Technical ReportPDF Available

Kognitive tiltak innen arbeidsrettet rehabilitering: Endring i oppmerksomhet, hukommelse og fleksibilitet

Authors:
  • Norwegian National Advisory Unit on Occupational Rehabilitation

Abstract

This Norwegian report is about cognitive functioning and return to work in individuals who have received occupational rehabilitation.
Kognitive tiltak
innen arbeidsrettet
rehabilitering:
Endring i oppmerksomhet,
hukommelse og fleksibilitet
Sluttrapport
Juni, 2018
2
Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering
Rehabiliteringssenteret AiR AS
Haddlandsvegen 20
3864 Rauland
3
Innhold
Forord…………………………………………………………………………….. 4
Sammendrag………………...……………………………………………………. 7
Bakgrunn og problemstilling.……………………………………………………. 9
Kunnskapsstatus………………………………………………………………..... 11
Metode…………………………………………………………………………… 14
Resultater………………………………………………………………………… 19
Diskusjon………………………………………………………………………… 29
Referanser………………………………………………………………………… 36
4
Forord
Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) tilbys i dag av rundt 20 private aktører i
spesialisthelsetjenesten til langtidssykemeldte med redusert arbeidsevne. Kognitiv tilnærming
er en av kjernekomponentene i et ARR-program. Tilnærmingen inneholder elementer av
kognitiv terapi og er et viktig tiltak for å hjelpe personer tilbake i arbeid gjennom veiledning,
samtaler og undervisning. Målet med å benytte kognitive tilnærminger er å stimulere til
endring i tanker, følelser og atferd for å lette prosessen tilbake i arbeid. Kvaliteten på de ulike
kognitive tilnærmingene i ARR er ikke godt nok dokumentert. Dersom dette ikke undersøkes
systematisk, er vi ikke i stand til å bedre eksisterende tiltak som gis og implementere nye
empirisk baserte kognitive tiltak i rehabiliteringen. Målgruppen for prosjektet er personer i
yrkesaktiv alder, langtidssykemeldt for angst og depresjon, smerteplager eller uspesifikke
plager. Arbeidsrettede tiltak for denne gruppen er svært relevant å undersøke, da gruppen
utgjør over halvdelen av alle langtidssykemeldte og mottakere av arbeidsavklaringspenger.
Virkningsfulle tiltak for langtidssykemeldte anses som en effektiv strategi for å redusere
antallet personer som trenger arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon.
Dette prosjektet med fokus på kognitiv fungering er et av de første bidragene til å
dokumentere sammenhengen mellom kognitiv tilnærming og retur til arbeid. Kvaliteten på
innholdet og sammensetningen i ARR er avgjørende, og det er viktig å dokumentere at de
empirisk- og kunnskapsbaserte kognitive tilnærminger som benyttes i ARR faktisk bidrar i
prosessen tilbake til arbeid.
Prosjektansvarlig, Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering, har
som oppgave å utvikle og styrke fagfeltet ARR i hele samhandlingskjeden og bygger på en
nettverksmodell med utgangspunkt i et nettverk av ARR-institusjoner i
spesialisthelsetjenesten. Et hovedmål er å stimulere og bidra til nasjonal faglig utvikling innen
ARR, bedre kunnskapen om hvem som er de rette deltagerne av ARR og hva som er best
mulig innhold i metodikk for ARR. Dette er sentrale utfordringer vi med dette prosjektet
ønsker undersøke nærmere.
Prosjektet er finansiert med FoU-midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og
forskningsmidler fra Helse Nord RHF (sistnevnte gjelder kun Valnesfjord Helsesportssenter).
Denne sluttrapporten inneholder hovedresultatene fra prosjektet. Det er gjennomført en intern
kvalitetssikring av rapporten. Jeg vil spesielt rette en takk til samarbeidspartnerne Røde Kors
Haugland Rehabiliteringssenter, Stiftelsen CatoSenteret, Valnesfjord Helsesportssenter,
Idrettens Helsesenter, Vinje Kommune, Uni Research Helse og FOM Hochschule i Frankfurt,
Tyskland. Flere personer har bidratt betydelig i datainnsamlingen og jeg vil særlig takke Ann
Marit Flokenes, Erik Storli, Inge Holsen og Olav Hahn. Takk også til Irene Øyeflaten for
faglige innspill underveis i prosjektperioden, samt Ruby Kollerud for arbeid med
tilrettelegging av registerdata og samarbeid med analyser. Prosjektleder har satt pris på det
tette samarbeidet med brukerrepresentantene i prosjektet, som har muliggjort drøfting av
prosjektresultater med ulike aktører. Takk også til styringsgruppa for nyttig
kunnskapsutveksling og sikring av framdrift underveis. Sist, men ikke minst, en stor takk til
alle deltagerne som meldte seg frivillig til å delta i prosjektet.
5
Rauland, 4. juni 2018
Thomas Johansen
Prosjektleder
6
7
SAMMENDRAG
I Norge tilbyr institusjoner i spesialisthelsetjenesten dag- og døgnbasert arbeidsrettet
rehabilitering (ARR). ARR er et diagnoseuavhengig tilbud til personer som har vansker med å
komme inn i arbeidslivet, og til arbeidstakere med langvarig sykefravær som har vansker med
å komme tilbake i jobb. De som henvises har ofte komplekse utfordringer relatert til helse og
arbeidsliv. Det er personer som på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse ikke har
kommet inn i, er i ferd med å falle ut av eller har falt ut av arbeidslivet, og som har en
realistisk mulighet for å komme helt eller delvis tilbake i jobb. Kognitiv tilnærming er en av
kjernekomponentene i et arbeidsrettet rehabiliteringsprogram. Kognitiv tilnærming brukes for
å stimulere til endring i deltagernes tanker, følelser og atferd og for å øke sjansene for retur til
arbeid. Begrepet kognisjon brukes i dette prosjektet fordi det handler om tanker og følelser.
Kognitive tilnærminger kan bestå av prinsipper og tiltak fra evidensbasert psykologisk
behandling, som for eksempel kognitiv terapi.
Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke i hvilken grad det å være i arbeid
har sammenheng med bedring i kognitiv fungering. I tillegg undersøkes følgende delmål:
a) i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk helse (angst,
depresjon, helseplager)
b) i hvilken grad endring i kognitiv fungering og psykisk helse vedvarer tre og 12 måneder
etter ARR-opphold
Totalt 318 deltagere, som enten fikk ARR døgn- eller dagtilbud eller et arbeidsrettet
tiltak i regi av NAV, meldte seg frivillig til å delta. Kontrollgruppen utgjorde 73 personer som
var i jobb. Deltagerne ble administrert de samme spørreskjemaer og kognitive og emosjonelle
tester ved 4 målepunkter:
Ankomst rehabilitering (spørreskjema og test 1)
Avreise rehabilitering (spørreskjema og test 2)
3 måneder etter ankomst rehabilitering (spørreskjema og test 3)
12 måneder etter ankomst rehabilitering (spørreskjema og test 4)
Når registerdata fra NAV kobles med kognitive data, viser resultatene at ARR-deltagere som
gjør det bedre på oppmerksomhetstester ved tre måneder etter ankomst rehabilitering hadde
større sjanse for å være i arbeid 12 måneder etter ARR-opphold, enn de som ikke gjorde det
bedre. Resultatene viser videre at ARR gir bedring i psykisk helse (subjektive helseplager,
smerte, angst, depresjon) og arbeidsevne, og at bedringen vedvarer 12 måneder etter
oppholdet. ARR bidrar også til at deltagerne har en høyere forventning om å komme tilbake i
arbeid rett etter oppholdet. Resultatene viser at det er lite endring i kognitiv fungering i løpet
av et ARR-opphold, bortsett fra for vedvarende oppmerksomhet, der ARR dag- og
døgndeltagere har større bedring sammenlignet med kontrollgruppen. Resultatene for kognitiv
fungering ved 12 måneder viser at ARR døgn har større bedring i fokusert og vedvarende
oppmerksomhetsevne sammenlignet med kontrollgruppen, mens for fokusert
oppmerksomhetsevne viser ARR døgn større bedring sammenlignet med ARR dag. For
korttids- og arbeidshukommelse viser ARR dag og døgn større bedring enn kontrollgruppen.
Resultater for endringsskårer fra inklusjon til posttest viser at ARR-deltagerne har større
bedring i oppmerksomhetsevne, kognitiv fleksibilitet og evnen til å gjenkjenne ansiktsuttrykk
sammenlignet med kontrollgruppen.
8
Resultater for hovedformålet viser at bedring i fokusert og vedvarende
oppmerksomhetsevne har sammenheng med å være i jobb 12 måneder etter ARR-opphold.
Fokusert og vedvarende oppmerksomhet er evnen til holde fokus på en spesifikk oppgave
over lengre tid uten å la seg distrahere eller forstyrre, enten av egne tanker, kolleger eller
bakgrunnsstøy. Vi kan derfor påstå at ARR gir bedring i flere ulike kognitive funksjoner, men
at det i dette prosjektet er oppmerksomhetsfunksjonen som ser ut til å være viktigere enn de
andre når det gjelder retur til arbeid. Resultater viser også at ARR gir bedring i både psykisk
helse og kognitiv fungering. Bedringen vedvarer i tre og 12 måneder og finner sted i de
kognitive funksjonene fokusert og vedvarende oppmerksomhet og arbeidshukommelse.
Bedring i arbeidshukommelse og oppmerksomhet styrker evnen til å holde fokus, være
konsentrert, behandle informasjon og skifte fokus etter behov. En opplevelse av økt kognitiv
kontroll og kapasitet, det vil si å ha gode mentale ressurser, kan føre til mer fleksibel atferd og
gjøre det mulig for enkeltpersoner å ha bedre kontroll på tankene sine. Dette er viktige
faktorer for å lykkes i arbeidslivet. Behandlingssuksessen innen ARR kan derfor avhenge av å
påvirke kognitiv fungering mer spesifikt ved å kartlegge barrierer for retur til arbeid og bruke
situasjoner på arbeid i rehabiliteringen, for eksempel eksponering på arbeidsplassen.
Dette prosjektet har bidratt med ny kunnskap om kognitiv fungering og retur til arbeid
innen ARR og belyst både endring i psykisk helse og kognitiv fungering. Dersom denne
kartleggingen ikke gjøres systematisk, som her, er vi ikke i stand til å bedre eksisterende tiltak
eller implementere nye evidensbaserte kognitive tiltak i ARR. Prosjektets funn og resultater er
relevante for alle ARR-institusjoner i Norge, da deltagergruppene har flere fellestrekk og de
kognitive tilnærmingene bygger på flere av de samme prinsippene.
9
BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING
Deltakelse i arbeidslivet innebærer ulike arbeidsoppgaver knyttet til enkle, sammensatte og
vedvarende oppgaver. Arbeidslivet krever derfor god kognitiv og emosjonell fungering i form
av krav til selvstendig arbeid, sosiale og emosjonelle ferdigheter, arbeidstempo, fleksibilitet
og mestring av uklare roller. Kognitive evner slik som oppmerksomhet, hukommelse og
planlegging er avgjørende for å prestere godt i arbeidslivet (Beier & Oswald, 2012; Loisel &
Anema, 2013). Fordi arbeid er en viktig del av livene våre, er det et nasjonalt fokus på å få
personer som faller ut av arbeidslivet tilbake i jobb. I Norge tilbyr institusjoner i
spesialisthelsetjenesten dag- og døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering (ARR). ARR er et
viktig arbeidsrettet tiltak for NAV og spesialisthelsetjenesten. Dette prosjektet omfatter fire
sentrale aktører som tilbyr ARR. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Helse Vest,
Stiftelsen CatoSenteret og Idrettens Helsesenter i Helse Sør-Øst og Valnesfjord
Helsesportssenter i Helse Nord. Disse leverer tjenester til sine respektive helseregioner og til
NAV, og tilbyr hovedsakelig døgnbasert ARR.
ARR er et tiltak som skal hjelpe personer med behov for bistand til å komme i arbeid
og til å opprettholde arbeid. ARR er et diagnoseuavhengig tilbud som gis til personer som har
vansker med å komme inn i arbeidslivet, og til arbeidstakere med langvarig sykefravær som
har vansker med å komme tilbake i jobb. De som henvises har ofte sammensatte utfordringer
relatert til helse og arbeidsliv og behov for arbeidsrettede tiltak som følge av helseplager,
funksjonsnedsettelse, sykmeldingslengde eller andre årsaker. En del har også i tillegg andre
belastninger, som store omsorgsoppgaver, økonomiske problemer eller belastende
arbeidsforhold. ARR innebærer samtidige prosesser som medisinsk rehabilitering, kartlegging
og forbedring av arbeidsevne, alle med mål om retur til arbeid. Arbeidsplassen er her også en
viktig aktør. Personer med diagnoser relatert til muskel- og skjelettplager og/eller lettere
psykiske helseplager utgjør den største gruppen som henvises til ARR. Det er personer, som
på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse, ikke har kommet inn i, er i ferd med å falle ut
av eller har falt ut av arbeidslivet, og som har en realistisk mulighet for å komme helt eller
delvis tilbake igjen. Rundt 17 prosent av befolkningen er i dag på helserelaterte ytelser, som
uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger (Arbeids- og sosialdepartementet, 2017).
Regjeringens overordnede mål er derfor å få flere i arbeid og å sørge for at færrest mulig er
avhengige av trygdeytelser fra NAV.
Kognitiv tilnærming i ARR
Kognitiv tilnærming er en av de uttalte kjernekomponentene i et arbeidsrettet
rehabiliteringsprogram (Veileder i arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, 2017).
Målet med kognitiv tilnærming er å endre deltagernes tanker, følelser, atferd og kognitiv
fungering (oppmerksomhet, fleksibilitet og motivasjon) for å øke sjansene for retur til arbeid.
Kognisjon handler om tanker og følelser og omfatter våre evner til å tenke, forestille oss eller
huske erfaringene og hendelsene våre. Kognitive tilnærminger kan bestå av prinsipper og
tiltak fra evidensbasert psykologisk behandling som kognitiv terapi, jobbfokusert kognitiv
terapi, aksept- og forpliktelsesterapi, oppmerksomhetsbasert stressmestring og metakognitiv
terapi (Aasdahl et al., 2018), i tillegg til psykoedukasjon, motiverende intervju og veiledning
(Berge & Repål 2016; Wagner et al., 2004).
10
Kognitiv terapi er den vanligste behandlingsformen for psykiske helseplager som
angst, depresjon og stress. Mange av de psykologiske behandlingsmetodene bygger på den
opprinnelige formen for kognitiv terapi utviklet av blant annet Aron Beck på 1960-tallet
(Berge & Repål 2016). Kognitive tilnærminger tar utgangspunkt i at tanker, følelser og atferd
kan skape og vedlikeholde mangel på mestring og være et hinder for arbeidsdeltagelse. Det er
god dokumentasjon på at kognitiv terapi har effekt på angst og depresjon, mens det på
effekten på sykefravær og arbeidsdeltagelse kreves mer forskning (Wright & Berge, 2016).
Anvendelse av kognitiv tilnærming i ARR har også som mål å identifisere hvordan
uhensiktsmessige tanker, følelser og atferd har sammenheng med arbeidsdeltagelse. Målet er å
styrke deltagernes tro på å kunne fungere bedre i arbeid, øke mestring og kontroll av
helseplager, noe som igjen påvirker kognitiv fungering og øker deltagernes mentale ressurser
og kapasitet (Johansen et al., 2016). Metodene består av en kombinasjon av individuelle
samtaler og veiledning, gruppesamlinger og undervisning.
Tilnærminger som ikke bruker begrepet «kognitiv» kan også handle om tanker og
følelser, slik som motiverende intervju, som også anvendes i ARR. Derfor vil flere ulike
tilnærminger kunne gi endring i kognitiv fungering, ikke bare de som er beskrevet og nevnt i
denne rapporten. Motiverende intervju er en evidensbasert metode som også anses å være en
form for kognitiv tilnærming, som bygger på prinsipper fra tradisjonell kognitiv terapi (Berge
& Repål, 2016).
Prosjektets formål og problemstillinger
Hovedformålet med dette prosjektet er å undersøke i hvilken grad det å være i arbeid har en
sammenheng med bedring i kognitiv fungering.
I tillegg undersøkes følgende delmål:
a) i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk helse (angst,
depresjon, helseplager)
b) i hvilken grad endring i kognitiv fungering og psykisk helse vedvarer 3 og 12 måneder etter
ARR-opphold
Registerdata fra NAV utleveres på de helserelaterte ytelsene sykepenger,
arbeidsavklaringspenger og uføretrygd samt arbeidsledighetstrygd inntil 12 måneder etter
inkludering i prosjektet. Registerdata kobles mot forskningsdata for å kunne undersøke
sammenhengen mellom bedring i kognitiv fungering og arbeidsdeltagelse tre og 12 måneder
etter rehabilitering. Prosjektet bidrar til å evaluere et viktig arbeidsrettet tiltak for å
dokumentere kvaliteten på empirisk baserte kognitive tiltak i intervensjonen samt legge
grunnlaget for å bedre eksisterende kognitive tiltak.
11
KUNNSKAPSSTATUS
Kognitive tilnærminger og arbeidsdeltagelse
Det er dokumentert sammenhenger mellom anvendelse av kognitive tilnærminger i ARR og
økt arbeidsdeltagelse. Anvendelse av en kognitiv tilnærming i ARR viser seg å ha effekt når
det gjelder retur til arbeid, både når den foregår individuelt og i grupper (Costa-Black, 2013).
Det har blitt gjennomført to studier for å evaluere et døgnbasert kort (4+4 dager) og et
døgnbasert langt (3 ½ uker) ARR program sammenlignet med ukentlig poliklinisk tilbud (6
uker) (Aasdahl et al., 2018; Fimland, 2016; upubliserte resultater). Resultatene viste at de
sykmeldte hadde mindre sykefravær i året etter det lange, men ikke det korte
rehabiliteringsprogrammet sammenlignet med det polikliniske tilbudet. Det ble heller ikke
funnet vesentlige forskjeller mellom ARR programmene på psykisk helse (Aasdahl et al.,
2017). Her ble aksept- og forpliktelsesterapi systematisk brukt som kognitiv tilnærming i
tillegg til fysisk aktivitet og å lage en plan for retur til arbeid.
I senter for jobbmestring-studien, som ikke er et tradisjonelt ARR program, fikk
deltagerne individuell oppfølging og støtte i en jobbsøkerprosess, parallelt med jobbfokusert
kognitiv terapi. Tiltaket jobbmestring ble sammenlignet med ordinær oppfølging i form av
øvrige tiltak og tjenester i NAV (Reme et al., 2015). Ved 12 måneder oppfølging viste
resultatene at 44% av deltagerne som fikk tiltaket jobbmestring var helt eller delvis i arbeid
sammenlignet med 37% i kontrollgruppen. Ved 18 måneder oppfølging viste resultatene
fortsatt mer bedring i jobbmestringsgruppen (37% versus 27% arbeidsdeltagelse). I denne
studien viste det seg at tiltaket var spesielt egnet for de som mottok arbeidsavklaringspenger.
Det er dokumentert i noen studier at jobbfokusert kognitiv terapi har større effekt enn
tradisjonell kognitiv terapi på retur til arbeid for personer som rapporterer psykiske
helseplager (Lagerveld et al., 2012). Funnene viste at personer i gruppen som fikk
jobbfokusert kognitiv terapi returnerte til arbeid i full stilling 65 dager tidligere sammenlignet
med den andre gruppen. Også delvis retur til arbeid hadde større effekt og forekom 12 dager
tidligere. Effekt på psykiske helseplager var derimot lik i begge gruppene som rapporterte
færre plager etter endt behandling. Lignende funn presenteres i Blonk et al. (2006) som viste
at selvstendig næringsdrivende sykmeldt for angst, depresjon og utmattelse returnerte til
deltidsarbeid 17 dager før gruppen som fikk kognitiv terapi, mens effekten på å jobbe fullt
forekom 200 dager før gruppen som bare fikk kognitiv terapi. Bruken av jobbfokusert fremfor
tradisjonell kognitiv terapi støttes også i en systematisk kunnskapsoversikt om
arbeidsplassintervensjoner som nylig er publisert (Cullen et al., 2018).
Kognitiv fungering, psykisk helse og arbeidsdeltagelse
Siden majoriteten av langtidssykemeldte personer som henvises til ARR har psykiske
helseplager som angst, depresjon, smerteplager og sammensatte lidelser er det en viktig
samfunnsoppgave å bedre forstå kognitiv og emosjonell fungering også hos disse personene.
Det er godt dokumentert at personer med psykiske helseplager har utfordringer relatert til
kognitiv fungering som oppmerksomhet og hukommelse (Landrø et al., 2013; Pincus &
Morley, 2001; Yiend, 2010). Derfor vil en bedring i kognitiv fungering styrke evnen til å
holde fokus, være konsentrert, bearbeide informasjon, og skifte fokus ved behov. Det å
oppleve økt kognitiv kontroll betyr at personen er mer fleksibel og har evnen til å kontrollere
12
egne tanker. En bedring i kognitiv fungering betyr derfor at vi mennesker opplever økt mental
kapasitet og kan bevisst eller ubevisst ta styringen ved behov. Dette belyser sammenhengen
mellom bedring i kognitiv fungering og psykisk helse (Yiend, 2010). Det er påvist at fysisk
aktivitet, som er et viktig tiltak i ARR-program, gir bedring i kognitiv fungering slik som
oppmerksomhet, arbeidshukommelse, planlegging og psykologisk fleksibilitet. Dette er
funksjoner som er viktige i arbeidslivet, enten man utfører fysisk krevende arbeid eller sitter
på kontor (Ratey & Loehr, 2011).
Dette prosjektet kan sammenlignes med andre studier som har undersøkt
sammenhengen mellom kognitiv fungering og sykefravær, men som ikke er direkte relatert til
ARR. Det ser ut til å være en sammenheng mellom arbeidsrelatert stress, depresjon og
svekket kognitiv fungering. Denne sammenhengen har blitt påvist i en rekke studier
(Eskildsen et al., 2015; Ohman et al., 2007; Rydmark et al., 2006; Wahlberg et al., 2009). I to
av disse studiene ble det påvist at kognitiv gruppeterapi med fokus på jobbrelaterte
utfordringer gir bedring i oppmerksomhet, hukommelse, psykisk helse og økt
arbeidsdeltagelse (Rydmark et al., 2006; Wahlberg et al., 2009). Dette ble målt med
databaserte oppmerksomhets- og hukommelsestester før og etter terapi. Ved målepunkt etter
terapi presterte 29 kvinner, som alle var fullt sykmeldt før terapi, like bra som en gruppe som
var i jobb. Etter terapi var 18 personer tilbake i jobb.
I en forstudie publisert av dette prosjektets forskningsgruppe ble det funnet at
deltagere som gjennomførte ARR viste større bedring i hukommelse og oppmerksomhet enn
deltagere som er i 100% jobb (Johansen et al., 2016). Deltagerne i ARR viste også bedring i
psykisk helse målt med spørreskjema som kartlegger angst, depresjon og helseplager. I
forstudien ble det ikke undersøkt om bedring i hukommelse og oppmerksomhet har en
sammenheng med retur til arbeid.
Et viktig mål for ARR er å bedre kognitiv fungering. Behandlingssuksessen innen
ARR kan derfor avhenge av å øke den kognitive kapasiteten til deltagerne for å oppnå en mest
mulig bærekraftig tilbakeføring til arbeid (Reme et al., 2009). Kognitive tilnærminger i ARR-
intervensjonen er anerkjent som viktige tiltak for å få personer tilbake i arbeid (Aasdahl et al.,
2018), men kunnskapen om kvaliteten på disse tiltakene er ikke systematisk belyst i
forskningen, til tross for et fokus på å anvende denne typen tilnærming. Dersom kvaliteten på
og effekten av de kognitive tilnærmingene ikke undersøkes systematisk fra et kognitivt
psykologisk perspektiv er det en utfordring å bedre klinisk praksis ved å implementere nye
empirisk baserte kognitive tiltak i intervensjonen som øker sjansene for retur til arbeid. Vi vet
spesielt lite om kognitiv og emosjonell fungering hos ARR-deltagere, noe dette prosjektet
belyser. I dette prosjektet blir det brukt solide og standardiserte metoder innen kognitiv
psykologi, noe som sikrer en god kartlegging av kognitiv fungering hos ARR-deltagere. Dette
gjør at funn og resultater er etterprøvbare siden metoden kan repliseres av forskningsmiljøer
som har fokus på arbeid i rehabiliteringen.
Siden kunnskapen er mangelfull om et ARR-opphold gir bedring i kognitiv fungering,
psykisk helse og retur til arbeid er prosjektet designet slik at vi kan undersøke om det er
forskjeller mellom personer som får dag- og døgnbasert ARR (eksperimentell gruppe) og et
annet arbeidsrettet tiltak (eksperimentell kontrollgruppe), og sammenligne prestasjoner på
utfallsmål ved inklusjon og over tid med personer som er i fulltidsarbeid, og dermed ikke er
sykemeldt. Dette gjør at vi får et bedre grunnlag for å kunne dokumentere om endring i
13
kognitiv fungering har en sammenheng med ARR. Bedre kunnskap om kognitiv fungering
innen ARR vil hjelpe forskere, praktikere, arbeidsgivere, NAV og andre myndighetspersoner
til å bedre forstå sammenhenger mellom arbeid og helse.
14
METODE
Deltagere
Totalt 318 deltagere, som enten fikk dag- eller døgnbasert ARR eller et arbeidsrettet tiltak i
regi av NAV, meldte seg frivillig til å delta. Kontrollgruppen utgjorde 73 personer i jobb som
ikke var sykmeldt under inklusjonsperioden eller ved retesting. Disse mottok ikke ARR da de
ikke var sykmeldt. Tabell 1 under viser hvordan deltagerne fordelte seg på de ulike gruppene
samt bakgrunnsvariabler ved ankomst (inklusjon). Ved første gangs utfylling av spørreskjema
indikerte deltagerne på et eget skjema alder, kjønn, utdannelse og sivilstand.
Arbeidsdeltagelse er basert på registerdata fra NAV. De fire gruppene er matchet for alder,
kjønn, utdannelse og sivilstand.
Tabell 1 Bakgrunnskjennetegn ved deltagerne, arbeidsdeltagelse og antall deltagere som deltok ved de fire
målepunktene
ARR døgn
ARR dag
ARR NAV
Kontrollgruppe
Alder
Gjennomsnitt (standard avvik)
45.3 (10.1)
44.8 (9.1)
43.5 (9.3)
46.6 (9.9)
Kjønn (antall)
Kvinne
108
41
34
58
Mann
94
21
19
15
Sivilstatus (antall)*
Ugift
37
9
10
7
Gift/Partner/Samboer
134
37
21
51
Enke/Enkemann
6
0
1
0
Skilt/Separert
23
12
8
8
Høyeste fullført utdanning (antall)*
Ikke fullført grunnskole
4
0
1
0
Grunnskole
25
8
1
0
Videregående
85
34
16
10
Universitet/Høyskole 1-4 år
75
11
16
43
Universitet/Høyskole >4 år
11
5
6
13
Arbeidsdeltagelse
Ved tre måneder oppfølging (ja / nei)
82 / 54
17 / 24
19 / 11
63 / 0
Ved 12 måneder oppfølging (ja / nei)
57 / 57
23 / 15
17 / 12
57 / 0
Antall deltagere ved hvert målepunkt
Antall deltagere inklusjon/ankomst
202
62
53
73
Antall deltagere posttest/avreise
187
56
37
70
Antall deltagere tre måneder oppfølging
136
41
30
63
Antall deltagere 12 måneder oppfølging
114
38
29
57
Merknad. ARR, arbeidsrettet rehabilitering; *Ikke alle deltagerne svarte på spørsmålet
Etisk vurdering
Studien er godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK
sør-øst): "2013/1559 Kognitive og emosjonelle funksjoner hos sykmeldte personer som deltar
i arbeidsrettet rehabilitering: En multiregional studie". Alle deltagerne leverte skriftlig
informert samtykke.
15
Design
Studien er en prospektiv kontrollert kohortstudie der deltagerne følges i ett år ved fire
målepunkt (inklusjon, posttest, tre måneder oppfølging, 12 måneder oppfølging). Det benyttes
standardiserte selvrapporterte spørreskjemaer som kartlegger grad av plager på ulike helse- og
arbeidsmål samt standardiserte kognitive og emosjonelle tester som gjennomføres på en PC.
Målepunkt etter tre og 12 måneder gjennomføres slik at eventuell endring i kognitiv fungering
og grad av plager på ulike helse- og arbeidsmål etter ARR kan dokumenteres. Det hentes inn
selvrapporterte opplysninger om demografi, arbeidsevne og forventninger til retur til arbeid
samt innhenting av registerdata fra NAV. Registerdata kobles mot forskningsdata for å
undersøke sammenhengen mellom kognitiv fungering og retur til arbeid.
Spørreskjema og kognitive tester
Ved hvert av de fire målepunktene fylte deltagerne ut ni spørreskjema (bortsett fra skjema en
og fire) og gjennomførte åtte validerte kognitive og emosjonelle tester.
Selvrapporterte spørreskjema og enkeltspørsmål
1) Forventning om å komme tilbake i arbeid (Nielsen et al., 2011). Følgende spørsmål ble
stilt ved inklusjon og posttest: “Dersom du forventer å komme helt eller delvis tilbake i
arbeid, hvor lang tid tror du det tar?” Svaralternativer fra “umiddelbart” til “mer enn 1 år”
2) Forventning om prestasjon på kognitive tester (enkeltspørsmål utviklet av prosjektets
arbeidsgruppe). Følgende spørsmål ble stilt: “I hvilken grad vil det være avgjørende for
deg å prestere godt på de kognitive testene?” Svaralternativer fra “ikke i det hele tatt” til
“helt”
3) Arbeidsevneindeks (Work ability index, WAI; Ahlstrøm et al., 2010). Et standardisert
spørsmål som ber deltageren vurdere sin arbeidsevne: “Hvordan vurdere du din
nåværende arbeidsevne sammenlignet med når den var på sitt beste” Svaralternativer fra 0
(ingen arbeidsevne) til 10 (beste arbeidsevne).
4) Fungering i arbeid (Work role functioning questionnaire, WRFQ-27; Johansen et al.,
2018). WRFQ er et standardisert kartleggingsskjema som måler funksjon relater til fysiske
og mentale krav i arbeid. Deltagerne fylte ut skjema bare ved tre og 12 måneder
oppfølging.
5) Subjektive helseplager (Subjective health complaints inventory, SHC; Eriksen et al.,
1999). SHC inneholder 29 spørsmål om alminnelige kroppslige og mentale plager. I denne
rapporten brukes SHC totalskåre som mål på hvor alvorlig plaget deltagerne er av disse
helseplagene.
6) Frykt for arbeid og fysisk aktivitet (Fear-avoidance beliefs questionnaire, FABQ; Waddell
et al., 1993). FABQ er et standardisert kartleggingsskjema som måler grad av frykt for å
smerter av arbeidet og fysisk aktivitet.
7) Mestringsforventning (Theoretically originated measure of the cognitive activation theory
of stress, TOMCATS; Odeen et al., 2012). TOMCATS er et standardisert
kartleggingsskjema for mestring, hjelpeløshet og håpløsthet som sammen utgjør faktorer
som er viktige for mestringsforvetning.
16
8) Smerte og arbeid (The short form (36) health survey, SF-36; Ware & Sherbourne, 1992).
Seks standardiserte enkeltspørsmål fra SF-36 brukes for å kartlegge helse, smerte og
mestringsevne.
9) Angst og depresjon (Hospital anxiety and depression scale, HADS; Zigmond & Snaith,
1983). HADS er et standardisert kartleggingsskjema for angst og depresjon. Skjema måler
både symptomstyrke og tilfeller av angst- og depresjonslidelser i ulike populasjoner.
HADS inneholder en depresjonsdimensjon og en angstdimensjon.
Kognitive og emosjonelle tester fra Cambridge Neuropsychological Test
Automated Battery (CANTAB) (Cambridge Cognition, 2006)
Oppmerksomhet
1) Simple Reaction Time (SRT; måler reaksjonsevne til ett stimulus og fokusert
oppmerksomhetsevne)
2) Choice Reaction Time (CRT; måler reaksjonsevne til to stimuli og fokusert
oppmerksomhetsevne)
3) Rapid Visual Information Processing (RVP; måler vedvarende oppmerksomhetsevne)
Arbeidshukommelse
4) Spatial Working Memory (SWM; måler romforståelse og arbeidshukommelse)
Korttids- og arbeidshukommelse
5) Spatial Recognition Memory (SRM; måler romforståelse og korttids- og
arbeidshukommelse)
Eksekutiv fungering
6) Stockings of Cambridge (SOC; måler planleggingsevne)
7) Intra-Extra Dimensional Set Shift (IED; måler kognitiv fleksibilitet)
Emosjon/ansiktsgjenkjenning
8) Emotion Recognition Test (ERT; måler evnen til å gjenkjenne ansiktsuttrykk)
Prosedyre
Deltagerne administreres de samme spørreskjema og kognitive og emosjonelle tester ved fire
målepunkter:
Ankomst rehabilitering (spørreskjema og test 1)
Avreise rehabilitering (spørreskjema og test 2)
Tre måneder etter ankomst rehabilitering (spørreskjema og test 3)
12 måneder etter ankomst rehabilitering (spørreskjema og test 4)
Hver deltager setter av cirka 90 minutter ved hvert målepunkt hvor spørreskjemautfylling tar
30 minutter og gjennomføring av databaserte tester tar 60 minutter. Test 3 og 4 ble
gjennomført enten ved at deltager kom tilbake til rehabiliteringsinstitusjonen, på deltagers
17
arbeidsplass eller på egnet sted i nærheten av deltagers bosted. De databaserte testene ble
gjennomført på et rom der forstyrrelsene var minimale.
Statistiske analyser
Data analyser er gjennomført ved bruk av SPSS versjon 25 for Windows. Før analysering ble
data undersøkt for uteliggere og normalitet ble undersøkt ved distribusjonsanalyser. Frekvens
distribusjon, gjennomsnittsverdier og standardavvik er kalkulert for variabler relatert til
demografi, spørreskjema og databaserte tester. Forskjeller mellom grupper er analysert ved
bruk av kjikvadrattest for kategoriske variabler og variansanalyse for flere grupper (ANOVA)
for kontinuerlige variabler. For å undersøke sammenhengen mellom psykisk helse, kognitiv
fungering og arbeidsevne ble Pearson bivariat korrelasjonsanalyse gjennomført for de
variablene ARR-deltagerne viste signifikant bedring i fra enten inklusjon til posttest eller ved
12 måneder oppfølging. Dette ble gjort separat for variabler ved posttest og 12 måneder
oppfølging. Som foreslått av Cohen (1988) er en korrelasjons koeffisient på 0,1 liten, 0,3
moderat og 0,5 høy.
For å undersøke sammenhengen mellom kognitiv fungering og retur til arbeid ble det
gjennomført en multippel logistisk regresjonsanalyse med utfallsvariabel arbeidsdeltagelse
(ja/nei separat for tre og 12 måneder oppfølging) og kognitive forklaringsvariabler som ARR-
deltagerne viste signifikant bedring i sammenlignet med kontrollgruppen enten ved inklusjon
til posttest eller ved tre og 12 måneder oppfølging justert for alder, kjønn og utdanning. For
hele ARR gruppen ble bedring kalkulert ved å ta differansen mellom skårer på
forklaringsvariablene ved inklusjon og tre måneder oppfølging og differansen mellom skårer
ved inklusjon og 12 måneder oppfølging. Hver forklaringsvariabel ble dikotomisert ved å
kode deltagere som viste bedring og de som ikke viste bedring. De signifikante
forklaringsvariablene (se tabell 5, 6 og 7) ble separat lagt inn i regresjonsanalysen gruppert
etter oppmerksomhet, hukommelse, eksekutiv fungering og ansiktsgjenkjenning (se over for
gruppering av tester under «spørreskjema og kognitive tester»).
En generell lineær modell med gjentatte målinger (variansanalyse for flere grupper)
ble brukt for å undersøke forskjeller mellom gruppene og endringer over tid på skjema og
databaserte tester med følgende 4x4 design: gruppe (ARR døgn, ARR dag, ARR NAV,
kontrollgruppe) og tid (inklusjon/pretest, posttest, tre måneder oppfølging, 12 måneder
oppfølging) med psykisk helse og kognitiv fungering som avhengig variabler. For å
undersøke endringsskårer innen hver gruppe på databaserte tester ble forskjellen i skårer ved
inklusjon og posttest for hver deltager analysert i en variansanalyse. Konfidensintervall er
angitt for å vise feilmarginen av målingene på de databaserte testene for endringsskårer. For å
oppnå bedre statistisk styrke ble denne analysen utført for ARR dag og døgn slått sammen til
en gruppe sammenlignet med kontrollgruppen.
Statistisk signifikans er akseptert med en p-verdi ≤ 0.05 og ikke justert for de
databaserte testene siden de reflekterer separate prosesser som har ulik økologisk validitet
(Lezak et al., 2012). For tids- og interaksjonsleddet, samt endringsskårer, på de databaserte
testene er effektstørrelsesmålet Cohen’s d for ANOVA (eta2p) tolket etter følgende verdier
(Cohen, 1988): .06 liten, .06-.14 moderat og over .14 stor.
18
Styrkeberegning kognitive tester
Styrkeberegning utført med G*Power (Faul et al., 2007) ble gjennomført for å kartlegge hvor
mange personer som bør rekrutteres for å påvise forskjeller mellom gruppene i standardskårer
på spørreskjema og kognitive og emosjonelle tester ved bruk av gjentatte målinger. Dette
viste at med en styrke på 90%, moderat effektstørrelse på 0.14 og med signifikansnivå 5%
(Cohen, 1988) trenger vi totalt 220 deltagere som utgjør 55 deltagere i hver gruppe.
Styrkeberegning retur til arbeid
For beregning av størrelse på utvalgene tar vi utgangspunkt i data fra Rehabiliteringssenteret
AiR, som viser at 12 måneder etter ARR-opphold er cirka 40% av deltagerne i arbeid
(Øyeflaten et al., 2012). Basert på effekter observert i tidligere studier (Hagen et al., 2003)
viser beregninger med signifikansnivå 5% og styrke 80% at vi trenger minst 97 personer for å
anta at 40% er tilbake i arbeid.
19
RESULTATER
Antall deltagere som fylte ut spørreskjema eller gjennomført test ved det aktuelle
måletidspunktet varierer enten fordi de ikke ønsket fylle ut skjema, ikke hadde mulighet til
møte opp til test eller ikke klarte å gjennomføre enkelttester.
Først presenteres resultater for hovedformålet med prosjektet, som var å undersøke i
hvilken grad bedring i kognitiv fungering viser sammenheng med retur til arbeid. Deretter
presenteres resultater for delmålene som var å undersøke endringer i psykisk helse og kognitiv
fungering fra inklusjon til posttest og fra inklusjon til tre og 12 måneder oppfølging. Ikke alle
spørreskjema er relevante for kontrollgruppen i jobb og skårer vises dermed ikke alltid for
denne gruppen i tabellene.
Kognitiv fungering og retur til arbeid
Tabell 2 viser at ARR-deltagere som gjorde det bedre på testen SRT (fokusert
oppmerksomhet) og testen RVP (vedvarende oppmerksomhet) ved tre måneder oppfølging
hadde større sjanse for å være i arbeid 12 måneder etter ARR-opphold, enn de som ikke
gjorde det bedre.
Tabell 2 Odds ratio (OR) og 95% konfidensintervall for sammenheng mellom bedring i kognitiv fungering og
retur til arbeid ved 12 måneder oppfølging (N = 181, hvorav 97 personer var i arbeid ved 12 måneder)
Testtidspunkt
95%
konfidensintervall
p-
verdi
Bedring SRT tre måneder oppfølging
1.119-5.622
.026
Bedring CRT tre måneder oppfølging
0.444-2.069
.913
Bedring RVP tre måneder oppfølging
1.137-4.983
.021
Bedring SRT 12 måneder oppfølging
0.191-1.032
.059
Bedring CRT 12 måneder oppfølging
0.663-3.233
.345
Bedring RVP 12 måneder oppfølging
0.508-2.132
.914
Psykisk helse
Tabell 3 viser i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i psykisk helse (angst, depresjon,
helseplager) fra inklusjon til posttest. For de fleste utfallsmål rapporterer deltagere i ARR en
større bedring i psykiske helseplager, arbeidsevne og høyere forventning om retur til arbeid
sammenlignet med kontrollgruppen (bortsett fra forventning databaserte tester, TOMCATS
og FABQ for arbeid). For angst, rapporterer deltagere ved ARR døgn færre plager
sammenlignet med deltagere ved ARR dag.
Tabell 4 viser i hvilken grad bedring i psykisk helse vedvarer 12 måneder etter ARR-
opphold. For arbeidsevne, SHC, FABQ fysisk aktivitet, smerteplager, angst og depresjon
viser ARR-deltagerne en større bedring ved 12 måneder oppfølging sammenlignet med
kontrollgruppa. Resultatet som skiller seg ut ved tre måneder oppfølging er at deltagere ved
ARR NAV har større bedring i smerteplager sammenlignet med deltagere ved ARR dag, men
denne effekten er ikke tilstede ved 12 måneder oppfølging.
20
Tabell 3 Gjennomsnittskårer for forventninger, arbeidsevne og helseplager med gruppe og tidseffekt fra inklusjon til posttest (skårer er gjennomsnitt (standard avvik) )
Spørreskjema
Tid
ARR
døgn
ARR
dag
ARR
NAV
Kontroll-
gruppe
F (df)
Gruppe x tids-
effekt
F (df) tidseffekt
Forventning arbeid Dersom du forventer å komme helt eller delvis
tilbake i arbeid, hvor lang tid tror du det tar? (1-7, 1 er kortest tid)
Inklusjon
3.9 (0.2)
4.1 (0.3)
4.4 (0.4)
Ikke
1.971 (2,249)
37.533*** (1,249)
Posttest
3.4 (0.2)
3.3 (0.3)
3.2 (0.4)
relevant
Forventning databaserte tester I hvilken grad vil det være avgjørende
for deg å prestere godt på de kognitive testene? (1-5, 1 er minst
avgjørende)
Inklusjon
2.8 (1.1)
3.1 (1.1)
3.0 (1.2)
2.6 (1.1)
0.593 (3,286)
0.579 (1,286)
Posttest
2.9 (1.1)
3.2 (0.9)
3.0 (1.3)
2.8 (1.2)
Mestringsforventing (TOMCATS) De aller fleste vanskelige
situasjoner klarer jeg å løse med et bra resultat (1-4, 1 stemmer helt)
Inklusjon
2.0 (0.6)
2.0 (0.6)
1.9 (0.6)
1.7 (0.6)
0.556 (3,286)
0.945 (1,286)
Posttest
1.9 (0.6)
1.9 (0.6)
1.9 (0.6)
1.6 (0.5)
Arbeidsevneindeks (0-10, 0 er ikke i stand til å arbeide)
Inklusjon
3.9 (2.4)
3.5 (2.0)
3.1 (2.4)
8.8 (1.4)
5.377*** (3,298)
40.535*** (1,298)
Posttest
5.0 (2.6)
4.5 (2.0)
4.6 (2.5)
8.8 (1.3)
Subjektive helseplager (SHC) (0-87, 0 er ikke plaget)
Inklusjon
22.6 (11.1)
20.7 (9.7)
24.4 (10.8)
7.7 (6.6)
6.137*** (3,267)
54.198*** (1,267)
Posttest
17.3 (9.9)
18.2 (9.7)
18.2 (9.0)
6.7 (7.0)
Frykt for arbeid (FABQ) (0-42, 0 er ingen frykt)
Inklusjon
19.2 (12.0)
23.6 (9.7)
18.7 (10.8)
2.9 (5.9)
0.875 (3,254)
8.452** (1,254)
Posttest
18.2 (11.8)
21.6 (10.9)
15.7 (10.2)
2.4 (5.0)
Frykt for fysisk aktivitet (FABQ) (0-24, 0 er ingen frykt)
Inklusjon
9.0 (6.0)
9.1 (6.0)
9.0 (5.7)
2.5 (4.7)
2.497* (3,258)
0.048 (1,258)
Posttest
7.6 (5.7)
8.5 (6.3)
9.8 (6.6)
3.4 (5.2)
Smerte og arbeid (spørsmål 22 fra SF-36) I løpet av de siste 4 ukene,
hvor mye har smerter påvirket ditt vanlige arbeid (gjelder både arbeid
utenfor hjemmet og husarbeid)? (1-5, 1 er ingen smerter)
Inklusjon
3.5 (1.1)
3.4 (0.9)
3.3 (1.1)
1.7 (0.9)
7.012*** (3,285)
37.764*** (1,285)
Posttest
2.7 (1.1)
2.9 (1.1)
2.7 (1.1)
1.7 (1.0)
Angst (HADS) (0-21, 0 er ingen angst)
Inklusjon
8.0 (4.4)
8.9 (4.6)
9.7 (4.2)
4.2 (3.7)
3.505* (3,282)
35.503*** (1,282)
Posttest
6.6 (4.1)
8.2 (4.5)
7.5 (4.2)
3.8 (3.4)
Depresjon (HADS) (0-21, 0 er ingen depresjon)
Inklusjon
6.1 (4.1)
6.8 (3.6)
7.7 (3.6)
2.3 (2.7)
3.046* (3,282)
33.650*** (1,282)
Posttest
4.5 (3.6)
5.7 (3.9)
5.9 (4.3)
2.0 (2.5)
Merknad. *p<.05; **p<.01; ***p<.001. Post hoc LSD test er brukt
21
Tabell 4 Gjennomsnittskårer for forventninger, arbeidsevne og helseplager med gruppe og tidseffekt fra inklusjon til 12 måneder (skårer er gjennomsnitt (standard avvik);
Tabellen viser skårer for deltagere som deltok ved alle fire målepunkt. Skårer for deltagere som kun deltok ved de tre første målepunkt vises ikke, da de er nesten identiske
med skårene som presenteres her)
Spørreskjema
Tid
ARR
døgn
ARR
dag
ARR
NAV
Kontroll-
gruppe
F (df)
Gruppe x tids-
effekt
F (df) tidseffekt
Forventning databaserte tester I hvilken grad vil det være
avgjørende for deg å prestere godt på de kognitive testene? (1-5)
Inklusjon
2.9 (1.1)
3.2 (1.2)
2.8 (1.2)
2.7 (1.0)
0.968 (9,510)
1.503 (3,168)
Posttest
2.8 (1.1)
3.2 (0.9)
3.3 (1.2)
3.0 (1.1)
3 mnd
2.8 (1.1)
3.2 (1.0)
3.4 (1.2)
3.0 (1.1)
12 mnd
2.8 (1.1)
3.1 (1.1)
3.1 (1.0)
2.8 (0.9)
Mestringsforventing (TOMCATS) De aller fleste vanskelige
situasjoner klarer jeg å løse med et bra resultat (1-4)
Inklusjon
2.0 (0.6)
2.1 (0.7)
2.0 (0.7)
1.7 (0.6)
0.588 (9,516)
4.234** (3,170)
Posttest
1.9 (0.7)
1.9 (0.6)
1.9 (0.6)
1.6 (0.5)
3 mnd
1.8 (0.6)
2.0 (0.5)
1.8 (0.6)
1.6 (0.5)
12 mnd
1.8 (0.5)
1.8 (0.6)
1.6 (0.5)
1.5 (0.5)
Arbeidsevneindeks (0-10)
Inklusjon
3.8 (2.5)
3.6 (2.1)
2.7 (2.2)
8.7 (1.6)
3.874*** (9,519)
28.549*** (3,171)
Posttest
5.0 (2.7)
4.9 (1.8)
5.1 (2.6)
8.6 (1.5)
3 mnd
5.0 (2.8)
5.3 (2.4)
5.6 (2.4)
8.6 (1.5)
12 mnd
5.3 (3.1)
5.3 (2.9)
6.6 (2.7)
8.7 (1.3)
Fungering i arbeid (WRFQ-27)# (1-135, 1 er ingen fungering)
3 mnd
98.8 (28.0)
106.1 (14.4)
88.7 (20.9)
124.2 (13.5)
1.595 (3,100)
1.442 (1,100)
12 mnd
100.9 (27.5)
102.2 (27.2)
105.7 (33.5)
123.2 (10.5)
Subjektive helseplager (SHC) (0-87)
Inklusjon
21.6 (10.5)
20.4 (7.8)
29.1 (13.0)
6.8 (6.7)
2.461** (9,441)
16.379*** (3,145)
Posttest
16.2 (8.0)
17.2 (7.9)
18.6 (10.7)
5.7 (5.6)
3 mnd
17.1 (9.8)
15.4 (8.5)
17.2 (10.0)
5.5 (4.9)
12 mnd
18.2 (10.5)
17.6 (9.3)
15.1 (10.2)
6.7 (6.4)
Frykt for arbeid (FABQ) (0-42)
Inklusjon
19.1 (12.1)
23.9 (8.6)
19.0 (10.9)
3.6 (7.3)
1.050 (9,390)
3.634* (3,128)
Posttest
18.7 (12.4)
21.7 (10.4)
13.3 (9.2)
2.8 (6.3)
3 mnd
17.1 (12.2)
20.0 (10.2)
11.2 (11.7)
3.9 (6.7)
12 mnd
17.1 (12.1)
22.9 (11.5)
12.3 (9.7)
2.9 (4.8)
Frykt for fysisk aktivitet (FABQ) (0-24)
Inklusjon
9.2 (5.8)
9.5 (6.1)
11.0 (6.6)
2.4 (4.3)
1.943* (9,411)
2.150 (3,135)
Posttest
7.8 (5.5)
8.5 (5.6)
7.2 (7.7)
2.9 (4.7)
3 mnd
7.6 (5.9)
7.5 (5.8)
8.2 (6.3)
3.3 (5.6)
12 mnd
7.3 (5.6)
10.2 (7.8)
6.0 (6.5)
2.7 (6.0)
22
Smerte og arbeid (spørsmål 22 fra SF-36) I løpet av de siste 4
ukene, hvor mye har smerter påvirket ditt vanlige arbeid (gjelder
både arbeid utenfor hjemmet og husarbeid)? (1-5)
Inklusjon
3.5 (1.1)
3.2 (1.0)
3.0 (1.4)
1.6 (1.0)
3.234*** (9,507)
9.810*** (3,167)
Posttest
2.6 (1.1)
2.9 (1.1)
2.6 (1.4)
1.7 (1.0)
3 mnd
2.8 (1.1)
2.8 (1.0)
1.9 (1.1)
1.6 (0.9)
12 mnd
2.9 (1.2)
2.8 (1.2)
2.2 (1.0)
1.7 (0.8)
Angst (HADS) (0-21)
Inklusjon
8.4 (4.3)
8.7 (4.7)
10.3 (4.2)
3.9 (3.7)
3.169*** (9,495)
16.195*** (3,163)
Posttest
6.4 (4.1)
7.9 (4.9)
7.5 (3.7)
3.6 (3.7)
3 mnd
6.8 (4.3)
6.9 (4.7)
5.5 (1.9)
3.2 (3.4)
12 mnd
6.2 (4.1)
6.9 (5.0)
4.9 (3.1)
3.8 (3.6)
Depresjon (HADS) (0-21)
Inklusjon
6.5 (4.2)
6.6 (3.5)
7.9 (4.1)
2.2 (2.6)
2.275* (9,495)
12.587*** (3,163)
Posttest
4.5 (3.6)
5.2 (3.7)
5.6 (3.8)
1.9 (2.5)
3 mnd
5.0 (3.9)
4.3 (3.9)
4.1 (3.1)
1.8 (3.3)
12 mnd
4.7 (4.1)
4.8 (4.3)
3.9 (2.8)
1.8 (2.2)
Merknad. *p<.05; **p<.01; ***p<.001. Post hoc LSD test er brukt. #ARR-deltagerne fylte ut WRFQ-27 bare ved tre og 12 måneder oppfølging
23
Tabell 5 Gjennomsnittskårer for kognitive tester med gruppe og tidseffekt fra inklusjon til posttest (skårer er gjennomsnitt (standard avvik) )
Kognitive tester
Tid
ARR
døgn
ARR
dag
ARR
NAV
Kontroll-
gruppe
F (df)
Gruppe x tidseffekt
F (df) tidseffekt
Effekt
Størrelse
Oppmerksomhet SRT
Reaksjonstid i millisekunder (lavere=bedre)
Inklusjon
262.0 (76.5)
244.4 (49.6)
259.4 (99.9)
239.8 (34.8)
2.013 (3,346)
0.452 (1,346)
.017/.001
Posttest
253.0 (63.8)
243.9 (54.2)
257.5 (102.6)
244.1 (41.9)
Oppmerksomhet CRT
Reaksjonstid i millisekunder (lavere=bedre)
Inklusjon
330.2 (76.0)
308.4 (49.8)
328.9 (108.0)
307.8 (39.2)
1.013 (3,345)
6.966** (1,345)
.009/.020
Posttest
318.1 (60.7)
303.9 (46.4)
313.5 (85.8)
305.8 (41.1)
Oppmerksomhet RVP
Reaksjonstid i millisekunder (lavere=bedre)
Inklusjon
407.9 (89.8)
404.6 (94.4)
410.8 (96.5)
387.6 (67.8)
0.602 (3,338)
11.708*** (1,338)
.005/.033
Posttest
383.6 (75.5)
379.0 (56.5)
387.3 (80.9)
379.8 (65.3)
Antall korrekt (%) (høyere=bedre)
Inklusjon
60.5 (19.3)
61.6 (17.2)
63.0 (13.1)
69.7 (17.9)
3.332* (3,338)
82.322*** (1,338)
.029/.196
Posttest
71.4 (19.2)
71.3 (17.2)
70.6 (13.4)
74.4 (17.4)
Arbeidshukommelse SWM
Antall feil (lavere=bedre)
Inklusjon
12.4 (10.0)
12.6 (8.8)
11.7 (10.0)
11.1 (9.1)
0.539 (3,346)
8.436** (1,346)
.005/.024
Posttest
10.5 (9.2)
10.3 (8.3)
11.1 (10.4)
10.0 (9.8)
Korttids- og arbeidshukommelse SRM
Responstid i millisekunder (lavere=bedre)
Inklusjon
2705 (1000)
2916 (995)
2542 (803)
2468 (1077)
1.538 (3,346)
59.810*** (1,346)
.013/.147
Posttest
2198 (652)
2364 (843)
2265 (610)
2138 (601)
Antall korrekt (%) (høyere=bedre)
Inklusjon
80.4 (10.4)
81.1 (9.3)
81.0 (10.2)
81.4 (11.4)
0.468 (3,346)
0.007 (1,346)
.004/.000
Posttest
81.3 (11.1)
80.5 (9.4)
80.0 (11.7)
82.1 (9.8)
Planlegging SOC
Responstid millisekunder (lavere=bedre)
Inklusjon
4304 (2404)
4183 (2294)
3524 (1596)
4213 (1954)
1.404 (3,346)
16.389*** (1,346)
.012/.045
Posttest
3683 (1679)
3548 (2305)
3545 (1632)
3502 (1435)
Antall korrekt (høyere=bedre)
Inklusjon
9.0 (1.9)
8.8 (2.0)
8.5 (2.7)
9.3 (1.7)
0.676 (3,346)
36.163*** (1,346)
.006/.095
Posttest
9.8 (1.7)
9.6 (1.8)
9.3 (2.0)
9.8 (1.9)
Fleksibilitet IED
Responstid i sekunder (lavere=bedre)
Inklusjon
202 (98)
223 (110)
186 (94)
181 (47)
1.925 (3,346)
88.724*** (1,346)
.016/.204
Posttest
143 (56)
162 (82)
153 (78)
141 (44)
Antall feil (lavere=bedre)
Inklusjon
8.7 (8.8)
10.2 (9.7)
11.3 (10.3)
10.3 (9.8)
0.105 (3,346)
39.156*** (1,346)
.001/.102
Posttest
5.3 (7.7)
7.4 (8.9)
7.9 (8.9)
6.7 (9.1)
Ansiktsgjenkjenning ERT
Antall korrekt (%) (høyere=bedre)
Inklusjon
58.9 (10.2)
59.2 (10.0)
59.3 (9.5)
60.5 (8.7)
1.195 (3,346)
34.089*** (1,346)
.010/.090
Posttest
61.9 (10.2)
62.4 (10.2)
61.4 (9.6)
62.0 (10.4)
Merknad. *p<.05; **p<.01; ***p<.001. Post hoc LSD test er brukt; Effektstørrelse er for gruppe x tid og tid; SRT, Simple Reaction Time; CRT, Choice Reaction Time; RVP,
Rapid Visual Information Processing; SWM, Spatial Working Memory; SRM, Spatial Recognition Memory; SOC, Stockings of Cambridge; IED, Intra-Extra Dimensional
Shift; ERT, Emotion Recognition Test
24
Tabell 6 Gjennomsnittskårer for kognitive tester med gruppe og tidseffekt fra inklusjon til 12 måneder (skårer er gjennomsnitt (standard avvik);
Tabellen viser skårer for deltagere som deltok ved alle fire målepunkt. Skårer for deltagere som kun deltok ved de tre første målepunkt vises ikke, da de er nesten identiske
med skårene som presenteres her)
Kognitive tester
Tid
ARR
døgn
ARR
dag
ARR
NAV
Kontroll-
gruppe
F (df)
Gruppe x tidseffekt
F (df) tidseffekt
Effekt
Størrelse
Oppmerksomhet SRT
Reaksjonstid i millisekunder
Inklusjon
264.2 (91.3)
242.7 (51.5)
251.4 (45.1)
240.6 (35.5)
1.629 (9,666)
8.014*** (3,220)
.022/.099
Posttest
250.9 (66.8)
247.7 (63.1)
246.1 (48.4)
245.5 (45.4)
3 mnd
245.4 (52.6)
224.5 (28.2)
244.9 (43.7)
233.6 (33.5)
12 mnd
234.8 (45.1)
220.5 (33.7)
231.7 (30.0)
231.4 (41.5)
Oppmerksomhet CRT
Reaksjonstid i millisekunder
Inklusjon
337.7 (85.7)
308.8 (55.2)
312.9 (44.0)
308.9 (38.6)
1.688* (9,666)
15.249*** (3,220)
.022/.172
Posttest
317.9 (62.1)
305.1 (51.3)
306.9 (52.0)
305.7 (39.4)
3 mnd
306.2 (49.1)
285.2 (34.0)
306.7 (41.8)
300.6 (43.2)
12 mnd
303.3 (55.4)
278.4 (33.6)
289.4 (38.7)
291.6 (35.3)
Oppmerksomhet RVP
Reaksjonstid i millisekunder
Inklusjon
400.5 (85.6)
395.3 (76.6)
403.9 (69.5)
392.9 (71.2)
1.137 (9,651)
5.796* (3,215)
.015/.075
Posttest
378.9 (68.7)
374.6 (56.6)
398.7 (81.2)
380.8 (68.3)
3 mnd
376.5 (77.6)
371.4 (54.1)
370.5 (48.8)
390.4 (65.6)
12 mnd
378.2 (78.1)
362.3 (55.2)
380.4 (53.6)
379.8 (66.1)
Antall korrekt (%)
Inklusjon
63.1 (18.6)
66.1 (13.9)
62.1 (13.7)
69.9 (18.0)
2.404* (9,648)
43.959*** (3,214)
.019/.381
Posttest
72.5 (18.7)
74.6 (15.6)
71.1 (14.6)
76.7 (15.7)
3 mnd
74.5 (16.2)
76.8 (13.4)
76.4 (15.7)
81.1 (15.7)
12 mnd
78.0 (16.3)
82.0 (11.9)
73.4 (18.5)
80.3 (15.1)
Arbeidshukommelse SWM
Antall feil
Inklusjon
12.0 (10.1)
13.1 (9.4)
12.3 (10.3)
11.3 (8.7)
0.438 (9,669)
5.668*** (3,221)
.006/.068
Posttest
10.7 (9.3)
11.0 (8.8)
11.2 (10.4)
9.8 (9.2)
3 mnd
9.9 (8.8)
10.1 (7.9)
10.9 (8.8)
8.8 (8.8)
12 mnd
8.9 (8.0)
9.7 (8.0)
10.7 (9.7)
9.8 (8.4)
Korttids- og arbeidshukommelse SRM
Responstid i millisekunder
Inklusjon
2713 (1051)
2874 (832)
2582 (875)
2332 (947)
1.836* (9,666)
31.522*** (3,220)
.024/.301
Posttest
2181 (594)
2340 (808)
2252 (637)
2077 (570)
3 mnd
2095 (605)
2137 (655)
2101 (646)
1992 (637)
12 mnd
2208 (927)
2075 (603)
1926 (533)
1932 (510)
Antall korrekt (%)
Inklusjon
81.4 (10.0)
81.5 (9.6)
81.0 (11.1)
81.5 (10.0)
0.538 (9,666)
0.710 (3,220)
.007/.010
Posttest
82.1 (11.8)
80.0 (8.8)
79.6 (11.6)
82.6 (9.5)
3 mnd
82.1 (10.6)
81.6 (10.1)
82.4 (11.1)
82.7 (8.1)
12 mnd
81.2 (11.6)
82.3 (9.1)
81.8 (9.7)
83.6 (9.1)
25
Planlegging SOC
Responstid millisekunder
Inklusjon
4185 (2340)
4263 (2512)
3623 (1746)
4178 (1937)
1.551 (9,663)
7.799*** (3,219)
.021/.097
Posttest
3625 (1771)
3685 (2651)
3474 (1349)
3438 (1453)
3 mnd
3479 (1746)
3753 (2255)
3008 (866)
3591 (1406)
12 mnd
3605 (2007)
3493 (2146)
2831 (894)
3707 (1467)
Antall korrekt
Inklusjon
9.1 (1.9)
9.0 (2.0)
8.5 (2.8)
9.2 (1.7)
0.441 (9,669)
22.498*** (3,221)
.006/.234
Posttest
9.8 (1.7)
9.5 (1.6)
9.1 (2.2)
9.7 (1.8)
3 mnd
10.1 (1.5)
9.7 (1.7)
9.6 (2.0)
9.8 (1.7)
12 mnd
10.2 (1.5)
10.1 (1.8)
9.8 (2.1)
10.4 (1.4)
Fleksibilitet IED
Responstid i sekunder
Inklusjon
198 (78)
205 (71)
160 (43)
180 (40)
1.455 (9,648)
63.546*** (3,214)
.020/.471
Posttest
136 (48)
157 (67)
129 (26)
136 (41)
3 mnd
130 (46)
133 (39)
107 (23)
118 (28)
12 mnd
128 (46)
137 (47)
106 (28)
123 (33)
Antall feil
Inklusjon
8.9 (9.0)
9.7 (9.4)
10.7 (10.0)
10.4 (9.9)
0.848 (9,648)
21.360*** (3,214)
.012/.230
Posttest
5.7 (7.9)
6.5 (8.2)
6.7 (8.8)
6.9 (9.6)
3 mnd
5.2 (7.3)
5.3 (7.5)
3.4 (4.9)
5.3 (7.8)
12 mnd
5.3 (8.0)
5.2 (7.7)
5.6 (8.0)
5.4 (7.7)
Ansiktsgjenkjenning ERT
Antall korrekt (%)
Inklusjon
59.0 (10.5)
57.6 (9.4)
60.1 (10.2)
59.7 (9.2)
0.865 (9,669)
23.580*** (3,221)
.011/.242
Posttest
62.2 (10.2)
61.3 (10.0)
61.2 (10.8)
61.4 (11.2)
3 mnd
62.6 (10.9)
63.0 (9.9)
63.8 (11.8)
63.9 (11.3)
12 mnd
63.1 (10.0)
62.5 (11.7)
62.8 (11.1)
63.6 (10.6)
Merknad. *p<.05; **p<.01; ***p<.001. Post hoc LSD test er brukt; Effektstørrelse er for gruppe x tid og tid; SRT, Simple Reaction Time; CRT, Choice Reaction Time; RVP,
Rapid Visual Information Processing; SWM, Spatial Working Memory; SRM, Spatial Recognition Memory; SOC, Stockings of Cambridge; IED, Intra-Extra Dimensional
Shift; ERT, Emotion Recognition Test
26
Kognitiv fungering
Tabell 5 viser i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering fra inklusjon til
posttest. Resultatene viser at alle fire gruppene presterer bedre ved posttest sammenlignet med
måling ved inklusjon (tidseffekt). For vedvarende oppmerksomhetsevne (RVP antall korrekt)
viser ARR dag og døgn større bedring sammenlignet med kontrollgruppen.
Tabell 6 viser i hvilken grad endring i kognitiv fungering vedvarer 12 måneder etter
ARR-opphold. Resultatene viser at alle fire gruppene presterer bedre over tid fra inklusjon til
12 måneder oppfølging (tidseffekt). For fokusert oppmerksomhetsevne (CRT reaksjonstid) og
vedvarende oppmerksomhetsevne (RVP antall korrekt) viser ARR døgn større bedring
sammenlignet med kontrollgruppa og i tillegg viser ARR døgn større bedring enn ARR dag
for fokusert oppmerksomhetsevne (CRT). For korttids- og arbeidshukommelse (SRM
responstid) viser ARR dag og døgn større bedring enn kontrollgruppen.
Kognitiv fungering endringsskåre fra inklusjon til posttest
For denne analysen ble gruppene ARR dag og døgn slått sammen til en gruppe for å
sammenligne endringsskårer med kontrollgruppen. Sammenslåingen ble gjort for å øke
statistisk styrke. Tabell 7 viser at ARR gruppen hadde større endringsskårer fra inklusjon til
posttest, og dermed, bedring i kognitiv fungering, sammenlignet med kontrollgruppen for
fokusert oppmerksomhetsevne (SRT), vedvarende oppmerksomhetsevne (RVP), kognitiv
fleksibilitet (IED) og evnen til å gjenkjenne ansiktsuttrykk (ERT).
Korrelasjoner
For posttest viser korrelasjonsanalysen at det var fra liten til moderat til korrelasjon mellom
disse variablene: arbeidsevne med totalskåre SHC (r=-0,33), smerte og arbeid (r=-0,33) og
depresjon (r=-0,33); fokusert oppmerksomhet (SRT) med totalskåre SHC (0,21), smerte og
arbeid (0,13) og depresjon (0,15); fokusert oppmerksomhet (CRT) med totalskåre SHC (0,21)
og smerte og arbeid (0,14) og korttids- og arbeidshukommelse med smerte og arbeid (0,14).
Ved 12 måneder viser korrelasjonsanalysen at det var fra liten til høy korrelasjon
mellom disse variablene: arbeidsevne med totalskåre SHC (r=-0,49), smerte og arbeid
(r=-0,62), angst (r=-0,38) og depresjon (r=-0,48); fokusert oppmerksomhet (SRT) med smerte
og arbeid (0,18) og fokusert oppmerksomhet (CRT) med smerte og arbeid (0,19).
«Drop-out» analyse
I en «drop-out» analyse viste resultatene at ARR-deltagerne som ikke deltok ved tre og 12
måneder oppfølging ikke var forskjellige fra de som deltok for alder, kjønn, utdannelse og
sivilstand ved inklusjon. Vi kan derimot ikke utelukke at grad av arbeidsdeltagelse kan ha
vært ulik mellom de som deltok og ikke deltok (dette blir senere undersøkt i vitenskapelig
artikkel).
27
Tabell 7 Endringsskårer for kognitive tester fra inklusjon til posttest (skårer er gjennomsnitt (standard avvik) )
Kognitive tester
Tid
ARR
dag og døgn
Kontroll-
gruppe
Gruppe-
effekt
F (df)
Gruppeeffekt
Effekt-
størrelse
95%
Konfidensintervall
Oppmerksomhet SRT
Reaksjonstid i millisekunder
Inklusjon
257.9 (71.5)
239.8 (34.8)
Posttest
250.9 (61.7)
244.1 (41.9)
Endringsskåre
-7.0
4.3
-11.3
3.928* (1,311)
.012
0.8 -22.7
Oppmerksomhet CRT
Reaksjonstid i millisekunder
Inklusjon
325.2 (71.3)
307.8 (39.2)
Posttest
314.8 (58.0)
305.8 (41.1)
Endringsskåre
-10.4
-2.0
-8.4
1.507 (1,310)
.005
-5.0 21.7
Oppmerksomhet RVP
Reaksjonstid i millisekunder
Inklusjon
407.0 (90.7)
387.6 (67.8)
Posttest
382.5 (71.4)
379.8 (65.3)
Endringsskåre
-24.5
-7.8
-16.7
1.852 (1,304)
.006
-7.4 40.7
Antall korrekt (%)
Inklusjon
60.8 (18.8)
69.7 (17.9)
Posttest
71.4 (18.7)
74.4 (17.4)
Endringsskåre
10.6
4.7
-5.9
9.063** (1,304)
.029
-9.7 -2.0
Arbeidshukommelse SWM
Antall feil
Inklusjon
12.5 (9.7)
11.1 (9.1)
Posttest
10.5 (8.9)
10.0 (9.8)
Endringsskåre
-2.0
-1.1
-0.9
0.728 (1,311)
.002
-1.2 -3.0
Korttids- og arbeidshukommelse SRM
Responstid i millisekunder
Inklusjon
2754 (1000)
2468 (1077)
Posttest
2236 (702)
2138 (601)
Endringsskåre
-518
-330
-188
2.730 (1,311)
.009
-35.8 411.9
Antall korrekt (%)
Inklusjon
80.5 (10.1)
81.4 (11.4)
Posttest
81.1 (10.7)
82.1 (9.8)
Endringsskåre
0.6
0.7
-0.1
0.015 (1,311)
.000
2.8 3.2
Planlegging SOC
Responstid millisekunder
Inklusjon
4276 (2375)
4213 (1954)
Posttest
3652 (1838)
3502 (1435)
Endringsskåre
-624
-711
87
0.113 (1,311)
.000
-596 421
Antall korrekt
Inklusjon
9.0 (1.9)
9.3 (1.7)
Posttest
9.7 (1.7)
9.8 (1.9)
Endringsskåre
0.7
0.5
0.2
1.808 (1,311)
.006
-0.1 0.8
Fleksibilitet IED
Responstid i sekunder
Inklusjon
207 (101)
181 (47)
Posttest
147 (63)
141 (44)
Endringsskåre
-60
-40
-20
3.175* (1,311)
.010
-40 20
28
Antall feil
Inklusjon
9.1 (9.0)
10.3 (9.8)
Posttest
5.8 (7.7)
6.7 (9.1)
Endringsskåre
-3.3
-3.6
0.3
0.064 (1,311)
.000
-2.4 1.9
Ansiktsgjenkjenning ERT
Antall korrekt (%)
Inklusjon
59.0 (10.1)
60.5 (8.7)
Posttest
62.0 (10.2)
62.0 (10.4)
Endringsskåre
3.0
1.5
1.5
3.510* (1,311)
.011
-3.3 0.8
Merknad. *p<.05; **p<.01; ***p<.001. Post hoc LSD test er brukt; SRT, Simple Reaction Time; CRT, Choice Reaction Time; SWM, Spatial Working Memory; RVP, Rapid
Visual Information Processing; SRM, Spatial Recognition Memory; SOC, Stockings of Cambridge; IED, Intra-Extra Dimensional Shift; ERT, Emotion Recognition Test
29
DISKUSJON
I ARR anvendes kognitiv tilnærming som er en av kjernekomponentene i et arbeidsrettet
rehabiliteringsprogram i tillegg til kartlegging av funksjon og arbeidsdeltagelse, involvering
av arbeidsplass og fysisk aktivitet. Sammenhengen mellom kvaliteten på kognitive
tilnærminger og retur til jobb er ikke godt nok dokumentert og er utgangspunktet for dette
prosjektet. Hovedformålet var å undersøke sammenhengen mellom kognitiv fungering og
retur til arbeid og i hvilken grad et ARR-opphold gir endring i kognitiv fungering og psykisk
helse og om endringen vedvarer i tre og 12 måneder etter et ARR-opphold.
Kognitiv fungering og arbeid
Dette er et av de første prosjektene som undersøker sammenhengen mellom kognitiv
fungering og retur til arbeid ved bruk av databaserte objektive tester (i motsetning til
selvrapport) og sykefravær. Resultater for hovedformålet viser at bedring i fokusert (SRT) og
vedvarende (RVP) oppmerksomhetsevne har sammenheng med å være i jobb 12 måneder
etter ARR-opphold. Det vil si at de som er i jobb har en høyere sannsynlighet for å ha bedre
fokusert og vedvarende oppmerksomhetsevne enn de som ikke er i jobb.
Fokusert og vedvarende oppmerksomhet er evnen til holde fokus på en spesifikk oppgave
over lengre tid uten å la seg distrahere eller forstyrre, enten av egne tanker, kolleger eller
bakgrunnsstøy. Oppmerksomhetsfunksjonen deles ofte opp i fokusert, vedvarende, selektiv,
delt og alternerende (Gazzaniga et al., 2002). Oppmerksomhetsfunksjonen er en viktig
kognitiv funksjon da den kan ses på som en motor for andre kognitive funksjoner som
hukommelse, språk og planlegging (Karlsson et al., 2014). Vi fordeler
oppmerksomhetsressursene i arbeid og dagligliv både ubevisst og bevisst. Hvis
oppmerksomhetsfunksjonen er svekket vil det redusere evnen til å holde fokus på en oppgave
over tid, samt ubevisst velge vekk irrelevant informasjon eller støy. Vi kan også tenke oss at
vi blir lett distrahert, har konsentrasjonsvansker og skifter mellom ulike oppgaver hvis
oppmerksomhetsevnen er svekket (Karlsson et al., 2014). Derfor er det et interessant funn i
dette prosjektet at ARR-deltagere som hadde bedring i fokusert og vedvarende
oppmerksomhetsevne har større sjanse for å være i jobb enn de som ikke opplevde bedring.
Vi kan derfor påstå at ARR gir bedring i flere ulike kognitive funksjoner men at i dette
prosjektet er det oppmerksomhetsfunksjonen som ser ut til å være viktigere enn de andre når
det gjelder retur til arbeid.
Bedring i vedvarende oppmerksomhet er også rapportert hos personer sykmeldt for
arbeidsrelatert stress og utbrenthet og som mottok psykoterapi og arbeidsplasstiltak for å øke
retur til arbeid (Österberg et al., 2012). Svakheten ved denne studien er at den ikke undersøker
sammenhengen mellom kognitiv fungering og retur til arbeid i form av registerdata, men viser
til at 60% av deltagerne var fullt sykmeldt før intervensjonene sammenlignet med 18% etter.
En tidligere studie viser også at personer som er sykmeldt for arbeidsrelatert stress og
utbrenthet har svekket vedvarende oppmerksomhet (van der Linden et al., 2005). Her følges
ikke deltagerne over tid og den inneholdt ikke en intervensjon for å undersøke endring i
kognitiv fungering. For personer med bipolar lidelse er det rapportert at hukommelse men
ikke oppmerksomhet viser en sammenheng med retur til arbeid (Dickerson et al., 2004; Mur
et al., 2009), mens for alvorlige psykiske lidelser finner vi støtte for at
30
oppmerksomhetsfunksjonen er viktig i jobbsammenheng (Gold et al., 2002). Det er en
utfordring å sammenligne resultater fra dette prosjektet med resultater fra andre studier med
ulike målgrupper da ARR normalt ikke er et tilbud til personer med bipolare lidelser.
Kognitiv fungering og psykisk helse
Resultatene viser at et ARR-opphold gir bedring i psykisk helse (subjektive helseplager,
smerte, angst, depresjon) og arbeidsevne, og denne endringen vedvarer ved 12 måneder
oppfølging sammenlignet med kontrollgruppen som er i jobb. Det er ingen forskjell mellom
ARR døgn, ARR dag og ARR NAV bortsett fra at deltagere ved ARR døgn har større endring
i angst i løpet av oppholdet ved at de rapporterer færre plager sammenlignet med ARR dag.
Vi finner også at deltagerne i ARR har en høyere forventning om retur til arbeid ved posttest.
For kognitiv fungering viser resultatene at det er lite endring i kognitiv fungering i løpet av et
ARR-opphold bortsett fra for vedvarende oppmerksomhet der ARR dag og døgn deltagere
viser større bedring sammenlignet med kontrollgruppen. Kognitiv fungering ved 12 måneder
viser at ARR døgn har større bedring i fokusert og vedvarende oppmerksomhetsevne
sammenlignet med kontrollgruppen, for fokusert oppmerksomhetsevne viser ARR døgn større
bedring sammenlignet med ARR dag, og for korttids- og arbeidshukommelse viser ARR dag
og døgn større bedring enn kontrollgruppen.
Analysene som undersøkte endring i kognitiv fungering under ARR-oppholdet og etter
tre og 12 måneder viste få forskjeller mellom ARR gruppene. Derfor ble det tatt i bruk en
annen analysemetode for å se på endring i løpet av et ARR-opphold ved at endringskåren fra
inklusjon til posttest ble kalkulert. Her ble deltagere ved ARR dag og døgn slått sammen og
sammenlignet med kontrollgruppen. ARR NAV ble utelatt fra denne analysen da denne
intervensjonen skiller seg fra de to andre ved at den, avhengig av behov, varer fra fire til 12
uker for den enkelte deltager. Målgruppen her har også en løsere tilknytning til arbeidslivet
fordi flere er på arbeidsavklaringspenger enn ved ARR dag og døgn. Sammenlignet med
kontrollgruppen hadde ARR-deltagerne større bedring i oppmerksomhetsevne, kognitiv
fleksibilitet og evne til å gjenkjenne ansiktsuttrykk i løpet av ARR-oppholdet.
Det ser ut til at kognitiv fungering relatert til oppmerksomhet og arbeidshukommelse
er de funksjonene som ARR-deltagerne viser størst bedring i. Dette er også dokumentert
tidligere i en mindre studie (Johansen et al., 2016). God arbeidshukommelse og
oppmerksomhet er nødvendig for å prestere godt i arbeidslivet (Beier & Oswald 2012; Loisel
& Anema 2013) og spesielt god oppmerksomhetsevne har sammenheng med god arbeidsevne
(Karlsson et al., 2014). I løpet av ARR-oppholdet ser det ut til at ikke bare hukommelse og
oppmerksomhet påvirkes i positiv retning, men også kognitiv fleksibilitet og evnen til å
gjenkjenne ulike ansiktsuttrykk (glede, tristhet, frykt, sinne, avsky, overraskelse). Kognitiv
fleksibilitet er relatert til de såkalte eksekutive funksjonene som skifte av oppmerksomhet,
monitorering av informasjon og holde tilbake uhensiktsmessig tanker og atferd (inhibisjon)
(Karlsson et al., 2014; Miyake et al., 2000). Kognitiv fleksibilitet er en evne som hjelper oss
mennesker til å regulere vår atferd slik at den passer med omgivelsene og personer vi omgås
med (Dajani & Uddin, 2015). Det er en type kognitiv funksjon som overlapper med
inhibisjon, og en bedring i kognitiv fleksibilitet og inhibitorisk kontroll har overføringsverdi
til arbeidslivet i form av å holde fokus, mer optimal beslutningsevne fordi man er bedre i
stand til å holde ute distraksjoner (Aasvik et al., 2016). Anvendelsen av eksperimentelle
31
paradigmer, som for eksempel en ansiktstest, har belyst hvordan emosjon påvirker kognisjon
og empirien har bedret vår kunnskap om behandling av depresjon, angst og smertelidelser
(Yiend, 2010). Hvordan vi føler oss henger sammen med hvilke emosjoner vi også
gjenkjenner. Føler vi oss triste har vi en tendens til å gjenkjenne tristhet og føler vi oss redde
oppdager vi frykt lettere (Williams et al., 1997). ARR-deltagerne viste større bedring enn
kontrollgruppen som betyr at de gjenkjente flere ansiktsuttrykk etter rehabilitering
sammenlignet med før. En bedring i angst og depresjon at deltagerne føler mindre frykt og
tristhet henger sammen med en bedring i oppmerksomhetsevnen ved at fokuset, bevisst eller
ubevisst, ikke er mot egne plager (Yiend, 2010). Dette i sum gjør at deltagerne klarer å
identifisere flere korrekte ansikter. Som sagt, når det gjelder ansiktsgjenkjenning er det påvist
at personer som rapporterer plager på angst gjenkjenner frykt lettere enn andre emosjoner,
mens personer som rapporterer plager på depresjon gjenkjenner tristhet lettere enn andre
emosjoner (Yiend, 2010; Williams et al., 1997). Vi kan dermed anta at etter rehabilitering
økte deltagernes evne til å identifisere flere korrekte ansikter fordi symptomene på angst og
depresjon er redusert. I korrelasjonsanalysen fant vi derimot ikke slike direkte sammenhenger
mellom ansiktsgjenkjenning og psykisk helse, men oppmerksomhet korrelerte moderat med
subjektive helseplager (SHC), hvor SHC også er et mål på psykisk helse. Dette indikerer at
raskere reaksjonstid (bedre oppmerksomhet) henger sammen med færre helseplager.
Resultatene viste også at høy arbeidsevne henger sammen med færre angst- og
depresjonsplager samt at bedre hukommelse og oppmerksomhet henger sammen med mindre
smerte når man utfører sitt arbeid hjemme eller på jobben.
Det er god dokumentasjon på at bedring i kognitiv fungering reduserer symptomer på
angst, depresjon og helseplager gjennom økt kognitiv kontroll av tanker som bidrar til å styre
hvor vi fokuserer oppmerksomheten (mot egne plager versus vekk fra egne plager) (Yiend,
2010). Dette underbygges av at spesifikk kognitiv trening av arbeidshukommelsen bedrer
oppmerksomhetskontrollen ved angst (Sari et al., 2016) og depresjon (Owens et al., 2013).
Denne økte kontrollen kan dermed motvirke en forverring av disse plagene. Derfor kan vi
anta at det er en sammenheng mellom bedring i kognitiv fungering og rapportering av færre
plager relatert til angst, depresjon og smerte. Til tross for at bare subjektive helseplager (SHC)
og smerte og arbeid korrelerte med kognitiv fungering i dette prosjektet, viste resultatene at
ARR-deltagerne fikk bedring i både angst, depresjon og oppmerksomhet og
arbeidshukommelse.
En mye sitert studie av Joorman og Gotlib (2010) viste at depresjon er assosiert med
uhensiktsmessige mestringsstrategier som er med til å opprettholde plagene i form av grubling
og katastrofetenkning fordi personer med depresjon ikke klarte å fokusere oppmerksomheten
vekk fra negative ord som ble presentert på en PC skjerm. Forfatterne konkluderte med at
klinisk praksis burde søke mot å endre mestringsstrategi fra grubling og ekspressiv
undertrykking (vise at man er glad når man føler seg trist) (Gross & John, 2003) til positiv
mestringsforventning (Ursin & Eriksen, 2004) og kognitiv revurdering av situasjonen eller
tankene som utløser tristhet (Joorman & Gotlib, 2010). Dette skifte av mestringsstrategi er
assosiert med positiv affekt, økt livskvalitet og bedre fungering i hverdagen (Gross & John,
2003). Det argumenteres her for at disse sammenhengene også endrer seg i løpet av et ARR-
opphold fordi deltagerne rapporterer færre plager på depresjon og angst ved posttest
32
sammenlignet med inklusjon. Utfordringen i ARR er å ha et enda større fokus på dette i møte
med den enkelte deltager.
Når det gjelder utfallsmål på psykisk helse, viser en annen studie, som også er
gjennomført ved en arbeidsrettet rehabiliteringsinstitusjon, ingen forskjeller mellom ARR dag
og døgn på angst, depresjon og helseplager, bortsett fra på sterke smerter hvor ARR dag viser
en større bedring fra inklusjon til 12 måneder oppfølging (Aasdahl et al., 2017). Dette støtter
funnene i dette prosjektet, som heller ikke finner forskjeller mellom dag og døgn for de
samme utfallsmålene fra inklusjon til 12 måneder oppfølging. I Aasdahl et al. (2017) ble det
ikke rekruttert en kontrollgruppe, men i dette prosjektet kunne vi vise at ARR-deltagere hadde
større bedring i psykisk helse sammenlignet med en kontrollgruppe. Årsaken til dette er
sannsynligvis at ARR-deltagerne hadde et dårligere utgangspunkt enn kontrollgruppen og
dermed hadde større endringspotensiale. Men uansett er det viktig å dokumentere dette i
forhold til en gruppe som er i jobb da målet med ARR er retur til arbeid. Ved å gjøre det får vi
en indikasjon på hvor nivået på psykisk helse er i en jobbgruppe. Når det gjelder tidseffekt,
altså bedring over tid for dag og døgn, viser våre funn at det er en bedring over tid, mens i
Aasdahl et al. (2017) er det marginale endringer. ARR programmene i dette prosjektet og i
Aasdahl et al. (2017, 2018) bygger på de samme prinsippene med fokus på kognitiv
tilnærming. Sistnevnte benyttet aksept og forpliktelsesterapi, i tillegg til fysisk aktivitet og
plan for retur til arbeid, mens innholdet i ARR programmene til samarbeidspartnerne i dette
prosjektet bestod av kognitiv terapi, oppmerksomt nærvær, stressmestring, fysisk aktivitet,
undervisning og plan for retur til arbeid. Vi kan derfor hverken argumentere for at det er
kognitiv tilnærming, eller fysisk aktivitet, som alene påvirker kognitiv fungering, psykisk
helse og retur til arbeid. Derimot kan vi hevde at det er tiltakene samlet som virker, altså det
komplekse programmet (Costa-Black, 2013).
Andre studier har undersøkt kognitiv fungering hos ulike målgrupper som har fått en
helserelatert intervensjon og en arbeidsplassintervensjon, men ikke begge deler. Personer som
har fått påvist arbeidsrelatert stress og som fikk konsultasjoner ved en arbeidsmedisinsk
poliklinikk viste ingen bedring i kognitiv fungering relatert til hukommelse og
oppmerksomhet sammenlignet med en kontrollgruppe, fordi stressgruppen presterte dårligere
enn kontrollgruppen ved begge målepunkt (Eskildsen et al., 2015, 2016). Ved inklusjon var
71% av deltagerne sykmeldt mens ved 12 måneder oppfølging hadde 16% av deltagerne vært
sykmeldt for stress-relaterte plager siste tre måneder. Her kan det synes som om retur til
arbeid økte selv om bedring i kognitiv fungering ikke var tilstede. I en annen studie, fikk
personer sykmeldt for arbeidsrelatert stress og depresjon 10 uker kognitiv gruppeterapi med
fokus på arbeidsrelaterte utfordringer (Rydmark et al. 2006; Wahlberg et al. 2009). Her viste
deltagerne bedring i selektiv oppmerksomhet og arbeidshukommelse ved posttest. Ved
inklusjon var alle deltagerne sykmeldt 100% (29 kvinner) og etter terapi var 18 deltagere i
jobb. Kritikken som kan rettes mot Wahlberg et al. (2009) er at de rekrutterte en ny
kontrollgruppe ved posttest og tok ikke høyde for læringseffekten det er å ta den samme testen
to ganger. Derfor er det en utfordring å tolke resultatene fra denne studien. Tilslutt, personer
som rapporterte tretthet og utbrenthet og som mottok 10 uker kognitiv terapi viste mer
bedring enn kontrollgruppen i arbeidshukommelse og kognitiv fleksibilitet etter intervensjon
sammenlignet med før (Österholt et al., 2012). Ved inklusjon var syv personer sykmeldt, fem
jobbet deltid og fire fulltid, mens ved posttest var tre sykmeldt, ni jobbet deltid og fire fulltid.
33
Det er en utfordring å tolke disse studiene da de ikke undersøker sammenhengen
mellom bedring i kognitiv fungering og retur til arbeid. Da sykefravær og arbeidsdeltagelse er
basert på selvrapport og kan data være upålitelig. Ved å bruke registerdata fra NAV har dette
prosjektet i høyere grad vist at det er en pålitelig sammenheng mellom kognitiv fungering og
retur til arbeid.
Implikasjoner for klinisk praksis
Det som kjennetegner den kognitive tilnærmingen i ARR handler om å skape en felles
forståelse av hva som skal til for å nå målet om retur til arbeid ved å legge en plan som
fagperson og deltager kan jobbe etter under oppholdet. Her vil blant annet tanker, følelser og
atferd som hindrer arbeidsdeltagelse være sentrale elementer å samarbeide om. I tillegg vil
fokus på den enkeltes ressurser og muligheter for å bedre mestre eget liv og deltakelse i arbeid
være viktig. Fagpersoner kartlegger dermed deltagerens egen forståelse av situasjonen og
omgivelsene, hva som oppleves som hinder for arbeidsdeltagelse, samt hvilke ressurser og
mestringsstrategier deltageren har (Eftedal et al., 2017). Den kognitive tilnærmingen i ARR er
ofte basert på prinsipper fra kognitiv terapi og emosjonsfokusert kognitiv terapi (Berge &
Repål, 2016). Til tross for det sterke fokuset på den kognitive tilnærmingen i Norge er det lite
empirisk kunnskap som undersøker kvaliteten og effekten av arbeidsrelaterte tiltak fra et
kognitivt perspektiv. De standardiserte metodene i kognitiv psykologi som er brukt i dette
prosjektet er godt dokumentert og pålitelige, og ved å fortsette å bruke denne metoden kan
flere institusjoner undersøke sammenhengen mellom intervensjonene, kognitiv fungering og
retur til arbeid. Slike undersøkelser bør repliseres på tvers av klinikker og institusjoner som
fokuserer på arbeidsrelatert rehabilitering ved å anvende databasert testing som metode.
Bedring i arbeidshukommelse og fokusert og vedvarende oppmerksomhet styrker
evnen til å holde fokus, være konsentrert, behandle informasjon og skifte fokus etter behov.
En opplevelse av økt kognitiv kontroll og kapasitet, det vil si å ha gode mentale ressurser,
fører til mer fleksibel atferd og gjør det mulig for enkeltpersoner å ha bedre kontroll på
tankene sine. Dette er viktige faktorer for å lykkes i det moderne arbeidslivet (Beier &
Oswald 2013). Dette setter sammenhengen mellom kognitiv fungering og retur til arbeid i en
kontekst relatert til arbeidslivet. Basert på resultatene, kan det argumenteres for at
behandlingssuksessen innen ARR kan derfor avhenge av å påvirke kognitiv fungering mer
spesifikt ved å kartlegge barrierer for retur til arbeid og bruke situasjoner på arbeid i
rehabiliteringen. Dette kan dreie seg om eksponering på arbeidsplassen der det er
hensiktsmessig og gjennomførbart (Berge & Repål, 2016). Dette kan muligens påvirke
kognitiv fungering, og spesielt oppmerksomhet, i enda sterkere grad. Jobbfokusert kognitiv
terapi, som har vist seg å ha bedre effekt på retur til arbeid sammenlignet med tradisjonell
kognitiv terapi, er en evidensbasert terapi som bør implementeres i ARR så langt det lar seg
gjøre (Berge & Repål, 2016; Lagerveld et al., 2012). Dette gjelder også smerterelatert frykt
for arbeid, som er assosiert med angst, og sykdomsforståelse (Øyeflaten et al., 2008). Dette er
knyttet til kognitiv fungering og unngåelsesatferd, f.eks. av arbeidsplassen. Det anbefales at
kognitive tilnærminger retter seg mot uhensiktsmessig tankemønstre og unngåelsesatferd
(Øyeflaten et al., 2016) ved å anvende i enda sterkere grad elementer fra jobbfokusert
kognitiv terapi (Lagerveld et al., 2012) slik at arbeidsplassen i større grad er involvert i
rehabilitering.
34
Det å påvise effekt av ulike kognitive tiltak i ARR relatert til psykiske helseplager
(Reme et al. 2009), integrert med kognitiv og emosjonell trening for å bedre arbeidsevnen
(McGurk et al. 2007), kan være veien å gå for å øke sjansene i enda sterkere grad for retur til
arbeid. Derfor kan det være nyttig å systematisk kartlegge kognitiv fungering, på lik linje med
fysisk aktivitet, i sentre som tilbyr tverrfaglige ARR. Dette kan heve kvaliteten på
intervensjonen og øke retur til arbeid ved at rehabiliteringen også blir mer individrettet
(Johansen et al. 2016).
Styrker og svakheter ved studien
De fire kjernekomponentene i ARR er kognitiv tilnærming, kartlegging av funksjon og
arbeidsdeltagelse, involvering av arbeidsplass og fysisk aktivitet. Dette prosjektet har belyst
sammenhengen mellom anvendelse av kognitiv tilnærming, psykisk helse, kognitiv fungering
og retur til arbeid. Vi kan anta at alle de fire kjernekomponentene gjensidig påvirker kognitiv
fungering og resultatene kan ikke tolkes dithen at kognitiv tilnærming har større betydning for
endring i kognitiv fungering sammenlignet med de tre andre komponentene. Dette prosjektet
var derfor ikke designet til å undersøke i hvilken grad de ulike komponentene påvirker
kognitiv fungering og retur til arbeid.
For å undersøke endring i psykisk helse og kognitiv fungering ved tre og 12 måneder
oppfølging ble ikke ARR-deltagerne gruppert i henhold til om de var i arbeid eller ikke. Her
var hensikten å følge alle som hadde deltatt i ARR uavhengig om de er i jobb eller ikke. Mens
i analysen som undersøkte sammenhengen mellom kognitiv fungering og retur til arbeid viser
resultatene at deltagerne som har bedring i oppmerksomhetsevnen ved tre måneder oppfølging
har større sjanse for å være i jobb 12 måneder etter ARR-opphold sammenlignet med de som
ikke hadde bedring.
Statistisk styrke i de tre ARR gruppene er ulik da det ble rekruttert betydelige flere
deltagere fra ARR døgn sammenlignet med de to andre gruppene. ARR i
spesialisthelsetjenesten leveres vanligvis som døgntilbud og det var ikke mulig å rekruttere
flere fra de to andre gruppene i tidsrommet hvor rekrutteringen foregikk. Dette kan ha
påvirket resultatene, spesielt ved tre og 12 måneder oppfølging. Det var også derfor ARR dag
og døgn ble slått sammen til en gruppe i analysen som undersøkte endringsskårer fra
inklusjon til posttest, også fordi det ikke ble funnet vesentlig forskjeller i kognitiv fungering
mellom de to gruppene i løpet av ARR-oppholdet. Den eneste forskjellen fra inklusjon til
posttest fant vi for angst, hvor ARR døgn viste mer nedgang enn dag.
Deltagerne i de tre gruppene rapporterte ulike helseplager i form av angst, depresjon
og smerteplager. De forskjellige helseplagene kan påvirke kognitiv fungering ulikt (Lezak et
al., 2012), og vi undersøkte ikke om komorbide symptomer påvirket kognitiv fungering
forskjellige fra deltagere som rapporterte bare angst- eller depresjonsplager.
Konklusjon
Resultatene fra dette prosjektet viser at fokusert og vedvarende oppmerksomhet har
sammenheng med retur til arbeid 12 måneder etter et ARR-opphold. Dette er et av de første
prosjektene som direkte undersøker sammenhengen mellom databasert kognitiv testing og
retur til arbeid ved bruk av registerdata fra NAV. Resultatene viser ikke sammenheng mellom
hukommelse, planlegging og retur til arbeid, noe som kan tyde på at visse kognitive
35
ferdigheter er viktigere enn andre for arbeid. Deltagere i ARR viser også bedring i psykisk
helse og ulike kognitive funksjoner i løpet av ARR-oppholdet samt ved tre og 12 måneder
oppfølging. Vi kan konkludere med at ARR fører til endring, og dermed bedring, i både
psykisk helse og kognitiv fungering.
Det er anbefalt å rette oppmerksomheten ikke bare mot helseplager, men bør parallelt
omhandle tanker, følelser og atferd som hindrer retur til arbeid ved langvarig sykmelding
(Wright & Berge, 2016). Det er nettopp sistnevnte som er essensen i kognitiv tilnærming,
altså å endre uhensiktsmessige tanker (kognisjoner) og hjelpe den enkelte til å inneha gode
mestringsstrategier på jobb og i dagliglivet ved å ta i bruk prinsipper og retningslinjer for
evidensbaserte kognitive tilnærminger i ARR.
Dette prosjektet har belyst funksjons- og arbeidsevne fra et kognitivt perspektiv og er
et systematisk forsøk på å integrere arbeid og helse dimensjonene i forskningen. Prosjektets
funn og resultater er relevante for alle ARR-institusjoner i Norge, da deltagergruppene har
flere fellestrekk og de kognitive tilnærmingene bygger på flere av de samme prinsippene.
36
Referanser
Aasdahl, L., Pape, K., Vasseljen, O., Johnsen, R., Gismervik, S., Halsteinli V., et al. (2018). Effect of inpatient
multicomponent occupational rehabilitation versus less comprehensive outpatient rehabilitation on sickness
absence in persons with musculoskeletal- or mental health disorders: a randomized clinical trial. Journal of
Occupational Rehabilitation, 28(1), 170-179.
Aasdahl, L., Pape, K., Vasseljen, O., Johnsen, R., Gismervik, S., Jensen, C., et al. (2017). Effects of inpatient
multicomponent occupational rehabilitation versus less comprehensive outpatient rehabilitation on somatic and
mental health: secondary outcomes of a randomized clinical trial. Journal of Occupational Rehabilitation, 27(3),
456-466.
Aasvik, J.K., Woodhouse, A., Stiles, T.C., Jacobsen, H.B., Landmark, T., Glette, M., et al. (2016). Effectiveness of working
memory training among subjects currently on sick leave due to complex symptoms. Frontiers in Psychology,
7:2003.
Ahlstrøm, L., Grimby-Ekman, A., Hagberg, M., & Dellve, L. (2010). The work ability index and single-item question:
associations with sick leave, symptoms, and health - a prospective study of women on long-term sick leave.
Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. 36, 404-412.
Arbeids- og sosialdepartementet. (2017, 24. janaur). Slik er arbeidsledigheten i Norge. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/tema/arbeidsliv/arbeidsmarked-og-sysselsetting/innsikt/den-norske-
arbeidsmarknaden/slik-er-arbeidsledigheten-i-norge/id2536083/
Beier, M.E., & Oswald, F. L. (2012). Is cognitive ability a liability? A critique and future research agenda on skilled
performance. Journal of Experimental Psychology: Applied, 18, 331345.
Berge, T., & Repål, A. (2016). Håndbok i kognitiv terapi. 2. utgave. Gyldendal Akademisk.
Blonk, R.W., Brenninkmeijer, V., Lagerveld, S.E., & Houtman, I.L.D. (2006). Return to work: a comparison of two
cognitive behavioural interventions in cases of workrelated psychological complaints among the self-employed.
Work & Stress, 20, 129-144.
Cambridge Cognition. (2006). CANTAB (www.camcog.com). Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery.
Cambridge, UK.
Cohen, J. (1988). Statistical power analysis for the behavioral sciences (2nd ed.). Hillsdale, NJ: Erlbaum.
Costa-Black, K.M.. (2013). Core components of return-to-work interventions. In: Loisel P, Anema JR, editors. Handbook of
Work Disability Prevention and Management (pp. 427-440). New York: Springer.
Cullen, K.L., Irvin, E., Collie, A., Clay, F., Gensby, U., Jennings, P.A., et al. (2018). Effectiveness of workplace
interventions in return-to-work for musculoskeletal, pain-related and mental health conditions: an update
of the evidence and messages for practitioners. Journal of Occupational Rehabilitation, 28(1), 1-15.
Dajani, D.R., & Uddin, L.Q. (2015). Demystifying cognitive flexibility: implications for clinical and developmental
neuroscience. Trends in Neuroscience, 38(9), 571-578.
Dickerson, F.B., Boronow, J.J., Stallings, C.R., Origoni, A.E., Cole, S., & Yolken, R.H. (2004). Association between
cognitive functioning and employment status of person with bipolar disorder. Psychiatric Services, 55, 54-58.
Eftedal, M., Kvaal, A.M., Ree, E., Øyeflaten, I., & Maeland, S. (2017). How do occupational rehabilitation clinicians
approach participants on long-term sick leave in order to facilitate return to work? A focus group study. BMC
Health Services Research, 17(1), 44.
Eriksen, H.R., Ihlebæk, C., & Ursin, H. (1999). A scoring system for subjective health complaints (SHC). Scandinavian
Journal of Social Medicine, 1, 63-72.
Eskildsen, A., Andersen, L.P., Pedersen, A.D., & Andersen, J.H. (2016). Cognitive impairments in former patients with
work-related stress complaints one year later. Stress, 19, 559-566.
Eskildsen, A., Andersen, L.P., Pedersen, A.D., Vandborg, S.K., & Andersen, J.H. (2015). Work-related stress is associated
with impaired neuropsychological test performance: a clinical cross-sectional study. Stress, 18, 198-207.
Faul, F., Erdfelder, E., Lang, A-G., & Buchner, A. (2007). G*Power 3: A flexible statistical power analysis program for
social, behavioral, and biomedical sciences. Behavior Research Methods, 39, 175-191.
Fimland, M. Results from RCT on Occupational Rehabilitation in Norway. Paper presented at: 4th Nordic Conference in
Work Rehabilitation; 2016 Sep 5-7; Reykjavik, Iceland.
Gazzaniga, M.S., Ivry, R.B., & Mangun, G.R. (2002). Cognitive neuroscience: the biology of the mind. 2nd ed. New York,
London: Norton & Company.
Gold, J.M., Goldberg, R.W., McNary, S.W., Dixon, L.B., & Lehman, A.F. (2002). Cognitive correlates of job tenure among
patients with severe mental illness. American Journal of Psychiatry, 159, 13951402.
Gross, J. J., & John, O. P. (2003). Individual differences in two emotion regulation processes: implications for affect
relationships, and well-being. Journal of Personality and Social Psychology, 85(2), 348-362.
Hagen, E.M., Grasdal, A., & Eriksen, H.R. (2003). Does early intervention with a light mobilization program reduce long-
term sick leave for low back pain: a 3-year follow-up study. Spine, 28(20), 2309-2315.
Johansen, T., Lund, T., Jensen, C., Momsen, A-M, H., Eftedal, M., Øyeflaten, I.. et al. (2018). Cross-cultural adaptation of
the Work Role Functioning Questionnaire 2.0 to Norwegian and Danish. WORK: A Journal of Prevention,
Assessment & Rehabilitation, 59(4), 471-478.
Johansen, T., Skjerve, A., Jensen, C., Dittrich, W.H., & Øyeflaten, I. (2016). Changes in cognitive functioning in sick-listed
participants in occupational rehabilitation: a feasibility study. Scandinavian Journal of Occupational Therapy,
23(6), 437-445.
Joormann, J., & Gotlib, I.H. (2010). Emotion regulation in depression: relation to cognitive inhibition. Cognition and
Emotion, 24, 281-298.
37
Karlsson, T., Classon, E., & Rönneberg, J. (2014). Den hjärnvänliga arbetsplatsen kognition, kognitiva
funktionsnedsättningar och arbetsmiljö. Arbeidsmiljöverket, 2.
Lagerveld, S.E., Blonk, R.W., Brenninkmeijer, V., Wijngaards-de Meij, L., & Schaufeli, W.B. (2012). Work-focused
treatment of common mental disorders and return to work: a comparative outcome study. Journal of Occupational
Health Psychology, 17(2), 220-234.
Landrø, N.I., Fors, E.A., Våpenstad, L.L., Holthe, Ø., Stiles, T.C., & Borchgrevink, P.C. (2013). The extent of
neurocognitive dysfunction in a multidisciplinary pain centre population. Is there a relation between reported and
tested neuropsychological functioning? Pain, 154(7), 972-977.
Lezak, M.D., Howieson, D.B., Bigler, E.D., Tranel, D. (2012) Neuropsychological Assessment. (5th ed.). Oxford University
Press: New York.
Loisel, P., & Anema, J.R. (2013). Handbook of work disability: Prevention and management. New York: Springer.
McGurk, S.R., Mueser, K.T., Feldman, K., Wolfe, R., & Pascaris, A. (2007). Cognitive training for supported employment:
2-3 year outcomes of a randomized controlled trial. American Journal of Psychiatry, 164, 437-441.
Mur, M., Portella, M.J., Martinez-Aran, A., Pifarre, J., & Vieta, E. (2009). Influence of clinical and neuropsychological
variables on the psychosocial and occupational outcome of remitted bipolar patients. Psychopathology, 42, 148-
156.
Miyake, A., Friedman, N. P., Emerson, M. J., Witzki, A. H., Howerter, A., & Wager, T. D. (2000). The unity and diversity of
executive functions and their contributions to complex “Frontal Lobe” tasks: a latent variable analysis. Cognitive
Psychology, 41, 49-100.
Nielsen, M.J., Madsen, I.E.H., Bültmann, U., Christensen, U., Diderichsen, F., & Rugulies, R. (2011). Predictors of return to
work in employees sick-listed with mental health problems: findings from a longitudinal study. European Journal
of Public Health, 21(6), 806-811.
Odeen, M., Westerlund, H., Theorell, T., Leineweber, C., Eriksen, H. R., & Ursin, H. (2012). Expectancies, Socioeconomic
Status, and Self-Rated Health: use of the Simplified TOMCATS Questionnaire. International Journal of Behavioral
Medicine, 20, 242-251.
Ohman, L., Nordin, S., Bergdahl, J., Slunga Birgander, L., Stigsdotter Neely, A. (2007). Cognitive function in outpatients
with perceived chronic stress. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. 33, 223-232.
Oosterholt, B.G., Van der Linden, D., Maes, J.H.R., Verbraak, M.J.P.M., & Kompier, M.A.J. (2012). Burned out cognition
cognitive functioning of burnout patients before and after a period with psychological treatment. Scandinavian
Journal of Work Environment & Health, 38(4):358-369.
Owens, M., Koster, E. H. W., & Derakshan, N. (2013). Improving attention control in dysphoria through cognitive training:
transfer effects on working memory capacity and filtering efficiency. Psychophysiology, 50, 297-307.
Pincus, T., & Morley, S. (2001). Cognitive-processing bias in chronic pain: a review and integration. Psychological Bulletin,
127, 599-617.
Ratey, J.J., & Loehr, J.E. (2011). The positive impact of physical activity on cognition during adulthood: a review of
underlying mechanisms, evidence and recommendations. Reviews in the Neurosciences, 22, 171-185.
Reme, S.E., Grasdal, A.L., Løvvik, C., Lie, S.A. & Øverland, S. (2015). Work-focused cognitivebehavioural
therapy and individual job support to increase work participation in common mental disorders: a randomised
controlled multicentre trial. Occupational & Environmental Medicine, 72(10), 745-752.
Reme, S.E., Hagen, E.M., Eriksen, H.R. (2009). Expectations, perceptions, and physiotherapy predict prolonged sick leave
in subacute low back pain. BMC Musculoskeletal Disorders, 10, 139.
Rydmark, I., Wahlberg, K., Ghatan, P.H., Modell, S., Nygren, Å., Ingvar, M., et al. (2006). Neuroendocrine, cognitive and
structural imaging characteristics of women on longterm sick leave with job stressinduced depression. Biological
Psychiatry, 60, 867-873.
Sari, B.A., Koster, E. H. W., Pourtois, G., & Derakshan, N. (2016). Training working memory to improve attention control in
anxiety: a proof-of-principle study using behavioral and electrophysiological measures. Biological Psychology,
121, 203-212.
Shaw, W.S., Reme, S.E., Linton, S.J., Huang, Y.H., & Pransky, G. (2011). 3rd place, PREMUS best paper competition:
development of the return-to-work self-efficacy (RTWSE-19) questionnaire--psychometric properties and
predictive validity. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health, 37, 109119.
Ursin, H., & Eriksen, H.R. (2004) Cognitive activation theory of stress (CATS). Psychoneuroendocrinology, 29(5), 567-592.
van der Linden, D., Keijsers, G.P.J., Eling, P., & van Schaijk, R. (2005). Work stress and attentional difficulties: an initial
study on burnout and cognitive failures. Work & Stress, 19(1): 23-36.
Veileder i arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. (2017). Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet
rehabilitering, Rauland.
Waddell, G., Newton, M., Henderson, I., Somerville, D., & Main, C.J. (1993). A Fear-Avoidance Beliefs Questionnaire
(FABQ) and the role of fear-avoidance beliefs in chronic low back pain and disability. Pain, 52, 157-168.
Wagner, C.C., & McMahon, B.T. (2004). Motivational interviewing and rehabilitation counseling practice. Rehabilitation
Counseling Bulletin, 47(3), 152-161.
Wahlberg, K., Ghatan, P.H., Modell, S., Nygren, Å., Ingvar, M., Åsberg, M., et al. (2009). Suppressed neuroendocrine
stress response in depressed women on job-stress related long-term sick-leave: a stable marker potentially
suggestive of pre-existing vulnerability. Biological Psychiatry, 65, 742-747.
Ware, J.E., Jr. & Sherbourne, C.D. (1992). The MOS 36-item short-form health survey (SF-36). I. Conceptual framework and
item selection. Medical Care, 30, 473-483.
Williams, J.M.G., Watts, F.N., MacLeod, C., Mathews, A. (1997). Cognitive psychology and emotional disorders.
Chichester: Wiley.
38
Wright, D., & Berge, T. (2016). Kombinert psykoedukasjon og jobbedukasjon: forberedende kurs for
pasienter til kognitiv terapi. Tidsskrift for Kognitiv Terapi, 4, 6-14.
Yiend, J. (2010). The effects of emotion on attention: a review of attentional processing of emotional information. Cognition
and Emotion, 24, 3-47.
Zigmond, A.S., & Snaith, R.P. (1983). The hospital anxiety and depression scale. Acta Psychiatrica Scandinavica, 67, 361-
370.
Österberg, K., Karlson, B., Malmberg, B., & Hansen, Å.M. (2012). A follow-up of cognitive performance and diurnal
salivary cortisol changes in former burnout patients. Stress, 15(6): 589600.
Øyeflaten, I., Hysing, M., & Eriksen, H.R. (2008). Prognostic factors associated with return to work following
multidisciplinary vocational rehabilitation. Journal of Rehabilitation Medicine, 40, 548-554.
Øyeflaten, I., Lie, S.A., Ihlebæk, C.M., & Eriksen, H.R. (2012). Multiple transitions in sick leave, disability benefits, and
return to work. - a 4-year follow-up of patients participating in a work-related rehabilitation program. BMC Public
Health, 12, 748.
Øyeflaten, I., Opsahl, J., Eriksen, H.R., Braathen, T.N., Lie, S.A., & S. Brage, S. (2016). Subjective health complaints,
functional ability, fear avoidance beliefs, and days on sickness benefits after work rehabilitation - a mediation
model. BMC Musculoskeletal Disorders, 17, 225.
Article
Full-text available
BACKGROUND A healthy and productive working life has attracted attention owing to future employment and demographic challenges. OBJECTIVE The aim was to translate and adapt the Work Role Functioning Questionnaire (WRFQ) 2.0 to Norwegian and Danish. METHODS The WRFQ is a self-administered tool developed to identify health-related work limitations. Standardised cross-cultural adaptation procedures were followed in both countries’ translation processes. Direct translation, synthesis, back translation and consolidation were carried out successfully. RESULTS A pre-test among 78 employees who had returned to work after sickness absence found idiomatic issues requiring reformulation in the instructions, four items in the Norwegian version, and three items in the Danish version, respectively. In the final versions, seven items were adjusted in each country. Psychometric properties were analysed for the Norwegian sample (n = 40) and preliminary Cronbach’s alpha coefficients were satisfactory. A final consensus process was performed to achieve similar titles and introductions. CONCLUSIONS The WRFQ 2.0 cross-cultural adaptation to Norwegian and Danish was performed and consensus was obtained. Future validation studies will examine validity, reliability, responsiveness and differential item response. The WRFQ can be used to elucidate both individual and work environmental factors leading to a more holistic approach in work rehabilitation.
Article
Full-text available
Background The objective of this study was to explore occupational rehabilitation clinicians’ experiences on how to approach their participants on long-term sick leave in order to facilitate return to work (RTW). Methods An exploratory qualitative design was used. Four focus groups were conducted with 29 clinicians working on interdisciplinary inpatient and outpatient occupational rehabilitation teams in Norway. The clinicians shared narratives from clinical practice. Transcripts were analysed, and results were reported by use of systematic text condensation. Results The clinicians used several approaches to facilitate RTW among individuals on sick leave. Three themes emerged as especially important in order to succeed: 1) To get a basic understanding of the participant’s life-world through a mapping process; 2) To build a therapeutic alliance through communication characterised by sensitivity to the participants’ needs and emotional concerns; and 3) To initiate processes of change that increase the possibilities for RTW. Four main areas targetable for change were identified, three directed at the individual and one encompassing the participants’ surroundings. These approaches were: a) To increase feelings of confidence and coping; b) To increase the participants’ awareness of their own limits; c) To challenge inefficient and negative attitudes and thoughts related to the sick-role; and d) Close and immediate dialogue with key stakeholders. Conclusions To increase the possibilities for RTW among individuals on long-term sick leave, a thorough mapping process and the construction of a therapeutic alliance are seen as crucial elements in approaches by occupational rehabilitation clinicians. By gaining the participants’ trust and identifying their barriers and possibilities for work, the clinicians can target modifiable factors, especially at the individual level, and obstacles for RTW in their individual surroundings. This study elucidates what occupational rehabilitation clinicians do, say and provide to increase their participants’ abilities and possibilities to RTW.
Article
Full-text available
Purpose To assess effects of an inpatient multicomponent occupational rehabilitation program compared to less comprehensive outpatient rehabilitation on sickness absence in persons with musculoskeletal- or mental health disorders. Methods Randomized clinical trial with parallel groups. Participants were individuals 18–60 years old on sick-leave for 2–12 months with a sick-leave diagnosis within the musculoskeletal, psychological or general and unspecified chapters of ICPC-2, identified in a national register. The inpatient program (4 + 4 days) consisted of Acceptance and Commitment Therapy (ACT), physical training and work-related problem-solving including creating a return to work plan and a workplace visit if considered relevant. The outpatient program consisted primarily of ACT (6 sessions during 6 weeks). Both programs were group based. Primary outcome was cumulated number of sickness absence days at 6 and 12 months follow-up. Secondary outcome was time until sustainable return to work. Results 168 individuals were randomized to the inpatient program (n = 92) or the outpatient program (n = 76). We found no statistically significant difference between the programs in median number of sickness absence days at 6 and 12 months follow-up. In the outpatient program 57% of the participants achieved sustainable return to work (median time 7 months), in the inpatient program 49% (log rank, p = 0.167). The hazard ratio for sustainable return to work was 0.74 (95% CI 0.48–1.32, p = 0.165), in favor of the outpatient program. Conclusions This study provided no support that the more comprehensive 4 + 4 days inpatient multicomponent occupational rehabilitation program reduced sickness absence compared to the outpatient rehabilitation program.
Article
Full-text available
Purpose The objective of this systematic review was to synthesize evidence on the effectiveness of workplace-based return-to-work (RTW) interventions and work disability management (DM) interventions that assist workers with musculoskeletal (MSK) and pain-related conditions and mental health (MH) conditions with RTW. Methods We followed a systematic review process developed by the Institute for Work & Health and an adapted best evidence synthesis that ranked evidence as strong, moderate, limited, or insufficient. Results Seven electronic databases were searched from January 1990 until April 2015, yielding 8898 non-duplicate references. Evidence from 36 medium and high quality studies were synthesized on 12 different intervention categories across three broad domains: health-focused, service coordination, and work modification interventions. There was strong evidence that duration away from work from both MSK or pain-related conditions and MH conditions were significantly reduced by multi-domain interventions encompassing at least two of the three domains. There was moderate evidence that these multi-domain interventions had a positive impact on cost outcomes. There was strong evidence that cognitive behavioural therapy interventions that do not also include workplace modifications or service coordination components are not effective in helping workers with MH conditions in RTW. Evidence for the effectiveness of other single-domain interventions was mixed, with some studies reporting positive effects and others reporting no effects on lost time and work functioning. Conclusions While there is substantial research literature focused on RTW, there are only a small number of quality workplace-based RTW intervention studies that involve workers with MSK or pain-related conditions and MH conditions. We recommend implementing multi-domain interventions (i.e. with healthcare provision, service coordination, and work accommodation components) to help reduce lost time for MSK or pain-related conditions and MH conditions. Practitioners should also consider implementing these programs to help improve work functioning and reduce costs associated with work disability. Electronic supplementary material The online version of this article (doi:10.1007/s10926-016-9690-x) contains supplementary material, which is available to authorized users.
Article
Full-text available
Introduction: The current study examined if adaptive working memory training (Cogmed QM) has the potential to improve inhibitory control, working memory capacity, and perceptions of memory functioning in a group of patients currently on sick leave due to symptoms of pain, insomnia, fatigue, depression and anxiety. Participants who were referred to a vocational rehabilitation center volunteered to take part in the study. Methods: Participants were randomly assigned to either a training condition (N = 25) or a control condition (N = 29). Participants in the training condition received working memory training in addition to the clinical intervention offered as part of the rehabilitation program, while participants in the control condition received treatment as usual i.e., the rehabilitation program only. Inhibitory control was measured by The Stop Signal Task, working memory was assessed by the Spatial Working Memory Test, while perceptions of memory functioning were assessed by The Everyday Memory Questionnaire-Revised. Results: Participants in the training group showed a significant improvement on the post-tests of inhibitory control when compared with the comparison group (p = 0.025). The groups did not differ on the post-tests of working memory. Both groups reported less memory problems at post-testing, but there was no sizeable difference between the two groups. Conclusions: Results indicate that working memory training does not improve general working memory capacity per se. Nor does it seem to give any added effects in terms of targeting and improving self-perceived memory functioning. Results do, however, provide evidence to suggest that inhibitory control is accessible and susceptible to modification by adaptive working memory training.
Article
Full-text available
Purpose To evaluate effects on somatic and mental health of a multicomponent inpatient occupational rehabilitation program compared to a less comprehensive outpatient program in individuals on sick leave for musculoskeletal complaints or mental health disorders. Methods A randomized clinical trial with parallel groups. Participants were individuals on sick-leave for 2–12 months with a sick-leave diagnosis within the musculoskeletal, psychological or general and unspecified chapters of ICPC-2. Potential participants were identified in the Social Security System Registry. The multicomponent inpatient program (4 + 4 days) consisted of Acceptance and Commitment Therapy, physical training and work-related problem-solving including creating a return to work plan and a workplace visit if considered relevant. The comparative outpatient program consisted primarily of ACT (6 sessions during 6 weeks). Self-reported health-related quality of life, subjective health complaints, pain and anxiety and depression symptoms were assessed up to 12 months after the program. Results 168 individuals were randomized to the multicomponent inpatient program (n = 92) or the outpatient program (n = 76). Linear mixed models showed no statistically significant differences between the programs, except for slightly more reduced pain after the outpatient program. Conclusions This study presents no support that a 4 + 4 days multicomponent inpatient rehabilitation program is superior to a less comprehensive outpatient program, in improving health outcomes. Electronic supplementary material The online version of this article (doi:10.1007/s10926-016-9679-5) contains supplementary material, which is available to authorized users.
Article
Do patients with chronic pain selectively process pain- and illness-related stimuli? The evidence with regard to attention, interpretation, and recall biases is critically reviewed. A model is proposed to account for the findings in which it is suggested that biases in information processing in chronic pain are the result of overlap between 3 schemas: pain, illness, and self. With frequent repeated or continued experience of pain, the pain schema becomes enmeshed with illness and self-schemas. The extent of the enmeshment and the salient content of the schema determine the bias. A fundamental assumption is that all patients with pain selectively process sensory-intensity information. A clinical implication of the results is that processing biases that extend beyond this healthy and adaptive process to enmesh the self-schema with pain and illness schemas could maintain and exacerbate distress and illness behavior in patients with chronic pain.
Chapter
In order to maximize research utilization, effective intervention components of return to work interventions must be well understood. This chapter analyzes the use of scientifically sound implementation methods applied in the healthcare field and presents the key findings from two evidence synthesis studies on core components of return to work for individuals with musculoskeletal disorders' and with mental health conditions. © Springer Science+Business Media New York 2013. All rights reserved.
Article
Patients on sick leave due to work-related stress often present with cognitive impairments. The aim of this prospective cohort study was to examine the long-term consequences of prolonged work-related stress in terms of cognitive functioning one year after initial professional care seeking. We tested a group of patients with work-related stress with a comprehensive neuropsychological test battery at two occasions, one year apart. At both time points, we compared the performance of patients with healthy controls matched pairwise on sex, age and length of education. This paper presents the results from the one-year follow-up. When adjusting for practice effects, patients improved on measures of prospective memory and processing speed. However, patients continued to perform worse than controls on all tests, though only half of the comparisons reached statistical significance. The effect sizes of the differences between the two groups at one-year follow-up were small to medium. In conclusion, former patients with prolonged work-related stress improved, but they continued to perform worse than controls after one year. In the acute phase, the largest impairments were related to executive function and mental speed but at follow-up memory impairments also became apparent.