Content uploaded by Kirsi Laitala
Author content
All content in this area was uploaded by Kirsi Laitala on Nov 12, 2018
Content may be subject to copyright.
5. BILLIGE OG DÅRLIGE
KLÆR – FÅ KLAGER
Live Standal Bøyum, Kirsi Laitala og Ingun
G. Klepp
Live-standal.boyum@sifo.hioa.no
Kirsi.Laitala@sifo.hioa.no
ingun.g.klepp@sifo.hioa.no
I Norge har prisene på klær falt betydelig de
siste tiårene. Forbrukerne har fått økt kjøpekraft
og antallet klær vi kjøper har økt betraktelig
(Klepp & Laitala, 2016, s. 67). I dag er den
vanligste måten å skaffe klær på gjennom
innkjøp av fast fashion, som kjennetegnes av
store internasjonale selskap, vekt på
markedsføring fremfor saklig informasjon, og
vekt på raske endringer fremfor gode råvarer og
kvalitet i produksjon. Omsetningen foregår i
kjedebutikker med fokus på salg og salgsvarer
og ikke på fagkunnskap. I denne rapporten vil
vi se på hvordan denne utviklingen har påvirket
vår tilfredshet med klærne. Billigere klær gjør
at det er lettere for forbrukerne å kjøpe klær
spontant, eller kjøpe klær som ikke er helt slik
de ønsker (Greenpeace, 2016). Er det mange
som angrer på kjøp de har gjort? Og hva gjør de
dersom de angrer? Før vi analyserer
spørsmålene vi stilte i SIFO survey 2017 om
disse temaene, vil vi legge fram hvilke
rettigheter forbrukerne har.
Forbrukerkjøpsloven og angrerettloven
I lov om forbrukerkjøp § 27 står det at
«Reklamasjon må senest skje to år etter at
forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller
deler av den ved vanlig bruk er ment å vare
vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem
år» (forbrukerkjøpsloven, 2002). Forbruker-
kjøpsloven gjelder varer kjøpt i butikk. Klær vil
vanligvis komme innunder den første regelen
(Dalseg, 2006). Det vil si at vi har rett til å klage
på klær om de går i stykker før det har gått to år,
så lenge de er brukt «vanlig». Dette er
uavhengig av pris, eller om de er kjøpt på salg.
Dersom du angrer på kjøp av klær, har du kun
angrerett dersom du handler utenfor fast
utsalgssted, slik som internett og dørsalg. Når
du handler i vanlig butikk, må du følge
butikkens egne bytteregler, og det er ikke gitt at
du får byttet varen (Angrerettloven, 2014).
I klageprosessen skal forbrukerne først ta
kontakt med salgsstedet, og dersom dette ikke
fører fram til tilfredsstillende løsning, har de en
mulighet til å ta klagen videre til
Forbrukerrådet. I 2016 mottok Forbrukerrådet
1897 henvendelser angående klær og sko som
førte til 360 klager. Dette utgjorde 3,6 prosent
av alle klagene i Forbrukerrådet
(Forbrukerrådet, 2017 a,b,c). Dersom vi også
inkluderer klager behandlet i Forbruker-
ombudet, andre ulike nemder og det europeiske
nettverket Forbruker Europa, var det samlet 487
klager på klær og sko i 2016 som utgjorde 1,6
prosent av alle klager (Forbrukerrådet, 2017c).
Dette er lave tall i forhold til den store
omsetningen av klær, og i dette kapittelet ønsker
vi å undersøke om forbrukerne benytter seg av
de rettighetene de har. For å klage må
forbrukeren vite hvilke rettigheter de har og vite
at feilen ved produktet ikke skyldes unormal
bruk. I tillegg må den enkelte føle at det å klage
lønner seg økonomisk eller på annen måte.
Datagrunnlag
For å analysere om forbrukerne benytter seg av
de rettighetene de har dersom de angrer på kjøp
av klær eller finner feil ved klær de har kjøpt,
bruker vi to spørsmål som ble stilt i SIFO
surveyen 2017. Det første spørsmålet er om
respondentene har reklamert på kjøp av klær.
Respondentene ble spurt om de i løpet av de
siste to årene har reklamert på klær med feil;
Forbrukstrender 2017
48
og/eller opplevd feil og ikke reklamert; eller
ikke opplevd feil ved klær kjøpt innen to år.
23
Det andre spørsmålet handler om forbrukeren
angrer på kjøp av klær. De ble spurt om de i
løpet av de siste to årene har angret på kjøp og
fått returnere klær kjøpt på nett; angret kjøp og
fått returnere klær kjøpt i klesbutikk; angret
kjøp og prøvd å returnere klær, men ikke fått
medhold i butikken; angret kjøp men ikke prøvd
å returnere klærne; eller har ikke angret
kleskjøp.
24
Det er Norstat som har samlet inn dataene til
SIFO-surveyen 2017, og datagrunnlaget består
av 1001 respondenter. De to spørsmålene som
danner grunnlaget for dette kapittelet er ikke
stilt over tid. Vi kan derfor ikke sammenlikne
om folk nytter sin reklamasjonsrett og angrerett
mer eller mindre enn tidligere.
Hvor mange har opplevd feil ved klær, og
hvor mange av de reklamerer?
Fører den omsetningen vi har i dag med lavere
priser og lite vekt på kvalitet og informasjon at
mange opplever feil med klær? Figur 5-1 viser
at i gjennomsnitt har 36 prosent opplevd feil ved
klær de har kjøpt i løpet av de siste to årene. Det
er signifikant forskjell mellom kjønn; kvinner
opplever langt oftere feil ved klær
sammenlignet med menn da 45 prosent av
kvinner har opplevd feil, mens bare 28 prosent
av menn har opplevd det samme. En årsak til
dette kan være at kvinner kjøper mer klær enn
menn, både til seg selv, men ikke minst på
vegne av andre, slik som klær til andre
familiemedlemmer og barn, og som gaver.
Dette støttes opp ved at langt flere av
respondentene som har barn under 18 år i
23
Spørsmålet var formulert på følgende måte: For kjøp
av klær har du rett til å reklamere på feil inntil to år etter
kjøp uavhengig av hva varen kostet, så lenge feilen ikke
skyldes unormal bruk av plagget. Har du i løpet av de
siste to årene: Reklamert på klær med feil? Opplevd feil
og ikke reklamert? Ikke opplevd feil ved klær du har
kjøpt innen to år? Vet ikke.
24
Spørsmålet var formulert på følgende måte:
Angrerettloven gir deg 14 dagers returrett til klær kjøpt
husholdet opplevde feil ved klær (49%) enn de
uten barn (31%).
En annen forklaring i forskjellen mellom kjønn,
er kvaliteten på klærne. På 1800-tallet utviklet
menn og kvinners klær seg ulikt (Ulväng,
2012). Menns klær forble dyrere, og av høyere
teknisk kvalitet med mer bruk av ull, mens
kvinneklærne falt i pris, samtidig som de økte i
mengde. Det ble mer kvinneklær i billig
importert bomull, og mer småplagg og inneklær
enn dyrere ytterklær. Nedgangen i kvalitet og
pris har vært en viktig forutsetning for større
vekt på mote for kvinneklær. Kravet om større
variasjon i kvinners bekledning og mer vekt på
endring, kledelighet og tilpassing til anledning
har vi fortsatt. Dermed vil kvinner i større grad
kjøpe flere og billigere klær enn menn. I 2012
var husholdningenes årlige gjennomsnittlige
utgifter for klesplagg for menn 38% lavere enn
for klesplagg for kvinner (kr 6188 versus kr
9923) (SSB 2013). I kvinners klær benyttes det
også flere ulike materialer og
dekorasjonsteknikker sammenlignet med
menns mer normerte klesdrakt.
Figur 5-1: Andelen som har opplevd feil ved klær de
har kjøpt i løpet av de siste to årene. N=1001.
I figur 5-1 ser vi at det også foreligger
aldersforskjeller i hvem som har opplevd feil
ved klær de har kjøpt. Det er spesielt de under
på nett, og noen klesbutikker tilbyr bytterett eller åpent
kjøp (ikke undertøy). Har du i løpet av de siste to årene:
Angret kjøp og fått returnere klær kjøpt på nett? Angret
kjøp og fått returnere klær kjøpt på klesbutikk? Angret
kjøp og prøvd å returnere klær, men ikke fått medhold i
butikken? Angret kjøp men ikke prøvd å returnere
klærne? Har ikke angret kleskjøp. Vet ikke
Billige og dårlige klær – få klager
49
40 år som har opplevd feil med klær (45
prosent). Til sammenligning har bare 18 prosent
av de over 60 år opplevd feil i løpet av de to siste
årene. En grunn til dette kan være at det er
vanligere for de yngre å kjøpe mer og/eller
billigere klær (Klepp & Laitala, 2016). De
yngre er oppvokst med stadig billigere klær,
mens de eldre kanskje er mer opptatt av kvalitet,
og kan ha blitt flinkere til å velge klær av
erfaring.
Det er også verdt å nevne at 8,3% svarte at de
ikke visste om de hadde opplevd feil, noe som
betyr at mange er usikre på hvor grensen til feil
går og de er usikre på hva de kan forvente at
klær tåler. Det kreves kunnskap for å vurdere
om noe er feil, og om feilen skyldes produksjon
eller «vanlig bruk».
Figur 5-2: Andelen som har reklamert/ikke reklamert
av de som har opplevd feil på klær de har kjøpt i løpet
av de siste to årene. Det var mulig å både ha reklamert
og ikke reklamert på klær med feil i løpet av de siste to
årene og dermed blir svarprosenten over 100 %.
N=361.
I gjennomsnitt har altså over en tredjedel av
respondenten oppdaget feil ved klær de har
kjøpt i løpet av de siste to årene. I følge
forbrukerkjøpsloven har disse respondentene
rett til å reklamere på varen dersom feilen
skyldes produksjonsfeil eller har kommet ved
normal bruk. Hvor mange av de som har
opplevd feil ved klær de har kjøpt i løpet av de
siste to årene har reklamert på disse klærne?
Figur 5-2 viser at i gjennomsnitt reklamerer 44
prosent av respondentene på feil ved klær de har
kjøpt, mens 65 prosent har latt være å reklamere
når de har funnet feil. Det vil si at nesten
halvparten av de som har opplevd feil ved klær
i løpet av de siste to årene reklamerer på disse
klærne. Det er et klart flertall som lar være å
reklamere. Andelen som reklamerer er også
mye lavere sammenlignet med resultatene i
Brusdal, Berg og Laviks undersøkelse fra 2005.
De analyserte hvor mange av de som hadde
grunn til å klage som faktisk klaget på
dagligvarer, elektroniske produkter, tjenester,
håndverksarbeid, reiser/ferie og netthandel. Her
var det færrest som tok seg bryet med å klage på
reiser/ferie, men likevel var andelen som klaget
på 71 prosent. Flest klaget på elektroniske
produkter og andelen som klaget var på 91
prosent (Brusdal, Berg og Lavik 2005, s. 17-
18).
Det er til en viss grad kjønns- og alders-
forskjeller blant de respondentene som
reklamerer og de som lar være å reklamere på
kleskjøp. Blant de som opplever feil, er det litt
vanligere at kvinner reklamerer på klær enn
menn, men forskjellen er bare på 4
prosentpoeng. Blant de som ikke reklamerer på
feil, er det omtrent ingen forskjell mellom menn
og kvinner. Andelen av de under 30 år som
reklamerer på klær er på 33 prosent og de klager
dermed i klart mindre grad på klær enn de over
30 år. Det er også i denne aldersgruppa at vi
finner den største andelen som lar være å
reklamere på hele 78 prosent. Blant dem som er
60 år og eldre er det 52 prosent som har
reklamert blant dem som har oppdaget feil ved
klær. I alderen 40 og 49 år har 56 prosent
reklamert blant de som har oppdaget feil. I disse
aldersgruppene er andelen som reklamerer
enten like stor eller større enn andelen som ikke
reklamerer.
De under 30 opplever altså oftest feil, men
reklamerer i mindre grad. Grunnen til at unge
opplever så ofte feil, og reklamerer så sjeldent,
kan ha både med klærne og dem selv å gjøre.
Det kan være at de klærne de kjøper er teknisk
dårlige. Det er også mulig at de ikke kjenner til
sine rettigheter og at det er derfor de klager
sjeldent. Dette støttes av en undersøkelse blant
elever i videregående skole, som viste at bare
10% kjente til sine reklamasjonsrettigheter, og
Forbrukstrender 2017
50
de aller fleste underestimerte sine rettigheter i
forhold til forbrukerkjøpsloven (Borch &
Sørebø, 2011).
Høyere inntekt muliggjør innkjøp av dyrere
klær. Klepp og Laitala (2016) finner blant annet
at det er en klar sammenheng mellom personlig
årsinntekt og prisnivået på det siste kjøpet på
fire ulike produktgrupper av klær. I alle fire
gruppene har respondentene med høyre inntekt
betalt mer. I SIFO-surveyen 2017 har vi ikke
muligheten til å sammenlikne om det er en
sammenheng mellom pris på klær og
reklamasjon, men vi kan tenke oss at høyere pris
på klær gjør at en også har høyere forventninger
til kvalitet. Vi vil derfor undersøke om det er en
sammenheng mellom personlig inntekt og om
en reklamerer på klær. Dersom det er slik at de
med høyere inntekt investerer i dyrere klær, vil
vi forvente at de også har høyere forventninger
til kvaliteten på klærne.
Figur 5-3: Sammenhengen mellom personlig inntekt og
om en bruker reklamasjonsretten eller ikke. Andel som
har opplevd feil, beregnet av N=1001. De som har
opplevd feil, N=363. Disse har enten reklamert eller
ikke reklamert, eller gjort begge deler, derfor kan
summen overstige 100%).
Figur 5-3 viser at det ikke er en lineær
sammenheng mellom inntekt og reklamasjon på
klær. Sammenhengen er heller ikke signifikant.
Det er faktisk i de gruppene med lavest inntekt
og høyest inntekt at andelen som har opplevd
feil og reklamerte er minst Det er også i disse
gruppene vi finner færrest respondenter, så
bilde kan være litt skeivt. Andelen som har
reklamert og andelen som ikke har reklamert på
klær med feil er relativt jamt fordelt i de øvrige
inntektsgruppene. Det er verdt å merke seg at
selv om vi ikke finner en betydelig
sammenheng mellom personlig årsinntekt og
reklamasjon på klær, kan det fortsatt være en
sammenheng mellom pris på klær og
reklamasjoner.
Figur 5-4: Sammenhengen mellom bosted og om en
bruker reklamasjonsretten. N=995 for om en har
opplevd feil. N = 361 for de som har opplevd feil og
reklamert/ikke reklamert.
Resultatene angitt i figur 5.4 viser at de som bor
i småbyer, tettsteder eller landsbygda
reklamerer sjeldnere på innkjøp enn de som bor
i større byer. Samtidig har de også sjeldnere
opplevd feil. Dette kan ha sammenheng både
med handlevaner og hvor man kjøper klærne.
Lange avstander kan redusere impulskjøp.
Billige og dårlige klær – få klager
51
Angret kjøp
Angrerettloven gir forbrukere 14 dagers
returrett til klær kjøpt utenom faste
forretningslokaler, vanligvis internett, og de
fleste klesbutikker tilbyr bytterett eller åpent
kjøp (med unntak av undertøy). Er det vanlig at
folk angrer på kjøp av klær? Og er det vanlig at
folk benytter seg av angrerettloven (lovfestet)
eller bytterett tilbudt av klesbutikker (ikke
lovpålagt) dersom de angrer på kjøp av klær?
Figur 5-5: Andelen menn og kvinner i ulike
aldersgrupper som har angret på kjøp av klær i løpet
av de to siste årene. N = 1001 (N som har angret = 363).
I figur 5.5 ser vi at det er langt vanligere at
kvinner i alle aldersgrupper angrer på kleskjøp
sammenlignet med menn. I tillegg ser vi at det
er vanligere for yngre å angre på kleskjøp
sammenlignet med de eldre. Blant menn i den
eldste aldergruppa er det bare 7 prosent som har
angret på et kleskjøp i løpet av de siste to årene.
Tilsvarende for kvinner er det 39 prosent. Blant
kvinner mellom 18 og 50 år har over halvparten
angret på et kleskjøp, mens bare rundt en av fire
menn i samme alder har angret på kleskjøp. Har
de som angret på kleskjøp prøvd å returnere
klærne?
Figur 5.6 viser andelen som har returnert klær
kjøpt på nett, andelen som har returnert klær i
klesbutikk og andelen som ikke har prøvd å
returnere klærne blant de som har angret på
kleskjøp. I gjennomsnitt har 51 prosent av de
som har angret på kleskjøp returnert klær kjøpt
på nett, mens 50 prosent har returnert klær kjøpt
i klesbutikk. Det er overraskende lite forskjeller
mellom kjøp i fysisk klesbutikk og nettbutikk.
35 prosent av de som har angret på kleskjøp har
ikke prøvd å returnere klærne. Det er altså
vanligere å prøve å returnere klærne når en
angrer på kleskjøp enn å la være. Denne
forskjellen er tydeligere blant kvinner enn den
er blant menn. 53 prosent av kvinner som har
angret på kleskjøp har returnert klær kjøpt på
nett, og 53 prosent av kvinner som angret har
prøvd å returnere klær i butikk. 34 prosent av
kvinner som angret på kjøp av klær har ikke
prøvd å returnere klærne. Til sammenligning
har 45 prosent av mennene som angret returnert
klær i butikk, 43 prosent har returnert klær på
nett og 38 prosent av de som angret har ikke
prøvd å returnere klærne.
Det er i aldersgruppen 40-49 år at flest
returnerer klær på nett. Blant dem som er 60 år
og eldre er det mye vanligere å returnere klær i
butikk enn på nett. Dette har trolig sammenheng
med at de som er 60 år eller eldre bestiller i mye
mindre grad klær på nett enn de under 60 år.
SSBs undersøkelse viser at bare 8% av de
mellom 65-74 år hadde bestilt klær på nett det
siste året, og av de eldre i gruppen 75-79 år var
tilsvarende tall enda lavere på 2% (SSB, 2017).
Figur 5-6: Andelen har fått returnere klær kjøpt på
nett, andelen som har fått returnert klær i klesbutikk,
og andelen som ikke har prøvd å returnere klærne
blant de som har angret på kjøp av klær, fordelt på
gjennomsnittet, kjønn og alder. N=363.
Det er som nevnt ikke lovpålagt å ha bytterett i
klesbutikker. Likevel tilbyr de fleste butikker
bytterett i dag. Er det vanlig at en får returnert
klær i butikker? Figur 5.7 viser at de fleste som
har angret på kleskjøp får medhold i butikken.
Særlig gjelder dette blant de eldste, og for de
som er 60 år og eldre er det ingen av
respondentene som ikke har fått medhold i
butikken når de har prøvd å returnere klær. Det
Forbrukstrender 2017
52
er blant de yngste at vi finner flest som ikke har
fått medhold i butikken, og blant de under 30 år
har 10 prosent av de som har angret på kleskjøp
ikke fått medhold i butikken. Det er en
påfallende stor aldersforskjell i forhold til en
rettighet som skulle være lik for alle. Grunnen
kan være at unge og eldre behandles ulikt i de
samme butikkene. Men det kan også være
avhengig av kunnskap; kanskje de unge i større
grad har prøvd å returnere noe de ikke har
rettighet til? Unge og eldre har også ofte ulike
handlevaner og typen butikk eller vare kan også
spille inn. Det er omtrent ingen forskjell mellom
kjønn i hvem som får medhold i butikken.
Figur 5-7: Andelen menn og kvinner som har angret på
kjøp av klær og prøvd å returnere klærne, men ikke
fått medhold i butikken. N=363.
Ved å se på sammenhengen mellom de to
spørsmålene, om en har opplevd feil og om en
har angret på kjøp, så vi en signifikant positiv
sammenheng. 40 prosent av totalen har verken
opplevd feil eller angret kjøp i de siste to årene,
mens 21 prosent både har opplevd feil og
angret. Det er altså ofte de samme personene
som enten verken har opplevd feil eller angret,
eller at de både har opplevd feil og angret.
Konklusjon
I gjennomsnitt har 36 prosent av respondentene
opplevd feil ved klær i løpet av de to siste årene.
Det er langt flere kvinner enn menn som har
opplevd feil ved klær, og de yngre opplever feil
ved klær langt oftere enn de eldre.
Av de som har opplevd feil ved klær de har
kjøpt i løpet av de siste to årene har hele 44
prosent reklamert på klærne, likevel er det et
flertall som ikke reklamerer på 65 prosent.
Sammenliknet med en undersøkelse som
analyserte hvor mange som klaget på
dagligvarer, elektroniske produkter, tjenester,
håndverksarbeid, reiser/ferie og netthandel var
det mange færre som klaget på klær enn de som
klaget på de øvrige produkttypene. Det var liten
forskjell mellom kjønn i andelen som
reklamerte på klær og det viste seg at inntekt
hadde liten betydning for hvem som reklamerte
eller lot være å reklamere. Derimot hadde alder
en del å si; det var blant de under 30 år at det var
vanligst å oppdage klær med feil, men det var
også i denne aldersgruppa at færrest reklamerte
på klær. For de mellom 40 og 49 år og de som
er 60 år eller eldre var det like vanlig eller
vanligere å reklamere på klær med feil som ikke
å reklamere.
Det er langt flere kvinner som angrer på kjøp av
klær sammenliknet med menn, og de yngre
angrer i større grad på kjøp av klær enn de eldre.
Selv om det ikke er lovpålagt at en kan returnere
klær kjøpt i butikk, får de fleste medhold i
butikken når de returnerer klær. I gjennomsnitt
har omtrent en femtedel av forbrukerne
returnert klær kjøpt i butikk, og en femtedel har
returnert klær kjøpt på nett. Kvinner returnerer
klær langt oftere enn menn, spesielt yngre
kvinner.
Forbrukerrådet (2014) hevder at vi er raske til å
klage hvis vi ikke får det vi betaler for, og at
dette gir god uttelling. Dette stemmer i noen
grad med de resultatene vi finner her. Mange
opplever feil ved klær de har kjøpt og i
gjennomsnitt reklamerer omtrent halvparten av
de som har opplevd feil. Likevel er det et klart
flertall som ikke bruker reklamasjonsretten når
de opplever klær med feil. Hvis flere klager blir
det mindre lønnsomt å selge dårlige klær.
I en studie av hvor godt eller dårlig ulike
markeder fungerer i Norge relatert til EU finner
Lisbet Berg i likhet med oss at markedet for
klær er problematisk (Berg 2016:33). Hun
konkluderer i likhet med oss i at reklamasjon er
viktig for å få markedet til å funger godt (Berg
2016:54). Hvis flere klager blir det mindre
Billige og dårlige klær – få klager
53
lønnsomt å selge dårlige klær. Rettigheten har
dermed ikke bare en virkning til den enkelte
forbrukernes økonomi, men også i en større
sammenheng. Mengden tekstiler som kastes
eller leveres til gjenbruk øker stadig i de Norske
husholdningene (Klepp & Laitala 2016).
Undersøkelser av klær som går ut av bruk har
vist at overraskende stor andel, hvert femte
plagg, er enten helt ubrukt eller bare brukt et par
ganger. Mange av disse klærne som har for
dårlig kvalitet burde vært levert tilbake til
butikken, og på sikt ikke blitt produsert.
Referanser
Angrerettloven (2014) Lov om opplysningsplikt og
angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste
forretningslokaler (angrerettloven).
https://lovdata.no/lov/2014-06-20-27
Berg, Lisbet (2016). Hvem taper i markedene? Hvilke
markeder er problematiske? Forbruksrelaterte
velferdstap og SIFOs markedsmonitor sett i lys
av EU-kommisjonens Consumer Markets
Scoreboard. Oppdragsrapport nr. 12 - 2016.. 67
s. SIFO-Hioa.
Borch, Anita & Øystein Sørebø (2011)
Forbrukerkunnskap og digital kompetanse
blant elever i videregående skole.
Oppdragsrapport nr. 5-2011. SIFO, Oslo.
http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/
images/sifo/files/file77721_oppdragsrapport_5-
2011rev.pdf
Brusdal, Ragnhild, Lisbet Berg og Randi Lavik (2005)
Forbrukerne viser markedsmakt. SIFO.
Prosjektnotat nr 1.
Dalseg, Elisabeth (2006) Kan du få ny skjorte? Dinside.no
http://www.dinside.no/okonomi/kan-du-fa-ny-
skjorte/62220984
Forbrukerkjøpsloven (2002) Lov om forbrukerkjøp
(forbrukerkjøpsloven) https://lovdata.no/lov/2002-06-21-
34
Forbrukerrådet (2014) Nordmenn klager gjerne
https://www.forbrukerradet.no/nytt-og-nyttig/nordmenn-
klager-gjerne/
Forbrukerrådet (2017a) 70 000 spørsmål og 10 000 klager
til Forbrukerrådet i fjor.
https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/70-000-
sporsmal-og-10-000-klager-til-forbrukerradet-i-fjor/
Forbrukerrådet (2017b) Henvendelsesstatistikk.
https://www.forbrukerradet.no/henvendelsesstatistikk/
Forbrukerrådet(2017c) Forbrukertrender 2016:
Hovedrapport https://fil.forbrukerradet.no/wp-
content/uploads/2017/03/forbrukertrenderhoved.pdf
Greenpeace (2016) Timeout for fast fashion.
http://www.greenpeace.org/international/Global/internati
onal/briefings/toxics/2016/Fact-Sheet-Timeout-for-fast-
fashion.pdf
Klepp, Ingun Grimstad og Kirsi Laitala (2016):
Klesforbruk i Norge. Forbruksforsknings-
instituttet SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Fagrapport nr. 2-2016
http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/
images/sifo/files/file80574_file80519_fagrappo
rt_nr._2-2016_rapport_klesforbruk.pdf
SSB (2013) Forbruksundersøkelsen. Tabell: 10235:
Utgift per husholdning per år, etter vare- og
tjenestegruppe. Statistisk sentralbyrå, Oslo
SSB (2017) Bruk av IKT i husholdningene. Tabell: 07001:
Bruk av internett til kjøp av varer og tjenester de
siste 12 md, etter kjønn og alder (prosent).
Statistisk sentralbyrå, Oslo
Ulväng, M. (2012). Klädekonomi och klädkultur:
böndernas kläder i Härjedalen under 1800-talet.
Möklinta: Gidlunds förlag.