Content uploaded by Lise Rye
Author content
All content in this area was uploaded by Lise Rye on Jun 25, 2017
Content may be subject to copyright.
A preview of the PDF is not available
Sakskoblinger i EØS-forhandlingene (1990-91)
Abstract
Målet med dette kapitlet er å diskutere utfallet av fiskerispørsmålet under EØS-forhandlingene. Hvorfor ga ikke EØS-avtalen full markedsadgang for norsk fisk? Og, hvordan kan resultatet av EØS-forhandlingene forklares? Metoden er historisk analyse. I denne sammenhengen innebærer det at EFTAs og EFs forhandlingsposisjoner identifiseres og drøftes på grunnlag av primærkilder som ble produsert av partene underveis i forhandlingene. Det innebærer samtidig at analysen kontekstualiseres i tid og rom, med mål om å spore utvikling over tid og hvordan utvikling kan forklares. Et av kapitlets sentrale argumenter er at EØS-forhandlingene ble formet av prinsipper som EF formulerte og EFTA aksepterte i god tid før forslaget om EØS-avtalen ble lansert.
... Dette gjaldt også under EØS-forhandlingene i 1989-1991(Utenriksdepartementet, 1992b. I EØS-forhandlingene var det likevel sakskoblingen til fiskeressurser som kanskje var den viktigste hindringen for å oppnå frihandel for sjømat i EU (Rye, 2015 I analysen her omtaler vi disse «hovedforhandlingene» i den grad det er viktig for helheten og bokas tema, men uten å ta opp hele bredden av temaer som var oppe -fra Vinmonopolet til distriktsstøtten. Vår tidshorisont er dermed rundt 50 år, fordi dette setter de mer nylige forhandlingene i relieff og viser hvordan forhandlingssituasjonen har forandret seg over tid. ...
... Dette var langt på vei en tilpasning til EFs system og aksept av EFs regelverk («acquis communautaire»), så her var forhandlingsrommet begrenset, men likevel til stede. Som nevnt tidligere er EØS-forhandlingene omtalt i tidligere litteratur (Tamnes, 1997;Rye 2015Rye , 2019NOU 2012: 2;Wade & Støren, 2019). Denne litteraturen belyser prosessen og den viktigste «kjøpslåingen» i sluttfasen av forhandlingene; mellom fangstkvoter for fisk, markedsadgang for fisk versus landbruk, EØS-midler til økonomisk og sosial utjevning, og den institusjonelle løsningen. ...
... I korte trekk kan det sies at EØSavtalen ga omfattende liberalisering for hvitfisk; for fiskeoppdrett ble tollen på ørret brakt betydelig ned, mens tollen for laks forble uendret (2 % for fersk og fryst laks), og for pelagisk fisk og skalldyr var liberaliseringen begrenset. Liberaliseringen for fisk var et resultat av harde forhandlinger og sakskobling til tre felter der EF hadde offensive interesser: fangstkvoter for fisk, landbruk og EØSmidler (Rye, 2015). ...
This paper estimates the impact of macroeconomic fluctuations on import protection policies over 1988:Q1-2010:Q4 for five industrialized economies - the United States, European Union, Australia, Canada and South Korea. We find evidence of a strong countercyclical trade policy response in the pre-Great Recession period of 1988:Q1-2008:Q3 during which increases in domestic unemployment rates, real appreciations in bilateral exchange rates, and declines in the GDP growth rates of bilateral trading partners led to substantial increases in new temporary trade barriers. We then apply this pre-Great Recession empirical model to realized macroeconomic data from 2008:Q4 to 2010:Q4 and find that it predicts a surge of new import protection during the Great Recession - e.g., for the US and EU, the model predicts that new trade barriers would cover an additional 15 percentage points of nonoil imports, well above the baseline level of 2-3% of import coverage immediately preceding the crisis. Finally, we examine why the realized trade policy response differed from model predictions. While exchange rate movements played an important role in limiting new import protection during the Great Recession, we provide evidence of one particularly important change in trade policy responsiveness; i.e., in this period, governments refrained from imposing new temporary trade barriers against foreign trading partners experiencing their own weak or negative economic growth.
Artikkelen analyserer internasjonale handelsavtaler i lys av strukturen i verdenshandelen. Tre firedeler av verdenshandelen er bytte av industrivarer mellom industriland i Asia, Europa og Nord-Amerika. Resten er stort sett bytte av industrivarer fra disse tre regionene mot råvarer fra resten av verden. Internasjonale investeringer og globale produksjonsnettverk øker motivasjonen for fri handel mellom industrilandene og er en av drivkreftene bak en eksplosjonsartet vekst i antall frihandelsavtaler over hele kloden. WTO er fortsatt en viktig institusjon, men med 160 medlemsland er det vanskelig å komme til enighet om nye store reformer. Norge har gjennom EFTA fulgt med i det internasjonale kappløp for frihandelsavtaler, men mangler avtaler med viktige partnere. Liberalisering på landbruksområdet kan bli nødvendig dersom Norge vil ha avtaler med alle disse.
The final agricultural agreement that emerged from the Uruguay Round was shaped largely by the fact that the European Union and the US were the chief negotiators. The Cairns Group hoped to control or eliminate export subsidies used by the European Union and the US. Developing countries outside the Cairns Group had a limited impact on the agenda for the agricultural negotiations and the outcome. The revised rules for agriculture, which clarify the limits on export subsidies and provide uniform methods of border protection, should soothe tension in GATT over agricultural trade issues. The promise of the Uruguay Round agreement really lies in the future it makes possible. The groundwork has been laid for serious trade liberalization in the next round of negotiations.