I 2001 samlet Oljedirektoratet og Universitetet i Bergen inn over 900 km 2D-seismikk og 51 sonarbøyeprofiler over marginen og dyphavet nord for Svalbard. Dataene dekker Nansenbassenget, som er dannet ved svært langsom havbunnspredning siden paleocen tid, og Yermakplatået som sannsynligvis består av kontinental skorpe i vest og fortykket osean skorpe i øst. På grunn av vanskelige isforhold er havområdet dårlig undersøkt fra før. Ved hjelp av skreddersydde innsamlings- og prosesseringsteknikker gir de nye dataene det hittil mest detaljerte bildet av områdets struktur og sedimentasjonshistorie. I Nansenbassenget har den oseane skorpen et høyt relieff som blir gradvis mer tildekket av sedimenter østover. Avsetningsgeometrien er karakterisert ved innfylling i topografiske fordypninger, noe som er typisk for miljø med turbidittavsetninger. Enkelte unntak er lokale avsetninger på høydedrag som indikerer påvirkning av strømmer. Flere steder skjærer forkastninger sedimentene nesten helt opp til havbunnen. Særegne trekk for marginen er avsetninger fra glasiale vifter. Flere distinkte områder har kaotisk refleksjonsmønster sannsynligvis relatert til avsetninger fra utrasninger fra grunnere områder. Den sentrale, nordlige delen av Yermakplatået er karakterisert ved en synklinal med veldefinert refleksjonsmønster, hvor lagene er trunkert ved et dyp på ca 900 m. Disse sedimentene er pålagret en 50-70 m tykk lagpakke uten internt refleksjonsmønster. Havbunnen inneholder enkelte lokale fordypninger som er 20-25 m dype og 700-1000 m brede. En mulig tolkning av disse observasjonene er at lagene på den underliggende berggrunnen er trunkert av iserosjon og senere pålagret et dekke av morenemateriale.
