Oppgaven handler om læringsprosesser og læringsutbytte av undervisningsopplegg i et simulert akuttmiljø. Oppøvelse av handlingskompetanse til funksjonsdyktighet er hovedfokus innen spesialsykepleie. Dette utviklingsarbeidet har blitt mulig da Videreutdanningene i Anestesi-, Barne-, Intensiv-, Kreft-, og Operasjonssykepleie høsten 2006 kjøpte avanserte pasientsimulatorer; SiM Baby og SiM Man dukker utstyrt med eget softwareprogram. Mine funn gir grunnlag for ulike vinklinger og jeg har belyst i analysen av datamaterialet følgende hovedfunn: Viktigheten av å kunne tørre prøve ut på SiM Baby. Muligheten til å utveksle subjektiv opplevelse, utrykke sin indre angst knyttet til forandring i yrkesrollen. Modning i forhold til det å inneha stadig større ansvar i en sosial praksis. Muligheter til å modnes i å bli kjent med egne reaksjoner i akuttsituasjonen i et praksisfellesskap med forskjellige personer og profesjoner. I helsevesenet etterspørres stadig mulighet til å gjøre simuleringsøvelser av akutte eller kritiske situasjoner med flere yrkesgrupper. Undervisningsopplegg med simulatorøvelse tilstrebes nå blir en større del av det pedagogiske tilbudet i videreutdanningen. Kan studenten i større grad utforme sine læringsmål? Kan refleksjoner fra den obligatoriske læringsloggen knyttet til praksis bidra til å skissere scenario som utgangspunkt for en gruppes simuleringsøvelse? Informantene var motiverte og opplevde nytteverdi og en trygg ramme for læring i simuleringsøvelsene. De hadde erfart en personlig og verdifull faglig etisk ramme.