Content uploaded by Tuula Jääskeläinen
Author content
All content in this area was uploaded by Tuula Jääskeläinen on Mar 01, 2020
Content may be subject to copyright.
Content uploaded by Tuula Jääskeläinen
Author content
All content in this area was uploaded by Tuula Jääskeläinen on Jun 06, 2019
Content may be subject to copyright.
PUBLISHED REPORT
This is a PDF of a paper published in På Spissen/Dance Articulated. This paper does not include
the final publisher proof-corrections or journal pagination. Citation for the published paper:
Østern, T. P. & Jääskeläinen, T. 2019. Kunst, kunstpedagogikk og menneskerettigheter som
motstand mot hatefulle ytringer og rasisme på kunstfeltet. På Spissen/Dance Articulated 5, 2.
URL: http://ps.noda.no/index.php/ps/index
Publisher: Norske Dansekunstnere
This document has been downloaded from ResearchGate:
https://www.researchgate.net/publication/333647417_Kunst_kunstpedagogikk_og_menneskeretti
gheter_som_motstand_mot_hatefulle_ytringer_og_rasisme_pa_kunstfeltet
Temaområde: Debatt/politikk
Titel:
Kunst, kunstpedagogikk og menneskerettigheter som motstand mot hatefulle ytringer
og rasisme på kunstfeltet
Av: Tone Pernille Østern og Tuula Jääskeläinen
Foto 1: Tuula Jääskeläinen
Bildetekst: Workshop med tema Arts Education & Human Rights og Encountering Hate
Speech through Arts Education med Tuula Jääskeläinen i samarbeid mellom Institutt for
lærerutdanning, NTNU og Multiplié dansefestival 2019.
Foto 2: Yaniv Cohen.
Bildetekst: Bilde fra “A song to…” av Mia Habib. Habib ble utsatt for rasistiske og hatefulle
ytringer da hun fikk flerårig tildeling fra kulturrådet.
Framhevet sitat: ”Kraftfulle mot-narrativ mot hatet kan skapes gjennom kunsten, og kunst- og
utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar.”
Ingress:
Hatefulle ytringer, rasisme og aggresjon på kunstfeltet er farlig fordi vegen fra ytringer til
fysisk vold kan være kort. Dermed kan hatefulle ytringer skape redsel og dempe
kunstnerskapene hos dem som rammes. Kraftfulle mot-narrativ mot hatet kan skapes
gjennom kunsten, og kunst- og utdanningsinstitusjoner har et særlig ansvar.
Brødtekst:
Mia Habib er en kvinnelig, norsk koreograf som ble angrepet med hatefulle ytringer, rasisme
og aggresjon da hun nylig mottok langsiktig finansiering for sitt arbeid fra Kulturrådet.
Tildelingen ble fulgt opp og eksponert av den så kalte Sløseriombudsmannen, som kritiserer
hva statlige penger blir brukt på. Han har særlig rettet søkelys mot det han kaller unødvendig
bruk av statlige midler på kunst, særlig samtidskunst, enda mer spesifikt samtidsdansekunst,
og særlig kvinnelige dansekunstnere har fått negativ omtale. Mias sak ble så delt digitalt av
den ytterliggående høyreliberale publikasjonskanalen Resett, hvorpå kommentarfeltet
eksploderte i rasistiske og krenkende kommentarer. Ved hjelp av Norske Dansekunstnere
politianmeldte Habib Resett for spredning av hatefulle ytringer.
Å tørre å snakke om rasisme
I debatten som fulgte etterlyste Habib mer tydelig støtte fra ledende institusjoner, og stilte
spørsmål til hva det egentlig betyr for kunstinstitusjoner å støtte og kuratere samtidskunst i
dag. Dette bidro til at Institutt for lærerutdanning (ILU) ved NTNU i samarbeid med Multiplié
dansefestival – en sosialt engasjert festival - arrangerte en samtale over tema.
I samtalen der hatefulle ytringer, rasisme og kvinnehat var tema deltok Mia Habib
(dansekunstner), Tuula Jäskeläinen (doktorgradskandidat i musikkutdanning ved UniArts
Helsinki, spesialisert på menneskerettigheter), Per Ananiassen (kunstnerisk leder Teaterhuset
Avant Garden / Teater Rosendal) og Sunniva Hovde (førsteamanuensis i kunstfagdidaktikk
ved ILU, NTNU). Samtalen ble moderert av Tone Pernille Østern, som jobber ved ILU,
NTNU.
Hatefulle ytringer som fenomen
Hatefulle ytringer har blitt et voksende og krevende tema som krever diskusjon og handling
på en global skala, særlig i tråd med at fremskritt på internettet endrer våre
kommunikasjonsmåter på mange nivåer. Hatefulle ytringer kan defineres som enhver form for
uttrykk som har kapasitet til å øke hat mot en person eller et folk på bakgrunn av en
karakteristikk de deler, eller en gruppe de tilhører. Hatefulle ytringer er farlige, både fordi
ytringene er skadelige i seg selv, og fordi de kan føre til ytterlige, mer alvorlige
menneskerettighetsbrudd, inkludert fysisk vold. I Norge skriver Likestillings- og
diskrimineringsombudet (2015) i en rapport om Hatytringer og hatkriminalitet at
”eksisterende internasjonal forskning viser at hatytringer har store skadevirkninger, uavhengig
av om de faller utenfor det strafferettslige forbudet og altså er “lovlige” hatytringer”. Videre
står det i rapporten (2015) hvordan forskning viser at hatytringer:
• bidrar til sosial eksklusjon og økt polarisering som bryter ned det sosiale felleskapet
• virker avskrekkende på deltakelse i vårt demokratiske system
• holder liv i fordommer
• innebærer en nedvurdering av målgruppene (f.eks. muslimer eller jøder), også i tilfeldige leseres og
tilhøreres øyne
• skaper angst og sterk bekymring hos medlemmene av målgruppene
• fratar mennesker deres verdighet ved å si at de ikke er likeverdige borgere av samfunnet
Likestillings- og diskrimineringsombudet fastslår videre at for å sikre like muligheter til
deltakelse i det norske samfunnet, er det nødvendig med en styrket innsats for å bekjempe
hatytringer.
Å reagere og agere mot hat med kunst og kunstpedagogikk
Å reagere med hat mot hat, er ikke en effektiv respons mot ideologisk grunnede hatefulle
ytringer. Isteden er det bedre å bruke verktøy som fungerer som mot-fortellinger og som
undergraver kredibiliteten ved de hatefulle ytringene. En praktisk og kreativ måte for
beslutningstakere å skape effektive mot-narrativ kan skje ved hjelp av kunst/kunstpedagogikk
(arts education). Det finnes mange eksempler på dette i kunsten og kunstpedagogikken
(Jääskeläinen, 2019). Kunst/kunstpedagogikk kan skape et rom der ulike perspektiver kan
nyansere og kritisk stille spørsmålstegn ved de ofte forenklede generaliseringene som
hatefulle ytringer dreier seg om. Kunst/kunstpedagogikk kan gi redskaper til å undersøke
falske sannheter, uvitenhet og misforståelser innenfor den historiske og kulturelle konteksten
som de hatefulle ytringene befinner seg i. Kunst/kunstpedagogikk kan også gi mot. Forskning
viser at barn og unge som aktivt involveres i kunst/kunstpedagogikk i skolen blir mer aktive
og engasjerte når det gjelder valgdeltakelse, frivillig arbeid og generelt samfunnsengasjement
enn barn og unge som ikke får delta i aktiv kunstpedagogisk virksomhet i skolen
(Jääskeläinen, 2019).
Barne- og likestillingsdepartementet (2016) skriver i Regjeringens strategi mot hatefulle
ytringer 2016–2020 at offentlige myndigheter og undervisningsinstitusjoner har et særlig
ansvar for aktivt å forebygge hatefulle ytringer og sørge for at personer som utsettes for dette
får oppfølging. Paneldebatten på Multiplié dansefestival var et lite skritt for å ta dette
ansvaret, men vegen er lang å gå og vi håper på aktiv og synlig deltakelse fra et bredt kunst-
og kunstpedagogisk delt i det videre arbeidet mot hat og aggresjon på kunstfeltet.
Apendix
Likestillings- og diskrimineringsombudet (2015). Hatytringer og hatkriminalitet. Likestillings- og
diskrimineringsombudets rapport. http://www.ldo.no/nyheiter-og-fag/brosjyrar-og-
publikasjonar/rapporter/hatytringer-og-hatkriminalitet/
Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020. Barne- og
likestillingsdepartemente strategi. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-strategi-mot-hatefulle-ytringer-2016---2020/id2520975/
Jääskeläinen, T. (2019). Countering hate speech through arts and arts education – Addressing intersections and
policy implications. In E. Anttila & R. Martin (Eds.) Special Issue “Arts and Culture in Education: Questioning
and Reimagining Current Policies and Practices”. Policy Futures in Education.
https://www.researchgate.net/publication/332112929_Countering_hate_speech_through_arts_and_arts_educatio
n_-_Addressing_intersections_and_policy_implications
http://www.scenekunst.no/sak/mia-habib-anmelder-resett/ https://www.dagsavisen.no/kultur/anmelder-resett-for-
hatefulle-ytringer-1.1289949
The work by Tuula Jääskeläinen was undertaken at the Center for Educational Research and Academic
Development in the Arts (CERADA), University of the Arts Helsinki, Finland, as part of ArtsEqual Research
Initiative, supported by the Academy of Finland's Strategic Research Council under Grant 293199/2015.