PosterPDF Available

Effekt av diett med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer på tarmhelse hos atlantisk laks (Salmo salar L.) i ferskvann

Authors:

Abstract

Introduksjon Marine oljer og fettsyrer har blitt en begrenset fôrressurs og blir i større grad erstattet av plantebaserte fettsyrer i form av for eksempel rapsolje1. Bruk av plantebaserte produkter kan være både økonomisk og bærekraftig fordelaktig, men man må også ta i betraktning hvordan slike nye næringsstoffer og eventuelle antinæringsstoffer påvirker fiskehelsen2. Generelt vil erstatning av fiskeolje med vegetabilske oljer føre til lavere nivå av EPA og DHA og et høyere nivå av 18 C fettsyrer i laks3. Fettsyresammensetningen i fôr har blitt identifisert til å kunne påvirke flere aspekter av fiskehelse, blant annet tarmhelse, immunrespons, hjertehelse og stressresponser4. Tidligere studier har vist flere patologiske symptomer i baktarm hos laks, blant annet 1) forkortning av høyden på foldene i slimhinnen (mukosa); 2) tap av supranuklær vakuolisering av de absorberende cellene i tarmepitelet; og 3) infiltrering av betennelsesceller i løst bindevev (lamina propria)5. Materialer og metoder I dette arbeidet ble den biologiske effekten av fire forskjellige dietter på tarmhelse hos laks i ferskvannsfase studert. Diettene bestod av enten ren rapsolje (RO), ren fiskeolje fra ansjos (AO), en blanding av rapsolje og ansjosolje (RO/AO), eller et konsentrat av EPA/DHA (EPA/DHA) som fettsyrekilde. 10 fisk ble tatt ut ved dag: 0 ( ̴46 g), 21, 42, 63 og 84 ( ̴160 g) (Fig 1). Fôr Forsøksfôret uten fett (grunnfôr) ble laget av Biomar AS, Danmark. Innholdet er vist i tabell 1. Fôret ble tilsatt ulike oljer fra Nofima, Bergen. Fettsyreanalyse for Fôr 0 som ble gitt fiskene før forsøksstart og i de 4 ulike forsøksfôrene (Tabell 2) ble utført. Resultater og konklusjon •Det ble ikke vist noen signifikante forskjeller ved tilvekst mellom de forskjellige diettgruppene. Ved de makroskopiske undersøkelsene av baktarm ble det vist at fisk fôret med diett AO hadde minst antall morfologiske unormale baktarmer, mens fisk gitt diett EPA/DHA hadde flest unormale baktarmer (Fig. 2). Ved forsøksslutt (dag 84) hadde fisk fra samtlige dietter morfologisk unormale baktarmer (Fig. 3). •De immunhistokjemiske undersøkelsene mot proliferating cell nuclear antigen (α-PCNA) (Fig. 4) og immunglobulin M (α-IgM) viste økt celledelingsaktivitet (PCNA+ celler) og tilstedeværelse av IgM (Fig. 5) i tarmprøvene hos samtlige diettgrupper. For begge antistoffene var det en økning av positiv merking i tarmvevet fra kontroll (dag 0) til forsøkslutt (dag 84). •Det ble detektert en økning i bakteriell overvekst og antall begerceller i baktarm fra forsøksstart til forsøksslutt i samtlige dietter. Fisk fra diett AO fikk bakteriell overvekst senest i forsøksløpet, og hadde lavest antall rammede individer (Fig. 6). •Resultatene fra de histopatologiske graderingene for inflammasjon, hypervakuolisering og morfologi ble lagt sammen til en total score. Fisk som ble fôret med diett AO hadde generelt lavest score og minst forandringer, mens fisk som ble fôret RO/AO hadde generelt høyest score og de største forandringene (Fig.7). Selv om fisken viser god vekst ved de forskjellige fettsyresammensetningene i fôret, viser fisken patologiske forandringer i baktarm. Dette er noe som bør tas hensyn til i kommersiell fôrproduksjon med tanke på fiskevelferd. Takk til: Forfatterne vil gjerne rette en ekstra takk til Geir Bornø, Trygve Poppe og Muhammad N. Yousaf for hjelp til tolking av histologiske snitt og immunhistokjemiske undersøkelser. En stor takk til Terje Markussen og Miroslava Hansen på histolaboriatoriumet ved veterinærinstituttet i Harstad for god hjelp til histologisk fremføring og immunhistokjemiske undersøkelser. Referanser 1. Ytrestøyl, T., Aas, T., & Åsgård, T. (2015). Utilisation of feed resources in production of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway. Aquaculture, 448, 365-374. 2. Naylor, R. L., Hardy, R. W., Bureau, D. P., Chiu, A., Elliott, M., Farrell, A. P., Forster, I., Gatlin, D. M., Goldburg, R. J., et al. (2009). Feeding aquaculture in an era of finite resources. Proceedings of the National Academy of Sciences, 106, 15103-15110. 3. Waagbø, R., Sandnes, K., Torrissen, O. J., Sandvin, A., & Lie, Ø. (1993). Chemical and sensory evaluation of fillets from Atlantic salmon (Salmo salar) fed three levels of n-3 polyunsaturated fatty acids at two levels of vitamin E. Food Chemistry, 46, 361-366. 4. Torstensen, B., Ruyter, B., Sissener, N., Østbye, T., Waagbø, R., Jørgensen, S., Ytteborg, E., Rud, I., Liland, N., et al. (2013). Utredning av fett for fiskehelse, effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse og velferd (robust fisk)(Effects of Changes in Dietary Fat Level and Fatty Acid Composition of Salmon Diets on Fish Health and Welfare (Fish Robustness)). Bergen: NIFES and Nofima, 8-63. 5. Bæverfjord, G., & Krogdahl, Å. (1996). Development and regression of soybean meal induced enteritis in Atlantic salmon, Salmo salar L., distal intestine: a comparison with the intestines of fasted fish. Journal of Fish Diseases, 19, 375-387. 6. Evje, I. B. S. (2015). Fettsyresammensetning hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer. (Mastergradsoppgave), Norges arktiske universitet, Universitetet i Tromsø (UiT). Figur 1. Fremstilling av forsøksoppsettet. Fra klekking og frem til akklimatiseringsperioden ble fisken fôret med Fôr 0. Fordeling av fisk i fire kar ble utført i begynnelsen av akklimatiseringsperioden. Fra den 15.12.2014 ble fisk i kar 1-4 fôret med dietter tilsatt henholdsvis rapsolje (RO), ansjosolje (AO), rapsolje/ansjosolje (RO/AO) og EPA/DHA-konsentrat. Uttak av fisk ble utført etter 0, 21, 42, 63 og 84 dager etter fôringsstart. Figur: Gunhild S. Johansson. Tabell 1. Sammensetning av grunnfôret (3 mm), uten tilsatt fett, brukt i fôringsforsøket. SPC = soyaproteinkonsentrat. Tabell 2. Fettsyresammensetning (arealprosent) i de ulike fôrene. Lc-HUFA = langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrer (20:5n-3, 22:5n-3 og 22:6n-3). De presenterte verdiene er gjennomsnittet ± standardavvik (N = 3)6. Makroskopiske forandringer Figur 2. Forholdet mellom andelen normale baktarmer (blåfarge), og unormale baktarmer (rødfarge). Uttaksdager: 21, 42, 63 og 84. N = 5 for uttaksdag 21, N = 10 for alle andre uttak. Figur 3. Øverst er baktarm med normal morfologi, benyttet som kontroll. Under er morfologisk avvikende baktarm fra samtlige diettgrupper, fjerde uttak, dag 84. Baktarm fra fisk fôret med diett A = RO, B = AO, C = RO/AO, D = EPA/DHA. N = 10. Foto: Gunhild S. Johansson. Mikroskopiske forandringer Figur 4. Tilstedeværelse av PCNA i histologiske snitt fra baktarm hos laks farget med IHC. A: kontroll (kp), B: positivt merkede celler (pc), C: positiv merking av celler i tarmepitelet (pc), D: positiv merking av flere aggregerte celler i tarmvevet (pc). N = 3, diett RO (B, C og D). Foto: Lisa Furnesvik. Figur 5. Tilstedeværelse av IgM i histologiske snitt fra baktarm hos laks farget med IHC. A: kontroll (kp), B: svak farging av mukus (pmm) og enkeltceller i vevet (pm), C merking av IgM under basalmembranen (pm), D: merking av IgM i vakuoler og mukus (pmm), spesielt rundt bakteriekolonier. N = 3. Foto: Lisa Furnesvik. Figur 6. Histologiske snitt av baktarm fra laks farget med Periodic acid-Schiff (PAS). A: kontroll, pil peker på begerceller (bc). B: tarmvev fra uttaksdag 84, tatt fra et snitt med inflammasjon, reduksjon i vakuolisering og tilstedeværelse av bakteriekolonier (diett EPA/DHA). Pilene viser bakteriekolonier (bk), og begerceller som tømmer innholdet sitt mot bakteriekoloniene (bct). Foto: Lisa Furnesvik. Figur 7. Grafen viser gjennomsnittlig total score fra de histologiske undersøkelsene ± standardavvik for inflammasjon, vakuolisering, og morfologiske forandringer gitt de forskjellige diettgruppene ved uttaksdagene; dag 21, 42, 63, og 84. N = 10 for alle uttakstidspunkt unntatt dag 21, hvor N = 5.
Effekt av diett med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer på tarmhelse hos atlantisk laks (Salmo salar L.) i ferskvann
Lisa Furnesvik1,2, Gunhild S. Johansson1, Iselin S. Evje1, Toni Erkinharju1,2, Roy A. Dalmo1 og Tore Seternes1
1 Norges Fiskerihøgskole, UIT, Norges Arktiske Universitet, Tromsø, Norge, 2 Veterinærinstituttet, Harstad, Norge
Figur 4. Tilstedeværelse av PCNA i histologiske snitt fra baktarm hos laks farget med IHC. A: kontroll (kp), B: positivt
merkede celler (pc), C: positiv merking av celler i tarmepitelet (pc), D: positiv merking av flere aggregerte celler i
tarmvevet (pc). N = 3, diett RO (B, C og D). Foto: Lisa Furnesvik.
Figur 5. Tilstedeværelse av IgM i histologiske snitt fra baktarm hos laks farget med IHC. A: kontroll (kp), B: svak
farging av mukus (pmm) og enkeltceller i vevet (pm), C merking av IgM under basalmembranen (pm), D: merking
av IgM i vakuoler og mukus (pmm), spesielt rundt bakteriekolonier. N = 3. Foto: Lisa Furnesvik.
Figur 6. Histologiske snitt av baktarm fra laks farget med Periodic acid-Schiff (PAS). A: kontroll, pil peker
begerceller (bc). B: tarmvev fra uttaksdag 84, tatt fra et snitt med inflammasjon, reduksjon i vakuolisering og
tilstedeværelse av bakteriekolonier (diett EPA/DHA). Pilene viser bakteriekolonier (bk), og begerceller som tømmer
innholdet sitt mot bakteriekoloniene (bct). Foto: Lisa Furnesvik.
Introduksjon
Marine oljer og fettsyrer har blitt en begrenset fôrressurs og blir i større grad erstattet av plantebaserte fettsyrer i
form av for eksempel rapsolje1. Bruk av plantebaserte produkter kan være både økonomisk og bærekraftig
fordelaktig, men man også ta i betraktning hvordan slike nye næringsstoffer og eventuelle antinæringsstoffer
påvirker fiskehelsen2. Generelt vil erstatning av fiskeolje med vegetabilske oljer re til lavere nivå av EPA og DHA
og et høyere ni av 18 C fettsyrer i laks3. Fettsyresammensetningen i r har blitt identifisert til å kunne påvirke
flere aspekter av fiskehelse, blant annet tarmhelse, immunrespons, hjertehelse og stressresponser4. Tidligere
studier har vist flere patologiske symptomer i baktarm hos laks, blant annet 1) forkortning av høyden foldene i
slimhinnen (mukosa); 2) tap av supranuklær vakuolisering av de absorberende cellene i tarmepitelet; og 3)
infiltrering av betennelsesceller i løst bindevev (lamina propria)5.
Materialer og metoder
I dette arbeidet ble den biologiske effekten av fire forskjellige dietter tarmhelse hos laks i ferskvannsfase
studert. Diettene bestod av enten ren rapsolje (RO), ren fiskeolje fra ansjos (AO), en blanding av rapsolje og
ansjosolje (RO/AO), eller et konsentrat av EPA/DHA (EPA/DHA) som fettsyrekilde. 10 fisk ble tatt ut ved dag: 0 ( ̴46
g), 21, 42, 63 og 84 ( ̴160 g) (Fig 1).
Figur 1. Fremstilling av forsøksoppsettet. Fra klekking og frem til akklimatiseringsperioden ble fisken ret med
Fôr 0. Fordeling av fisk i fire kar ble utført i begynnelsen av akklimatiseringsperioden. Fra den 15.12.2014 ble fisk
i kar 1-4 ret med dietter tilsatt henholdsvis rapsolje (RO), ansjosolje (AO), rapsolje/ansjosolje (RO/AO) og
EPA/DHA-konsentrat. Uttak av fisk ble utført etter 0, 21, 42, 63 og 84 dager etter fôringsstart. Figur: Gunhild S.
Johansson.
Figur 2. Forholdet mellom andelen normale baktarmer (blåfarge), og unormale baktarmer (rødfarge).
Uttaksdager: 21, 42, 63 og 84. N = 5 for uttaksdag 21, N = 10 for alle andre uttak.
Fôr
Forsøksfôret uten fett (grunnfôr) ble laget av Biomar AS, Danmark. Innholdet er vist i tabell 1. ret ble tilsatt ulike
oljer fra Nofima, Bergen. Fettsyreanalyse for r 0 som ble gitt fiskene før forsøksstart og i de 4 ulike forsøksfôrene
(Tabell 2) ble utført.
Tabe ll 1. Sammensetning av grunnfôret (3 mm), uten tilsatt fett, brukt i
fôringsforsøket.
SPC = soyaproteinkonsentrat.
Figur 7. Grafen viser gjennomsnittlig total score fra de histologiske undersøkelsene ± standardavvik for inflammasjon, vakuolisering,
og morfologiske forandringer gitt de forskjellige diettgruppene ved uttaksdagene; dag 21, 42, 63, og 84. N = 10 for alle
uttakstidspunkt unntatt dag 21, hvor N = 5.
Resultater og konklusjon
Det ble ikke vist noen signifikante forskjeller ved tilvekst mellom de forskjellige diettgruppene. Ved de
makroskopiske undersøkelsene av baktarm ble det vist at fisk ret med diett AO hadde minst antall morfologiske
unormale baktarmer, mens fisk gitt diett EPA/DHA hadde flest unormale baktarmer (Fig. 2). Ved forsøksslutt (dag
84) hadde fisk fra samtlige dietter morfologisk unormale baktarmer (Fig. 3).
De immunhistokjemiske undersøkelsene mot proliferating cell nuclear antigen -PCNA) (Fig. 4) og
immunglobulin M -IgM) viste økt celledelingsaktivitet (PCNA+ celler) og tilstedeværelse av IgM (Fig. 5) i
tarmprøvene hos samtlige diettgrupper. For begge antistoffene var det en økning av positiv merking i tarmvevet
fra kontroll (dag 0) til forsøkslutt (dag 84).
Det ble detektert en økning i bakteriell overvekst og antall begerceller i baktarm fra forsøksstart til forsøksslutt i
samtlige dietter. Fisk fra diett AO fikk bakteriell overvekst senest i forsøksløpet, og hadde lavest antall rammede
individer (Fig. 6).
Resultatene fra de histopatologiske graderingene for inflammasjon, hypervakuolisering og morfologi ble lagt
sammen til en total score. Fisk som ble ret med diett AO hadde generelt lavest score og minst forandringer,
mens fisk som ble ret RO/AO hadde generelt høyest score og de største forandringene (Fig.7).
Selv om fisken viser god vekst ved de forskjellige fettsyresammensetningene i fôret, viser fisken patologiske
forandringer i baktarm. Dette er noe som bør tas hensyn til i kommersiell fôrproduksjon med tanke
fiskevelferd.
Referanser
1. Ytrestøyl, T., Aas, T., & Åsgård, T. (2015). Utilisation of feed resources in production of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway. Aquaculture, 448, 365-
374.
2. Naylor, R. L., Hardy, R. W., Bureau, D. P., Chiu, A., Elliott, M., Farrell, A. P., Forster, I., Gatlin, D. M., Goldburg, R. J., et al. (2009). Feeding aquaculture in an
era of finite resources. Proceedings of the National Academy of Sciences, 106, 15103-15110.
3. Waagbø, R., Sandnes, K., Torrissen, O. J., Sandvin, A., & Lie, Ø. (1993). Chemical and sensory evaluation of fillets from Atlantic salmon (Salmo salar) fed
three levels of n-3 polyunsaturated fatty acids at two levels of vitamin E. Food Chemistry, 46, 361-366.
4. Torstensen, B., Ruyter, B., Sissener, N., Østbye, T., Waagbø, R., Jørgensen, S., Ytteborg, E., Rud, I., Liland, N., et al. (2013). Utredning av fett for fiskehelse,
effekter av endret fettsyresammensetning i r til laks relatert til fiskens helse og velferd (robust fisk)(Effects of Changes in Dietary Fat Level and Fatty
Acid Composition of Salmon Diets on Fish Health and Welfare (Fish Robustness)). Bergen: NIFES and Nofima, 8-63.
5. Bæverfjord, G., & Krogdahl, Å. (1996). Development and regression of soybean meal induced enteritis in Atlantic salmon, Salmo salar L., distal intestine:
a comparison with the intestines of fasted fish. Journal of Fish Diseases, 19, 375-387.
6. Evje, I. B. S. (2015). Fettsyresammensetning hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer.
(Mastergradsoppgave), Norges arktiske universitet, Universitetet i Tromsø (UiT).
Figur 3. Øverst er baktarm med normal morfologi, benyttet som kontroll. Under er
morfologisk avvikende baktarm fra samtlige diettgrupper, fjerde uttak, dag 84. Baktarm
fra fisk ret med diett A = RO, B = AO, C = RO/AO, D = EPA/DHA. N = 10. Foto: Gunhild S.
Johansson.
Tabe ll 2. Fettsyresammensetning (arealprosent) i de ulike rene. Lc-
HUFA = langkjedede flerumettede omega-3 fettsyrer (20:5n-3, 22:5n-3
og 22:6n-3). De presenterte verdiene er gjennomsnittet ±
standardavvik (N = 3)6 .
Makroskopiske forandringer
Mikroskopiske forandringer
Takk til:
Forfatterne vil gjerne rette en ekstra takk til Geir Bornø, Trygve Poppe og Muhammad N. Yousaf for hjelp til tolking av histologiske snitt og
immunhistokjemiske undersøkelser. En stor takk til Terje Markussen og Miroslava Hansen histolaboriatoriumet ved veterinærinstituttet i Harstad for
god hjelp til histologisk fremføring og immunhistokjemiske undersøkelser.
Kontroll
ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.
Article
Full-text available
In 1990, 90% of the ingredients in Norwegian salmon feed were of marine origin, whereas in 2013 only around 30%. The contents of fish meal and fish oil in the salmon feed were 18% and 11%, respectively, in 2013. Between 2010 and 2013, salmon production in Norway increased by 30%, but due to a lower inclusion of marine ingredients in the diet, the total amount of marine ingredients used for salmon feed production was reduced from 544,000 to 466,000 tonnes. Norwegian salmon farming consumed 1.63 million tonnes of feed ingredients in 2012, containing close to 40 million GJ of energy, 580,000 tonnes of protein and 530,000 tonnes of lipid. 1.26 million tonnes of salmon was produced. Assuming an edible yield of 65%, 820,000 tonnes of salmon fillet, containing 9.44 million GJ, and 156,000 tonnes of protein were produced. The retentions of protein and energy in the edible product in 2012 were 27% and 24%, respectively. Of the 43,000 tonnes of EPA and DHA in the salmon feed in 2012, around 11,000 tonnes were retained in the edible part of salmon. The retentions of EPA and DHA were 46% in whole salmon and 26% in fillets, respectively. The fish in/fish out ratio (FIFO) measures the amount of fish meal and fish oil that is used to produce one weight equivalent of farmed fish back to wild fish weight equivalents, and the forage fish dependency ratio (FFDR) is the amount of wild caught fish used to produce the amount of fish meal and fish oil required to produce 1 kg of salmon. From 1990 to 2013, the forage fish dependency ratio for fish meal decreased from 4.4 to 0.7 in Norwegian salmon farming. However, weight-to-weight ratios such as FIFO and FFDR do not account for the different nutrient contents in the salmon product and in the forage fish used for fish meal and fish oil production. Marine nutrient dependency ratios express the amount of marine oil and protein required to produce 1 kg of salmon oil and protein. In 2013, 0.7 kg of marine protein was used to produce 1 kg of salmon protein, so the Norwegian farmed salmon is thus a net producer of marine protein.
Article
Full-text available
Aquaculture's pressure on forage fisheries remains hotly contested. This article reviews trends in fishmeal and fish oil use in industrial aquafeeds, showing reduced inclusion rates but greater total use associated with increased aquaculture production and demand for fish high in long-chain omega-3 oils. The ratio of wild fisheries inputs to farmed fish output has fallen to 0.63 for the aquaculture sector as a whole but remains as high as 5.0 for Atlantic salmon. Various plant- and animal-based alternatives are now used or available for industrial aquafeeds, depending on relative prices and consumer acceptance, and the outlook for single-cell organisms to replace fish oil is promising. With appropriate economic and regulatory incentives, the transition toward alternative feedstuffs could accelerate, paving the way for a consensus that aquaculture is aiding the ocean, not depleting it.
Article
Atlantic salmon (Salmo salar) were fed three dietary levels of n-3 polyunsaturated fatty acids (PUFA) (1.0, 2.5 and 5.0% of the diets at 17% feed lipid level), each with two levels of vitamin E supplementation (0 and 300 mg α-tocopherol acetate/kg diet). The varying dietary n-3 PUFA contents were achieved by using soybean oil, capelin oil and sardine oil, respectively. Sensory evaluation of cooked fillet from fresh, 4-days frozen, 5-weeks frozen (−18°C) and traditionally smoked fresh fish was performed.Fillet proximate composition did not differ between high-quality cultured and wild Atlantic salmon. The total lipid fatty acid composition and vitamin-E content of the fillets were highly influenced by the fish diets. The vitamin-E content of the fillets did not influence the fatty acid composition.Significant differences were found for 7 of 14 sensory parameters when comparing for homogeneity between the dietary groups. Rancid flavour was significantly higher in fish raised on a high n-3 PUFA and low vitamin-E diet. The results indicated a combined effect according to vitamin E and n-3 PUFA contents. Coloration of the fillet seemed to depend upon lipid quality and vitamin E, in addition to the feed content of pigments. The differences in fatty acid composition of the fillets caused differences in the sensory perception of fattiness, juiciness and taste intensity.Twelve of the sensory parameters showed significant differences between treatments. The freshly sampled fish was most white, tasted less intense, was most juicy and least firm. The smoked fish showed most coloration, least taste of soya, herring, rancidity and off-flavour, probably as a masking effect of the smoking procedure.Several sensory parameters were affected by freezing and storage, including decreased whiteness and increased colour strength, taste intensity, rancid flavour and off-flavour.
Article
The development of a pathological condition in the distal intestine of Atlantic salmon, Salmo salar L., induced by dietary soybean meal, was studied in a 6-week feeding experiment. The fully developed condition, as observed after 3 weeks on the experimental diets, was characterized by: (1) a shortening of heights of the mucosal foldings; (2) a loss of the normal supranuclear vacuolization of the absorptive cells in the intestinal epithelium; (3) a widening of the central stroma within the mucosal foldings, with increased amounts of connective tissue; and (4) a profound infiltration of inflammatory cells in the lamina propria. The first signs of morphological changes were observed after 2 days on a diet containing a solvent extracted soybean meal, and within 7 days, all the above mentioned signs were observed. When the fish were subsequently transferred to a control diet, the mucosal folds were rebuilt from the base, resulting in an apparently functional epithelium after 3 weeks. Starved fish also exhibited characteristic changes of the mucosa, including a finely granular cytoplasm replacing the supranuclear vacuoles seen in the epithelial cells of normal fish. In addition, a pattern of irregularly spaced indentations developed in the epithelium of the simple folds. The condition induced by dietary soybean meal was classified as a no n-infectious subacute enteritis, and a pathogenesis involving immunological mechanisms is suggested.
Utredning av fett for fiskehelse, effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse og velferd (robust fisk)(Effects of Changes in Dietary Fat Level and Fatty Acid Composition of Salmon Diets on Fish Health and Welfare (Fish Robustness))
  • B Torstensen
  • B Ruyter
  • N Sissener
  • T Østbye
  • R Waagbø
  • S Jørgensen
  • E Ytteborg
  • I Rud
  • N Liland
Torstensen, B., Ruyter, B., Sissener, N., Østbye, T., Waagbø, R., Jørgensen, S., Ytteborg, E., Rud, I., Liland, N., et al. (2013). Utredning av fett for fiskehelse, effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse og velferd (robust fisk)(Effects of Changes in Dietary Fat Level and Fatty Acid Composition of Salmon Diets on Fish Health and Welfare (Fish Robustness)). Bergen: NIFES and Nofima, 8-63.
Fettsyresammensetning hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer. (Mastergradsoppgave), Norges arktiske universitet
  • I B S Evje
Evje, I. B. S. (2015). Fettsyresammensetning hos atlantisk laks (Salmo salar L.) fôret med ulike mengder langkjedede omega-3 fettsyrer. (Mastergradsoppgave), Norges arktiske universitet, Universitetet i Tromsø (UiT).