Content uploaded by Marte Strøm
Author content
All content in this area was uploaded by Marte Strøm on Feb 05, 2018
Content may be subject to copyright.
Available via license: CC BY-NC
Content may be subject to copyright.
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET
Forskyvninger i skolestart: Hvilken rolle
spiller kjønn og sosial bakgrunn?
Shifts in school starts: What role does gender and social
background play?
Sara Cools
Ph.d. i samfunnsøkonomi, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning
Sara.cools@samfunnsforskning.no
Pål Schøne
Dr. polit. i samfunnsøkonomi, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning
pal.schone@samfunnsforskning.no
Marte Strøm
Ph.d. i samfunnsøkonomi, forsker II ved Institutt for samfunnsforskning
marte.strom@samfunnsforskning.no
SAMMENDRAG
Regelen i norsk skole er at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år. Vi ser
på mønsteret i utsatt og fremskutt skolestart etter kjønn og foreldrenes utdanning. Gutter
født i siste kvartal av året har 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt skolestart
enn jenter, mens gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlig-
het for fremskutt skolestart enn jenter. Barn av foreldre med høyere utdanning har lavere
sannsynlighet for utsatt og høyere sannsynlighet for fremskutt skolestart. Utsatt (frem-
skutt) skolestart er negativt (positivt) korrelert med antall grunnskolepoeng og fullføring
av videregående skole.
Nøkkelord
Forskyvninger i skolestart, kjønn, sosial bakgrunn
10.18261/issn.1504-7989-2017-04-03
Årgang 34, nr. 4-2017, s. 273–289
ISSN online: 1504-7989
ARTIKLER
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
ABSTRACT
Norway enforces strict compulsory-school enrollment rules based on year of birth. In this
article we analyse late and early school starts by gender and by the parents’ educational
attainment. Boys born in the last quarter have 2.3 percentage point higher probability for
late school start compared to girls, while boys born in the first quarter have 2.2 percentage
point lower probability for early school start compared to girls. Children of parents with
higher education have lower probability for late and higher probability for early school
start. Late (early) school start is negatively (positively) correlated with grade point average
at lower secondary school and completion of upper secondary school.
Keywords
Age at school start, gender, social class
INNLEDNING
I Norge praktiseres regelverket for når barn begynner på skolen relativt strengt.
1
Etter
Reform 97 er regelen at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år, mens før
reformen skulle skolestart finne sted det kalenderåret barnet fylte 7 år. I særlige tilfeller
kan det søkes om utsatt eller fremskutt skolestart.
2
Foreldre sender da søknad til kommu-
nen, som tar en beslutning basert på en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk
tjeneste (PPT).
3
Spørsmålet om betydningen av gutters og jenters relative modenhet for det økende
kjønnsgapet i jenters favør gjennom hele utdanningsløpet har nylig vært reist til offent-
lig debatt. Et av forslagene som ble fremmet i debatten, og som også fikk et visst politisk
gehør, var å undersøke mulighetene for en mer fleksibel politikk for når barna begynner
på skolen.
For at en fleksibel skolestart skal fungere etter hensikten, er det viktig at «de riktige»
elevene blir flyttet; at de som flyttes frem ett år faktisk er skolemodne, og at de som holdes
igjen faktisk er umodne i forhold til andre barn fra samme kull. Siden foreldrene har en
avgjørende rolle i dagens system, er det sannsynlig at sosial bakgrunn påvirker hvilke barn
som blir flyttet. For eksempel kan foreldre med høy utdanning både ha større forutsetnin-
ger for å vurdere skolemodenhet, ha mer kunnskap om muligheten for å skyve på skole-
start, og ha lavere kostnad ved å gjennomføre selve søknadsprosessen.
I denne artikkelen bidrar vi med kunnskap om dagens ordning for fleksibel skolestart.
Vi ser spesielt på hvordan barnets kjønn og sosiale bakgrunn påvirker sannsynligheten
for forskjøvet skolestart. Vi ser også på om elevene som flyttes på får bedre eller dårligere
karakterer enn de som ikke flyttes når de går ut av grunnskolen, i hvilken grad de fullfører
1. Artikkelen er en rapportering fra prosjektet: «Education to work, the effect of work capacity, skills and health»
(prosjektnummer 247724) og «Education trajectories: Choices, constraints, and contexts» ( prosjektnummer
212340/H20), begge finansiert av Norges forskningsråd.
2. Rettsgrunnlaget er i Opplæringsloven § 2-1. Se nærmere i beskrivelse i neste avsnitt.
3. Se f.eks. brosjyre fra Utdanningsforbundet: https://www.udir.no/Upload/Foreldrebrosjyre_regelverk_BM.pdf
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
274 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
videregående skole innen de er 21 år, og hvilken grad de er såkalt NEET («Not in Employ-
ment, Education, or Training») når de er 21 år.
I disse analysene ser vi i hovedsak på barn født i årets tre første og tre siste måneder. De
som får utsatt skolestart går fra å være blant de yngste i kullet de opprinnelig tilhører til å
være blant de eldste i klassen de begynner i, mens det motsatte er tilfelle for de som får sko-
lestarten fremskyndet. Forskjellen i senere utfall mellom disse elevene og elever som ikke
flyttes på vil skyldes både at de som flyttes på formodentlig skiller seg ut i spesielt umo-
den/moden retning, og at det har en effekt å forskyve skolestartalderen med ett år. Sam-
menhengen mellom flytting og utfallene nevnt over vil derfor reflektere både seleksjon og
faktisk virkning av flytting.
REGLER OG PRAKSIS VED FREMSKUTT ELLER UTSATT SKOLESTART
Opplæringslovens § 2-1 gir rettsgrunnlaget for fremskutt eller utsatt skolestart:
4
Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter
sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i
skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig
vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje
skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sak-
kunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.
Foreldre har altså en generell mulighet til å søke om utsatt eller fremskutt skolestart (så sant
barnet er født før 1. april for fremskutt skolestart). Kommunene har ansvar for å innhente
en sakkyndig vurdering, og i praksis bruker kommunene pedagogisk-psykologisk tjeneste
(PPT) til dette.
Det er ikke felles nasjonale retningslinjer for hvilke kriterier som skal tillegges mest vekt,
men som regel innhenter PPT opplysninger fra barnets barnehage, har samtaler med for-
eldrene og tester barnets kognitive evner. Momenter som er viktige for flytting av skole-
start, er sosial og fysisk modenhet og intellektuelle forutsetninger. Flere kommuner nevner
også i sine retningslinjer at barn som er født veldig tidlig eller sent på året kan kvalifisere
til fremskutt eller utsatt skolestart. For barn som har generelle lærevansker anbefales ikke
utsatt skolestart hvis det fortsatt er sannsynlig at spesialundervisning behøves. Elever har
krav på tilpasset opplæring uansett intellektuelle forutsetninger, og fremskutt eller utsatt
skolestart skal dermed ikke benyttes som et substitutt for spesialundervisning.
5
I tillegg
er det flere kommuner som advarer foreldre som ønsker fremskutt skolestart, mot å være
overambisiøse på vegne av barna.
6
4. Ordlyden er omtrent identisk med loven før reform 97, bare at 6 år da var 7 år og 5 år da var 6 år.
5. Rettsgrunnlaget er i Opplæringsloven § 1-3. Numedal og Kongsberg kommune skriver f.eks at «[b]arn som
vurderes å ha behov for spesialundervisning i store deler av opplæringstiden» ikke vil være kvalifisert til utsatt
skolestart (http://www.ppt-ot.no/Hjelp+til+vurdering+av+fremskutt+eller+utsatt+skolestart.9UFRrU4P.ips).
6. Numedal og Kongsberg kommune skriverom dette: «Det er særlig grunn til å advare foreldre mot å være over-
ambisiøse på barnas vegne, og tenke nøye igjennom hva det vil innebære å være ett år yngre enn de andre elevene
i klassen, i hele barnets skole- og utdanningsløp».
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
275
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
Retningslinjene for flytting av skolestart er derfor en blanding av en modenhetsvurde-
ring og en norm om at barn skal begynne på skolen det året de egentlig skal. Foreldre har
en aktiv rolle i beslutningen om flytting av skolestart, da det er de som søker kommunen
om dette.
LITTERATUR
Litteraturen som analyserer betydningen av alder ved skolestart for senere utfall, både i
utdanningssektoren og senere i arbeidslivet, er i rask vekst. Det generelle funnet er at barna
som er yngst i klassen får dårligere karakterer (Bedard & Dhuey 2006; Fredriksson & Öckert
2014; McEwan & Shapiro 2008). Forskyvning i skolestartalder kan dermed ha konsekven-
ser for barnet, både i skolesystemet og senere i arbeidsmarkedet.
Ulempen ved å være yngre kan imidlertid både komme av at relativ alder i klasserom-
met påvirker læringen på en slik måte at de som er yngre kommer dårligere ut av det, og
av at absolutt alder idet skoleprøver avlegges påvirker resultatet siden skoleprøver gjerne
tas ved samme tidspunkt for hele klassen, der elever født sent på året er yngre i absolutt
forstand. Black, Devereuxog Salvanes (2011) sammenlikner resultater på skoleprøver etter
fødselsmåned med tilsvarende variasjon i resultater på avlagte prøver på sesjon (innkalling
til sesjon følger fødselsdag), og finner at absolutt alder ved prøvetidspunktet er viktigere
for prestasjonene enn relativ alder i klasserommet.
Dette kan være noe av forklaringen på at de fleste studier som undersøker langsiktige
virkninger av relativ alder i klasserommet, finner at det har liten betydning. Etter rundt 30
års alder er det ikke lenger signifikante forskjeller i inntekt og utdanningsnivå etter når på
året man er født (Solli 2017). Det er imidlertid klare negative virkninger av å være relativt
yngre i klassen på kortere sikt: I tillegg til de mange studiene som viser dårligere karakte-
rer for barn født sent på året, fins etterhvert en rekke studier som viser at barn født sent på
året har disproporsjonalt mye høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med ADHD enn
barn født tidlig på året (Karlstad, Furu, Stoltenberg, Håberg & Bakken 2017; Schwandt &
Wuppermann 2016), at de har større risiko for å få andre psykiske problemer (Black mfl.
2011) og at de har høyere sannsynlighet for å bli tatt for kriminell atferd (Landersø, Skyt
Nielsen & Simonsen 2017).
Et par studier har vist at betydningen av fødselsmåned varierer med kjønn og sosial bak-
grunn. Solli (2017) finner at å være yngre har mindre negativ innvirkning på standpunkt-
karakterene ved utgangen av ungdomsskolen for jenter og for barn av foreldre med høyere
sosioøkonomisk status. For de ikke-kognitive utfallene ADHD og kriminalitet er virknin-
gen av fødselsmåned større for gutter (Landersø mfl. 2017; Schwandt & Wuppermann
2016). En antatt grunn til at gutter har en større ulempe enn jenter av å være yngst i klassen,
er at gutter modnes senere enn jenter (Sax 2007). De ulike virkningene av fødselsmåned
gir grunn til å tro at foreldre har ulike insentiver til å skyve på barnas skolestartalder etter-
som hvilket kjønn barnet har og hva slags bakgrunn de selv har.
Mange av studiene som undersøker virkningen av å være relativt eldre/yngre enn klasse-
kameratene, bruker instrumentvariabel-metoder (IV) eller regression discontinuity-meto-
der (RD), der man sammenligner barn født like før nyttår med barn født like etter nyttår
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
276 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
(hvis nyttår er det som skiller skolekohortene) (Black mfl. 2011; Fredriksson & Öckert
2014; Landersø mfl. 2017; Schwandt & Wuppermann 2016). En underliggende antakelse
er at disse barna er like langs andre dimensjoner, som foreldrebakgrunn, evner, og annet
– at det altså er tilfeldig om man er født like før eller like etter nyttår. Antakelsen stemmer
bedre jo nærmere nyttår barna er født, siden man har mindre mulighet for å planlegge
fødselstidspunkt jo smalere tidsvinduet er. Forskjeller i januarbarnas og desemberbarnas
skoleresultater og senere arbeidsmarkedsutfall skal etter denne antakelsen da kun skyldes
at januarbarna har vært eldst i klassen, mens desemberbarna har vært yngst.
DATA, UTVALG OG VARIABLER
Vi bruker registerdata på individnivå, organisert og bearbeidet av Statistisk sentralbyrå
(SSB). Utgangspunktet er individdata fra Norsk utdanningsdatabase (NUDB), hvor vi
henter ut alle elever som avsluttet grunnskolen i perioden 1995–2008.
Vi skiller mellom tre grupper av elever: i) de som starter på barneskolen i henhold til
normen («normert»), ii) de som starter ett år tidligere enn normert («fremskutt»), og iii)
de som starter ett år senere enn normert («utsatt»). I vår analyseperiode er normert sko-
lestartalder for de fleste kohortene 7 år, men de to siste kohortene er berørt av Reform-97,
som senket alder ved skolestart til 6 år. Senking av skolestartalderen i Reform-97 reduserte
også kraftig antall elever med fremskutt skolestart i våre data. Resultatene for tidlig sko-
lestart er derfor mest representative for kohortene som normert skulle starte skolen da de
var 7 år.
Datasettet inneholder ikke direkte opplysninger om når eleven startet på skolen, men
siden elever i Norge ikke holdes tilbake etter påbegynt skole, kan skolestartalder bereg-
nes utifra når elevene er registrert med fullført grunnskole (ungdomsskole). Dersom alder
ved registrert fullføring av grunnskolen avviker mer enn ett år fra normen, ekskluderer vi
eleven fra utvalget.
Til utvalget kobler vi på bakgrunnsopplysninger om eleven: kjønn, antall søsken, rekke-
følge i søskenflokken (paritet) og foreldrenes utdanning. Foreldrenes utdanning er målt
som deres høyeste fullførte utdanning når barnet er 16 år. Basert på informasjon om for-
eldrenes utdanning skiller vi mellom fire grupper: i) Ingen av foreldrene har høyere utdan-
ning; ii) bare far har høyere utdanning; iii) bare mor har høyere utdanning; og iv) begge
har høyere utdanning. Høyere utdanning er definert ved at man har utdanning på univer-
sitets- eller høyskolenivå.
Tilsammen 716 574 barn – 348 653 jenter og 367 921 gutter – fins i våre data med disse
opplysningene, og de utgjør det største utvalget i denne artikkelen. I analysene hvor vi foku-
serer på barn født i første og siste kvartal, sitter vi igjen med omtrent en fjerdedel av dette
utvalget.
Vi kobler også på senere utfall: grunnskolepoeng ved fullført grunnskole, om personen
har fullført videregående skole (nivåkode 4 eller høyere i utdanningskoden) ved utgangen
av kalenderåret hen fyller 21 år, og om personen verken har en yrkesinntekt over 1,5 ganger
folketrygdens grunnbeløp kalenderåret hen fyller 21 år eller er registrert i utdanning i april
samme år (kalt NEET). Grunnskolepoeng observerer vi kun for elevene som gikk ut av
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
277
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
grunnskolen i årene 2002–2008, så analysene med grunnskolepoeng som utfall begrenser
seg til elever som gikk ut i disse årene og som står registrert med grunnskolepoeng. For
utfallene observert ved 21 år – fullføring av videregående og NEET – begrenses utvalget
til dem født før 1991 (siden dataene våre går til 2012). Det er ingen videre begrensnin-
ger for fullføring av videregående, men NEET er betinget på at man er bosatt i Norge på
observasjonstidspunktet. Både fullføring av videregående og NEET er observert på samme
tidspunkt for alle som er født i samme kalenderår. De som får utsatt (fremskyndet) skole-
start, vil dermed ha hatt ett år mindre (mer) på seg etter utgangen av ungdomsskolen til å
fullføre videregående opplæring når registreringen gjøres. Et alternativ ville være å obser-
vere disse utfallene fem år etter utgangen av ungdomsskolen. Siden vi har utledet forskjøvet
skolestart fra registrert fullføring av ungdomsskolen, risikerer vi at feilregistreringer driver
resultatene. Det virker derfor rimeligst å bruke en fast alder for observasjonstidspunktet,
men leseren bør ha ulempene dette medfører i bakhodet når resultatene diskuteres.
Tabell 1 viser deskriptiv statistikk for variabler som er med i analysen, fordelt på gutter
og jenter og etter skolestartalder (fremskutt, normert, utsatt) for hele utvalget. Det er gene-
relt små forskjeller i variablene for antall søsken og søskenrekkefølge på tvers av de tre
gruppene. Det er derimot store forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå: Barn av foreldre
med høy utdanning har langt større sannsynlighet for fremskutt skolestart, og langt lavere
sannsynlighet for utsatt skolestart.
Tabell 1. Deskriptiv statistikk. Etter kjønn og skolestart. Gjennomsnitt
Jenter Gutter
Fremskutt Normert Utsatt Fremskutt Normert Utsatt
Antall søsken 1,89 1,89 2,07 1,95 1,90 1,98
Parit et:
Nr 1 (eldst) 0,40 0,42 0,42 0,39 0,43 0,43
Nr 2 0,39 0,36 0,34 0,39 0,36 0,34
Nr 3 0,17 0,16 0,17 0,16 0,16 0,16
Nr 4 0,04 0,04 0,05 0,05 0,04 0,05
Nr 5 0,01 0,01 0,02 0,01 0,01 0,01
Foreldres utdanning:
Far lav- mor lav 0,39 0,61 0,72 0,37 0,61 0,72
Far høy- mor lav 0,13 0,10 0,08 0,15 0,10 0,08
Far lav- mor høy 0,15 0,13 0,09 0,13 0,13 0,10
Far høy-mor høy 0,33 0,17 0,11 0,34 0,16 0,11
Senere utfall:
Grunnskolepoeng 4,55 4,14 2,75 4,15 3,73 2,60
Fullført vgs 21 år 0,85 0,76 0,33 0,81 0,67 0,30
NEET, 21 år 0,12 0,14 0,25 0,14 0,19 0,29
N 4 237 341 670 2 746 2 134 360 265 5 522
Note: Utvalget er alle gutter og jenter som gikk ut av grunnskolen i Norge i årene 1995–2008 og som startet på
skolen maksimalt ett år tidligere eller ett år senere enn normert. Alle tall er andeler, med unntak av antall søsken og
grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er observert kun for årene 2002–2008 og er justert for endringen i b eregningen
som skjedde i forbindelse med Kunnskapsløftet (2006) og er delt på antall karakterer som inngår i beregningen.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
278 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
For utfallsvariablene finner vi klare forskjeller mellom de tre gruppene av elever. Gene-
relt er det slik at de som har fremskutt skolestart (som altså har begynt ett år tidligere enn
normert), har høyere grunnskolepoeng, de har i større grad fullført videregående skole ved
21 års alder, og de er i mindre grad NEET ved 21 års alder, sammenlignet med de to andre
gruppene, og spesielt i forhold til elever som har utsatt skolestart (og altså starter ett år
senere enn normert).
ANALYSER
Tabell 2 viser prosentandel elever som starter på barneskolen henholdsvis ett år tidligere
enn normert, etter norm, og ett år senere enn normert, etter kjønn og fødselsmåned. Tabel-
len viser at de aller fleste – 98 prosent – begynner på skolen til normert tid. Andelen som
starter tidlig er høyest blant dem som er født i begynnelsen av året, og andelen som starter
sent er høyest for dem som er født i slutten av året. Sannsynligheten for å utsette skolestart
er høyere for gutter enn for jenter. Blant barna født i desember er sannsynligheten for å
utsette skolestart nesten dobbelt så høy for gutter som for jenter. Motsatt er sannsynlighe-
ten for tidlig skolestart blant barna født i januar mer enn dobbelt så høy for jenter som for
gutter.
Tabell 2. Skolestart etter fødselsmåned. Jenter og gutter. Prosent
Jenter Gutter
Fremskutt Normert Utsatt Fremskutt Normert Utsatt
Januar 8,1 91,8 0,1 3,9 95,9 0,2
Februar 3,1 96,7 0,2 1,4 98,4 0,2
Mars 1,4 98,3 0,3 0,6 99,0 0,4
April 0,8 98,9 0,3 0,3 99,3 0,4
Mai 0,5 99,2 0,3 0,2 99,3 0,5
Juni 0,3 99,3 0,4 0,2 99,1 0,7
Juli 0,2 99,5 0,3 0,1 99,2 0,7
August 0,1 99,4 0,5 0,1 99,0 0,9
September 0,0 99,4 0,6 0,1 98,9 1,0
Oktober 0,1 99,0 0,9 0,1 98,2 1,8
November 0,0 98,4 1,6 0,0 96,7 3,3
Desember 0,1 95,4 4,5 0,0 91,1 8,9
Total 1,2 98,0 0,8 0,6 97,9 1,5
N 4 237 341 670 2 746 2 134 360 265 5 522
Note: Utvalget er alle gutter og jenter som gikk ut av grunnskolen i Norge i årene 1995–2008 og som startet på skolen
maksimalt ett år tidligere eller ett år senere enn normert.
Mønsteret i tabell 1 antyder en systematisk forskjell i hvordan foreldre og skolemyndighe-
ter vurderer om gutter og jenter er modne for skolestart. Både blant dem som er født tidlig
og dem som er født sent på året, vurderes jenter som mer modne enn gutter. Dette møns-
teret er altså i tråd med forskningslitteraturen nevnt tidligere, som fokuserer på kjønnsfor-
skjeller i modning og ikke-kognitive egenskaper.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
279
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
Opplysningene fra tabell 2 er visualisert i figur 1, hvor vi har plottet det gjennomsnitt-
lige avviket mellom faktisk skolestartalder og normert skolestartalder for gutter og jenter
etter fødselsmåned. Barn som følger normen har altså et avvik lik null, mens barn med
fremskutt skolestart vil ha et avvik lik én, og de som har utsatt skolestart har et avvik lik
minus én. Man kan dermed tolke et positivt avvik fra null som nettoandelen som har utsatt
skolestart, og et negativt avvik som nettoandelen som har fremskutt skolestart. Vi ser at
jenter født i desember i snitt er nesten 0,05 år eldre enn normen – noe som stemmer med
opplysningen i tabell 2 som viste at 4,5 prosent av alle jentene født i desember får utsatt
skolestart. Det tilsvarende tallet for gutter er rundt 0,09 og korresponderer med tabellens
opplysning om at 8,9 prosent gutter født i desember får utsatt skolestart.
Figur 1 viser tydelig hvordan sannsynligheten for flytting er uproposjonalt høy for barna født
i månedene nær nyttår. Hvis det bare var en modenhetsvurdering som lå til grunn for flyt-
ting, skulle vi forvente en mer rettlinjet økning i sannsynligheten for flytting. Den mye høyere
sannsynligheten i desember og januar for flytting indikerer at foreldre som søker, og/eller
kommuner som innvilger søknadene, også er opptatt av hvor nært nyttår barnet er født – i
tillegg til å gjøre en modenhetsvurdering. Kurvene krummer omtrent like mye for gutter og
jenter, noe som indikerer at man legger omtrent like stor vekt på modenhet i forhold til fød-
selsdato for begge kjønn – det er ingentegn til at man er mer opptatt av modenhet for gutter.
Figur 1. Gjennomsnittlig avvik fra normert skolestartalder, gutter og jenter. Etter fødselsmåned
relativt til nyttår.
Note: Utvalget er alle gutter og jenter som gikk ut av grunnskolen i Norge i årene 1995–2008 og som startet på skolen
maksimalt ett år tidligere eller ett år senere enn normert.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
280 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
FORSKYVINGER I SKOLESTART ETTER KJØNN OG FORELDRES
UTDANNING
I tabell 3 estimerer vi sannsynligheten for henholdsvis utsatt og fremskutt skolestart, som
en funksjon av kjønn, foreldrenes utdanning, antall søsken og søskenrekkefølge. Basert
på andelene i tabell 2 har vi begrenset analyseutvalget for estimeringene av utsatt start til
barn født siste kvartal av året (oktober-desember), og analyseutvalget for estimeringene av
fremskutt start til barn født første kvartal (januar-mars). For både utsatt og fremskutt start
presenterer vi tre modeller, først kun med kjønn, fødselsmåned og foreldrekjennetegn, der-
etter med søskenvariabler (paritet og antall søsken), og til slutt – i modell 3 – inkluderer vi
interaksjoner mellom foreldrekjennetegn og barnets kjønn.
Tabell 3. Sannsynlighet for utsatt og fremskutt skolestart. Lineære
sannsynlighetsmodeller
Sannsynlighet for utsatt skolestart
(utvalg født oktober-desember)
Sannsynlighet for fremskutt skolestart
(utvalg født januar-mars)
Modell 1 Modell 2 Modell 3 Modell 1 Modell 2 Modell 3
Gutt 0,023*** 0,023*** 0,026*** -0,022*** -0,022*** -0,016***
(0,001) (0,001) (0,001) (0,001) (0,001) (0,001)
FarH, MorH -0,012*** -0,011*** -0,009*** 0,039*** 0,039*** 0,051***
(0,001) (0,001) (0,001) (0,001) (0,001) (0,002)
FarH, MorL -0,013*** -0,012*** -0,008*** 0,020*** 0,020*** 0,024***
(0,001) (0,001) (0,002) (0,001) (0,001) (0,002)
FarL, MorH -0,008*** -0,007*** -0,005*** 0,016*** 0,016*** 0,023***
(0,001) (0,001) (0,002) (0,001) (0,001) (0,002)
Gutt*FarH, MorL -0,008*** -0,008***
(0,003) (0,003)
Gutt*FarL, MorH -0,004* -0,013***
(0,003) (0,003)
Gutt*FarH, MorH -0,005** -0,023***
(0,002) (0,003)
Konstantledd 0,019*** 0,030*** 0,029*** 0,033*** 0,004 0,001
(0,002) (0,003) (0,003) (0,001) (0,003) (0,003)
Fødselsmåned Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Søskenvariabler Nei Ja Ja Nei Ja Ja
R2 0,025 0,025 0,025 0,037 0,037 0,038
N 164 259 164 259 164 259 180 983 180 983 180 983
Note: FarH, MorH = Far høyere utdanning, Mor høyere utdanning; FarH, MorL = Far høyere utdanning, Mor ikke;
FarL, MorH = Far ikke høyere utdanning, Mor høyere utdanning. Referansegruppen er ingen har høyere utdanning.
Signifikansnivå: 1 % ***, 5 % **, 10 %*.
Tallene i tabell 3 bekrefter bildet av at gutter i større grad begynner ett år senere på skolen
og i mindre grad begynner ett år tidligere. Relativt til jenter har gutter født i siste kvartal
av året 2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å utsette skolestarten med ett år, mens
gutter født i første kvartal av året har 2,2 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å begynne
ett år tidligere enn normert.
Mønsteret etter foreldrenes utdanningsnivå er atdersom minst én av foreldrene har høyere
utdanning, vil eleven ha statistisk signifikant lavere sannsynlighet for å begynne senere og
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
281
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
høyere sannsynlighet for å begynne tidligere. Alt i alt flytter foreldre med høyere utdan-
ning mer på barna enn foreldre uten høyere utdanning. Fars utdanning er generelt av størst
betydning for forskyving av skolestart. For forsinket skolestart er det det samme om bare
far eller begge foreldrene har høyere utdanning, og betydningen av foreldrenes utdanning
er mindre enn betydningen av kjønn. Når det gjelder å begynne ett år før er imidlertid
betydningen av én forelder med høyere utdanning omtrent på nivå med kjønnsforskjellene,
mens det å ha to foreldre med høyere utdanning innebærer en 3,9 prosentpoeng høyere
sannsynlighet for å begynne tidligere på skolen – nesten det dobbelte av betydningen av
kjønn.
Disse mønstrene er omtrent som man skulle vente utfra modenhetslitteraturen: Jenter
er generelt mer modne enn gutter (Sax 2007; Mustanski mfl. 2004), og barn av foreldre
med høyere utdanning er generelt bedre rustet hjemmefra i ferdigheter som inngår i vur-
deringen av skolemodenhet, som språk-, lese- og skriveferdigheter (Ekern 2014). Det er
en stor forskningslitteratur som viser at det er en positiv sammenheng mellom foreldrenes
utdanningsnivå og barnas utdanningsnivå (se for eksempel Black & Devereux 2011 for en
oversikt). Det er likevel ikke full enighet om hva som faktisk er effekten av foreldres utdan-
ningsnivå og hva som skyldes andre faktorer (se for eksempel Black mfl. 2005).
Både koeffisientene for kjønn og foreldrenes utdanningsbakgrunn kan i tillegg til å
reflektere faktisk skolemodenhet hos eleven være preget av foreldrenes engasjement for å
påvirke skolestartalderen hos barnet. Det er altså mulig at foreldre, selv om vi skulle holde
modenhet konstant, i større grad søker om utsatt skolestart for gutter og om fremskutt sko-
lestart for jenter, og at foreldre med høyere utdanning i mindre grad går inn for at barna
deres skal få utsatt skolestart enn foreldre uten høyere utdanning for gitt modenhet, og i
større grad ønsker at barna deres skal begynne ett år tidlig på skolen.
Interaksjonskoeffisientene mellom kjønn og foreldrenes utdanning forteller oss om
hvordan mønsteret i forskyving av skolestart mellom gutter og jenter avhenger av foreld-
renes utdanningsbakgrunn. Referansekategorien her er jenter med foreldre uten høyere
utdanning, slik at koeffisienten for Gutt i Modell 3 gjelder for gutter med foreldre uten
høyere utdanning, mens koeffisientene for de ikke-interagerte utdanningskategoriene
gjelder for jenter. Interaksjonene forteller oss at det er mindre sannsynlig at gutter får utsatt
skolestart dersom de har minst én forelder med høyere utdanning – men gutter fra alle bak-
grunner har fortsatt høyere sannsynlighet for utsatt skolestart enn jenter. Den sosioøko-
nomiske gradienten er nokså lik mellom kjønnene: For både gutter og jenter er det mindre
sannsynlig med utsatt skolestart dersom minst én forelder har høyere utdanning enn om
ingen av foreldrene har høyere utdanning, og det er mer sannsynlig med fremskutt skole-
start for begge kjønn dersom én av foreldrene har høyere utdanning.
For utsatt skolestart er kjønn klart viktigere enn sosioøkonomisk bakgrunn. Selv om
man sammenlikner guttene med lavest sannsynlighet for utsatt skolestart (i familier hvor
far eller begge foreldre har høyere utdanning) med jentene med høyest sannsynlighet for
utsatt skolestart, har guttene stadig rundt ett prosentpoeng høyere sannsynlighet for utsatt
skolestart. Dette er illustrert i øverste panel i Figur 2, som viser gjennomsnittlig andel (i
prosent) av gutter og jenter i de ulike foreldreutdanningskategoriene som får utsatt skole-
start.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
282 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
Som nevnt over er den sosioøkonomiske gradienten langt sterkere for fremskutt skolestart,
mens den rene kjønnsforskjellen er noe mindre. Kjønn trumfer dermed ikke i like stor grad
sannsynligheten for fremskutt skolestart, og gutter fra familier med to foreldre med høyere
Figur 2. Forskjøvet skolestart, etter kjønn og foreldrenes utdanning
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
283
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
utdanning har faktisk 1,2 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å begynne tidligere på
skolen enn jenter fra familier med to foreldre uten høyere utdanning. Disse forskjellene er
visualisert i nederste panel i figur 2.
FORSKYVING I SKOLESTART OG SKOLE- OG ARBEIDSMARKEDSUTFALL
I dette avsnittet ser vi på sammenhengen mellom forskjøvet skolestart og skole- og arbeids-
markedsutfall. Vi betrakter tre utfall: grunnskolepoeng, om man har fullført videregående
skole det året man fyller 21 år, og om man er NEET samme år. For hvert utfall estimerer vi
separate modeller for de som er født sent og tidlig på året. For elevene i det første utvalget
betyr det å ha blitt flyttet å ha fått utsatt skolestart, mens for elevene i det andre utvalget
betyr det å ha blitt flyttet å ha fått fremskyndet skolestart.
Tabell 4. Flytting og utdannings- og arbeidsmarkedsutfall. Grunnskolepoeng,
fullført videregående skole og NEET ved 21 års alder. Estimerte
regresjonskoeffisienter
Grunnskolepoeng Fullført vgs ved 21 år NEET 21 år
Født okt-des Født jan-
mars
Født okt-des Født jan-
mars
Født okt-des Født jan-
mars
Flyttet -0,401*** 0,218*** -0,341*** 0,104*** 0,087*** -0,014
(0,030) (0,033) (0,013) (0,010) (0,012) (0,008)
Gutt -0,396*** -0,384*** -0,088*** -0,081*** 0,053*** 0,043***
(0,005) (0,005) (0,002) (0,002) (0,002) (0,002)
Flyttet*Gutt 0,169*** 0,027 0,034** 0,041*** 0,001 -0,023**
(0,032) (0,037) (0,014) (0,011) (0,014) (0,011)
Flyttet*FarH,
MorH
0,047 -0,140*** 0,058*** -0,092*** 0,008 -0,031***
(0,044) (0,039) (0,021) (0,012) (0,020) (0,011)
Flyttet*FarH,
MorL
-0,099* -0,198*** 0,043* -0,071*** 0,013 -0,011
(0,060) (0,060) (0,026) (0,016) (0,025) (0,015)
Flyttet*FarL,
MorH
0,049 -0,039 0,025 -0,046*** 0,009 0,013
(0,047) (0,050) (0,023) (0,016) (0,022) (0,016)
FarH, MorH 0,787***
(0,006)
0,773***
(0,006)
0,243***
(0,003)
0,236***
(0,003)
-0,008***
(0,003)
-0,005
(0,003)
FarH, MorL 0,438*** 0,436*** 0,152*** 0,156*** -0,011*** -0,009***
(0,008) (0,008) (0,003) (0,004) (0,004) (0,003)
FarL,MorH 0,428*** 0,414*** 0,149*** 0,139*** -0,012*** -0,012***
(0,007) (0,007) (0,004) (0,003) (0,003) (0,003)
Konstantledd 3,861*** 4,336*** 0,687*** 0,896*** 0,168*** -0,058***
(0,212) (0,186) (0,008) (0,008) (0,007) (0,007)
Fødselsmnd Ja Ja Ja Ja Ja Ja
Søskenvariabler Ja Ja Ja Ja Ja Ja
R2 0,225 0,204 0,084 0,062 0,013 0,009
N 87 436 94 754 138 707 151 744 124 536 135 944
Note: FarH, MorH = Far høyere utdanning, Mor høyere utdanning; FarH, MorL = Far høyere utdanning, Mor ikke;
FarL, MorH = Far ikke høyere utdanning, Mor høyere utdanning. Referansegruppen er ingen har høyere utdanning.
Signifikansnivå: 1 % ***, 5 % **, 10 %*.
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
284 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
I alle modeller kontrollerer vi for kjønn og de andre kontrollvariablene fra modell 3 i tabell
3 uten å vise dem: fødselsmåned, paritet, antall søsken og interaksjoner mellom foreld-
rekjennetegn og barnets kjønn. Vi har i tillegg med interaksjoner mellom det å ha blitt
flyttet på og kjønn og foreldrenes utdanningsnivå (vist i tabellen). Resultatene viser derfor
hvordan det går med barn som blir flyttet, relativt til barn på samme alder (samme fødsels-
måned og -år) som ikke blir flyttet.
I de to første kolonnene er utfallet grunnskolepoeng ved utgangen av grunnskolen. Vi
ser i første kolonne at de som begynner på skolen ett år senere enn normert, i snitt har
0,4 færre grunnskolepoeng. Siden vi har med interaksjoner mellom flytting og kjønn og
mellom flytting og sosial bakgrunn, gjelder denne koeffisienten for jenter fra familier hvor
begge foreldrene har lav utdanning. Forskjellen i snitt for jenter som har fått utsatt skole-
start, er like stor som forskjellen i karakterer mellom gutter og jenter.
Sammenhengen mellom flytting og senere utfall reflekterer to ting: Den ene er effekten
av å være ett år eldre relativt til klassekameratene enn man ellers ville vært. Men sammen-
hengen reflekterer også seleksjonen av hvilke barn som flyttes. Siden elevene etter all sann-
synlighet får utsatt skolestart fordi de er blitt vurdert som ikke skolemodne ved normert
alder, kunne vi forvente at de i utgangspunktet stiller svakere enn andre elever.
Figur 3. Grunnskolepoeng (gjennomsnitt), etter kjønn og fødselsmåned
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
285
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
Studiene nevnt tidligere, som undersøker virkningen av å være relativt eldre/yngre enn
klassekameratene ved hjelp av instrumentvariabel-metoder (IV) eller regression disconti-
nuity-metoder (RD), klarer å isolere virkningen av å begynne på skolen ett år senere fra
slike seleksjonseffekter – under forutsetning av at det er tilfeldig om et barn fødes like før
eller like etter nyttår. Disse studiene finner at barn født i januar, som dermed får vente
med skolestart til de er ett år eldre, i snitt får bedre karakterer enn dem som er født rett
før nyttår og dermed blir yngst i klassen. Tilsvarende beregninger i våre data (illustrert i
figur 3) viser at de som får begynne et år senere på skolen fordi de er født etter nyttår, får
rundt 0,2 grunnskolepoeng mer enn dem som begynner et år tidligere fordi de er født i
desember. Det må understrekes at disse beregningene gir virkningen av utsatt skolestart for
elever som får skolestartalder diktert av fødselstidspunkt og som ville begynt på skolen til
normert tid uansett om de ble født like før eller like etter nyttår. Det er mulig at virknin-
gen er annerledes for barn som aktivt blir flyttet på, men det er ikke usannsynlig at den vil
gå i samme retning. Med dette forbeholdet kan beregningene brukes til å sette koeffisien-
tene i tabell 4 i perspektiv: Dersom vi antar at virkningen av å være ett år eldre ved sko-
lestart er tilnærmet lik for barn som aktivt får utsatt skolestart som for barna som følger
normen, tyder resultatet i tabell 4 på at elever som får utsatt skolestart i snitt ville fått rundt
0,6 grunnskolepoeng mindre om de ikke var blitt flyttet, og at man ved å la dem få vente
ett år med å begynne på skolen fjerner rundt en tredjedel av denne ulempen.
Interaksjonen mellom flytting og gutt viser at forskjellen mellom gutter som får utsatt
skolestart og dem som ikke flyttes, ikke er like negativ som den tilsvarende forskjellen
mellom jenter som får utsatt skolestart og jenter som ikke får det. Dette kan tyde på at selek-
sjonen i flytting etter evner er sterkere hos jentene enn hos guttene, altså at de relativt sett
færre jentene som får utsatt skolestart i snitt skiller seg mer ut, relativt til jevnaldrende av
samme kjønn, enn gutter som får utsatt skolestart. Dette gir mening i lys av at det er mindre
vanlig å utsette skolestart for jenter, og at terskelen for utsatt skolestart blant jenter dermed
ligger høyere. Når det gjelder foreldrenes utdanningsstatus er det ikke like klare forskjeller
etter om man får utsatt skolestart eller ikke.
I den andre kolonnen analyseres grunnskolepoeng for dem som er født i første kvartal.
Vi ser at de som begynner ett år tidligere enn normert, har 0,2 flere grunnskolepoeng sam-
menlignet med de som begynner til normert tid. Igjen, for å sette dette tallet i perspektiv,
kunne vi tenke oss at også disse elevene har gått glipp av 0,2 grunnskolepoeng som resul-
tat av å være ett år yngre når de begynner på skolen, og at de i så fall ville ha endt opp med
0,4 grunnskolepoeng mer enn sine klassekamerater dersom de hadde begynt på skolen til
normert tid. Vi finner ingen kjønnsforskjeller i sammenhengen mellom flytting og grunn-
skolepoeng (målt ved interaksjonsleddet Flyttet*Gutt).
Når det gjelder foreldrenes utdanning er det en negativ sammenheng mellom fremskutt
skolestart og spesielt at far har høyere utdanning (enten sammen med at mor også har det,
eller alene) på den ene siden, og grunnskolepoeng på den andre. Den negative sammen-
hengen er nesten sterk nok til å utlikne den generelle positive sammenhengen mellom flyt-
ting og grunnskolepoeng. Dette kan tyde på at foreldre med høyere utdanning flytter barn
som ikke egentlig avviker så mye fra forventede skoleprestasjoner, gitt familiebakgrunnen.
Sånn sett kan det virke som om foreldre med høyere utdanning fremskynder skolestarten
for barn som strengt tatt ikke skiller seg ut modenhetsmessig, men som uansett befinner
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
286 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
seg på et tilstrekkelig høyt nivå på grunn av familiebakgrunn til at de fortsatt klarer seg bra
når de begynner på skolen ett år tidligere.
De to neste kolonnene viser resultater for om man har fullført videregående skole ved
21 års alder. Blant dem som er født sent på året ser vi at de som får utsatt skolestart har
mer enn 30 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å ha fullført videregående skole ved 21
år. Å begynne et år senere på skolen innebærer at de også har ett år mindre til rådighet for
å fullføre innen 21 år. Som i de andre kolonnene er referansekategorien jenter fra familier
hvor begge foreldrene har lav utdanning. Gutter har generelt 9 prosentpoeng lavere sann-
synlighet for å fullføre videregående skole innen 21 år sammenlignet med jenter. Inter-
aksjonen mellom flytting og gutt er positiv og viser at forskjellen mellom gutter som får
utsatt skolestart og dem som begynner til normert alder, er mindre enn tilsvarende for-
skjell for jenter. Dette er det samme mønsteret som i analysen av grunnskolepoeng. Når
det gjelder foreldrenes utdanningsnivå er sammenhengen med flytting kun statistisk sig-
nifikant dersom det er far som har høyere utdanning. Dette indikerer igjen at det er fars
utdanningsnivå som er viktigst.
Den neste kolonnen viser resultater for de som er født tidlig på året. Det er en positiv
sammenheng mellom å få fremskutt skolestart og å fullføre videregående skole innen fylte
21 år. Når det gjelder foreldrenes utdanning ser vi igjen at den sterke positive sammen-
hengen mellom flytting og fullføring nærmest utliknes for dem som har fedre med høyere
utdanning.
De to siste kolonnene i tabell 4 viser resultater for NEET. Elever født sent på året og som
begynner på skolen ett år senere enn normert, har i snitt nesten 9 prosentpoeng høyere
sannsynlighet for å være NEET ved 21 års alder, sammenliknet med elever født sent på året
som begynner etter normen. Dette speiler resultatene for å fullføre videregående skole for
samme gruppe. I samsvar med tidligere funn har gutter høyere sannsynlighet for å være
NEET; kjønnsforskjellen er her på rundt fem prosentpoeng. Når det gjelder betydningen
av foreldrenes utdanningsnivå er det ingen klare forskjeller etter om man får utsatt skole-
start eller ikke. For elever født tidlig på året (siste kolonne) finner vi ingen sammenheng
mellom flytting og NEET.
AVSLUTNING
I norsk skole er det generelt slik at barn begynner på skolen det kalenderåret de fyller 6 år (7
fram til 1997). I særlige tilfeller kan det søkes om utsatt eller fremskutt skolestart. I denne
artikkelen har vi sett på mønsteret i fremskutt og utsatt skolestart, etter kjønn og foreld-
renes utdanning. Mange studier har vist at alder ved skolestart har betydning for senere
karakterer og forløp i utdanningssystemet. Det er også kjent at gutter får dårligere karakte-
rer enn jenter i grunnskolen og i mindre grad går videre til høyere utdanning. Noen studier
har også vist at det å være født sent på året kan være spesielt negativt for gutter (Landersø
mfl. 2017; Schwandt & Wuppermann 2016; Solli 2017).
Våre analyser viser at rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt sko-
lestart, og at en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart.
Kjønnsforskjellene er imidlertid store. Blant barna født i siste kvartal av året har gutter
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
287
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
2,3 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å utsette skolestarten med ett år enn jenter,
mens blant barna født i første kvartal av året har gutter 2,2 prosentpoeng lavere sannsyn-
lighet for fremskutt skolestart enn jenter. Mønsteret etter foreldrenes utdanningsnivå er at
dersom minst én av foreldrene har høyere utdanning, vil eleven ha lavere sannsynlighet for
å begynne senere og høyere sannsynlighet for å begynne tidligere. Fars utdanning er gene-
relt av størst betydning for forskyving av skolestart.
Når det gjelder den statistiske sammenhengen mellom forskjøvet skolestart og senere
skole- og arbeidsmarkedsutfall finner vi en negativ sammenheng mellom utsatt skolestart
og antall grunnskolepoeng, såvel som fullføring av videregående skole ved 21 års alder. Til-
svarende finner vi en positiv sammenheng mellom fremskutt skolestart og grunnskolepo-
eng og fullføring av videregående skole.
Resultatene tyder på at «de riktige» barna flyttes (på). Barn som blir holdt igjen ser ut
til å være elever som er svakere enn gjennomsnittet, og barn som starter ett år for tidlig er
over gjennomsnittet flinke på skolen. Ordningen slik den praktiseres i perioden vi studerer,
virker derfor utjevnende på barns skoleresultater. Om barna som flyttes på gjør det bedre
enn de ville gjort om de ikke hadde blitt flyttet på, sier våre resultater (strengt tatt) ingen-
ting om. Vår undersøkelse er først og fremst en beskrivelse av hvilke elever som flyttes i
dagens system. Resultatene viser også at man ikke flytter for mange elever: De elevene som
flyttes, skiller seg ut som svakere/sterkere elever.
Foreldrenes rolle i beslutningen om å flytte barna har fordelingsmessige konsekvenser.
Høytutdannedeforeldrebenyttersegistørregradavmulighetentilåflyttebarna.Dette
kommer av at foreldre med høyere utdanning i langt større grad fremskynder skolestart,
mens de bare i noe mindre grad utsetter skolestart. Denne praksisen har enytterligere poten-
sielt utjevnende effekt fordi barn av høyt utdannede foreldre – som i snitt er flinkere på skolen
– i større grad «går glipp av» fordelen av å være ett år eldre enn sine klassekamerater.
REFERANSER
Bedard, K. & Dhuey, E. (2006). The persistence of early childhood maturity: International
evidence of long-run age effects. The Quarterly Journal of Economics,121, 1407–1437. DOI:
https://doi.org/10.1093/qje/121.4.1437
Black, S. E., Devereux, P. J. & Salvanes, K. G. (2005). Why the apple doesn’t fall far: Understanding
intergenerational transmission of human capital. American Economic Review,95, 437–449. DOI:
https://doi.org/10.1257/0002828053828635.
Black, S. E., Devereux, P. J. & Salvanes K. G. (2011). Too young to leave the nest? The effects of school
starting age. The Review of Economics and Statistics,93, 455–467. DOI: https://doi.org/ 10.1162/
REST_a_00081
Black, S. & Devereux, P. (2011). Recent developments in intergenerational mobility. I Card,
C. & Ashenfelter, O. (red.), Handbook of Labor Economics, vol, 4B (s. 1487–1541). DOI:
https://doi.org/10.1016/S0169-7218(11)02414-2
Ekern, R. (2014). Sosial reproduksjon av utdanning? Samfunnsspeilet , 5, 20–25. Hentet fra
https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/210120?_ts=
14a1afdd738
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
288 SARA COOLS, PÅL SCHØNE OG MARTE STRØM
Fredriksson, P. & Ockert, B. (2014). Life-cycle effects of age at school start. The Economic Journal,
124, 977–1004. DOI: https://doi.org/10.1111/ecoj.12047
Karlstad, Ø., Furu, K., Stoltenberg, C., Håberg, S. E. & Bakken, I. J. (2017). ADHD treatment
and diagnosis in relation to children’s birth month: Nationwide cohort study from Norway,
Scandinavian Journal of Public Health, 45, 343–349. DOI: https://doi.org/10.1177/
1403494817708080
Landersø, R., Skyt Nielsen, H. & Simonsen, M. (2017). School starting age and the crime-age.
Economic Journal, 127: 1096–1118. DOI: https://doi.org/10.1111/ecoj.12325
McEwan, P. J. & Shapiro, J. S. (2008). The benefits of delayed primary school enrollment:
Discontinuity estimates using exact birth dates. Journal of Human Resources,43, 1–29. DOI:
https://doi.org/10.3368/jhr.43.1.1
Mustanski, B. S., Viken, R. J., Kaprio, J., Pulkkinen, L. & Rose, R. J. (2004). Genetic and
environmental influences on pubertal development: longitudinal data from Finnish twins at ages
11 and 14. Dev Psychol., 40, 1188–98. DOI: https://doi.org/10.1037/0012-1649.40.6.1188
Sax, L. (2007). Boys a drift: The five factors driving the growing epidemic of unmotivated boys.New
York: Basic Books.
Schwandt, H. & Wuppermann, A. (2016). The youngest get the pill: ADHD misdiagnosis in
Germany, its regional correlates and international comparison.Labour Economics, 43, 72–86.
DOI: https://doi.org/ 10.1016/j.labeco.2016.05.018
Solli, I. F. (2017). Left behind by birth month. Education Economics, 25, 323–346. DOI:
http://doi.org/10.1080/09645292.2017.1287881
This article is downloaded from www.idunn.no. © 2017 Author(s).
This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY-NC 4.0
License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/).
289
SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET | ÅRGANG 34 | NR. 4-2017
