PosterPDF Available

Plantetoksiner i vegetabilsk mat

Abstract

Plantetoksiner i vegetabilsk mat kan skyldes toksiner produsert av en matplante og/eller forurensning med plantetoksiner fra ugress. Enkelte ugress produserer svært toksiske naturstoffer. Giftig ugress som vokser i eller ved åkeren og som høstes inn sammen med matplantene. kan føre til at giftige stoffer havner i maten vår. Her gis en liten oppsummering om et utvalg plantetoksiner i mat.
nibio.no PO Box 115, N-1431 Ås, Norway
+47 406 04 100
Plantetoksiner i vegetabilsk mat
Innledning Honning
Marit Almvik1
Plantetoksiner i vegetabilsk mat kan skyldes 1) toksiner
produsert av matplanten og 2) forurensning med
plantetoksiner fra ugress.
Enkelte ugress produserer svært toksiske naturstoffer.
Plantetoksiner i kategorien landbrukskontaminanter
stammer ikke fra matplantene men fra ugress som vokser i
eller ved åkeren og som høstes inn sammen med
matplantene. Da kan giftige stoffer havne i maten vår.
NIBIO har i samråd med Mattilsynet utpekt følgende
plantetoksiner som innsatsområder: tropane alkaloider,
pyrrolizidine alkaloider, quinolizidine alkaloider og
opiumsalkaloider. Her gis en liten oppsummering om disse
toksinene i mat.
Kornbaserte matvarer
Kornbasert mat fra hirse, durra og bokhvete kan bli
kontaminert med frø fra planter i piggepleslekta dersom
disse finnes i åkeren. Planten får kapsler med stive pigger
som kan inneholde 700 sorte frø. Frøene er små og
vanskelige å rense bort fra hirse, durra og bokhvete, som
selv består av små korn/frø. Piggeplefrøene inneholder
tropane alkaloider som kan føre til antikolinerg forgiftning
med delirium og koma. Piggeple regnes som sjelden i
Norge. Vi ser imidlertid en økning i etterspørsel og import
av glutenfrie melprodukter hvor bokhvete gjerne er en av
ingrediensene.
Tropane alkaloider i kornbasert mat utgjør generelt liten
folkehelserisiko, men kan være et problem for spe/småbarn
som spiser mye kornprodukter. I samarbeid med
Mattilsynet analyserte NIBIO i 2017 en rekke ulike
kornbaserte matvarer beregnet for barn. Tropane alkaloider
ble ikke påvist over den tillatte grenseverdien på 1
mikrogram per kilo i mat. Undersøkelsen vil gjentas i 2018.
Valmuefrø
Valmuefrø utvinnes fra opiumsvalmuen og brukes som pynt
på brød og bakverk og som smakstilsetning. Valmuefrøene
inneholder ikke opiumsalkaloider, men kan bli forurenset
med alkaloider fra kapselens klebrige lateks ved innhøsting.
Kjente opiumsalkaloider er morfin og kodein og svært høyt
inntak kan føre til besvimelse og pustevansker.
Innholdet av opiumsalkaloider i valmuefrø har økt de
senere åra og EUs mattrygghetsorgan (EFSA) etterlyser mer
data om innhold av opiumsalkaloider i valmuefrø og mat.
Te
Te inneholder en rekke helsebringende stoffer, men kan bli
forurenset med toksiske pyrrolizidine alkaloider dersom
blader fra åkersvineblom, landøyda og valurt følger med ved
innhøsting. Pyrrolizidine alkaloider brukes av enkelte
planteslekter som forsvarsstoffer mot planteetere.
Eksponering for pyrrolizidine alkaloider over lengre tid kan
føre til alvorlig skade lever.
Norge og resten av Europa importerer nesten all te vi
drikker. Sør-Afrika er kjent for sin urtete fra rooibos-
planten (Aspalathus linearis). Nylig ble det rapportert at
Senecio angustifolius (bitterbos «bitter bush»), som er til
forveksling lik rooibos-planten, er et vanlig ugress i
plantasjene og årsaken til funn av pyrrolizidine alkaloider i
rooibos te2. Man ser også at jorda der Senecio vokser kan bli
kontaminert med pyrrolizidine alkaloider og kan tas opp av
naboplanter gjennom røttene.
EU arbeider nå med å etablere grenseverdier for innhold av
pyrrolizidine alkaloider i te, urtete, kosttilskudd, honning,
urter og krydder.
I samarbeid med Mattilsynet gjennomfører NIBIO analyser
av innhold av pyrrolizidine alkaloider i te på det norske
markedet i 2018.
Lupinmel
Lupinfrø malt til mel er glutenfritt og proteinrikt og blir
brukt som supplement eller erstatning for hvetemel i blant
annet pasta, kjeks og brød. Lupin produserer quinolizidine
alkaloider til beskyttelse mot insekter og planteetere. I høye
doser er quinolizidine alkaloidene toksiske for mennesker
og fører til skjelving, kvalme og evt. koma. Quinolizidine
alkaloider er imidlertid langt mindre toksiske enn tropane
alkaloider og pyrrolizidine alkaloider. En grenseverdi på
inntil 200 milligram quinolizidine alkaloider per kilo
produkt er satt i flere land.
Lupinmel fra søtlupin; kultivarer som produserer lite
alkaloider, har blitt populært de senere åra. Lavt innhold av
alkaloider i plantene krever imidlertid økt bruk av
sprøytemidler i produksjonen for å beskytte plantene mot
insekter og skadeorganismer. Sprøytemidlene som brukes i
søtlupin har stort sett grenseverdier i området 0.01-0.1
milligram per kilo og er mer toksiske enn quinolizidine
alkaloidene.
Dersom honningbiene samler nektar og pollen fra planter
som produserer pyrrolizidine alkaloider, kan honningen bli
kontaminert med toksinene. Aktuelle planter som bør
unngås er ormehode, åkersvineblom, landøyda, hestehov,
valurt, hundetunge og hjortetrøst. Blomsten til agurkurt
inneholder også pyrrolizidine alkaloider, men i lave
mengder sammenlignet med de andre plantene.
Et kjøligere klima gjør at Norge har mindre omfang av
pyrrolizidine-produserende planter sammenlignet med
varmere land. Undersøkelser viser høyere funn av
pyrrolizidine alkaloider i honning produsert i land utenfor
Europa (Sør- og Sentral-Amerika og Australia) og at
honning fra Sør-Europa har høyere toksinkonsentrasjon
enn honning fra Mellom- og Øst-Europa3.
I samarbeid med Mattilsynet gjennomfører NIBIO analyser
av innhold av pyrrolizidine alkaloider i honning på det
norske markedet i 2018.
Referanser
1 Stegelmeier BL (2011). Pyrrolizidine alkaloid-containing toxic
plants (Senecio, Crotalaria, Cynoglossum, Amsinckia,
Heliotropium, and Echium spp.). Vet Clin North Am Food Anim
Pract. Vol. Jul;27(2): 419-28.
2 Van Wyk et al. (2017). Senecio angustifolius as the major
source of pyrrolizidine alkaloid contamination of rooibos tea
(Aspalathus linearis). South African journal of botany. Vol. 110:
124-131.
3 Dübecke et al. (2011). Pyrrolizidine alkaloids in honey and bee
pollen. Food Addit Contam Part A. Vol. Mar; 28(3): 348-58.
1Norsk institutt for bioøkonomi, Avdeling pesticider og naturstoffkjemi, Høgskoleveien 7, 1431 Ås. E-postadresse: marit.almvik@nibio.no Alle foto: Erling Fløistad (NIBIO)
FAKTABOKS
For at EFSA skal kunne vurdere risikoen ved plantetoksiner i mat, trengs
det kunnskap og data om nivåene av de naturlige toksinene i maten vi
spiser. NIBIO undersøker forekomst og eksponering av plantetoksiner i
vegetabilske matvarer og bidrar med kunnskap til bl.a. matnæringen og
Mattilsynet. Mattilsynet deltar i EU-kommisjonens ekspertgruppe for
landbrukskontaminanter.
Plantetoksiner i vegetabilsk mat kan skyldes toksiner produsert av
matplanten selv, eller forurensning fra ugress som inneholder
plantetoksiner. Sistnevnte kalles landbrukskontaminanter.
De mest toksiske landbrukskontaminantene er ulike typer alkaloider, som
visse ugress produserer som beskyttelse mot insekter og planteetere.
Alkaloider kan gjenfinnes i korn- og frøbasert mat, men mest toksisk er
pyrrolizidine alkaloidene som kan overføres til te og honning.
Norskprodusert mat kan ha et fortrinn på grunn av det kjøligere klimaet
med lavere omfang og spredning av problemugress i gruppen
landbrukskontaminanter enn i varmere strøk. Maten vi importerer bør
være produsert i henhold til både Good Agricultural Practices (GAP) og
de nyeste Code of Practice for Weed Control som er utarbeidet for å
unngå slik forurensning.
Landøyda bruker bitre pyrrolizidine alkaloider som beskyttelse mot insekter
og planteetere. Alkaloidene kan havne i honning hvis biene har samlet nektar
fra planten.
Tropane alkaloider fra ugress i
bokhveteåkeren kan føre til
toksiner i barnegrøten. Det ble
i 2017 ikke gjort funn av slike
alkaloider i matvarer på det
norske markedet.
I lupinfrø finnes quinolizidine alkaloider som vi ikke bør få i oss altfor mye av
ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.
ResearchGate has not been able to resolve any references for this publication.