preparatnavn Synacthen ® (CD Pharma Srl & CD
Pharmaceuticals AB, Sverige) intramuskulært i nakken, rett foran skulderen. Tidspunktet for når hvert
dyr ble injisert ble notert og hvert individ ble merket med merkespray for dyr. Etter injeksjon ble de
åtte dyrene sluppet løs i et stort inngjerdet område (beitehage) hvor de fikk gå uforstyrret. Dyrene ble
tildelt fôr (rein pellets og reinlav) i innhegning og det var rikelig snø på bakken.
For å unngå ekstra stressbelastning på dyrene, ble det bestemt at de åtte dyrene skulle få gå sammen i
samme innhegning i stedet for i individuelle luftegårder. Det ble heller ikke tatt ut avføringsprøver fra
endetarmen fra hvert enkelt dyr under fiksering for å unngå å påføre dyra unødvendig belastning. For
å skaffe basisverdier for stresshormoner, før tilføring av ACTH i kroppen ble det derfor samlet inn
avføring fra en innhegning der 20-30 dyr hadde gått under samling og utskilling av forsøksdyr.
Innsamling av avføringsprøver fra injiserte dyr startet to timer etter injeksjon og ble gjentatt hver time
fram til 12 timer etter injeksjon. Deretter fortsatte innsamling av avføringsprøver annenhver time fram
til 30 timer etter injeksjon. En siste innsamling av avføring ble gjort da forsøket ble avsluttet, 44 timer
etter injeksjon. Det ble samlet inn til sammen 317 avføringsprøver. Alle ble pakket i plastposer og
plassert i en isopor boks fylt med kjøleelementer. Prøvene ble lagret ved -10 til -20 °C og transportert
til et laboratorium hvor de ble preparert. Ferdig preparerte prøver ble lagret i fryser ved -18 °C til
ekstraksjon.
Ekstraksjon foregikk i henhold til Palme (2005) og Palme et al. (2013) på følgende måte:
Tørking ved 75 °C i 24 timer.
Prøver ble malt og homogenisert og det ble tatt ut 0,2 gram fra hver prøve
Den tørkede prøven ble tilsatt en mikstur av 99,8 % metanol og 1 ml destillert vann.
Miksturen ble blandet ved hjelp av hånd-vortex maskin i 1-2 minutt. Deretter ble prøven
sentrifugert ved 2500 g i 15 minutter.
En 0,5 ml del av supernatanten ble overført til et mikrorør og lagret i fryser ved -18 °C til transport
til analyse.
Analyse og fysiologisk/biologisk validering ble gjennomført ved Palmes laboratorium ved Universitetet
i Wien, i henhold til metode beskrevet av Palme et al. (2013).
Siden det ikke var mulig under de gitte miljøforhold å identifisere individer (mørketid) og hensynet til
dyrenes velferd veide tungt for å la dem gå sammen, ble det behov for å DNA-analysere
avføringsprøvene, slik at en kunne koble prøver til et gitt individ. Laboratoriet ved NIBIO Svanhovd
har utviklet DNA-markører for reinsdyr og analyserte over 300 avføringsprøver for oss. Beklageligvis
klarte ikke Posten Norge å ekspedere våre avføringsprøver sendt som «ekspress over natt»- pakke så
hurtig som oppgitt. Dette resulterte i at bare halvparten av avføringsprøvene kunne analyseres for
DNA. Resten var ødelagt da de hadde tint, og kunne ikke identifiseres med individmarkører.
2.2.2 Del2:Arbeidstidsforbruk,atferdogfysiologiskstress
Beskrivelse av arbeidsmomenter
Identifisering av simler med kalv ble gjort ved at mindre grupper av rein (12-35) ble ledet inn i
samlegjerdet og videre inn i kvern, der rundt 25 reineiere og deres medhjelpere samarbeidet om å
fange rein, kjenne etter jur på voksne dyr og sette på nummerskilt rundt halsen på alle kalver. Simler
uten utviklet jur (antatt å være uten kalv) og hanndyr ble sortert i et eget gjerde. Dyrene ble trukket av
to personer etter geviret til riktig sorteringsgjerde.
NIBIORAPPORT5(75) 13
Kalvemerking ble gjennomført ved at mindre grupper av dyr (12-30) ble ledet inn i samlegjerdet og
kvern. Deretter ble kalver fanget, fiksert og en person leste høyt opp nummeret på lappen som hang
rundt kalvens hals. Ut fra liste notert under kalvematching ble det ropt opp eier og kalvens eier kom til
for å skjære øremerke. Enkelte eiere benyttet også elektroniske øremerker på sine dyr. Gevir stubber
på kalver som ser ut til å være skadet eller som vokser skjevt ble klippet av med grensaks for å unngå at
disse skulle vokse inn i øyne eller på annen måte være til hinder for kalven. Deretter ble kalven sluppet
løs inn i kverna til alle kalver i gruppen var ferdig merket.
To GoPro videokamera ble festet til gjerdet med god oversikt over kverna (innerste del av
samlegjerdet). Ettersom lagringskapasiteten på minnekortene var begrenset til rundt 15 minutter
byttet vi på å filme fra det ene til det andre kameraet mens minnekortet ble tømt og video ble lagret.
Totalt 66 videoopptak ble gjort fra arbeidet med identifikasjon av dyr og fra kalvemerking 28. og 29.
august 2017. Arbeidet i gjerdet kunne deles inn i tre hovedmomenter: 1. Identifisering av simler som
har kalv; 2. Matching av simle og kalv og 3. Kalvemerking.
Flokken bestod av 800-900 dyr. Arbeidsmomentene som ble identifisert fra video er beskrevet i tabell 1.
14 NIBIORAPPORT5(75)
Tabell1.Beskrivelseavarbeidsmomenterigjerdetoghvasomerregistrertfravideofiler.
Identifiseringavsimlersomharkalv(totalt5timer) 
ArbeidsmomentBeskrivelse Hvaharviregistrert Antall
TidbruktpergruppeavdyrsomerinnetilidentifiseringTid(sekunder) 17grupper
Innfangning
Framenneskettartakigevirettilen
reinogholderdenfastogtildet
kommerenhjelperellertil
behandlingstarter
Tid(sekunder).Måltbådepå
voksensimleogkalv.Merknader
ogsånotert
54simler
25kalver
Behandling Frahjelperkommertilogtil
behandlingerfullført
Tid(sekunder).Måltbådepå
voksensimleogkalv.Detnoteres
omreinenslippestilbakeikverna
elleromdenskaltrekkestilet
ventegjerde
54simler
25kalver
Drareintil
ventegjerde
Frabehandlingopphørerogtilrein
oghjelpereharforflyttetsegtilport
tilventegjerdeogsluppettaketi
reinen
Tid(sekunder).Måltkunpå
voksensimle.Detnoteresom
reinengjørmotstandoghvor
langtunnareinenerventegjerdet
denskaltil
26simler
 
Matchingavsimleogkalv(totalt4timer)Ibeitehage
Reineierestårmedkikkertrundtgjerdetpåbeitehagenogidentifisererhvilkenkalvsomfølgerhvilkensimle.
Basertpåsimlaseiernoteresogsåkalventilsammeeierpåetfellesark.
Kalvemerking(totalt2,5timer) 
Arbeidsmoment Beskrivelse Hvaharviregistrert Antall
TidbruktpergruppeavdyrsomerinnetilkalvemerkingTid(sekunder) 5grupper
Innfangningkalv
Framenneskettartakikalvenog
holderdenfastogtildetkommeren
hjelperogsettersegoverskrevspå
kalvenslikatdenleggersegned
Tid(sekunder)
35kalver
Øremerking Frahjelperstartermedøremerking
ogtilkalvenslippesigjen
Tid(sekunder).Detnoteresom
detutføresandrebehandlinger,
f.eks.klippingavgevirstumper
Avreaksjonstid Tidfrabehandlingerfullførtogtil
kalvenreisersegogløperavgårde Tid(sekunder)
2.2.3 Del3:Skaderisikounderhåndtering
Skader på dyr og mennesker
Helse og skadestatus ble registrert for hvert enkelt individ under fiksering. Eventuelle skader på
mennesker som oppstod som følge av håndtering av dyra ble registrert fortløpende.
2.2.4 Statistiskeanalyser
Resultatene ble organisert i et Excel regneark og gjennomsnitt og standardavvik ble kalkulert ved hjelp
av analysefunksjonene i programmet. Effekten av tid og dag på kortisolmetabolitt-konsentrasjonen i
avføringsprøver samlet for basisverdier, ble testet ved hjelp av variansanalyse (GLM), i en modell der
time (0-10) ble benyttet som klassevariabel.
NIBIORAPPORT5(75) 15
Effekten av time siden ACTH-injeksjon på kortisolmetabolitt-konsentrasjonen i avføring hos åtte
forsøksdyr ble analysert ved hjelp av en mixed analysis of variance model med Dag (1-3), Time (1-44)
og Dyr (1-8) som klassevariabler. Dyr ble spesifisert som tilfeldig effekt i modellen.
I tillegg ble en ikke-parametrisk sammenligning gjennomført ved hjelp av Npar1way kommandoen i
statistikkprogrammet, med Dyr som klassevariabel og Kortisolmetabolitt-konsentrasjonen i avføring
som responsvariabel.
Alle forskjeller mellom gjennomsnitt ble testet ved hjelp av LSmeans kommandoen med Tukey-
Kramer tilnærming. Alle statistiske analyser ble gjennomført i statistikkprogrammet SAS 9.4.
Figur2. Bildefrainnfangningavdyr,identifiseringavsimlersomharmelkijuretogmerkingavsimlermed
markeringssprayfordyr.Detvartilenhvertidrundt25menneskerikvernaogbådegamleogungehjalptil
medinnfangningogfikseringavdyr.BildefravideofilmTana:SveinMortenEilertsenogŞeydaÖzkanGülzari.
16 NIBIORAPPORT5(75)
3 Resultater
3.1 Del1.Valideringavmetodeforåmålestressviaavføringsprøver
3.1.1 Innsamlingogvurderingavbasisverdierforkortisolmetabolitterhos
tamrein
Innsamling av avføring ble gjort i Tana i forbindelse med distriktets kalvemerking. Samling av reinen
startet 11:20 og mindre grupper av dyr ble flyttet inn i arbeidsgjerdet kl 11:50. Den høyeste verdien av
kortisolmetabolitter ble funnet rundt åtte timer etter at aktiviteten hadde startet (figur 3).
Figur3. Måltekonsentrasjoner(ng/g)avkortisolmetabolitteriavføringhostamreinettersamlingoghåndteringav
mennesker.Samlingstartetkl11:20ogarbeidetigjerdetfortsattetil20:40påkvelden.Klokkeslettmedstjerne
haringenverdierforvariasjonsidendetkunvarenmålingveddettetidspunktet.
Avføringsprøvene som ble samlet inn på formiddagen (10:20 - 12:30) hadde et signifikant lavere nivå
av kortisolmetabolitter (507.5 ± 210.7 ng/g) sammenlignet med gjennomsnittet av avføringsprøver
samlet inn på ettermiddagen (19:15 - 20:40) (1718.8 ± 946.7 ng/g; F=15.5; P<0.001).
3.1.2 Etableringavbasisverdierogvariasjonmellomindividerfor
kortisolmetabolitteriavføringhostamreinunderstressbelastninger
Forsøket med indusert fysiologisk stressbelastning ble gjennomført i Umbukta, Tverrvatnet
gjerdeanlegg. Utviklingen av mengden kortisolmetabolitter målt i avføring etter injeksjon av ACTH er
vist i figur 4.
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
Kortisolmetabolitter i avføring (ng/g)
Gj.sn. + st.avvik
Klokkeslett
Normal håndtering gjerdeanlegg (Tana)
NIBIORAPPORT5(75) 17
Figur4.InnholdavkortisolmetabolitteriavføringsomfunksjonavtidetterinjeksjonavACTHiforsøk.
Gjennomsnittlig nivå av FCM fra to til 6 timer etter injeksjon av ACTH var 770,4 ± 113,4 ng/g. Fra 7 til
24 timer etter injeksjon var gjennomsnittlig FCM 2328,9 ± 775,8 ng/g og fra 26 til 44 timer etter
injeksjon var gjennomsnittlig FCM nivå redusert til 800,8 ± 421,7 ng/g.
Det var en forsinkelse på rundt syv timer fra ACTH ble injisert og til forhøyede verdier av
kortisolmetabolitter kunne gjenfinnes i avføringen. Resultatene viser at økningen av
kortisolmetabolitter er signifikant større syv timer etter injeksjon av ACTH (tabell 2). Verdiene var høye
helt til 16 timer etter ACTH injeksjon, men ble noe redusert 12 timer etter forsøkets start (tabell 2).
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 44
Kortisolmetabolitter i avføring
(ng/g gjsn. + st. avvik)
Time etter injeksjon
Påført fysiologisk stress med ACTH (Tverrvatnet)
18 NIBIORAPPORT5(75)
Tabell2.ForholdetmellommåltekortisolmetabolittnivåerfraavføringmellomuliktidetterACTHinjeksjon.P‐verdier
visersignifikanteforskjellermellommålteverdieravkortisolmetabolitterfraavføringfratamrein.Deulike
timeneetterinjeksjonersattoppmothverandre.CellermedNS(non‐significant)indikereratforholdetmellom
detotimeneetterACTHinjeksjonikkeersignifikantforskjellige.
TimeetterACTHinjeksjon Time2 Time3 Time4 Time5 Time6 Time7 Time8
Time7 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001  NS
Time8 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 <0.001 NS 
Time10 0.0032 0.0011 0.0095 0.0052 0.0026 NS NS
Time12 NS NS NS NS NS 0.0027 0.0323
Time14 0.0302 0.0130 NS 0.0446 0.0199 NS NS
Time16 NS NS NS NS NS 0.0016 0.0180
Time18 NS NS NS NS NS <0.001 0.0021
Time20 NS NS NS NS NS 0.0001 0.0018
Time22 NS NS NS NS NS 0.0007 0.0110
Time24 NS NS NS NS NS <0.001 0.0024
Time26 NS NS NS NS NS <0.001 <0.001
Time28 NS NS NS NS NS <0.001 0.0020
Time30 NS NS NS NS NS <0.001 <0.001
Time44 NS NS NS NS NS 0.0001 0.0023
Variasjon mellom individer
Ved å se på variasjonen i kortisolmetabolitter gjenfunnet i avføring for de åtte dyrene hver for seg, var
det tydelig at også her kunne en økning identifiseres syv til åtte timer etter injeksjon av ACTH. Selv om
noen prøver manglet individidentifikasjon var trenden lik, økningen forekom rundt syv til åtte timer
etter injeksjonen. Gjennomsnittlig verdi av kortisolmetabolitter målt i avføring fra de åtte
forsøksdyrene, samt variasjon er vist i figur 5.
NIBIORAPPORT5(75) 19
Figur5. Gjennomsnittsverdiogvariasjon(standardavvik)perdyrimengdekortisolmetabolitteriavføringhostamrein
etterinjeksjonavACTH.
3.2 Del2.Arbeidstidsforbruk,atferdogfysiologiskstress
3.2.1 Tidbruktpergruppe
Tid brukt per gruppe under identifisering av simler med melk i juret og påsetting av
nummerplate (gilko) på kalver.
Tidsbruk ble undersøkt i alt 17 grupper av rein, bestående av 12-40 dyr. I gjennomsnitt ble arbeidet
per gruppe gjort i løpet av fem minutter (± 01:56). Kortest oppholdstid i kverna var 2 minutter og 10
sekunder. Denne gruppen bestod av totalt 19 dyr, både simler og kalver, men der var flere dyr som
allerede var merket og undersøkt. Den lengste oppholdstiden i kverna var på 8 minutter og 37
sekunder der en gruppe på 37 dyr skulle fanges og behandles.
Tid brukt per gruppe under kalvemerking.
Tidsbruk ble undersøkt hos i alt fem grupper, bestående av 17-30 dyr med både voksne simler og
kalver i gruppene. I gjennomsnitt ble arbeidet med kalvemerking gjennomført i løpet av 4 minutter og
43 sekunder (±01:34) per gruppe. Totaltiden var kortest for den minste dyregruppen (2 min 17 sek) og
lengst i den største (6 min 21 sek). Fokus hos reindriftsutøverne var på å fange kalv og få dem merket,
men enkelte simler ble fanget inn og sluppet i andre innhegninger.
3.2.2 Tidbruktperdyr
Identifisering av simler med melk i juret og påsetting av nummerplate (gilko) på kalver.
Det var rundt 25 reindriftsutøvere til stede i sorteringsgjerdet under arbeidet. Alle bidro til å få jobben
gjort og arbeidet var velorganisert.
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
Dyr 1 Dyr 2 Dyr 3 Dyr 4 Dyr 5 Dyr 6 Dyr 7 Dyr 8
Kortisolmetabolitter i avføring
(ng/g gj.s.± st.avvik)
20 NIBIORAPPORT5(75)
Det ble ikke brukt mer tid enn nødvendig per simle, og i gjennomsnitt kunne reindriftsutøveren fange
sin simle, sjekke status og merke simla i løpet av 23 sekunder. De fleste simler ble sluppet tilbake i
kverna etter merking, men tomme dyr ble dratt til et annet ventegjerde. Tid brukt til trekking av dyr til
ventegjerde avhenger naturligvis av avstanden fra stedet der simla er blitt fanget og undersøkt og til
porten til ventegjerdet, men på grunn av kvernas runde form var maks tid brukt til trekking målt til 29
sekunder (tabell 3).
Tabell3.Gjennomsnittligtidperdyrbrukttilinnfangning,identifiseringavmelkijuretogevt.trekkingtil
sorteringsgjerde.
Minutterperdyr Tidbrukttilinnfangning Tidbrukttil
behandling
Tidbrukttiltrekkingavdyr
motventegjerde
Antallsimler 54 54 26
Gjennomsnitt±
st.av. 00:03±00:02 00:20±00:45 00:10±00:04
Maks 00:13 05:17 00:29
Min 00:01 00:01 00:04
Tid brukt per kalv var i gjennomsnitt 14 sekunder (tabell 4).
Innfangning og fiksering av kalv for påsetting av gilko foregikk i all hovedsak slik at kalven fikk stå
oppreist mens behandlingen foregikk. I de tilfeller der gevirstumper skulle klippes vekk ble imidlertid
kalven noen ganger lagt i bakken, ved at en reindriftsutøver satte seg over skrevs på kalvens rygg. Vi
observerte at enkelte kalver lå over et minutt på bakken etter slik behandling. I fire av 25 tilfeller ble
det observert at kalven lå 1 til 2 sekunder på bakken før den plutselig reiste seg og fortsatte å løpe
rundt i kverna sammen med resten av gruppen. Det ble derfor besluttet at denne adferden skulle
registreres mer systematisk fra video av kalvemerking.
Tabell4.Gjennomsnittligtidperdyrbrukttilinnfangningogpåsettingavgilkopåkalv.
Minutterperdyr Tidbrukttilinnfangning Tidbrukttil
behandling
Antallkalver=25
Gjennomsnitt±
st.av. 00:07±00:04 00:07±00:04
Maks 00:21 00:18
Min 00:02 00:02
Matching av simle og kalv
Etter at identifikasjon av simler med melk i juret og påsetting av nummerplater på kalver var
gjennomført ble simler og kalver sluppet ut i en egen beitehage og observert. Det tok fire timer før
reindriftsutøverne mente de hadde fått matchet alle kalver til sine mødre og dermed notert deres eiere.
NIBIORAPPORT5(75) 21
Kalvemerking
Det ble gjort et tilfeldig utvalg av video fra kalvemerkingen og avlest tider fra innfangning og
behandling av totalt 35 kalver. Gjennomsnittlig tid for innfangning var 22 sekunder, mens tid brukt til
selve øremerkingen var i gjennomsnitt 34 sekunder (tabell 5). Arbeidsmomentene innfangning og
behandling varierte noe da det i enkelte tilfeller kunne oppstå kø for å få opplest hvilken eier kalven
tilhørte og ventetid før respektive eier hadde anledning til å merke nettopp denne kalven. Flere
hjelpere fanget inn kalv, mens enkelte eiere hadde mange kalver og måtte ta hånd om merking etter
hvert som de hadde kapasitet. Enkelte kalver ble merket både ved hjelp av tradisjonelle skårne
øremerker og med RFid-klips.
Tabell5.Gjennomsnittligtidbrukttilinnfangningogkalvemerking,samttidkalvenbruktetilavreageringetter
behandling.
Minutter Tidbrukttilinnfangning Tidbrukttil
behandling Tidbrukttilavreakjon
Antallkalver=35
Gjennomsnitt±
st.av. 00:22±00:12 00:34±00:17 00:06±00:16
Maks 01:05 01:26 01:14
Min 00:03 00:14 00:00
Etter at kalven var lagt i bakken og øremerking var fullført var det enkelte som ble liggende en god
stund. Maksimal liggetid etter endt behandling ble registrert til 1 minutt og 14 sekunder. Mot slutten
av dagen kunne en observere at enkelte reindriftsutøvere sørget for å få kalven opp på beina igjen etter
øremerking slik at den ikke skulle ligge og være i fare for å bli tråkket på.
3.3 Del3.Skaderisikounderhåndtering
3.3.1 Skaderpådyr
Det ble ikke observert skader på dyr under vårt feltarbeid. Enkelte dyr løp mye rundt i løpet av den
tiden de var inne i arbeidsgjerdet. Til tross for at det var moderate temperaturer (under 10˚C) i
gjerdet, var det tydelig at belastningen med å være i sorteringsgjerdet, arbeidsgjerdet (kvern), deretter
beitehage, så i sorteringsgjerde og til slutt i kverna igjen, trolig ikke var ubetydelig. Mot slutten av
oppholdet kunne vi observere at reinen løp rundt med åpen munn og at den tevet.
22 NIBIORAPPORT5(75)
Figur6. Reinsomløpermedåpenmunnogteverikvernaetterendtbehandling.BildefravideofilmTanaSveinMorten
EilertsenogŞeydaÖzkanGülzari
Hvis vi ser på nivået av kortisolmetabolitter i avføring fra disse dyrene (kap 3.1.1) fant vi over tre
ganger så høye nivåer i avføring fra ettermiddagen (1718,8 ng/g) sammenlignet med i avføring samlet
inn på formiddagen (507,5 ng/g). Dette er ikke like høye nivåer av kortisolmetabolitter som ble funnet
i avføring etter indusert stressbelastning ved hjelp av ACTH (kap 3.1.2), men det viser likevel med stor
sannsynlighet at dyrene hadde opplevd en viss stressbelastning i løpet av samling og behandling i
gjerde, sammenlignet med normaltilstand (før samling).
3.3.2 Skaderpåreindriftsutøverenogmedhjelpere
Det ble ikke registrert skader på mennesker under vårt feltarbeid i gjerdet i Tana. Ved to tilfeller kunne
en imidlertid observere at en reindriftsutøver falt over ende og ble liggende på rygg i kverna med fare
for å bli tråkket på av reinflokken som løp rundt. Personen fikk begge ganger rask hjelp til å komme
seg opp igjen og mente at han ikke hadde blitt skadet.
Det ble utarbeidet tre ulike tema ark som omhandlet henholdsvis 1) treningsøvelser tilpasset
reindriftsutøvere (Lavesson og Kolstrup, 2018), 2) arbeidsteknikk og redusert arbeidsbelastning i
reingjerdet (Jørgensen et al., 2018) og 3) stressreduksjon (Lavesson og Kolstrup, 2017).
3.3.3 Mekanisertfiksering,veiingogsorteringavdyr
Det finnes et system for mekanisk fiksering, veiing og sortering av dyr som kan tilpasses bruk på
tamrein (Biocontrol). Systemet har tidligere vært prøvd ut Rákkonjárga reinbeitedistrikt i Tana, men
det trengs ytterligere tilpasninger slik at vekta kan bli en integrert del av gjerdeanlegget og slik at den
kan håndtere dyr av alle størrelser (fra voksne bukker til små kalver).
Reinen må selv kunne gå inn i vekta én og én og bli fiksert for behandling (figur 7). I tillegg må reinen
ha et RFid øremerke som kan avleses i antenne tilknyttet vekta.
NIBIORAPPORT5(75) 23
Figur7. Bilderavelektroniskvektmedtransportbånd,underutprøvingerpåreiniTana2013.Vektakreverensmallede
gangslikatreinselvkangåinniden,enetterenogetelektroniskRFidøremerkeavlesesautomatiskien
antenne.Foto:SveinMortenEilertsen.
Når dyret fanges inn og holdes fast som vist i figur 14, vil det være langt mindre behov for arbeidskraft
og et fåtall reindriftsutøvere vil kunne behandle hele flokken alene. Men, arbeidet vil ta en del lengre
tid sammenlignet med tradisjonell samling, fiksering og behandling av dyr, slik tidligere beskrevet. Det
kan samtidig tenkes at risiko for skader på mennesker vil kunne reduseres i et slikt mekanisert system
som holder dyret forsvarlig fast. En kan jobbe i oppreist stilling, også under kalvemerking, og en
unngår belastningsskader som lett kan oppstå når dyret stritter imot under innfangning.
Det er imidlertid en grunn til at reindriftsutøverne i Tana ikke har prioritert å gå helt vekk fra den
tradisjonelle håndteringen av dyr i gjerdet. Arbeidet er svært sosialt og har en viktig kulturell verdi,
nært knyttet til samisk arv og tradisjon. Å komme sammen så mange eiere, gjerne med
reindriftsutøvere fra andre distrikter på besøk er også en viktig anledning til å knytte vennskapsbånd,
danne allianser, dele gode historier, legge strategier og dele innsikt.
Den arbeidskraften en eventuelt sparer ved å ta i bruk det mekaniserte systemet for innfangning,
veiing og sortering er kanskje ikke av like stor verdi i et så stort distrikt med såpass mange reineiere,
som det en taper med å gå bort fra den tradisjonelle måten å gjøre det på. Å komme sammen i gjerdet
ved jevne mellomrom forbinder menneske og dyr, og reindriftsutøveren får sett over helsestatus,
produksjon og hold hos alle sine rein. Samtidig kommer mennesker sammen til en sosial og felles
innsats for distriktet.
I mindre reinbeitedistrikter der det er få siida andeler vil et slikt mekanisert system kunne ha en langt
større nytteverdi. Om det er vanskelig å få tak i arbeidskraft, kan et slikt system gjøre at så få som 1-3
utøvere kan ta fast og merke, samt sortere rein.
24 NIBIORAPPORT5(75)
4 Diskusjon
4.1 Brukavavføringsprøvertilåvurderestresshostamrein 
Kortisol er et hormon, og utskillelsen av stoffet varierer med døgnrytme hos mange dyrearter. Dette
betyr at normalnivåene av kortisol i blodet varierer, og samsvarer kanskje ikke godt i tid med
variasjoner i miljøforhold. Det er derfor viktig å vite hvor lang tid det tar fra dyret opplever
stressbelastningen og til dette kan måles i avføring. En slik forsinkelse vil variere fra art til art, selv hos
arter som er antatt svært like, og det er derfor behov for å validere metoden for måling av stress hos
ulike arter (Palme et al., 2005, Palme, 2019).
En mye brukt indikator på stress er måling av nivåer av kortisol i blodet. Men håndtering av dyret for å
ta blodprøver, innebærer i seg selv en stressbelastning. Kortisol utskilles ganske raskt i blodet og gjør
derfor at opplevd stress som følge av håndteringen for blodprøvetaking, i seg selv vil øke nivået av
kortisol i blodet. Reinen er det vi kan kalle semi-domestisert. Den holdes svært ekstensivt og har
beholdt sin naturlige redsel for mennesker. En målemetode for stresshormoner som ikke er like
inngripende eller sensitiv som kortisol i blod, er derfor særlig verdifull.
Metodikk for fysiologisk måling av stress ved hjelp av kortisolmetabolitter i avføring har tidligere blitt
validert og benyttet for mange dyrearter, også hos drøvtyggere generelt (Möstl et al., 2002) og
enkeltarter som sau (Palme and Möstl, 1997) og hjortedyr (f.eks. Huber et al., 2003). I Tana, der
reinen kun hadde vært samlet, men ikke håndtert gjennom gjerdeanlegget fant vi nivåer av
kortisolmetabolitter i avføring på rundt 500 ng/g, og nivåer på i gjennomsnitt 1700 ng/g etter at
dyrene hadde vært håndtert. En studie fra Canada viser til nivåer av kortisolmetabolitter i avføring fra
caribou på mellom 40 og 60 ng/g før injeksjon av ACTH og opptil 160 ng/g åtte timer etter injeksjon
av ACTH (Ashley et al., 2011). Tilsvarende verdier ble funnet på tamrein i samme studie, men utslaget
av ACTH- injeksjonen var mindre hos rein enn hos caribou (Ashley et al., 2011).
Forskjellen mellom våre resultater og de Canadiske er som forventet, på grunn av store forskjeller i
analysemetodene som er brukt. I vårt studie er det analysert grupper av stresshormon-rester (faecal
cortisol metabolites FCM). Disse analysene gir resultater med nivåer som er langt høyere enn andre
analysemetoder (Palme, 2019). Det går derfor ikke an å sammenligne nivåer av kortisolmetabolitter i
avføring hvis disse er analysert ved hjelp av ulike metoder.
Vi fant at nivået av metabolitter av stresshormonet kortisol økte i avføring, syv timer etter kjent
stresspåvirkning. Dette er raskere enn hva som er funnet hos hjort, der det er rapportert signifikant
høyere verdier av kortisolmetabolitter i avføring først etter 18 timer (Huber et al., 2003). Våre
resultater stemmer imidlertid godt over ens med den kanadiske studien som fant en signifikant økning
etter åtte timer, både for tamrein og caribou (Ashley et al., 2011). En annen studie av tamrein fant ikke
økning i kortisolnivået i avføring fra tamrein åtte timer etter håndtering (Carlsson et al., 2016). Dette
understreker viktigheten av å gjennomføre flere studier på arten som metoden skal valideres for.
4.2 Håndteringavreinigjerdetforåreduserestressogtidbruktper
dyr
Vår studie har vist at reindriftsutøverne var svært effektive i sitt arbeid med dyr i gjerdet.
Reindriftsutøverne brukte i gjennomsnitt fem minutter på hver gruppe inne i kverna. Også under
kalvemerking, som innebærer finmotorisk arbeid, brukte de knappe fem minutter per gruppe i
gjennomsnitt. Større grupper tok naturligvis lengre tid å gå gjennom enn mindre grupper. Hvis
gruppene blir for små, brukes imidlertid for mye tid på å hente inn nye grupper og det totale arbeidet
tar for lang tid. Stressbelastningene på dyrene er trolig høyest i tiden de befinner seg inne i kverna og
NIBIORAPPORT5(75) 25
løper rundt og venter på å bli fanget og behandlet. Selv dyr som ikke blir behandlet, vil oppleve en
stressbelastning ved å være inne i kverna, nært mange mennesker som de prøver å løpe vekk fra.
Tradisjonell håndtering av dyr for kalvemerking, slik vi har undersøkt her, har blitt utført, tilpasset og
perfeksjonert gjennom årtusener. Likevel så vi rein som løp rundt med åpen munn i kverna, noe som
kan tyde på at dyrene opplevde stressbelastning. Reinen er bedre tilpasset å tåle kulde, enn det
varmestresset som oppstår under samling av mange dyr på samme område og intensiv fysisk aktivitet.
Det ble observert ulik gjennomsnittlig tid brukt per dyr for de ulike arbeidsmomentene. Innfangning
av simler, identifisering av jur med melk og merking tok i gjennomsnitt 23 sekunder per dyr. Enkelte
simler skulle også overføres til annet sorteringsgjerde og denne forflytningen tok i gjennomsnitt 10
sekunder per dyr. Innfangning av kalv og påsetting av nummerplate tok i gjennomsnitt 14 sekunder
per kalv, mens innfangning, opplesing av eier og øremerking av kalv tok i gjennomsnitt 56 sekunder
per kalv. Her var det større variasjon mellom dyr, da enkelte reineiere hadde mange kalver som skulle
merkes og noen hjelpere måtte vente, mens de holdt kalven fast til eier hadde anledning til å merke
den. En slik dokumentasjon av tidsbruk i gjerdet er så vidt oss kjent ikke gjort tidligere. Det er derfor
vanskelig å sammenligne våre resultater med andre studier. Det er imidlertid klart at arbeidet ble gjort
så fort og skånsomt som mulig for dyra.
Den totale tiden brukt på identifisering av simler med melk i juret og påsetting av gilko på kalv (5
timer), matching av simle og kalv (4 timer) og kalvemerking (2,5 timer) strekker seg langt ut over en
normal arbeidsdag og er fysisk krevende arbeid. Når en i tillegg ser at samme arbeid ble gjentatt dagen
etter for å gjennomgå hele flokken, er det ingen tvil om at reindriftsyrket kan sies å være et av de mest
krevende som finnes (Jørgensen et al., 2019).
4.3 Håndteringoginnretningerslikatrisikoforskaderreduseres
Vår studie fant ingen skader verken på mennesker eller dyr i forbindelse med arbeidet i gjerdet.
Reindriftsutøverne i distriktet som ble besøkt hadde god organisering og de var mange nok til å
gjennomføre arbeidet på en så effektiv og sikker måte som mulig. Deres tilpasninger med bruk av
kunstgress som dekke i kverna og deres evne til å raskt identifisere øremerker og håndtere dyr på en
god måte, var imponerende.
Å arbeide med rein i gjerde er både fysisk og mentalt krevende. I en studie av helse, miljø og
sikkerhetsaspekter i reindrifta viste forskere fra NIBIO at arbeidet med kalvemerking gav høy
ryggbelastning og var fysisk krevende. De fleste arbeidsoppgaver undersøkt gav en pulsbelastning på
mer enn 40% av hvilepuls, noe som ikke er anbefalt for arbeid over lengre perioder. Videre viste
intervju og standardiserte tester at reindriftsutøverne selv ikke anså arbeidet med rein i gjerdet som
belastende, men at kjøring med motorkjøretøy for tilsyn eller vedlikehold av gjerder var veldig
krevende (Jørgensen et al., 2019).
Studien på HMS viste at ryggbelastning under innfangning, fiksering og behandling av reinen er stor
(Jørgensen et al., 2019). Muligheten til å slippe å fange reinen manuelt, fiksere den og jobbe oppreist
(slippe å sette seg på kne) vil være positivt. Flere studier på helse hos reindriftutøvere har vist at plager
i nakke, skulder, armer, rygg og kne er sentrale og hyppige (NOU, 1995).
4.4 Mekaniseringogkulturarv
En mer automatisert og mekanisert håndtering, fiksering og sortering av et stort antall dyr kan være
svært arbeidsbesparende i og med at færre reindriftsutøvere trengs for å gjennomføre arbeidet. Men
den totale tiden brukt for en flokk på 800 til 900 dyr er ikke sikkert at blir redusert sammenlignet med
tradisjonell håndtering. Hvis et mekanisk og automatisert system gir mindre behov for innleide
hjelpere, vil det være av særskilt interesse for distrikter med færre utøvere og der enkelte siidaandeler
26 NIBIORAPPORT5(75)
arbeider mye alene med dyra. Det kan tenkes at så få som to til tre reinedriftsutøvere greier å
gjennomføre innfangning, fiksering, behandling og sortering av små og mellomstore flokker.
Om dyrene bruker kortere tid i sorteringsgjerdet vil de trolig utsettes for mindre stressbelastning, noe
som igjen kan påvirke kjøttkvalitet og redusere faren for skader. Rákkonjárga reinbeitedistrikt er et
relativt stort distrikt der de har tradisjon for at mange hjelpere stiller opp når reinen skal samles i
arbeidsgjerdet. Dette kan forklare hvorfor utøverne ikke har tatt i bruk et mekanisk system enda. Det
er fortsatt flere tilpasninger som må gjøres før den elektroniske vekta vil fungere helt optimalt i
gjerdet, og det vil kreve både tid, egeninnsats og penger for å få bygget de ledegangene som skal til for
at vekt og sorteringssystem skal kunne tas fullt ut i bruk.
Tidligere prosjekter i NIBIO har sett på nytteverdien av å ta i bruk mekanisert fiksering, veiing og
sortering av dyr. Her inngår i stor grad også nytteverdien av en individmerking ved hjelp av
elektroniske øremerker som gir mulighet til å automatisk samle inn og lagre data per dyr, i løpet av
dets liv. Å systematisk samle vektdata på individer gir grunnlag for seleksjon av individer som
produserer godt. Samiske reindriftsutøvere har god oversikt over sine dyr og gjør sine utvalg av dyr
basert på gitte kriterier. I de fleste tilfeller, med godt resultat for flokken som helhet. Forbrukerne
etterspør god kjøttkvalitet, mens slakterier også verdsetter kjøttfylde på slaktene (Jørgensen et al.,
2017). Mulighet for sporing av slaktet tilbake til hvilket distrikt og hvilke beiter reinen har levd på
etterspørres allerede, og elektroniske øremerker kan være en mulig løsning – om reindriftsutøverne
selv ønsker det.
Fordelene med å innføre et slikt mekanisk system har ikke blitt vurdert som store nok til at distriktet
har valgt å gå bort fra tradisjonell håndtering og behandling av sine dyr. Det er en god grunn til dette.
Verdien av samisk kulturarv er stor. Kunnskapen om øremerker og dyrehåndtering må læres videre til
neste generasjon. Likevel kan slike mekaniske systemer være til stor hjelp i mindre distrikter med få
siidaandeler, som har behov for å gjøre innfangning og håndtering av dyr med relativt få hjelpere.
NIBIORAPPORT5(75) 27
5 Konklusjoner
Metoden for måling av stressbelastning ved hjelp av kortisolmetabolitter fra avføring er lovende for
denne dyrearten. Vi fant en forsinkelse på syv timer fra opplevd stressbelastning og til forhøyede
nivåer av kortisolmetabolitter kunne påvises i avføringen. Metoden kan i fremtiden benyttes til
vurdering av stressbelastning på tamrein under en rekke endrede miljøforhold, eller som følge
menneskeskapt påvirkning.
En gjennomgang av arbeidsmomenter tilknyttet samling av rein og kalvemerking i gjerde avdekket
svært lite skader på reindriftsutøverne. Det ble heller ikke avdekket skader på dyr i forbindelse med
tradisjonell håndtering av dyr i gjerde. Arbeidet var velorganisert med mange hjelpere, noe som også
reduserte tiden hvert enkelt dyr måtte oppholde seg i kverna.
Avføringsprøvene viste at samling i gjerde, innfangning og håndtering gir forhøyede verdier av
stresshormoner i dyret. Hvor vidt dette er for stor stresspåvirkning har vi ikke anledning til å si noe
om. Reindriftsutøverne tilrettelegger arbeidet slik at hvert dyr blir håndtert svært raskt og at de blir
holdt i gjerde i så korte perioder som mulig. Nye studier bør samle avføring fra rein i flere deler av
produksjonsåret og sammenligne data fra flere distrikter som kanskje har ulik måte å samle, fange inn
og håndtere rein i gjerdet for å finne forslag til mulige forbedringer.
28 NIBIORAPPORT5(75)
Litteraturreferanse
Ashley, N.T., Barboza, P.S., Macbeth, B.J., Janz, D.M., Cattet, M.R., Booth, R.K. and Wasser, S.K.,
2011. Glucocorticosteroid concentrations in feces and hair of captive caribou and reindeer
following adrenocorticotropic hormone challenge. General and Comparative Endocrinology 172,
382-391.
Axelrod, J. and Reisine, T.D., 1984. Stress hormones: Their interaction and regulation. Science 224,
452-459.
Carlsson, A.M., Mastromonaco, G., Vandervalk, E. and Kutz, S., 2016. Parasites, stress and reindeer:
infections with abomasal nematodes is not associated with elevated glucocorticoid levels in hair
or faeces. Conservation Physiology 4, open access. https://doi.org/10.1093/conphys/cow058
Gregory, N.G., Grandin, T., 1998. Animal Welfare and Meat Science, CABI publishing International
Wallingford, United Kingdom. 287 pages. ISBN 0 85199 296.
Herskin, M.S., Kristensen, A.M., Munksgaard, L., 2004. Behavioural responses of dairy cows toward
novel stimuli presented in the home environment. Applied Animal Behaviour Science 89, 27-40.
Hemsworth, P.H., Barnett, J.L., Coleman, G.J., 1993. The Human-Animal Relationship in Agriculture
and its Consequences for the Animal. Animal Welfare 2, 33-51.
Huber, S., Palme, R., Zenker, W. and Möstl, E., 2003. Non-invasive monitoring of the adrenocortical
response in red deer. The Journal of wildlife management 67, 258-266.
Jørgensen, G.H.M., Aalmo, G.O., Lavesson, L. og Kolstrup., C.L., 2019. Helse, miljø og sikkerhet i
reindriften – en case studie. NIBIO rapport vol 5, nr 46. 76 sider.
Jørgensen, G.H.M., Kolstrup, C.L. og Lavesson, L., 2018. Råd om arbeidsteknikk under arbeid i
reingjerdet. NIBIO POP vol 4 nr 22.
Jørgensen, G.H.M., Medjell, C.M., Stubsjøen, S.M., Özkan Gülzari, Ş., Rødbotten, R., Bårdsen, B.J.,
Rødven, R., 2017. Velferdskriterier i reindriften. En studie av velferdsindikatorer og mulige
kvalitetskriterier for rein og reinkjøtt. NIBIO rapport vol 3. nr 55, 33 sider.
Lavesson, L. og Kolstrup, C. L., 2018. Fysisk träning för renskötare. Faktablad fra arbetsvetenskap,
ekonomi och miljöpsykologi (AEM), Fakulteten för landskapsarkitektur, trädgårds- och
växtproduktionsvetenskap, SLU Alnarp. Nr 8/2018. 4 sider.
Lavesson, L. og Kolstrup, C. L., 2017. Stress och stresshandtering. Faktablad fra arbetsvetenskap,
ekonomi och miljöpsykologi (AEM), Fakulteten för landskapsarkitektur, trädgårds- och
växtproduktionsvetenskap, SLU Alnarp. Nr 21/2017. 2 sider.
Lenvik, D., 2005. Utviklingen av bærekraftig reindrift i Trøndelag og Jotunheimen – «Røros
Modellen». 1. Jord og gjerning. Norsk Landbruksmuseum, Ås. p. 9-26.
Malmfors, G. and Wiklund, E., 1996. Pre-slaughter handling of reindeer: Effects on meat quality. Meat
Science 43, 257-264.
Moberg, G.P., Mench, J.A., 2000. The biology of animal stress. Basic principle and implications for
animal welfare. CABI publishing. 377 sider.
Möstl, E., Palme, R., 2002. Hormones as indicators of stress. Domestic Animal Endocrinology 23, 67-
74.
Möstl, E., Maggs, J.L., Scrötter, G., Besenfelder, U. and Palme, R., 2002. Measurements of cortisol
metbolites in faeces of ruminants. Veterinary Research Communications 26, 127-139.
NIBIORAPPORT5(75) 29
Norges forskningsråd, 2005. Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge. Rapport fra
styringsgruppen. 354 sider. Lenke til elektronisk ressurs:
http://www.forskningsradet.no/csstorage/flex_attachment/82-02156-4%20dyrevelferd.pdf
NOU, 1995. Plan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Norges offentlige
utredninger NOU 1995, nr 6.
Ot.prp. nr. 15, 2008-2009. Om lov om dyrevelferd. Lenke til elektronisk ressurs:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-15-2008-
2009-.html?id=537570
Palme, R., 2019. Non-invasive measurement of glucocorticoids: Advances and problems. Physiology &
behavior 199, 229-243.
Palme, R., Touma, C., Arias, N., Dominchin, M.F. and Lepschy, M., 2013. Steroid extraction: get the
best out of faecal samples. Wien Tierarztl Monatsschr 100, 238-246.
Palme, R., Rettenbacher, S., Touma, C., El-Bahr, S. and Möstl, E., 2005. Stress hormones in mammals
and birds: comparative aspects regarding metabolism, excretion, and noninvasive measurement
in fecal samples. Annals of the New York Academy of Sciences 1040, 162-171.
Palme, R., Robia, C., Messmann, S., Hofer, J. and Möstl, E., 1999. Measurement of faecal cortisol
metabolites in ruminants: A non-invasive parameter of adrenocortical function. Wiener
Tierarztliche Monatsschrift 86, 237-241.
Palme, R. and Möstl, E., 1997. Measurements of cortisol metabolites in faeces of sheep as a parameter
of cortisol concentration in blood. International Journal of Mammalian Biology 62, 192-197.
Palme, R., Fische, P., Schildorfer, H., Ismail, M.N., 1996. Excretion of infused 14527 C-steroid528
hormones via faeces and urine in domestic livestock. Anim. Reprod. 43, 43–63.
Rehbinder, C., 1990. Management stress in reindeer. Rangifer, Special Issue 3, 267-287.
Sheriff, M.J., Dantzer, B., Delehanty, B., Palme, R. and Boonstra, R., 2011. Measuring stress in
wildlife: techniques for quantifying glucocorticoids. Oecologia 166, 869-887.
Stubsjøen, S.M., Moe, R.O., 2014. Stress og velferd hos rein: En oversikt. Fagartikkel. Norsk
veterinærtidsskrift 126, 116-120.
Søyland, V., Forsell, L., Kjuus, J., 2002. Reindrift – nye virkemidler, økt verdiskaping. NILF rapport
2002-9. 91 sider.
Touma, C. and Palme, R., 2005. Measuring fecal glucocorticoid metabolites in mammals and birds: the
importance of validation. Annals of the New York Academy of Sciences 1046, 54-74.
Wiklund, E., Malmfors, G., Lundstrøm, K. and Rehbinder, C., 1996 a. Pre-slaughter handling of
reindeer bulls (rangifer tarandus L.) - effects on technological and sensory meat quality, blood
metabolites and muscular and abomasal lesions. Rangifer, 16: 109-117.
Wiklund, E., 1996. Pre-slaughter handling of reindeer (Rangifer tarandus tarandus L.) - effects on
meat quality. Doctoral thesis. SLU, Uppsala 1996, 47 pp.
Wiklund, E., Andersson, A., Malmfors, G. and Lundstrøm, K., 1996 b. Muscle glycogen levels and
blood metabolites in reindeer (Rangifer tarandus tarandus L.) after transport and lairage. Meat
Science 42, 133-144.
30 NIBIORAPPORT5(75)
Nøkkelord: Reindrift; kortisol; fysiologisk stress; validering av metodikk
Key words: Reindeer herding; physiological stress; validation of methods
Andre aktuelle
publikasjoner fra
prosjekt:
- Özkan Gülzari et al., in prep. Measuring faecal glucocorticoid metabolites to
assess stress levels in male reindeer.
nibio.no

Norskinstituttforbioøkonomi(NIBIO)bleopprettet1.juli2015somenfusjonavBioforsk,
Norskinstituttforlandbruksøkonomiskforskning(NILF)ogNorskinstituttforskogoglandskap.
Bioøkonomibaserersegpåutnyttelseogforvaltningavbiologiskeressurserfrajordoghav,
fremforenfossiløkonomisomerbasertpåkull,oljeoggass.NIBIOskalværenasjonaltledende
forutviklingavkunnskapombioøkonomi.
Gjennomforskningogkunnskapsproduksjonskalinstituttetbidratilmatsikkerhet,bærekraftig
ressursforvaltning,innovasjonogverdiskapinginnenforverdikjedeneformat,skogogandre
biobasertenæringer.Instituttetskallevereforskning,forvaltningsstøtteogkunnskaptil
anvendelseinasjonalberedskap,forvaltning,næringslivogsamfunnetforøvrig.
NIBIOereidavLandbruks‐ogmatdepartementetsometforvaltningsorganmedsærskilte
fullmakterogegetstyre.HovedkontoreterpåÅs.Instituttetharflereregionaleenheter
ogetavdelingskontoriOslo.
Forsidefoto:SeydaÖzkanGülzari
ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.
Article
Full-text available
Stress hormones (glucocorticoids), incorporated into hair/fur and faeces, have been proposed as biomarkers of overall health in wildlife. Although such biomarkers may be helpful for wildlife conservation and management, their use has rarely been validated. There is a paucity of studies examining the variation of stress hormones in mammals and how they relate to other health measures, such as parasitism. Parasites are ubiquitous in wildlife and can influence the fitness of individual animals and populations. Through a longitudinal experiment using captive reindeer (Rangifer tarandus tarandus), we tested whether animals infected with Ostertagia gruehneri, a gastrointestinal nematode with negative impacts on fitness of the host, had higher stress levels compared with those that had been treated to remove infection. Faecal samples were collected weekly for 12 weeks (June–September) and hair was collected at the start and end of the study; glucocorticoids were quantified using enzyme immunoassays. Contrary to what was expected, infected reindeer had similar levels of cortisol in hair and slightly lower glucocorticoid metabolites in faeces compared with uninfected reindeer. Faecal corticosterone levels were higher than faecal cortisol levels, and only corticosterone increased significantly after a handling event. These results suggest that reindeer may use a tolerance strategy to cope with gastrointestinal nematodes and raise the question as to whether moderate infection intensities with nematodes are beneficial to the host. By removing nematodes we may have altered the gut microbiota, leading to the observed elevated faecal glucocorticoid metabolite levels in the treated reindeer. These findings demonstrate the importance of considering both cortisol and corticosterone in physiological studies, as there is mounting evidence that they may have different functionalities.
Article
Full-text available
Forty-one reindeer bulls (age 1 1/2 years) were subjected to different pre-slaughter treatments: herding for a short distance to a grazing corral, selection by use of a lasso, lorry transport and helicopter herding for 1, 2 and 3 days respectively. As control, 9 reindeer were shot without previous handling (in the mountains). The results indicated the traditional selection technique of using a lasso to be the most stressful and glycogen-depleting handling procedure so far studied. In the lasso-selected reindeer the lowest glycogen values and the highest ultimate pH values in the meat were measured. The values of the measured parameters indicating stress (aspartate aminotransferase (ASAT), urea, Cortisol and abomasal lesions) were also highest in these reindeer. By contrast, the modern method of herding by helicopter was not found to be detrimental to glycogen content, ultimate pH, the measured blood metabolites, or the frequency of abomasal lesions. In all treatment groups degenerative lesions were observed in the skeletal muscles. No relarionship between technological and sensory meat quality characteristics and skeletal muscle lesions in reindeer could, however, be found in this study. The study confirmed an earlier finding that a 'stress-flavour' could develop in reindeer meat after intensive pre-slaughter handling of the animals. Further study of when and how such "stress-flavour" develops ought to be undertaken.
Article
Full-text available
Faecal samples excreted after infusion of 14C-cortisol to sheep were used to characterise metabolites and evaluate extraction procedures in order to establish an enzyme immunoassay (EIA) for the quantification of some of the metabolites. Several (> 15) faecal metabolites were formed. Nearly all were unconjugated and showed a chromatographic mobility (straight phase HPLC, silica gel) between 20α-dihydroprogesterone and cortisol. 'Authentic' cortisol and tetrahydrocortisol were at or below the limit of detection. An 11-oxoetiocholanolone-EIA (measuring 11,17-dioxoandrostanes) was established. Extraction with methanol (80%) yielded the highest recovery. The presence of immunoreactive 14C-metabolites was confirmed by analysing the HPLC fractions with the established EIA. In addition, faecal samples were collected for four days from two rams infused with a large dose of cortisol (1 g). Only measures of the 11-oxoetiocholanolone-EIA but neither of the cortisol- nor the corticosterone-EIA showed the expected excretion patterns in the faeces. Therefore measuring 11,17-dioxoandrostanes should prove to be a valuable tool for monitoring stress in farm, zoo and wildlife ruminants, using the advantages of non-invasive sampling techniques.
Article
Full-text available
Faecal steroid hormone metabolites are becoming increasingly popular as parameters for reproductive functions and stress. The extraction of the steroids from the faecal matrix represents the initial step before quanti cation can be performed. The steroid metabolites present in the faecal matrix are of varying polarity and composition, so selection of a proper extraction procedure is essential. There have been some studies to address this complex but often neglected point. Radiolabelled steroids (e.g. cortisol or progesterone) have frequently been added to faecal samples to estimate the ef ciency of the extraction procedures used. However, native, unmetabolized steroids are normally not present in the faeces and therefore the results are arti cial and do not accurately reflect the actual recoveries of the substances of interest. In this respect, recovery experiments based on faecal samples from radiometabolism studies are more informative. In these samples, the metabolite content accurately reflects the mixture of metabolites present in the given species. As a result, it is possible to evaluate different extraction methods for use with faecal samples. We present studies on sheep, horses, pigs, hares and dogs that utilized samples containing naturally metabolized, 14C-labelled steroids. We recommend extracting faecal steroids by simply suspending the faeces in a high percentage of a primary alcohol (for glucocorticoid metabolites 80% aqueous methanol proved best suited for virtually all mammalian species tested so far). Not only does the procedure signi cantly increase the total amount of recovered radioactivity, it also increases the percentage of unconjugated metabolites, which are more likely to be recognized by the antibodies used in various immunoassays. The advantages of this extraction procedure are clear: it is very easy to use (no evaporation step is needed), it yields high recoveries and variation based on the extraction procedure is reduced to a minimum.
Article
Full-text available
In mammals under stress glucocorticoids are secreted by the adrenal cortex. Only recently an enzyme immunoassay for 11,17-dioxoandrostanes has been established to allow for a determination of faecal cortisol metabolites in ruminants, thus providing the basis for a non-invasive evaluation of adrenocortical activity. The aim of this study was to test the biological relevance of this method in ruminants (cattle, sheep) by stimulating or suppressing cortisol release by the adrenal cortex. Adrenocorticotropic hormone (ACTH: cattle 1 mg, sheep 0.5 mg) and dexamethasone (30 mg or 4 mg) were injected i.v. successively into six animals (three of each sex) of both species. In addition, different amounts of ACTH (0.25 mg, 0.5 mg and 3 doses of 1 mg each, 2 hours apart) were injected into two cows each. Concentrations of cortisol in blood, sampled via a permanent catheter, and cortisol metabolites in faeces were determined. Variability among animals concerning both basal and peak values in blood and faeces were observed. Concentrations of 11,17-dioxoandrostanes in faeces paralleled those of cortisol in blood with a delay of about 10 hours. ACTH or dexamethasone injections resulted in an increase (by 2.3 to 24 times) or decrease (8 % to 27 % of basal levels), respectively, of 11,17-dioxoandrostanes concentrations. Therefore, measuring faecal 11,17-dioxoandrostanes can be implemented as a non-invasive tool for monitoring adrenocortical function in ruminants.
Article
Glucocorticoids (GCs; i.e. cortisol/corticosterone) are a central component of the stress response and thus their measurement is frequently used to evaluate the impact of stressful situations. Their metabolites from faeces of various animal species are more and more taken as a non-invasive aid to assess GC release and thus adrenocortical activity. The current literature review includes an extensive collection (1327 papers) and evaluation (see also Supplementary Tables) of the literature on faecal cortisol/corticosterone metabolite (FCM) analysis published to date. It aims at giving reference for researchers interested in implementing FCM analysis into their study or seeking to improve such methods by providing background knowledge on GC metabolism and excretion, conveying insights into methodological issues and stating caveats of FCM analysis and by highlighting prerequisites for and some examples of a successful application of such methods. Collecting faecal samples and analysing FCMs may appear simple and straightforward, but researchers have to select and apply methods correctly. They also need to be aware of the many pitfalls and potentially confounding factors and, last but not least, have to carefully interpret results. Applied properly, measurement of FCMs is a powerful non-invasive tool in a variety of research areas, such as (stress) biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare, but also biomedicine. Full text (free access) see here: https://doi.org/10.1016/j.physbeh.2018.11.021 See also suppl data available via "linked data"
Article
To facilitate easy and non-invasive assessment of the stress experienced by red deer (Cervus elaphus), we tested whether adrenocortical function can be monitored by measuring fecal corticoid metabolites. We measured concentrations of a group of cortisol metabolites (3alpha,11-oxo CM) in the feces of 6 captive red deer hinds before and after an adrenocorticotropic hormone (ACTH) challenge or a control saline injection by enzyme immunoassay (EIA). Results revealed that analysis of fecal cortisol metabolites enabled monitoring of adrenocortical activity. Administration of ACTH resulted in a 6.5 to 20-fold increase in fecal cortisol metabolite levels after approximately 18 hr. Following a planned disturbance, fecal cortisol metabolite concentrations increased 3 to 10-fold in 4 out of 6 individuals. Concentrations of 3alpha,11-oxo CM were not significantly different in feces collected within approximately 6 hr from defecation as compared to feces sampled immediately after defecation. Thus, fecal corticoid metabolite analysis could be used to evaluate disturbances in farmed red deer, even if immediate sample collection after defecation may not be possible. It also may evaluate stress responses in wild red deer, provided information on the time since defecation is available.
Article
The aim of this comparative study was to gain more information about the excretion of steroid hormones in farm animals. This should help to establish or improve non-invasive steroid monitoring procedures, especially in zoo and wildlife animals. Over a period of 4 h the 14C-steroid hormones (3.7 MBq) progesterone (three females), testosterone (three males), cortisol and oestrone (two males, two females) were infused intravenously in sheep, ponies and pigs. Faeces were collected immediately after defecation. Urine was sampled via a permanent catheter in females and after spontaneous urination in males. A total of 88 ± 10% (mean ± SD) of the administered radioactivity was recovered. Considerable interspecies differences were measured both in the amounts of steroid metabolites excreted via faeces or urine and the time course of excretion. Progesterone and oestrone in ewes, and progesterone in mares were excreted mainly in the faeces (over 75%). The primary route of excretion of all other 14C-steroids was via the urine but to a different extent. In general, sheep showed the highest degree of faecal excretion and pigs the least. The highest radioactivity in urine (per mmol creatinine) was observed during the infusion or in one of the next two samples thereafter, whereas in faeces it was measured about 12 h (sheep), 24 h (ponies) or 48 h (pigs) after the end of the infusion. Thereafter the radioactivity declined and reached background levels within 2–3 weeks. In faeces, steroid metabolites were present mainly in an unconjugated form, but in blood and urine as conjugates. Mean retention time of faecal radioactivity suggested that the passage rate of digesta (duodenum to rectum) played an important role in the time course of the excretion of steroids. The information derived from this investigation could improve the precision of sampling as well as the extraction of steroids from the faeces. Furthermore, the study demonstrates that it should be possible to establish methods for measuring faecal androgen and cortisol metabolites for assessing male reproductive endocrinology and stress in animals.
Article
Several tests of behavioural and physiological responses toward novel stimuli are used in the study of stress and adaptability in cattle. The majority of them, however, are characterised by a relatively high degree of situational novelty and stimulus complexity. In the present experiment we examined behavioural responses of dairy cows toward novel stimuli presented in the home environment with minimal situational novelty, and investigated whether any consistency could be found across responses toward different novel stimuli.Four different stimuli were presented: usual food (30min provision of 8kg total mixed ration); novel food (30min provision of 5kg of carrots); novel object (30min exposure to a white plastic container) and an unfamiliar person (5min exposure to person dressed in hooded white overall). Sixteen Danish Friesian cows kept in tie-stalls were used, and one stimulus presented each day in a balanced order according to a Latin Square design.The presentations of novel food or a novel object resulted in several comparable variables, and a comparison of the responses showed that the novel food induced increased duration and frequency of sniffing (P < 0.05 for both), increased self-grooming (P < 0.01) as well as a longer duration of standing (P < 0.05) compared with the novel object. Responses toward the unfamiliar person could only be compared with responses toward the other novel stimuli for three variables. Here, the unfamiliar person induced a higher frequency of sniffing than the novel object (P < 0.01). These results suggest that dairy cows show increased behavioural responses characterised by increased exploration, arousal as well as behavioural conflict when exposed to novel food or an unfamiliar person compared with a novel object.Correlations between responses toward the different novel stimuli were low and non-significant. Thus, no evidence for consistent inter-test responses across the novel stimuli presented in the home environment were found.
Article
Although human factors are recognized as influential factors affecting the welfare and productivity of farm animals, only limited research has been conducted to identify these important human characteristics and to quantify their effects. During the last 13 years we have studied two apparently important human factors: the attitude and the behaviour of stockpersons towards farm animals. We have proposed that in intensive animal production systems there are some important sequential relationships between the attitude and behaviour of the stockperson towards farm animals and the behaviour, performance and welfare of farm animals. Basically we have suggested that because a stockperson's behaviour towards animals is largely under volitional control it is strongly influenced by the attitudes and beliefs that the stockperson holds about the animals. Furthermore, the stockperson's behaviour towards animals affects the animals’ fear of humans which, in turn, affects the animals’ productivity and welfare. It is the occurrence of a stress response by animals which are highly fearful of humans which places their productivity and welfare at risk We have published data which strongly support these interrelationships between human attitude and behaviour and animal behaviour, productivity and welfare. This paper reviews this and other research on this subject. The results of research in the pig industry and to a lesser extent, the poultry industries indicate the excellent opportunity which exists to improve animal productivity and welfare by training and selecting stockpersons to have desirable attitudinal and behavioural profiles towards farm animals.