Content uploaded by Anders Endrestøl
Author content
All content in this area was uploaded by Anders Endrestøl on Mar 09, 2016
Content may be subject to copyright.
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
16
Dragehodeglansbillen
Meligethes norvegicus i Buskerud
Anders Endrestøl
Dragehodeglansbillen er dokumentert
sikkert kun på 10-12 lokaliteter på
verdensbasis. Alle i Norge, og alle til nå
i indre Oslofjord. Norge har derfor et
spesielt ansvar for arten i og med at den
enn så lenge kan regnes som en norsk
endemisme. Det er derfor også viktig at
nye funn og ny kunnskap om arten doku-
menteres. I forbindelse med utarbeidelsen
av handlingsplanen for dragehode og
dragehodeglansbille, ble det foretatt søk
etter dragehodeglansbille utenfor dagens
kjente utbredelsesområde. Dragehode-
glansbillen ble for første gang påvist i
Buskerud (BØ). Her gis også informasjon
om negative søk utover det som fremkom-
mer i handlingsplanen.
Dragehodeglansbillen
Dragehodeglansbillen Meligethes norvegicus
Easton, 1959 tilhører billefamilien glansbiller
(Nitidulidae, g. 1). Arten er nylig plassert i
slekten Thymogethes (Audisio et al. 2009),
men jeg bruker her konservativ system-
atikk. Glansbillene er en familie først
og fremst med fytofage (plantespisende/
soppspisende) arter, der de voksne
individene ofte finnes på blomster, men
noen og i skogsmiljø. Slekten Meligethes,
som tilhører underfamilien Meligethinae
(«blomsterglansbiller»), er representert
med 23 arter i Norge (Silfverberg 2004).
Karplanten dragehode Dracocephalum
ruyschiana (leppeblomstfamilien Lamiaceae)
er vertsplanten til dragehodeglansbillen og
planten er fredet i Norge. Begge artene
står på den norske rødlista, og det er nylig
utarbeidet et forslag til handlingsplan
for disse to artene samlet (Stabbetorp &
Endrestøl 2010, Kålås et al. 2010).
Dragehodeglansbille ble beskrevet ny for
vitenskapen fra Norge fra en serie dyr samlet
på Snarøya (Bærum) i 1926 (Easton 1959).
Det har herskert noe tvil om hvorvidt M.
abiens Kirejtshuk 1979, som er beskrevet
fra Volgadalen, egentlig tilhørte samme art,
men nyere undersøkelser har vist at dette er
to gode arter (Audisio et al. 2009).
Utbredelse
Arten er så langt endemisk for Norge og
er ikke funnet andre steder i Norden eller
Europa (Audisio 1993). Det foreligger et
usikkert gammelt tysk funn (merket Nord-
Tyskland, antagelig fra Kaliningrad) som
ikke har kunnet la seg verisere (Audisio
pers. medd.). I Sverige er det lett etter
dragehodeglansbillen i både Västergötland
(blant annet i 2005 og 2006), og i
Östergötland, uten at arten er funnet (H.E
Wanntorp pers. medd.). Det er derimot
sannsynlig at arten også nnes i Sverige og
de Baltiske landene (Audisio pers. medd).
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
17
Figur 1. Dragehodeglansbillen Meligethes norvegicus avfotografert på Dragehode Draco-
cephalum ruyschiana i Vik i Hole 5. juni 2009. Billen er 2,2-2,6 mm langoval, konveks, svart til
blåskinnende med n attrykt behåring. Den er lik en rekke andre arter av glansbiller og man
bør derfor genitalieundersøke dyrene for sikker identikasjon. Foto: Ragnhild Waagaard.
Etter at de første eksemplarene av drage-
hodeglansbillen ble samlet inn på Snarøya i
1926 og senere beskrevet som M. norvegicus
i 1959, ble ikke arten samlet inn igjen før i
1989 (Audisio 1993). Senere er den samlet
sporadisk innenfor Akershus fylke. Arten
ble i 2005 inkludert i et kartleggings- og
overvåkingsprosjekt i Oslo kommune i regi
av Naturhistorisk museum, og den ble da
funnet for første gang i Oslo kommune på
ere lokaliteter (Endrestøl et al. 2005, 2007,
2010). Samtidig som den tilsynelatende
er fraværende i Oslo på lokaliteter hvor
vertsplanten forekommer rikelig.
I forbindelse med utarbeidelse av utkastet
til handlingsplan for dragehode og drage-
hodeglansbille i 2009 ble det sjekket ere
lokaliteter rundt og i det antatte kjerne-
området til dragehodeglansbillen i Østfold,
Akershus, Buskerud, Oppland, og Hedmark.
Man har antatt at arten er varmekjær og at den
ikke følger plantene innover i landet, men
dette har aldri systematisk vært undersøkt.
Utvelgelsen av lokaliteter ble først og fremst
basert på nyere forekomster av dragehode
i Artskart (ADB 2009). Under utdypes
resultatene (for belegg er leg. A. Endrestøl
og coll. NINA).
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
18
Østfold
Nordre Jeløya, Moss
(32VNL94319713/ 32VNL94019741, 05.06.2009 (ere))
To dragehode-lokaliteter ble undersøkt her.
Begge helt i nordøst. Planter ble funnet på
begge lokalitetene, men ikke billen. Det er
lite sannsynlig å nne billen her, spesielt
siden planten ser ut til å «henge» mer i
værutsatte skrenter som ikke virker optimalt
i forhold til billens kjernelokaliteter.
Akershus
Nøstvedt, Ås
(32VPM01262472, 09.06.2009 Fig. 2)
Dette er en relativt spesiell lokalitet siden
nærmeste kjente populasjon i dag av drage-
hode i øst-vest retning er henholdsvis
Malmøya i vest og Gjøva (ved Jeløya) i øst.
Lokaliteten er derfor nokså isolert. Her er
det tre små delpopulasjoner med areal ca
400, 40 og 0,5 m2. Dragehodeglansbillen
ble ikke påvist, selv om den få dager før var
påvist på Bleikøya. Lokaliteten kan ikke
avskrives siden det var bra med dragehode
her, men den er kanskje noe isolert.
Akershus
Ostøya, Bærum
(32VNM87933732/ 32VNM87383842 (ere) 03.06.2009 (ere))
På øya er det ere spredte forekomster av
dragehode. Disse er både i form av større
engarealer, men og som små spredte vei-
kantforekomster. Blant annet i fortsettel-
sen av Hans Haagensensvei mot Møller-
engbukta er det ere små forekomster av
dragehode. Flere av disse forekomstene
har dragehodeglansbille påvist i 2009.
Kun to individer ble innsamlet. Flere ble
observert. Et individ ble dessuten tatt med
fra Dronningen, helt nord på øya. Ostøya
er sannsynligvis en av øyene med størst
dragehodglansbillepopulasjon.
Figur 2. Anders Often vurderer forekomsten av dragehode ved Nøstvedt i Ås kommune.
Foto: Anders Endrestøl.
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
19
Oslo
Bleikøya, Oslo
(32VNM97044018 (ere), 21.05.2009, 02.06.2009 (ere), Fig. 3)
Dette er en av de kjente lokalitetene for
dragehodeglansbille. Samtidig er det på
Bleikøya en av de sørste forekomstene
av dragehode innen Oslo kommune, og
dragehode på øya er nokså detaljert kartlagt
av Endrestøl et al. (2005). Det er gode fore-
komster av dragehode både i nord og sør på
øya. Dragehodeglansbillen ble forøvrig ikke
påvist her før i 2006. Dragehodeglansbillen
ble påvist her også i 2009 under denne
undersøkelsen (belagt, g. 10). Samtidig ble
også larven til dragehodeglansbillen påvist
(en larve tatt som belegg). Den er tidligere
ikke dokumentert (g. 4-5). Dette bekrefter
sikkert at dragehode er vertsplante for
dragehodeglansbillen.
Oslo
Ekebergskråningen, Oslo
(32VNM98914023/ 32VNM98514077, 13.05.2009 (ere))
Ekebergskråningen er en av de lokaliteten
i Oslo kommune som er best undersøkt
for forekomsten av dragehodeglansbille,
men hvor man enda ikke har funnet den
(Endrestøl et al. 2007, 2010). Grunnen til
at den har vært godt undersøkt, er at det er
en stor forekomst av dragehode her; det er
et steinkast unna Bleikøya (hvor billen er)
og det er en potensiell lokalitet for billen
på alle måter. Likevel har søk sålangt
kun gitt negative resultater. Kanskje er
det miljøparametre her som kan gi oss ett
hint om hva som styrer billens utbredelse?
Man bør fortsatt søke etter billen i
Ekebergskråningen.
Figur 3. Bleikøya fra et godt år, 2005.
Mengden dragehode varierer fra år til år.
Foto: Anders Endrestøl
Figur 4-5. Larve av dragehodeglansbille fra
Bleikøya den 26.juni 2009. Foto: Anders
Endrestøl.
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
20
Figur 6. Tørreng med dragehode og dragehodeglansbille i Vik i Hole den 5. juni 2009. Det
var en god populasjon av dragehode på lokaliteten, selv om den er noe vanskelig å se på
bildet fordi den er i knopp. Det er noe gjengroing i kantene. Foto: Ragnhild Waagaard.
Buskerud
Vik, Hole
(32VNM71486070, 05.06.2009)
Lokaliteten er på sørsiden av Raudberget.
Det var en relativt stor populasjon av drage-
hode på lokaliteten. Tidspunktet var like før
blomstring. Seks individer av dragehode-
glansbillen ble observert, og ett individ ble
belagt og er senere genetalieundersøkt. Dette
er første registrerte funn fra Buskerud, og
første registrerte innlandsfunn. Lokaliteten
representereret samtidig global vestgrense.
Buskerud
Hegstad, Øvre-Eiker
(32VNM46302053, 17.06.2009)
Her er det en dragehodeforekomst på
omtrentlig 300m2. Selve engarealet er
nokså mye større, men det er klynger av
trær og bukser inni mellom. Her ble også
albinisme av dragehode observert (som
etter hva jeg kjenner til ikke er rapportert
tidligere, g. 7). Ingen dragehodeglans-
biller ble funnet.
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
21
Buskerud
Nordbyhaugen, Øvre-Eiker
(32VNM48642285, 17.06.2009)
Rett nord for Kongsberg-veien ved Øvre
Fåsen er det noen små forekomster av
dragehode. Disse står rett inntil veien,
og er sannsynligvis mindre aktuelle for
dragehodeglansbillen. Både lokal for-
urensing og gjengroing påvirker drage-
hode negativt her. Det ble heller ikke
påvist noen biller her.
Hedmark
Ekeberg, Stange
(32VPN19702587, 19.06.2009, Fig. 8)
Her er det registrert to koordinater for
dragehode i Artskart. Koordinaten til
funnet fra 1980 er nok tolket etter etiketten
«ved veien ca 150 m sw for ekeberg».
Siden Ekeberg er et redelt veikryss er det
ikke opplagt hvilken vei det er snakk om.
Sannsynligvis er det snakk om en og samme
lokalitet, med 1999 koordinaten som
korrekt angivelse (på 1980 koordinaten
er det tjukk granskog, pers. obs.). Her er
det noen små åkerholmer med dragehode.
Forekomstene er små og lite aktuelle for
dragehodeglansbille.
Figur 8. Åkerholme med dragehode ved
Ekeberg i Stange 19. juni 2009. Foto: An-
ders Endrestøl.
Figur 7. Albinisme hos dragehode. Muli-
gens ikke dokumentert tidligere. Denne er
fra Hegstad, Øvre-Eiker 17. juni 2009. Det
virket som om dragehodene i den popula-
sjonen hadde ulike individer (kloner) med
ulik metning av blått fra hvitt til mørk lilla.
Foto: Anders Endrestøl
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
22
Figur 9. Nedre Solberg i Løten kommune. Man kan se antydning til dragehode ved under-
tegnede (venstre). Grunneier Eyolf Solberg til høyre. Man kan legge merke til krattskogen
(bl.a. bjørk) som er i ferd med å skygge ut dragehode. Foto: Ragnhild Waagaard.
Hedmark
Deset, Åmot
(32VPN30989964, 20.06.2009)
Det er et funn av dragehode herfra fra
1896 ved «Hammeren nær Arnestutjern».
Dragehode ble ikke gjenfunnet. Funnet
utgjør en nordøstlig utpost i forhold til
utbredelsen til dragehode og det er svært
tvilsomt om planten fremdeles nnes her.
Hedmark
Nedre Solberg, Løten
(32VPN40093794, 21.06.2009, Fig. 9)
Denne lokaliteten utgjør også en isolert østlig
forekomst av dragehode. Her ble planten
påvist. Engareal utgjør ca. 400m2 med en
relativt god forekomst av dragehode. Arealet
er for øvrig truet av gjengroing (se g. 9), og
man burde straks rydde vekk oppskytende
kratt. Dragehodeglansbillen ble ikke påvist.
Oppland
Rekstad, Gran
(32VNM795956, 09.06.2009)
Herfra foreligger det belagt dragehode fra
2002. Desverre er presisjonen relativt lav.
Det ble lett på begge sider langs fylkesvei
240 og mot Rekstad. Dragehode ble ikke
funnet, men det er ikke usannsynlig at
planten kan nnes her.
Oppland
Torgersrud, Gran
(32VNM81118900, 09.06.2009)
Her er det et belagt funn fra 2000 merket
«Torgersrud. (kart:1815 I) Gjengroende
tørreng i kanten av gammel veg. S-vendt.»
Presisjonen er god. Likevel ble ingen
dragehode funnet, og området sett under
ett gjengrodd granskog og virker svært
usannsynlig for dragehode.
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
23
Oppland
Hvinden, Gran
(32VNM79449202, 09.06.2009)
Her er det registrert et dragehodefunn med
følgene informasjon i Artskart: hvinden i
kalkrik, grunnlendt kantsonemiljø, eksp: s.
Jeg fant en liten forekomst av dragehode noe
lengre sør i veikanten. Dragehodeglansbillen
ble ikke funnet. En liten dragehode-
forekomst som sannsynligvis ikke er aktuell
for dragehodeglansbille. Mulig det er ere
dragehodeforekomster på åkerholmer her
siden funnet i Artskart har god presisjon og
avmerket noe lengre nord en der jeg fant
planten.
Oppland
Kinge, Jevnaker
(32VNM82198300, 09.06.2009)
I Artskart ligger det et funn av dragehode
fra 1981 med beskrivelsen «mell. Gårdsrud
og Kinge». Fra gården Kinge går det en sti/
kjerrevei mot Gårdsrud. Strekningen ble godt
undersøkt men ingen dragehode ble funnet.
Det var en n tørrbakke med potensiale rett
over gården Kinge helt i starten av stien.
Ca. 100 m øst for Kinge gård ligger det et
privat sykehjem hvor er det er ne tørrenger
og godt potensiale for dragehode på tross
av at den ikke ble funnet (32VNM82598296,
09.06.2009). Lokaliteten er i høringsutkastet
til handlingsplan navngitt Solborg rek hjem
(rekreasjonshjem). Det er forøvrig ikke riktig.
Det ligger et funn av dragehode fra Solborg
rek hjem i Artskart fra 1974 stedfestet kun
til kommunen Jevnaker. Etter litt grundigere
undersøkelser viser det seg at Solborg rek.
hjem (nå nedlagt) lå i Ringerike kommune,
men med postnummer Jevnaker (P.O.
Rønning pers. medd). Solborg rek. hjem
ligger i Åsbygda i Ringerike (32VNM7614275152)
og er ikke undersøkt.
Oppsummering
Dragehodeglansbillen er for første gang
påvist fra Buskerud. Dette utgjør samtidig
den eneste kjente innlandspopulasjonen
og ny global vestgrense. Lokaliteten
er ca. 30 km i luftlinje fra nærmeste
kjente lokalitet i Akershus. Av andre
undersøkte lokaliteter rapportert her
ble dragehodeglansbillen kun funnet på
tidligere kjente lokaliteter i Akershus.
Antatt størst potensial har lokalitetene i
Buskerud, både lokaliteter i Øvre Eiker
og Hole. Lokaliteten på Nøstvedt bør også
undersøkes igjen. De andre lokalitetene
omtalt her, spesielt i Hedmark og Oppland
hvor dragehode ble funnet anses å ha lite
potensiale for dragehodeglansbille. Det
nye regionsfunnet viser at utbredelsen av
dragehodeglansbillen er større enn tidl-
igere kjent, samtidig som negative funn i
Hedmark og Oppland støtter antagelsen
om at dragehodeglansbillen har en meget
snever utbredelse og sannsynligvis ikke
følger vertsplanten innover i landet. Det vil
fortsatt være viktig å undersøke perifere
dragehodepopulasjoner for å avgrense
billens utbredelse, samtidig som man
undersøker miljøparametre som kan si oss
noe om hva som faktisk styrer utbredelsen
til denne arten.
Litteratur
Artsdatabanken (ADB) 2009. http://artskart.
artsdatabanken.no/Default.aspx. Lest
05.2009.
Audisio, P., Cline, A.R., De Biase, A., Antonini, G.,
Mancini, E., Trizzino, M., Costantini, L., Strika,
S., Lamanna, F., Cerretti, P. 2009. Preliminary
re-examination of genus-level taxonomy of the
pollen beetle subfamily Meligethinae (Coleop-
tera: Nitidulidae). Acta Entomologica Musei
Nationalis Pragae 49: 341–504.
Insekt-Nytt 35 (4) 2010
24
Audisio P.A. 1993. Coleoptera Nitidulidae - Kat-
eretidae. - Fauna d’Italia. Edizioni Calderini,
Bologna,32: 971 pp.
Easton, A. 1959. A new Norwegian species of
Meligethes Stephens (Col., Nitidulidae). -
Norsk ent. Tidsskr. 11: 50–53.
Endrestøl, A., Gammelmo, Ø., Hansen, L.O.,
Lønnve, O.J., Olberg, S., Aarvik, L. 2005.
Registrering og overvåking av utvalgte
insektarter i Oslo kommune 2005. -Nas-
jonalt Senter for Insektkartlegging. NHM-
rapport.
Endrestøl, A., Gammelmo, Ø.,Hansen, L.O.,
Lønnve, O.J., Olberg, S., Olsen, K.M., Aar-
vik, L. 2007. Registrering og overvåking av
utvalgte insektarter i Oslo kommune 2007
III. NHM-Rapport.
Endrestøl, A., Hansen, L.O., Aarvik, L., Berg-
gren, K. & Fjellberg, A. 2010. Registrering
og overvåking av utvalgte insektarter i Oslo
kommune 2008 IV. NHM-rapport. Unpubl.
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjel-
seth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter
2010. Artsdatabanken, Norge
Silfverberg, H. 2004. Enumeratio nova Coleop-
terorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae.
Sahlbergia 9: 1–111.
Stabbetorp, O. & Endrestøl, A. upubl. Forslag
til faglig grunnlag for handlingsplan for
dragehode (Dracocephalum ruyschiana) og
dragehodeglansbille (Meligethes norvegi-
cus). NINA-rapport. (Høringsutkastet til
handlingsplan kan lastes ned fra hjemmesi-
dene til fylkesmannen i Oslo og Akershus.
www.fylkesmannen.no).
Anders Endrestøl
Norsk institutt for naturforskning
Gaustadalléen 21
0349 Oslo
Figur 10. Dragehodeglansbillen på dragehode. Bildet er fra Bleikøya den 2. juni 2009.
Foto: Anders Endrestøl
