Content uploaded by Mons Bendixen
Author content
All content in this area was uploaded by Mons Bendixen on Feb 05, 2017
Content may be subject to copyright.
Resultater fra prosjekt Seksuell helse og trakassering
i videregående opplæring 2013-2014
Mons Bendixen & Leif Edward Ottesen Kennair
PSYKOLOGISK INSTITUTT
Trondheim, oktober 2014
ISBN 978-82-8094-018-6 (pdf)
Seksuell trakassering i videregående opplæring
1
!
RAPPORTENS INNHOLD
FORORD!.............................................................................................................................!2!
BAKGRUNN!........................................................................................................................!3!
Avklaring av begreper!......................................................................................................................................................!5!
Formålet med denne studien!............................................................................................................................................!6!
METODE!............................................................................................................................!8!
Respondenter og prosedyre for gjennomføring!...........................................................................................................!8!
Demografiske forhold!........................................................................................................................................................!9!
Seksuell identitet: orientering/ legning og seksuell tiltrekning!.............................................................................!10!
Oversikt over studiens variabler og begreper!...........................................................................................................!12!
RESULTATER!.....................................................................................................................!14!
1. Utsatt for seksuell trakassering: elevdata!..............................................................................................................!14!
2. Seksuell trakassering av andre: elevdata!...............................................................................................................!24!
3. Utsatt for seksuell trakassering fra elever og andre ansatte: Ansattedata!.....................................................!31!
DISKUSJON!.......................................................................................................................!34!
Hovedfunn!.........................................................................................................................................................................!34!
Mulige begrensninger!.....................................................................................................................................................!34!
Trakassering mellom elever av samme kjønn versus mellom elever motsatt kjønn!........................................!35!
Forebyggende strategier!................................................................................................................................................!37!
Konklusjon!........................................................................................................................................................................!38!
REFERANSER!....................................................................................................................!39!
Seksuell trakassering i videregående opplæring
2
Forord
En sentral målsetting med denne studien har vært å se på utviklingsmønsteret av
seksuell trakassering blant videregående elever i Sør-Trøndelag i perioden etter forrige
datainnsamling høsten 2007. Dette er en ny kartlegging av seksuell trakassering på oppdrag
av fylkesdirektøren for opplæring og i samarbeid med styringsgruppen for prosjektet
«Seksuell helse og trakassering i Sør-Trøndelag». Datainnsamlingen foregikk i perioden
våren-2013 til våren-2014. Denne kartleggingen av seksuell trakassering og seksuell tvang har
liksom den forrige også et utvalg videregående skoler i Sør-Trøndelag.
Vi ønsker å takke Sør-Trøndelag fylkeskommune og styringsgruppen for oppdraget og
for delfinansiering av datainnsamlingen. Vi ønsker også å takke styringsgruppen for prosjekt
«Seksuell helse og trakassering i Sør-Trøndelag» som har gitt verdifulle innspill til innholdet i
det benyttede spørreskjemaet. En takk rettes også til de skolene som så muligheten for å delta
i kartleggingen tross en travel skolehverdag og mange konkurrerende forespørsler. Ikke minst
retter vi en stor takk til alle elever og ansatte som tok seg tid til å besvare et spørreskjema som
ikke bare var omfattende og tidkrevende, men som også inneholdt mange nærgående og
følsomme spørsmål om seksualitet og helse.
Mons Bendixen Leif Edward Ottesen Kennair
Førsteamanuensis Professor
Seksuell trakassering i videregående opplæring
3
BAKGRUNN
!
Bakgrunnen for vår forrige undersøkelse var at Stortinget ba regjeringen sette søkelys
på problematikken omkring kjønnsrelatert mobbing i 2006 (B.innst.S.nr.12, 2005-2006, kap.
226). Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune
skulle starte et arbeid mot seksuell trakassering i skolen. Arbeidet skulle bidra til økt
kompetanse og bevissthet i skolen om fenomenet, og integreres i skolens helsearbeid. For å
følge opp FT-vedtaket ble det i mai 2007 opprettet et prosjekt. NTNU, Psykologisk institutt
ved Mons Bendixen og Leif Edward Ottesen Kennair, ble engasjert for å kartlegge
forekomsten av seksuell trakassering blant elever og ansatte i de videregående skolene i
fylket. Resultatene av den kvantitative undersøkelsen ble offentliggjort i en rapport (Bendixen
& Kennair, 2008). Undersøkelsen ble fulgt opp av en kvalitativ intervjuundersøkelse omkring
bruk av seksuelt nedsettende ord og uttrykk (Bendixen & Kennair, 2009). Rapportene
konkluderte med at seksuell trakassering var et omfattende problem blant elever i
videregående skole i Sør-Trøndelag. Ansatte oppga også å være utsatt for seksuell
trakassering fra elever.
I 2007-2010 vedtok Bystyret i Trondheim kommune et 3-årg prosjekt, «Seksualisert
trakassering og undervisning om seksualitet». I prosjektperioden ble det blant annet utarbeidet
en undervisningsperm for ungdomsskoletrinnet (Trondheim kommune og LLH Trøndelag,
2010). Sør-Trøndelag fylkeskommune var representert i styringsgruppa og arbeidsgrupper.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har fulgt opp resultatene fra undersøkelsene med flere
politiske vedtak:
· I 2010 kom «Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i
videregående opplæring i Sør- Trøndelag fylkeskommune». Den inneholdt
handlingsrettede og forebyggende tiltak mot seksuell trakassering blant elever og
ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune og er forankret i
Opplæringslova §9a om elevens læringsmiljø og Arbeidsmiljølovens §4-3.
Fylkesrådmannen ønsket med handlingsplanen å signalisere at krenkende
oppmerksomhet og atferd av seksuell karakter skal tas alvorlig. Alle skoler skal
aktivt utvikle sitt skolemiljø, og er forpliktet til å ha regler og prosedyrer for
behandling av krenkende atferd.
· I 2012 ble Retningslinjer for håndtering av seksuell trakassering av
Seksuell trakassering i videregående opplæring
4
lærlinger/lærekandidater og de som jobber med opplæring i bedrift utarbeidet.
· I juni 2012 vedtok Fylkestinget ble Ramme for skolens handlingsplan mot
krenkende atferd. Denne er bindende for alle de offentlige videregående skolene i
Sør-Trøndelag
· I juni 2012 vedtok Fylkestinget at alle skoler skal ha en fagleder med ansvar for
elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø
Ut over de politiske vedtakene ble prosjektet «Seksuell helse og trakassering i Sør-
Trøndelag» gjennomført i perioden 2011-2014. Prosjektet har hatt fokus på å bidra med økt
kompetanse og økt bevissthet om seksuell helse og trakassering blant skoleledere, lærere og
elever. Prosjektet har også lagt vekt på å videreutvikle systemer og strategier, samt tilby
elever bedre undervisning. Et eget ressurshefte om seksualundervisning i videregående
opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune er under utvikling og skal etter planen ferdigstilles
høsten 2014.
!
Forskning på seksuell trakassering har i stor grad fokusert på menns trakassering av
kvinner eller gutters trakassering av jenter. Denne forståelsen av fenomenet opprettholdes
dermed av forskningens begrensede fokus. Den eneste måten å utvide vinduet for forståelse er
å faktisk undersøke hvordan seksuell trakassering og seksuell (fysisk) tvang foregår overfor
gutter/menn liksom overfor jenter/kvinner, samt studere trakassering overfor medlemmer av
samme kjønn. Studien til Bendixen and Kennair (2008) var den første som systematisk karta
jenters trakassering gutter og andre jenter, og hvordan gutter trakasserer andre gutter. Funnene
fra studien ga oss nyttig informasjon som fikk grundigere behandling i en internasjonal
fagartikkel (Kennair & Bendixen, 2012); se også Kennair (2014). Vi tror fremtidig forskning
derfor må ta utgangspunkt i en utvidet forståelse av seksuell trakassering. Ikke minst er det
viktig å undersøke om det kan være andre mekanismer som regulerer likekjønnet trakassering
fra trakassering av motsatt kjønn (Archer, 2004; Bendixen & Kennair, in press; Kennair &
Bendixen, 2012).
Med utgangspunkt i vår første studie gjennomført i 2007, som resulterte i de to
rapportene nevnt over, og nyere undersøkelser spesielt av vold og overgrep (Pape & Stefansen,
2004; Stefansen, 2007; Steine et al., 2012; Thoresen & Hjemdal, 2014) har vi de seneste årene
fått en god kunnskap om hvor omfattende seksuell (fysisk) tvang er her til lands. Før vår
forrige rapport kunne Helseth (2007) i sin rapport om kjønnsrelatert mobbing på oppdrag fra
Seksuell trakassering i videregående opplæring
5
Utdanningsdirektoratet kun vise til kun én norsk studie som direkte omhandlet seksuell
trakassering (Fasting, Brackenridge, & Sundgot-Borgen, 2003). Men tross kartleggingen
høsten 2007 og de påfølgende rapportene, er vår kunnskap om seksuell trakassering fortsatt
mangelfull, spesielt med tanke på effektive forebyggende tiltak. Alle gode intervensjoner som
blir utviklet for å redusere sosiale problemer bygger på evidensbasert kunnskap.
Tverrsnittstudier kan gi oss viktig evidens, men kunnskap om utviklingsmønstre på
individuelt nivå krever langsgående studier med gjentatte målinger av de samme individene
over tid.
I den hensikt å se på utviklingsmønsteret av seksuell trakassering blant elever i
videregående opplæring i Sør-Trøndelag i perioden etter datainnsamlingen høsten 2007 har vi
gjennomført en ny undersøkelse på oppdrag av fylkesdirektøren for opplæring og i samarbeid
med styringsgruppen for prosjektet «Seksuell helse og trakassering i Sør-Trøndelag».
Datainnsamlingen foregikk i perioden våren-2013 til våren-2014. Denne kartleggingen av
seksuell trakassering og seksuell tvang har liksom den forrige også et utvalg videregående
skoler i Sør-Trøndelag. Som i rapporten fra 2007-studien (Bendixen & Kennair, 2008) gjengir
vi her en rekke funn fra kartleggingen – denne gangen med et enda tydeligere fokus på
hvordan seksuell trakassering skjer overfor medlemmer av samme kjønn (gutt-gutt, jente-jente)
og overfor motsatt kjønn (gutt-jente, jente-gutt).
Avklaring av begreper
Vi har også denne gang fulgt Helseth (2007) sin definisjon av seksuell trakassering.
Hun definerer dette som ”seksuelle eller kjønnede tilnærmelser som er uønskede, truende eller
uvelkomment for den som blir utsatt (s. 18).”
Seksuell trakassering deles gjerne inn i tre former med verbale, ikke-verbale og fysiske
elementer (Fitzgerald, Swan, & Magley, 1997). Verbale uttrykk omfatter direkte bruk av
kjønnede ord som ”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt
forslag/krav om seksuelle tjenester. Ikke-verbale former omfatter visning av pornografiske
bilder, og mer indirekte former som omfatter mottak av telefoner, SMS, Chat, etc. med
seksuelt innhold, ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen
på internett eller sprer dette via mobiltelefon. Fysiske former for trakassering omfatter
ufrivillig seksuell kontakt som klemming, beføling av bryster eller underliv, samt kyssing.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
6
Disse formene for trakassering grenser opp mot seksuelle overgrep og krenkelser. Tvang til
samleie eller munnsex mot sin vilje blir omtalt som grove seksuelle overgrep i litteraturen
(Mossige & Stefansen, 2007) og benevnes oftest som voldtekt. Straffelovens § 192 definerer
voldtekt som å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller å ha
seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette
seg handlingen, eller ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med
en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv. Samleie defineres i
straffeloven som vaginalt eller analt samleie, innføring av penis i munn og innføring av
gjenstand i skjede eller endetarmsåpning.
Formålet med denne studien
Formålet med denne studien var primært å følge opp forrige studie for å se på
eventuell ending i nivået av seksuell trakassering og seksuell tvang blant elever og ansatte i
videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Siden forrige undersøkelse har skolene hatt mer
fokus på trakassering blant annet gjennom et eget undervisningsopplegg omkring seksualitet
utviklet for grunnskolen og videregående skole (Trondheim kommune og LLH Trøndelag,
2010) og andre tiltak beskrevet i handlingsplanen. Det er av interesse å se om dette arbeidet
har båret frukter i form av en positiv (reduserende) effekt på nivået av seksuell trakassering.
Det er også slik at vi på bakgrunn av forrige undersøkelse har en bedre forståelse av
fenomenet seksuell trakassering og en rekke av risikofaktorene og konsekvensene av
trakassering. Vi vet nå mer og hvem som utfører og som hvem som utsettes for trakassering
og hvilke faktorer som trolig ikke er av betydning. Den nye kartleggingen av omfanget av
ulike spesifikke former for seksuell trakassering blant elever i den videregående skolen i Sør-
Trøndelag er blitt enda mer presis i forhold til å kunne si noe om hvilket kjønn som gjør hva
og mot hvilket kjønn, og vi har også utvidet antallet relevante risikofaktorer. Vi er fremdeles
opptatt av spørsmålet fra sist: hvem er det som utsettes for seksuell trakassering, og hvem er
det som utfører slik trakassering. Også i denne omgangen er det viktig å kartlegge er bredt
spekter av seksuelt ubehagelige opplevelser, trakassering og krenkelser. Seksuell trakassering
med digitale medier (mobiltelefon og internett) kartlagt liksom høsten 2007 (omtales som
2007-studien eller 2008-rapporten i det videre).
Tidligere studier har i all hovedsak rettet søkelyset mot de som er utsatt for
trakassering og overgrep og i stor grad oversett behovet for å kartlegge utøverne av slike
Seksuell trakassering i videregående opplæring
7
handlinger. Denne studien ser i likhet med 2007-studien både på de som utsettes for denne
typen trakassering og de som utsetter andre for den. Et viktig mål med undersøkelsen har vært
å studere om grupper av elever er mer utsatt for seksuelle trakassering enn andre. Vi har i
utgangspunktet sammenlignet jenters og gutters involvering i denne problematikken, men
også sett om elevers rapportering av trakassering er knyttet til hvilket studieprogram de går på,
deres seksuelle orientering/legning/preferanse, kulturelle bakgrunn og kjønnssammensetning i
klassen. Liksom 2007-studien har vi også sett nærmere på omfanget av opplevd trakassering
blant ansatte (av elever eller av andre ansatte).
Det ventes at denne kunnskapen vil kunne danne et grunnlag utvikling av
intervensjoner i skolen som har som mål å redusere omfanget av seksuell trakassering blant
begge kjønn, elever som ansatte.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
8
METODE
Respondenter og prosedyre for gjennomføring
Forskningsprosjektet 'Seksuell helse og trakassering i videregående opplæring' bestod
av en anonym nettbasert undersøkelse for elever og ansatte ved 17 av de 22 videregående
skolene i Sør-Trøndelag. Våren 2013 deltok 10 skoler, høsten 2013 deltok to skoler, og vår
2014 deltok ytterligere fem skoler. Tre av de ni skolene som deltok i 2007 deltok ikke i denne
studien. Fagenhet for videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune besørget
informasjon til skolene og stod for den først kontakten med skolenes ledelse. Den videre
kommunikasjonen med skolenes ledelse ble foretatt av ansatte ved fagenheten i samarbeid
med prosjektleder fra Psykologisk institutt. Skolens ledelse stod for spredningen av
informasjonen om undersøkelsen til elever og foresatte, innhenting av samtykke, samt den
praktiske tilretteleggingen ved utfylling av spørreskjemaet. Skolene hadde også ansvar for å
holde økt beredskap i perioden for gjennomføringen.
Elevskjemaet omfattet 364 spørsmål og besvarelsen kunne gjennomføres innenfor
rammen av en skoletime i egnede lokaler på skolen (datasaler). Ansatteskjemaet var betydelig
kortere og omfattet kun 134 spørsmål. Det ble presisert at deltakelsen var frivillig og at
besvarelsene ville forbli anonyme. Alle respondenter fikk tildelt informasjonsskriv i forkant
av undersøkelsen hvor hensikten med studien ble gjort kjent. Egne prosedyrer for
gjennomføringen av studien i klasseromssituasjonen for elevene ble utarbeidet for
kontaktlærer. Elevene logget seg på skolens nettportal ’Fronter’ med et tilfeldig trukket
passord (administrert av kontaktlærer). Dette passordet tok eleven vare på og ble senere
benyttet i trekningen av tilsammen 15 gavekort à kr.1000.-. Tilsvarende prosedyre med
pålogging på ’Fronter’ ble fulgt for de ansatte. Fem gavekort à kr.1000.- ble trukket ut blant
de ansatte som besvarte undersøkelsen.
1.713 elever besvarte det nettbaserte spørreskjemaet. Antallet elever som ble invitert
til å delta er ikke kjent og det er derfor ikke gjort beregninger av svarprosent. Det ble
gjennomført en grundig gjennomgang av elevenes besvarelser på spørsmålene om
trakassering med tanke på å identifisere useriøse og usannsynlige responser. Vi avdekket nær
2% klart ikke-troverdige respondenter (21 gutter og 10 jenter). Svarene til disse
respondentene var preget av manglende motivasjon (monoton rapportering) og grove
overdrivelser i hva de hadde vært utsatt for og utsatt andre for. Disse ble utelukket fra de
Seksuell trakassering i videregående opplæring
9
videre analysene. I tillegg hadde flere elever unnlatt å oppgi eget kjønn. Antallet elever som
inngår i analysene er derfor redusert til 1676 (57% jenter, 43% gutter).
På de samme skolene besvarte 236 av skolens ansatte et eget tilpasset spørreskjema.
Ingen av de ansattes besvarelser ble vurdert som ikke-troverdige. Av de som svarte var 62%
kvinner og 38% menn, 55% var ansatt ved bygdeskoler og 45% ved byskoler. 66% av de som
svarte var ansatt som lærere, 17% som ledere/inspektører, 9% i drift, 5% som rådgivere og 4%
som assistenter.
De etiske sidene ved undersøkelsen ble behandlet i Regionale komiteer for medisinsk
og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst C, 2013/408). Gjennomføringen fikk tilråding
5.april 2013 (se Appendiks B).
Demografiske forhold
Som vi ser av Tabell 1, var det forholdsvis flere jenter enn gutter på
studieforberedende studieprogram. I hvilken grad denne fordelingen gjenspeiler den faktiske
kjønnsfordelingen på de 17 skolene er ikke kjent, men sammenlignet med 2007-studien er det
flere av begge kjønn i dette utvalget som går på yrkesforberedende studieprogram.
Tabell 1. Andelen jenter (n=956) og gutter (n=714) på
ulike studieprogram
Jenter %
Gutter %
Studieforberedende
68,2
47,1
Yrkesforberedende
31,8
52,9
Hele 12 av de 17 skolene som deltok i studien var bygdeskoler. Som vi ser av Tabell 2
var det totalt sett noe overvekt av elever fra bygdeskoler. Til sammenligning var det i 2007-
studien noe overvekt av elever fra byskolene.
Tabell 2. Andelen jenter (n= 950) og gutter (n= 684) i
by- og bygdeskoler
Jenter %
Gutter %
Byskole (n=5)
45,4
42,8
Bygdeskole (n=12)
54,6
57,2
Seksuell trakassering i videregående opplæring
10
Utvalget vårt bestod av en mindre gruppe (4,4%) som ikke ser på seg selv som norsk
(Tabell 3). Disse har enten foreldre som begge født i utlandet (7,7%), eller de er selv født i
utlandet (9,5%). Disse elevene kan trolig best betegnes som fremmedkulturelle og det er gjort
egne analyser av trakassering for denne gruppen opp mot andre elever.
Tabell 3. Andelen jenter (n=958) og gutter (n=713) som svarer
på om de ser på seg selv som norsk (Ja/ Nei)
Jenter %
Gutter %
Ja (norsk)
95,9
95,1
Nei
4,1
4,9
En større minoritet av gutter og jenter svarte ”ja” på spørsmål om de så på seg selv
som religiøse eller troende. Med tanke på at Norge er et av de mest sekulære landene i verden
(jfr. Gallups Religiøsitetsindeks) er ikke dette et overraskende funn.
Tabell 4. Andelen jenter (n=952) og gutter (n=713) som
ikke ser på seg selv som religiøs eller troende (Ja/ Nei)
Jenter %
Gutter %
Ikke troende
82,5
84,2
Religiøs/ troende
17,5
15,8
Seksuell identitet: orientering/ legning og seksuell tiltrekning
Vi stilte 2 spørsmål omkring seksuell orientering og seksuell preferanse omtrent
midtveis i spørreskjemaet. Første spørsmål er et mer direkte mål på seksuell identitet. Rundt 9
av 10 ungdommer ser på seg selv om heteroseksuelle. Mellom 1% og 1,5% ser på seg selv
som homoseksuelle. Flere jenter enn gutter ser på seg selv som biseksuelle. Grupperingene i
Tabell 5a er i stor grad sammenfallende med 2007-studien.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
11
Tabell 5a. Andel jenters (n=907) og gutters (n=655)
egenrapporterte seksuelle orientering
Jenter %
Gutter %
Heteroseksuell
87,3
90,8
Homoseksuell
Biseksuell
Usikker
Vet ikke
1,0
6,0
3,7
2,0
1,4
3,1
3,1
1,7
I tillegg til ”vet ikke”- kategorien, inkluderte vi ”usikker” som et mulig alternativ i
denne studien. Mellom 3% og 4% av elevene følte seg ikke sikker på sin egen seksuelle
orientering. I tillegg oppga 2% av elevene at de ikke visste. Det er med andre ord en mindre
gruppe elever som ikke har noen klar formening om egen seksuell identitet.
Tabell 5b. Andel jenter (n=901) og gutter (n=654) Som oppgir
Hvem de har seksuelle fantasier om og føler tiltrekning til
Jenter %
Gutter %
Jenter
Gutter
1,7
87,9
94,5
1,7
Både jenter og gutter
10,4
3,8
Tabell 5b viser elevenes egenrapporterte seksuelle tiltrekning. Dette er et mer indirekte
mål på seksuell identitet enn det foregående. Mens 19 av 20 gutter oppgir utelukkende
seksuell tiltrekning til det motsatte kjønn, oppgir under 9 av 10 jenter det samme. Også i dette
spørsmålet finner vi langt flere jenter som viser seksuell preferanse for begge kjønn. Dette er i
tråd med tidligere forskningsfunn som forklarer at seksuelle preferanser er mindre spesifikke
hos kvinner enn hos menn (Chivers, Gieger, Latty, & Bailey, 2004).
Det var en høyere andel elever som ikke besvarte dette spørsmålet sammenlignet med
spørsmål om etnisk tilhørighet og religiøsitet. Hovedgrunnen til dette er at spørsmålet var
plassert relativt langt ute i spørreskjemaet. På grunn av noe frafall fra studien underveis under
utfyllingen av det nettbaserte skjemaet er antallet som har besvart disse spørsmålene derfor
noe lavere og frafallet kan ikke selektivt relateres til spørsmålets natur (dvs. seksuell
orientering). Begge variablene er benyttet i senere analyser på forskjeller mellom
heteroseksuelle og homo/biseksuelles erfaring med seksuell trakassering.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
12
Oversikt over studiens variabler og begreper
Elevversjon:
- Selv blitt utsatt for ulike former for seksuell trakassering og tvang
- Utsatt andre for ulike former for seksuell trakassering og tvang
- Aksept for seksuell trakassering og seksuelle krenkelser (holdninger)
- Holdninger til kjønnsroller (sexisme)
- Holdninger til ulike grupper i samfunnet
- Holdninger til egen og andres seksualatferd
- Spenningssøking og nyhetssøking
- Seksuell interesse og eksponering for pornografi
- Seksuelle erfaringer, tolkning av seksuelle signaler, seksuell risikoatferd og
rusmiddelbruk
- Helse (trivsel, selvaktelse, søvn, depresjon, seksuell smitte, graviditet)
- Sykefravær og intensjoner om å slutte på skolen (frafall)
- Seksuell orientering (legning og preferanser)
- Demografiske forhold
- Oppfatning om sosiale normer for seksuelt nedsettende ordbruk og holdninger til dette
- Opplæring og undervisning innenfor temaene seksualitet og seksuell trakassering
Ansatteversjon:
- Selv blitt utsatt for ulike former for seksuell trakassering og tvang
- Observert ulike former for seksuell trakassering mellom elever på skolen
- Holdninger til kjønnsroller (sexisme)
- Holdninger til ulike grupper i samfunnet
- Aksept for seksuelle krenkelser (holdninger)
- Demografiske forhold
- Opplæring og undervisning innenfor temaene seksualitet og seksuell trakassering
Kun de direkte målene på erfaring med seksuell trakassering og seksuell tvang er gjengitt i
denne rapporten. De andre målene vil brukes i senere publikasjoner som forsøker å finne
nærmere sammenhenger mellom trakassering og aksept for seksuell vold, holdninger til
kvinner og menn, seksuelle risikoatferd, samt mulige helsemessige konsekvenser av å bli
utsatt for seksuell trakassering.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
13
Måling av seksuell trakassering
Det benyttede spørreskjemaet på seksuell trakassering er en videreutvikling av
skjemaet som ble benyttet i 2007 (Bendixen & Kennair, 2008). Endringer som er foretatt i
dette skjemaet er følgende: (1) For alle spørsmål ble deltakerne bedt om å svare på om det var
jevnaldrende (± 4 år) gutt og/eller jente som utførte handlingen, og/eller om det var en
voksenperson. (2) I motsetning til 2007-studien ble konteksten - hvor det skjedde (på skolen
eller utenfor skolen) - ikke kartlagt i denne studien. (3) Spørsmål om seksuelt ladet stirring
eller ubehagelige blikk er utelatt i denne studien fordi det er stort rom for tolkning av denne
typen trakassering og dermed vanskeligere å respondere presist. (4) Det ble gjort et klart skille
mellom objektiverende kommentarer på den ene siden og kommentarer om løsaktighet på den
andre (disse var presentert i samme spørsmål i 2008-rapporten). (5) Det er foretatt mindre
endringer i ordlyden på spørsmålene om digital trakassering uten å endre meningsinnholdet.
(6) Kommentarer om familie utelatt fra spørsmålet om ubehagelige kommentarer om kropp
og utseende for å øke presisjonen i spørsmålet.
I spørreskjemaet ble temaet seksuell trakassering introdusert under overskriften ”Om
uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering” med følgende instruks: ”Nå kommer noen
spørsmål om dine erfaringer med uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering fra andre.
Regn bare med handlinger du opplevde som krenkende, ubehagelige eller som klart var
uønsket fra din side.” Det var viktig å gjøre denne presiseringen da respondentene ellers
kunne komme til å rapportere om alle former for seksuelle opplevelser, ønskede som
uønskede.
Skjemaet omfattet i alt 9 ulike typer ikke-fysisk trakassering, og 4 ulike typer fysisk
trakassering med klar bruk av fysiske midler (seksuell tvang). For den alvorligste typen
(tvunget til sex, voldtekt) er det spurt både om siste år og noen gang i livet (livstidsprevalens).
Svaralternativene for alle 13 spørsmål var ’aldri,’ ’én gang,’ ’2 ganger eller mer’. Vi benyttet
følgende forankringspunkter: ’Siden sommerferien’ for de som besvarte våren 2013 og 2014,
og ’Siden nyttår’ for de som besvarte høsten 2013. Dette tilsvarer en periodeprevalens på
omtrent ett år. De enkelte spørsmålsutformingene er gjengitt i sin helhet i tabellene i
resultatene nedenfor. Spørsmålene fra 2008-rapporten er gjengitt i Appendiks A.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
14
RESULTATER
Resultatene blir presentert i tre deler. Først presenteres elevenes erfaringer med å ha
blitt utsatt for seksuell trakassering. Deretter presenteres elevenes erfaring med trakassering
av andre. Til slutt presenteres ansattes erfaringer med i bli utsatt for seksuell trakassering fra
elever og andre ansatte.
1. Utsatt for seksuell trakassering: elevdata
1.1. Bemerkninger om løsaktighet.
Jenter får bemerkninger fra jevnaldrende gutter og jenter i like stor grad (17%), men
gutter får det noe mer fra andre gutter enn fra jenter. Få opplever slik bemerkninger fra
voksne. Samlet opplever flere jenter (en av fire) enn gutter (en av seks) denne typen
bemerkninger fra jevnaldrende og/eller voksen.
Tabell 6. Hvor mange ganger siden nyttår har du blitt utsatt for nedsettende bemerkninger
som ”hore”, "ludder", "horebukk, "rundbrenner" og lignende.
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Fra jevnaldrende gutt
83,1
8,9
8,0
85,3
3,7
10,9
Fra jevnaldrende jente
83,0
9,6
7,4
89,3
3,9
6,6
Fra voksen
(minst en av gruppene over)
97,3
(74,4)
1,4
(10.0)
1,3
(15.7)
96,2
(82.9)
1,5
(3.7)
2,4
(13.3)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer.
1.2. Objektiviserende bemerkninger.
Jenter får slike kommentarer mer fra andre jenter (28,5%) enn fra gutter (21,2%).
Gutter får slike kommentarer i større grad enn jenter og fortrinnsvis fra andre gutter (37,8%).
Flere gutter enn jenter opplever også slike kommentarer fra voksne, men andelen er relativt
lav (5%).
Seksuell trakassering i videregående opplæring
15
Tabell 7. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for nedsettende bemerkninger
som ”fitte”, ”kuk”, "kuse", "rævhøl" og lignende? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Fra jevnaldrende gutt
78,8
8,8
12,4
63,2
9,0
27,9
Fra jevnaldrende jente
71,5
12,1
16,4
81,1
6,3
12,6
Fra voksen
(minst en av gruppene over)
97,4
(67,2)
1,2
(8,9)
1,4
(23,9)
95,1
(62,0)
2,2
(6,9)
2,7
(31,1)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer.
1.2.1. Bemerkninger om løsaktighet og objektiviserende bemerkninger samlet.
I forrige studie gjennomført i 2007 (Bendixen & Kennair, 2008) ble omfanget av disse
bemerkningene målt i samme spørsmål. Tabell 7b viser omfanget av bemerkningene samlet
for bedre å kunne sammenligne med tallene fra forrige studie. Det var gjennomgående noe
lavere rapportering (rundt 5 prosentpoeng) av slike bemerkninger i denne studien
sammenlignet med tallene fra 2008-rapporten.
Tabell 7b. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for nedsettende bemerkninger
som ”hore”, "ludder", "horebukk, "rundbrenner", ”fitte”, ”kuk”, "kuse",
"rævhøl" og lignende? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Fra jevnaldrende gutt
73,5
9,4
17,1
61,5
7,8
30,7
Fra jevnaldrende jente
67,6
11,5
21,0
78,1
7,2
14,7
Fra voksen
95,7
1,9
2,4
93,4
2,1
4,6
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer. Tallene er slått sammen fra de to spørsmålene på
bemerkninger om løsaktighet og objektiverende kommentarer.
1.3. Homonegative bemerkninger (seksuell legning).
Homonegative bemerkninger var klart mest rettet mot gutter og da primært fra andre
gutter. Nær fem ganger så mange gutter som jenter rapporterte om nedsettende bemerkninger
omkring seksuell legning fra jevnaldrende og/eller voksen. Sammenlignet med 2008-
rapporten var det noe lavere forekomst av disse typene bemerkninger (rundt 3 prosentpoeng).
Seksuell trakassering i videregående opplæring
16
Tabell 6. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for nedsettende bemerkninger
som ”homo”, ”lesbe” og lignende? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Fra jevnaldrende gutt
94,0
2,7
3,3
62,7
10,7
26,6
Fra jevnaldrende jente
94,8
1,9
3,2
86,0
5,5
8,5
Fra voksen
(minst en av gruppene over)
99,1
(92,1)
0,5
(2,5)
0,3
(5,5)
95,1
(62,0)
1,9
(7,9)
3,0
(30,1)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
1.4. Bemerkninger om kropp og utseende (og "griseprat").
Jenter var generelt mer utsatt for ubehagelige kommentarer om kropp og utseende enn
gutter, men for begge kjønn kom kommentarene større grad fra jevnaldrende gutter enn fra
jenter i samme alder. Jenter var også mer utsatt for slike kommentarer fra voksne. Omfanget
av denne typen trakassering var lavere enn i 2008-rapporten (hvor mer enn halvparten av
jentene og 40% av guttene rapporterte om dette), men fordi innholdet i spørsmålet var mer
fokusert i denne studien (kommentarer om familie var utelatt) er det vanskelig å foreta den
direkte sammenligning.
Tabell 7. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for ”griseprat” eller ubehagelige
seksuelle kommentarer angående din kropp eller utseende? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Fra jevnaldrende gutt
77,2
10,3
12,5
82,4
7,5
10,2
Fra jevnaldrende jente
91,1
4,2
4,7
91,7
4,4
3,9
Fra voksen
(minst en av gruppene over)
92,5
(73,1)
3,6
(9,3)
4,0
(17,6)
96,1
(79,8)
2,3
(6,3)
1,6
(13,9)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
1.5. Uoppfordret blitt vist seksuelt ubehagelige bilder eller ting.
En like stor andel jenter og gutter (rundt 20%) rapporterte at de uoppfordret hadde blitt
vist seksuelt ubehagelige bilder eller ting. Slike handlinger kom mest fra gutter og i liten grad
fra jenter og voksne. Sammenlignet med 2008-rapporten var forekomsten noe lavere (rundt 5
prosentpoeng).
Seksuell trakassering i videregående opplæring
17
Tabell 8. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for at noen uoppfordret viste deg
seksuelt ubehagelige bilder og ting? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Fra jevnaldrende gutt
82,5
9,2
8,3
81,7
8,8
9,5
Fra jevnaldrende jente
94,0
3,2
2,8
93,6
2,9
3,5
Fra voksen
(minst en av gruppene over)
96,8
(80,4)
1,2
(8,2)
2,0
(11,4)
97,4
(79,7)
1,3
(7,9)
1,3
(12,4)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
1.6. Indirekte former for trakassering (ryktespredning).
Jenter rapporterte å være noe mer utsatt for dette enn gutter. Svært få jenter og gutter
rapporterte at voksne hadde spredt rykter om dem. Samlet fant vi at rundt en av fire jenter og
en av fem gutter var utsatt for seksuell ryktespredning. Nivået var 2-4 prosentpoeng lavere
enn i 2008-rapporten.
Tabell 9. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for at noen spredte seksuelle rykter
om deg? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Av jevnaldrende gutt
80,2
12,3
7,6
85,1
9,5
5,3
Av jevnaldrende jente
83,0
9,6
7,4
87,4
8,7
4,0
Av voksen
(minst en av gruppene over)
97,7
(74,1)
0,9
(11,9)
1,4
(14.0)
98,7
(81,4)
0,7
(7,8)
0,6
(10,8)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
1.7. Digital trakassering
To av trakasseringsspørsmålene omhandlet bruk av digitale medier (mobiltelefon og
internett). Det første kartla spredning av nakenbilder av respondenten på nett, det andre at
respondenten selv har mottatt seksuelt innhold via digitale medier. Liksom i 2008-rapporten
var omfanget av spredning av nakenbilder begrenset til mellom 4% og 5% for begge kjønn
(Tabell 10). Selv om omfanget er lavt, kan denne formen for trakassering ha større negative
Seksuell trakassering i videregående opplæring
18
konsekvenser enn mange av de andre formene for ikke-fysisk trakassering fordi den som blir
utsatt for dette ikke har noen som helst kontroll over hvor denne informasjonen havner. Med
enkle tastetrykk kan intime bilder videresendes og spres over internett.
Tabell 10. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for at noen spredte bilder av deg
avkledd på elektroniske/ sosiale media? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Av jevnaldrende gutt
97,7
0,9
1,4
96,6
2,0
1,4
Av jevnaldrende jente
97,7
1,6
0,7
97,8
1,2
1,0
Av voksen
(minst en av gruppene over)
99,7
(95,5)
0,0
(2,4)
0,3
(2,0)
99,3
(94,7)
0,0
(3,0)
0,7
(2,3)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Tabell 11. Hvor mange ganger siste år har du blitt utsatt for at noen sendte deg noe med
seksuelt innhold gjennom elektroniske media (mobil eller internett)?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg
+
Fra jevnaldrende gutt
72,3
10,9
16,9
75,4
6,8
17,8
Fra jevnaldrende jente
90,5
4,5
4,9
76,3
6,1
17,6
Fra voksen
(minst en av gruppene over)
95,0
(68,1)
1,9
(10,6)
3,0
(21,3)
97,4
(64,2)
0,6
(8,1)
2,1
(27,7)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Rundt en av tre elever rapportert å ha mottatt seksuelt innhold gjennom elektroniske
media (Tabell 11). Jenter mottok dette primært fra jevnaldrende gutter, mens gutter mottok
dette fra både jenter og andre gutter på samme alder. Kun et mindretall (3% - 5%) rapporterte
å ha mottatt digitalt seksuelt innhold fra en voksen. Sammenlignet med tallene i 2008-
rapporten var omfanget av denne typen trakassering en del høyere (mellom 5 og 10
prosentpoeng). Dette har mest trolig sammenheng med økt tilgang til og bruk av internett
generelt og sosiale medier spesielt.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
19
1.8. Forespørsler og krav om seksuelle tjenester eller handlinger
Jenter rapporterte å være klart mer utsatt enn gutter for forespørsler og krav om
seksuelle tjenester eller handlinger. Forespørslene/kravene kom i all hovedsak fra
jevnaldrende gutt (22%). Gutter rapporterte dette i størst grad fra jevnaldrende jenter (9%).
Resultatene gir en klar indikasjon på at denne formen for trakassering i all hovedsak kommer
fra motsatt kjønn. En mindre andel elever (3% eller lavere) opplevde at dette kom fra voksne.
Omfanget var den samme som i 2008-rapporten.
Tabell 12. Hvor mange ganger siste år har du fått forespørsler/ krav om seksuelle tjenester/
handlinger? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Fra jevnaldrende gutt
78,0
10,4
11,6
97,4
0,4
2,2
Fra jevnaldrende jente
98,1
1,6
0,3
91,2
4,1
4,8
Fra voksen
(minst en av gruppene over)
96,8
(76,3)
1,4
(10,5)
1,8
(13,2)
98,7
(89,4)
0,6
(4,2)
0,7
(6,5)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
1.9. Fysiske former for trakassering (seksuell tvang).
Fire av spørsmålene omhandlet bruk av fysisk makt og tvang for gjennomføring av
seksuelle handlinger. Tre av disse omtaler i litteraturen ofte som ’moderate’ seksuelle
overgrep da de ikke innebærer noen form for samleie eller inntrengning. Som vi ser av Tabell
13 rapporter en klart høyere andel jenter enn gutter for å bli holdt fast eller klemt på en
seksuell måte. Overfor jentene er disse handlingene gjort av jevnaldrende gutt i klart de fleste
tilfellene (16%) og i liten grad gjort av en voksenperson. Gutter opplever dette fra både
jevnaldrende jenter og andre gutter, men i langt mindre grad (rundt 5%). Sammenlignet med
tallene fra 2008-rapporten - hvor 26% av jentene og 13% av guttene rapporterte dette - var
forekomsten i dette utvalget en del lavere.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
20
Tabell 13. Hvor mange ganger siste år har du blitt holdt fast eller klemt på en seksuelt måte
mot din vilje? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
…av jevnaldrende gutt
84,2
9,7
6,1
94,8
2,6
2,6
…av jevnaldrende jente
98,3
1,1
0,6
95,1
2,5
2,5
…av voksen
(minst en av gruppene over)
96,5
(82,1)
2,5
(10,1)
1,1
(7,9)
98,7
(91,8)
0,4
(3,7)
0,9
(4,5)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Jenter rapporterte noe høyere omfang av intim beføling enn gutter (Tabell 14). Både
jenter og gutter rapporterte imidlertid at dette var handlinger som jevnaldrende gutter gjorde
langt oftere enn jevnaldrende jenter. Svært for respondenter opplevde dette fra en voksen.
Tabell 14. Hvor mange ganger siste år har du blitt tatt på brystene eller i skrittet
mot din vilje? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
…av jevnaldrende gutt
78,0
13,8
8,2
87,4
4,0
8,5
…av jevnaldrende jente
97,5
1,3
1,2
92,0
3,6
4,4
…av voksen
(minst en av gruppene over)
96,9
(76,1)
2,0
(12,8)
1,1
(11,0)
99,0
(82,7)
0,6
(5,8)
0,4
(11,6)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Jenter opplevde klart oftere enn gutter å bli kysset mot sin vilje. Denne typen
handlinger er hovedsakelig gjort av jevnaldrende av motsatt kjønn. Liksom for krav eller
forespørsler seksuelle tjenester eller handlinger gir resultatene gir en klar indikasjon på at
denne formen for trakassering i all hovedsak kommer fra jevnaldrende av motsatt kjønn.
Tabell 15. Hvor mange ganger siste år har du blitt kysset mot din vilje?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
…av jevnaldrende gutt
80,6
12,6
6,7
95,0
2,9
2,0
…av jevnaldrende jente
97,6
1,5
0,9
90,2
5,7
4,1
…av voksen
(minst en av gruppene over)
98,2
(79,0)
1,1
(12,8)
0,8
(8,3)
98,7
(88,0)
0,4
(5,8)
0,9
(6,2)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Seksuell trakassering i videregående opplæring
21
De alvorligste formene for trakassering vi kartla i denne studien innebar å ha blitt
tvunget til samleie eller munnsex noen gang i livet og/eller det siste året. Som vi ser av Tabell
16 rapporterte nær 13% av jentene og drøye 3% av guttene å ha blitt utsatt for dette noen gang
i livet. Det siste året rapporterte 3,2% av jentene og 1,3% av guttene å ha blitt tvunget til sex.
Dette utgjør nye tilfeller av voldtekt og samsvarer relativt godt med en tidligere studie av
voldsutsatt ungdom (Schou, Dyb, & Graff-Iversen, 2007) som viste at 6% av jentene og 2%
av guttene hadde opplevde seksuelle overgrep (ikke bare voldtekt) siste år.
Tabell 16. Andelen elever som rapporterer å ha blitt tvunget til samleie
eller munnsex mot sin vilje av jevnaldrende gutt, jente eller voksen
Jenter%
Gutter%
Har du noen gang i livet blitt tvunget til
samleie eller munnsex mot din vilje…
…av jevnaldrende gutt
…av jevnaldrende jente
…av voksen
(minst en av gruppene over)
10,5
0,5
2,9
(12,7)
0,7
2,6
0,6
(3,2)
Har du siste år blitt tvunget til samleie eller
munnsex mot din vilje…
…av jevnaldrende gutt
…av jevnaldrende jente
…av voksen
(minst en av gruppene over)
2,7
0
0,4
(3,2)
0
1,2
0,1
(1,3)
For livstidsprevalens er disse tallene noe høyere enn de i 2008-rapporten for begge
kjønn, mens nye tilfeller (siste år) er likt omfanget i den forrige studien. Tallene gir klare
indikasjoner på at voldtekt i hovedsak er begått av jevnaldrende av motsatt kjønn, men nær 3%
av jentene rapporterte minst en gang i livet å ha blitt voldtatt av en voksen og voldtekt fra
jevnaldrende av samme kjønn ble rapportert.
Livstidsprevalensen for ufrivillig samleie hos jenter og gutter synes å ligge innenfor
eller i overkant av estimatene basert på tidligere representative studier (Haaland, Clausen, &
Schei, 2005; Pape & Stefansen, 2004; Steine et al., 2012; Thoresen & Hjemdal, 2014) og fra
to utvalg av elever i den videregående skolen (Mossige, Ainsaar, & Svedin, 2007; Mossige &
Stefansen, 2007). I studien til Mossige & Stefansen (2007) ble det stilt mer direkte spørsmål
Seksuell trakassering i videregående opplæring
22
om voldtekt/voldtektsforsøk. 9% av jentene og knappe 1% av guttene rapporterte å ha blitt
utsatt for dette noen gang. Ungdomsårene fram til midten av 20-årene synes å være den
perioden hvor flest opplever voldtekt og andre seksuelle overgrep (Kruse, Strandmoen, &
Skjørten, 2013; Thoresen & Hjemdal, 2014) og at antall nye overgrep synker betydelig etter
30-årene.
1.10. Oppsummering og overordnede funn
Ser man på samlet på de 9 ulike handlingene som omfatter det å ha blitt seksuelt
trakassert viser tallene at 55% av jentene og 56% av guttene rapporterte minst en gang å ha
blitt trakassert av jevnaldrende gutt. Tilsvarende oppga 43% av jentene og 40% av guttene å
ha blitt trakassert minst en gang av jevnaldrende jente. Seksuell trakassering fra jevnaldrende
kan derfor illustreres på denne måten:
Trakassering fra voksen var mindre utbredt (14% av jentene og 13% av guttene
rapporterte dette). Trakassering fra minst en av gruppene ble rapportert av 63% av jentene og
62% av guttene i studien. Det var med andre ord ingen kjønnsforskjeller i omfanget av
Trakassering!
Gutt!→!
Jente!
Gutt!→!!
Gutt!
Jente!→!!
Gutt!
Jente→
Jente!
Seksuell trakassering i videregående opplæring
23
seksuell trakassering når man ser alle formene under ett. Men mønsteret er likevel at begge
kjønn blir mest trakassert av jevnaldrende gutter.
De fire handlingene som omfattet det å ha blitt utsatt for seksuell tvang viser at 33%
av jentene og 17% av guttene rapporterte dette minst en gang siste år fra jevnaldrende gutt.
Tilsvarende rapporterte 5% av jentene og 15% av guttene seksuell tvang fra jevnaldrende
jente. En mindre andel jenter (6%) og gutter (3%) oppga å ha blitt seksuelt tvunget av en
voksen siste år. Seksuell tvang fra minst en av gruppene ble oppgitt av 35% av jentene og 25%
av guttene i studien.
Sammenlignet med omfangstallene fra 2008-rapporten på tilsvarende spørsmål synes
tallene være noen lavere i 2013/14. I forrige studie svarte 76% av jentene og 73% guttene at
de hadde blitt utsatt for minst en type seksuell trakassering, og 42% av jentene og 29% av
guttene at de var blitt utsatt for minst en type seksuell tvang siste år.
1.11. Betydningen av utdanningsprogram, skoleplassering (by versus bygd),
kjønnssammensetning i klassen, seksuell orientering og kulturell bakgrunn for
rapportering av å ha blitt trakassert
Vi fant ingen forskjeller mellom elever på studieforberedende og yrkesforberedende
utdanningsprogram i nivået av å ha blitt utsatt for seksuell trakassering og seksuell tvang. Vi
fant heller ingen forskjeller mellom elever i byskolene og bygdeskolene.
Kjønnssammensetningen av elever i klassene var heller ikke assosiert med å ha blitt trakassert
eller tvunget i noen av gruppene vi analyserte (kjønn og utdanningsprogram).
Elever fra seksuelle minoriteter (homo- og biseksuelle) rapporterte noe høyere nivåer av
seksuell trakassering og tvangsbruk. Fremmedkulturell bakgrunn hadde ingen betydning for
nivået av seksuell trakassering og tvang på overordnet gruppenivå. Men undergruppen gutter
som ikke så på seg selv som norske rapporterte høyere nivåer av seksuell tvang mens
fremmedkulturelle jenter rapportert lavere nivåer av seksuell tvang. Resultatene er i stor grad
sammenfallende med de som ble rapportert i 2008 med unntak av at jenter på yrkesfagene
ikke var mer utsatt for tvangsbruk enn jenter på andre studieprogram i dette utvalget. Før
ytterlige analyser er gjennomført bør man utvise forsiktighet med å trekke slutninger om
minoritetsgrupper fra disse preliminære funnene.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
24
2. Seksuell trakassering av andre: elevdata
Til forskjell fra spørreskjemaet benyttet i 2007 ble respondentene i denne studien for
hvert spørsmål spurt om de hadde gjort dette mot jevnaldrende gutt eller jente. Dette gir ikke
bare mulighet for å se om det er samsvar mellom de som ble utsatt for trakassering og de som
utsatte andre for det (om mønstrene er de samme), men også i senere analyser å undersøke om
faktorer knyttet til likekjønnet seksuell trakassering skiller seg fra faktorer relatert til
trakassering av motsatt kjønn.
2.1. Bemerkninger om løsaktighet.
Som vi ser av Tabell 17 nedenfor hadde noe flere gutter (21,7%) enn jenter (16,2%)
utsatte andre for kommentarer om løsaktighet. Både gutter og jenter rettet disse i større grad
mot jevnaldrende av samme kjønn.
Tabell 17. Hvor mange ganger siste år har du utsatt andre for nedsettende bemerkninger
som ”hore”, "ludder", "horebukk, "rundbrenner" og lignende?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Mot jevnaldrende gutt
91,3
4,7
4,0
80,8
6,2
12,9
Mot jevnaldrende jente
85,5
7,6
6,9
88,3
5,8
5,8
(mot enten gutt eller jente)
(83,8)
(6,2)
(10,1)
(78,3)
(5,6)
(16,1)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.2. Objektiviserende bemerkninger.
Nær dobbelt så mange gutter (31,3%) som jenter (15,7%) rapporterte å bruk
objektiviserende ord og uttrykk mot jevnaldrende (Tabell 18, neste side). For gutter var disse
oftest rettet mot andre gutter, mens jenter rettet disse mot andre jenter og gutter i like stor grad.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
25
Tabell 18. Hvor mange ganger siste år har du utsatt andre for nedsettende bemerkninger
som ”fitte", "kuk, "kuse", rævhøl", og lignende? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Mot jevnaldrende gutt
87,7
4,9
7,4
69,0
8,7
22,3
Mot jevnaldrende jente
87,1
6,0
6,9
88,2
4,1
7,7
(mot enten gutt eller jente)
(84,3)
(3,7)
(12,0)
(68,7)
(6,7)
(24,6)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.3. Homonegative bemerkninger (seksuell legning).
Langt flere gutter (32,8%) enn jenter (11,6%) oppga å ha brukt homonegative utsagn
mot jevnaldrende. Som for objektiviserende bemerkninger var disse for guttene i studien
primært rettet mot andre gutter, men også jenter rettet slike bemerkninger mot gutter i større
grad enn mot andre jenter. Sammenlignet med tallene fra 2008-rapporten var omfanget av
denne typen trakassering klart lavere (rundt 10 prosentpoeng).
Tabell 19. Hvor mange ganger siste år har du utsatt andre for nedsettende bemerkninger
Som ”homo", "gay", "fag", "lesbe", "flatbanker" og lignende?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Mot jevnaldrende gutt
89,4
5.5
5.0
68,0
9,9
22,2
Mot jevnaldrende jente
94,7
2,5
2,9
90,9
3,8
5,3
(mot enten gutt eller jente)
(88,4)
(4,7)
(6,9)
(67,8)
(7,8)
(24,3)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.4. Bemerkninger om kropp og utseende (og "griseprat").
Langt flere gutter (11,5%) enn jenter (5,3%) oppga å ha snakket ”griseprat” eller gitt
seksuelle kommentarer til jevnaldrende om deres kropp eller utseende (Tabell 20). Gutter
rettet disse i noe større grad mot andre gutter enn mor jevnaldrende jenter, mens jentene i like
stor grad rettet disse mot begge kjønn. Omfanget av denne typen trakassering var lavere enn i
2008-rapporten, men spørsmålet var også mer fokusert (omfattet ikke kommentarer om
familie).
Seksuell trakassering i videregående opplæring
26
Tabell 20. Hvor mange ganger siste år har du utsatt andre for "griseprat" eller andre
seksuelle kommentarer angående deres kropp eller utseende?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Mot jevnaldrende gutt
96,5
1,8
1,7
90,6
2,9
6,5
Mot jevnaldrende jente
96,6
2,0
1,4
93,3
2,6
4,1
(mot enten gutt eller jente)
(94,7)
(2,1)
(3,2)
(88,5)
(2,5)
(9,1)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.5. Uoppfordret vist seksuelt ubehagelige bilder eller ting til andre.
Klart flere gutter (12,4%) enn jenter (5,6%) oppga å ha vist jevnaldrende seksuelt
ubehagelige bilder eller ting. For guttene var disse handlingene i noe større grad rettet mot
andre gutter enn mot jevnaldrende jenter. Jentene gjorde dette mot andre jenter og gutter i like
stor grad. Omfanget av slike handlinger var likt omfanget i den forrige studien.
Tabell 21. Hvor mange ganger siste år har du vist fram seksuelt ubehagelige bilder
eller ting til andre? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Til jevnaldrende gutt
96,3
2,0
1,7
88,6
3,2
8,2
Til jevnaldrende jente
96,4
2,2
1,4
93,9
2,2
3,9
(til enten gutt eller jente)
(94,4)
(2,1)
(3,0)
(87,6)
(2,6)
(9,8)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.6. Indirekte former for trakassering (ryktespredning).
Det var ingen forskjell på gutter og jenter med tanke på hvor ofte de oppga å ha spredt
seksuelle rykter om jevnaldrende. Tabell 22 viser at rundt 7% av begge kjønn innrømmet
dette. Det var heller ingen forskjell på om ryktene gjaldt jevnaldrende gutter eller jenter.
Omfanget av ryktespredning var en del lavere i denne studien enn i tilsvarende studie fra 2008
(rundt 5 prosentpoeng).
Seksuell trakassering i videregående opplæring
27
Tabell 22. Hvor mange ganger siste år har du spredt seksuelle rykter om andre?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Om jevnaldrende gutt
95,4
3,7
0,9
93,9
3,2
2,9
Om jevnaldrende jente
94,1
4,9
1,0
95,4
2,6
2,0
(Om enten gutt eller jente)
(93,1)
(2,9)
(4,0)
(92,6)
(2,6)
(4,8)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.7. Digital trakassering av andre.
De to spørsmålene som omfatter digital trakassering tar for seg spredning av bilder på
elektroniske/sosiale media (ikke rettet til noen bestemt) og at man har sendt jevnaldrende gutt
eller jente noe med seksuelt innhold gjennom slike media.
Tabell 23. Hvor mange ganger siste år har du spredt bilder med seksuelt innhold på
elektroniske/sosiale media? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
96,5
2,3
1,2
92,7
3,1
4,2
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Tabell 24. Hvor mange ganger siste år har du sendt jente/gutt noe med seksuelt innhold
gjennom elektroniske media (mobil eller internett)? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Til jevnaldrende gutt
89,5
4,7
5,8
89,0
3,2
7,8
Til jevnaldrende jente
97,3
1,3
1,4
87,6
4,5
7,9
(Til enten gutt eller jente)
(88,8)
(4,6)
(6,6)
(83,2)
(3,9)
(12,9)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Som for de fleste typer trakassering oppga klart flere gutter å ha trakassert andre på disse to
måtene. Drøye 7% av guttene har spredt bilder med seksuelt innhold på mobil eller via nettet.
Vi finner at gutter har sendt seksuelt innhold til andre gutter og jevnaldrende jenter i like stor
Seksuell trakassering i videregående opplæring
28
grad, men jenter har sendt dette hovedsakelig til gutter. Omfanget av disse typene trakassering
er sammenlignbare eller noe høyere enn rapportert i 2008.
2.8. Rettet forespørsler og krav om seksuelle tjenester eller handlinger til andre
Kun en mindre andel (2% - 3%) av elevene oppgir å ha rettet forespørsler eller krav
om seksuelle tjenester eller handlinger til jevnaldrende. Det var ingen kjønnsforskjeller i
denne typen handling, og de var retter mot jevnaldrende gutt og jente i tilnærmet like stor grad.
Omfanget var omtrent som i 2008-rapporten (se Tabell 14 i Appendiks).
Tabell 25. Hvor mange ganger siste år har du rettet forespørsel/ krav om seksuelle
tjenester/ handlinger mot deres vilje? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Til jevnaldrende gutt
98,9
0,9
0,2
98,6
0,3
1,2
Til jevnaldrende jente
99,6
0,2
0,2
97,8
0,9
1,3
(Til enten gutt eller jente)
(98,6)
(0,8)
(0,5)
(97,4)
(0,6)
(2,0)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.9. Fysiske former for trakassering av andre (seksuell tvang)
Omfanget av å ha holdt eller klemt noen på en seksuell måte var lavt. 3,6% av guttene
og 1,6% av jentene rapporterte å ha gjort dette mot jevnaldrende. Gutter og jenter synes i like
stor grad å være målet for denne type trakassering. Omfanget er i stor grad sammenlignbart
med det som ble oppgitt i 2008-rapporten.
Tabell 26. Hvor mange ganger siste år har du holdt eller klemt noen på en seksuell måte
mot deres vilje? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Jevnaldrende gutt
98,9
0,5
0,5
98,0
1,0
1,0
Jevnaldrende jente
99,3
0,3
0,4
97,8
1,6
0,6
(Enten gutt eller jente)
(98,4)
(0,6)
(1,0)
(96,4)
(2,0)
(1,6)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Seksuell trakassering i videregående opplæring
29
Selv om omfanget av uønsket intimberøring ikke var veldig omfattende, rapporterte
langt flere gutter (8,5%) enn jenter (2,8%) å ha utsatt andre for dette (Tabell 27). Gutter har
gjort dette mest mot andre gutter, men jenter har gjort dette mot andre jenter og jevnaldrende
gutter i like stor grad. Mønsteret av trakassering synes å stemme godt overens med tilsvarende
mønster av rapportering fra de som var utsatt for intimberøring (guter opplevde dette mest fra
andre gutter). Omfanget var som i 2008-rapporten.
Tabell 27. Hvor mange ganger siste år har du tatt noen på brystene eller i skrittet mot
deres vilje? Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Jevnaldrende gutt
98,3
1,4
0,3
93,8
2,6
3,6
Jevnaldrende jente
98,7
0,7
0,5
96,4
2,6
1,0
(Enten gutt eller jente)
(97,1)
(2,0)
(0,8)
(91,5)
(4,1)
(4,5)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Det var få elever som oppga å ha tvunget seg til kyss (4% av guttene og 2,9% av
jentene). Det var tendenser til at denne typen tvang var rettet mer mot jevnaldrende av motsatt
kjønn enn mot samme kjønn. Omfanget var som i 2008-rapporten.
Tabell 28. Hvor mange ganger siste år har kysset noen mot deres vilje?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Jevnaldrende gutt
97,8
1,4
0,9
98,4
1,0
0,6
Jevnaldrende jente
98,9
0,7
0,3
96,9
2,0
1,0
(Enten gutt eller jente)
(97,1)
(1,5)
(1,4)
(96,1)
(2,5)
(1,5)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
Seksuell trakassering i videregående opplæring
30
For den mest alvorlige formen for seksuell tvang – samleie, oppga 0,2% av jentene og
1,6% av guttene å ha tvunget noen til sex siste år (Tabell 29 nedenfor). De guttene som
rapporterer dette har i like stor grad tvunget andre gutter som jevnaldrende jenter. Tallene er
sammenlignbare med de som ble oppgitt i den forrige studien. Gitt at dette er klart straffbare
handlinger som sanksjoneres strengt er det påfallende at elever faktisk rapporterer å ha utsatt
andre for dette. Foruten vår egen tilsvarende studie fra 2008 er det ingen tidligere studier som
har stilt tilsvarende spørsmål. At noen elever har rapportert om slike grove krenkelser er en
klar indikasjon på at undersøkelsens løfte om konfidensialitet har vært troverdig.
Tabell 29. Har du siste år har tvunget noen til samleie eller munnsex mot deres vilje?
Andel oppgitt i prosenter.
Jenter %
Gutter %
Aldri
1 gang
2 gg +
Aldri
1 gang
2 gg +
Jevnaldrende gutt
99,8
0,2
0,0
98,8
0,3
0,9
Jevnaldrende jente
100,0
0,0
0,0
98,7
0,4
0,9
(Enten gutt eller jente)
(99,8)
(0,2)
(0,0)
(98,4)
(0,4)
(1,2)
Note. 2 gg+ = to ganger eller mer
2.10. Oppsummering og overordnede funn
Ser man på samlet på de 9 ulike handlingene som omfatter det å ha trakassert andre
viser tallene at 42% av guttene og 28% av jentene rapporterte minst en gang å ha trakassert
jevnaldrende gutt. Tilsvarende oppga like mange gutter (25%) som jenter (24%) å ha
trakassert jevnaldrende jente minst en gang. Trakassering av jevnaldrende (gutt og/eller jente)
ble rapportert av 46% av guttene og 34% av jentene i studien. Gutter er altså i større grad enn
jenter involvert i seksuell fysisk maktbruk overfor andre. Dette mønsteret stemmer godt
overens med funnene fra de som har blitt trakassert (de oppgir oftere at det er gutt som har
gjort det).
De fire handlingene som omfattet det å bruke fysisk makt og tvang mot andre
jevnaldrende viser at 7% av guttene og 4% av jentene rapporterte å ha gjort dette mot
jevnaldrende gutt. minst en gang siste år. Tilsvarende rapporterte 7% av guttene og 3% av
jentene fysisk makt og tvang mot jevnaldrende jente. Seksuell makt- eller tvangsbruk mot
minst en av gruppene ble oppgitt av 13% av guttene og 6% av jentene i studien.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
31
2.11 Betydningen av utdanningsprogram, skoleplassering (by versus bygd),
kjønnssammensetning i klassen, seksuell orientering og kulturell bakgrunn
for trakassering av andre
Vi fant ingen forskjeller mellom elever på studieforberedende og yrkesforberedende
utdanningsprogram i nivået av seksuell trakassering og bruk av seksuell tvang overfor andre.
Vi fant heller ingen forskjeller mellom elever i byskolene og bygdeskolene. Kjønns-
sammensetningen av elever i klassene var heller ikke assosiert med å trakassere eller bruke
tvang overfor andre i noen av gruppene vi analyserte (kjønn og utdanningsprogram). Vi fant
imidlertid noe førhøyede nivåer av trakassering og tvangsbruk blant elever fra seksuelle
minoriteter (homo- og biseksuelle) og blant gutter med fremmedkulturell bakgrunn. Selv om
disse resultatene viser nøyaktig samme tendenser som i 2008-rapporten, skal man være
forsiktig med å trekke slutninger før ytterlige analyser er gjennomført.
3. Utsatt for seksuell trakassering fra elever og andre ansatte: Ansattedata
Ansatte på skolen ble spurt om de samme trakasserende og tvingende handlingene
elevene ble spurt om med unntak av om tvang til samleie. Tre av handlingene omfatter bruk
av fysisk makt eller tvang. Nedenfor har vi presentert omfanget av de ulike formene for
trakassering for kvinner og menn separat. Vi har også skilt mellom kilden til trakasseringen
(elev eller annen ansatt).
De fleste ansatte opplevde kun én av disse typene trakassering. De ansatte synes i
størst grad å bli utsatt for seksuelle kommentarer og objektiviserende bemerkninger. Hore-
bemerkninger var mer vanlig overfor kvinnelige ansatte (Tabell 30), men homonegative
utsagn var klart oftere rettet mot mannlige ansatte (Tabell 31). Omfanget av digital
trakassering og fysisk maktbruk var lavt hos begge kjønn.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
32
Tabell 30. Andelen kvinnelige ansatte (n = 146) som siste år sier de har blitt utsatt for …
Fra
elev(er)
%
Fra
ansatt(e)
%
…nedsettende bemerkninger som ”hore”, ”horebukk",
"ludder", "rundbrenner" og liknende
6,3
0
…nedsettende bemerkninger som ”homo”,
"gay", ”lesbe”, "flatbanker" og liknende
2,1
0
…nedsettende bemerkninger som ”fitte”, ”kuk”,
"kuse", "rævhøl", "bitch" og liknende
10,5
0,7
…"griseprat" eller ubehagelige seksuelle kommentarer
angående din kropp eller utseende
6,8
2,1
…at noen uoppfordret viste deg seksuelt ubehagelige
bilder eller ting
4,8
0
…at noen spredte seksuelle rykter om deg
0,7
0
…at noen spredte bilder av deg avkledd på
elektroniske/ sosiale media (mobil eller internett)
0
0
…at noen sendte deg noe med seksuelt innhold
gjennom elektroniske media (mobil eller internett)
1,4
0
…forespørsler/krav om seksuelle tjenester/handlinger
0,7
0
…å bli holdt fast eller klemt på en seksuelt ubehagelig
måte mot din vilje
0
1,4
…å bli tatt på brystene eller i skrittet mot din vilje
0
0
…å bli kysset mot din vilje
0,7
0
Seksuell trakassering i videregående opplæring
33
Tabell 31. Andelen mannlige ansatte (n = 90 ) som siste år sier de har blitt utsatt for …
Fra
elev(er)
%
Fra
ansatt(e)
%
…nedsettende bemerkninger som ”hore”, ”horebukk",
"ludder", "rundbrenner" og liknende
0
1,1
…nedsettende bemerkninger som ”homo”,
"gay", ”lesbe”, "flatbanker" og liknende
5,6
1,1
…nedsettende bemerkninger som ”fitte”, ”kuk”,
"kuse", "rævhøl", "bitch" og liknende
5,6
2,2
…"griseprat" eller ubehagelige seksuelle kommentarer
angående din kropp eller utseende
3,3
3,5
…at noen uoppfordret viste deg seksuelt ubehagelige
bilder eller ting
3,3
2,2
…at noen spredte seksuelle rykter om deg
1,1
2,2
…at noen spredte bilder av deg avkledd på
elektroniske/ sosiale media (mobil eller internett)
0
0
…at noen sendte deg noe med seksuelt innhold
gjennom elektroniske media (mobil eller internett)
2,2
4,4
…forespørsler/krav om seksuelle tjenester/handlinger
1,1
0
…å bli holdt fast eller klemt på en seksuelt ubehagelig
måte mot din vilje
0
0
…å bli tatt på brystene eller i skrittet mot din vilje
0
1,2
…å bli kysset mot din vilje
2,2
1,1
Andelen kvinnelige og mannlige ansatte ved skolene som hadde opplevd minst en av
typene seksuell trakassering og tvang fra elever det siste året var hhv. 19% og 12%.
Tilsvarende for trakassering fra annen kollega var 4% (kvinner) og 9% (menn). Kvinnelige
ansatte synes primært å bli utsatt for seksuell trakassering fra elever, mens mannlige ansatte
opplever trakassering fra elever og/eller andre ansatte. Sett under ett rapporterte 22% av
kvinnelige ansatte og 17% av mannlige ansatte å ha blitt utsatt for minst en type trakassering
fra elever og/eller annen ansatt. Omfanget er omtrent som i 2008-rapporten hvor 20% av de
ansatte (ikke skilt på kjønn) rapporterte minst en form for seksuell trakassering det siste året.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
34
DISKUSJON
Hovedfunn
Kort oppsummert fant vi at det samlede nivået av å ha blitt utsatt for seksuell
trakassering lå 10 prosentpoeng under nivået gjengitt i 2008-rapporten på tilsvarende mål. Det
var likevel en stor andel elever (63% jenter og 62% gutter) som rapporterte minst en form for
seksuell trakassering siste år. For seksuell tvang (fysisk) lå nivået omtrent 5 prosentpoeng
under nivået gjengitt i 2008-rapporten. Minst en form for seksuell tvang ble oppgitt av flere
jenter (35%) enn gutter (25%) i denne studien. Uønsket beføling og kyssing var mest vanlig.
Omfanget av å ha blitt trakassert som ansatt var som i den tidligere undersøkelsen rundt 20%
(noe flere kvinner).
Vi fant også at en lavere andel gutter og jenter rapporterte å ha trakassert andre elever
siste år sammenlignet med forrige undersøkelse. Selv om 46% gutter og 34% jenter seksuelt
trakasserte andre lå disse tallene rundt 15 prosentpoeng lavere enn for tilsvarende handlinger
rapportert i studien fra 2008. På den andre siden var nivået av seksuell tvang like høyt som i
2008-rapporten (13% gutter og 6% jenter rapporterte å ha seksuelt tvunget andre minst en
gang siste år).
Som i forrige studie var det noe større involvering i seksuell trakassering og seksuell
tvang blant elever fra seksuelle og etniske minoriteter. Før ytterlige analyser er gjennomført
bør disse funnene tolkes med forsiktighet.
Mulige begrensninger
Ett av formålene med denne nye undersøkelsen var å se på om det har vært en endring
i omfang og typer av seksuell trakassering og seksuell tvang ved skoler i Sør-Trøndelag i
perioden siden forrige kartlegging. Dette krevde god deltakelse fra skolene som var med i
2007-kartleggingen. Selv om 17 av i alt 22 skoler deltok i denne undersøkelsen lykkes det
ikke å få med mer enn seks av de ni skolene som deltok høsten 2007. To av disse var større
Byskoler. Det understrekes at deltakelsen var frivillig både fra skolens side og for den enkelte
elev. I kontakten med skolene var det åpenbart at en travel skolehverdag i kombinasjon med
en rekke forpliktelser knyttet opp til andre konkurrerende undersøkelser som
Seksuell trakassering i videregående opplæring
35
elevundersøkelsen (pålagt) og forespørsler fra eksterne institusjoner har hatt betydning for
både skolenes villighet til å delta og for deltakelsen til de skolene som stilte opp. Blant de
skolene som deltok var oppslutningen omkring undersøkelsen også svært variabel, og det har
ikke vært mulig å fremskaffe informasjon om hvor mange elever som faktisk ble invitert til å
delta ved de ulike skolene. Vi antar likevel at svarprosenten blant de som ble invitert var lik
eller noe lavere enn blant de som deltok høsten 2007 (50%).
Konsekvensene av dette er at vi har et noe dårligere sammenligningsgrunnlag for
studiene og at resultatene er preget av større grad av usikkerhet. Det betyr at vi ikke vet med
sikkerhet om det har skjedd en positiv utvikling i nivået av seksuell trakassering og seksuell
tvang for elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag eller om reduksjonen
kan knyttes til skolenes økte fokus på temaene seksualitet og seksuell trakassering. På en
andre siden har vi observert at mønstrene av trakassering og tvang i de to undersøkelsene er
svært like både blant de som har blitt utsatt for trakassering og tvang og blant de som har gjort
dette mot andre. Dette gir oss grunn til å tro at resultatene som er presentert i denne rapporten
har stor grad av gyldighet.
Trakassering mellom elever av samme kjønn versus mellom elever motsatt kjønn
I kartleggingen vi gjennomførte høsten 2007 utvidet vi rammen for studiet av seksuell
trakassering ved å ikke utelukkende studere det som et problem der gutter trakasserer jenter.
På grunn av denne utvidere rammen oppdaget vi at trakassering mellom elever av samme
kjønn var et vesentlig problem. Vi oppdaget også betydelig trakassering av gutter utført av
jenter, selv om det var mindre i omfang. Konstellasjoner av utsatte og utøvere utenom den
tradisjonelle (utsatt jente – trakasserende gutt) har tidligere ikke blitt viet særlig
oppmerksomhet eller ikke vurdert som relevante i litteraturen. Omfanget av trakassering for
konstellasjonene jente – jente, gutt – gutt, og jente – gutt, gjør at man i dag ser at dette var et
riktig faglig metodologisk valg som har gitt oss et mer komplett bilde av seksuell trakassering
og tvang blant ungdom og yngre voksne. En utvidelse av rammen for forståelse har også
resultert i ytterligere vitenskapelige undersøkelser av verbal trakassering både innen samme
kjønn og mellom kjønnene (Bendixen & Gabriel, 2013; Bendixen & Kennair, in press;
Kennair & Bendixen, 2012).
I denne kartleggingen spurte vi for hver enkelt handling om det var jevnaldrende gutt,
jente eller voksen som stod for trakasseringen. Også for de som trakasserte andre spurte vi om
Seksuell trakassering i videregående opplæring
36
kjønnet på de som handlingene var rettet mot (jevnaldrende gutt eller jente). En slik
presisering muliggjør studier av mekanismer både mellom kjønnene (gutt – jente, jente – gutt)
og innfor samme kjønn for både utsatte og trakasserende jenter og gutter. Det muliggjør også
studier av mekanismer hvor elever er involvert både som utsatt og utøver av seksuell
trakassering (liksom i studier av mobbing).
Flere studier viser at forståelsen for trakassering mellom elever av motsatt kjønn kan
skille seg fra trakassering mellom elever av samme kjønn (Archer, 2004; Bendixen & Kennair,
in press; Kennair & Bendixen, 2012). Blant annet virker det som om interesse for
korttidsseksuelle relasjoner - og signaler om dette - øker risikoen for å bli trakassert sammen
med interesse for pornografi. Samtidig finner vi at utforskning av muligheter for
korttidsseksuelle relasjoner (tilfeldig sex eller 'one-night stands') øker sannsynligheten for at
man trakasserer (Kennair & Bendixen, 2012). Flere internasjonale studier som tyder på at en
generell interesse for korttidssex er et trekk ved en person som kan observeres av andre og
som gjør at man utsettes for mer seksualisert kontakt (se Kennair & Bendixen, 2012).
Trakassering kan innenfor denne modellen forstås som plumpe og sosialt uønskede forsøk på
å søke seksuell kontakt (blant annet gjennom flørting), der man i liten grad har interesse for
følelser og forpliktelse. Men generell interesse for korttidssex er slett ikke ensbetydende med
at man ønsker seksuell kontakt med den spesifikke personen som tar kontakt på en
seksualisert men ubehagelig måte.
Seksuelle kommentarer og handlinger blant heterofile elever rettet mot andre av
samme kjønn synes derimot i stor grad å handle om aggressiv og negativ seksuell konkurranse
(Archer, 2004; Bendixen & Gabriel, 2013; Bendixen & Kennair, in press). All konkurranse er
selvsagt preget av aggressivitet (men ikke nødvendigvis fiendtlighet), og konkurranse om
partnere, utseende og andre relaterte forhold er nok i stor grad en del av menneskets sosiale
natur. Det er ingen grunn til å tro at unge mennesker ikke ønsker å konkurrere om partnere og
mot konkurrenter. Men slik konkurranse kan føre til krenkende og trakasserende atferd. Det å
konkurrere med andre kan også gjøres ved å fremheve seg selv positivt på ulike måter. Det å
fremheve seg selv positivt vurderes som mer effektivt for å konkurrere om en partner enn å
rakke ned på andre (Bendixen & Kennair, in press).
Seksuell trakassering har tradisjonelt blitt tolket innenfor rammen av maktbegrepet, jfr.
Likestillingsutvalgets NOU 2012: 15, «Politikk for likestilling» hvor det sies at seksuell
trakassering må forstå i "lys av makt og ulikhetsstrukturer som kjønn, alder, klasse og
etnisitet." I våre prediksjoner av seksuell trakassering av andre fant vi imidlertid ingen støtte
for antakelsen at elever som aksepterte ulikheter mellom kvinner og menn (sexisme) eller som
Seksuell trakassering i videregående opplæring
37
hadde stereotypiske oppfatninger om ofre for seksuell maktbruk var mer trakasserende. Vi
fant heller ingen sammenheng mellom interesse for pornografi (og bruk av dette) på den ene
siden, og sexisme og misoppfatninger om seksuell maktbruk på den andre (Kennair &
Bendixen, 2012). Det gjenstår å se om denne studien gir tilsvarende funn, men så langt ser det
ut til at seksuell trakassering mellom elever i videregående skole ikke kan forklares av aksept
for maktulikheter i samfunnet, fiendtlighet overfor kvinner eller stereotypiske oppfatninger
om ofte for seksuell maktbruk. En slik fortolkningsmodell har også klare mangler når man
skal forklare jenters trakassering av andre jenter og gutters trakassering av andre gutter.
Forebyggende strategier
Det drives mye godt arbeid for å hindre seksuelle trakassering i de videregående
skolene i Sør-Trøndelag, det er utviklet en omfattende handlingsplan mot seksuell
trakassering, og temaet seksuell trakassering tas opp i flere sammenhenger i undervisningen.
Undervisningsopplegget som mer spesifikt tar opp spørsmål rundt seksualitet, herunder også
seksuell trakassering (se f.eks., Trondheim kommune og LLH Trøndelag, 2010) benyttes ved
flere skoler. Funnene viser imidlertid at seksuell trakassering er et vedvarende og omfattende
problem blant elever og lærere i videregående opplæring. Vi kommer til å se videre på de
eventuelle helsemessige kostnadene av seksuell trakassering i senere arbeid. Fokus bør derfor
rettes mot hva som konkret kan gjøres for å redusere omfanget.
Forskningsbasert kunnskap bør være byggeklossene for et slikt arbeid, og videre
analyser av de to kartleggingene av elever og ansatt i videregående opplæring i Sør-Trøndelag
gir et meget godt grunnlag for videre utvikling av forebyggende strategier mot seksuell
trakassering. Så langt synes det viktig å skille mellom hva som motiverer for likekjønnet
trakassering og hva som motiverer for trakassering av medlemmer av motsatt kjønn (eller
kanskje nærmere bestemt trakassering av andre man vil ha sex med). Seksuell
kommunikasjon er komplisert, men en bevisstgjøring av hvilke seksuelle signaler man sender
ut og hvordan disse kan bli tolket av andre, samt skript for intim kontakt og seksuell flørt er
åpenbart tema som bør inngå som momenter i et større forebyggende arbeid mot trakassering.
Metodikken rundt dette bør utvikles i samarbeid med aktører som har pedagogisk kompetanse
på feltet, men all forskning på forebygging og helsefremmende arbeid tyder på at økt
systematikk og metodikk samt god planlegging øker sjansen for at en intervensjon lykkes
(Durlak & DuPre, 2008). Handlingsplanen utviklet av Sør-Trøndelag fylkeskommune angir
strategien for dette arbeidet samt hva som er retningslinjene for fylkesadministrasjonen,
Seksuell trakassering i videregående opplæring
38
skolene, skoleledelsen, de ansatte og elevene/elevrådene. Handlingsplanen sier også en del
om hvordan det forebyggende arbeidet skal foregå og hva innholdet skal være. Vi tror fokus
bør ligge på videreutvikling og større anvendelse av eksisterende undervisningsopplegg rundt
seksualitet.
Konklusjon
Denne kartleggingen viser at seksuell trakassering ikke bare er noe som jenter blir
utsatt for av jevnaldrende gutter eller som menn utsetter kvinner for. For det første blir både
jenter og gutter trakassert av jenter, og jenter oppgir å trakassere både andre jevnaldrende
jenter og gutter. For det andre, selv om gutter trakasserer og seksuelt tvinger jevnaldrende
jenter, gjør de det i minst like stor grad mot jevnaldrende gutter. Forklaringen på seksuell
trakassering krever en bredere ramme for tolkning som også kan forklare jenters
trakasserende atferd og gutters trakassering av andre gutter; noe som tradisjonelt har vært
oversett i studier og forklaringsmodeller.
Selv om resultatene indikerer at nivået av seksuell trakassering er noe lavere enn for
syv år siden, er dette fortsatt et stort problem som rammer både elever og ansatte. Grunnet
reduserte muligheter for direkte sammenligning av skoler som deltok i 2007 og nå i 2013-
2014 gir denne undersøkelsen ikke grunnlag for å si at dette skyldes en reell nedgang i
problemet eller at arbeidet mot seksuell trakassering i videregående opplæring har vært
effektivt. Siden 2007 har temaet fått mer oppmerksomhet på skolen, i media og samfunnet for
øvrig, og det har vært drevet aktivt holdningsarbeid på mange områder. Trolig er det generelt
mindre aksept for trakassering nå enn for syv år siden. Det anbefales at det forebyggende
arbeidet mot seksuell trakassering i større grad tar utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap,
og at dette arbeidet tar sikte på å utvikle et forebyggende program som består av et sett
effektive tiltak. Programmets innhold og virkemidler (pedagogikk) bør være tilstrekkelig
systematisert til at det kan bli gjenstand for vitenskapelig evaluering.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
39
REFERANSER
Archer, J. (2004). Sex differences in aggression in real-world settings: a meta-analytic review.
Review of General Psychology, 8, 291-322.
Bendixen, M., & Kennair, L.E.O. (2008). Seksuell trakassering blant elever og ansatte i
videregående skole: En resultatrapport [Sexual harassment among students and staff in
high school: a result report]. Trondheim: Norwegian University of Science and
Technology (NTNU).
Bendixen, M., & Kennair, L.E.O. (2009). Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor
gutter og jenter i videregående skole: en kvalitativ studie [Verbal derogation towards
high school boys and girls: a qualitative study]. Trondheim: NTNU.
Bendixen, M., & Gabriel, U. (2013). Social Judgment of Aggressive Language: Effects of
Target and Sender Sex on the Evaluation of Slurs. Scandinavian Journal of
Psychology, 54, 236-242.
Bendixen, M., & Kennair, L.E.O. (in press). Judgment of Strategic self-promotion and
competitor derogation tactics: A replication of evolutionary predicted mate acquisition
tactics in the World’s most gender egalitarian culture. Journal of Social and Personal
Relationships.
Chivers, M.L., Gieger, G., Latty, E., & Bailey, M. (2004). A sex difference in the specificity
of sexual arousal. Psychological Science, 15, 736-744.
Durlak, J.A., & DuPre, E.P. (2008). Implementation matters: A review of research on the
influence of implementation on program outcomes and the factors affecting
implementation. American Journal of Community Psychology, 41(327-350).
Fasting, K., Brackenridge, C., & Sundgot-Borgen, J. (2003). Experiences of sexual
harassment and abuse among Norwegian elite female athlets and nonathlets. Research
Quarterly of Exercise and Sports, 74, 84-97.
Fitzgerald, L.F., Swan, S., & Magley, V. (1997). But was it really sexual harassment? Legal,
behavioral and psychological definitions on the workplace victimization of women. In
W. O'Donohue (Ed.), Sexual harassment: theory, research, and treatment. Borston:
Allan and Bacon.
Helseth, H. (2007). Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge:
Høgskolen i Nesna.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
40
Haaland, T., Clausen, S.-E., & Schei, B. (2005). Vold i parforhold - ulike perspektiver:
Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. (Rapport 3/2005).
Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning.
Kennair, L.E.O. (2014). Hva skaper seksuell trakassering blant ungdom? Psykologisk.no –
Scandinavian Psychologist, 1. doi: http://psykologisk.no/2014/10/hva-skaper-seksuell-
trakassering-blant-ungdom/
Kennair, L.E.O., & Bendixen, M. (2012). Sociosexuality as predictor of sexual harassment
and coercion in female and male high school students. Evolution and Human Behavior,
33(5), 479-490. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2012.01.001
Kruse, A.E., Strandmoen, J.-F., & Skjørten, K. (2013). Menn som har begått voldtekt - en
kunnskapsstatus. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatik stress.
Mossige, S., Ainsaar, M., & Svedin, C.G. (Eds.). (2007). The Baltic Sea Regional Study on
Adolescents’ sexuality. Oslo: Nova rapport 18/07.
Mossige, S., & Stefansen, K. (Eds.). (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: En
selvrapportstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo: Nova Rapport
20/2007.
Pape, H., & Stefansen, K. (2004). Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens
utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Rapport nr. 1. Oslo: Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Schou, L., Dyb, G., & Graff-Iversen, S. (2007). Voldsutsatt ungdom i Norge - resultater fra
helseundersøkelser i seks fylker. Rapport 2007:8. Nydalen: Nasjonalt
Folkehelseinstitutt.
Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant
avgangselever i videregående skole. In S. Mossige & K. Stefansen (Eds.), NOVA
Rapport (Vol. 20: 2007, pp. 48-75). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst,
velferd og aldring (NOVA).
Steine, I.M., Milde, A.M., Bjorvatn, B., Grønli, J., Nordhus, I.H., Mrdalj, J., & Pallesen, S.
(2012). Forekomsten av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i
Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 49, 950-957.
Thoresen, S., & Hjemdal, O.K. (Eds.). (2014). Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal
forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. . Oslo: NKVTS-Rapport 1/2014.
Trondheim kommune og LLH Trøndelag. (2010). Undervisning om seksualitet:
Undervisningsopplegg for lærere og helsepersonall i grunnskole og videregående
skole.
Seksuell trakassering i videregående opplæring
41
!""#$%&'()!)*+,,-.//01.20)3450110-)6-4)7889:-4,,;-30/<)
)
)
!"#$$%$&'('))*&$+%
)
=45011)>?)Hvor%mange%ganger%siden%nyttår%har%du%selv%blitt%utsatt%for%nedsettende%
bemerkninger%som%”hore”,%”bitch”,%”fitte”,%”kuk”%og%lignende.%Andel%oppgitt%i%prosenter.)
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
"C)DE;10/)
)
F7G9))
)
AAG>)
)
A>GF)
)
)
>HG9)
)
>G9)
)
IJGJ)
K30/6;-)DE;10/)
LAG9)
A>GJ)
77G9)
)
>LGF)
FGL)
I>GF)
)
M-4)N0O/41@-0/@0)2P33)
)
L9G9)
)
AJG9)
)
ALGJ)
)
)
>>G7)
)
9G7)
)
ILGL)
M-4)N0O/41@-0/@0)N0/30)
LLG>)
A>G8)
A9G>)
)
FJG7)
>G9)
78G8)
M-4)O;ED0/)
H>GI)
7GJ)
7GJ)
)
9HGH)
7G9)
FGI)
Note.)7)22B)Q)3;)24/20-)0110-)R0-)
)
)
=45011)L?)Hvor%mange%ganger%siden%nyttår%har%du%selv%blitt%utsatt%for%nedsettende%
bemerkninger%som%”homo”,%”lesbe”%og%lignende.%Andel%oppgitt%i%prosenter.%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
"C)DE;10/)
)
HAGL)
)
IGA)
)
>G7)
)
)
L7GA)
)
HG8)
)
79GH)
K30/6;-)DE;10/)
9HGJ)
JG9)
>GF)
)
L7GH)
FG9)
7HGI)
)
M-4)N0O/41@-0/@0)2P33)
)
HAG>)
)
7GL)
)
>GH)
)
)
>HG9)
)
HG>)
)
I8G9)
M-4)N0O/41@-0/@0)N0/30)
HAG>)
IGI)
>G7)
)
F9G>)
JGL)
AFG8)
M-4)O;ED0/)
HFGH)
AG7)
8GH)
)
HAGJ)
7GL)
LG8)
Note.)7)22B)Q)3;)24/20-)0110-)R0-)
)
)
=45011)F?)Hvor%mange%ganger%siden%nyttår%har%du%selv%blitt%utsatt%for%seksuelle%
kommentarer%angående%din%kropp,%ditt%utseende%eller%ditt%privatliv.%Andel%oppgitt%i%
prosenter.%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
"C)DE;10/)
)
LIGJ)
)
AIG7)
)
7IGJ)
)
)
LJG>)
)
A8G8)
)
7>GJ)
K30/6;-)DE;10/)
>7GH)
AIGF)
IIGI)
)
L>GA)
HG9))
7>GA)
)
M-4)@-0/@0)2P33)
)
>>GL)
)
AIGJ)
)
IAG8)
)
)
LHGJ)
)
9G8)
)
77GL)
M-4)N0O/41@-0/@0)N0/30)
F8G9)
AAGI)
AFG9)
)
FAG9)
FGI)
78GH)
M-4)O;ED0/)
97GF)
FGH)
HGJ)
)
99GA)
JGL)
FGI)
Note.)7)22B)Q)3;)24/20-)0110-)R0-)
)
=45011)9?)Hvor%mange%ganger%siden%nyttår%har%du%selv%blitt%utsatt%for%seksuelt%ladet%
stirring%eller%andre%ubehagelige%blikk.%Andel%oppgitt%i%prosenter.%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
"C)DE;10/)
)
F>GA)
)
AAGI)
)
AIGL)
)
)
FHGL)
)
>GF)
)
AJGF)
K30/6;-)DE;10/)
>7G>)
AJG7)
IIGJ)
)
F>G7)
FG>)
AFGI)
)
M-4)N0O/41@-0/@0)2P33)
)
L8G7)
)
AIG9)
)
7LGA)
)
)
H8G7)
)
IG8)
)
LG9)
M-4)N0O/41@-0/@0)N0/30)
9LG7)
LGL)
FG7)
)
F>GF)
>G9)
A9G>)
M-4)O;ED0/)
F8GI)
A7GI)
AFG>)
)
HAG>)
IGF)
JG9)
Note.)7)22B)Q)3;)24/20-)0110-)R0-)
)
)
=45011)H?)Hvor%mange%ganger%siden%nyttår%har%du%selv%blitt%holdt%fast%eller%klemt%på%en%
seksuelt%ubehagelig%måte.%Andel%oppgitt%i%prosenter.)
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
)
!1@-.)
)
A)24/2)
)
7)22)B)
)
"C)DE;10/)
)
H7GF)
)
JG7)
)
IGA)
)
)
9HGH)
)
IG9)
)
LGJ)
K30/6;-)DE;10/)
FHGJ)
A8G>)
A8GA)
)
H8GI)
IGL)
LGA)
)
M-4)N0O/41@-0/@0)2P33)
)
98G7)
)
HGF)
)
A8G7)
)
)
H7G9)
)
7GI)
)
JGH)
M-4)N0O/41@-0/@0)N0/30)
HFGL)
AGL)
8G9)
)
H8GH)
IGJ)
>GF)
M-4)O;ED0/)
HIGI)
IGJ)
IGI)
)
HLGF)
AGH)
AGJ)
Note.)7)22B)Q)3;)24/20-)0110-)R0-)
)
)
) )
=45011)A8?)Andre%uønskede%ikke?fysiske%former%for%seksuell%trakassering.)Andel%oppgitt%i%
prosenter.)
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
Hvor%mange%ganger%siden%nyttår%har%
du%selv%blitt%utsatt%for...)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
43)/;0/)P;,,6;-@-03)O.D30)@02)
D0EDP013)P50S4201.20)5.1@0-);2)3./2T)
)
)
FLGF)
)
)
AJG>)
)
)
9G9)
)
)
)
FIGA)
)
)
AAGA)
)
)
A>G9)
)
43)/;0/)D,-0@30)D0EDP0110)-UE30-);R)
@02T)
)
F7GJ)
)
ALGI)
)
AAGI)
)
)
FFGL)
)
AIGL)
)
9G9)
)
43)/;0/)D,-0@30)5.1@0-)4O)@02)R0@)
D0EDP013).//S;1@),C)R;5.130106;/)
0110-),C)./30-/033T)
)
HLGJ)
)
7GH)
)
8G9)
)
)
H>GJ)
)
7GL)
)
7G8)
)
5-0OG)30106;/;,,-./2./20-G)(V(G)VV(G))
0:,;D3)0110-)WS43)R0@)D0EDP013)
.//S;1@)
)
FIGH)
)
A8GL)
)
A>G>)
)
)
F>GJ)
)
FGF)
)
ALGH)
)
)
=45011)AA?)Andre%uønskede%fysiske%former%for%seksuell%trakassering.%Andel%oppgitt%i%
prosenter.%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
%
Hvor%mange%ganger%siden%nyttår%har%
du%selv%blitt%utsatt%for....)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
C)51.)3433),C)5-UD30/0)0110-).)DE-.3303))
R;3)@./)O.1N0)
)
)
FFGH)
)
)
AAG9)
)
)
A8GI)
)
)
)
9JGI)
)
)
>GF)
)
)
A8G8)
)))))))))))))))))))))
X)51.)EUDD03)R;3)@./)O.1N0)
)
FLG9)
)
AJG8)
)
HG7)
)
)
9LGI)
)
9GI)
)
>GJ)
)
Y6;-0D,Z-D10-[)E-4O);R)D0EDP0110)
3N0/0D30-[)S4/@1./20-)
)
FLGL)
)
AIG9)
)
HGL)
)
)
9LGJ)
)
>GF)
)
9G8)
Note.%*M;-0D,Z-D10-[E-4O)0-)50S4/@103)D;R).EE0:6UD.DE)3-4E4DD0-./2).)78AI[AJ:
D3P@.0/)
)
=45011)A7?)Andelen%elever%(i%prosenter)%som%rapporterer%å%ha%blitt%tvunget%til%samleie%
eller%munnsex%mot%sin%vilje%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
\4-)@P)/;0/)24/2).)1.O03)51.33)3OP/203)3.1)
D4R10.0)0110-)RP//D0])R;3)@./)O.1N0T)
)
HGH)
)
)
AG>)
)
\4-)@P)D.@0/)/U33C-)51.33)3OP/203)3.1)
D4R10.0)0110-)RP//D0])R;3)@./)O.1N0T)
)
IGL)
)
)
AG>)
1&'('))*&#-2%'3%'-4&*+)
)
=45011)AI?)Uønskede%ikke?fysiske%former%for%seksuell%trakassering.%%
Andel%oppgitt%i%prosenter.%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
Hvor%mange%ganger%har%du%siden%nyttår%
utsatt%andre%%for...)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
/0@D0330/@0)50R0-E/./20-)D;R)^S;-0^G)
^5.3WS^G)^6.330^G)^EPE^);2)1.2/0/@0T)
)
L>GF)
)
AJG8)
)
78G7)
)
)
>8GF)
)
A7G9)
)
ILGJ)
)
/0@D0330/@0)50R0-E/./20-)D;R)^S;R;^G)
^10D50^%;2)1.2/0/@0T)
)
9AGH)
)
FG>)
)
A8GL)
)
)
>>GL)
)
AG9)
)
I7GL)
)
D0EDP0110)E;RR0/34-0-)4/2C0/@0)@0-0D)
E-;,,G)P3D00/@0)0110-),-.O431.OT)
)
FFG>)
)
A8GL)
)
AAGH)
)
)
L>GH)
)
HG7)
)
7JGH)
)
D0EDP013)14@03)D3.--./2)0110-)4/@-0)
P50S4201.20)51.EET)
)
9HG>)
)
>GF)
)
JG9)
)
)
F9G9)
)
FGI)
)
AIGH)
)
6-0RO.D/./2)4O)D0EDP013)P50S4201.20)
5.1@0-);2)3./2T)
)
HLGA)
)
7GL)
)
AGI)
)
)
9>GF)
)
>G9)
)
9G>)
)
(,-0@/./2)4O)D0EDP0110)-UE30-T)
)
99GJ)
)
FG9)
)
IGH)
)
)
9FG>)
)
LG8)
)
LG>)
)
D,-0@/./2)4O)5.1@0-)R0@)D0EDP013)
.//S;1@),C)R;5.130106;/)0110-),C)
./30-/033T)
)
HFGI)
)
AGJ)
)
AGI)
)
)
H8GH)
)
JGF)
)
JGI)
)
5-0OG)30106;/;,,-./2./20-G)(V(G)VV(G))
0:,;D3)0110-)WS43)R0@)D0EDP013).//S;1@T)
)
H8GF)
)
JG>)
)
JG9)
)
)
9>G9)
)
IGJ)
)
A8G9)
) )
=45011)AJ?)Uønskede%fysiske%former%for%seksuell%trakassering.%Andel%oppgitt%i%prosenter.%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
Hvor%mange%ganger%har%du%siden%nyttår%
har%du%utsatt%andre%%for...)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
)
)
!1@-.)
)
)
A)24/2)
)
)
7)22)B)
)
S;1@./2)0110-)E10RR./2),C)0/)D0EDP011)
RC30)R;3)@0-0D)O.1N0T)
)
HFG9)
)
AGI)
)
8?H)
)
)
)
HJG>)
)
7GJ)
)
IGA)
)
50-Z-./2)4O)5-UD30/0)0110-)3433).)DE-.3303)
R;3)@0-0D)O.1N0T)
)
HFGH)
)
AGI)
)
8G9)
)
)
H8GH)
)
IGJ)
)
>GF)
)
EUDD./2)R;3)@0-0D)O.1N0T)
)
H9GA)
)
AGF)
)
8GI)
)
)
H>G9)
)
AG9)
)
7GJ)
)
Y6;-0D,Z-D10-[)E-4O);R)D0EDP0110)
3N0/0D30-[)S4/@1./20-)R;3)@0-0D)O.1N0T)
)
HHGA)
)
8G>)
)
8GJ)
)
)
HLGJ)
)
AGI)
)
7GI)
Note.%*M;-0D,Z-D10-[E-4O)0-)50S4/@103)D;R).EE0:6UD.DE)3-4E4DD0-./2).)78AI[AJ:
D3P@.0/)
)
)
)
=45011)A>?)Andelen%elever%(i%prosenter)%som%rapporterer%å%ha%tvunget%andre%til%samleie%
eller%munnsex%siden%nyttår%
%
,*-$*&%.%
%
/0$$*&%.%
)
\4-)@P)D.@0/)/U33C-)3OP/203)/;0/)3.1)
D4R10.0)0110-)RP//D0])R;3)@0-0D)O.1N0T)
)
8GI)
)
)
AG8)
)
Region: Saksbehandler: Telefon: Vår dato: Vår referanse:
REK sør-øst Tor Even Svanes 22845521 05.04.2013 2013/408/REK sør-øst
C
Deres dato: Deres referanse:
19.02.2013
Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser
Besøksadresse:
Nydalen allé 37 B, 0484 Oslo Telefon: 22845511
E-post: post@helseforskning.etikkom.no
Web: http://helseforskning.etikkom.no/ All post og e-post som inngår i
saksbehandlingen, bes adressert til REK
sør-øst og ikke til enkelte personer Kindly address all mail and e-mails to
the Regional Ethics Committee, REK
sør-øst, not to individual staff
Mons Bendixen
Psykologisk institutt, NTNU
2013/408 Helse og trakassering i videregående opplæring
NTNU Forskningsansvarlig:
Mons Bendixen Prosjektleder:
Vi viser til søknad om forhåndsgodkjenning av ovennevnte forskningsprosjekt. Søknaden ble behandlet av
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør-øst) i møtet
14.03.2013. Vurderingen er gjort med hjemmel i helseforskningsloven (hfl.) § 10, jf. forskningsetikklovens
§ 4.
Prosjektomtale
Sør-Trøndelag fylkeskommune gjorde i 2007 i samarbeid med Psykologisk institutt, NTNU, en større
kartlegging av seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående utdanning. I dette
forskningsprosjektet skal man undersøke om seksuell trakassering er et økende problem i videregående
skole, hva som gjør at noen trakasserer og noen blir trakassert. En ønsker videre å vite hva trakassering er
et uttrykk for og hvilken betydning det har for ungdommers helse. Spørsmål som inngår i studien omfatter
familieforhold, seksuelle erfaringer og preferanser, oppfatninger og holdninger til seksuelle krenkelser og
til ulike grupper i samfunnet, samt personlige karakteristika. Målet med prosjektet er å redusere
trakassering i skolen gjennom utvikling av evidensbaserte og målrettede tiltak. Studien vil gjennomføres
med webbasert spørreskjemautfylling, og bruk av reliable og validerte måleinstrumenter tilpasset unge
voksne og ungdom. Utvalget består av elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag, totalt
ca. 10 000 personer. Studien er basert på informert samtykke. Prosjektgruppe vil ikke kjenne deltakernes
identitet.
Vurdering
Komiteen legger til grunn at undersøkelser gjort via QuestBack, så lenge IP-adresser kan spores og det
finnes rutiner for sletting og trekking av opplysninger, vil være å betrakte som avidentifiserte. Dette
understrekes også av prosjektleder i søknaden. Videre har komiteen vurdert hvorvidt prosjektet faller inn
under definisjonen av medisinsk og helsefaglig forskning, slik dette forstås i helseforskningslovens § 4. Det
er komiteens vurdering at selv om prosjektet hovedsakelig er en nyttig kartlegging av opplevd trakassering i
videregående skole, inneholder også søknaden og protokollen klare hypoteser relatert til helse. Prosjektet er
dermed behandlet med hjemmel i helseforskningsloven.
Det er liten tvil om at spørsmålene i denne studien er av ganske inngående karakter. Noen vil helt sikkert
reagere på språk og innhold, mens andre vil ha et avklart forhold til det samme innholdet. Det er på forhånd
vanskelig å vurdere i hvilken grad det sensitive innholdet vil påvirke deltakerne. Den virkelige etiske
utfordringen ved studien, slik komiteen ser det, er de elevene og ansatte som selv har opplevd den typen
overgrep prosjektet omhandler. Også deres reaksjonsmønster er vanskelig å vurdere i forkant.
Det er imidlertid skissert en beredskap som er godt tilpasset studiens omfang. Søker anfører selv at det vil
være økt beredskap fra skolenes rådgivningstjeneste og helsesøsterordning i perioden studien pågår, og det
vil være mulig å kontakte kompetent personell på kveldstid. Selve studiens gjennomføres i skjermede
omgivelser. Det er kun en personlig PIN-kode som vil kunne identifisere den enkelte, og slik reduserer man
også muligheten for tilfeldig identifisering. Frivilligheten i prosjektet understrekes både i informasjonen
som gis, og i første skjermbilde ved undersøkelsens start.
Basert på det ovennevnte mener komiteen studien fremstår som forsvarlig.
Vedtak
Prosjektet godkjennes, jf. helseforskningslovens §§ 9 og 33.
Tillatelsen er gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomføres slik det er beskrevet i søknaden og
protokollen, og de bestemmelser som følger av helseforskningsloven med forskrifter.
Tillatelsen gjelder til 31.12.2013. Opplysningene skal deretter slettes eller anonymiseres, senest innen et
halvt år fra denne dato.
Komiteens avgjørelse var enstemmig.
Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften kapittel 2, og
Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse og
omsorgssektoren.
Vi ber om at alle henvendelser sendes inn med korrekt skjema via vår saksportal:
http://helseforskning.etikkom.no. Dersom det ikke finnes passende skjema kan henvendelsen rettes på e-post
til: post@helseforskning.etikkom.no.
Sluttmelding og søknad om prosjektendring
Prosjektleder skal sende sluttmelding til REK sør-øst på eget skjema senest 30.06.2014, jf. hfl. §
12. Prosjektleder skal sende søknad om prosjektendring til REK sør-øst dersom det skal gjøres vesentlige
endringer i forhold til de opplysninger som er gitt i søknaden, jf. hfl. § 11.
Klageadgang
Du kan klage på komiteens vedtak, jf. forvaltningslovens § 28 flg. Klagen sendes til REK sør-øst.
Klagefristen er tre uker fra du mottar dette brevet. Dersom vedtaket opprettholdes av REK sør-øst, sendes
klagen videre til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag for endelig vurdering.
Med vennlig hilsen
Arvid Heiberg
prof. dr.med
leder REK sør-øst C
Tor Even Svanes
seniorrådgiver
Kopi til: jan.dyrstad@svt.ntnu.no
