Alexander L. Kielland-ulykken 1980: Fortielsen og forbitrelsen

Abstract

Kielland-ulykken i Nordsjøen var den første av de tre store ulykkene som rammet internasjonal
oljevirksomhet på 1980-tallet. Det døde 123 mann i ulykken. Etter ulykken ble det nedsatt en
offentlig undersøkelseskommisjon som undersøkte årsaken og kom med forslag til tiltak for å bedre
sikkerheten og tekniske standarder. Kommisjonen konkluderte med at ulykken skyldtes en dårlig sveis
gjort av det franske verftet som hadde bygget plattformen. Kommisjonsarbeidet ble utført med liten
involvering fra de som var berørt av ulykken, og arkivene fra granskingskommisjonen ble lukket for
innsyn. Den lukkede prosessen og granskingskommisjonens fokus på én årsak til ulykken undertrykket
en demokratisk diskusjon av ulykkens årsaker. Blant de berørte ble det opplevd at man sto overfor et
maktapparat som dekket over og ikke ville ha frem ulykkens sammensatthet.

Full text

Leggen midt på bildet knakk av. Dette medførte at boligplattformen Alexander L. Kielland ble
liggende med slagside og kantret i løpet av tyve minutter den 27. mars 1980. Katastrofen var
et faktum. Foto: Arbeiderbladet

ARBEIDERHISTORIE
Alexander L. Kielland-ulykken 1980
Fortielsen og forbitrelsen
The Alexander L. Kielland Disaster 1980
The Concealment and the Indignation
Marie Smith-Solbakken
Ph.D, professor i historie
Universitetet i Stavanger
E-post: Marie.Smith-Solbakken@uis.no
Hans-Jørgen Wallin Weihe
Ph.D, professor i sosialt arbeid
Høgskolen i Innlandet
E-post: H-J.Wallin.Weihe@inn.no
SAMMENDRAG
Kielland-ulykken i Nordsjøen var den første av de tre store ulykkene som rammet inter-
nasjonal oljevirksomhet på 1980-tallet. Det døde 123 mann i ulykken. Etter ulykken ble det
nedsatt en offentlig undersøkelseskommisjon som undersøkte årsaken og kom med forslag
til tiltak for å bedre sikkerheten og tekniske standarder. Kommisjonen konkluderte med at
ulykken skyldtes en dårlig sveis gjort av det franske verftet som hadde bygget plattformen.
Kommisjonsarbeidet ble utført med liten involvering fra de som var berørt av ulykken,
og arkivene fra granskingskommisjonen ble lukket for innsyn. Den lukkede prosessen og
granskingskommisjonens fokus på én årsak til ulykken undertrykket en demokratisk dis-
kusjon av ulykkens årsaker. Blant de berørte ble det opplevd at man sto overfor et maktap-
parat som dekket over og ikke ville ha frem ulykkens sammensatthet.
Nøkkelord
Alexander L. Kielland-ulykken, oljehistorie, undersøkelseskommisjonen, arbeidere,
deltakelse
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
https://doi.org/10.18261/issn.2387-5879-2019-01-11
Årgang 33, nr. 1-2019, s.189–213
ISSN online: 2387-5879
VITENSKAPELIG PUBLIKASJON

ABSTRACT
The Kielland disaster in the North- Sea was the first of three large disasters in the internatio-
nal oil production in the 1980s. One hundred twenty-three men died in this disaster. After
the disaster, a Public Inquiry Commission investigated the disaster as well as gave advice for
improvement in security and technical standards. The commission concluded that a faulty
welding at the French shipyard that built the platform caused the disaster. The inquiry was
with limited involvement of those influenced by the disaster. Thus, a democratic discussion
of the disaster suppressed and those affected by the disaster experienced that those in power
covered-up and did not want to expose the multi-factors of the disaster.
Keywords
Alexander L. Kielland disaster, oil history, public inquiry, workers, participation
Kielland-ulykken var den første av de tre store ulykkene som rammet internasjonal olje-
virksomhet på 1980-tallet. 123 mann omkom.
1
Ulykken omtales også som et turning
point for sikkerhet i Nordsjøen.
2
Foruten helikopterulykkene, hadde tidligere dødsulykker
handlet om tapet av ett eller opptil seks mennesker. I ettertid har det kommet frem at flere
av enkeltulykkene som skjedde ikke ble registrert.
3
Først etter en stor canadisk og britisk
ulykke fikk man sammenlignbare ulykker. Også etter disse ulykkene ble sikkerhetsrutiner
og sikkerhetsutstyr forbedret.
Etter Kielland-ulykken nedsatte Justisdepartementet en undersøkelseskommisjon. Den
leverte en rapport som ble publisert som en Norsk Offentlig Utredning (NOU) og senere en
tilleggsrapport.
4
Kommisjonen konkluderte med at ulykken skyldtes en dårlig sveis under
bygging av plattformen ved det franske verftet Compagnie française d’entreprises métalli-
ques (CFEM). På et oppslag på veggen utenfor det flotteste møterommet hos Petroleums-
tilsynet står dette:
«Alexander L. Kielland»
Det var 212 personer om bord da flotellet «Alexander L. Kielland» havarerte ved «Edda» i Ekofisk-
området 27. mars 1980. 123 mennesker omkom. Bare 89 kom fra hendelsen med livet i behold.
Havariet skyldtes brudd i en sveisesøm i bærekonstruksjonen, som førte til at en av de fem flyte-
søylene ble revet av. I løpet av 20 minutter tippet «Alexander L. Kielland» helt rundt.
5
Kommisjonens konklusjoner fremstår fremdeles som udiskutable.
6
Ulykken, slik den er
forklart, hviler ene og alene på ett forhold, nemlig at havariet skyldtes brudd i en svei-
sesøm. Imidlertid understrekes det i innledningen til ulykkeskommisjonens rapport at de
1. Smith-Solbakken & Dahle 2018.
2. Lord William Douglas Cullen, «Legacy of loss – and learning», tale på Offshore Northern Seas’ (ONS) sikker-
hetslunsj 28.08.2018.
3. Stavanger Aftenblad 2012: 1–44.
4. NOU 1981:11; NOU 1983:53.
5. Oppslag utenfor møterommet Alexander L. Kielland, Petroleumstilsynet, notert 27. september 2016.
6. NOU 1981:11; NOU 1983:53.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
190 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

katastrofale konsekvensene av ulykken skyldes stabilitetssvikt: «Avbrekkingen av D søylen
trengte ikke å ha medført noen katastrofe. Hadde plattformen etter bortfallet av et av
hovedelementene hatt tilstrekkelig evne til å holde seg flytende i stabil posisjon, i det minste
i noe lengre tid enn tilfellet var, ville ulykken sannsynligvis hatt et noe mindre omfang.»
7
Med «stabil posisjon» menes her «stabil i krenget posisjon». «Kielland» ble liggende stabil
i krenget posisjon med en krengevinkel på ca. 30 grader etter at det ene beinet brakk av.
I denne artikkelen vil vi forklare og fortolke hvordan undersøkelseskommisjonens en-
faktor-forklaring ble oppfattet av berørte, hvordan alternative forklaringer ble mottatt og
presentert i det offentlige ordskiftet, og hvordan denne prosessen kan ha påvirket og bidratt
til å utvikle et minnefellesskap i opposisjon til storsamfunnet. Vekten på en-faktor-forkla-
ring istedenfor ulykkesforløp førte også til at fokus ble rettet mot bakenforliggende forhold
som mangler ved konstruksjonen,
8
og ikke på operasjonelle forhold som hendelser, rutiner
arbeidsmåter eller arbeidskultur som kan ha ledet til katastrofen.
Kielland-ulykken relateres til de to storulykkene som inntraff i petroleumssektoren til
havs i samme tiår. Dette var kantringen av Ocean Ranger-plattformen
9
vinteren 1982 på
canadisk sokkel og den eksplosjonsartede brannen på Piper Alpha-plattformen på britisk
sokkel sommeren 1988.
10
FORSKJELLEN I GRANSKNINGENE
Etter de tre ulykkene ble det nedsatt offentlige granskingskommisjoner. Alle innhentet
omfattende materiale og rapporter om tekniske-, maritime-, beredskaps- og sikkerhets-
messige forhold. De to utenlandske utredningene var vel kjent med Kielland-ulykken og
den britiske granskingen hadde tilgang på rapporter både fra Norge, Canada og USA.
11
Kommisjonen etter Kielland-ulykken foretok lukkede høringer, belyste tekniske og sik-
kerhetsmessige forhold, beskrev ulykken, konkluderte i forhold til årsaksforhold og kom
med en rekke sikkerhetsmessige anbefalinger som ble publisert som en NOU-rapport.
12
Kommisjonen besto av representanter fra partene: en fra rederiforbundet, en fra fagbeve-
gelsen, en sjøkaptein/plattformsjef, en teknisk ekspert og en sorenskriver. Sistnevnte ledet
kommisjonens arbeid. Nedsettelse av en granskingskommisjon var en grundigere og mer
omfattende prosess enn en tradisjonell åpen sjøforklaring. Hensikten var å innhente fakta
for å bedre sikkerheten og for å avdekke om det forelå straffbare forhold.
Dokumentene fra den norske kommisjonen ble klausulert. Mange av de berørte reagerte
på den lukkede prosessen, og at de oppfatninger de kom med ikke var gjengitt i kommi-
sjonsrapporten. De opplevde at de ikke ble lyttet til i møte med den tekniske og juridiske
ekspertisen.
13
7. NOU 1981:11: 11.
8. NOU 1981:11: 88, 117; Ryggvik & Smith-Solbakken 1997: 216, 225–227; Kongsnes & Smith-Solbakken 2016:
294–295.
9. Smith-Solbakken & Weihe 2018; Royal Commission on the Ocean Ranger Marine Disaster 1984, 1985 og 1985.
10. Smith-Solbakken 2018; Petroleumstilsynet 2013.
11. US Coast Guard 1983.
12. NOU 1981:11.
13. Smith-Solbakken 2016: 19.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
191
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

Den norske kommisjonen la vekt på den tekniske ekspertisens vurderinger. Det var kun
den tekniske eksperten, professor Torgeir Moan fra NTH (senere NTNU), og sorenskriver
Thor Næsheim som var leder som uttalte seg til pressen. I de klausulerte arkivene fra kom-
misjonen ser vi også at det var flere tekniske forhold som ble vurdert, som vær og bølgefor-
hold, forankring, stabilitet, redningsutstyr, konstruksjon og metallurgi.
14
Delrapportene
ble utarbeidet av eksperter på sine områder, og ble unntatt offentlighet. Konklusjonen var
likevel at det var én avgjørende årsak til ulykken.
Stortingsmeldingen fra 1982 om ulykken avdekker at kommisjonen fikk kritikk fra flere
hold for at den ikke fulgte opp alle spor. Særlig var det franske verftet kritisk til konklu-
sjonen. Verken ankerhåndtering, feiloperering av riggen eller feilbelastning som følge av
boligkomplekset som var montert i ettertid ble tilstrekkelig undersøkt, ifølge høringsutta-
lelsene. Eksplosjonsteorien ble heller ikke undersøkt av kommisjonen.
15
Senere gjentas de
samme innvendingene av en fransk undersøkelseskommisjon, som la frem sin rapport i
1985.
16
Også i Canada var det reaksjoner på den nasjonale undersøkelseskommisjonens arbeid
etter Ocean Ranger-ulykken.
17
Selv om prosessen var åpen opplevde mange av de lokale,
som i stor grad kom fra Newfoundland, at de i begrenset grad ble hørt og tatt hensyn til.
18
Både beslutningstakere og de som utredet ulykken hørte til miljøer som både geografisk og
kulturelt sto fjernt fra de som ble rammet. Pårørende ble ikke avhørt. Etter ulykken var det
forsøk på å gå inn i den kantrede plattformen, men disse ble stoppet etter at tre dykkere
omkom. Plattformen ble til slutt senket da den ble ansett å være en fare for skipsfarten. Kun
22 av de 84 omkomne ble funnet. 58 av de omkomne kom fra Newfoundland.
Ulykken rammet en befolkning som gjentatte ganger hadde vært belastet med ulykker
til havs. Rundt alle forsvinningene og skipsulykkene på Newfoundlandbanken hadde det
utviklet seg en sterk minnekultur koblet opp til dikt og sang. Også etter Ocean Ranger-
ulykken kom tapet til uttrykk i form av sang og dikt som fulgte denne tradisjonen.
19
I Storbritannia ble det, etter Piper Alpha-ulykken, nedsatt en undersøkelseskommi-
sjon under ledelse av den skotske dommeren Lord William Douglas Cullen. Kommisjonen
foretok åpne høringer og undersøkte både de tekniske forholdene som førte til ulykken,
arbeidskulturen på plattformen og forhold rundt redningsaksjonen og redningsutstyr.
Vitneavhørene skjedde i full offentlighet, i høringer som ligner dem man har under sjø-
forklaringer i norsk rett.
20
Både overlevende, eksperter, redningsarbeidere, representanter
for selskaper, myndigheter og andre ble avhørt på denne måten.
21
Den britiske kommisjo-
nen plasserte ansvar. Cullen-kommisjonen kritiserte en arbeidskultur som var hierarkisk,
14. RA; Granskingskommisjonen, S-1165. Riksarkivet (RA): Justisdepartementet, Granskingskommisjonen ved
Alexander Kielland-ulykken, S-1165.
15. NOU 1981:11: 57; Smith-Solbakken 2016: 236.
16. Jourdain, Roquemont, Thalheimer & Cure 1985; Kongsnes & Smith-Solbakken 2016: 236; Ryggvik & Smith-
Solbakken 1997: 215–218.
17. CBC Digital Archives 2018.
18. Heffernan 2009.
19. Scanlon 2012; Wall 2012.
20. Cullen 1990.
21. Petroleumstilsynet, 2013.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
192 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

preget av servilitet og ukritisk lydighet med ansatte som ikke tok selvstendige beslutnin-
ger. Det ble stadfestet at to av de som døde i ulykken burde ha reagert før ulykken. Kom-
misjonen rettet kritikk mot det amerikanske oljeselskapet Occidental og det britiske olje-
og energidepartementet for den arbeids- og ledelseskultur som var gjeldende. Den konsta-
terte at arbeidskulturen medførte at sikkerheten ble underordnet det å holde produksjonen
i gang.
22
«The official mantra from Oxy
23
was, ‘No 1) Safety comes first. No 2) Production comes second.
No 3). Drilling comes third.’ We always used to have a laugh at this and say, tongue in cheek,
‘Safety is always the first priority, unless it interferes with numbers two and three.’»
24
Den offisielle retorikken samsvarte ikke med det som var praksis på plattformene. Ansvar-
lighet og medvirkning i å sikre arbeidsprosesser var underordnet å adlyde ordrer og sørge
for effektiv produksjon. Dette var også Cullens konklusjon. Arbeids- og ledelseskulturen
var medvirkende årsak til ulykken.
Cullen-kommisjonen belyste arbeidskultur og organisatoriske forhold.
25
Den canadiske
undersøkelsen arbeidet på tilsvarende måte. Canadierne foretok åpne høringer, men siden
plattformen var amerikansk bygget og eiet, ble det også foretatt en undersøkelse i USA.
26
Undersøkelsen fra US Coast Guard ble publisert året før den canadiske og var en ren eks-
pertuttalelse.
En hovedforskjell mellom den norske granskingen og den britiske og canadiske er at
både den britiske og canadiske hadde åpenhet rundt utredningen og offentlige høringer.
Den amerikanske hadde også full åpenhet rundt det materialet den brukte som utgangs-
punkt for sin utredning, men hadde ingen åpne høringer. En annen forskjell var at den
britiske og canadiske granskingen rettet søkelys på arbeidskultur og fastslo ansvarsforhold.
Det ble, spesielt i den britiske, fastslått personlig ansvar.
27
Samtidig ble det også rettet sterk
kritikk mot operatørselskap.
28
Det skjedde ikke i den norske granskingen. Det finnes likevel
utredninger fra den norske granskingen som fastslo slikt ansvar, men granskingskommi-
sjonen tok ikke dette med i sin rapport.
29
En konsekvens av mangel på åpenhet var at vi ikke fikk en informert debatt om ulykkene.
Alle oppfatninger som kom frem i en offentlig sammenheng, markerte at de var gyldige til å
bli lyttet til og vurdert. I Norge kom også alternative meninger frem, publisert som oppfat-
ninger og meningsytringer i pressen, debattbøker, debattprogram på NRK, men ikke som
autoritative vurderinger.
30
22. Daatland, Smith-Solbakken & Weihe 2016: 303–304.
23. Betegnelse for oljeselskapet Occidental blant oljearbeidere.
24. Bollands 2018: 81.
25. Cullen 1990; Daatland et al. 2016: 280–322; McGinty 2018.
26. Dodd 2012; Heffernan 2009; US Coast Guard 1983.
27. BBC News 1998; Daatland et al. 2016: 314–315.
28. Daatland et al. 2016: 410.
29. RA: E. A. Dahles rapport fra 15.09.1980, Vurdering av Alexander L. Kiellands stabilitet.
30. Eggen & Gundersen 1980; Nilsen 1984; Østlund 1992; Ersland 1994; NRK 1981; NRK 2013; Skretting & Kongs-
nes 2016; Kongsnes & Smith-Solbakken 2016; Smith-Solbakken 2017; Skretting 2018.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
193
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

De britiske og canadiske høringene var omfattende prosesser der de enkelte vitner først
forklarte seg, gjerne ved opplesning av sin egen skriftlige forklaring, for deretter å bli
utspurt. I mange tilfeller varte utspørringen og forklaringen over flere timer med presse og
andre tilhørere til stede. Fordelen med dette var at prosessen i undersøkelsen fremsto som
offentlig, og at alle berørte kunne følge med gjennom pressedekningen. Alle som ønsket det
hadde mulighet til å høre forklaringene. En slik prosess bidro til å bearbeide og bygge opp
en felles oppfatning av hendelsesforløpet og årsaker til ulykkene. Det skapte, etter vår vur-
dering, grunnlaget for et fellesskap med felles forståelse av ulykkene mellom myndigheter
og de som var berørt. Kontrollromoperatøren Geoff Bollands på Piper Alpha var en av dem
som ble avhørt av Cullen-kommisjonen. I en memoarbok utgitt 30 år etter ulykken uttryk-
ker han tilfredsstillelse over kommisjonens arbeid og at den rettet kritikk mot en arbeids-
kultur han selv var en del av.
31
Alle kommisjonene, også den amerikanske, kom med en rekke forslag til forbedringer i
sikkerhet, rutiner og tekniske konstruksjoner. Felles var det også at kommisjonene påpekte
mangelfull opplæring i sikkerhet for de som var om bord. Alle de tre ulykkene påvirket
internasjonale standarder og rutiner innen oljevirksomhet til havs.
32
DEN NORSKE GRANSKINGEN OG MOTFORKLARINGENE
De første månedene etter Kielland-ulykken ble overlevende, vitner fra «Edda», rednings-
mannskap, nøkkelpersoner fra verft, operatørselskap og tilsynsmyndigheter avhørt av
politi og granskingskommisjon.
33
Avhørene ble brukt som en del av grunnlaget for kom-
misjonens arbeid, men er i begrenset grad brukt som grunnlag for dens konklusjoner. Det
er imidlertid verdt å merke seg at vi gjennom vår forskning på Kielland-ulykken har fore-
tatt flere intervjuer av de overlevende – før vi leste avhørene. De uttalte seg til oss, om de
samme forhold på samme måte, som da de forklarte seg overfor politi og granskingskom-
misjonen for 36 år siden.
34
Minnet har vist seg å være bestandig.
Granskingskommisjonen vurderte at belastningene som var i strekket i ankerkjettingene
var innenfor det som var akseptabelt, og at det var foretatt forsvarlige operasjonelle vurde-
ringer om bord. Ved siden av dette påpekte kommisjonen forhold som forsterket omfanget
av ulykken, som tapet av stabilitet, mangler i redningsutstyr, for få redningsvester, mang-
lende sikkerhetsopplæring blant ansatte, manglende regelverk og rutiner og mangler ved
konstruksjonen. Hovedredningssentralen påpekte også mangler ved sikkerhetsutstyr.
35
Kommisjonen kom med en rekke anbefalinger som kunne forbedre sikkerheten.
31. Bollands 2018: 79–82.
32. Vinnem 2013.
33. RA: Justisdepartementet, Granskingskommisjonen ved Alexander Kielland-ulykken. Avhørskommisjonen, Av-
hørskommisjonenes rapport, S-1165.
34. Smith-Solbakken 2016: 347–368.
35. Hovedredningssentralen i Sør-Norge 1980.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
194 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

TO-FASE-FORKLARINGEN; KRENGNING OG VELTING
Stabilitetssvikten ble utredet av professor Emil Aall Dahle fra NTH. Selve rapporten ble
unndratt offentlighet og klausulert. Den påpeker at katastrofen skyldtes rask vanninntren-
ging, som følge av at dører og luker som skulle ha vært lukket, ikke var lukket og at utstyr
ikke var sikret. Plattformen tapte etter Dahles vurdering stabilitet på grunn av vanninn-
trenging og vektforskyvning. Hans rapport påpeker brudd på rutiner og den operative
ledelsens ansvar for å sjøsikre plattformen. Dette ansvaret inkluderte å sørge for at luker og
skott var lukket. Vurderingene i Dahles rapport ble ikke trukket fram i granskingskommi-
sjonens konklusjon som medvirkende årsak til havariet.
36
Granskingskommisjonen understreket at ulykken ville hatt et begrenset omfang om platt-
formen hadde ligget stabilt. Mens granskingskommisjonen peker på plattformens manglende
oppdrift i en krenget tilstand, peker Dahle på rutinebrudd og uaktsomhet som det avgjørende
for den raske kantringen.
37
Dahle beskriver brudd i staget, avrivning av plattformbenet og det
påfølgende stabilitetstapet som en samlet forklaring på ulykken. De forhold Dahle peker på
trekkes også ofte frem av overlevende og folk med maritim kompetanse.
Tidligere inspektør i Ugland, Bjørn Hansen, som var kamerat med en av de omkomne
og verge for hans tre etterlatte barn, forteller at både han og det tekniske miljøet på Ugland
var så opptatt av hvordan havariet kunne finne sted, at de laget en modell av pentagonrig-
gen og utførte kantringsforsøk i basseng. De stiller seg uforstående til at plattformen gikk
rundt, selv om den manglet et bein.
38
Denne oppfatningen delte de også med ledelsen i
Stavanger Drilling og erfarne plattformsjefer. Plattformsjef Kjetil Hauge og direktør Sverre
Bjørn-Nielsen, som uttalte seg til pressen dagen etter ulykken, forklarte at plattformen var
konstruert for å kunne holde seg stabil med fire føtter.
39
At Dahles rapport sammen med to
andre stabilitetsrapporter er unntatt offentlighet, er uforståelig.
40
Stabilitetssvikt var rele-
vant, og er fortsatt omdiskutert blant ansatte i Nordsjøen og i det maritime fagmiljøet.
Mange peker på at dette ikke ble tilstrekkelig trukket fram i den offentlige rapporten.
Vi er kjent med, gjennom flere intervjuer med overlevende og ansatte på naboplattfor-
men «Edda», at det ble gjennomført reparasjoner om bord på plattformen, og skott, dører
og mannhull stod åpne. Helikoptervakt Oddbjørn Lerbrekk forklarer i avhør at han pleide
å lukke luftelukene på toppen av søylene, men da uhellet skjedde var ikke lukene lukket.
41
På grunn av pågående arbeid gikk det klynger med kabler ned i stag og søyler. Det forhind-
ret rask lukking.
42
I kommisjonsrapporten står det at dykkere påviste at mannhullet i søyle
36. Tollaksen 2018b: 30–31; NOU 1981:11: 11, 110–118, 200–201, 358–359; RA: E. A. Dahles rapport fra 15.09.
1980, Vurdering av Alexander L. Kiellands stabilitet.
37. NOU 1981:11: 198; RA: E. A. Dahles rapport fra 15.09.1980, Vurdering av Aexander L. Kiellands stabilitet.
38. Intervjunotat Bjørn Hansen av Smith-Solbakken & Weihe, 27.07.2016.
39. Stavanger Aftenblad 1980b: 9; Stavanger Aftenblad 1980c: 9; Kongsnes & Smith-Solbakken 2016: 251.
40. RA: CFEM: Note 47 P.01 No18, «Stability Calculations P89», 18.11.75; Det norske Veritas/Sjøfartsdirektoratet
u.å.; E. A. Dahles rapport fra 15.09.1980, Vurdering av Alexander L. Kiellands stabilitet. 1980; Delrapporter til
Granskingskommisjonen, S-1165.
41. RA: Justisdepartementet, Granskingskommisjonen ved Alexander Kielland-ulykken. Avhørskommisjonen, Av-
hørskommisjonenes rapport, S-1165.Avhør Oddbjørn Lerbrekk 18.06.1980.
42. Intervjunotat av Oddbjørn Lerbrekk av Kongsnes 15.01.2016, Roger Marcusen av Tungland 18.02.2016, Ove
Urheim av Smith-Solbakken 05.04.2016; NOU 1981:11: 109–113.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
195
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

Estodåpent.
43
Mannhull, som er et lokk som lukker av et hulrom, er kun tillatt å ha åpne i
forbindelse med inspeksjon til havs. Kommisjonen valgte å ikke undersøke dette nærmere.
44
Etter at D-søylen ble revet av, ble C- og E-søylene liggende under vannlinjen. E-søylen som
stod åpen, ble raskt fylt med vann. Fra å være et av plattformens bærende elementer, ble
den et synkeelement. Det tok 18–20 minutter fra plattformen krenget til den kantret.
På styremøte i Stavanger Drilling 16. desember 1980 la direktør Bjørn-Nielsen frem kon-
fidensielle utredninger fra granskingskommisjonen. Styreleder Hans Christian Bugge for-
mulerte seg slik: «Det kan ha blitt begått menneskelige feil som kan ha vært medvirkende
årsak til at riggen kantret og havarerte».
45
I lys av Dahles stabilitetsrapport ble pågående sveisearbeid et viktig punkt. Plattformsjef
Kjetil Hauge i Stavanger Drilling, som ble avløst av plattformsjef Torstein Sæd noen timer
før kantringen, bekrefter i avhør at det kunne være åpning mellom vifte-hus og «sjakt»
i søylene på grunn av kabelgang. Han forklarer at dørene skulle være lukket. Siden både
kabler og slanger gikk gjennom stag og ned i søyler, var dører sveiset fast. Dører og mann-
hull var dermed ikke mulig å lukke for å sjøsikre plattformen. Alarmen til søyle E var i
tillegg deaktivert mekanisk.
46
Kiellandfondet har bedt om avklaring på betydningen av at
mannhull ikke var lukket.
47
Spørsmålet om plattformens stabilitet, vektfordeling og vektforskyvning som følge av
ettermontert boligkompleks og nyankommet boreutstyr, var tilstrekkelig utgreid, er også
noe ansatte i Nordsjøen har vært opptatt av. Det nevnes i flere sammenhenger
48
og ble alle-
rede dagen etter ulykken løftet frem som kritikkverdig og en mulig årsak.
49
Kontrollrom-
43. NOU 1981: 11, 109.
44. NOU 1981:11: 111.
45. Statsarkivet i Stavanger (SAS): 1503 SD Da 0001-0018, Referat styremøte Stavanger Drilling 9.4.80; Kongsnes &
Smith-Solbakken 2016: 252.
46. Børseth 2017: 23; Reme 2014; Nilsen 1984; NRK 1983 filmet gummiknotten og deaktivert alarm etter plattfor-
men ble snudd.
47. Reme 2017.
48. Nilsen 1984: 138–140.
49. Stavanger Aftenblad 1980b: 9.
Illustrasjon av kantringen, tegnet av Elisabeth Tungland
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
196 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

operatør Magne Kåre Sildelid, som var styrmann og kom fra handelsflåten, hadde sin første
tur på «Kielland» den dagen ulykken skjedde. Han lurte på om det var gjort stabilitets-
beregninger for plattformen, men turte ikke spørre.
50
Under arbeidet med å snu plattformen i 1983 opplyser prosjektleder for snuoperasjo-
nen, ingeniøren Kåre Storvik, at mangelfulle tegninger og uavklart vekt var en utfordring.
Ingen visste hvordan vekten på plattformen var fordelt. Det var derfor usikkert om den ville
tåle snuoperasjonen.
51
Plattformen ble snudd, men vektfordelingen på plattformen forble
uavklart.
52
Granskingskommisjonen fikk gjort egne utredninger om stabilitet som en del av sitt
grunnlagsmateriale. Fremdeles er disse delrapportene klausulert.
53
Det kan slås fast at
granskingskommisjonen ikke anså rutinesvikt ved lukking av dører og skott på plattformen
som avgjørende for utfallet, og konkluderer slik: «Hovedårsaken til den utilsiktede kreng-
ningen er at plattformen ikke var utformet for å ha tilstrekkelig stabilitet når den mister
oppdriftsevnen i et flytelegeme (søyle)».
54
EKSPLOSJONSTEORIEN
Allerede dagen etter ulykken, lanserte ledelsen i Stavanger Drilling teorien om at hava-
riet skyldes en eksplosjon. Verken vær-, bølgeforhold eller materialtrøtthet kunne forklare
havariet, slo de fast. Direktør Alf Kaasen og de to andre plattformsjefene som arbei-
det på «Kielland», Kjetil Hauge og Odd Halvorsen, begrunnet sine spekulasjoner med at
det ble benyttet flere typer gass til vedlikeholdsarbeidet om bord. Gassflaskene var nylig
blitt samlet i en gass-sveisesentral på dekket, etter pålegg fra Sjøfartsdirektoratet. Det stod
dermed 36 flasker med oksygen og acetylen i umiddelbar nærhet av det stedet hvor to av de
seks stagene for D-søylen var festet i plattformdekket. «Hvis det virkelig har skjedd en eks-
plosjon har de to stagene som stiver av D-søylen røket tvers over. Dermed har søylen vridd
seg og gått i stykker»,uttalte Kaasen, Halvorsen og Hauge.
55
Det ble allerede ved første besiktelse av den avrevne plattformfoten foretatt en vurde-
ring om bruddet skyldtes eksplosjon. Sprengingsekspert og kaptein Kristen Rønning fra
Luftforsvaret, som bistod granskingskommisjonen, kunne ut fra en ren overflateinspeksjon
utelukke dette. Imidlertid kunne granskingskommisjonen konstatere en klar indikasjon på
tretthetsbrudd på bruddflaten på D søylen.
56
Fire bruddsteder over vann ble inspisert og
to brudd steder under vann ble inspisert av dykkere for granskingskommisjonen.
50. Intervjunotat Magne Kåre Sildelid av Tungland 02.11.2015.
51. Intervjunotat Kåre Storvik av Weihe 24.10.2016.
52. NOU 1981:11: 360; se også Tønnesen & Knutsen 1983 om politiets undersøkelser
53. RA: CFEM: Note 47 P.01 No18, «Stability Calculations P89», 18.11.75; Det norske Veritas/Sjøfartsdirektoratet:
«Stabilitetsanalyse Alexander L. Kielland» og «Henrik Ibsen». U.å., utført etter ulykken med «Alexander L. Kiel-
land»; E. A. Dahles rapport fra 15.09.1980, Vurdering av Alexander L. Kiellands stabilitet. Den 20.11.2018 slo
Arkivverket fast at Kielland-arkivet skulle gjennomgås og tilgjengeliggjøres. Arkivverket 2018.
54. NOU 1981:11: 198.
55. Stavanger Aftenblad 1980a: 1, 15.
56. RA: Rapport undersøkelseskommisjonen: «Viktige møter, beslutninger m.v. vedrørende arbeidet til undersøkel-
seskommisjonen ang. Alexander L. Kielland», 31. mars s. 1–2. Granskingskommisjonenved Alexander Kielland-
ulykken, S-1165.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
197
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

Observasjoner og erfaringer fra ansatte som var til stede under ulykken samsvarer med
ledelsen i Stavanger Drillings oppfatning. Overlevende Oddbjørn Lerbrekk fra Nærbø i
Rogaland, som var helikoptervakt på «Kielland», forteller at han husker å ha sett en flamme
under plattformdekket da plattformen havarerte. Han tror at flammen kom fra en eksplo-
sjon, muligens fra sveisearbeider under dekket. Han forteller også at han samme dag tok
imot to sveisere Robbie Morrisson fra Storbritannia og Tommy Andersson fra Sverige, som
gjorde reparasjoner på «Kielland». Begge omkom.
57
Datter til overlevende Ragnvald Ofte,
husker at faren hadde brannsår under fotsålene da de fikk han hjem.
58
Ragnvald Ofte for-
teller at han hadde lagt seg nedpå for å hvile da «Kielland» krenget, og at han ikke rakk å kle
på seg, og sprang barbeint opp fra lugaren og over dekket til livbåten. Han husker ikke om
det var varmt eller kaldt eller vondt og kan i dag ikke forklare hvorfor han fikk brannsår.
59
Flere overlevende bekrefter i politiavhør at det pågikk sveisearbeid i forbindelse med klar-
gjøringen av plattformen til borearbeid.
60
Timer før plattformen veltet observerte Oddbjørn Lerbrekk at det var skåret fem-seks
hull i D-4-staget (skråstaget). Han minnes at flere så det, og at de lurte på hva det var.
Han antok at det ble foretatt kontroller av sprekker, skader og korrosjon. Det stod også en
skjærebrenner ved D-foten.
61
Lerbrekk fortalte granskingskommisjonen om sine observa-
sjoner. Ifølge Lerbrekk lo leder i granskingskommisjonen Thor Næsheim av det han med-
delte.
62
Lerbrekks observasjoner er ikke notert i politiavhøret.
63
Lerbrekk sier i dag at han
aldri har trodd på granskingskommisjonen og ordlegger seg slik: «Det ble sagt at det var et
tretthetsbrudd. Det tror jeg ikke på, jeg tror på Ole Østlund. Det skjedde noe. Jeg tror det
har skjedd en gasseksplosjon. Det ble gjort sveisearbeid i et av stagene. Vi så gassbatteri som
ble losset om bord dagen før ulykken.»
64
Personell på naboplattformen «Edda» hadde også observert at det foregikk sveisearbeid.
Ove Urheim fra «Edda», som var med på å løsne gangbroen mellom «Kielland» og «Edda»
samme kveld, forteller at det foregikk sveising i den søylen som løsnet. Han sier at svarte,
strømførende kabler gikk inn døra som gikk ned i søylen. I tillegg gikk det røde og blå
slanger som er tilførsel til åpen sveiseflamme. Urheim mener at sveisingen kan ha utløst
en uønsket eksplosjon. Han ble aldri avhørt av politi eller granskingskommisjon. Han har
reagert på at han ikke ble avhørt, fordi han sammen med sin kollega var de første som opp-
daget at foten på «Kielland» ga etter, og stod skeivt.
65
Det var de som varslet radiooperatø-
ren på «Edda», som fikk varslet plattformsjefen og sendt ut nødrop.
66
57. Intervjunotat Oddbjørn Lerbrekk oktober 2015, 15.01. 2016.
58. Intervjunotat Berit Ofte 30.11.2015 av Smith-Solbakken.
59. Intervjunotat Ragnvald Ofte 30.11.2015 av Smith-Solbakken.
60. RA: Diverse avhør, Granskingskommisjonen ved «Alexander Kielland»-ulykken; Skretting & Kongsnes 2016:
36–37.
61. Skretting & Kongsnes 2016: 36.
62. Intervjunotat Oddbjørn Lerbrekk oktober 2015, 15.01.2016 av Kongsnes; Smith-Solbakken & Tungland 2016:
181.
63. RA: Avhør Oddbjørn Lerbrekk 18.06.1980, Granskingskommisjonen ved Alexander Kielland-ulykken. S-1165.
64.
Intervjunotat Oddbjørn Lerbrekkoktober 2015, 15.01. 2016 av Kongsnes; Paulsen & Smith-Solbakken 2017: 118.
65. Intervjunotat Ove Urheim av Smith-Solbakken 15.4.2016; Smith-Solbakken & Tungland 2016: 181–182; Kongs-
nes & Smith-Solbakken 2016: 265–266.
66. RA: Avhør plattformsupervisor Phillips Case 21.05.1980, Granskingskommisjonen ved Alexander Kielland-
ulykken, S-1165; Sjo 2018: 9.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
198 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

Det finnes også ekspertise utenfor kommisjonen som underbygger en eksplosjonsteori.
To forskere på Universitet i Oslo, metallurg Przemyslaw T. Zagierski og professor og fysiker
Jon Kjell Gjønnes har påvist at metalldeler fra plattformens D-4-stag viser tydelige tegn på
en varmeutvikling som kan samsvare med en eksplosjon.
67
Undersøkelsen av eksplosjons-
teorien skjedde uten samtykke. Etter at plattformen var snudd i 1983 krevde den franske
undersøkelseskommisjonen å få tatt metallurgiske prøver. D-4-staget ble liggende på Ran-
daberg sveis under politioppsyn. En prest, en sivilingeniør og en sveiser sørget for å få tatt
materialprøven mens en politimann som skulle passe på det avrevne D-4-staget snudde
ryggen til. Prøven de tok ble først oppbevart hos en prest i Stavanger,
68
og senere sendt til
NRKved journalist Bjørn Nilsen, som gikk videre med den til fysisk institutt.
69
Resultatene
fra undersøkelsen ble framlagt i en egen rapport utgitt ved Universitet i Oslo,
70
men førte
ikke til en videre gransking, selv om forskerne anmodet om det.
Bunter med sveisegasslanger og elektriske kabler tredd gjennom de samme åpningene i
søyler og stag ville ha blitt revet tvert av da plattformen krenget. Det er lett å forestille seg at
oksygen og sveisegass har sivet ut av slangene og at det har gnistret fra de avrevne elektriske
kablene. Dette kan ha ledet til antennelse og eksplosjoner. Det er imidlertid stor forskjell
på en eksplosjon utløst av ulykken, og en eksplosjon som utløsende årsak for ulykken.
Zagierski fastholder fremdeles sitt standpunkt fra 1983. Hans hypotese er at det først var
en eksplosjon i D-4-staget som så ble revet helt ellerdelvis av.
71
Sivilingeniøren Ole Østlund,
som deltok som teknisk konsulent for snuing av plattformen og senere var teknisk rådgiver
for Kiellandfondet, har støttet teorien om at en eksplosjon i D-4-staget forårsaket katastro-
fen. Han har også argumentert for at eksplosjonen på plattformen kan ha vært tilsiktet.
72
Det franske verftet avviste materialtrøtthet og pekte på overbelastning eller eksplosjon
som årsak.
73
Også blant overlevende og andre som har vært berørt av ulykken har dette
vært et stadig tilbakevendende tema.
74
Den konkrete teorien om eksplosjon i D-4-staget
oppsto etter snuingen.
75
Ledelsen i Stavanger Drilling hadde selv tidligere fremsatt eks-
plosjon som mulig forklaring. Dette sporet ble innledningsvis i granskingen undersøkt og
funnet usannsynlig, og ble ikke siden fulgt opp.
76
Kiellandfondet utfordret Aftenposten
til å framskaffe sprengningseksperter som kommenterte bildene av bruddsteder med at
dette så ut som en eksplosjon. Det var teknisk sjef i KRIPOS, Nils Gunnar Skarning, med
13 års erfaring, som undersøkte bruddstedet på D-4-staget.
77
Etter hvert fikk også disse
67. Zagierski & Gjønnes 1984; Intervjunotat Jon Kjell Gjønnes 3.12.2015 av Kongsnes inkludert flere oppfølgings-
samtaler; Paulsen & Smith-Solbakken 2017: 123.
68. Intervjunotat Arnfinn Fiskå 29.04.2016 av Tungland; Smith-Solbakken & Tungland 2016: 179–180.
69. Intervjunotat Kian Reme 27.11.2015 av Smith-Solbakken samt oppfølgingssamtaler; Smith-Solbakken & Tung-
land 2016: 179–180.
70. Zagierski & Gjønnes 1984; Zagierski 2017: 26.
71. Zagierski 2017: 26.
72. Østlund 1992.
73. Stavanger Aftenblad 1980: 9; Skretting & Kongsnes 2016: 12–13.
74. Intervjunotat Oddbjørn Lerbrekk 15.01. 2016 av Kongsnes; Skretting & Kongsnes 2016: 37; Sjo 2018: forside,
6–9.
75. Tollaksen 2005: 27–33.
76. Stavanger Aftenblad 1980a: 1, 15.
77. Tollaksen 2005: 27–33.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
199
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

vurderingene støtte fra Kiellandfondet.
78
Svein Muffetangen, som var klubbformann ved
Tangen verft i Kragerø med olje som sitt ansvarsområde i Jern- og Metallarbeiderforbun-
det, minnes at han reagerte da han ble vist bilder av stagene og mente at dette burde blitt
undersøkt ytterligere.
79
Knut Børseth, som var sivilingeniør og rådgiver under andre snuforsøk, var tydelig på at
det forelå grunnlag for å undersøke flere årsaksforhold ytterligere, blant annet eksplosjons-
teorien. Imidlertid ble han av sin arbeidsgiver bedt om å la dette ligge, med beskjed om at
jobben hans ville stå i fare om han fortsatte å be om ytterligere undersøkelser.
80
Også fagbevegelsen fikk merke at det var belastende å øve press og involvere seg i videre
gransking av «Kielland». Svein Muffetangen argumenterte den gang, og mange med han
innenfor fagbevegelsen, at plattformen måtte undersøkes grundigere. Muffetangen hadde
kontakt med Kiellandfondet etter at plattformen var snudd. I den forbindelse oppdaget han
at han ble telefonavlyttet på kontoret. Idet han la på røret fikk han høre telefonsamtalen han
nettopp hadde hatt med Knut Børseth pånytt. Han tilkalte Jan Balstad som var forbundsle-
der. Sammen hørte de samtalen og alt som var blitt sagt. Jern- og Metallarbeiderforbundet
meldte hendelsen til Lundkommisjonen.
81
Eksperter fra Scotland Yard konkluderte med at
det ikke var norsk etterretning som avlyttet Muffetangen, men at det var private aktører.
82
Aftenposten og NTB skrev at det kunne ha sammenheng med «Alexander Kielland»-ulyk-
ken siden Muffetangen arbeidet med erstatningssaker i tilknytning til ulykken.
83
Avlytnin-
gen viste, etter deres mening, at sterke krefter motarbeidet dem. Muffetangen sier videre:
«Jeg tør ikke å si hva som var årsaken. Jeg vil ikke mene noe.»
84
Granskingskommisjonen fulgte ikke anmodningen fra Kiellandfondet og konkluderte
med at ikke noe tydet på at det hadde vært en eksplosjon om bord.
85
Plattformen ble likevel
besluttet senket.
FORTØYNINGS- OG FORHALINGSTEORIEN
Sivilingeniøren Nils Gunnar Gundersen, som har arbeidet med pentagonplattformer i
flere år, mener at en feiloperering av plattformen og et forhøyet tyngdepunkt på grunn av
boligmodulene, kan ha vært årsaker til ulykken. Det er dokumentert at det under oppank-
ring av plattformen ble brukt åtte og ikke som i ankringsplanen, ti ankre. Grunnen var at
rørledninger på bunnen og plasseringen nær produksjonsplattformen «Edda» forhindret
bruken av ti ankre. Gundersen hevder på sin side at dette må ha ført til en uforholdsmes-
sig stor belastning på de andre oppankringspunktene og dermed belastet konstruksjonen
78. Kongsnes & Smith-Solbakken 2016: 265–270; Intervjunotat Knut Børseth 20.11.2015 av Kongsnes; Nilsen 1984:
128–135; NRK 1983; Tollaksen 2005: 27–33.
79. Intervjunotat Svein Muffetangen 14.12.2015 av Smith-Solbakken med oppfølgingssamtaler.
80. Børseth 2017: 22–24; Intervjunotat Knut Børseth 27.11.2015 av Kongsnes.
81. NTB 1994a.
82. Intervjunotat Svein Muffetangen 14.12.2015 av Smith-Solbakken med oppfølgingssamtaler.
83. Bonde 1994: 2; NTB 1994b.
84. Intervjunotat Svein Muffetangen 14.12.2015 av Smith-Solbakken.
85. NOU 1981:11: 55.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
200 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

feil.
86
Kommisjonen har også vurdert dette, men mener at belastningene var innenfor det
som plattformen var beregnet å tåle. Gundersen tok kontakt med kommisjonen og politiet
som etterforsket ulykken, men opplevde at han ble avvist.
87
Kontrollromoperatør Eivind Egeli, med utdannelse som styrmann og erfaring fra han-
delsflåten, fungerte som nestleder på plattformen. Det var også han som satt i kontroll-
rommet da plattformen kantret. Han er sikker på at feil oppankring hadde betydning
for kantringen. Han understreker at det i driftshåndboken for pentagonplattformer sto at
plattformen under enhver omstendighet skulle oppankres med ti ankre. Egeli sier at han
kunne kjenne hvordan bølgene traff og belastet plattformen, og når han i tillegg visste at
det var sprekker i konstruksjonen var han ekstra observant. Han beskriver situasjonen slik
like før plattformen får slagside: «kommer en jæklig bølge, treffer C-leggen, trykker platt-
formen innover, kjenner det, bølgen slår tilbake og slår oppunder dekk».
88
Blant oljearbeidere, etterlatte og ansatte i supplyflåten ble det snakket og snakkes fort-
satt om stramme fortøyninger og ukoordinerte forhalinger som forklaringer på ulykken.
89
Flere har også uttalt seg til media om dette. Operasjonen var krevende, og at belastningen,
tention, kunne bli for stor. Oppsummert mener de at plattformbena ble trukket fra hver-
andre ved dårlig koordinerte forhalinger og feil oppankring.
90
Didrik Stonghaugen, kaptein på «Normand Skipper» som var første båt på åstedet, har
aldri vært i tvil. Han har også ved flere anledninger kommentert at noen av ankerkjettin-
gene var for stramme. Han er overbevist om at «Kielland» veltet fordi den kun var ankret
med åtte ankere i stedet for ti. Begge ankrene som manglet var på samme side, der gang-
broen til «Edda» ble koblet på. Dette forteller han at han også rapporterte til granskings-
kommisjonen.
91
Forhaling av plattformen i vind og bølger var en komplisert operasjon. For å komme
bort fra «Edda» måtte man slakke ut de tre ankerkjettinger nærmest «Edda», for så trekke
plattformen bort på motsatt side med å stramme inn de fem andre ankerkjettingene. Det
ville være en operasjonsfeil dersom dette ikke ble utført samtidig. «Kielland» hadde tre pro-
peller som kunne roteres. Ulykkesdagen ble én eller flere av disse benyttet. Dette ble anta-
kelig gjort for å redusere virkningen av naturkreftene. Dersom propellene ble brukt i feil
retning, kan dette ha virket mot sin hensikt.
92
En overlevende fra ulykken, styrmann og senere sikkerhetsinspektør i Statoil, Rolf
Olaussen, overvar forhalingsoperasjonen den fatale kvelden. Han forteller at mannskapet
86. Gundersen 1981; Gundersen 1986; Skretting 2016: 10–11; Dyrholm 2016; Dyrholm 2017; Nils Gunnar Gunder-
sen, «Da alt gikk galt», foredrag under Arendalsuka 14.08.2018.
87. Intervjunotat Nils Gunnar Gundersen fra januar 2017–juni 2017 av Weihe.
88. Eivind Egeli, Kåre Magne Kvåle, Ragnvald Ofte: skriftlig erklæring 12.02.2016. Intervjunotat Eivind Egeli
19.12.2015, 05.02.2016, 12.02.2016, 15.02.2016, 23.06.2016, 23.08.2016 av Kongsnes, Smith-Solbakken, Tung-
land; Smith-Solbakken & Tungland 2016: 184, 188–200; Skretting & Kongsnes 2016: 44–45; Kongsnes & Smith-
Solbakken 2016: 222–224, 247–249.
89. Intervjunotat Lennart Lundholm 24.10.2015, Odd Arnold Hansen 29.03.2016, Rolf Olaussen 02.02.2016, Terje
Olsen 22.02.2016 av Smith-Solbakken, Intervjunotat Didrik Stonghaugen 14.12.2015 av Tungland; Smith-Sol-
bakken & Tungland 2016: 188–193.
90. Skretting & Kongsnes 2016: [1], 10–11, 38–39, 42–47.
91. Intervjunotat Didrik Stonghaugen 14.12.2015 av Tungland; Smith-Solbakken & Tungland 2016: 189.
92. Smith-Solbakken & Dahle 2018.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
201
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

ikke slakket ankerkjettingene, men bare dro. Han understreker at han sammen med flere
av de overlevende og andre som arbeider i Nordsjøen, er overbevist om at feiloperering var
en medvirkende årsak til ulykken. De mener selv de har meddelt seg om dette, men at deres
meninger og erfaringer ikke ble tillagt vekt.
93
Kommisjonen mente at belastningene med
stadige forhalinger og to ankre mindre enn ankringsplanen var innenfor det som plattfor-
men var beregnet å tåle, men det fremkommer ikke av kommisjonsrapporten om de har
vektlagt noen av vitneutsagnene.
SAMMENSATT FORKLARING
På bakgrunn av konklusjonene i den norske kommisjonen, gikk Phillips og de andre ret-
tighetshaverne i Phillips-gruppen i oktober 1981 til søksmål mot det franske verftet CFEM
og konstruktøren Forex-Neptune S.A. Disse trakk så inn SA Etablissement Richard Ducros,
som hadde produsert staget som sprakk. Ducros trakk i sin tur inn L’institut de Soudure
(sveiseinstituttet) og Det norske Veritas, som begge hadde inspisert og godkjent staget.
94
Norsk Oljeforsikringspool
95
, administrert av Storebrand, ble med på søksmålet.
96
Kravet
ble reist i den franske handelsretten og var totalt på mer enn 700 millioner kroner. For å
utrede søksmålet, satte handelsretten i januar 1982 ned en egen granskingskommisjon som
ble ledet av en metallurg og tre skipsingeniører.
97
Sommeren 1985 forelå granskingsrappor-
ten. Den konkluderte med et sammensatt årsaksforhold.
98
I oppsummeringen står det: «If
we had to conclude in onlyone sentence this long report, we would say: it is constant that an
accident of this magnitude has not a unique cause, but is the result of an unfortunate com-
bination of unfavourable circumstances.»
99
Den franske kommisjonsrapporten er lite kjent i Norge. Det var noen få presseoppslag,
men kommentarene fra involverte er klare og markerer tydelige posisjoner. Tillitsvalgt i
Jern- og Metallarbeiderforbundet Odd Sjursen, fra Haugesund Mekaniske Verksted og tid-
ligere medlem av Kiellandfondet, var blant de som argumenterte for å få «Kielland» snudd
93. Intervjunotat Rolf Olaussen 02.02.2016 av Smith-Solbakken. Rolf Olaussen gjentok sin observasjon og syns-
punkt i sitt kommentarinnlegg med politikere og presse til stede, under Arendalsuka 14.08.2018.
94. Stavanger Aftenblad 1983a: 1; Stavanger Aftenblad 1983b: 10; SAS: SD Da 0017, Korrespondanse i forbindelse
med søksmålet, oktober 1981.
95. Norsk Oljeforsikringspool bestod av: Arendal forsikringsselskap A/S, AS Haugesund sjøforsikringsselskab,
Forsikringsselskapet Neptun A/S, Norden Skadeforsikring, Sjøforsikringsselskapet Polaris-Sjø, Storebrand,
Forsikringsaktieselskapet Vesta, Bergen Skibsassuranseforening, Christianssands Skibsassuranceforening, Skib-
sassuranceforeningen i Arendal og Christiania og Skibsassuranceforeningen Unitas Gjensidig.
96. Det er vanlig ved forsikring av så store konstruksjoner at det er omfattende re-forsikring. Mange selskaper går
sammen for å spre risikoen, men ett selskap administrerer forsikringen og eventuelle erstatninger. Siden forsik-
ringsselskaper også bidrar med å stille til rådighet for investeringer betyr det at de i praksis kan befinne seg i en
situasjon der de også drar nytte av en forsikringsutbetaling. Storebrand var på denne måten også på eiersiden.
En analyse av de rettslige sidene ved ulykken finnes i Brunsvig 1984.
97. Den franske granskingskommisjonen ble ledet av: Jacques Cure (metallurg), Yves Rocquemont (skipsingeniør),
Marcel Jourdain (skipsingeniør), Gerard Thalmeimer (sivilingeniør); Stavanger Aftenblad 1983c: 1, 20; Stavan-
ger Aftenblad 1983d: 20–23; Tagesen, 1983.
98. Skretting & Kongsnes 2016: 18; Kongsnes & Smith-Solbakken 2016: 222–276.
99. Jourdain et al. 1985: 431.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
202 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

og gransket i 1983. Sjursen mente den franske kommisjonsrapporten brakte nye momen-
ter i saken, og at dette måtte resultere i en gjennomgang og en seriøs drøfting. Han bekla-
get igjen at «Kielland» var senket.
100
Leder i granskingskommisjonen Thor Næsheim slo fast at den franske granskingen hadde
kommet frem til uriktige konklusjoner, og så ingen grunn til at den norske kommisjonen
skulle gjennomgå den franske rapporten.
101
Phillips uttalte at den franske rapporten svekket
selskapets sjanse for å vinne frem, og styreformann og leder i Norsk Oljeforsikringspool
mente at tiden var moden for å få til en minnelig ordning.
102
Advokat Georg Scheel, som
representerte Norsk Oljeforsikringspool, rapporterte til sine oppdragsgivere at rapporten
inneholdt «en del elementer som legger skylden på Stavanger Drilling/Phillips. Dette var
blant annet at sprekken kunne vært oppdaget med bedre inspeksjonsrutiner, ankerbruk og
spørsmål om ikke riggen kunne vært rettet opp hvis dører m.v. hadde vært lukket.»
103
100. Rosenberg 1985a: 5.
101. Rosenberg 1985b: 5.
102. Risholm 1985: 6; Skretting & Kongsnes 2016: 16–17.
103. SAS: Pa1503 Stavanger Drilling, Da 0005 «Alexander Kielland». Møtereferat 6.11.85 etter møte i Paris 29.10.85,
til stede var norske og franske representanter; Kongnes & Smith-Solbakken 2016: 242.
Overlevende etter ulykka ankommer Stavanger, 28. mars 1980. Foto: NTB / Arbeiderbladet
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
203
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

På samme måte som mange overlevende og berørte av Kielland-ulykken, fremhevet den
franske kommisjonen bruken av plattformen som medvirkende til ulykken og havariet.
Den pekte også på oppankring, forhaling, skader fra sammenstøt med skip og at boreplatt-
formen var ombygd til boligplattform med påfølgende ekstra vekt og forhøyet tyngdepunkt
som vesentlige faktorer for å forklare ulykken.
104
Den franske kommisjonsrapporten anså
sveisefeilen og sprekken som medvirkende faktorer, men ikke avgjørende for å forklare
ulykken med påfølgende totalhavari.
105
Et forlik ble undertegnet av partene i 1991og søksmålet ble trukket. I realiteten var for-
liket en anerkjennelse av at årsaksforholdene var langt mer komplekse enn hva som frem-
kommer av den norske granskingsrapporten. Det kan tolkes som en innrømmelse og
innebar et nederlag for operatøren Phillips og eierne av plattformen representert av Norsk
Oljeforsikringspool.
106
Den norske granskingskommisjonens rapport understreket også at
omfanget av ulykken ville vært begrenset dersom det ikke hadde skjedd en stabilitetssvikt.
Det fremgår med all tydelighet av Dahles stabilitetsrapport at plattformen ikke var sjøsik-
ret, og at ansvaret for dette hvilte på de som opererte riggen. Sett på denne bakgrunn for-
toner det seg underlig at søksmålet mot det franske verftet i det hele tatt ble reist.
VARSLINGER OM FORHOLD SOM KAN HA PÅVIRKET SIKKERHETEN
De som påpekte og fortsatt i dag peker på årsaksforklaringer som at plattformen hadde
fått store ekstrabelastninger ved feil forankring,
107
gjentatte dårlig koordinerte forhalin-
ger,
108
at tyngdepunktet var for høyt på grunn av økt vekt etter påbygninger, at boreutstyr
hadde tilført ekstra vekt og var dårlig sikret,
109
at det kunne ha skjedd en feilballastering
siden instrumenter ikke virket,
110
at supplyskip hadde støtt mot plattformen og kunne ha
svekket konstruksjonen
111
eller at det dreide seg om en eksplosjon, opplevde seg og opp-
lever seg overhørt, og noen ganger latterliggjort. Enkelte opplevde også at de ble utsatt for
betydelig press for å skjule forhold som de mente kunne ha betydning.
Den 28. januar 1980 observerte oljearbeideren og ingeniøren Daniel Delgorgue, at sup-
plybåten «Tender Power», som drev med ankerhåndtering for Phillips, hadde et sam-
menstøt med den plattformfoten som ble revet av. Det var, ifølge Delgorgue et kraftig
sammenstøt, hvor ankerkjettingen for opp av sjøen, foten vibrerte «intenst» og plattform-
sjefen «gestikulerte».Han varslet sin ledelse og skrev en skriftlig rapport om hendelsen.
104. Skretting & Kongsnes 2016: 16–19.
105. Jourdain et al. 1985; Kongsnes & Smith-Solbakken 2016: 238–243.
106. Skretting & Kongsnes 2016: 8–9.
107. Eivind Egeli, Kåre Magne Kvåle, Ragnvald Ofte: Skriftlig erklæring 12.02.2016. Intervjunotat Eivind Egeli
19/12-2015, 5/1-2016 og 15/1-2016 av Marie-Smith-Solbakken.
108. Intervjunotat Rolf Olaussen 02.02.2016 av Smith-Solbakken. Olaussen gjentok dette i sitt kommentarinnlegg
på Arendalsuka 14.08.2018 med politikere og presse til stede.
109. Intervjunotat Magne Kåre Sildelid av Else M. Tungland 16.12.2015, samt oppfølgingssamtaler; Smith-Solbak-
ken & Tungland 2016: 28.
110. Intervjunotat Tormod Wigestrand 11.07.16 av Smith-Solbakken, samt oppfølgingssamtaler; Stavanger Aften-
blad 2016b: [1]; Kongsnes 2016a: 8–10.
111. Notat fra Daniel G.A. Delgorgue 17.8.2016.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
204 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

Etter Kielland-ulykken ble han på anmodning fra sin leder, Torolf Irgens i Phillips, bedt om
å fjerne «enhver kopi» av det han hadde skrevet og truet med oppsigelse hvis han «fortsatt
snakket om saken».
112
Sammenstøt mellom skip og plattform var heller ikke uvanlig. En av dem som forteller
om dette er tidligere mangeårig kaptein i supplyflåten, Didrik Stonghaugen.
113
Rutinene
etter sammenstøt var å undersøke og rette opp skadene. Under Nordsjøens vær-, strøm- og
bølgeforhold var det nesten umulig å unngå sammenstøt.
Så sent som 21. februar 1980 inspiserte Veritas plattformen for at den skulle klargjø-
res til boreoppdrag på britisk sokkel.
114
Det fremkommer også i avhørene som politiet og
granskingskommisjonen gjorde at D-søylen ble undersøkt innvendig av senior besiktigel-
sesmann Reidar Georg Seyfarth fordi det var en skade: «Han var nede i søyle D.For søyle D
var det et pålegg som kapteinen ville ha strøket. Det dreide seg om en bule som vitnet knapt
kunne se. Det var bulen vitnet ville inspisere innvendig i søylen.»
115
Assisterende direktør
i Veritas, Tor Christian Mathiesen, bekreftet i avhør med granskingskommisjonen og poli-
tiet at det «var utferdiget pålegg» for «Kielland» som gjaldt sprekker i kranfundamenter og
kontaktskade på søyle eller stag.
116
Avisen VG omtalte den franske rapporten og viste til kollisjon og en sammensatthet av
forhold som årsak til havariet. Den franske rapporten pekte nemlig på at «Kielland» måtte
ha vært utsatt for et sammenstøt med båt eller hadde vært utsatt for annen ytre påvirk-
ning etter den forlot verftet i Dunkerque.
117
Daværende informasjonssjef i Veritas, Aage
Enghaug, avviste at noe sammenstøt kunne ha inntruffet, siden ingen slike episoder var
rapportert. Alle sammenstøt skulle meldes til Veritas.
118
Kontrollromoperatør Eivind Egeli arbeidet sammen med plattformsjef Torstein Sæd
som omkom i ulykken. Han forteller at plattformsjefen var bekymret for sprekkdannelser
i plattformen og at han holdt sprekker under oppsikt.
119
Kollegene til Eivind Egeli i Stav-
anger Drilling, Kåre Magne Kvåle, Ragnvald Ofte, Tormod Wigestrand og Sverre Karl Kris-
tensen bekrefter at også de hadde hørt om plattformsjef Torstein Sæds observasjoner.
120
112. Notat fra Daniel G.A. Delgorgue 17.8.2016.
113. RA: Avhør Didrik Stonghaugen. Granskingskommisjonen ved Alexander Kielland-ulykken. Avhørskommisjo-
nen, Avhørskommisjonenes rapport, S-1165.
114. RA: Det Norske Veritas 1980, 21.2.
115. RA: Avhør Reidar Georg Seyfarth, Justisdepartementet, Granskingskommisjonen ved Alexander Kielland-ulyk-
ken. Avhørskommisjonen, Avhørskommisjonenes rapport, S-1165.
116. RA:AvhørTor Chr. Mathiesen, Justisdepartementet, Granskingskommisjonenved AlexanderKielland-ulykken.
Avhørskommisjonen, Avhørskommisjonenes rapport, S-1165.
117. Johansen 1985: 6; Hoel 1985: 6.
118. Risholm 1985: 6.
119. Intervjunotat Eivind Egeli 19.12.2015, 05.02.2016, 12.02.2016, 15.02.2016, 23.06.2016, 23.08.2016 av Kongsnes,
Smith-Solbakken, Tungland; Skretting & Kongsnes 2016: 8–9; Smith-Solbakken & Tungland 2016: 185–188.
120. Intervjunotat Tormod Wigestrand 11.07.16 av Smith-Solbakken samt oppfølgingssamtaler.
Eivind Egeli, Ragnvald Ofte, Kåre Magne Kvåle: Skriftlig felleserklæring 12.02.2016.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
205
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

De forteller at «Kielland» i godt vær ble hevet for å gjøre innvendige inspeksjoner.
121
De
bekrefter også at det ble sendt regelmessige rapporter til ledelsen om sprekkene.
122
Vi finner ikke nevnte rapporter i arkivene til Stavanger Drilling eller i granskingskom-
misjonens mapper. Imidlertid fremkommer det i avhør med assisterende direktør Tor Chr.
Mathiesen i Veritas at det har vært observert sprekker og kontaktskader på pentagonrigger
og at rigger kunne bli beordret «løftet» for å foreta en mer inngående kontroll. Det var
imidlertid sjelden at en slik operasjon ble foretatt.
123
I søksmålet som ble reist mot Phillips og Stavanger Drilling i etterkant av ulykken om
erstatninger til etterlatte og overlevende, vitnet teknisk sjef Leif Tore Barkved i Stavan-
ger Drilling. Han fortalte at plattformsjefen hadde bedt operatør om å deballastere platt-
formen for å foreta en nærmere inspeksjon og reparasjon av sprekkdannelsen. Ifølge ham
ble dette avvist av Phillips fordi tidspunktet ikke passet.
124
Barkved trakk senere sitt vitne-
prov.
I rettslige avhør med byrettsdommer Olav T. Laake forteller enken etter plattformsjefen
at mannen hennes var tiltagende bekymret for sprekkdannelsene og at han hadde fortalt
at foten som datt av hadde blitt inspisert av en dykker.
125
Det er rimelig, om Delgorgues
observasjoner stemmer, at det i etterkant av sammenstøtet med ankerhåndteringsfartøyet
ville vært dykkere nede og inspisert en eventuell skade.
126
Ledelsen fra Stavanger Drilling
ble innkalt til avhør, men avhørene ble ikke gjennomført da det ble inngått forlik med
Phillips. Advokat Pål Mitsem, som førte begrensningssøksmålet for noen overlevende og
pårørende, forteller at han ble overrasket over at alle krav som ble framsatt i søksmålet ble
godtatt uten forhandlinger.
127
Direktør i Stavanger Drilling Sverre Bjørn-Nielsen uttalte at
det ville være forbrytersk å holde slike opplysninger skjult, og kalte påstandene for «tøv»
og «oppspinn».
128
Måling av ballast og vektfordeling mellom tankene kunne gjøres manuelt, men denne
arbeidsoperasjonen slapp man om måleinstrumentene fungerte og var på plass. Kontroll-
romoperatør Tormod Wigestrand, som ikke var om bord da ulykken skjedde, forteller at
ballasten i tankene måtte måles manuelt. Det hendte at dette ikke ble utført. Han under-
streker også at dette gjentakende ganger var rapportert til rederiet, og at han og kapteinen
hadde bedt om å få instrumenter som målte dette, uten at det ble tatt affære. Wigestrand
fant det uforståelig, at han, som den kontrollromoperatøren som hadde vært lengst om
bord, ikke ble avhørt. Han tok derfor kontakt med sin fagforening og en personalsjef og
rådførte seg med dem, om hvordan han skulle varsle om dette. Han ble frarådet å ta det
121. Intervjunotat Tormod Wigestrand 11.07.16 av Smith-Solbakken med flere oppfølgingssamtaler; Intervjunotat
Eivind Egeli 19.12.2015, 05.02.2016, 12.02.2016, 15.02.2016, 23.06.2016, 23.08.2016 av Kongsnes, Smith-Sol-
bakken, Tungland; Sønderland 2018; Tollaksen 2018a.
122. Intervjunotat Eivind Egeli 19.12.2015, 05.02.2015 av Smith-Solbakken og Tungland, intervjunotat Ellen Kongs-
nes 23.08.2016.
123. RA:AvhørTor Chr. Mathiesen, Justisdepartementet, Granskingskommisjonenved AlexanderKielland-ulykken.
Avhørskommisjonen, Avhørskommisjonenes rapport, S-1165.
124. SAS: Pa 1503, SD DA 002, rettsbok datert 20.11; Mitsem 2017: 186–187.
125. SAS: Pa 1503, SD DA 002, rettsbok 20.11.86.
126. Notat fra Daniel G. A. Delgorgue 17.8.2016.
127. Intervjunotat Pål Mitsem 23.07.2016 av Weihe, samt oppfølgingssamtaler.
128. Skretting & Kongsnes 2016: 19.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
206 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

videre, fordi han ville bli «svartelistet» og kunne få problemer med å få jobb senere. Først
når han er pensjonist står Wigestrand frem og forteller om dette.
129
Flere av de vi har intervjuet forteller at de var redde for å miste jobben eller oppleve
negative konsekvenser dersom de varslet. Enkelte andre som Urheim og Marcusen har også
i ettertid stått frem i pressen, slik som Wigestrand og Delgorgue, og fortalt om erfaringer
med en autoritær ledelse som reagerte negativt på rapportering av uheldige forhold.
130
MINNEFELLESKAP
Berørte etter Kielland-ulykken reagerte og reagerer fortsatt på manglende innflytelse og på
at deres syn og påpekninger ikke ble lyttet til verken under granskingen eller i dag. Flere
av dem som den gang var med i Kiellandfondet er nå aktive i Kielland-nettverket.
131
Odd
Sjursen ble først i 2016 kjent med forliket som var inngått mellom det franske verftet og
Phillips og Norsk Oljeforsikringspool. Han uttalte at han var overrasket, og mente det var
grunnlag for ny gransking.
132
Aksepten av granskingskommisjonens fokus på «en-faktor-forklaringen» har under-
trykket en informert diskusjon. Vi har vist at granskingskommisjonens konklusjon i
begrenset grad er forankret blant de berørte. Kompleksiteten i årsakssammenhengene ble
fortiet og mange av dem som hadde velbegrunnede meninger om ulykken ble ignorert.
133
De klausulerte dokumentene, opplevelsen av å ikke stå i dialog, ikke få anledning til å med-
virke og tausheten rundt de alternative forklaringene har skapt bitterhet, men også svekket
tilliten til vårt styringssystem. Selv om lukketheten bidro til å styre debatten i det offent-
lige rom og samlet et offisielt og mektig meningsfellesskap, stimulerte den samtidig til en
muntlig fortellertradisjon som har rommet og rommer mot-forklaringer til den offisielle
norske «en-faktor-forklaringen».
Alan Edgar Christensen, som hadde sin første tur i Nordsjøen i 1986, seks år etter
ulykken, kan huske at mot-fortellinger om Kielland-ulykken var noe av det første kollegene
involverte ham i. Kollegene hans understreket at alt ikke var kommet frem om ulykken og
presenterte ulike forklaringer på hva de mente kunne ha skjedd. De lot ham forstå at hva
de som oljearbeidere mente, hadde liten betydning.
134
Dette kan både forstås som kritikk
av konklusjonen til granskingskommisjonen, men også at granskingsprosessen var preget
av mangelfull medvirkning, mangelfull saksinnsikt og en opplevelse av arroganse fra opp-
nevnte eksperter.
129. Intervjunotat Tormod Wigestrand av Smith-Solbakken 11.07.2016; Kongsnes 2016a: 8–11.
130. Skretting & Kongsnes 2016: 8–11, 36–47, Kongsnes 2016a: 8–11; Kongsnes 2016c: 16–17; Sjo 2018: Forside, 6–9;
Skretting 2018: 21–21.
131. Reme 2017; Reme 2018; Kielland-nettverket 2017; Tollaksen 2005: 27–33; Kiellandfondet 1999; Kiellandfon-
det 1990.
132. Meling 2016.
133. Stavanger Aftenblad 2016a: 2.
134. Intervjunotat Alan Edgar Christensen 28.01.2016 av Smith-Solbakken & Weihe.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
207
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

Mange av oljearbeiderne og de pårørende mente og mener fortsatt at plattformen skulle
blitt nærmere undersøkt. Kiellandfondet kjempet for ytterligere undersøkelser og lokale
menigheter satte i gang underskriftskampanjer.
135
Den lille bygda Førresfjorden i Tysvær i
Nord-Rogaland var hardt rammet, og kirken engasjerte seg i etterarbeid og å ivareta etter-
latte.
136
Det politiske Norge var splittet, men det ble likevel flertall på Stortinget for å senke
plattformen og avslutte granskingen. Pårørende og daværende leder i Kiellandfondet Odd
Kristian Reme uttalte seg om dette over tretti år senere til NRK: «Hvis et samfunn ikke
sørger for å få gjennomført gransking nettopp av påstander, uansett hvor ytterliggående de
måtte være, da legger en til rette for spekulasjoner.»
137
Blant mange oljearbeidere, sjøfolk og berørte ble motstanden mot å gjennomføre videre
gransking tolket som at man sto overfor et maktapparat som dekket over og ikke ville ha
frem ulykkens sammensatthet. En av enkene sier: «Sannheten kan være vond, men det å
ikke vite er verre».
138
NOUen hadde til hensikt å formidle ulykkens årsak. Vi kan fastslå at
mange, som enken vi siterte, etter utredningen stadig sitter igjen med opplevelsen av ikke
å vite.
SVEKKET TILLIT
Morten Abel synger: «Ingen ante någe om ka så va galt Ingenting va blitt fortalt Alexander,
koffor svikta du Alexander, koffer svikta du oss då».
139
Oppsummert har vi tre nivå av forklaringer på havariet: en-faktor-forklaring,to-fasefor-
klaring og sammensatt forklaring. De tre måtene å forstå ulykken på har levd ved siden av
hverandre, vært vevd inni hverandre og tidvis utfordret hverandre. Det har vært en kamp
om fortellingen om «Kielland» fra dag en,
140
og det skaper fortsatt strid.
141
Samtidig reiser
det også grunnleggende spørsmål om vårt demokrati og styringssystem, og evnen til å
utforske og utfordre mektige og dominante interesser som har fått godkjent sin definisjons-
makt av det offentlige.
Kielland-ulykken ble et vendepunkt. Granskingskommisjonen påpekte en rekke punkter
som måtte utbedres. Ulykken førte til omfattende regelendringer, samordning av tilsyns-
myndigheter, skjerping av rutiner og standarder, forbedringer av teknisk art på rednings-
135. Intervjunotat Haldis Alsaker 04.01.2016, Sigve Djursvoll 23.02.2015 av Smith-Solbakken; Smith-Solbakken &
Tungland 2016: 163.
136. Djursvoll 1993: 77–78.
137. NRK 2013.
138. Intervjunotat Berit Synnøve Haslund av Marie Smith-Solbakken 3.06.2016; Paulsen & Smith-Solbakken 2017:
131.
139. Abel 1982.
140. Kielland-nettverket 2017; Paulsen & Smith-Solbakken 2017: 109–131; Kongsnes & Smith-Solbakken 2016:
226–238; Sønderland 2016: Forside, 10–13; Østlund 1992; Mitsem 1987; Kiellandfondet 1990; Nilsen 1984;
Gundersen 1981.
141. Under Arendalsuka 2018 holdt Kielland-nettverket arrangementet «Vi vil ha ny granskning av Alexander Kiel-
land-ulykken!»; Sjo 2018; Mitsem 2017; Hansen 2018; Børseth 2017; Dyrholm 2017; Gundersen 2017; Kielland-
nettverket 2017; Kongsnes 2016b: 16.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
208 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

utstyr og konstruksjoner, opplæring, økt bevissthet omkring relevansen av en god arbeids-
og ledelseskultur med robuste styrings- og rapporteringssystemer. Det ble lært, det ble
gjennomført endringer og norsk oljeindustri overførte kunnskap om sikkerhetsledelse og
-tenkning til andre bransjer og land.
Likevel er Kielland-ulykken fortsatt et tema. Det er fordi det handler om noe utover hva
som faktisk skjedde den kvelden. Det handler om å stole på og ha tillit til. Det treffer fun-
damentet i norsk arbeidsliv. Kompleksiteten i årsakssammenhengene ble overhørt. Mange
av dem som hadde mer eller mindre velbegrunnede meninger om ulykken ble ikke hørt, og
varslere ble ikke ivaretatt.
Den britiske granskingskommisjonen etter Piper Alpha-ulykken tok et oppgjør i full
offentlighet med en arbeidskultur som forhindret personlig initiativ og varsling, mens den
norske dekket over den og, enda mer alvorlig, styrket denne kulturen.
Sammenligner vi den britiske og canadiske prosessen er det slående at det i begge disse
landene var stor åpenhet og kritikk i utredningene om uheldige sider ved arbeidskulturen
og sikkerhetsarbeidet om bord. Vi har ikke møtt, hverken i samtaler, i bøker skrevet etter
ulykken eller i memoarer skrevet av oljearbeidere, den mistilliten som vi syns er påfallende
i Norge. Det er en forutsetning at det eksisterer tillit mellom dem man medvirker med og at
beslutningstakere; at partene i arbeidslivet og myndighetene er til å stole på, og at de stoler
på hverandre. Dette forutsetter åpne prosesser.
Historien om «Kielland» var og er ingen åpen prosess.
LITTERATUR
Abel, M. (1982). Albumet Amerika. Hentet mai 2018 fra https://www.youtube.com/
watch?v=JNxTKj9IejU
Arkivverket. (2018, 20. november). Arkivene etter Kiellandulykken gjennomgås og
tilgjengeliggjøres. Hentet fra http://www.mynewsdesk.com/no/arkivverket/pressreleases/
arkivene-etter- kiellandulykken-gjennomgaas-og-tilgjengeliggjoeres-2799844
BBC News (1998, 17. november). UK Piper Alpha pair ’wrongly blamed’. Hentet fra
http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/215866.stm
Bollands, G. (2018). Baptism of Life Death and Piper Alpha Fire. Leicestershire: Matador.
Bonde, A. (1994, 4. juli). Granskere fant sannsynlig telefonavlytting. Aftenposten morgen.
Brunsvig, P. (1984). Rettslige problemer som følge av Alexander L. Kielland-ulykken. Oslo:
Sjørettsfondet.
Børseth, K. (2017). D-4 staget: Hva vet vi? I Kielland-nettverket: Høring om Kielland-katastrofen
(s. 22–23). Stavanger: SAFE. Hentet fra https://safe.no/wp-content/uploads/2017/09/
KIELLAND-rapport.pdf
CBS Digital Archives. (u.å.). The Ocean Ranger Disaster. Hentet 31.12.2018 fra https://www.cbc.ca/
archives/topic/the-ocean-ranger-disaster
Cullen, W. D. (1990). The Public Inquiry into the Piper Alpha Disaster, Presented to Parliament
by the Secretary of State for Energy by Command of Her Majesty. London: H.M. Stationery
Office.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
209
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

Daatland, C. D., Smith-Solbakken, M. & Weihe, H.-J. W. (2016). To storulykker: Omfanget og
følgene. I M. Smith-Solbakken (Red.), «Alexander L. Kielland»-ulykken: Hendelsen, etterspillet,
hemmelighetene (s. 280–322).Stavanger: Hertervig Akademisk.
Djursvoll, S. (1993). Sokneråd og kyrkjelyd. I Guds hus og himmelens port: Førdesfjorden kyrkje 100
år (s. 73–80). Haugesund: Førresfjordens sokneråd.
Dyrholm, L. (2016, 18. november). Da olja tok 123 liv: Søker svar om sin far. Arendalstidende.
Dyrholm, L. (2017, 10. januar). «Alexander Kielland ble voldtatt». Arendalstidende.
Eggen, B. & Gundersen, H. (1980). Nordsjøtragedien. Oslo: Pax.
Ersland, B. A. H. (1994). Oljehistorie på Forus. Norsk Oljemuseum: Årbok 1994 med årsmelding fra
1993, s. 58–73.
Gundersen, N. G. (1981, 29. april). Oppankring av «Kielland». Stavanger Aftenblad, s. 5.
Gundersen, N. G. (2017). Drift og inspeksjoner: Operasjonskriterier for en «Pentagon» plattform.
IKielland-nettverket: Høring om Kielland-katastrofen (s. 14–20). Stavanger: SAFE. Hentet fra
https://safe.no/wp-content/uploads/2017/09/KIELLAND-rapport.pdf
Gundersen, N. G. (1986, 4. desember). Brev til Sjøfartsdirektør Ivar Sandvik. Fremlagt i kopi på
Kielland-Nettverkets» årskonferanse 22–23. mai 2017. Stavanger: N. G. Gundersen.
Hansen, G. (2018, 5. januar). Kielland-ulykken: -37 år siden pappa forsvant i sjøen. Dagsavisen
Rogalands Avis.Hentetfrahttps://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/kielland-ulykken-37-ar-
siden-pappa-forsvant-i-sjoen-1.1084678
Hefferman, Mike (2009). Rig: An oral history of the Ocean Ranger disaster. St. Johns Newfoundland:
Creative Publishers.
Hoel, P. A. (1985, 19. juli). Plattformen svekket av kollisjon? Stavanger Aftenblad.
Hovedredningssentralen Sør-Norge (1980). Boligplattformen Alexander Kiellands havari i Nordsjøen.
Stavanger: Hovedredningssentralen Sør-Norge.
Johansen, A. (1985, 19. juli). «Ubegripelig» Kielland-rapport. VG.
Jourdain, M., Roquemont, Y., Thalheimer, G. & Cure, J. (1985) Interim order of 26th January 1982,
Judgment of 17th May 1982: Platform Alexander L. Kielland Accident of 27th March 1980: Expert’s
report. Paris: Tribunal of Commerce. Hentet fra https://filer.arkivverket.no/65f78a8f-225d-45b5-
8de8-1457a687f707
Kielland-nettverket. (2017). Høring om Alexander Kielland-katastrofen. Stavanger: Kielland-
Nettverket. Hentet fra https://safe.no/wp-content/uploads/2017/09/KIELLAND-rapport.pdf
Kiellandfondet. (1990). Uavhengig rapport fra «Kielland-fondet». Stavanger: Kielland-fondet.
Kiellandfondet. (1999, 24. april). Til Stortinget. «Kielland»-Bulletin: Meldingsblad for
Kiellandfondet,7.
Kongsnes, E. (2016a, 31. oktober). Kielland-ulykken: Fagforbund krever ny gransking av Kielland-
ulykken. Stavanger Aftenblad, s. 8–10.
Kongsnes, E. (2016b, 22. november). Kielland-ulykken: Årsaken: Fagfolk svært uenig om
ulykkesårsak. Stavanger Aftenblad, s. 16.
Kongsnes, E. (2016c, 29. november). Ble bedt om å holde kjeft. Stavanger Aftenblad, s. 16–17.
Kongsnes, E. & Smith-Solbakken, M. (2016). Årsaksforklaringene og kampen om opinionen. I M.
Smith-Solbakken (Red.), «Alexander L. Kielland»-ulykken: Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene
(s. 222–279).Stavanger: Hertervig Akademisk.
McGinty, S. (2018). Fire in the Night: 30 years since the Piper Alpha Disaster. London: Pan Books.
Meling, J. V. (2016, 3. november). Enig i at ulykken må granskes på nytt. HNYTT.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
210 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

Mitsem, P. (1987). Sannheten om Alexander L. Kielland-ulykken. Manuskript. Hentet fra
http://www.mitsem-blogg.com/421491453
Mitsem, P. (2017). For all ettertid uforklarlig. I T. F. Paulsen & M. Smith-Solbakken (Red.),
«Alexander L. Kielland»-ulykken: Ringene i vannet (s. 186–187).Stavanger: Hertervig Akademisk.
Nilsen, B. (1984). Gjenferd i Nordsjøen. Oslo: Cappelen.
NOU 1981:11. (1981). «Alexander L. Kielland-ulykken». Oslo: Universitetsforlaget.
NOU 1983:53. (1983). «Alexander L. Kielland-ulykken». Tilleggsuttalelse. Oslo: Universitetsforlaget.
NRK. (1981, 25. mai). Alexander L. Kielland – ett år etter. Hentet fra https://tv.nrk.no/program/
frep41004481/alexander-l-kielland-ett-aar-etter
NRK. (1983, 6. desember). Hva skjedde? Hentet fra https://tv.nrk.no/program/frep45003083/hva-
skjedde
NRK. (2013, 18. september). Alexander Kielland. Tidsvitne: Hendelser og fenomener fra vår felles
historie. Sesong 1, episode 2. Hentet fra https://tv.nrk.no/serie/tidsvitne/sesong/1/episode/2/
avspiller
NTB. (1994a, 3. juli). Ronald Bye overrasket over nye avlyttingsopplysninger.
NTB. (1994b, 4.juli). Muffetangen-avlytting strafferettslig foreldet.
Paulsen, T. F. & Smith-Solbakken, M. (Red.). (2017). «Alexander L. Kielland»-ulykken: Ringene i
vannet. Stavanger: Hertervig Akademisk.
Petroleumstilsynet (2013). Piper-Alpha: Marerittet. Hentet fra http://www.ptil.no/artikler-i-
sikkerhet-status-og-signaler-2012-2013/piper-alpha-marerittet-article9136-1094.html
Reme, K. (2014). Medaljens bakside: Kielland-katastrofen. Stavangeren, (3), s. 48–58.
Reme, K. (2017). Kian Reme redegjør for hva sivilingeniør i materialvitenskap P.T. Zagierski fra
fysisk institutt universitetet i Oslo (UiO) har kommet frem til i forhold når det gjelder eksplosjon
i staget.IKielland-nettverket: Høring om Kielland-katastrofen (s. 24–25). Stavanger: SAFE. Hentet
fra https://safe.no/wp-content/uploads/2017/09/KIELLAND-rapport.pdf
Reme, K. (2018). Hva skjedde med Kielland? Presentasjon til Stortinget. Stavanger: Kiellandnettverket.
Risholm, T. (1985, 19. juli). Plattformen svekket av en kollisjon. Overrasket over rapporten.
Stavanger Aftenblad.
Rosenberg, U. (1985a, 20. juli). Rapporten må gjennomgås! Stavanger Aftenblad, s. 5.
Rosenberg, U. (1985b, 20. juli). Sorenskriver Thor Næsheim: Fransk kommisjon med uriktige
konklusjoner. Stavanger Aftenblad, s. 5.
Royal Commission on the Ocean Ranger Marine Disaster. (1984). Report Volume 1: Report on the
Loss of the semisubmersible drill rig Ocean Ranger. St. Johns: Royal Commission on the Ocean
Ranger Marine Disaster.
Royal Commission on the Ocean Ranger Marine Disaster. (1985). Report Volume 2: Safety offshore
Eastern Canada. St. Johns: Royal Commission on the Ocean Ranger Marine Disaster.
Royal Commission on the Ocean Ranger Marine Disaster. (1985). Report Volume 3: Safety offshore
Eastern Canada: summary of studies & seminars. St. Johns: Royal Commission on the Ocean
Ranger Marine Disaster.
Ryggvik, H. & Smith-Solbakken, M. (1997). Norsk oljehistorie: Bd. 3. Blod, svette og olje. Oslo: Ad
Notam Gyldendal.
Scanlon, J. (2012). 1982 Ocean Ranger. Hentet fra http://disastersongs.ca/1982-ocean-ranger/
Sjo, I. (2018, 28. juli). Ein ukjent helt. Bømlo-nytt, s. [1], 6–9.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
211
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019

Skretting, T. T. (2016, 12. november). Kielland-ulykken: Granskingen: Politiets ekspert slo full alarm
omkring oppankringen. Stavanger Aftenblad, s. 10–11.
Skretting, T. T. (2018, 6. januar). 123 mennesker omkom da Kielland-plattformen kantret. Franske
granskere trodde ikke på den norske ulykkesårsaken og mente sannheten lå i plattformsjefens
ukesrapporter. Men de franske Kielland-granskerne ble nektet innsyn. Av nordmennene.
Hvorfor? Stavanger Aftenblad, Magasin, s. 74–86.
Skretting, T. T. & Kongsnes, E. (2016, 29. oktober). Kiellands dype hemmelighet. Stavanger
Aftenblad, Magasin.
Smith-Solbakken, M. (2016). «Alexander L. Kielland»-ulykken. I M. Smith-Solbakken (Red.),
«Alexander L. Kielland»-ulykken: Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene (s. 13–26).Stavanger:
Hertervig Akademisk.
Smith-Solbakken, M. (2017). Historien om plattformen som ikke kunne velte. I T. F. Paulsen &
M. Smith-Solbakken (Red.), «Alexander L. Kielland»- ulykken. Ringene i vannet (s. 163–167).
Stavanger: Hertervig Akademisk.
Smith-Solbakken, M. (2018). Piper-Alpha-ulykken. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/
Piper_Alpha-ulykken
Smith-Solbakken, M. & Dahle, E. Aa. (2018). Alexander L. Kielland-ulykken. I Store norske leksikon.
Hentet fra https://snl.no/Alexander_L._Kielland-ulykken
Smith-Solbakken, M. & Tungland, E. M. (2016). Fortellingen – en polyfoni. I M. Smith-Solbakken
(Red.), «Alexander L. Kielland»-ulykken: Hendelsen, etterspillet, hemmelighetene (s. 27–205).
Stavanger: Hertervig Akademisk.
Smith-Solbakken, M. & Weihe, H.-J. W. (2018). Ocean Ranger-ulykken. I Store norske leksikon.
Hentet fra https://snl.no/Ocean_Ranger-ulykken
Stavanger Aftenblad. (1980a, 28. mars). Beina kan ikke bryte sammen: Franske konstruktører
uforstående til katastrofen.
Stavanger Aftenblad. (1980b, 28. mars). «Fullkommen tiltro til plattformen» og «Fabelaktig rigg»,
sier fagfolkene.
Stavanger Aftenblad. (1980c, 28. mars). U-stabilitet mulig årsak: «Alexander L. Kielland» under
«ommøblering».
Stavanger Aftenblad. (1983a, 6. juni). Søksmål på 200 mill.
Stavanger Aftenblad. (1983b, 5. august). Franske eksperter ser på «Kielland».
Stavanger Aftenblad. (1983c, 5. september). 40 grader til kvelds: Snuingen i gang.
Stavanger Aftenblad. (1983d, 12. september). Kielland-dramaet gjennom 3,5 år.
Stavanger Aftenblad. (2012, 24. november). De glemte ofrene. Aenergi.
Stavanger Aftenblad. (2016a, 31. oktober). Den skjulte historien.
Stavanger Aftenblad. (2016b, 31. oktober). Krever ny granskning.
St. Meld. nr. 67. (1981–1982). (1982). Ulykken med plattformen «Alexander L. Kielland». Oslo:
Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Sønderland, G. (2016, 1. november). Regjeringen sier nei til ny Kielland-granskning. Stavanger
Aftenblad, s. [1], 10–13.
Sønderland, G. (2018, 16. august). Etterlatte ber om ny gransking av Kielland-ulykken: Nytt møte
er allerede avtalt på Stortinget. Stavanger Aftenblad.
Tagesen, D. (1983, 12/9). Kielland – før havari/Begynnelsen på slutten. Stavanger Aftenblad, s. 20.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
212 MARIE SMITH-SOLBAKKEN OG HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

Tollaksen, T. G. (2005, 26. mars). 25 år etter at Alexander L. Kielland-plattformen kantret i
Nordsjøen, leter overlevende og etterlatte fortsatt etter svar. Rogalands Avis, s. 27–33.
Tollaksen, T. G. (2018a, 20. november). Odd Kristian Reme: – Det er ikke greit at arkivene er stengt.
Stavanger Aftenblad, s. 16.
Tollaksen, T. G. (2018b, 1. desember). Hemmelig rapport påpeker rutineslurv: -Vi fikk aldri en
diskusjon om sjømannskapet om bord. Stavanger Aftenblad, s. 30–31.
Tønnesen, S. & Knutsen, T. W. (1983). Politiets undersøkelser av Alexander Kielland etter at den var
snudd. Stavanger: Stavanger Politikammer.
US Coast Guard. (1983). Marine Casualty Report: Mobile Offshore Drilling Unit (MODU) Ocean
Ranger. Washington: US Coast Guard.
Vinnem, J. E. (2013). Sikkerhet og beredskap på norsk sokkel. I Store norske leksikon.Hentetfra
https://snl.no/Sikkerhet_og_beredskap_p%C3%A5_norsk_sokkel
Wall, M. (2012). Ocean Ranger Disaster. Hentet fra http://disastersongs.ca/ocean-ranger-disaster/
Zagierski, P. T. (2017). Brev fra Zagierski 21.03.2017. I Kielland-nettverket: Høring om Kielland-
katastrofen (s. 26). Stavanger: SAFE. Hentet fra https://safe.no/wp-content/uploads/2017/09/
KIELLAND-rapport.pdf
Zagierski, P. T. & Gjønnes, J. (1984). Metallografiske undersøkelser av et metallstykke fra Alexander
Kielland, stag D 4. Oslo: Universitet i Oslo.
Østlund, O. (1992). Sabotasjen mot «Kielland». Trondheim: Falk forlag.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2019 Author(s).
This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
213
ARBEIDERHISTORIE | ÅRGANG 33 | NR. 1-2019