ArticlePDF Available

Hva foregår i vår bakgård?

Authors:

Abstract

This article (translated as 'What happens in our backyard?') discusses the surge in rhino horn and ivory trafficking and highlights incidents occurring in the European Union which demonstrate that Europe is affected by the poaching crisis in Africa and Asia.
// SIDE 18
TOPPTUNGT MØTE
Politiet og påtalemyndighetens
oppgaveløsning
INNHOLD 3#2013
06 – Større miljømakt til lokalt selvstyre
Portrett: Klima - og miljøvernminister Tine Sundtoft
12 Smånytt
18 Topptungt møte om
politiet og påtalemyndighetens oppgaveløsning
20 Arbeidstilsynets utfordringer i praktisk
tilsynsarbeid
Arbeidsmarkedskriminalitet
24 47 blir til enklere 6
Nye arbeidsmiljøforskrifter
26 Hva foregår i vår bakgård?
– Ulovlig handel med ville dyr i Europa
30 Aksjon i skjærgården
31 – En milepæl i norsk vernehistorie
Færder nasjonalpark
34 Svindel med kjæledyr på nettet
38 Arealkonflikt
Fiske og seismikk
40 Tre isbjørner felt i år
Sysselmannen på Svalbard
43 Åstedsundersøkelse ble
avgjørende for tiltale og straff
Rovviltsak i Hedmark
46 Ulovlig handel med elektro-
nikkavfall i Europa og Afrika
INTERPOL -operasjon
47 – Send inn kunstsakene!
Oppfordring til politidistriktene
48 Kystvakten på tokt
På besøk hos ØKOKRIM
50 Miljøkriminalitet til
økoteamene?
Organisering i distriktene
52 Nye lover og forskrifter
52 Viktige dommer
Miljøkrim er et fagblad som inneholder
aktuelle artikler om miljøkriminalitet.
Hovedområdene er natur og fauna,
forurensning , kunst og kultur, samt
arbeidsmiljø. Det distri bueres til politiet,
påtalemyndigheten, domstolene, kom-
munene, naturoppsyn, miljø- og kultur-
minneforvaltningen, med flere. Bladet blir
utgitt tre ganger i året.
Ansvarlig utgiver:
Miljøkrimavdelingen ved ØKOKRIM
Utgitt:
Desember 2013
Ansvarlig redaktør:
Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland
Redaktør:
Politioverbetjent Tuva Brørby
Redaksjon:
Politioverbetjent Kenneth Didriksen
Politiadvokat Inge Svae-Grotli
Grafisk formgivning:
Designrådgiver Lillian Nordby Øktner
Språkvask:
Språkseksjonen ved Kripos
Opplag og trykk:
4 000, RenessanseMedia AS
Forsidefoto:
Hovedfoto: Shutterstock
Innfelt foto: designrådgiver Lillian Nordby
Øktner, ØKOKRIM
Der annet ikke er nevnt i magasinet, er
fotografiene fra Shutterstock.
Adresse:
ØKOKRIM. Pb. 8193 Dep., 0034 Oslo
Besøksadresse:
C.J. Hambros plass 2 C, 0164 Oslo
Telefon: 23 29 10 00
Telefaks: 23 29 10 01
E-post: miljokrim.okokrim@politiet.no
Nettsider: miljokrim.no
okokrim.no
Miljøkrimavdelingen ser positivt på bidrag
fra leserne, både i form av innspill og
forslag til tema.
Stoff kan bare gjengis etter tillatelse fra
redaktøren og skal krediteres fagbladet
Miljøkrim.
Redaksjonen forbeholder seg
retten til å redigere innsendte bidrag.
Dette magasinet
er svanemerket.
ANSVARLIG REDAKTØR
HANS TORE HØVISKELAND
LEDER
Arbeidsmarkedskriminalitet. I dette
nummeret av Miljøkrim kan du blant annet lese
om sosial dumping. Miljøkrim har også tid ligere
hatt artikler om dette temaet, blant annet
i nr. 3#2010. Ifølge Arbeidstilsynet sprer sosial
dumping seg til alle deler av arbeidslivet. De
opplyser at dette ofte fører med seg annen al-
vorlig krim inalitet, som økonomisk og organisert
krim inalitet, menneskehandel og trusler. Sosial
dumping vil trolig øke i fremtiden, og det er viktig
å ta dette på alvor. Det blir heller ikke mindre vik-
tig at politiet og påtalemyndigheten følger opp
anmeldelser fra Arbeidstilsynet og skatteetaten
på dette området. Denne formen for kriminalitet
er av en annen karakter enn det man forbinder
med tradisjonell arbeidsmiljøkriminalitet. Jeg
mener således det er mest riktig å kalle det
arbeidsmarkedskriminalitet. Det viser også hvor
omfattende arbeidsmiljøkriminalitet er.
Bedriftslederens straansvar i miljø-
saker. I miljøsaker har ØKOKRIM de senere år
innrettet etterforskingen mer og mer mot be-
driftsledelsen. Dette ble gjort i Vest Tank-saken,
og nylig ble en akvakultursak påtaleavgjort ved
at foretaket ble ilagt en bot i tillegg til at det ble
tatt ut tiltale mot produksjonssjefen i selskapet.
I september i år satte Høyesteretts ankeutvalg
punktum i Vest Tank-saken, som antakelig er
den mest omfattende og alvorligste miljøsaken
som til nå er blitt avdekket og iretteført i Norge.
Her ble ikke bare foretaket straffet, men også
styreleder, daglig leder og en rådgiver. De ble
idømt henholdsvis to år, to år og fem måneder,
og 90 dagers fengsel.
Da ØKOKRIM overtok Vest Tank-saken, valg-
te vi å rette inn etterforskingen mot ledelsen
i bedriften fordi vi mener det allmennpreventivt
er viktig å straffe bedriftsledelsen når den har
begått alvorlige overtredelser av miljølovgiv-
ningen. Trusselen om straff kan i seg selv ha
en viktig signaleffekt. Det gjelder ikke minst på
miljøområdet. Jeg tror altfor mange miljøsaker
kun ender med straff mot foretaket uten at de
i ledelsen, som har medvirket til de straffbare
handlinger, må stå til ansvar for det. Det følger
også av forarbeidene (Ot.prp. nr. 27 (1990–91)
side 6 annen spalte) til straffeloven § 48 a og
b (bestemmelsene om foretaksstraff) at «Straf-
feansvaret for foretaket er av supplerende
karakter. Det personlige ansvaret beholdes
i prinsippet usvekket».
De senere års utvikling innen både lovgiv-
nings- og rettspraksis på miljøområdet under
-
streker sterkt behovet for å reagere hardt ved
miljøforbrytelser, jf. blant annet Rt. 2012 side
149 (Vest Tank) avsnitt 120 flg. Dette blir også
ytterligere aktualisert etter hvert som forvalt-
ningen begynner å utstede overtredelsesge-
byr. Slike gebyr kan kun ilegges foretak, og skal
i utgangspunktet benyttes ved mindre alvorlige
overtredelser. Alvorlige overtredelser skal som
hovedregel anmeldes. Da bør man også etter-
forske ledelsen for å avdekke om de har utvist
grov uaktsomhet eller forsett. Det må ikke bli
slik at alvorlige miljøforbrytelser kun avgjøres
med overtredelsesgebyr.
Et ledende synspunkt ved vurderingen av
hvem som kan holdes strafferettslig ansvar-
lig for overtredelse av miljølovgivningen, er at
straffansvar bør pålegges den som har mulighet
til å påvirke hendelsesforløpet, og som kan treffe
de nødvendige tiltak for å unngå overtredelse
av miljølovgivningen. Styreleders ansvar kan
også utledes av aksjeselskapsretten, hvor det
fremkommer at styret skal sørge for en forsvar-
lig organisering av virksomheten og ha ansvar
for å holde tilsyn med den daglige ledelsen og
selskapets virksomhet for øvrig. Spørsmålet om
ansvar må selvsagt avgjøres ut fra en konkret
vurdering av forholdene i den enkelte sak og
bedrift. Derimot kan ikke styreleder, og for den
saks skyld også styret, kun ha fokus på å tjene
penger. De må også ha fokus på sikkerhet og
miljø, og må holde seg orientert, følge med og
ha kontroll på hva som skjer i selskapet. Dette
aktsomhetskravet skjerpes ytterligere når be-
driften håndterer farlig avfall. En styreleder kan
selvsagt overlate ansvaret av den daglige drif-
ten til en daglig leder, men han har en plikt til
å føre tilsyn med virksomheten, og kravene til
aktsomhet øker når forholdene tilsier dette. Er
styreleder i tvil om de har tillatelse til å drive slik
de gjør, ja da må saken legges ordentlig frem
for myndighetene. Det er ikke nok med en prat
med daglig leder.
Vår erfaring i mange miljøsaker er at det bak
overtredelsene ofte ligger en kalkulert analyse
av fordeler og risiko ved regelbrudd, eventuelt
slurv og likegyldighet. Ofte er det også lovlydige
borgere som begår denne typen kriminalitet.
Når noen vurderer å begå miljøkriminalitet og
de vet at det reageres strengt ved overtredelse
av miljølovgivningen, er det å håpe at mange vil
avstå fra denne formen for kriminalitet. Likeledes
kan man håpe at bedriftsledere som ikke har
kontroll på hva som skjer i selskapet, også blir
mer oppmerksomme på sikkerheten og miljøet.
– Større miljømakt til lokalt selvstyre
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft
i miljøpolitikken. Det regjeringen sier er at klima-
politikken skal gjennomsyre vår planlegging og
vår politikk på flere områder, også de som ligger
utenfor dette departementets ansvarsområde.
– Det å ta i bruk markedet i større grad tror
jeg du kommer til å se en forskjell på, understre-
ker Sundtoft og forteller at det skal etableres
en «grønn skattekommisjon». Det innebærer
blant annet å bruke skatter og avgifter for å få
til endring i markedet. – Her er el-biler kanskje
det beste eksempelet på hvordan en har brukt
avgifter for å få stimulert kjøp og bruk av miljø-
vennlig teknologi, presiserer statsråden og
fortsetter engasjert.
– Under FNs klimakonferanse i Warszawa nå
nylig ba den nederlandske miljøvern ministeren
om et møte med Norge og jeg skjønte jo etter
hvert at det var med spørsmål om hvordan nor-
ske myndigheter har klart å få til den enorme
el-bil bruken i Norge, et land som i utgangs-
punktet legger mye dårligere til rette for det
enn Nederland.
– Og det er jo fordi vi bruker avgifts politikk for
å motivere folk til å kjøpe el-bil, forklarer stats-
råden med overbevisning. Hun fremholder dette
som bevis for at skatter og avgifter fungerer
Verdens første miljøvernminister var Olav Gjærevoll (Ap) og ikke Helga
Gitmark (Sp), som lokalpressen fra Sørlandet skriver i en artikkel om Tine
Sundtofts utnevnelse som statsråd i Klima- og miljøverndepartementet.
fra statsminister Solberg, var hun fylkesrådmann
i Vest-Agder.
På hvilken måte vil publikum og miljøforvalt-
ningen merke at det har vært et statsrådskifte
i Miljøverndepartementet?
– For det første skifter nå departementet
navn fra Miljøverndepartementet til Klima- og
miljøverndepartementet. Det signaliserer at vi
ønsker et mer overordnet klimaperspektiv inn
Det oppstår en liten korrektur i Miljøkrims «rese-
arch» ved åpningsreplikken idet vi trer inn i de
nyoppussede departementslokalene i Kongens
Gate 20 i Oslo sentrum.
– Og det føler jeg meg ganske trygg på, sier
statsråden og henviser til bildegalleriet med
miljøstatsråder som henger på veggen utenfor
kontoret.
– Men hun var den første miljøvernminist-
eren fra Lillesand, parerer en smilende Sundtoft
kjapt med myk sørlandsdialekt, og forklarer at
Helga satt fra mars til 16. oktober i 1973.
Tine Sundtoft er et ektefødt barn fra den
«bløde kyststribe». Hun trådte sine barnesko
i Lillesand, tok siviløkonomutdannelsen sin på
Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) i Oslo for så å
vende så tilbake til sin hjemplass. NHO Agder har
dratt nytte av hennes kompetanse da hun var
direktør for lokalavdelingen og hun har også lang
fartstid fra lokalpolitikken og offentlig forvaltning
i hjemfylket. Før hun fikk statsråds forespørselen
Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM // kenneth.didriksen@politiet.no
/ Foto: designrådgiver Lillian N. Øktner, ØKOKRIM / side 11:
Kristin Westby
, Miljøverndepartementet
Det regjeringen sier er
at klimapolitikken skal
gjennomsyre vår plan-
legging og vår politikk på
flere områder, også de som
ligger utenfor dette depar-
tementets ansvarsområde
03/2013 [ Miljøkrim ] 7
PORTRETT
Mange av Miljøverndepartementets un-
derliggende etater, slik som Riksantikvaren og
Miljødirektoratet, er politiets samarbeidspart-
nere i arbeidet mot miljøkriminalitet. Disse har
over tid blitt styrket og leverer og produserer
tilsvarende mer. Vil vi se at de ansvarlige de-
partementer tilsvarende styrker den delen av
politi- og påtalemyndigheten, som behandler
disse sakene videre?
– Vi sitter jo i en regjering som vil at ting
skal fungere sammen. Som et eksempel åpner
vi nå opp for en forsøksordningen med bruk
av snøscooter. Når dette skal følges opp må vi
jo forutsette at det også er tilstrekkelig politi-
ressurser tilgjengelig, ellers vil ikke dette henge
sammen som en helhet.
Kjenner du til om politiet i de aktuelle kom-
munene har fått tilført ekstra midler øremerket
dette konkrete tiltaket?
– Nei, de har ikke fått tilført ekstra midler, så
det forutsettes i dette tilfellet at de kan gjøre
oppfølgningen innenfor de ressursene de al-
som et godt politisk virkemiddel og at hun og
regjeringen heller ikke er redd for å ta det i bruk.
Dette må vel implementeres i større skala
i politikken enn at et fåtall el-biler slipper bom-
avgift og kan kjøre i kollektivfelt?
– Du kommer til å se det mer i form av grønn
teknologiomlegging, altså ved at markedet
i større grad vil ta i bruk miljøteknologi. Det at
Hydro nå sier at de skal bli klimanøytrale innen
2020 er viktige skritt i riktig retning, og vi vet
også at det er flere bedrifter som nå ser mar-
kedsmuligheter innen grønn økonomi. Det å få
tilrettelagt for endringen langs markedssporet,
i tillegg til hva vi nå har prøvd å forhandle om
i Warszawa – som er en internasjonal forplik-
tende avtale, vil føre oss på rett vei, konkluderer
statsråden.
På hvilken måte vil «folk flest» merke slike
endringer?
– Vi jobber med dette på både lokal og inter-
nasjonal arena, og når vi for eksempel sier at vi
skal forsterke klimaforliket, kommer vi blant annet
til å bruke mer til kollektivtransport i storbyene.
Blir det rett å si at dere i sum vil bruke mer
gulrot enn pisk for å få innført miljøvennlige
ordninger?
– Fordelene som gis ved kjøp og bruk av
el-bil er som nevnt et godt eksempel på det du
spør om, men vi vil nok ikke bare bruke gulrøtter
i dette arbeidet, forteller statsråden. – Derimot
er vi ikke redd for å bruke skatter og avgifter
som et politisk virkemiddel. Noen ganger er
det en ren gulrot mens det andre ganger kan
oppfattes som pisk.
lerede har. Hvis så viser seg å ikke være tilfelle
så få vi komme tilbake til det.
Plan- og bygningsloven, av mange pekt på
som den viktigste miljøloven vi har, består av
to hoveddeler; én plandel og én bygningsdel
og ansvaret for oppfølging av loven har inntil
nylig ligget hos Miljøverndepartementet. Hvorfor
flyttes nå ansvaret for plan-delen ut fra MDs
ansvarsområde?
– Det at den flyttes til Kommunal- og mod-
erniseringsdepartementet må jo ses i sam-
menheng med dette nye departementets
mandat, altså at en ønsker å se planlegging
i stat og kommune i en sammenheng, sier
Sundtoft. Hun fremholder at vi her får et ty-
deligere skille mellom Kommunal- og moder-
niseringsdepartementet som planmyndighet
og Klima- og miljø verndepartementet som
sektormyndighet med ansvar for miljøvern,
men at Sundtofts departement fremdeles har
ansvaret for å koordinere og ivareta helheten
i regjeringens samlede miljøarbeid.
– Og det er den samme plan- og bygnings-
loven som skal forvaltes av et annet departe-
ment, det blir ingen endringer i loven selv om
ansvaret flyttes til et annet ansvarsområde.
Norge er et av få land som har delt ansvar for
kulturminneforvaltning mellom to departemen-
ter, nemlig Kulturdepartementet og Miljøvernde-
partementet/Riksantikvaren. Denne delingen har
noen av våre utenlandske samarbeidspartnere
innen kulturminnevern stusset over. Er det noen
tanke bak en slik ordning eller har det bare blitt
sånn?
– Vi sitter jo i en regjering som vil at ting skal fungere sammen. Som et eksempel åpner vi nå opp for en forsøksordningen med bruk av
snøscooter, fremholder Sundtoft under intervjuet.
Det er den samme plan-
og bygnings loven som
skal forvaltes av et annet
departement, det blir
ingen endringer i loven
selv om ansvaret flyttes til
et annet ansvarsområde
8 [ Miljøkrim ] 03/2013
PORTRETT
Hva folk har tenkt her i departementet før
min tid har jeg problemer med å gå inn på, men
selv om det er noen likheter med museumsfel-
tet som kulturdepartementet har, er det også
noen grunnleggende og prinsipielle forskjeller
i tilnærmingsmåten. Det at vi skal forvalte kul-
turminnene som en del av den levende tradisjo-
nen og våre fysiske omgivelser, sier statsråden
resonnerende og gir seg selv en kunstpause;
– gir oss en annen innfallsvinkel som kan være
vel så bra for å møte de utfordringene dette
fagfeltet byr på.
Har du selv noe erfaring med kulturminne-
utfordringer med tanke på din bakgrunn som
lokalpolitiker?
– Jeg har jo vært fylkesrådmann i Vest-
Agder i åtte år hvor kulturminner har vært en
viktig del av arbeidet. Å få kulturminner inn
i den gode planleggingen – altså å få det til å bli
noe positivt i lokalsamfunnene – er en merverdi
og ikke noe negativt som enkelte vil fremstille
det som, det er et viktig arbeid.
– I «regionplan Agder 2020» snakker vi om
at det skal være gøy med kulturminner, påpeker
Sundtoft og har stor at det å bruke våre felles
kulturminner til å utvikle lokalsamfunn, gjøre
seg mer bevisst sin egen historie og også å
bruke det i blant annet næringsutvikling har
hun stor tro på.
Hvilke kulturminner fra ditt hjemsted har du
sterkest forhold til?
– Ja… når en bor i Lillesand er en jo opp-
tatt av kystkulturen og den verdien den repre-
senterer. Det er jo spennende å se dens rolle
i utviklingen av lokalsamfunnene, og de verdiene
som er skapt på grunnlag av kystkulturen. Det
er jo også interessant å se likestillingsutfor-
dringene ved at mange kvinner måtte ta mye
ansvar fordi mennene var ute på havet – og det
er mye som ligger i historien om denne kultu-
ren som jeg synes det er viktig å ta vare på og
forholde seg til. Jeg ser jo også dette via mine
egne barn; Hvert år har skolen i Lillesand én dag
der de reiser rundt på forskjellige kulturminner
for å gjøre ungene mer bevisst på den historien
de er del av. Dette er jo også en del av det å
få kulturminnene frem og tatt i bruk, og ikke
bare at det blir noe musealt som en ikke har
noe forhold til.
Du nevnte i en tale nylig at du får noen
av dine sterkeste naturopplevelser og opp-
levelse av naturmangfold når du padler kajakk
i skjærgården hjemme i Lillesand, og at slike
opplevelser ikke skal tas for gitt fordi tapet av
naturmangfold er en av de største miljøutfor-
dringene vi står overfor i dag. Hva konkret skal
du gjøre for å hindre tap av naturmangfold?
– Nå har jo statsråder før meg tatt godt an-
svar når det gjelder nasjonalparker og natur-
reservater, så ytterligere arbeid med natur-
mangfold blir å også ta vare på det som er
utenfor slike regulerte områder.
Fins det noen konkrete eksempler?
Det vi kommer til å jobbe en del med nå er
vannforvaltning, det vi kan kalle det blå arve-
sølvet, sier Sundtoft med et smil og vet at det
passer godt med regjeringens navn og farge-
valg. – Vi har gjennom EUs vanndirektiv fått en
del klare forventninger om at vi må gjøre noe
innenfor forvaltning av vann. Dette arbeidet er
allerede i gang og mitt departement har nå nylig
hatt samarbeidsmøte med Fiskeri- og kyst-
departementet om dette viktige arbeidet.
Rovdyrproblematikk er jo et kjent tema
med steile fronter og sterke meninger. Er ulven
en del av et naturmangfold dere fortsatt vil opp-
rettholde og bevare?
Ulv er klassifisert som kritisk truet på rød-
listen og det å ta vare på rovdyr er jo en del
av det å bevare naturmangfoldet understreker
klima og miljøvernministeren, og forklarer at én
del av naturmangfoldet er arealperspektivet og
det at en har rent vann og ren luft. Det andre at
en har dyr og da også truete arter som en må
forvalte fornuftig.
Så da vil du opprettholde de bestands-
målene som er satt tidligere?
– Vi har sagt at vi skal føre en politikk som
er i tråd med rovdyrforliket, og så vet vi jo nå at
det ligger noen utfordringer i forvaltningen av
de såkalte grenseulvene som beveger seg mel-
lom Norge og Sverige. – Jeg møtte den svenske
– Jeg er jo klima- og miljøvernminister for hele landet og i tillegg er jeg et medlem av regjeringen. Samtidig vet jeg hvor jeg kommer fra, svarer
ministeren smilende når hun får spørsmål om hun blir en minister for Agder.
Ulv er klassifisert som
kritisk truet på rødlisten
og det å ta vare på rovdyr
er jo en del av det å bevare
naturmangfoldet
03/2013 [ Miljøkrim ] 9
PORTRETT
snakk om å balansere. Lokalsamfunnene bør
også få brukt unike naturområder bedre; Bedre
tilrettelegging, informasjon om verneverdier
og faglig guiding vil være elementer her, kon-
kluderer miljøsatsråden og gir oss en inngang
til å få vite noe om hennes vilje til å plassere
lokaldemokratiet høyt på banen.
Du har jo som mange vet en fortid som lo-
kalpolitiker, betyr det at du har stor tro på at
politikere rundt om i det ganske land skal over-
føres mer makt og myndighet i forvaltning av
lokale naturressurser og i miljørelaterte saker
på bekostning av departementet?
– Det ligger som et grunnlag for hele re-
gjeringsplattformen at vi har tro på det lokale
selvstyret og da å overlate flere beslutninger
lokalt og regionalt.
Statsråden blir videre utesket om for-
muleringen i plattformen om at «Regjeringen
vil styrke kulturminnearbeidet i Norge (...)»,
og hun forklarer at en del av styrkingen ligger
i å minimere tapet av – og skader på – viktige
kulturminner og kulturmiljøer. Og at det er viktig
kunnskap, i lys av økende urbanisering og press
på arealer og kulturhistorisk viktige bygninger
– særlig i byområder – å ha med seg i arbeidet
med forvaltning av kulturverdier.
– Her dreier det seg også om kunnskap og
oversikt over viktige kulturminner. Det ligger for
øvrig noe inne i statsbudsjettet for 2014 med
dette at kommunene selv kan se på hvilke kul-
turminner de har i egen kommune.
– Statsråden tar sats og forklarer bakgrun-
statssekretæren under møtet i Warszawa som
bekreftet at dette temaet nå skal opp i svenske
Riksdagen for behandling. Vi skal deretter ha
samarbeidsmøter med Sverige for å komme til
enighet om felles forvaltning.
– Det står nevnt i den politiske plattformen
fra regjeringen i pkt. 13 at dere skal avvikle «inn-
grepsfrie naturområder» (INON) som verktøy
i arealpolitikken. På nettsiden Høyre.no står det
samtidig at store naturområder bør få bli uberørt
for å ta vare på truete arter. Står næringsin-
teresser over miljøverninteresser dersom det
kommer til konflikt?
– Vi skal avvikle INON som verktøy i areal-
politikken, sier Sundtoft og fremholder at de-
partementet derfor skal gå gjennom den faglige
begrunnelsen for INON og hvorfor det har vært
regnet som en god indikator for utvikling av
norsk natur.
– Vi må se på styringsdokumenter der INON
har vært et styringskriterium. Og selv om vi av-
vikler det som kriterie, betyr ikke det at vi ikke
tar vare på større og sammenhengende na-
turområder, sier statsråden og tilfører at den
gang INON ble innført så hadde vi vernet 5–6 %
av landområdene, i dag har vi vernet ca. 17 %.
Vi blar videre i den politiske plattformen som
er grunnlaget for regjeringens politikk og ber om
en redegjørelse for hva Sundtofts departement
konkret skal gjøre bedre for å «sikre en bedre
forvaltning av dagens vernområder».
– Nasjonalparkene er juvelene våre og
viktige trekkplaster i både reiseliv og turisme-
sammenheng, forklarer Sundtoft og fremholder
at det å legge til rette for at kommuner og lo-
kalsamfunn i større grad får mulighet til å utvi-
kle naturbasert og bærekraftig turisme – også
i tilknytning til verneområdene – er det som
i hovedsak ligger i formuleringen fra regjerin-
gens politiske plattform.
– Det krever jo en bedre forvaltning av ver-
neområdene slik at den økte bruken ikke øde-
legger eller skader verneverdiene, så her er det
nen for sitt planlagte arbeid på kulturminne-
feltet: – Vi hadde jo Riksrevisjonens forvalt-
ningsrevisjon av hele feltet for noen år siden
hvor dette med litt mangelfull styringsdata
var en veldig viktig risikofaktor, altså visste
man ikke helt hvor mye av verneverdige kultur-
minner man hadde, hvilken tilstand de hadde
og så videre, så her er det startet et veldig
grunnleggende arbeid for å få rettet på dette.
Blant annet har man utviklet en metodikk for
kommunene slik at de kan registrere og ver-
divurdere sine egne kulturminner og dermed
også sette dem bedre i stand til å forvalte sine
egne ting på en god måte. Det er et arbeid som
er kommet ganske langt etter at den riksrevi-
sjonsrapporten kom.
Vår tilmålte tid med statsråden ebber ut idet
hun forklarer ivrig om sine erfaringer fra arbeidet
i Agder-politikken og vi skjønner at hun på slike
områder snakker med overbevisning.
– Jeg satt også som fylkesrådmann i møte
med enkeltkommuner som ønsket å få støtte til
arbeidet for å gjøre seg bevisst sine kulturmin-
ner – «hva er det vi har» og at «vi må ta vare
på det vi har og få en bevissthet på det». Ikke
sånn føle at en skal ta alt, men gjøre noe litt
ordentlig og få det satt i et system, så jeg tror
at det ligger mange kulturminner rundt forbi
som flere lokalpolitikere ikke har oversikt over
eller kunnskap om.
– Det er positivt å få lokale kulturminner inn
i planleggingen og ha fokus på at det er noe
verdifullt og ikke at det er «et kulturminne som
skal ødelegge for vår utvikling». En slik negativ
utvikling må vi snu, men det krever en oversikt
og det krever kompetanse, det skal vi legget
til rette for.
Blir du en minister for Agder?
– Jeg er jo klima- og miljøvernminister for
hele landet og i tillegg er jeg et medlem av re-
gjeringen, sier Sundtoft formelt. – Og jeg vet
hvor jeg kommer fra, avslutter statsråden med
et smil.
Jeg tror at det ligger
mange kulturminner rundt
forbi som flere lokal-
politikere ikke har oversikt
på eller kunnskap om
10 [ Miljøkrim ] 03/2013
PORTRETT
16. oktober 2013 ble Tine Sundtoft (H) ble utnevnt i statsråd til klima- og miljøvernminister. Miljøkrimredaksjonen ser frem til å følge departementets videre
arbeid under hennes ledelse. Foto: Kristin Westby, Miljøverndepartementet.
Planleggingen av neste års Sjøfartsmøte er godt i gang, og vil bli avholdt på Rica
Maritim hotell i Haugesund 23. til 24. april 2014. – Sett av dagene!
I tillegg til de faste postene vil tema på møtet være blant annet ny skipsarbeidslov som trådte
i kraft 20. august 2013, og sikring og behandling av bevis fra utslipp fra skip.
Programmet er under utarbeidelse, så hvis du har noe forslag i den anledning, tar vi gjerne
i mot tilbakemeldinger: per.kristian.haaland@politiet.no.
Møtet er relevant både for etterforskere (taktisk/teknisk) og for påtalejurister og stats-
advokater, og invitasjon vil bli sendt per mail til postmottak i politidistriktene, statsadvokatene
og samarbeidende etater før jul.
Sjøfartsmøte 2014
Millionbot til fiskeavlselskap for urett rapportering
ØKOKRIM har gitt ei bot på 2,3 mil-
lionar kroner til eit fiskeavlselskap
for manglande journalføring og urett
rapportering til styresmaktene om
mellom anna omfanget av lakselus.
Dette er første straereaksjon for slik
omfattande feilrapportering innanfor
fiskeavlsnæringa.
Selskapet har vedteke bota. Bota gjeld fleire
straffbare tilhøve. Dei mest alvorlege tilhøva er
knytta til at selskapet har gitt Mattilsynet urette
rapportar om telling av lakselus og om storleiken
på merdeposane som fisken går i. Korrekt infor-
masjon om dette er naudsynt for forvaltninga
sin kontroll med oppdrettsnæringa. Forelegget
gjeld også to mindre lakserømmingar i 2010.
ØKOKRIM meiner bota er prinsipielt viktig
fordi urett informasjon undergrev både styres-
maktene sin kontroll med fiskehelsa og tiltrua
til næringa.
I tillegg til bota er det teke ut tiltale mot pro-
duksjonssjefen i selskapet for feilinformasjon
til Mattilsynet. Meir om denne saka blir å lese
i ei seinare utgåve av Miljøkrim.
Ulovlig innførsel av truet plante til bruk i helsekostvirksomhet
Næringsmiddel- og distribusjonsselskapet
Alimenta AS i Oslo og helsekostfirmaet Faun
Pharma AS i Vestby ble i april 2013 ilagt forelegg
på 200 000 kroner hver, for grov overtredelse av
CITES-regelverket og forbudet mot innførsel av
truede ville plantearter. Saken omfattet ulovlig
innførsel av store kvanta av produktet Pyge-
meum africanum fra den truede planten Prunus
africana. Saken er et av de grovere tilfellene
vi har sett i Norge knyttet til brudd på CITES-
regelverket, og saken vil bli belyst ytterligere
i en egen artikkel i en senere utgave av Miljøkrim.
SMÅNYTT
Denne høsten innføres det en ny leketøyforskrift som blant skjerper reglene for innhold av farlige
stoffer i leketøy. Den nye leketøyforskriften innfører det europeiske leketøydirektivet. Den skjerper
reglene for innhold av farlige stoffer i leketøy. Forskriften regulerer også fysiske, mekaniske og
elektriske egenskaper ved leketøy i tillegg til antennelighet, radioaktivitet og hygiene.
Kilde: www.miljodirektoratet.no
Ny leketøyforskrift
12 [ Miljøkrim ] 03/2013
SMÅNYTT
Nasjonalt fagseminar om akvakulturkriminalitet
Ulovlig lastebileksport
En mann i Oslo er ilagt et forelegg på
5 000 kroner for å ha eksportert en laste-
bil fra Norge til Nigeria via Tyskland. Bilen
hadde et kjøleanlegg som ble drevet med
et kuldemiddel som inneholdt det ozon-
reduserende stoffet FKCW. Slik eksport er
forbudt i følge produktkontrolloven og den
tilhørende produktforskriften. Forelegget
er vedtatt.
Ulovlig innførsel av fjærnakke og klokkereim
Frostsprengning førte til oljelekkasje
Innførsel av truede dyre- og fuglearter av pri-
vatpersoner skjer i økende grad. I Follo har to
personer i 2012 og 2013 blitt ilagt forelegg på
4 000 og 10 000 kroner for ulovlig innførsel av
«Jungle Cook» og klokkereim av alligatorskinn.
AS Norske Shell U&P har fått et forelegg på 2,5
millioner kroner for brudd på brannvernloven
og storulykkeforskriften for å ikke ha foretatt til-
strekkelige sikkerhetstiltak for å forebygge ulyk-
ker. Saken gjaldt et rør på bedriftens anlegg på
Begge er oppført på CITES-listen. Formålet var
privat bruk henholdsvis til binding av laksefluer
og som eksklusiv del av klokke. De utfordringer
og problemstillinger slik innførsel av kjøpesterke
nordmenn på tur i utlandet medfører.
Sjursøya i Oslo som natt til torsdag 27. desember
2012 sprang lekk på grunn av frostsprengning.
Dette medførte at 300 000 liter diesel rant ut
og ned i bakken.
Forelegget er vedtatt.
Et slakteri for oppdrettslaks og ørret på
Bømlo er ilagt et forelegg på 200 000 kro-
ner. Grunnen er at det ikke ble sørget for
at innretning og utstyr på anlegget var
forsvarlig utformet og brukt med nødven
-
dig aktsomhet slik som beskrevet i akva-
kulturloven. Det manglet også tilstrekkelig
kartlegging og kontrollrutiner av farer som
kunne oppstå på slik måte
På en fiskemerd var det påmontert
en stålklemme rundt oppumpingsrøret
hvor skarpe bolter på stålklemma ikke
var tildekket. Som følge av dette oppstod
det slitasje på nota slik at det til slutt ble
et hull. Dette medførte igjen at ca. 3 200
slakteklar laks rømte fra anlegget. Foreleg-
get er vedtatt.
Straffet for lakse-
rømming
Hva er Kreosot og hvorfor er det farlig?
Kreosot er en tjære som har vært brukt til impregnering av tre siden slutten av
1800-tallet. Impregnering av jernbanesviller, telefonstolper og annet værutsatt
trevirke, har tradisjonelt foregått med kreosot. Kreosot impregnert trevirke er svart
eller brunt, og det har en karakteristisk lukt.
Både lukten og fargen avtar over tid. Kreosot inneholder både kreftfremkallende
og sterkt irriterende stoffer. Kreosot kan «svette» ut fra treverket når det er varmt,
for eksempel ved sterk sol. Ved hudkontakt kan disse stoffene gi sterke allergiske
reaksjoner.
Bruk av gamle jernbanesviller, telefonstolper og annet trevirke som er impreg-
nert med kreosot, er forbudt på steder der stoffet lett kan komme
i kontakt med huden. Likevel finner man fortsatt slikt trevirke på leke plasser, i hager
og i parker.
Utgavens utvalgte miljøterminologi
«Kreosot»
Kilde: www.erdetfarlig.no
Våren 2011 ble det anlagt en vei inn til en
transformatorstasjon ved Bjellandsmyra
i Sveio kommune i Hordaland. Det var
Haugaland Kraft som stod for byggingen
og veien ble lagt delvis over Bjellands-
vatnet naturreservat uten at det var gitt
tillatelse til det. Bedriften har fått et fore-
legg på 100 000 kroner for overtredelse av
naturmangfoldloven § 37 jf. forskrift om
fredning av Bjellandsvatnet naturreservat.
Forelegget er vedtatt.
Vei gjennom
naturreservat
ØKOKRIM skal arrangere et nasjonalt fagseminar
om akvakultur hvor representanter for aktuelle
myndigheter samles for å utveksle kunnskap og
erfaring fra saksområdet. Innbydelse vil blant
annet bli sendt til Fiskeridirektoratet samt politi-
distrikter og statsadvokatembeter hvor det fin-
nes oppdrettsanlegg av en viss størrelse.
ØKOKRIM sitt arbeid på dette fagområde har
gitt enheten en god oversikt over utfordringene
ved etterforskning og påtalebehandling. ØKO-
KRIM ønsker nå å videreformidle erfaringer vi
har på området, samt en del grunnleggende
kunnskap om oppdrettsnæringen.
Representanter fra ØKOKRIM og Fiskeri-
direktoratet vil i hovedsak stå for undervisnin-
gen. Seminaret vil bli arrangert i Bergen - enten
fra 8. til 9. april eller 9. til 10. april 2014 (kl. 10–14).
ØKOKRIM vil om kort tid sende ut invitasjon.
SMÅNYTT
Miljøkrim har over en lenger periode satt søke-
lys på politiets arbeid mot miljøkrim inalitet,
herunder rollene som miljøkoor dinator og
miljøkontakt.
Sommeren startet Miljøkrimredaksjonen en
debatt rundt hva man egentlig vil med miljø-
koordinatorrollen og sendte ut fem spørsmål
til alle landets miljøkoordinatorer sommeren
2011. Til sommerutgaven av Miljøkrim (2#2011)
fikk vi derfor mange innspill. Foruten å få frem
den enkeltes bakgrunn på feltet, var formålet å
få frem synspunkter både på hva som er bra
og hva som eventuelt kan bli bedre. Vi plukket
ut noen som ble trykket i bladet, og publiserte
resten av svarene på vår hjemmeside. Svarene
viste at koordinatorene ikke bare er jegere og
fiskere, men at de har kommet inn i rollen på
ulikt vis. Mange trakk frem stor kontaktflate og
varierte oppgaver som fordeler ved jobben.
I tillegg kom det frem at miljøarbeidet oppleves
som viktig på lang sikt, og de som har interesse
for friluftsliv får et stykke på vei kombinert jobb
og interesse. De som er koordinator i full stil-
ling synes det var bra og nødvendig, mens de
fleste som kun er på deltid opplevde at tiden
ikke strakk til.
I dette nummeret hadde vi også et lenger
intervju med Nils Roger Duna, (Nord-Trøndelag
politidistrikt) siden han som politimann har job-
bet lenger med miljøkrimbekjempelse enn de
fleste, og nå er leder av Norsk Miljøpolitiforening.
I Miljøkrim 3#2011 intervjuet vi Politimes-
ter Arne Hammersmark (Gudbrandsdal) og
visepolitimester Morten Daae (Vestfinnmark).
Deretter fulgte vi opp temaet i utgave 1#2012
med et intervju av Arne Køste og miljøkoordi-
nator Brian Wenneberg (tidligere miljøkontakt
og miljø koordinator i Oslo politidistrikt). De sa
blant annet at miljøarbeidet har blitt litt mer
selvgående, at de fleste jobber med miljøtanken
i bakhodet, og de har god forståelse fra ledelsen.
Vi hadde også en intervjurunde med lens-
mann Odd Arvid Bjørnbakk (Åmli lensmannskon-
tor i Agder) og Politiførstebetjent Torkil Beistad
(Regionkontakt Natur, Miljø og Sjøtjeneste i Re-
gion, Nord-Trøndelag) i samme utgave.
Nå følger vi spent med på hva den nye ar-
beidsgruppen vil komme frem til.
Om Miljøkoordinatorrollen
Det skal være en miljøkoordinator i hvert
politidistrikt. Miljøkoordinatoren skal være
politimesterens nærmeste rådgiver i miljø-
spørsmål, og blant annet delta i distriktets
planprosesser relatert til miljø og sjøtjenes-
te. Hvert politidistrikt bør også ha en på-
talejurist med ansvar for miljøkriminalitet.
Det skal være en miljøkontakt på hver
driftsenhet i politidistriktet som også fun-
gerer som kontaktledd for miljøkoordinato-
ren ut på driftsenhetsnivå (lensmannskon-
tor, politistasjoner og så videre).
ØKOKRIM ivaretar funksjonen som na-
sjonal miljøkoordinator som skal være det
faglige kontaktleddet mellom politidistrik-
tene og overordnet myndighet.
(Politidirektoratets rundskriv 2008/008)
Miljøkoordinatorene under lupen
Politidirektoratet har nedsatt en ar-
beidsgruppe for å evaluere miljøkoor-
dinatorordningen. Evalueringen er en
bestilling fra Justis- og beredskapsde-
partementet, formulert i én setning:
JD ønsker en evaluering av miljø-
koordinatorrollen.
Kilde: Politidirektoratet
Direktoratet ønsker med dette arbeidet å iden-
tifisere læringspunkter fra dagens ordning, og
skaffe et grunnlag for å beslutte fremtidige roller
og oppgaver innen fagområdet, og diskutere
fordeler og ulemper med å organisere miljøkrimi-
nalitetsbekjempelse med en koordinatorordning.
Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen
utgangen av 2013.
Arbeidsgruppen vil i sin rapport presen-
tere hvordan miljøkoordinatorordningen og
eksisterende rundskriv innenfor miljøområdet
har fungert frem til i dag, og diskutere hvor-
dan ordningen kan organiseres og utvikles for
fremtiden. I tillegg skal miljøjurist enes, miljø-
kontaktenes og miljøforaenes rolle diskuteres.
Miljøkrim vil komme tilbake til denne sa-
ken når endelig resultat fra arbeidsgruppen
foreligger.
Bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet
Les mer...
Om miljøkoordinatorrollen i artikkelen til
Kristen Ribe på side 50.
14 [ Miljøkrim ] 03/2013
SMÅNYTT
Bildet ble tatt under åpningen av Færder nasjonalpark i sommer (se egen artikkel om dette på side 31). På bildet ser vi (fra venstre)
politimester Rune B. Hansen, politiinspektør Ole Bjørn Sakrisvold og miljøkoordinator Morten Skarpaas, alle fra Vestfold politidistrikt.
Hvis du har et bilde du vil dele med leserne, send ditt bidrag til miljokrim.okokrim@politiet.no med beskrivelse av mo t iv-
et, evt. en tittel. Husk i såfall å sende en fil med høy oppløsning (gjerne i JPG-format).
BLINK
Foto:
oppsynsmann Haakon B. Haaverstad, Statens naturoppsyn, Hvaler
Miljøkrim hadde i forrige utgave et flott bilde av en fugl i leik. Dette var, som mange lesere helt riktig har påpekt, en røy og ikke en tiur som det
feilaktig var oppgitt å være. Redaksjonen beklager, takker for henvendelser og minner om at det stadig er bruk for alle typer blinkskudd til spalten.
MILJØ
SKUDDET
Rettelser i forrige utgave
I forrige utgave av Miljøkrim kom redaksjonen
til å oppgi feil navn og tittel til noen av bildene
i artikkelen «Ulovlig handel med truede dyre-
arter», skrevet av Ragnhild Sollund.
Bildet av ekornet på side 31 er tatt av David
Rodríguez Goyes, og ikke av Sollund slik det
er oppgitt. David Rodrígues Goyes er advokat
og dosent i kriminologi ved Universitetet Anto-
nio Nariño, og han har MA i juss, sosiologi og
kriminal politikk. Goyes utfører datainnhenting
for prosjektet i Colombia.
På side 32 og 33 er Goyes omtalt som fors-
kningsassistent Dabid. Dette er ikke korrekt,
han heter altså David. Bildet på side 33 er ikke
tatt av Goyes slik det er oppgitt. Bildet er tatt
av Tollvesenet i Norge og har vært publisert
i Dagbladet.
SE ARTIKKEL TIDL NUMMER
I mars 2013 ga Arbeidstilsynet i Oslo et
pålegg til et foretak om stans i virksom-
heten. Ved tilsyn på stedet senere fant
Arbeidstilsynet likevel at arbeiderne had-
de fortsatt i strid med pålegget. Saken
ble anmeldt og det ble utmålt et forelegg
på 100 000 kroner. Bedriften har vedtatt
forelegget.
Trosset arbeids-
tilsynets pålegg
03/2013 [ Miljøkrim ] 15
SMÅNYTT
80 tonn sement dumpet i korallvernområde
Det ble i mai 2010 drevet leteboring
innenfor Sularevet korallverneområde
utenfor Trøndelag. Sularevet er også
kandidatområde til nasjonal marin
verneplan. På denne bakgrunn hadde
Klima- og forurensningsdirektoratet
stilt særlig strenge utslippskrav i den
tillatelsen som var gitt.
Tekst: førstestatsadvokat Harald L. Grønlien,
Rogaland statsadvokatembete
Leteboringen ble utført med boreriggen West
Alpha, og Centrica Energi var operatør for platt-
formen. Den 20. mai 2010 ble det under støping
av et foringsrør identifisert klumper i tørrsemen-
ten som skulle benyttes til støpingen. Klumpene
skyldtes fuktighet, og de medførte operasjonelle
problemer ved blanding og pumping av sement.
Sementen var oppbevart i en tank på dekket på
plattformen. Det ble ansett som nødvendig å
fjerne den fuktige sementen.
Retur av sementen til båt, manuell fjerning
med håndmakt (spade) og overføring av sement
med slage til container ble vurdert som mulige
løsninger på problemet. Av ulike grunner ble
disse løsningene ikke funnet hensiktsmessige.
Den påfølgende dag ble om lag 80 tonn sement
sluppet i sjøen fra plattformen. Sementen ble
ledet over bord med slage, og utslippet besto
hovedsakelig av tørt, finpartikulært sementstøv,
men også noen fuktige sementklumper.
Det ble ikke påvist skade på det marine
miljøet etter utslippet.
Det ble i august 2013 fra Rogaland statsad-
vokatembeter utferdiget forelegg mot Centrica
Energi for overtredelse av forurensningsloven
§ 78 annet ledd jf. første ledd a, jf. forurens-
ningsforskriften § 41-7 og § 22-4.
Det er i forelegget lagt til grunn at utslip-
pet under andre strømningsforhold kunne fått
større konsekvenser for de beskyttede kor-
allforekomstene i nærheten. Boten ble satt til
500 000 kroner. I tillegg ble det i forelegget med
-
tatt bestemmelse om inndragning av 235 000
kroner. Inndragningen relaterte seg til det som
transport av sementen til land og deponering
der ville ha kostet. Forelegget er vedtatt.
150 000 i bot til Eigersund kommune for å grave
sjakt i kulturminne
Våren 2013 utførte noen som handlet på vegne av Eigersund kommune, saneringsarbeid
på en lekeplass ved Hellvik skole i Eigersund. I forbindelse med dette arbeidet ble det brukt
en gravemaskin som blant annet gravde opp en 7 meter bred og 13 meter lang sjakt på
området, som inneholder et automatisk fredet kulturminne av en hustuft og fire gravrøyser.
Gravingen påførte kulturminnet betydelige skader og ødeleggelser, i det gulvlaget
i hustuften ble gravd opp, og en samling større steiner i en gravrøys ble flyttet. Forelegget
er vedtatt.
Korallrev finnes langs hele norskekysten. Disse revene er blant Norges aller mest artsrike naturtyper, og er viktige leveområder for mange
fiskeslag. Illustrasjonsfoto: Kongsfjord International Scuba School.
16 [ Miljøkrim ] 03/2013
Fakta om Sularevet
Sularevet er et av verdens største kjente
dyptliggende kaldtvannskorallrev.
Selv om revet lenge har vært kjent av for-
skere og fiskere, ble det ikke dokumentert
før Statoil startet arbeidet med en rørled-
ningstrasé fra Haltenbanken.
Revet er 13 kilometer langt, opp til 35 me-
ter høyt og 700 meter bredt og består av
mange nærliggende korallbanker bygd
opp av steinkorallen Lophelia pertusa.
Kilde: Wikipedia
SMÅNYTT
Har fisken følelser?
Forskerne har lenge drøftet om fisk har følelser, og
i såfall hvordan de opplever dem. Diskusjonen har
tatt for seg viktige områder som hjernens anatomi
og funksjon, fysiologiske og atferdsmessige re-
sponser og fiskens kog nitive evner. I tillegg til san-
ser som registrerer bevegelse i vannet, er fiskene
generelt sett godt utstyrt med sanser som kan
informere om fysiske og kjemiske forhold i omgiv-
elsene. De har sanser for syn, hørsel, lukt og smak
– slik som oss. Det har imidlertid vært lite fokus
på det funksjonelle aspektet av at fisken kan ha
følelser. Hvis fisken har følelser – hvorfor?
I senere tid har vi sett at det er mulig å an-
tyde hvilken betydning fiskens følelser har. I en
rekke studier konkluderes det med at fisk faktisk
har et bredt følelsesspekter som inkluderer ne-
gative følelser som frykt og smerte, og positive
følelser som forventning. I en ny artikkel av Silje
Kittelsen ved Norges Veterinærhøgskole (Func-
tional aspects of emotions in fish, Behavioural
Processes 100, 2013) får man et oppdatert bilde
av forskningen per dags dato.
Kilde: forskning.no
Har du interesse for fagområdene miljøkriminalitet
og økonomisk kriminalitet?
Fast stilling
SKO 1461 Politibetjent 3, eventuelt SKO 1459 Politibetjent 2,
Felles kriminalenhet, for tiden økoseksjonen (Snr 2013/02224)
Felles kriminalenhet består av fire retts- og påtaleseksjoner, en straffesaksseksjon, en kriminal-
seksjon og en økoseksjon. Stillingen er for tiden plassert i økoseksjonen (Økoteamet) som hol der
til i Larvik politistasjons lokaler. Seksjonen består i dag av en politiinspektør (leder av seksjonen),
en politiadvokat, fire polititjenestemenn og -kvinner, en revisor og en bistandsrevisor.
Som følge av at seksjonen også vil få ansvar for miljøkriminalitet, både det indre miljø
(arbeidsmiljøloven mv) og det ytre miljø (forurensning, natur og kulturminner mv), vil den bli
styrket med en medarbeider.
Vi søker en fleksibel og initiativrik medarbeider med god gjennomføringsevne og gode samar-
beidsevner som også er effektiv og har evne til å arbeide selvstendig og i team.
Ytterligere informasjon om stillingen og fullstendig kunngjøringstekst, se www.politijobb.no,
www.politi.no/ledigestillinger eller www.nav.no.
POLITIBETJENT 3
Fylke:
Vestfold
Tiltredelse:
Snarest
Arbeidssted:
For tiden Larvik
Kontaktpersoner:
Jan Stapnes
33 13 21 32
Nina Aaskjær
33 13 21 38
Søknadsfrist:
Mandag 6.1.2014
03/2013 [ Miljøkrim ] 17
SMÅNYTT
Politiet og påtalemyndighetens oppgaveløsning
Topptungt møte
ØKOKRIM arrangerte på denne bakgrunn et
dagsmøte fredag 6. september der Miljø dir-
ektoratet, Petroleumstilsynet, Riksadvokatembe-
tet, Politidirektoratet, politiet og statsadvokatene
i Oslo og Rogaland, Politihøgskolen og ØKOKRIM
var representert, stort sett fra ledelsesnivå.
Møtet ble innledet med innlegg fra noen av
representantene etterfulgt av en rundebords-
diskusjon, før riksadvokaten avsluttet med en
oppsummering.
Innleggene. Hans Tore Høviskeland orien-
terte om ØKOKRIMs erfaringer med bekjempelse
av miljøkriminalitet. Han viste blant annet til
at mange forurensningssaker henlegges, og
at politidistriktene i varierende grad prioriterer
miljøkriminalitet.
Ellen Hambro orienterte om det nyoppret-
tede Miljødirektoratet og deres mange gode
erfaringer med politiets oppfølgning av deres
anmeldelser av miljøkriminalitet. Hovedregelen
er at anmeldelsene ender med straffereaksjon,
men de fant fortsatt eksempler på det motsatte.
Hambro viste også til at fylkesmennene anmel-
der få miljøsaker til politiet.
Finn Carlsen holdt et innlegg om Petro-
leumstilsynets erfaringer med bekjempelse
av miljøkriminalitet. Tilsynet mottar årlig 450 til
600 varsler om hendelser i oljevirksomheten.
Av disse blir 3 til 6 meldinger gransket. Politiet
blir varslet om alvorlige hendelser, men tilsynet
anmelder som hovedregel ikke saker til politiet.
Tilsynet mente at de i hovedsak har et godt
samarbeid/dialog med politiet og påtalemyn-
digheten.
Rundebordsdiskusjon. I denne disku-
sjonen så man nærmere på hvilke erfaringer
tilsynsmyndighetene har med politi- og på-
Riksadvokaten hadde tidligere i år et møte med Miljøstiftelsen Bellona der blant annet politiets håndtering av saker
om miljøkriminalitet – fortrinnsvis forurensningssaker – ble diskutert. Foranlediget av det som kom fram i møtet,
fant riksadvokaten det nødvendig at påtalemyndigheten tok initiativ til en forsterket dialog med aktuelle kon-
trollmyndigheter på forurensingsområdet.
etterforskingen. En klar rolle- og ansvars-
fordeling er nødvendig, men det later til å
være rom for mer omfattende samarbeid
enn i dag.
Påtalemyndigheten kan antakelig bli noe
mer offensive i påtaleavgjørelsene på
miljøområdet. Det kan være grunn til å
vurdere om enkelte sakstyper som nor-
malt har endt med foretaksstraff, også
bør føre til straff for fysiske personer ved
grove overtredelser.
Det bør vurderes om Sentralt miljøforum
i større grad bør være representert på
ledernivå.
Miljødirektoratet ble oppfordret til å
komme med innspill til Riksad vokatens
prioriteringer for 2014. Eventuelle inn-
spill sendes ØKOKRIM, som videre-
sender de til Riksadvokaten med sine
innspill.
Det kan reises spørsmål om hvorvidt
statsadvokatene har fungert godt nok
som klageorgan i miljøkriminalitets-
saker. Det bør vurderes om hvert stats-
advokatembete skal ha en fagansvarlig
for miljøkriminalitet.
Det bør vurderes å nedsette en arbeids-
gruppe som ser på politiet og påtale-
myndighetens bekjempelse av miljø-
kriminalitet etter at evalueringen av
miljøkoordinatorrollen foreligger. (Fristen
for denne var 15. november 2013.)
Høsten 2014 bør det arrangeres en miljø-
krimkonferanse med tilsynsmyndig-
hetene, fylkesmennene samt politiet
og påtalemyndigheten hvor blant annet
strategi og samarbeid er tema. Miljø-
direktoratet og ØKOKRIM bør sammen
ta initiativ til et slikt seminar.
talemyndighetens oppgaveløsning, og man
diskuterte ulike strategier for å bekjempe miljø-
kriminalitet. Ikke minst ble mulige forbedringer
i samarbeidet (rutiner og ressurser) diskutert.
Politidirektoratet ved Knut Smedsrud pekte på at
politiet for tiden står i en helt spesiell situasjon,
blant annet med oppfølgingen av Politianalysen,
og at det ikke nå ligger godt til rette for de ve-
sentlige organisatoriske omlegginger innenfor
området miljøkriminalitet.
Riksadvokatens oppsummering. Riks-
advokat Tor-Aksel Busch oppsummerte slik:
Det er ikke tiden for de helt vesentlige
endringer på miljøområdet. Samtidig kan
vi ikke ha et politi og en påtalemyndighet
på vent med tanke på organisatoriske
endringer som utvilsomt kommer.
En er avhengig av et løpende og godt
samarbeid mellom forvaltningen og po-
litiet og påtalemyndigheten på dette
området. Hva gjelder samarbeid i en-
keltsaker understrekes viktigheten av å
komme i gang tidlig med etterforsking.
Det er ikke alltid nødvendig med den
perfekte anmeldelse; den kan suppleres
underveis.
Politiet og påtalemyndigheten samt for
-
valtningen har trolig vært for forsiktige
i samarbeidet i den enkelte sak under
Tekst: førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, ØKOKRIM / Foto: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM
// hans.tore.hoviskeland@politiet.no
Påtalemyndigheten kan
antakelig bli noe mer
offensive i påtaleavgjør-
elsene på miljøområdet
03/2013 [ Miljøkrim ] 19
SAMARBEID
økonomi, og det økonomiske tilbakeslaget
har vært mindre omfattende hos oss enn
i mange andre land. Dette har bidratt til at
Norge framstår som et svært attraktivt land å
søke arbeid i. Det antas at vi har ca. 250 000
arbeidsinnvandrere her i landet, det utgjør ca.
10 prosent av arbeidsstokken. Tall fra UDI viser
at arbeidsinnvandringen har økt med ca. 10
prosent første halvår 2013.
Arbeidsinnvandringen de senere årene har
resultert i en betydelig framvekst av sosial dum-
ping. Imidlertid er det ikke slik at utenlandske
arbeidstakere automatisk får dårligere forhold
og betingelser enn norske. Mange arbeidsta-
kere som kommer til Norge, får jobb i seriøse
virksomheter, har ordnede arbeidsforhold og får
den lønna de skal ha. Likevel treffer vi dessverre
en god del arbeidstakere som bor og arbeider
under uverdige og ulovlige forhold og blir utnyt-
tet av sine arbeidsgivere.
Hva er sosial dumping? Vi betegner det
som sosial dumping når utenlandske arbeids-
takere får vesentlig dårligere lønns- og arbeids-
forhold enn norske arbeidstakere.
Hvem og hva møter oss der ute? Som
hovedregel vil Arbeidstilsynets tilsyn være
meldt skriftlig på forhånd til virksomheten.
Dette gjelder ikke ved tilsyn på området sosial
dumping, disse vil i stor grad være uanmeldte.
Bakgrunnen for valg av tilsynsobjekter vil ofte
være at vi mottar tips om ulovlige forhold og
drar ut for å undersøke forholdene. Det er svært
variabelt hvor mye informasjon tipsene inne-
Med inntredenen av sosial dumping i norsk
arbeidsliv har Arbeidstilsynets inspektører fått
en ny og mer risikofylt hverdag. De tradisjonelle
utfordringene i arbeidslivet er der ennå, men
i tillegg har vi fått nye utfordringer. Den store
gruppen arbeidsinnvandrere i Norge bringer
med seg andre arbeidslivskulturer og dermed
helt andre problemstillinger enn dem tilsynet
tidligere er blitt stilt overfor. Jeg vil her beskrive
noen av de utfordringene vi møter i det praktiske
tilsynsarbeidet med sosial dumping.
Økt arbeidsinnvandring. Norsk arbeids-
liv påvirkes av internasjonale forhold. Ved EU-
utvidelsen i 2004 kom det ti nye land fra Øst-
Europa og Balkan inn i unionen. I etterkant av
EU-utvidelsen ser vi at det har vært betydelig
tilstrømming av arbeidstakere til de nordiske
landene, og tilstrømmingen har vært størst til
Norge. Arbeidstakerne kommer fra land med
betydelig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn
hos oss.
Finanskrisen i perioden 2008–2010 på-
virket den internasjonale økonomien i svært
negativ grad. Imidlertid har den internas jonale
finanskrisen hatt mindre innflytelse på norsk
Tekst: tilsynsleder Gro Ellingsen, Arbeidstilsynet Vestlandet
// gro.ellingsen@arbeidstilsynet.no
Arbeidsinnvandringen de
senere årene har resultert
i en betydelig framvekst
av sosial dumping
03/2013 [ Miljøkrim ] 21
ARBEIDSMILJØ
Arbeidstilsynets utfordringer
i praktisk tilsynsarbeid
Arbeidsmarkedskriminalitet
holder, noe som gjør det vanskelig å forberede
seg på hva som venter. Tidsperspektivet er
også av stor betydning i disse sakene, det er
viktig at vi kan dra ut raskt, ellers risikerer vi
at «fuglen er fløyet».
I noen tilfeller er vi kjent med de forhold det
tipses om, og kan av den grunn til en viss grad
være forberedt på hva som møter oss der ute,
og hvilke forhåndsregler vi eventuelt må ta. Bør
vi for eksempel ha med politiet ut på dette til-
synet? I andre tilfeller vil forholdene være totalt
ukjente for oss. Noe som i utgangspunktet kan
framstå som en oversiktlig sak, kan vise seg å
være omfattende kriminelle forhold. Dette re-
sulterer i at hverdagen for en inspektør som
arbeider med sosial dumping, kan bli rimelig
uforutsigbar.
Det som er helt sikkert, er at vi ofte møter
mennesker i en fortvilet og desperat situasjon.
De har få eller ingen muligheter til å forsørge
seg og sin familie i sitt hjemland og er villige til
å akseptere det meste for å få arbeide i Norge.
Utfordringen for oss som tilsynsmyndig-
het er å komme i dialog med denne gruppen
arbeidstakere. Det enkleste er som regel språket
– rent teknisk. Det er kurant å skaffe tolk som kan
oversette både muntlig og skriftlig. Noe annet
er å få til en hensiktsmessig kommunikasjon
slik at vi får gitt informasjon og veiledning om
norske arbeidsmiljøregler og hvilke plikter og
rettigheter de har som arbeidstakere i vårt land.
Dette avhenger av at de utenlandske arbeids-
takerne både respekterer oss som tilsynsmyn-
dighet, og er trygge på at de vil bli behandlet
på en skikkelig måte. Mange blir redde når de
treffer oss, de stoler ikke på myndighetene, de
kan ha negative erfaringer fra sine hjemland
og er skremt til taushet av sine arbeidsgivere.
Det blir vår oppgave å kommunisere med ar-
beidstakerne på en slik måte at de forstår vår
rolle, senker skuldrene og dermed kan bidra til
å opplyse tilsynssaken best mulig.
Tilsyn med kriminelle forhold. Arbeids-
tilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med at
virksomhetene overholder arbeidsmiljølovens
regler. Tradisjonelt sett har Arbeidstilsynet
i svært liten grad hatt befatning med kriminelle
forhold. Vi har ført tilsyn med vanlige norske
virksomheter som har hatt sine utfordringer av
ulik karakter, noen i større og noen i mindre grad,
men vi har i all hovedsak vært forskånet fra å
møte kriminalitet i vår tilsynshverdag. Dette har
endret seg drastisk i forbindelse med framveks-
ten av sosial dumping de siste årene.
Med den store økningen i arbeidsinnvand-
ring og påfølgende sosial dumping står vi
overfor den situasjonen at vi i mange tilfeller
fører tilsyn med et kriminelt belastet miljø. Dette
seiler opp som en av de virkelige store utfor-
dringene i vårt arbeid. Våre inspektører, som
inntil for ganske kort tid siden besøkte ordinære
norske virksomheter, møter nå også en helt an-
nen gruppe arbeidsgivere og arbeidstakere ute
på tilsyn. Den sosiale dumpingen blir av stadig
grovere karakter, og ikke minst erfarer vi at Ar-
beidstilsynet gjennom våre tilsyn får kontakt
med et organisert kriminelt miljø. Gjennom våre
tilsyn kommer vi i kontakt med mafiavirksomhet,
hvitvasking av penger, narkotika, vold, mennes-
kehandel, prostitusjon, smugling og så videre.
Det er derfor tvingende nødvendig at vi har et
godt samarbeid med politiet, og de er meget
samarbeidsvillige og stiller opp når vi trenger
assistanse ute på stedet. I flere av disse tilfel-
lene påtreffer vi personer som viser seg å være
etterlyste, og som derfor blir innbrakt av politiet.
Innkvartering. Arbeidsmiljøloven har re-
gler om innkvartering som arbeidsgiver stiller
til disposisjon, men i tiden før EU-utvidelsen var
tilsyn med innkvartering et tema som gradvis
var blitt mindre og mindre aktuelt i Norge. På
sommerstid kunne det dukke opp noen saker
om sesongarbeidende jordbærplukkere eller
lignende som ikke ble tilbudt tilfredsstillende
innkvartering, men omfanget var beskjedent.
Nå er situasjonen en helt annen. Mange
arbeidsinnvandrere bor i boliger som arbeids-
giveren har stilt til disposisjon. Vi mottar en
god del tips om boligforhold som ikke er i tråd
med arbeidsmiljølovens regler om at innkvar-
teringen skal være forsvarlig utført, innredet og
vedlikeholdt. Vi har derfor nå et stort fokus på
problemstillinger rundt innkvartering.
Utfordringen med å gå på slike tilsyn er
åpenbare. Her kommer ikke inspektørene inn
på en arbeidsplass, men inn i noens hjem – ar-
beidstakernes private sfære. Dette er fullstendig
ukjent terreng, vi vet ikke hva som venter oss. Vi
erfarer jevnlig at innkvarteringen har en stan-
dard som er langt fra tilfredsstillende, både hva
gjelder renhold, orden, hygiene, størrelse, byg-
ningstekniske forhold, branntekniske forhold og
så videre. Vi ser mange kreative løsninger hvor
arbeidsgivere har presset flest mulig folk inn på
minst mulig plass, og på den måten får en god
fortjeneste. Vi har eksempler på at det har bodd
opptil 40 personer i hus som er beregnet på og
godkjent for en vanlig familie. I disse sakene er
vi helt avhengig av et godt samarbeid med både
brannvesen og bygningsmyndigheter.
Samfunnets forventninger. Gjennom
regjeringen Stoltenbergs tre handlingsplaner
mot sosial dumping har Arbeidstilsynet fått en
sentral rolle i bekjempelsen av dette fenomenet.
Samfunnet har forventninger til Arbeidstilsynets
innsats, og i det daglige blir vi møtt med klare
forventninger fra flere hold. Vi opplever stort
press fra media, det er ikke tvil om at saker om
sosial dumping er av betydelig interesse for
allmennheten. Fagorganisasjonene er selvføl-
gelig aktive i kampen mot sosial dumping og vil
gjerne ha Arbeidstilsynet raskt på banen. Det
samme gjelder andre etater som arbeider med
beslektede utfordringer. Vi mottar også mange
tips fra publikum. Den teknologiske utviklingen
gjør at naboer, konkurrenter, forbipasserende
Gjennom regjeringen
Stoltenbergs tre handlings-
planer mot sosial dumping
har Arbeidstilsynet
fått en sentral rolle
i bekjempelsen
22 [ Miljøkrim ] 03/2013
ARBEIDSMILJØ
og så videre. raskt og enkelt kan ta bilder og
film av det de oppfatter som ulovlige forhold,
og oversende dette til Arbeidstilsynet – eller
til media. Det forventes at vi aksjonerer raskt.
Samarbeid med andre etater. Ingen etat
kan alene vinne kampen mot sosial dumping, til
det er utfordringene for store og komplekse. Vi
er helt avhengig av et godt samarbeid etatene
imellom. Sammen er vi sterke. I det daglige sam-
arbeider vi i Arbeidstilsynet med flere etater. Vi
har hyppigst kontakt med politiet, skatteetaten
og brannvesenet, men også samarbeid med
Mattilsynet, kemner, kommunenes byggesaks-
avdelinger, NAV m.fl. Samarbeidet foregår på
flere plan. I det daglige samarbeider vi ved å gå
ut sammen på tilsyn. l tillegg har vi strategiske
diskusjoner rundt aktuelle problemstillinger,
miljøer og trender som vi ser er under utvikling.
Vi informerer hverandre og har en dialog om hva
den enkelte etat kan bidra med i bekjempelsen
av ulovlige forhold.
Samarbeidet oppleves som svært nyttig
og konstruktivt og helt avgjørende for et godt
resultat. Imidlertid ser vi at etatene er ganske
ulike i sin tilnærming til de problemstillingene
som sosial dumping og svart arbeid fører med
seg. Noen etater er svært operative og har lang
erfaring i å være ute på stedet. Andre etater er
tradisjonelt vant med å innhente informasjon
skriftlig og behandle denne på sine kontorste-
der.
Vi må ta inn over oss at målgruppen vår i
stor grad opererer under myndighetenes radar,
arbeidstakerne er ikke registrert noen steder
og oppsøker nødig offentlige kontorer. Mange
arbeidstakere kan arbeide i årevis i Norge uten
å være kjent av offentlige myndigheter. Dette
må vi som tilsyns- og kontrollmyndigheter ta
konsekvensen av og oppsøke målgruppen der
den befinner seg. Vi kan ikke skjule oss bak
våre kontorpulter, til det er utfordringene for
store ute i felten.
Hittil ser vi at samarbeidet mellom etatene
på lokalt plan har vært noe personavhengig.
Vi har vært avhengige av nøkkelpersoner som
har hatt et særlig engasjement vedrørende ar-
beidsinnvandring og problemstillinger knyttet
til dette. Etterhvert ser vi nå viktigheten av at
samarbeidet systematiseres og forankres godt
på overordnet nivå i hver enkelt etat.
Fungerer våre metoder og virkemid-
ler? En av våre utfordringer er hvordan vi skal
bruke våre metoder for tilsyn samt gjøre bruk av
gjeldende regelverk på en slik måte at dette er
hensiktsmessig – også i saker om sosial dum-
ping. Sakene om sosial dumping kjennetegnes
ved at virksomhetene er i stadig bevegelse,
mange har ingen reell fast adresse i Norge.
Det opereres ofte med fiktive adresser som
oppgis til myndighetene. Virksomhetene er
i bevegelse innad i Norge, men minst like utfor
-
drende er at de beveger seg ut og inn av landet
i løpet av svært kort tid. I løpet av den tiden det
tar å saksbehandle våre saker etter gjelden-
Sosial dumping påvirker
i høyeste grad arbeidslivet
generelt i Norge
de saksbehandlingsregler i forvaltningsloven
og arbeidsmiljøloven, kan både arbeids giver
og arbeidstaker være forsvunnet fra landet.
Spørsmålet er om lovverk og tilsynsmetoder er
tilpasset de utfordringene vi møter i arbeidet
med sosial dumping.
Har sosial dumping betydning for
norske arbeidstakere og arbeids-
livet generelt i Norge? Det hender at vi
hører følgende påstand: «Det kan ikke være
nødvendig at utenlandske arbeidstakere skal
ha samme lønns- og arbeidsforhold som nor-
ske arbeidstakere. De tjener likevel betydelig
mer her enn de ville gjort i sine hjemland».
Det er absolutt ikke slik at lav lønn og dårlig
arbeidsmiljøstandard kun angår de som opp-
lever det. Tvert i mot, det settes en standard
som sprer seg raskt i arbeidslivet. Erfaringen
fra tilsyn med sosial dumping viser at hele
bransjer preges av mange useriøse virksom-
heter. Som eksempel på standardsenking kan
nevnes at mange norske arbeidstakere erfarer
at standarden på toalett, garderobe og spise-
rom på byggeplasser har gått betraktelig ned
de siste årene.
Sosial dumping påvirker i høyeste grad ar-
beidslivet generelt i Norge.
Utfordringen med å gå på tilsyn er åpenbare. Her kommer ikke inspektørene inn på en
arbeidsplass, men inn i noens hjem – arbeidstakernes private sfære. Dette er fullstendig
ukjent terreng, vi vet ikke hva som venter oss. Vi erfarer jevnlig at innkvarteringen har en
standard som er langt fra tilfredsstillende, både hva gjelder renhold, orden, hygiene, stør-
relse, bygningstekniske forhold, branntekniske forhold og så videre. Foto: Arbeidstilsynet.
03/2013 [ Miljøkrim ] 23
ARBEIDSMILJØ
Forskriftene til arbeidsmiljøloven var mange og dannet et til dels uoversiktlig terreng å bevege seg i. I den nye
regelverksstrukturen er antallet arbeidsmiljøforskrifter nå redusert fra 47 til 6, og det er etablert en ny måte å finne
frem i forskriftene på.
Før var kravene til arbeidsmiljøet spredt i flere
forskrifter. Disse er nå samlet og satt i sam-
menheng. Hensikten har vært å gjøre det enklere
for arbeidsgivere å holde oversikt over hvilke
krav som er aktuelle for sin virksomhet, følge
regelverket og jobbe systematisk med HMS.
Forskriftene som inngår i den nye strukturen,
er de som regulerer HMS på arbeidsplassen
og der arbeidsgiver er pliktsubjekt, de såkalte
arbeidsmiljøforskriftene.
Forskriftene som er holdt utenfor, er de som
setter produktkrav og som retter seg mot produ-
sent eller leverandør, forskrifter med andre myn-
digheter og forskrifter som regulerer arbeidstid
eller kontraktsforhold. Internkontrollforskriften,
byggherreforskriften og maskinforskriften er
derfor ikke definert som arbeidsmiljøforskrifter
i denne sammenhengen.
Bestemmelsen i 47 tidligere forskrifter er nå
videreført i følgende seks nye forskrifter:
forskrift om organisering, ledelse og
medvirkning
arbeidsplassforskriften
forskrift om utførelse av arbeid
forskrift om tiltaks- og grenseverdier
produsentforskriften
forskrift om administrative ordninger
Det er også utarbeidet kommentarer til alle
forskriftene, som enten kan lastes ned som
pdf-fil fra arbeidstilsynets nettside, eller bestil-
les i trykt format.
Endringene og systematikken. Hoved-
sakelig gjelder de samme kravene – men nå
er de gjengitt i en ny struktur og plassert hvor
de naturlig passer inn. Videre er bestemmelser
som regulerer samme forhold, slått sammen.
Arbeidstilsynet forteller at endringen kommer
som følge av den nye arbeidsmiljøloven av 2005.
Kravene i de nye arbeidsmiljøforskriftene
følger stegene i arbeidet.
1.
Både før en aktivitet starter og mens den
pågår, stilles det krav til medvirkning,
risikovurdering, opplæring, informasjon,
planlegging og tilrettelegging av arbei-
det (forskrift om organisering, ledelse
og medvirkning).
2.
Deretter stilles det krav til utforming
av arbeidsplassen (arbeidsplassfor-
skriften).
3.
Så stilles det krav til gjennomføring av
arbeidet (forskrift om utførelse av arbeid,
og forskrift om tiltaks- og grenseverdier).
Dette skal bidra til et systematisk og hel-
hetlig HMS-arbeid og gi en bedre oversikt over
regelverket.
Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM / Kilde og illustrasjoner: Arbeidstilsynet
// kenneth.didriksen@politiet.no
Hovedsakelig gjelder de
samme kravene – men nå
er de gjengitt i en ny struk-
tur og plassert hvor de
naturlig passer inn
47 blir til enklere 6
Nye arbeidsmiljøforskrifter
03/2013 [ Miljøkrim ] 25
ARBEIDSMILJØ
Om forfatteren:
Pauline Verheij er spesialist på kriminal-
itet rettet mot ville dyr og innehaver av
EcoJust (et konsulentfirma i Nederland
som yter strategisk rådgivning til frivil-
lige organisasjoner og myndigheter
angående håndhevelse av (inter-
nasjonalt) regelverk om ville dyr,
www.ecojust.eu).
Denne artikkelen er basert på åpne
kilder og forfatterens egne erfaringer
med villdyrkriminalitet siden 1995.
Hva foregår i vår bakgård?
– Ulovlig handel med ville dyr i Europa
Noen nylige tilfeller av smugling av ville dyr i Europa viser at vi er berørt av tjuvjaktkrisen i Afrika og smuglingen av
ville dyr til Asia. Slik smugling kan være mer utbredt enn noen kanskje ønsker å tro.
På verdensbasis blomstrer den ulovlige han-
delen med ville dyr som aldri før. Ville bestander
av elefanter, neshorn, tigre og mange andre arter
pattedyr, fugler og reptiler står i fare for å bli ut-
ryddet på grunn av intensiv, storstilt ulovlig jakt
og smugling. Denne ulovlige handelen næres
av en sterkt økende etterspørsel etter ekso-
tiske villdyr i Asia. Det kommer stadig mer doku-
mentasjon på at organiserte kriminelle grupper
i Afrika og Asia er tungt involvert i smugling av
ville dyr, en virksomhet med liten risiko og høy
fortjeneste. Videre bidrar tjuvjakt på elefanter
i Afrika for elfenben til væpnede konflikter, og
i så måte utgjør slik ulovlig jakt en trussel mot
internasjonal sikkerhet. Dette stormangrepet
vekker stor offentlig bekymring og opprører folk,
også i Europa. Folk flest, og mange ansvarlige
myndigheter, synes å være av den oppfatning at
tjuvjakt og smugling av ville dyr stort sett er et
problem i Afrika og Asia. Men det er dokumentert
at det også foregår i Europa.
Smugling av horn fra neshorn. For noen
år siden oppstod det et rykte i Vietnam om at en
høytstående vietnamesisk myndighetsperson
hadde brukt horn fra neshorn som medisin, og
blitt kurert. Det er nok ikke noe hold i ryktet, for
horn fra neshorn består av keratin, det samme
som våre fingernegler. Ryktet fikk imidlertid
fryktelige konsekvenser, for det gav et kraftig
hopp i etterspørselen etter slikt horn i Vietnam.
Etterspørselen førte til en rekordstor økning
i ulovlig felling av neshorn i Sør-Afrika og smug-
ling av horn fra hele verden, også EU. Prisen på
horn fra neshorn er nå høyere enn gullprisen
($ 55 000 per kilo), så det er ikke rart at smug-
lingen har tiltatt til de grader.
Mens man i Afrika dreper levende neshorn,
så er profitthungrige kriminelle i Europa ute etter
gamle horn i antikvitetsforretninger og private
samlinger. Takket være godt analysearbeid
i EUROPOL ble det i 2010 avdekket at medlemmer
av en irsk organisert kriminell gruppe, Rathkeale
Rovers, drev med tyveri og ulovlig oppkjøp av
horn fra neshorn over hele Europa.
1
På tross av
publisiteten omkring denne smuglerbanden
og museenes foranstaltninger foregår tyveri-
ene av horn fra neshorn fremdeles. Det er nylig
registrert tilfeller i Portugal (mars 2013)
2
, UK (april
2013)
3
og Irland (april 2013).
4
Hvis det ikke har
vært noen tyverier av slike horn i Norge enda,
er det å forvente at de vil komme. Mediene har
nylig meldt at Rathkeale Rovers skal være svært
aktive i Norge, for å nevne én ting.5
Også andre grupper og enkeltpersoner
i Europa driver nå med ulovlig handel og smug-
ling av horn fra neshorn:
I 2012 avslørte tsjekkiske myndigheter at
vietnamesiske borgere bosatt i Tsjekkia
rekrutterte tsjekkiske borgere til å skyte
neshorn i Sør-Afrika under dekke av å
ha fellingstillatelse og frakte hornene til
Tsjekkia. Hornene ble så sannsynligvis
smuglet til Vietnam.6
I februar 2013 beslagla nederlandske
myndigheter fem horn fra neshorn (an-
slått verdi EUR 125 000) og pågrep to
personer som hadde forsøkt å selge
hornene.7
I mars 2013 ble to kinesiske passasje-
rer fra Frankrike pågrepet i Shanghai for
smugling av horn fra neshorn og elfen-
ben (anslått totalverdi USD 800 000).8
Tekst: spesialist Pauline Verheij, EcoJust
// pauline.verheij@ecojust.eu
Hvis det ikke har vært
noen tyverier av slike horn
i Norge enda, er det å for-
vente at de vil komme
03/2013 [ Miljøkrim ] 27
NATUR & FAUNA
Kriminalitet rettet
mot ville dyr henger
sammen med andre
former for kriminali-
tet, som bedrageri,
hvitvasking og kor-
rupsjon.
Foto: Dutch Police/
Netherlands Food
and Consumer
Product Safety
Authority (NVWA).
Ulovlig handel med
truede dyr utgjør ikke
bare en fare for tru-
ede dyrearter, men
også en mulig helse-
risiko for mennesker.
Foto: Dutch Police/
Netherlands Food
and Consumer
Product Safety
Authority (NVWA).
Smugling av elfenben. La oss nå gå videre
til elfenben. Alle som leser aviser, er klar over
at det foregår nedslakting av elefantbestander
i Afrika. Titusenvis drepes ulovlig hvert år, og hvis
dette fortsetter, kan elefanten bli utryddet fra
Afrika innen ti år. Hyppige beslag av flere tonn
støttenner fra elefant i havner i Asia vitner om
det store omfanget av denne ulovlige handelen.
Den sofistikerte fremgangsmåten tyder på at
organiserte kriminelle nettverk står bak.
De enorme elfenbenspartiene fraktes til Asia
med skip, som oftest går direkte fra Afrika. Men
også via Europa smugles uante mengder, både
med båt og fly. For eksempel beslaglegger bel-
gisk tollvesen hyppig elfenben og andre deler av
ville dyr fra Asia (eksempelvis skjell fra skjelldyr,
sjøhester og reptilskinn), både i pakkepost og
fra kinesiske passasjerer som reiser fra Afrika
til Kina via Europa. Det er også mulig at EU er
endelig destinasjon for noe av elfenbenet. Bel-
gisk tollvesen fant i april 2013 17 kilo elfenben
i bagasjen til en kinesisk passasjer som var på
vei fra Kongo til Romania.9
Kartlegginger av handel med ville dyr på
Internett har videre vist at det ikke bare er asia-
ter som har sansen for elfenben. Et prosjekt
i regi av INTERPOL om handel med elfenben
på Internett i 2012 avdekket en betydelig virk-
somhet. Prosjektet analyserte 660 elfenben-
sannonser fordelt på 61 nettsteder i ni ulike
land i en toukersperiode. Totalvekten på det
annonserte elfenbenet ble anslått til 4 500 kilo,
til en totalverdi av nesten EUR 1,5 millioner.10
I mars 2013 skjedde det noe ganske for-
bløffende på naturhistorisk museum i Paris, en
hendelse som illustrerer den pengegalskapen
som har fått mange til å prøve seg på villdyr-
kriminalitet: En mann hakket en støttann av en
utstilt elefant, et eksemplar som hadde tilhørt
Ludvig den 14.11
Sære ting skjult i biler. Det er velkjent at
fraværet av grensekontroll i EU har gjort det
enklere å smugle alle slags ulovlige varer, samt
mennesker. Ville dyr er intet unntak. I flere EU-
land har etterforskning av saker om ulovlig han-
del med ville dyr vist at dyrene ofte smugles inn
i EU på steder der grensekontrollen er svakest,
og derfra fraktes videre med bil til destinasjoner
over hele EU.
I februar 2013 var det en sak i Nederland
som peker mot slik smugling. Under en rutine-
kontroll i Nederlands sydligste fylke, Limburg
(som grenser til Tyskland og Belgia), fant gren-
sepolitiet en sekk med apedeler i bilen til en
kongolesisk mann. Grensepolitiet gjorde det
makabre funnet da de undersøkte bak i bilen
og oppdaget en sekk der det stakk fram to
apehender.12 Det er ikke fastslått hvor apede-
lene stammet fra, men det er sannsynlig at de
var smuglet fra Afrika til Europa med fly. Som
kjent anses apekjøtt og kjøtt fra andre ville
dyr fra Afrikas skoger som en delikatesse av
afrikanere. Smuglingen av apekjøtt fra Afrika
er høyst bekymringsfull, ikke bare med tanke
på bevaring av arter, men også fordi slikt kjøtt
kan være befengt med smittsomme sykdom-
mer. Man mistenker for eksempel at HIV ble
spredd fra aper til mennesker gjennom inntak
av apekjøtt.13
Et annet foruroligende funn ble gjort sam-
me måned, februar 2013, da en vietnamesisk
mann ble pågrepet i Tsjekkia med en sekk ti-
gerknokler i bilen.14 Mannen hevdet at knoklene
var til eget bruk, for å lage medisin. I Vietnam
brukes tigerknokler til å lage lim. Sannsynlig-
Et foruroligende funn ble
gjort i februar 2013, da
en vietnamesisk mann ble
pågrepet i Tsjekkia med en
sekk tigerknokler i bilen
28 [ Miljøkrim ] 03/2013
NATUR & FAUNA
FOTNOTER
www.sundayworld.com/top-stories/crime-
desk/norway-to-hide.algarve/valuable-
rhino-horn-thefts-from-coimbra-museum
6.
Tolkning og iverksettelse av konvensjonen,
Neshorn: Rapport fra CITES' sekretariat til
partenes 16. konferanse, CoP16 Doc. 54.2
(rev. 1): http://www.cites.org/eng/cop/16/
doc/E-CoP16-54-02.pdf
7.
Se nyhetsmelding på nederlandsk: http://
www.vwa.nl/actueel/nieuws/nieuwsbe-
richt/2030365/
8.
Se for eksempel: http://www.china-
daily.com.cn/china/2013-03/21/con-
tent_16330986.htm
9.
Nyheter fra belgisk tollvesenet på flyplasser,
CITES 12/2013, 29/04 2013.
10.
Project WEB: an investigation into the ivory
trade over the internet within the European
Union. INTERPOLs miljøkrimprogram, februar
1.
Pressemelding fra EUROPOL: https://www.
europol.europa.eu/content/press/europol-
and-ireland-identify-organised-crime-
group-active-illegal-trading-rhino-horn-9
2.
http://www.algarveresident.com/0-52026/
algarve/valuable-rhino-horn-thefts-from-
coimbra-museum
3.
Se for eksempel: http://www.bbc.co.uk/
news/world-europe-22200051
4.
Se for eksempel: http://www.huffington-
post.com/2013/04/18/nationa-museum-
of-ireland-theft-rhino-horns-stole-from-
storage_n_3107924.html
5.
Asfaltbandenes blodige hemmelighet,
Dagbladet 26. juni 2013: http://www.dag-
bladet.no/2013/05/14/nyheter/innenriks/
asfaltbandene/travellers/organisert_krimi-
nalitet/27163429/. Se også: Norway to hide:
Sunday World.com, 20th June 2013: http://
2013, tilgjengelig via www.interpol.int.
11.
Se for eksempel: http://www.guardian.
co.uk/world/2013/mar/31/chainsaw-man-
stealing-elephant-tusk-paris-museum
12.
Se nyhetsmelding på nederlandsk: http://
nos.nl/artikel/484123-dode-aap-op-achter-
bank-gevonden.html
13.
Se for eksempel: http://www.newscien
-
tist.com/article/dn6239-bushmeat-trade-
breeds-new-hiv.html#.UdM7cz5NtwU
14.
EcoJust blogg: Tiger trade in the EU?: http://
www.ecojust.eu/tiger-trade-in-the-eu/
15.
Sollund R. (2013) Animal Trafficking and
Trade: Animal Abuse and Species Injustice,
i R. Walters, D. Westerhuis and T. Wyatt
Emerging Issues in Green Criminology,
Exploring Power, Justice and Harm. Criti-
cal Criminological Perspectives. Palgrave
Macmillan, United Kingdom.
Titusenvis av ele-
fanter og neshorn
drepes ulovlig hvert
år, og hvis dette
fortsetter kan artene
bli utryddet innen
kort tid.
Foto: The
Environmental
Inspectorate of the
Czech Republic.
vis stammet knoklene fra en tiger som hadde
levd i fangenskap, antageligvis i en dyrepark
eller et sirkus. Hendelsen dokumenterer at det
foregår ulovlig handel med dyr som har levd
i fangenskap, en virksomhet som i de aller
fleste tilfeller ikke blir avslørt.
Hvorfor bør vi være bekymret? Det er
talende at de fleste eksemplene på ulovlig han
-
del med ville dyr nevnt over skjedde i løpet av
samme tidsperiode på noen få måneder. Og
dette er bare et lite utvalg av saker som ble
omtalt i media. Disse hendelsene viser klart at
det foregår smugling av ville dyr rett foran nesen
på oss. Det ville være en tabbe å tenke at Norge
ikke er berørt. For en grundig drøfting av ulovlig
handel med ville dyr i Norge viser jeg til profes-
sor Ragnhild Sollunds nylig publiserte, meget
gode avhandling om smugling og ulovlig handel
med dyr. Basert på kartlegging og intervjuer av
spesialister på området i norsk politi avdekker
Sollund at ville dyr blir smuglet inn i Norge, og
at handelen med ville dyr i Norge er knyttet til
det globale markedet for ville dyr.15
Ulovlig handel med ville dyr utgjør ikke bare
en fare for truede dyrearter i Norge, Europa
og på andre kontinenter. Den utgjør en mulig
helserisiko for mennesker, som hendelsen
med smugling av apekjøtt illustrerer. Krimina-
litet rettet mot ville dyr henger sammen med
andre former for kriminalitet, som bedrageri,
hvitvasking og korrupsjon. Det at kriminelle
organisasjoner er involvert, ikke bare i Afrika
og Asia, men også i Europa (for eksempel irske
og vietnamesiske gjenger), utgjør dessuten
en trussel mot rettsstatsprinsippet i alle be-
rørte land.
03/2013 [ Miljøkrim ] 29
NATUR & FAUNA
Aksjon i skjærgården
For første gang har Arbeidstilsynet, politiet, skatteetaten, godt hjulpet av Kystvakten, samlet ressursene sine og gjen-
nomført kontroll av privat bygging i skjærgården.
Onsdag 26. juni 2013 gikk Arbeidstilsynet, politiet
og skatteetaten ombord på kystvaktskipet KV
Nornen. Toktet skulle vare i en uke, og målet var
å kontrollere skjærgården fra Telemark i Øst til
Søgne i Vest-Agder. Etatene har etablert et godt
samarbeid med Kystvakten.
– Vi har nå samlet ressursene fra de ulike
etatene og får gjennomført uanmeldte tilsyn
i skjærgården på en effektiv måte, sier Alf
Netland Helgeland, overingeniør i Arbeidstil-
synet Sør-Norge. Aksjonen er todelt. Vi viser
oss frem og håper på at dette kan bidra til
allmennpreventiv forebygging. I tillegg møter
vi virksomheter og arbeidstakere som vi ikke
treffer på tradisjonelle byggeplasser. I alt ble
over 70 virksomheter kontrollert og det ble gitt
76 pålegg etter brudd på arbeidsmiljøloven.
Forurensing og manglende id-kort.
Politiet gjennomførte avhør og anmeldte flere
virksomheter for ulovlig brenning av bygnings-
avfall ute i skjærgården. Skatteetaten traff på
virksomheter som ikke var registrerte, og hvor
mistanke om svart arbeid ble bekreftet. Arbeids-
tilsynet avdekket flere usikrede byggeplasser
hvor det ble gitt stansingsvedtak. Det var også
et stort antall arbeidstakere som ikke kunne
fremvise id-kort.
Alle som jobber på en bygge- og anleggs-
plass, skal ha et eget id kort for bygg- og an-
leggsbransjen. Om ikke arbeidstakeren har
id-kort, kan ønsket om å «jobbe svart» være
grunn for at arbeidsgiveren ikke har registrert
arbeidstakeren i AA-registeret. Dette registeret
må arbeidstakere være registrert i for å kunne
søke om id-kort. Dette er et godt eksempel på
tiltak som effektivt utestenger useriøse aktører
i bygg- og anleggsbransjen.
Samarbeidet var så vellykket at et nytt tokt
ble gjennomført i slutten av august 2013, og
går alt etter planen, blir samarbeidet videreført
i 2014 og et større område langs kysten vil bli
kontrollert.
Alle som jobber på en
bygge- og anleggsplass,
skal ha et eget id kort for
bygg- og anleggsbransjen
Tekst: overingeniør Alf Helgeland, Arbeidstilsynet / Foto: Arbeidstilsynet
// alf.helgeland@arbeidstilsynet.no
Lettbåten fra Kystvakta ble brukt for å frakte Arbeidstilsynet, politiet og skatteetaten ut på
de ulike byggeprosjektene i skjærgården. Fv.: Torvild Selås, HMS-koordinator i Agder politi-
distrikt, to offiserer fra Kystvakten, Kristian Sødal, Jurist ved Arbeidstilsynet Sør-Norge.
Politiet gjennomførte avhør og anmeldte
flere virksomheter for ulovlig brenning av
bygningsavfall ute i skjærgården.
Lettbåt på vei tilbake til moderskipet KV
Nornen, som fraktet oss og mannskapet
langs kysten.
30 [ Miljøkrim ] 03/2013
NATUR & FAUNA
Nøtterøy og Tjøme har vært svært
populære feriesteder for «Bade-
gjestene fra Oslo» i mer enn 150 år.
Befolkningen mer en tidobles
i sommersesongen. I august i år ble
Færder nasjonalpark opprettet i dette
området. Dermed er en betydelig
del av Vestfolds vakre og egenartede
skjærgård blitt nasjonalpark.
Ved kongelig resolusjon av 23. august 2013 ble
Færder nasjonalpark opprettet. Dermed er en
betydelig del av Vestfolds vakre og egenartede
skjærgård blitt nasjonalpark. Parken dekker ca.
340 kvadratkilometer av kystnaturen, og om-
fatter rundt 15 kvadratkilometer øyer og 325
kvadratkilometer sjøareal i Nøtterøy og Tjøme
kommuner.
Nøtterøy og Tjøme er to store øyer man kom-
mer til med bro fra Tønsberg sentrum til Nøt
-
terøy og ny bro videre til Tjøme. Øyene har vært
svært populære feriesteder for «badegjestene»
fra Oslo i mer enn 150 år. Befolkningen mer en
tidobles i sommersesongen.
Det følger av verneforskriften § 1 at formålet
med nasjonalparken er:
«å bevare et større naturområde med repre-
sentative økosystemer ved kysten i ytre Oslo-
fjord med særlig vekt på landskap, naturtyper,
arter og geologiske forekomster på land og i sjø
og som er uten tyngre naturinngrep.
Formålet med nasjonalparken er videre
å ta vare på
representative økosystemer med varia-
sjonsbredden i naturmangfold, herunder
arter, bestander, naturtyper, geologi og
økologiske prosesser
det opprinnelige skjærgårdslandskapet
og det marine miljøet, herunder kultur-
minnene på land og i sjø
Tekst: politimester Rune Bård Hansen, Vestfold politidistrikt / Foto: oppsynsmann Haakon B. Haaverstad, Statens naturoppsyn, Hvaler
// rune.bard.hansen@politiet.no
Færder nasjonalpark
– En milepæl i norsk vernehistorie
03/2013 [ Miljøkrim ] 31
NATUR & FAUNA
1
logiske formasjoner dannet av is og hav, som
rundsva (glattskurte, avrundede former i fast
fjell), svaberg og sigdbrudd (isskuringsstriper
med halvmånehakk), jettegryter (syllindrisk grop
i fast fjell) og en rekke andre plastiske former
i berget. I tillegg er det flere markerte strandvol-
ler. På rombeporfyrøyene i nord kan du finne
rauker (bratte frittstående steinklipper eller fjell)
og brenningshuler (grotter dannet av brennin-
genes arbeid langs kysten). På Sandø finnes et
stort og karakteristisk flyvesandområde.
Viktig område for biologisk mangfold.
Nasjonalparken har flere viktige hekkeområ-
der for sjøfugl, og det er innført ferdselsforbud
i hekketiden på noen av hekkeholmene. Dette
er gjort for å skjerme fuglene mot forstyrrelser
i denne sårbare livsfasen. Det blir en viktig jobb
for Vestfold politidistrikts båtpatrulje og Statens
naturoppsyn (SNO) å føre oppsyn med hek-
keholmene.
Området har en rik og mangfoldig planteflora
og insektsfauna. Det finnes rødlistede planter
som kammarimjelle, gul hornvalmue, kjempe-
starr og jordbærkløver. Nasjonalparken er også
hjem for de kritisk truede sommerfuglartene
okerdvergmåler og prikkrutevinge. Det finnes
også sjeldne og truede sopparter.
Sjøbunnen. Sjøområdene i nasjonalparken
er svært varierte, fra gruntvannsområdene
i skjærgården ut til de dype sjøområdene mot
Skagerak. I de grunne områdene er det store
tareskoger og frodige ålegrasenger som er vik-
tige oppvekstområder for fisk. På dypet har vi
et spennende sjøbunnlandskap med store fjell-
kløfter og flate bløtbunnsområder. Variasjonen
gir grunnlag for et mangfoldig dyre- og planteliv
på sjøbunnen. Området er svært populært blant
dykkere, med flere interessante vrak.
Friluftsliv. Færder nasjonalpark er et av lan-
dets viktigste områder for kystnært friluftsliv,
og store arealer er sikret som friluftsområder.
Nasjonalparken egner seg blant annet godt for
kajakkpadling og er også attraktiv for båt- og
fotturer. Det er flere kyststier og kystledruter
i nasjonalparken og dens nærområder. Mu-
ligheten for variert friluftsliv er viktig både for
fastboende og hytteeiere på Nøtterøy og Tjøme.
et undersjøisk landskap med variert
bunntopografi og med stor variasjon
i marine naturtyper, herunder ålegra-
seng, større tareskog, bløtbunnsområder
i strandsonen og skjellsandområder
viktige naturtyper som kystfuruskog, rik
sumpskog og edelløvskog, strandenger
og strandsumper på østre del av Sandø
og Mellom Bolæren
en lite påvirket kystskog på Vestre Bolæ-
ren, som viser en stor grad av variasjon
i utforming og artssammensetning
leveområder for flere truede arter her-
under kammarimjelle, kjempestarr og
flatøsters
Allmennheten skal gis anledning til uforstyr-
ret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av
naturvennlig og enkelt friluftsliv, med liten grad
av teknisk tilrettelegging.»
Nasjonalparken inneholder en lang rekke na-
tur- og miljøverdier og erstatter en rekke mindre
naturreservat, landskapsvern- og plantefred-
ningsområder. Det skjer dermed en vesentlig
forenkling og samordning av fredningsregelver
-
ket idet mer enn 20 forskrifter og bestemmelser
oppheves.
Spesielt og sårbart skjærgårdsland-
skap. Naturlandskapet er et resultat av ar-
beidet som de enorme ismassene utførte
i kvartærperioden. Området er særlig rikt på geo-
1. Gjestehavna på Østre Bolærne var godt besøkt under åpningen. / 2. Oppsynsmann Haakon B. Haaverstad og politimester Rune B. Hansen
Nasjonalparken har
flere viktige hekkeområder
for sjøfugl, og det er
innført ferdselsforbud
i hekketiden på noen
av holmene
32 [ Miljøkrim ] 03/2013
NATUR & FAUNA
2
Nærheten til Tønsberg by og til områdene rundt
Oslo medfører også stort besøk.
Landbruk. Fra gammelt av har det vært mye
beitedyr på øyene i parken, og fortsatt er det
beitedyr på en del av øyene. Dette er viktig for
å forhindre gjengroing av kulturlandskapet og
sikre viktige naturtyper med mange sjeldne
og truede plante- og dyrearter. Av øyene som
inngår i parken er det bare Søndre og Nordre
Årøy og Bjerkøy som har fast bosetting i dag.
Bosettingen er ikke en del av nasjonalparken.
Kulturminner. På land finnes det gravrøy-
ser, steingjerder, rydningsrøyser og historiske
kulturlandskap med beiter, slåttemarker og
historiske bygninger. Dette er dokumentasjon
om aktivt bruk i mange hundre år. Den fredede
fyrstasjonen Færder fyr på øya Tristein og det
gamle, fredede fyrmiljøet på øya Store Færder
ligger innenfor nasjonalparken. Det samme
gjelder den såkalte Grevestuen på øya Mellom
Bolæren, som er en av landets eldste jaktstuer.
Hytta ble i sin tid satt opp av grevskapet Wedel
Jarlsberg. På Mellom Bolæren ligger også et
dystert krigsminne; en fangeleir for russiske
krigsfanger fra andre verdenskrig. Leiren var
nærmest en dødsleir for fanger som var for
svake til å arbeide. De tre Bolærene-øyene har
vært brukt av forsvaret og stengt for allmenn
ferdsel opp til nylig. Ved frigivelsen av øyene har
allmennheten fått nye, særpregede og interes-
sante områder å boltre seg på.
Fremtidig forvaltning og kriminalitets-
bekjempelse. Et styre vi bli oppnevnt for na-
sjonalparken av Miljøverndepartementet. Det
vil bli sammensatt av politikere fra Nøtterøy
kommune, Tjøme kommune og Vestfold fyl-
keskommune. Permanente stillinger knyttet til
nasjonalparken vil komme på plass når nasjo-
nalparkstyret er etablert og vi kjenner innholdet
i det kommende statsbudsjettet. Når styret er på
plass, vil det bli oppnevnt et rådgivende utvalg
for nasjonalparken. Utvalget vil ha en rådgivende
rolle overfor styret og styrets sekretariat.
Statens naturoppsyn vil få ansvaret for
oppsynet i parken sammen med blant annet
fiskerioppsynet og Vestfold politidistrikt. Som
politimester vil jeg gjøre alt jeg er i stand til
for at opprettelsen av parken også skal bety
et oppsving for politidistriktets satsing på be-
kjempelse av miljøkriminalitet og naturoppsyn.
Forhåpentligvis vil det tilflyte noe midler som kan
brukes til fruktbart samarbeid mellom SNO og
politiet. Politidistriktet har en svært formålstjen-
lig politibåt og personell med høy kompetanse.
Utfordringen er å finne ledige midler som kan
benyttes til å øke den daglige bruken av båten
og til å utvide båtens operasjonsperiode vår
og høst.
Jeg ønsker alle lesere av Miljøkrim velkom-
men til en ny og praktfull nasjonalpark i Vestfold.
Som politimester vil jeg
gjøre alt jeg er i stand til
for at opprettelsen av par-
ken også skal bety et opp-
sving for politi distriktets
satsing på bekjempelse av
miljøkriminalitet
og naturoppsyn
3. Båtkortesjens fartøy til kai under åpningen.
Styremedlemmer
Miljødirektoratet har oppnevnt et styre
for nasjonalparken: Per E. Johansen fra
Vestfold fylkeskommune, ordfører Roar
Jonstang og kommunestyrerepresentant
Astrid Gundersen fra Nøtterøy kommune,
ordfører John Marthiniussen og kommu-
nestyrerepresentant Monica Hofer Hagen
fra Tjøme kommune. Det er også oppnevnt
personlige vararepresentanter for hvert
styremedlem.
03/2013 [ Miljøkrim ] 33
NATUR & FAUNA
3
34 [ Miljøkrim ] 03/2013
De siste årene har omsetning av dyr over Internett eksplodert. Det finnes
mange nettsteder i Norge som har egne annonsesider for kjæledyr, og det er
svært vanlig at folk starter kjøp av hund, katt, hest og fugl via slike annonser.
kjøper mottar etter å ha initiert et kjøp, får kjøper
ofte en sørgelig historie med sykdom og død
i familien, eller en melding fra en misjonær som
har tatt hunden sin med til Kamerun, men ikke får
den inn i landet. Budskapet som blir presentert
er at hunden må avlives dersom ingen kan ta
den tilbake til Norge. Her er det mange varianter.
Andre ganger opplyses det at hundeeieren har
et viktig arbeid i andre land som gjør at han
må sende dyret tilbake til Norge. Annonsenes
«Google-norsk» og åpenbare feil gjør at annon-
sene ofte får ufrivillig komisk karakter. Eksempler
er når eieren jobber på Svalbard og opplyser at
han vil sende de søte små valpene tilbake på
grunn av klimaet eller fordi det er problemer med
rabies i Norge. Man forstår da at den som har
laget svindelannonsen har tatt utgangspunkt
i forholdene der han bor, for eksempel i Kamerun.
I den senere tid har man imidlertid sett at
svindlerne har blitt langt mer profesjonelle og
i tillegg truende. De klipper og limer fra nor-
ske annonser, og det er ofte ikke mulig å se
at annonsene er svindel. Det blir da det første
e-post svaret eller brevet kjøper får på grunn-
lag av annonsen som avslører at det er svin-
del. Svindlerne er gjerne så svake i engelsk at
Google-oversettelsene av og til blir nærmest
uforståelige.
De siste årene har omsetning av dyr over Inter-
nett eksplodert. Det finnes mange nettsteder
i Norge som har egne annonsesider for kjæle-
dyr, og det er svært vanlig at folk starter kjøp
av hund, katt, hest eller fugl via slike annonser.
Dette markedet har selgere med uærlige
hensikter visst å utnytte. I verdensmålestokk
regner man med at halvparten av alle annon-
ser der dyr averteres til salgs omhandler enten
smuglede dyr, stjålne dyr eller direkte svindel.
Ofte er det lett å se om en annonse er svindel,
men noen annonser er så godt laget at det like
gjerne kan være snakk om kamuflerte smugle-
rannonser.
Hvordan avsløre en svindelannonse?
Bildene er svært tiltalende og «nusselige»
Dyrene er rimelige eller gratis og adop-
teres gjerne bort.
Språket er ofte «Google-norsk», det vil si
at det er brukt et oversettelsesprogram.
Dersom et telefonnummer eller navn
er oppgitt, er disse falske og umulig å
oppspore. Eneste kontakt er per e-post.
Når man svarer på annonsen, viser det
seg at dyret er i utlandet og må sendes
med fly. Den nye eieren får dyret gratis
mot å betale for transport.
Betalingen skal vanligvis skje via beta-
lingsformidlingsaktører (Money Transfer),
ofte til en mottaker i Kamerun.
Bildene i en svindelannonse er som regel
kopiert fra nettet. De har svært høy «nusselig-
hetsfaktor» og appellerer særlig til yngre kjøpere.
Prisen er også forledende. Kjøper skal «bare»
betale frakt tilbake til Norge, for eksempel 3
000–4 000 kroner. I e-post-svaret eller brevet
Svindel med kjæledyr på nettet
I den senere tid har man
sett at svindlerne har blitt
langt mer profesjonelle
og i tillegg truende
03/2013 [ Miljøkrim ] 35
NATUR & FAUNA
Tekst: veterinær Mirjam Hauke Tønnesen / Faksimiler: finn.no & dyrenett.no
// mihto100@gmail.com
Det har også kommet en betydelig økning
av svindelannonser på Facebook i 2013. Falske
profiler legger ut samme typen annonser som
de vi ser på vanlige nettsteder og annonse-
plasser. Svindlerne er blitt svært profesjonelle
i utformingen av profilene sine, og de legges
inn i svært mange grupper. Administrator eller
ansvarlig for gruppene bryr seg enten ikke eller
vet for lite om hva slags profiler dette er. Ofte er
det ikke mulig å få fjernet annonsene. Tar noen
til orde for at det er svindel, blir vedkommende
gjerne blokkert ut fra Facebook-gruppen.
Hvordan foregår svindelen? Svindelen
gjennomføres gjerne ved at kjøper svarer på
annonsen og får en e-post tilbake som er både
lang og innholdsrik. Her et typisk eksempel:
«God kveld beklager for sent svar, har jeg
vært på jobb siden morgenen, og bare har ledig
tid nå til å svare på alle kjøpere.
Mitt navn er Danfalia Manuela, født og opp-
vokst i Finland, og akkurat nå er jeg bare kom på
Svalbard til å følge opp min forskningsprogram,
vil jeg være på Svalbard i 2 år. Jeg kan ikke være
i stand til å holde denne valper på Svalbard,
jeg var egentlig ikke klar over at Svalbard var
virkelig altfor kaldt og ikke bra for levende dyr.
Jeg ønsker å selge dem alle, inkludert foreldre.
Am spør bare 4000 kr for hver Chihuahua valp
og ber 8000kr for begge valper.
Mine valper er høyt utdannede som gjør dem
godt sosialiserte til barn, voksne og andre hjem
dyr. De er godt vaksinert, veterinær kontrollert,
kommer med god stamtavle, har en valp pass
og også kommer sammen med en helse garanti
for inntil ett år. De er så lydig, elsker å leke og
hoppe rundt, er så rolig og følg kommandoer.
De vil sette et smil i ansiktet på bare ett sekund,
disse valpene er en av de beste valpene du
noen gang kan
Jeg vet du blir lurt på hvordan jeg kommer
til å sende valpen til deg, vil jeg sende valpen
til deg med fly som tar bare tre timer å nå dine
nærmeste flyplass i Norge, kan jeg også ar-
rangere et hjem levering så at valpen er levert
rett på ditt hjem. Hver valp koster totalt 4000kr
inkludert transport, betaler du 2500kr for trans
-
port og 1500kr rettet til meg eieren av valpen. ha
en god titt på bildene, fra dag én til å presentere,
identifisere dem ved navn, se på de tre siste
bildene og la meg vite hvilket blant dem du liker.
Ønsker også å informere deg om at jeg har gitt
ut Elina, så må du gjøre et valg mellom Melin og
Casinto. Melin er kvinner og Casinto er mann.
Håper å lese fra deg snart, Danfalia Manu-
ela»
Denne e-posten inneholder alt som er typisk
for dyresvindel. Merk hilsenen «Håper å lese fra
deg snart». Det er fingeravtrykket til en opprin-
nelse i Vest-Afrika. Når det gjelder svindel med
dyr, snakker vi om Kamerun.
Dersom man svarer på e-posten begynner
en evig runddans. Kjøper har spørsmål som
svindleren ofte ikke skjønner eller har vanske-
ligheter med å svare på. Hun vet egentlig ikke
så mye om dyret hun vil gi bort, og svarene
tilbake blir ofte meningsløse. Etter hvert kommer
det en e-post fra transportselskapet man skal
betale til, gjerne fra en hotmail-, yahoo- eller
gmail-adresse som er ikke sporbare. Selska-
pet har også gjerne falske nettsider som er
stjålet fra store internasjonale transportbyråer.
Et tips er å alltid Google disse adressene, for
resultatet kan bli 10 sider med svindelannonser
over hele verden. Kjøper får informasjon om at
transportbyrået har sitt finansielle hovedkvarter
i Douala, Kamerun, og transporten skal betales
via Western Union. Et telefonnummer til flyplas-
sen i Kamerun kommer etter hvert. Der sitter det
profesjonelle folk som snakker brukbart engelsk,
og i bakgrunnen høres ofte hundebjeffing som
skal gi inntrykk av at man er kommet frem til en
karantenestasjon.
Den videre gangen i svindelen er videre stort
sett den samme for alle typer dyresvindel. Kjø-
per får opplyst at et bur er gått i stykker, valpen
trenger veterinærhjelp, den må stå i karantene
over helgen og at en forsikring må betales.
Likevel slik at kjøper skal få tilbake beløpet straks
valpen er levert. På dette stadiet har gjerne pri
-
sen kommet opp i 15 000–20 000 kroner. Stadig
nye ting skjer og alt koster penger. Av de verre
eksemplene vi har erfaring med, var en kjøper
som betalte 4 000 kroner for å få valpen ut av
karantene i Oslo. Kjøper fikk da opplyst at valpen
hadde rabies, men veterinærene ville la den gå
dersom de fikk pengene raskt.
Kjøpere som blir utsatt for svindel møter
gjerne opp på Gardermoen for å hente dyret
de har kjøpt og hjulpet ut av diverse problemer.
De har fått konkrete opplysninger om tidspunkt
og hvilket fly dyret ankommer med, men det
er ingen dyr om bord. Kjøperen henvender
seg da som regel til vakthavende grenseve-
terinær, som skånsomt forteller at apekatten/
hunden/papegøyen/katten aldri vil komme, og
at det hele er svindel. Da kan kjøperen ha tapt
30 000–40 000 kroner.
Den ydmykende samtalen med Mattilsy-
nets vakthavende grenseveterinær, er gjerne
første gang kjøper har vært i kontakt med noen
ang. handelen. En telefon til en veterinær eller
Mattilsynet før de startet kjøpsprosessen, ville
antageligvis fått dem til å ikke gjennomføre noe
kjøp. Tar man kontakt med veterinær eller Mat-
tilsynet vil man få opplyst at det fins valper som
Om forfatteren:
født i 1949
uteksaminert ved Norges veter-
inærhøgskole i 1976
mange års klinisk praksis på Vest-
landet
mastergrad i parasittologi fra
Universitet i Pretoria i 2002
ansatt i Mattilsynet siden 2004
har hatt svindel med dyr som hobby
de siste tre årene
i
Der sitter det profesjonelle
folk som snakker brukbart
engelsk, og i bakgrunnen
høres ofte hundebjeffing
som skal gi inntrykk av at
man er kommet til en
karantenestasjon
36 [ Miljøkrim ] 03/2013
NATUR & FAUNA
Eksempel på klipp-og lim. Originalannonsen til venstre og svindelkopien til høyre.
kan fraktes fra Svalbard og at Savannah-katt F1
og F2 er strengt forbudt å importere til Norge.
Hvis det var mulig ville det uansett vært alvorlig
miljøkriminalitet. Veterinærer vet også at det er
forbudt å holde aper og slanger i fangenskap.
En kort telefonsamtale kunne altså ha spart
kjøperne for store tap.
Hvorfor lar folk seg lure? I utgangspunk-
tet tror jeg det er en blanding av kjærlighet og
grådighet. Noen forelsker seg rett og slett i bildet
av dyret, og de sparer kanskje 15 000 til 20 000
kroner på å adoptere mirakelet. Når den første
summen er betalt, blir det lettere å fortsette
enn å avbryte. Da taper man i hvert fall pen
-
gene. Svindlerne er flinke til å manipulere, og
de vet hvilke knapper de skal trykke på. Det er
de yngste og de eldste som er mest utsatt. De
har gjerne lite erfaring med hvor kyniske noen
miljøer er, de har liten kunnskap eller evne til å
orientere seg på Internett og dessuten ofte liten
interesse for å følge med i nyhetene.
Som eksempel kan nevnes en 15 år gammel
gutt som ser en annonse på Finn.no om en ung
hund som skal gis bort i forbindelse med flyt-
ting. Han tar kontakt og får en hyggelig e-post
tilbake. Det avtales overlevering noen dager
fram i tid. Det eneste eieren ber om, er at han
skal sette inn en annonse på Finn.no om en
annen hund som skal selges, for mobilen hans
er gått i stykker.
Gutten skriver e-post til Finn.no og spør om
det er greit å sette inn annonse for andre. Han
får e-post tilbake om at det er OK, og han set-
ter inn annonsen. Svarene sender han videre
til hundeeieren. En pensjonist er interessert
i denne hunden, og svindelen er i gang.
Pensjonisten betaler og betaler. Etter mange
tusen kroner får han beskjed fra svindleren om
at noen av pengene skal betales tilbake, og han
ber om kontonummer. Nå kommer det penger
inn på mannens konto, gjerne en god del tusen.
Han er blitt et såkalt «muldyr». Kort tid etter mot-
tar han trusler eller blir lokket til å sende også
disse pengene videre.
Jeg har vært i kontakt med mange men-
nesker som har opplevd liknende ting. En gang
fikk en ung jente en e-post med bilder av men-
nesker som var torturert ihjel, og beskjed om
at dette ville skje med henne dersom hun ikke
betalte. En annen gang forsikret en 18 år gam-
mel jente meg om at hun hadde fått en valp
som lovet i annonsen, hvilket var helt utenkelig
etter det jeg visste om saken. Jeg ringte henne,
men hun holdt hardnakket på at hun ikke var
blitt svindlet. ØKOKRIM ringte også, men hun
holdt fortsatt på at handelen var gjennomført
uten problemer og at hun hadde mottatt en
valp. Først da jeg sendte henne en link til en
liknende sak, sprakk hun. Dette var noen få
dager før jul, og hun hadde lånt 30 000 kroner
fra venner.
Hvordan unngå å bli svindlet? En vel-
kjent metode for å gjennomføre svindelen er å
be kjøper benytte seg av profesjonelle aktører
ved betalingen/oppgjøret, eksempelvis Money
Transfer-aktører. Dette er betalingsformidlings-
aktører som etter hvert er etablert i de fleste nor-
ske byer og tettsteder. Da vil selgeren/svindleren
kunne ta ut pengene kontant i eget land, uten at
de går via en konto. Vi har sett andre metoder
også, for eksempel betaling via norsk bankkonto
til utenlandsk bankkonto, eller at svindleren har
opprettet norsk bankkonto.
I forbindelse med et svindelforsøk, må du
derfor være obs på:
Språket i annonsen. Ord som «mann-
lig», «kvinnelig», «pottetrent» og så vi-
dere, er typisk svindelord. Søk straks
opp e-postadressen på Google. Dersom
denne kommer opp med mange annon-
ser, gjerne på flere språk, er dette høyst
sannsynlig en svindeladresse.
Dyret som ikke kan spores opp. Dyret er
ikke der det forventes å være på basis
av opplysningene i annonsen, og du får
ikke se dyret. Svindlerne bryter kontakten
dersom man insisterer på å treffe dyret
eller hente det selv.
Avsender: Telefonnumre som oppgis, er
enten falske eller går til andre land. Vær
oppmerksom på numre som begynner
med +4470. Det er et engelsk «Forwar-
ding Number» der eieren kan sitte hvor
som helst i verden. Vær også oppmerk-
som på telefonnumre som begynner på
+237. Det er landnummeret til Kamerun.
Annonsesvar: Sky alle annonsesvar
som har den minste forbindelse med
Kamerun. Denne type svindel med kjæ-
ledyr kalles «Kamerun-svindel», med
god grunn.
Personopplysninger: Oppgi ALDRI kon
-
tonummer. Godtroende valpekjøpere
har oppgitt kontonummer i tro om å få
valpen etter betalingen. Svært snart
kommer det en e-post fra svindlerne
med trusler om alvorlige represalier der-
som ikke disse pengene umiddelbart
overføres. Dessverre blir du ansvarlig for
pengene du har sendt videre når politiet
kommer på besøk.
«Transferbanker»: Hvis dyret eller noe
annet dere har kjøpt skal betales via en
«transferbank», må dere dobbeltsjekke.
Bruk bare en «transferbank» dersom dere
kjenner mottakeren godt. Be om hjelp
og råd fra banken før betaling. Eksempel
på en «transferbank» er Western Union.
(…) men snart blir han
truet/lokket til å sende
også disse pengene videre
03/2013 [ Miljøkrim ] 37
NATUR & FAUNA
Tekst: førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, Rogaland statsadvokatembeter
// harald.gronlien@statsadvokatene.no
Seismikk er en geofysisk undersøkelsesmetode
som brukes til å kartlegge geologien i under-
grunnen. Seismikk er nødvendig for leting etter
olje og gass, men brukes også under utbygging
og drift av felt. Lydbølger sendes fra havover-
flaten ned i undergrunnen. Disse reflekteres og
fanges opp av mottakere i kabler. Det meste
av innsamlede data er såkalt 3D-seismikk. Det
slepes da inntil 16 parallelle kabler etter fartøyet.
Disse har oftest en lengde på 3–8 kilometer.
Et slikt slep kan ha en bredde på flere hundre
meter, og gir fartøyet vesentlig redusert ma-
nøvreringsevne.
Fiskeriaktivitet. Arealkonflikt kan oppstå
med havgående fiskefartøy og i forhold til alle
redskapstyper. Arealkonflikt har særlig oppstått
i forhold til sesongfiskerier hvor det høstes av
fisk som finnes konsentrert i spesielle områder
og tidsrom.
Seismikk kan påvirke fiskebestanden og
fiske på ulike måter. Fiskeegg, yngel og lar-
ver kan bli skadet eller drept av lydenergien
fra seismikkaktivitet. Dette har ikke slikt om-
fang at det av den grunn er lagt restriksjoner
på seismiske undersøkelser. Seismikkskyting
kan også skremme bort fisk. Dette kan påvirke
gyte vandringsmønster. Dette søkes ivaretatt
ved å tilpasse tidspunkt for seismisk aktivitet.
Utøvelse av fiske kan også påvirkes direkte som
følge av at fisk skremmes av lyd fra seismikk-
skyting. Det er gjort få undersøkelser av skrem-
meeffekt og resultatene varierer fra art til art.
En undersøkelse gjennomført av Havfors-
kningsinstituttet på Nordkappbanken i 1992
viste redusert trålfangst i en avstand fra seis-
mikkfartøyet på 18 nautiske mil. I andre under-
søkelser har avstanden for skremmeeffekt vært
atskillig mindre.
Konfliktdempende tiltak. Det er iverksatt
ulike tiltak for å gi grunnlag for god sameksis-
tens, blant annet:
Seismisk aktivitet skal meldes til Olje-
direktoratet 5 uker før oppstart. Meldin-
gene sendes på høring til blant annet
Fiskeridirektoratet (fiskerifaglig vurdering
av forventet fiskeriaktivitet) og Havfors-
kningsinstituttet (ressursbiologisk vur-
dering). Dette kan medføre fraråding,
pålegg om utsettelse eller stansing.
Melding om visse typer fiskeriaktivitet
til Kystvaktsentralen på Sortland. Disse
opplysningene er tilgjengelige for de
som skal samle seismiske data.
Forrangsregler (ressursforskriften § 5
og havressursloven § 24).
Krav om fiskerikyndige på seismikkfartøy
(jf. ressursforskriften § 6). Se nærmere
om dette nedenfor.
Sporing av seismikkfartøy (satelittspo-
ringsutstyr og ferdsskriver).
Kystvaktens tilstedeværelse (jf. kyst-
vaktloven § 24).
Kommunikasjon mellom næringene.
Sivilrettslig erstatning (se petroleums-
loven § 8-2 første ledd). Det er en egen
erstatningsnemnd som behandler krav
som følge av beslagleggelse av fiskefelt.
I 2012 foretok de utbetaling i 13 saker.
Straffebestemmelser.
Byggende på meldinger fra fiskerikyndige
var det i 2012 ti hendelser relatert til seismikkfar-
tøy og fiske. Eksempler på slike er kollisjon, kol-
lisjonskurs og seiling over faststående fiskebruk.
Nærmere om forrang – sentrale regler.
Hvor et fiskefartøy er i aktivt fiske eller redskap
er satt ut i sjøen før det seismiske fartøyet har
startet undersøkelsen, er det særlig to bestem-
melser som er sentrale. Den ene er ressursfor
-
Arealkonflikt
Fiske og seismikk
Fiskerinæringen og petroleumsnæringen er to viktige næringer for Norge. Begge er i stor grad brukere av samme areal.
God sameksistens er viktig, slik at begge næringene kan utøve sin virksomhet. I det følgende beskrives konfliktdem-
pende ordninger og regelverk. Her har også straeretten en funksjon.
38 [ Miljøkrim ] 03/2013
NATUR & FAUNA
skriften § 5 første ledd:
«Fartøy som foretar seismisk undersøkelse,
skal holde forsvarlig avstand til fartøy som driver
fiske og fra faststående og flytende fiskered-
skap. Særlig aktsomhet skal utvises når større
ansamlinger av fiskefartøy observeres.»
Fagmyndighet for denne bestemmelse er
Oljedirektoratet.
Den andre sentrale bestemmelse er havres-
sursloven § 24:
«Den som kjem til haustingsfelt der rei-
skapar er sette ut, skal gjere seg kjend med
kvar reiskapen står. Alle skal fare fram slik at
haustingreiskapar ikkje vert skadde eller utsett
for fare. Det er forbode å hindre eller øydeleg-
gje høvet til hausting med skyting, støy eller
anna utilbørleg framferd. Departementet kan
gje nærare reglar om manøvrering av fartøy og
framferd på haustingsfelt.»
Fagmyndighet er her Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet har vurdert at hensynet til
skremmeeffekt er et relevant moment i forstå-
elsen av havressursloven § 24. Oljedirektoratet
har vurdert at hensynet til skremmeeffekt ikke
er omfattet av petroleumsverket.
Straesaker. Antall straffesaker har vært
få. I de fleste av disse har skremmeeffekt vært
tema. Disse er henlagt på bevisets stilling.
I noen tilfeller har fiskeren fått sivilrettslig erstat-
ning hvor straffesaken er henlagt på grunn av
bevisets stilling.
Det er utferdiget tre forelegg for andre typer
forhold.
For en tid tilbake ble en seismikkansvarlig
på et seismikkfartøy (party chief) og en fiske-
rikyndig begge ilagt forelegg for overtredelse
av havressursloven § 61 jf. § 24 første og annet
ledd. Det ble lagt til grunn at de medvirket til at
det ble utført seismisk aktivitet så nær garnene
til et fiskefartøy i Barentshavet at deler av gar-
nene ble overkjørt og skadet. De fikk bøter på
henholdsvis 20 000 kroner og 10 000 kroner.
Begge foreleggene ble vedtatt.
Etter petroleumsloven § 10-18 jf. ressurs-
forskriften av 18. juni 2001 § 5, skal fartøy som
foretar seismiske undersøkelser ha fiskerikyn-
dige om bord når det er nødvendig av hensyn
til fiskerivirksomheten i området. Den fiskerikyn-
dige skal informere om eventuell fiskeriaktivitet
i området, herunder for eksempel hva som
særlig preger de ulike redskapsgruppenes
driftsmønster, fartøybevegelser og faststå-
ende redskaper. Den fiskerikyndige skal bidra
i kommunikasjonen mellom seismikkfartøyet og
fiskefartøy i området. Han skal ha en rådgivende
funksjon overfor skipets ledelse, og ledelsen
for undersøkelsen på fartøyet. Det er et krav at
han skal være om bord i selve seismikkfartøyet.
Sommeren 2012 skulle fartøyet «Geo Pasific»
foreta seismiske undersøkelser sør i Barents-
havet. Den fiskerikyndige skulle settes om bord
fra et mindre følgefartøy. Dette ble forhindret som
følge av dårlig vær. Det ble likevel startet seis-
miske undersøkelser. Kystvakten anmeldte for-
holdet. Foretaket fikk i august 2013 et forelegg på
300 000 kroner. Forelegget er vedtatt.
Fremover. Mengden av seismisk innsamling
har vært klart økende de senere år. Det samles
seismikk fra nye områder og det blir foretatt
nye undersøkelser hvor seismikkdata tidligere
er innhentet. Mange av de nye områdene er
viktige for fiskeri. Det er ingen felles definisjon av
konflikt eller hendelse. Regelverket gir store rom
for tolkning. Dette medfører særlige utfordringer
for politi- og påtalemyndighet ved arbeid med
straffesaker som har utspring i arealkonflikt.
Les mer...
...om dette temaet på nettsidene til
Norsk olje og gass:
http://www.norskoljeoggass.no/no/
virksomheten/Miljo/Fisk-og-Seismikk/
Fisk-og-Seismikk-2013/
Bildet under er hentet fra en presen-
tasjon av Stein Ove Isaksen (2008)
NATUR & FAUNA
de involverte når isbjørn blir skutt. Det foretas
også obduksjon av isbjørnen. Denne saken viste
at de to ikke hadde gjort noe galt, og den ble
henlagt som intet straffbart forhold.
Kort tid etter, 18. april, ble en yngre hann-
bjørn (kun 119 kilo) skutt i Isbukta, sørvest på
Spitsbergen. Denne gangen var det to turister
som skulle gå Spitsbergen på langs, som ble
overrasket av isbjørn. Selv en liten isbjørn utgjør
en reell og alvorlig trussel mot mennesker som
den angriper. (Bjørnen som drepte et menneske
på Platåfjellet i Longyearbyen i 1995 veide for
eksempel «bare» om lag 80 kilo).
Skigåerne prøvde først å skremme isbjørnen
med signalpistol både fra 100 og 50 meters
avstand, men den lot seg ikke skremme. De
hadde også med seg to hunder, men isbjør-
nen lot seg heller ikke skremme av disse. Den
begynte så å sirkle inn skigåerne og gå i an-
grep, og da den var 18 meter unna dem, ble
den skutt. Også denne saken ble etterforsket,
og, som for epi soden i Hyttevika, konkluderte
vi etterforskningen med at det ikke var skjedd
noe straffbart denne gangen heller.
Selv om det er trist hver gang en isbjørn
blir skutt og drept, så er det dessverre noe
som kan skje fra tid til annen. I 2012 hadde
vi ingen hendelser hvor isbjørn ble drept av
mennesker.
Den siste hendelsen hittil i år skjedde på
Edgeøya i begynnelsen av september. En is-
bjørn var skutt med bedøvelsespil og merket
av forskere fra Norsk Polarinstitutt (NP), som
driver kartlegging og overvåking av isbjørn. Den
fjorden på Spitsbergen år etter år.
Hyttevika, sydøst på Spitsbergen, er på in-
gen måte et hyttefelt, slik en journalist fra en
hovedstadsavis fremstilte det da hun ringte
meg om isbjørnen som ble skutt der 24. mars
2013. Hyttevika heter Hyttevika fordi det er en
hytte der – i et ellers øde landskap.
Det var en hannbjørn på litt over 300 kilo
som gikk til angrep denne dagen. Bjørnen hadde
i flere år hatt tilhold akkurat i dette området,
og var i godt hold. Den slo seg inn gjennom
et vindu på kortenden av hytta. Med hodet og
forlabbene inne i hytta forsøkte den å komme
helt inn. De to som overnattet på hytta, forsøkte
først å skremme bjørnen, både med signalbluss
og ved å kaste gjenstander på den, men bjørnen
ga seg ikke, og de to var redde for at den ville
klare å komme seg helt inn. Hadde den klart
det, ville mest sannsynlig den ene eller begge
to blitt alvorlig skadet eller i verste fall mistet
livet. Den ene tok da fram en revolver og skjøt
ett skudd mellom øynene på bjørnen. Den rykket
til, rygget ut fra vinduet og segnet om.
Rutinemessig oppretter vi sak og avhører
Dette er ikke egentlig problematisk, men når jeg
snakker med journalister etter slike isbjørnan-
grep, lurer jeg på om ikke de tillegger isbjørnen
litt for mange menneskelige egenskaper. Jeg
får spørsmål som:
Hva skulle isbjørnen inne i hytta?
Hvorfor angrep isbjørnen?
Var den sulten?
Var den sint?
Hadde den tannverk?
Hadde den gått seg bort?
Jeg synes derfor det er greit å nevne at
isbjørnen først og fremst er et rovdyr. Dens
foretrukne kost er sel, men den kan spise hva
som helst. Den jakter fortrinnsvis på eller ved
havisen, men kan treffes overalt på Svalbard.
Ved en overflyvning Sysselmannen gjorde i 2011,
observerte vi isbjørn ved en av de høyeste fjell
-
toppene på Edgeøya, øst på Svalbard.
Isbjørnen er et av få rovdyr som betrakter
mennesker som bytte. Isbjørnen trenger ikke føle
seg truet eller skremt for å angripe mennesker.
Isbjørnen kan altså jakte på mennesker, men
når det er sagt, så har vi svært få rapporterte
tilfeller av dette. De fleste isbjørnene blir skremt
av mennesker, men de er også nysgjerrige av
natur. Isbjørnen beveger seg ofte lydløst, og
ikke så helt uvanlig oppsøker den også men-
nesker. Likevel trekker den seg oftest unna
uten at man engang merker at den har vært
i nærheten. Noen isbjørner vandrer over store
avstander hvert år: litt på Svalbard, litt på Frans
Josefs land, litt i iskanten – mens andre igjen
er mer stedbundne og holder seg i den samme
Tre isbjørner felt i år
Sysselmannen på Svalbard
Når isbjørn blir skutt på Svalbard, skjer det nesten alltid som følge av at den som skyter, er redd for selv å bli drept
av isbjørnen. Litt misvisende kan vi kalle det for nødverge – «misvisende» fordi isbjørnen ikke har rettsstridsevne
(straeloven § 48) – den er ikke et menneske. Likevel har det festet seg en forenkling om at skytteren da handler
i nødverge.
Selv en liten isbjørn utgjør
en reell og alvorlig trussel
mot mennesker som den
angriper
03/2013 [ Miljøkrim ] 41
NATUR & FAUNA
Tekst: assisterende sysselmann Lars Erik Alfheim, Sysselmannen på Svalbard / Foto side 41–42: Sysselmannen
// l.alfheim@statsadvokatene.no
7. september var NP-forskerne tilbake over det
samme området i helikopter. Isbjørnen de hadde
merket et par dager tidligere, lå da urørlig, og
den ble konstatert død. Selv om dette ikke var
en situasjon hvor isbjørn var skutt i forbindelse
med angrep på mennesker, etterforsket vi saken
på vanlig måte.
Det viser seg at det er en viss dødelighet
blant isbjørn ved bruk av bedøvelsesmiddel.
Dødeligheten ved bruk av det medikamentet
som NP her brukte, er på om lag 1:1000. Obduk-
sjonen av isbjørnen viste imidlertid at den kort
tid før den var bedøvet, hadde spist seg helt full
på reinsdyrfett. Magesekken og spiserøret var
sprengfulle. Etterforskningen konkluderte med
at disse to omstendighetene sammen med
at isbjørnen ble plassert med hodet høyere
enn kroppen da forskerne forlot den, gjorde at
den ikke fikk frie luftveier og ikke selv klarte å
flytte seg nok til ikke å bli kvalt. Også denne
saken ble henlagt som intet straffbart forhold,
men NP er bedt om å se på rutinene sine for
bedøving av isbjørn slik at vi unngår denne
type hendelser i framtida.
42 [ Miljøkrim ] 03/2013
NATUR & FAUNA
1. Hyttevika fotografert mot nordvest.
3. Isbjørnen knekker kontant sammen og faller til bakken.
2. Det siktede trodde var besøk skulle vise seg å være en
isbjørn. Isbjørnen kommer med stor kraft i lysåpningen, slik at
hytta knaker og rister. Etter flere forsøk på å jage den vekk
avfyrer siktede ett revolverskudd mot bjørnen (rekonstruksjon).
4. Den 300 kilo tunge hannbjørnen blir så fraktet bort i heli-
kopter for obduksjon.
nen skremte hestene på mannens eiendom, og
han skulle deretter ha avfyrt det første skuddet
stående på eiendommen mens bjørnen stod
noen få meter utenfor gjerdet. Han mente at
skuddet traff bjørnen, og han valgte derfor å ta
opp forfølgelsen for å skyte ytterligere ett skudd
for å avlive den skadeskutte bjørnen.
Artikkelforfatteren, kriminaltekniker ved
Hedmark politidistrikt, ble kontaktet av politi-
patruljen for å vurdere strakstiltak og eventuelt
tidspunkt for åstedsundersøkelse. Et søk et-
ter bjørnen med en spesialtrent søkshund var
planlagt tidlig neste morgen. Viktige spor stod
i fare for å bli ødelagt av vær, vind og tråkk, og
det ble besluttet at åstedet måtte undersøkes
så snart det ble dagslys. Politipatruljen og SNO
merket av posisjonene mannen oppga inder
den umiddelbare befaringen. I tillegg merket
de funnstedet for en tomhylse (haglpatron)
i skogen og noen blodspor i veien.
Åstedsundersøkelse ble avgjørende
for tiltale og straff
Mannen hevdet å ha handlet i nødverge for å beskytte hester på egen eiendom da han i oktober 2010 skjøt to skudd
med hagle mot en brunbjørn i Løten. Kriminaltekniske undersøkelser ga funn på åstedet som ikke samsvarte med
mannens forklaring til politiet. Dette ble grunnlag for tiltale og to runder i rettssystemet.
Rovviltsak i Hedmark
Tekst: politioverbetjent Edgar Aasbø Nilsen, Hedmark politidistrikt / Foto: politiet
// edgar.nilsen@politiet.no
Ressursbruk. Det var ikke åpenbart for alle
at det kunne være så nødvendig å undersøke
dette åstedet grundig. Mannen hadde tross alt
erkjent å ha avfyrt skuddene. Mitt argument var
at dette er saker som vekker sterke følelser hos
mange, og at en nødvergesituasjon kan være
vanskelig å vurdere ut fra taktiske opplysninger
alene. Sporsikring og god dokumentasjon bidrar
til å belyse saken på en objektiv måte for poli
-
tiet, rettsvesenet og de involverte personene.
Saken fikk stor oppmerksomhet i riksdekkende
media og medførte stort engasjement i lokal-
befolkningen.
Åstedsundersøkelsen. Åstedet ble un-
dersøkt av politiførstebetjent Kjell Magnar
Busk og meg selv. Med utgangspunkt i po-
litipatruljens umiddelbare funn på åstedet
søkte vi etter ytterligere spor som kunne si
noe om hendelsesforløpet. Det ble funnet én
tomhylse ved en traktorvei ca. 30 meter vest
for mannens eiendom. Ca. 60 meter lenger
inn i skogen ble det funnet ytterligere én tom-
hylse i nærheten av den samme traktorveien.
Det aktuelle halvautomatiske haglgeværet
fungerer på en slik måte at tomhylsene kas-
tes ut automatisk ved avfyring. Med mindre
tomhylsene ikke var blitt flyttet på etter sky-
tingen kunne dette indikere at skuddene ikke
nødvendigvis var avfyrt ved stedene som var
påvist av mannen selv.
I et område med spredt bebyggelse i Løten kom-
mune i Hedmark var en bjørn i begynnelsen av
oktober 2010 blitt svært nærgående. Den var
nærmest plagsom for lokalbefolkningen, og det
kom flere meldinger om at den hadde vært inne
på eiendommer og rotet i søppel. Det ble også
funnet et dødt lam på innmark som kunne være
drept av bjørnen. En søknad om fellingstillatelse
på bjørnen ble i første omgang avslått, men etter
anke ble det gitt fellingstillatelse 7. oktober 2010.
Statens naturoppsyn (SNO) sendte personer
ut i området for å forsøke å spore opp bjørnen.
Samme kveld, ca. klokken 21.30, fikk opera-
sjonssentralen i Hedmark politidistrikt melding
fra en representant i SNO om at det var skutt
to skudd med hagle mot den aktuelle bjørnen
ved en eiendom øst for Løten skytebane. SNOs
representant hørte selv skuddene og kjørte til
stedet.
Første enhet på åstedet. Tjenestemenn
fra politiet rykket ut og kom i kontakt med SNOs
representant og mannen som erkjente å ha
avfyrt skuddene. Mannens hagle ble beslaglagt,
og det ble opptatt en forklaring i form av en
befaring på stedet. Mannen skal ha blitt gjort
oppmerksom på bjørnen av et elgjaktlag som
hadde observert den i området. Da han hørte
lyder i skogen, løp han inn i huset og utstyrte
seg med hodelykt og en halvautomatisk hagle,
ladet med to patroner i størrelsen US nr. 6. Bjør
-
Sporsikring og god
dokumentasjon bidrar
til å belyse saken på en
objektiv måte for politiet,
rettsvesenet og de
involverte personene
03/2013 [ Miljøkrim ] 43
NATUR & FAUNA
Våpenhund. I den aktuelle typen hagl-
patroner ligger haglene i en haglkurv, også
kalt plastforladning. Denne plastforladningen
følger med haglene når et skudd avfyres. Å
finne plastforladningene etter de to skud-
dene ble svært viktig fordi det kunne si noe
om skytterens plassering og skyteretningen
ved avfyringene. Små grå plastforladnin-
ger er vanskelig å finne i et stort skogsom-
råde, og vi var heldigvis i den situasjonen
at en godkjent våpenhund var tilgjengelig
i politidistriktet. Våpenhunden er spesialtrent til
å kunne finne våpen, våpendeler, patronhylser
og annet som er besmittet med kontaminert
krutt. Hundeføreren, politiførstebetjent Geir Ove
Bakke, og hunden kunne etter relativt kort tid
påvise de to plastforladningene, og disse ble
målt inn i forhold til stedene hvor tomhylsene
ble funnet. Dette var til uvurderlig nytte for de
videre undersøkelsene, og et godt eksempel
på tverrfaglig samarbeid.
Laboratorieundersøkelser. Prøveskyting
med det aktuelle haglgeværet hos Kripos ga oss
blant annet gjennomsnittlig avstand og retning
for hylseutkast, samt retning og flygelengde for
plastforladninger. Resultatet av disse undersø-
kelsene passet med at mannen kunne ha avfyrt
skuddene fra de to områdene hvor tomhylsene
ble funnet, noe som altså ikke samsvarte med
hans forklaring.
Da brunbjørnen ble skutt i Gausdal somme-
ren 2011, ble den obdusert. Den hadde identisk
DNA-profil med blodsporene som vi sikret på
en vei i nærheten av skyteåstedet, og det ble
også funnet 22 innkapslede hagl i bakre del av
kroppen på den.
Tiltale. De kriminaltekniske undersøkelsene
viste at det første skuddet etter bjørnen ble
avfyrt godt utenfor mannens eiendom (ca. 20
meter). På grunnlag av dette mente politiad-
vokat Henning Klauseie at det ikke handlet
om nødverge, og statsadvokaten i Hedmark
og Oppland tok ut tiltale mot mannen. Man-
nen ble tiltalt for brudd på naturmangfoldloven
§ 75 første ledd, jf. § 15 første ledd, jf. strl.
§ 49 «for å ha forsøkt å høste eller foreta annet
uttak av naturlig viltlevende dyr uten hjemmel
i lov, eller for å ha påført unødig skade eller li-
delse på slikt vilt».
Spor fra åstedet avgjørende i tingret-
ten og lagmannsretten. I tingretten ble
mannen idømt 45 dagers betinget fengsel, en
bot på 10 000 kroner og tap av retten til å utøve
jakt og fangst i en periode på to år. I tillegg ble
han dømt til å betale 5 000 kroner i saksom-
kostninger til det offentlige.
Mannen anket til lagmannsretten. Der ble
han frifunnet for «forsøk på ulovlig uttak av
naturlig viltlevende dyr», men han ble dømt
«for å ha påført vilt unødig skade eller lidelse».
Den betingede fengselsstraffen og størrelsen
på boten fra tingretten ble opprettholdt i lag-
mannsretten, men mannen ble der ikke dømt til
tap av retten til å utøve jakt og fangst.
Ved bevisvurderingen har både tingretten
og lagmannsretten lagt avgjørende vekt på de
nevnte funn på åstedet, og dette var avgjørende
i vurderingen av nødvergebestemmelsen i na-
turmangfoldloven § 17.
Kriminaltekniske undersøkelser ble altså
avgjørende for tiltale og straff i denne saken.
I neste sak kan kanskje de kriminaltekniske
undersøkelsene bidra til å underbygge en på-
stand om nødverge. Objektiv dokumentasjon av
tause vitner er viktig for rettssikkerheten. Altså
å søke, samle og sikre spor som sannsynliggjør
sakens sanne sammenheng, siktedes skyld så
vel som skyldfrihet.
Patronhylser er vanskelig å finne i et stort skogsområde, og vi var heldigvis i den situasjonen at en godkjent våpenhund var tilgjengelig i politidis-
triktet. Våpenhunden er spesialtrent til å kunne finne våpen, våpendeler, patronhylser og annet som er besmittet med kontaminert krutt. Se eksem-
pel på bevisføring av brukt haglpatron på åstedet på neste side.
44 [ Miljøkrim ] 03/2013
NATUR & FAUNA
NATUR & FAUNA
46 [ Miljøkrim ] 03/2013
FORURENSNING
Elektrisk og elektronisk avfall er alt som har gått
på strøm eller batterier. Knappcellebatterier,
batterier, vaskemaskiner, komfyrer, klokker,
vaffeljern, strykejern, TV, radioer, tørketromler,
stereoanlegg, video/foto, elektriske leker, lom-
melykter, lysstoffrør, sparepærer, lyspærer,
telefoner, mobiltelefoner, datautstyr og kabler,
kjøleskap og frysere.
Kilde: Renovasjonsetaten
Hva er EE-avfall?
Ulovlig handel med elektronikkavfall i Europa og Afrika
INTERPOL-operasjon
LYON, Frankrike – I den første Interpol-operasjonen mot ulovlig handel med elektronikkavfall ble det beslaglagt
over 240 tonn elektronikk og elektriske varer, og det ble igangsatt etterforskning mot omkring 40 selskaper som er
involvert i alle sider av den ulovlige handelen.
nikkavfall, som ble sendt tilbake til Nederland.
Informasjonen ble formidlet til etterretnings- og
etterforskningsenheten ved miljø- og transport-
tilsynet, nederlandsk politi og påtalemyndighet.
Operasjon Enigma avdekket også nye skju-
lemetoder som benyttes av personer og sel-
skaper som er involvert i ulovlig handel med
elektronikkavfall. Disse opplysningene vil bidra
til det politiarbeidet som gjøres internasjonalt
for å bekjempe denne ulovlige virksomheten.
«Etter Interpols Operasjon Haz mot ulovlig
transport av farlig gods i 2009 og 2010 er Ope-
Operasjon Enigma fant sted i november og
desember 2012 som et samarbeidsprosjekt
mellom politi, tollvesen, havnemyndigheter,
miljøvernmyndigheter og kystvakt i sju land
i Europa og Afrika. Formålet med operasjonen var
å avdekke og ramme den ulovlige virksomheten
med innsamling, resirkulering, utførsel, innførsel
og frakt av elektronikkavfall som datamaskiner
og fjernsyn med mer, med påfølgende dumping
på fyllinger eller andre steder der det kan forår-
sake alvorlig skade på miljøet.
I Europa, der mye av avfallet som fraktes
til utlandet antas å stamme fra, ble det gjen-
nomført kontroller i store havner i Belgia, Tysk-
land, Nederland og Storbritannia. Afrika anses å
være et bestemmelsessted, og det ble foretatt
kontroller i havner i Ghana, Guinea og Nigeria.
Nesten en tredjedel av kontrollene avslørte ulov-
lig elektronikkavfall.
Det ble gjennomført en rekke aksjoner, dis-
se var samkjørt mellom landene som deltok
i operasjonen. Blant annet beslagla belgiske
myndigheter omkring 100 tonn ulovlig elektro-
rasjon Enigma et nytt eksempel på Interpols
kontinuerlige innsats mot alle former for for-
urensningskriminalitet over landegrensene,»sa
David Higgins, sjef for Interpols miljøkriminali-
tetsprogram. «Mottakerlandene bærer en ufor-
holdsmessig stor byrde med hensyn til elektro-
nikkavfall, og vi ønsker å bistå dem mens de får
på plass de nødvendige mottiltak.»
«Bekjempelse av ulovlig handel med elek-
tronikkavfall krever omfattende samarbeid mel
-
lom utførsels- og mottakerlandene. Operasjon
Enigma har vist det internasjonale samfunn
at det er stor vilje blant medlemslandene til å
samarbeide om å bekjempe denne moderne
trusselen mot miljøet og vår alles sikkerhet,»
tilføyde Marco Araújo de Lima, operasjonssjef
for miljøkriminalitetsprogrammet.
Operasjon Enigma er en del av Prosjekt Eden
i miljøkriminalitetsprogrammet, et prosjekt som
skal bistå landene med å håndtere smugling
av ulovlig, farlig avfall over landegrensene ved
hjelp av tverretatlige aksjoner og etterretnings-
styrt arbeid.
Bekjempelse av ulovlig
handel med elektronikk-
avfall krever omfattende
samarbeid mellom utfør-
sels- og mottakerlandene
Tekst: INTERPOL
// www.interpol.com
03/2013 [ Miljøkrim ] 47
KUNST & KULTUR
– Send inn kunstsakene!
Oppfordring til politidistriktene
Innsamlet materiale blir lagt inn en lokal over-
sikt vi har opprettet ved Miljøkrimavdelingen
på ØKOKRIM. På den måten kan vi allerede nå
forhåpentligvis bistå distriktene i arbeid med
kunstkriminalitet, og arkene vil ikke være helt
blanke når dataløsningen lanseres.
Den midlertidige oversikten, og senere også
den permanente dataløsningen, som bygger
på det internasjonale registreringssystemet
Object ID (tidlige omtalt i Miljøkrim nr. 2#2013),
gir tilstrekkelig informasjon til å etterlyse stjålne
objekter blant annet via Interpols database.
Ansatte i politiet kan finne nyttig informasjon
om dette i KO:DE under fanen for Kunst- og kul-
turminnekriminalitet.
En dataløsning for registering av stjålne kunst- og kulturminneobjekter vil være på plass i politisystemene om noen
år. I mellomtiden forbereder vi oss ved å samle inn informasjon om så mange relevante saker som mulig.
registrert og etterlyst, må på vanlig måte mel-
des stjålet til lokalt politi, som tar saken videre.
Oppfordringen fra ØKOKRIM til politidis-
triktene er derfor å sende inn informasjon om
saker der kunst eller kulturminner er stjålet eller
savnet. Vi er interessert i både nye og gamle sa-
ker, på den måten blir oversikten mest komplett.
Hva er kunst? Hvor går så grensen for hva
som defineres som kunst, og hva som ikke faller
inn under denne betegnelsen? Det er nok en
faglig og også folkelig diskusjon som vi ikke
går inn på her. Vi sier derimot at kunst i alle ut-
trykk (bildende kunst, statuer, kunsthåndverk
og lignende) som kan omsettes for mer enn ca.
20 000 kroner, er av interesse for vår oversikt.
Ved kulturgjenstander støtter vi oss til defini-
sjonen i § 2 i forskrift om utførsel og innførsel
av kulturgjenstander. Er det tvil om gjenstan-
den kvalifiserer til å bli registrert, så bør tvilen
her komme kunsten til gode og saken absolutt
sendes inn til ØKOKRIM. Kunstgjenstander som
publikum eller bedrifter/institusjoner ønsker
Kontakt
Informasjon om relevante saker der kunst
er involvert, sendes til undertegnede:
kenneth.didriksen@politiet.no
Tekst/foto: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM
// kenneth.didriksen@politiet.no
Figuren «Sittende jente» av kunstneren Arne Mæland ble stjålet 9. juli i år fra Joar Kari Parken som er tusenårsstedet i Ølen, Vindafjord kommune.
Dette er eksempel på tyveri av kunst der meldingen, i form av et Object ID- skjema er registrert i ØKOKRIMs interne oversikt og også lagt ut på
Interpols etterlysningsbase «Works of Art».
Fartøyene i den indre kystvakten samarbeider tett og godt med politidistriktene innenfor
sine respektive patruljeområder. Atlas Common Challenge 2013 i Larvik-området. Antiter-
rorøvelse i regi av Beredskapstroppen. Foto: Peder Torp Mathisen, Forsvarets Mediesenter
På besøk hos ØKOKRIM
Kystvakten på tokt
Tekst: kommandørkaptein Jan Ole Finseth, Kystvakten
// sjef.kvks@kystvakten.no
meres i Kystvaktens årsprogram, eller på ad-
hoc-basis gjennom en telefon til Kystvaktens
operasjonsavdeling på Sortland.
Kystvaktens langkurs er en del av Sjøfor-
svarets «Langkurs maritime operasjoner».
Dette kurset har flere linjer innenfor de enkelte
krigføringsområder i Marinen, eksempelvis
overvannskrigføring, undervannskrigføring,
luftkrigføring og så videre. Siden 1997 har vi
også hatt en egen kystvaktlinje. Utdanningen
varer i ett skoleår, der ca. halve tiden tilbringes
på KNM Tordenskjold i felles undervisning med
de øvrige linjene. Det resterende halve året er
Kystvaktens kompetansesenter ansvarlig for,
og dette halvåret benyttes til spesialisering
innenfor fag som knyttet til kystvakttjenesten.
Kurset har et meget bredt faglig spekter, og det
legges stor vekt på relevant juridisk og politi-
faglig opplæring som skal gjøre våre offiserer
skikket til å utøve den begrensede politimyn-
dighet som tjenestemenn i Kystvakten har. Be-
søket ved ØKOKRIM var et ledd i en studiereise
til Oslo hvor kurset besøkte Politidirektoratet
og en del av politiets særorganer. Foruten
besøket hos ØKOKRIM ble det også undervist
og orientert ved Kripos, Politiets utlendingsen-
het og Nasjonalt ID-senter.
Alle Kystvaktens samarbeidende etater bi-
drar også i utdanningen vår, slik at Kystvakten
skal stå best mulig rustet til å yte en faglig god
bistand til etater som Tollvesenet, Sjøfartsdirek-
toratet, Kystverket, Miljødirektoratet og Statens
Naturoppsyn med flere.
For øvrig bygger kurset videre på den fiske-
rifaglige opplæringen våre offiserer får på vårt
fiskeriinspektørkurs, som er en del av grunnut-
danningen i Kystvakten. Gjennom en «fiskeriin-
speksjon» arrangert som et rollespill avdekkes
en rekke «brudd» på fiskeriregelverket. Gjennom
en hovedforhandling i «tingretten» blir saken
belyst, og kursdeltakerne får god trening i å vitne
i en rettsak. Mot slutten av kurset reiser vi til
Svalbard hvor vi pleier å besøke Sysselmannen
før vi embarkerer KV Svalbard for en innføring
i isoperasjoner.
For å kunne bli vurdert som skipssjef i Kyst-
vakten må man ha gjennomført en kursrekke
som består av kystvakt grunnkurs på 10 uker,
KV langkurs og et videregående fiskeriinspek-
tørkurs på to uker. Siden oppstarten i 1997 har
76 elever gjennomført Kystvaktens langkurs før
dette kullet. Ca. halvparten av disse er fortsatt
i aktiv kystvakttjeneste, mens ca. 16 prosent
er i tjeneste ved andre avdelinger i Forsvaret.
Kystvakten er en integrert del av Sjøforsvaret, og ble opprettet i 1977. Frem til 2012 var Kystvakten organisert i to
skvadroner henholdsvis på Sortland og på Haakonsvern i Bergen. Sjefen for Kystvakten hadde da sete i Oslo.
Med virkning fra 1. januar 2012 ble sjefen for
Kystvaktens stab, med unntak av Kystvakt-
ens kompetansesenter og noen få andre
stillinger, samlet på Sortland. Kystvakten
driver i dag en moderne flåte bestående av
15 fartøyer. Seks av disse har de kystnære
farvann som sitt operasjonsområde, mens
de ni øvrige er havgående fartøyer. Om få år
vil de eldste fartøyene bli erstattet med nye.
Kystvaktens oppgaver er nedfelt
i kystvaktloven, som også gir Kystvaktens
tjenestemenn begrenset politimyndighet.
Oppgavene kan grovt inndeles i kontroll
med fiske og fangst, miljøoppsyn, toll-
oppsyn og andre oppsynsoppgaver som
håndheving av utlendingslovgivningen.
I den daglige tjenesten samarbeider Kyst-
vakten hyppig og godt med politiet innen
alt fra grensekontroll på Schengens ytter-
grense, bekjempelse av fiskerikriminalitet,
miljøkrim inalitet og kulturminnekriminali-
tet, for å nevne noen områder. Fartøyene
i den indre kystvakten samarbeider tett og
godt med politidistriktene innenfor sine
respektive patruljeområder. Politiet kan
anmode om bistand fra Kystvakten enten
ved planlagte aksjoner som kan program-
Årets langkurs har seks elever. På bildet ser vi fra venstre kommandørkaptein Jan Ole Finseth – sjef for Kystvaktens kompetansesenter,
løytnant Bjørn-Ole Hansen, løytnant Lars André Johansen, løytnant Ørjan Bekken, fenrik Øyvind Andersen, fenrik Thomas Odd Longva
og løytnant Øyvind Fagerheim. Foto: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM.
03/2013 [ Miljøkrim ] 49
SAMARBEID
i politidistriktet. Disse teamene har slagkraft
og robusthet, medarbeidere med høy faglig
standard og jobber på en målrettet, strukturert
og effektiv måte. Medarbeiderne kan faget og
er spesialiserte. De får mengdetrening innen de
ulike sakskategorier og har rutiner som gjør at
både effekten og kvaliteten på arbeidet ligger på
et helt annet nivå enn hva som ville vært tilfelle
dersom man kun en sjelden gang arbeider med
saker innen et spesialfelt.
Det er da betimelig å stille spørsmål om det
er andre saksområder som bør og kan overfø-
res fra andre enheter til slike velfungerende og
effektive økoteam, noe Riksadvokaten også
gjør i årets mål- og prioriteringsrundskriv, der
han skriver:
«Etterforsking av økonomisk kriminalitet
og miljøkriminalitet har mange fellestrekk og
Riksadvokaten tilrår at politimestrene vurde-
rer å legge etterforsking av miljøkriminalitet til
økoteamene slik at det blir rom for en viss spe-
sialisering og kompetanseoppbygging. Det er
en klar forutsetning at medarbeiderne i politiets
økoteam i utgangspunktet skal skjermes mot
ring hos ledelsen og består av for få personer
til både være i stand til å håndtere de større
sakene, og til å ha et velfungerende tverrfaglig
miljø. Etterforsking og påtalebehandling av saker
av en viss størrelse har i slike små økoteam en
tendens til periodevis å stoppe opp – som for
eksempel ved sykdomsfravær, kurs, vakt- og
jourtjeneste eller ved oppstart av andre saker –
noe som fører til en ineffektiv, ressurskrevende
og unødvendig lang etterforskning.
Flere økoteam fungerer imidlertid svært
bra, og oppfyller de ovennevnte anbefalingene.
Teamene er både samlokaliserte og skjermet, og
har – ikke minst – god forankring hos ledelsen
Økoteamene er tverrfaglige team hvor juridisk,
politifaglig og økonomisk kompetanse er repre-
sentert. I starten var det ingen krav om hvordan
teamene skulle organiseres, men i sitt mål- og
prioriteringsrundskriv for straffesaksbehand-
lingen i politiet for 2006 stilte Riksadvokaten
opp følgende kriterier som avgjørende for vel-
fungerende økoteam:
tverrfaglig bemanning – med dyktige
medarbeidere
forankring i politidistriktets ledelse
samlokalisering av personell
klar ansvarsfordeling
motivasjon av medarbeiderne, skjerming
av medarbeiderressurser
offensiv tenkning og målrettet handling
i oppgaveløsningen
gode samarbeidsrelasjoner med andre
etater
Disse kriteriene er fortsatt sentrale for at
velfungerende økoteam skal evne å etterforske
de store sakene på en god måte.
I enkelte politidistrikt oppfyller økoteamet
langt fra de nevnte kriterier. De mangler forank-
Organisering i distriktene
Miljøkriminalitet til økoteamene?
Kompleksiteten i mange økonomiske straesaker og behovet for særskilt kompetanse, medførte at det fra 2005 ble
etablert egne økoteam i alle politidistrikt.
Teamene er både sam-
lokaliserte og skjermet,
og har – ikke minst – god
forankring hos ledelsen
i politidistriktet
Tekst: politiinspektør Kristen Ribe, ØKOKRIM / Illustrasjonsfoto (fv.): Justisdepartementet / (fh.) ØKOKRIM
// kristen.ribe@politiet.no
50 [ Miljøkrim ] 03/2013
JUSS
Jeg er også positiv til at økoteamene i distriktene overtar
ansvaret for miljø sakene, hvis det legges til rette for dette slik
at økonomi sakene ikke blir skade lidende
andre oppgaver, og at teamene i hvert distrikt
samlokaliseres.»
Et mindretall av økoteamene er allerede til-
lagt etterforsking av miljøkriminalitet, men de
fleste teamene arbeider ikke med dette saksfel-
tet. De fleste økoteamlederne stiller seg positiv
til etterforskning av miljøkriminalitet. Momenter
som trekkes frem er blant annet:
Kriminalitetsformen er nært relatert til
økonomisk kriminalitet.
For kompetansen er det en fordel at en
samler ressursene slik at en får meng-
detrening.
Spesialisering er nødvendig for å prio-
ritere saksfeltet.
Sakene får en enhetlig behandling
i distriktet.
En sammenslåing av disse områdene
vil føre til en kvalitativt bedre og mer
effektiv etterforsking.
Muligheter for inndragning av utbytte vil
i større grad bli vurdert.
Samarbeidet med eksterne etater vil
bedres.
Revisorkompetanse er nødvendig
i mange av sakene.