Technical ReportPDF Available

Laksetrappene i Vefsna - Prioriteringer og kostnader

Authors:

Abstract and Figures

Etter rotenonaksjoner for utryddelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris kan Vefsna, dersom behandlingene har vært vellykket, åpnes for laksevandring fra 2017. Dette forutsetter at laksetrappene, som i stor grad har forfalt og er ødelagt, blir satt i stand. I denne rapporten foreslås prioriteringer og kostnader knyttet til oppgradering av trappene. Det konkluderes med at ny trapp i Laksfors prioriteres først. Den eksisterende trappa fungerer fortsatt, men det er store utfordringer med usikker geologi i trappas nedre halvdel, og sikkerheten for mannskap er ikke tilfredsstillende. Ny trapp på østsiden av elva vurderes i rapporten, og ansees som et godt alternativ til den gamle trappa. Ny trapp på østsiden av Laksfors blir antakelig dyrere enn å sette i stand den eksisterende på vestsiden, men oppgradering av trappa på vestsiden vil også innebære betydelige kostnader. Det foreslås at det også bygges nye trapper i Forsjordfors og Fellingfors i Vefsna, i Storfors i Svenningdalselva, og Mikkeljordfors og Olstadfors i Susna, hvorav de to sistnevnte prioriteres etter de andre. Rapporten angir kostnader for alle anleggene.
Content may be subject to copyright.
SINTEF Energi AS
Vannressurser
2015-11-30
TR A7531 - Åpen
Rapport
Laksetrappene i Vefsna
Prioriteringer og kostnader
Forfatter
Hans-Petter Fjeldstad
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 2 av 20
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ..................................................................................................................................... 3
2 Vassdraget og fisketrappene .......................................................................................................... 3
3 Laksetrappenes tilstand ................................................................................................................. 8
3.1 Forsjordfors .................................................................................................................................... 8
3.2 Laksfors .......................................................................................................................................... 8
3.3 Fellingfors ..................................................................................................................................... 10
3.4 Storfors i Svenningdalselva .......................................................................................................... 11
3.5 Mikkeljordfors .............................................................................................................................. 13
3.6 Olstadfors ..................................................................................................................................... 14
4 Kostnader og forslag til tiltak ....................................................................................................... 16
4.1 Forsjordfors .................................................................................................................................. 16
4.2 Laksfors ........................................................................................................................................ 16
4.3 Fellingfors ..................................................................................................................................... 18
4.4 Storfors i Svenningdalselva .......................................................................................................... 18
4.5 Mikkeljordfors .............................................................................................................................. 19
4.6 Olstadfors ..................................................................................................................................... 19
5 Sammenstilling av kostnader og prioriteringer ............................................................................. 19
6 Referanser................................................................................................................................... 20
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 3 av 20
1 Innledning
Fra 1870-1880-åra har det blitt bygget en lang rekke laksetrapper i Vefsna. Dette førte til slutt laksen helt
opp til Mikkeljordfors i Susendalen, ca. 94 km fra sjøen, og med sidevassdrag var den totale lakseførende
strekningen på drøyt 150 km (Berg 1964). Laksen i Vefsna ble infisert med parasitten Gyrodactylus salaris
sent på 1970-tallet. For å innskrenke parasittens utbredelse ble laksetrappen i Laksforsen, ca. 30 km fra
sjøen, stengt for oppgang av laks etter parasittutbruddet. Med unntak av trappene i Forsjordfors (normal
drift) og Laksfors (fiskeforsterkningstiltak for ørret og laks) har laksetrappene i elva således ikke hatt noen
funksjon, og har over lang tid vært utsatt for ødeleggelser fra flommer og is. Etter at elva ble
rotenonbehandlet siste gang i 2012 har det blitt jobbet med planer for å få laksen tilbake i hele vassdraget, og
da er laksetrappene igjen blitt sentrale.
Målet med denne studien har vært å skaffe en oversikt over tilstanden på vassdragets laksetrapper, samt å
vurdere nødvendig oppgradering med tilhørende kostnader. Vurderingene er blant annet basert på kostnads-
estimater og arbeidsbeskrivelser utført av K.O. Myhre AS v/Kåre Myhre, fra perioden 2009-2011. Siden den
tid har situasjonen blant annet i Laksforsen endret seg i negativ retning. Trappa i Laksfors er helt sentral for
resten av vassdraget, og de geologiske forholdene har de siste årene bidratt til at trappa står i fare for å få
alvorlige skader. Dette er vektlagt spesielt i denne rapporten.
Laksetrappene i Vefsna ble synfart 7. og 8. september 2015, sammen med Thomas Bjørnå fra MON, Tor
ss fra Statkraft, samt kjentmenn Lars Farbu fra MON og Martin Håker. Første dag ble trappene i
Forsjordfors, Laksfors og Fellingfors synfart, mens Kvannholet og trappa i Storforsen i Svenningdalselva og
trappene i Mikkeljordfors og Olstadfors i Susna ble synfart neste dag. Bidrag fra kjentmennene ga nyttige
opplysninger for utarbeidelse av denne rapporten.
2 Vassdraget og fisketrappene
Vefsnavassdraget er med sitt nedslagsfelt på 4220 km2 Nordlands største vassdrag. Kun en svært liten del av
nedbørfeltet er regulert. Fra sine kilder øst for Børgefjell renner vassdraget gjennom storslått og variert natur
fram til munningsområdet i Mosjøen. Øverst i vassdragets østlige grein kalles elva for Susna. Den renner
derfra nordover til Hattfjelldal, og på veien dit renner sidevassdraget Unkra inn fra øst. Etter samløpet med
Unkra kalles elva for Austervefsna. I Hattfjelldal dreier elva mot vest til den kommer ned til Trofors og løper
sammen med Svenningdalselva, som kommer inn fra sør. Deretter fortsetter elva nordover via Fellingfors,
Laksfors og Forsjordfors til den flater ut ned ut mot fjorden (Figur 1).
Gjennomsnittlig vannføring over året målt ved Laksfors er 146 m3/s, men variasjonen i vannføring er stor, og
flommer på over 1000-1500 m3/s kan inntre på svært kort tid, og praktisk talt på alle tider av året (Figur 2).
De raske vannføringsendringene skyldes kombinasjonen av stort nedbørsfelt og liten innsjøprosent
(fordrøyning) i feltet. Om vinteren innebærer dette at flom også kan gi isgang. Laksetrappene i Vefsna må
følgelig tåle store naturkrefter. Årlig vannføringsvariasjon er typisk for store vassdrag, med liten vannføring i
vinterhalvåret og en vårflom med topp omkring 1. juni.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 4 av 20
Figur 1. Vefsnavassdraget. Laksetrappene som ble befart i forbindelse med denne rapporten er inntegnet
med røde punkter.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 5 av 20
Figur 2. Vannføringskurver basert på målinger i Laksfors i perioden 1953-2006 (gjengitt fra Anon. 2010).
Fra naturens side kunne laksen opprinnelig vandre opp til Forsjordfors, hvor fossefoten kun ligger 3 moh.
Kun noen få laks kunne passere fossen og vandre opp til den absolutte barrieren Laksfors (Berg 1964).
Allerede i 1871 ble den første laksetrappa i Forsjordfors fullført (Berg 1965), og i 1872 ble det rapportert at
".. som følge derav har det i sommer gått en ikke ubetydelig del laks opp." Sammen med trappa i Osfossen i
Gaula er trappa i Forsjordforsen altså den eldste norske laksetrappa, med unntak av enklere, udokumenterte
tiltak fra tidligere tider. Etter lengre planlegging og flere forsøk ble det i 1889 ferdigstilt trapp også i
Laksforsen. Over et fall på 16 meter var dette antakelig verdens største laksetrapp den gangen. Siden den
gang har trappa i Laksfors blitt bygget om en rekke ganger fram til de aller siste år. Blant annet bygde
engelskmenn trapp i en ny trase allerede i 1910. Trappa i Laksfors har vært i kontinuerlig drift for ulike
fiskeforsterkningstiltak for både laks og ørret, men etter at gyroparasitten infiserte elva har laks ikke blitt
sluppet videre oppover i elva.
Umiddelbart etter at trappa var ferdig i Laksfors ble det bygget trapp på østsiden av Fellingfors. Grunnet
gjentatte problemer og utbedringer av denne ble det bygget ny trapp gjennom en tunnel på Fellingforsens
vestside i perioden 1956-59.
Fra samløpet i Trofors kunne laksen velge å gå opp i Austervefsna eller i Svenningdalselva (nedslagsfelt 672
km2). Første hindring for laksen i Svenningdalselva er Kvannholet, ca. 3 km fra Trofors. Her er det sprengt ei
renne på elvas vestre side, men dette er muligens kun en gammel fangstinnretning. Laksen kan passere her
og videre tiltak er ikke vurdert som nødvendig. 1 km videre opp kommer fisken til Storforsen, en stupfoss
fisken ikke kunne passere før det ble bygget trapp i 1902, og som ble forbedret i 1953. I dag er trappa
nærmest tilintetgjort. Dette er en viktig trapp, med tanke på at den åpner over 20 km lakseførende strekning
oppstrøms.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 6 av 20
I Austervefsna møter laksen en lang rekke stryk og fosser. Mange av disse forsinker fiskens oppgang, og på
en 3 km lang strekning finnes Mjølkarlifoss, Vriomfoss, Fisklausfoss og Hattfjellfoss hvor det ble bygget
trapper rundt 1922, med utbedringer i 1953. Ingen av disse fossene er i dag vurdert som spesielt
problematiske for laksen, og Myhre (2009-a) beskrev at det fra lokalt hold ikke var grunn til å utbedre
vandringsanleggene på denne strekningen. Anleggene ble heller ikke synfart på befaringen for denne
rapporten. Ovenfor Hattfjelldal, ca. 4 km nedenfor samløpet med Unkra, ligger Pantdalslifoss. Heller ikke
denne fossen er antatt som et viktig problem etter at det i 1953 ble sprengt vandringskorridorer på flere
steder i fossen. Fossen ble ikke synfart.
Før gyroparasitten ble oppdaget kunne laksen vandre videre opp til Mikkeljordfors, som var det endelige
vandringshinderet for fisken. Dette er en stupfoss med et totalt fall på ca. 8 meter, men på vestre bredd er det
ei naturlig renne hvor det er gjort forsøk på å sprenge kulper for laksepassasje. Arbeidene ble antakelig aldri
ferdigstilt, og siden den tid har store stein- og fjellblokker stuket seg fast i den øvre delen av renna. Noen få
kilometer lenger oppe ligger Olstadfoss. Denne er omkring 3 meter høy og også her er det gjort
sprengningsarbeider for å lette fiskens gang. På befaringen rant det ikke vann i fisketrappa, og arbeidene må
fullføres for at trappa skal kunne fungere. Dersom fisken kan passere Olstadfoss vil den stoppes først ved
Vallifoss, dvs 26 km ovafor samløpet med Unkra. Berg (1964) beskrev denne øvre delen av vassdraget som
velegnet for gyting og produksjon av laksunger.
Laksen kan vandre opp i en rekke sidevassdrag som ikke er omhandlet i denne rapporten. Noen steder finnes
det også fisketrapper, blant annet i Trongfors og Troforsen i Unkra, der det ble bygget trapper på 1950-tallet.
Selv om laksetrapper kan være svært effektive tiltak for oppstrøms vandring hos laks (se blant annet
Fjeldstad, 2012), er det også andre faktorer som avgjør vandringen. Jensen m. fl. (1986) beskriver blant annet
hvordan vannføring og vanntemperatur (og endringer av disse) i Vefsna kan forklare laksens vandrings-
hastighet. Ved vandringshindrene i vassdraget er dette særlig avgjørende (Harby m. fl. 2003). Generelt er det
liten vandring i norske laksetrapper før vanntemperaturen overstiger 8 °C. Når det gjelder vannføring er dette
spesifikt for hvert enkelt vandringshinder, hvor det enkelte steder helst bør være mye vann, mens det andre
steder bør være lite vann for at fisken skal passere effektivt. I vassdrag som Vefsna, med mange hindringer,
kan dette innebære at fisken bruker lang tid før den når vassdragets øverste områder, selv med alle
laksetrapper i orden. Harby m. fl. (2003) viser til undersøkelser som anslår at laksen i Vefnavassdraget
bruker ca. 2 måneder på å vandre fra utløpet og opp til Hattfjelldal.
Laksetrappene i Vefsna hadde åpenbart stor effekt på produksjonen av laks i vassdraget (Figur 3), og Jensen
m. fl.(1986) oppga årlig fangst av ørret og laks til å være 15 tonn. Med dette var Vefsna et av Norges
viktigste laksevassdrag.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 7 av 20
Figur 3. Registrert fangst av laks i Vefsnavassdraget fra 1880-1960 (fra Berg, 1964)
Etter en vellykket utryddelse av gyroparasitten er derfor potensialet for en betydelig økning av laks- og
ørretbestandene til stede. Dette forutsetter også at laksetrappene fungerer godt, og spesielt trappa i Laksfors,
elvas i utgangspunktet største vandringsbarriere og kanskje beste fiskeplass (Figur 4).
Figur 4. Laksefangst i Laksforsen en gang på 1960-tallet. Foto fra John Govetts private album
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 8 av 20
3 Laksetrappenes tilstand
Vurderingene av trappene er basert på befaring gjennomført i september 2015.
3.1 Forsjordfors
Det er opp gjennom åra bygget flere trapper i Forsjordfors, den første på elvas vestside. Denne fungerte ikke
godt, og siden er flere bygget på østsiden. Den ene av disse (se rapportens forsidebilde) ligger tørr før
vannføringen når ca. 3-400 m3/s. Den andre, og den som fisken i størst grad benytter, er delvis sprengt
gjennom berget, og var i sin tid verdens første trapp i tunnel (Berg 1964). Inngangen til denne trappa er godt
plassert, men innhoppet er problematisk fordi det mangler et godt dyp hvor fisken kan ta fart. Når fisken har
kommet opp trappa møter den en ny utfordring. Over halvparten av det totale fallet i fossen befinner seg
ovenfor trappa, og ved høye vannføringer vil fisken ha vanskeligheter med å komme seg fra utgangen av
trappa og videre oppover i fossen. Det er også en fare for at den blir tatt med strømmen og utfor fossen, og
dermed må starte på nytt.
I renna (forsidebildet) ved siden av tunneltrappa er det nå planlagt ny trapp som skal sikre oppvandring på de
fleste vannføringer.
3.2 Laksfors
Opp gjennom åra har store mengder fisk passert trappa i Laksforsen, og trappa har vært ansett som et
effektivt vandringsanlegg. Helt opp til nyere tid har trappa vært utbedret, senest med ny inntaksluke for
vann i toppen for noen få år siden (Figur 5). Fra luka går trappa først gjennom sprengte kulper i slakt terreng
ned mot bygningen hvor fisk kan telles og håndteres. Videre nedover går trappa vekselvis i sprengte kulper
og kanaler i berget, med støpte betongterskler innimellom. Betongkonstruksjonene er i stor grad ødelagte.
Figur 5. Ny inntaksluke for vann i trappa i Laksfors.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 9 av 20
I trappas nedre del kommer trappa inn i et område med flere store berghamre, før den munner ut under
fossefoten, hvor inngangen til trappa i utgangspunktet er gunstig plassert. Denne nedre delen av trappa viser
nå tydelige tegn på at berget flere steder er i bevegelse. Dette kan skyldes all sprengningsarbeidene som har
vært gjort over tid, og i kombinasjon med påkjenninger fra flommer og is. De geologiske forholdene ble ikke
vurdert fra faglig ståsted, men store blokker er i ferd med å skli ut og sprekkdannelser ble observert. Det som
er sikkert er at vann fra trappa har begynt å lekke gjennom fjellet flere steder, noe som er forsøkt utbedret
med syntetisk skum fordi vannføringen i trappa ellers kan bli for liten. Dette må anses som et midlertidig
tiltak.
I trappas nederste del er det de siste få årene observert at store steinblokker er på vei inn i trappa, hvor denne
er i ferd med å stenges (Figur 6). Noen av disse blokkene er store, og kan ikke flyttes med håndkraft. I tillegg
løsner det stadig biter av berget ut mot fossen, som faller ned i inngangsområdet til laksetrappa. Foreløpig
hindrer ikke dette fiskens gang, men flere store blokker var synlige ovenfor inngangen, og disse ser ut til å
kunne komme med flommer og isganger innen kort tid (Figur 7).
Figur 6. Steinura midt i bildet, samt berget bakenfor er i ferd med å skli ut i fisketrappa, som vises i bildets
venstre side.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 10 av 20
Figur 7. Inngangen til trappa befinner seg under kvisten på bildet, og fisken må gå inn under steinblokka
midt i bildet.
Atkomst for personell til laksetrappa i Laksforsen er et generelt problem. Før man kommer fram er det lang
vei å kjøre, og rett før ankomst må jernbanen krysses på en usikret overgang. Dette er et risikomoment, selv
om det ikke er nytt. Atkomst langs selve trappa er også risikabelt. Daglig betjening skjer i bygningen ved
siden av trappa. Her er arbeidsrisikoen muligens ikke spesielt stor, men arbeidsforholdene er tungvinte og
innebærer både klatring og tunge løft. Langs trappen er sikkerheten ikke tilstrekkelig. På den øvre delen er
det montert rekkverk av tau, men berget er meget sleipt. I nedre del ble ferdsel til fots opplevd som farefull,
til tross for at vannføringen på befaringsdagen var relativt lav (anslått til ca. 100 m3/s). Man må ta seg fram
på glatt berg som ikke er sikret, og på den nederste delen må det klatres, delvis i gamle traseer av laksetrappa
som ikke lenger er i bruk. Også her spiller det oppsprukne berget en rolle. I umiddelbar nærhet av trappa
virket berget svært ustabilt, og dette innebærer en risiko ved arbeider i trappa.
3.3 Fellingfors
Trappa på vestsiden av Fellingfors ble ikke synfart. Myhre (2009-a) undersøkte trappene på begge sider, og
laget et forslag til utbedring for begge trappene. På befaringen ble det fra lokalt hold hevdet at trappa på østre
side har fungert på de fleste vannføringer, i de perioder den har vært i orden. Trappa i tunnelen på vestsiden
ble derfor foreslått nedprioritert inntil videre, blant annet fordi atkomsten dit er lang og vanskelig.
På befaringen ble tilstanden til trappa på østre side funnet i overensstemmelse med vurderingene til Myhre
(2009-a). Trappa må totalrenoveres, men samtidig er ikke dette en spesielt stor jobb og atkomsten er god. For
å få til en god og varig løsning må det legges spesiell vekt på problemer med isgang (Figur 8).
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 11 av 20
Figur 8. Utgangen av trappa på østre side av Fellingfors. Utgangen befinner seg under steinene ved
personen til venstre i bildet.
3.4 Storfors i Svenningdalselva
Også for Storfors henvises det til beskrivelse utført av Myhre (2009-a). Trappa er ødelagt. De opprinnelige
sprengningsarbeidene har ikke laget stor/dype nok kulper i berget. I tillegg kan det bemerkes at det finnes
flere mulige innganger til trappa under fossen. I tillegg til den som allerede er benyttet finnes det muligheter
for å lage inngangen via en naturlig sprekk i berget nærmere fossefoten. Med denne traseen vil den nedre
delen av trappa også ligge mer beskyttet under berget. Forholdene vises på Figur 9 og 10.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 12 av 20
Figur 9. Øvre del av trappa i Storfors, med vanninntak gjennom betongterskel.
Figur 10. Nedre del av trappa med opprinnelig trase i forgrunnen og en mulig ny inngang bak.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 13 av 20
3.5 Mikkeljordfors
Laksen har antakelig aldri passert Mikkeljordfors, og tidligere forsøk på å sprenge kulper har ikke vært
ferdigstilt. Store steinblokker ligger i øvre del av renna hvor trappa har vært forsøkt anlagt. Det kunne på
befaringen se ut som den største av disse ligger delvis over tidligere sprengningsarbeider. I så fall har den
kommet dit siden 1950-tallet, men det kunne ikke verifiseres (Figur 11).
Figur 11. En stor helle/steinblokk på mange tonn har lagt seg midt i den øvre delen av "laksetrappa" i
Mikkeljordfors.
Det er i de øvre delene av renna at fallet er størst, og hvor det må gjennomføres størst arbeid for å få til en
skikkelig trapp. Disse arbeidene er for øvrig godt beskrevet av Myhre (2009-a). I rennas nedre del er
forholdene slakere og forholdene gode for en fiskepassasje (Figur 12). Selve inngangen til renna har
muligens litt for høyt fall.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 14 av 20
Figur 12. Nedre del av renna i Mikkeljordfors er godt egnet for en fisketrapp.
3.6 Olstadfors
De påbegynte arbeidene med laksetrapp i Olstadfors likner delvis på sprengningsarbeidene utført mange
andre steder i vassdraget. Kulpene er små og grunne, og under befaringen rant det ikke vann i det som var
tenkt som en laksetrapp. Fossen er imidlertid ikke så høy og forholdene ligger godt til rette for å bygge ferdig
en fisketrapp. Arbeidene er godt skissert i Myhre (2009-a). Et oversiktsbilde av fossen med påbegynt
fisketrapp er vist på Figur 13.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 15 av 20
Figur 13. Olstadfors med påbegynt laksetrapp sprengt i berget til venstre for fossen.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 16 av 20
4 Kostnader og forslag til tiltak
Forslag til tiltak i denne rapporten består av en skjønnsmessig vurdering av hvilke laksetrapper som bør
prioriteres, i tillegg til generelle forslag til løsninger. Detaljert utforming av laksetrappene er ikke en del av
rapporten. Med unntak av Laksforsen har K.O. Myhre i perioden 2009-2011 utarbeidet planer og kostnads-
estimater for å sette i stand laksetrappene beskrevet i denne rapporten (Tabell 1). I kostnadsvurderingen i
dette kapitlet er det tatt utgangspunkt i Myhres anslag.
Tabell 1. Kostnadsestimater utarbeidet av K. O. Myhre AS (Myhre 2009-b)
Lokalitet
Kostnadsestimat (inkl. mva)
Kostnadstidspunkt
Forsjordfors
1.611.750,-
Juli 2011
Fellingfors øst
292.625,-
September 2009
Storfors i Svenningdalselva
234.125,-
September 2009
Mikkeljordfors
322.500,-
September 2009
Olstadfors
91.250,-
August 2009
4.1 Forsjordfors
Forslag til løsning for ny trapp i Forsjordfors utarbeidet av Myhre (2011) virker fornuftig. Den valgte traseen
virker som den beste for å ivareta vandring på både lave og høye vannføringer, og inngangen er godt plassert
under fossefoten. I tillegg er utgangen prosjektert langt opp i fossen, slik at resterende vandringshindringer
for fisken virker overkommelige. Dessuten er det en fordel at de nye konstruksjonene i hovedsak er foreslått
som sprengte kulper, og ikke betongterskler, som har vist seg sårbare for naturkreftene i Vefsna. Både
vanninntaket via lukedammen og bygget for behandling av fisk virker fornuftig utformet og plassert, men i
detaljfasen er det viktig at bygget utformes i samråd med dem som skal benytte det. Atkomst til
anleggsplassen ble vurdert på befaring og ser ut til å være relativt god.
Kostnader for ei ny laksetrapp må generelt oppskaleres i forhold til anslaget fra 2011. Økningen er satt til 30
%, men slike tall er forbundet med stor usikkerhet. Det anmerkes også at massetransport av utsprengte
fjellmasser og fjerning/transport av gamle betongterskler ikke er tatt med i estimatene. Likedan vil
byggeledelse og utarbeidelse av arbeidstegninger komme i tillegg (anslått til kr 150 000 inkl. mva).
Tilsammen gir dette et kostnadsestimat avrundet til kr. 2.250.000,- inkl. mva.
4.2 Laksfors
Forslag til en ny trapp i Laksfors, samt kostnadsestimat foreslås utarbeidet som et separat prosjekt. Hoved-
grunnen til dette er de store usikkerhetene som er knyttet til dagens laksetrapp, særlig problemene med
usikkert fjell. Dette må avklares. Dersom det viser seg at dagens anlegg kan utbedres, vil slike utbedringer
bero på hvor store fjellarbeider som må gjennomføres. Det virker klart at betydelige mengder løst fjell må
fjernes/sikres i trappas nedre del, og at en ny trapp i dette området må prosjekteres på grunnlag av disse
fjellarbeidene. Oppover i trappa vil en oppgradering hovedsakelig bestå i å støpe nye terskler der disse
mangler eller har blitt ødelagt. Hele trappeanlegget må sikres for forsvarlig ferdsel.
På befaringen kom det fram forslag om å anlegge en ny trapp på østsiden av elva. Dette ble vurdert som en
fullt ut realistisk løsning, men utforming av en slik trapp er ikke en del av denne rapporten. Noen elementer
og løsninger ble likevel vurdert. På østsiden av elva finnes det en restaurant/besøkssenter. Atkomsten til
denne siden av fossen er lettvint. En ny trapp vil, som dagens trapp, ha behov for et bygg for behandling og
registrering av fisk. Om ønskelig kan dette bli en del av besøkssenteret. På befaringen ble en mulig inngang
til ny trapp identifisert (Figur 13). Inngangsområdet befinner seg et stykke nedenfor fossefoten, men
samtidig beskyttet for store flommer/ isgang. Ved bygging av trapp må det vurderes hvordan inngangen skal
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 17 av 20
beskyttes, for eksempel med tak av betong. Videre oppover kan trappa enten anlegges som åpne kulper, eller
sprengt ned eller inn i berget som tunnel oppunder restaurantbygget (Figur 14). Detaljer for trase og
konstruksjoner må utformes nærmere, og figuren må betraktes som et eksempel.
Figur 14. Foreslått plassering av inngang (gul sirkel) og videre trappetrase, indikert med vekselvis åpen
trapp og tunnel (gul strek), for ny trapp på østsiden av Laksfors.
Videre oppover må trappa anlegges gjennom skogen, hvor grunnen ser ut til å bestå av steinur eller fjell, før
den kommer opp på oversiden av fossen, der østsiden i stor grad består av godt egnet berg (Figur 15). Helt
oppe kan utgangen av trappa anlegges i en naturlig forsenkning av berget, beskyttet mot flom og is.
Beslutning om å anlegge en helt ny trapp i Laksfors må tas på bakgrunn av flere forhold, for eksempel
sikkerhet i forhold til atkomst og betjening, og forhold knyttet til turisme og næringsliv i regionen. I denne
rapporten er det i hovedsak forhold knyttet til fiskeoppgang som er relevant, men også her er det viktig å
vurdere en langsiktig løsning. Fra et faglig ståsted ser det ut som østsiden av fossen er godt egnet for å bygge
ei effektiv ny fisketrapp. Det må her på nytt understrekes at trappa i Laksfors framstår som den viktigste av
alle trappeanleggene i vassdraget, og det er helt avgjørende at ei framtidig trapp blir både effektiv og
pålitelig i forhold til påvirkning fra naturkreftene. Kostnadene knyttet til ei ny trapp på østsiden er usikre.
Direktoratet for naturforvaltning anslo i 2001 at generelle kostnader knyttet til bygging av fisketrapper løper
seg til 150-300 000 kr. pr. høydemeter, avhengig av størrelse og stedlige forhold. Dersom man i dag
estimerer kostnaden til 500 000,- kr. pr. høydemeter , vil ei ny trapp koste omkring 8 mill. kr. for å passere
de 16 høydemetrene. Dette anslås ikke å være et urealistisk tall, men i tillegg kommer kostnader til for
eksempel bygninger. Kostnader for å renovere trappa på vestsiden vil antakelig bli billigere, men her er det
som sagt stor usikkerhet knyttet til de geologiske forholdene nederst i trappa, og disse må utredes først.
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 18 av 20
Figur 15. På oversiden av Laksfors kan ei ny trapp anlegges i berget langs erosjonsgrensen mot skogen
(trase indikert med gul linje). Veien til besøksanlegget ved Laksfors befinner seg bak trærne.
Dersom utryddelsesaksjonene mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen har vært vellykket
kan det være aktuelt å friskmelde Vefsna allerede i 2017, og da vil det umiddelbart bli aktuelt å la laksen
vandre opp forbi Laksfors igjen. Planer om å sikre vandring i en laksetrapp, enten i den eksisterende eller
med ei ny trapp på østsiden, bør derfor komme i gang så raskt som mulig. Trappa i Laksfors må dessuten
være i drift også fram til en eventuell friskmelding, fordi den i dag blant annet er et viktig ledd i bevaringen
av ørretstammen i elva. Dersom det besluttes å bygge ny trapp på østsiden må det antas at den eksisterende
trappa kan holdes i midlertidig drift fram til ny trapp er ferdig.
4.3 Fellingfors
Basert på befaringen og uttalelser fra lokale kjentfolk foreslås det at fisketrappa på vestsiden av Fellingfors
ikke blir satt i stand i første omgang. Det er heller ønskelig å prioritere å sette i stand trappa på østsiden, og
det antas at denne vil gi tilfredsstillende vandring forbi fossen. Løsningen og kostnadene for dette arbeidet er
beskrevet i Myhre (2009-b). Det må legges spesiell vekt på at inngangen plasseres og utformes slik at den
både ligger i skjul for flommer og at den gir en konsentrert vannstråle ut ved fossefoten. Utgangen av trappa
på toppen av fossen må også utformes slik at den tåler framtidige flommer og is. Topografien tilsier at det vil
være tilførsel av stein og grus inn mot utgangen, og det vil være en fordel om slike løsmasser kan føres forbi
vanninntaket til trappa, slik at denne ikke fylles opp eller tettes. Det antas at kostnadene bl.a. pga. pris-
stigning vil bli 50 % høyere enn anslaget i Myhre (2009-b). Økningen er usikker pga. manglende indeksdata.
4.4 Storfors i Svenningdalselva
Trappa i Storfors bør prioriteres på linje med trappa i Fellingfors med tanke på den store
produksjonsstrekningen i Svenningdalselva oppstrøms Storfors. Løsningen og kostnadene for dette arbeidet
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 19 av 20
er godt beskrevet i Myhre (2009-b). Inntrykket fra befaringen var at den aktuelle trappetraseen er godt egnet
for å få til en effektiv trapp. Det er ingen tvil om at flom og is også vil være en utfordring i Storfors, men
skjønnsmessig virket dette å være et noe mindre problem enn i Fellingfors. Det antas at kostnadene bl.a pga.
prisstigning vil bli 50 % høyere enn anslaget i Myhre (2009-b). Økningen er usikker pga. manglende
indeksdata.
4.5 Mikkeljordfors
Laksen har antakelig aldri passert Mikkeljordfors (og dermed heller ikke Olstadfors). Fossen befinner seg
langt opp i vassdraget, men det er et betydelig potensial for produksjon av fisk i Susna ovenfor Olstadfors.
Det er en godt egnet lokalitet for laksetrapp i Mikkeljordfors, og arbeidene ble i sin tid startet. Myhre (2009-
b) har beskrevet løsninger og kostnader for ferdigstilling av ei trapp i fossen. Det antas at kostnadene bl.a.
pga. prisstigning vil bli 50 % høyere enn disse kostnadsanslagene. Økningen er usikker pga. manglende
indeksdata. På befaringen virket det åpenbart at store steinblokker har blitt ført inn i trappetraseen de siste
tiårene, antakelig som resultat av ispåkjenninger. Det kan virke som lokaliteten er sårbar for dette, og før
man bygger ferdig trappa er det avgjørende at man gjør en vurdering av hvordan dette kan unngås i framtida,
og om det i det hele tatt er mulig å unngå. Sammen med Olstadfors foreslås trapp i Mikkeljordfors prioritert
etter de øvrige trappene beskrevet i denne rapporten.
4.6 Olstadfors
Ferdigstilling av trapp i Olstadfors ansees ikke som et stort teknisk problem. Traseen for trapp er godt egnet,
og fossen er ikke høy. Også her anslås at kostnadene for bygging har økt med 50 % siden Myhres (2009-b)
estimat. Bygging av trapp i Olstadfors foreslås gjennomført samtidig med bygging av trapp i Mikkeljordfors,
og begge trappene prioriteres etter trappene lenger ned i vassdraget.
5 Sammenstilling av kostnader og prioriteringer
Basert på tiltaksbeskrivelsene i kapittel 4 foreslås en prioritering for laksetrappene i Vefsna som vist i tabell
2, der oppdaterte kostnader er angitt. Med unntak for Laksfors tar kostnadene i tabell 2 utgangspunkt i Myhre
(2009-b) sine beregninger (Tabell 1), fordi de foreslåtte løsningene stemmer godt overens med inntrykk som
ble skapt på befaring i september 2015. For Forsjordfors er det foreslått en kostnadsøkning på 30 %, da dette
ble gjort i 2011, mens de andre prosjektene er gitt et tillegg på 50 % (fra 2009). De foreslåtte økningene er
som sagt forbundet med stor usikkerhet. Små anleggsarbeid som dette kan variere mye i pris, avhengig av
tilgjengelige, lokale entreprenører, det generelle markedet ved kontrahering etc. Deler av arbeidene kan
gjøres som dugnadsarbeid, men det er ikke regnet med dugnadsinnsats i kostnadene. I Myhres estimater er
det ikke tatt med kostnader for arbeidstegninger eller byggeledelse. Dette er poster som kan variere avhengig
av valg av byggeleder, og kostnadene er innbakt i kostnadsøkningene på henholdsvis 30 og 50 %. For
Laksfors er kostnadsestimatet usikkert. Ny trapp på østsiden er estimert etter et erfaringstall for bygging av
norske laksetrapper (150-300 000,- kr pr. høydemeter i 2001). Her er valgt en enhetspris på 500 000,- og
dermed en totalpris på 8 millioner ekskl. eventuelle bygninger. Her kan det nevnes at den 40 meter høye
trappa i Granfossen i Verdalselva (tunnel og kulptrapp i friluft) hadde en anslått kostnad på 10-15 mill. NOK
(2013-tall, Kåre Myhre, pers. medd.), mens den ca. 35 meter høye trappa som er planlagt i Rafossen i Kvina
(fjelltunnel) har et omtrentlig kostnadsestimat på ca. 20 mill. NOK (Per Øyvind Grimsby, SKK, pers.
medd.).
Når det gjelder den eksisterende laksetrappa på vestsiden er kostnadene som nevnt også usikre. Den nedre
delen befinner seg i et område hvor de geologiske forholdene er usikre og uoversiktlige. For å sikre området
må antakelig betydelige deler av det gjenstående berget langs trappa fjernes. Atkomst for større utstyr til
dette området må vurderes av egne fagfolk. Det er ikke langt fra vei, men til gjengjeld er det svært bratt og
uveisomt den siste biten fram til anleggsstedet. I tillegg må det bygges helt ny trapp i dette området. Det
anslås at fallhøyden på denne strekningen er ca. 9 meter, altså drøyt halvparten av fossens totalhøyde. Med
erfaringstall benyttet over gir dette en kostnad på 4,5 mill. på den nedre delen av trappa. Den øvre delen av
PROSJEKTNR
502001161
RAPPORTNR
TR A7531
VERSJON
1 20 av 20
trappa er i bedre forfatning, men alle betongkonstruksjoner må skiftes. I tillegg må trappa sikres, slik at
ferdsel til fots blir trygg. Kostnader for disse arbeidene anslås skjønnsmessig til 750 000,-. Det er tidligere
nevnt at den eksisterende bygningen er uhensiktsmessig og tungvint for håndtering av fisk. Kostnader til nye
bygninger tas ikke med i beregningene, slik det heller ikke ble gjort for estimatene for ny trapp på østsiden.
Dersom det besluttes å beholde den eksisterende trappa på vestsiden må man kunne gjennomføre
oppgraderingen uten at det får konsekvenser for fiskevandringene, dvs. at alle arbeider må legges utenom
vandringssesongen.
Laksetrappa i Laksfors er den største og viktigste i vassdraget, og trapp i Laksfors er gitt førsteprioritet.
Planlegging og beslutning om løsning for trapp i Laksfors bør starte snarest. Dernest følger trappene i
Forsjordfors, Storfors og Fellingfors med prioritet 2. Grunnen til at Forsjordfors, som er nedenfor Laksfors,
prioriteres etter Laksfors er at det allerede finnes en trapp her som fungerer brukbart, om enn ikke optimalt.
Lavest prioriteres Mikkeljordfors og Olstadfors, da disse åpner en strekning hvor det hittil ikke har vært
anadrom fisk. Potensialet for fiskeproduksjon ovenfor disse to fossene er antakelig stort, men disse kommer i
tillegg til 120-130 km elv dersom alle de andre anleggene blir realisert.
Tabell 2. Oppdaterte og avrundete kostnadsestimat og prioritering
Lokalitet
Kostnad (inkl mva)
Prioritet
Laksfors
Øst: 8 mill., vest:5,25 mill *
1
Forsjordfors
2.250.000,-
2
Fellingfors øst
440.000,-
2
Storfors i Svenningdalselva
350.000,-
2
Mikkeljordfors
485.000,-
3
Olstadfors
135.000,-
3
*Kostnadene er basert på et skjønnsmessig anslag
6 Referanser
Anon. 2010. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger).
Veterinærinstituttet.
Berg, M. 1964. Nord-norske lakseelver. Johan Grundt Tanum forlag. 300 s.
Berg, M. 1965. Nord-norske laksetrapper. Serien Fisk og fiskestell. Direktoratet for jakt, viltstell og
ferskvannsfiske. 52 s.
Fjeldstad, H.-P. 2012. Atlantic salmon migration past barriers. PhD-avhandling 128-2012, NTNU.
Harby, A., Bremnes, T., Fjeldstad, H.-P., Forseth, T., Heggenes, J., Jensen, A., Johnsen, B.O., Pavels, H.,
Stickler, M. og Sundt, H. 2003. Virkninger på laks og ørret av Muligheter Helgeland.
Vassdragssimulatoren anvendt i i Vefsna og Susna. SINTEF rapport TR A5884.
Jensen, J.J., Heggberget, T., og Johnsen, B.O. (1986). Upstream migration of adult Atlantic salmon,
Salmo salar L., in the River Vefsna, northern Norway. J. Fish Biology 29, 459-465
Myhre, K. O. 2009-a. Rapport fra befaring i fisketrappanlegg og fosser i Vefsna elv og Svenningdalselva i
Grane kommune og Susna elv i Hattfjelldal kommune. K.O. Myhre AS.
Myhre, K. O. 2009-b. Kartlegging av fisketrappenes tilstand, utarbeidelse av tegninger, kostnadsberegninger
og beskrivelse over restaureringstiltak for aktuelle restaureringsobjekter ovenfor Laksforsen i
Vefsnavassdraget, inkludert Svenningdalselva og Susna elv. Med vedlegg.
Myhre, K. O. 2011. Utarbeidelse av forprosjekt for ny fisketrapp i Forsjordforsen i Vefsna elv, Vefsn
kommune.
Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no
ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.
Article
Daily ascents of adult Atlantic salmon (Salmo salar) in the Laksforsen waterfall in the River Vefsna were recorded over 3 years. Ascent was correlated to 12 physical and meteorological parameters by multiple regression analysis. Change in water temperature was included in the regression model in all 3 years, and change in river flow was also included in 2 of the 3 years. No other variable was included in the regression model at the 0.05 significance level.
Johan Grundt Tanum forlag
  • M Berg
Berg, M. 1964. Nord-norske lakseelver. Johan Grundt Tanum forlag. 300 s.
Nord-norske laksetrapper. Serien Fisk og fiskestell. Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske
  • M Berg
Berg, M. 1965. Nord-norske laksetrapper. Serien Fisk og fiskestell. Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. 52 s.
Atlantic salmon migration past barriers. PhD-avhandling 128-2012
  • H.-P Fjeldstad
Fjeldstad, H.-P. 2012. Atlantic salmon migration past barriers. PhD-avhandling 128-2012, NTNU.
Virkninger på laks og ørret av Muligheter Helgeland. Vassdragssimulatoren anvendt i i Vefsna og Susna
  • A Harby
  • T Bremnes
  • H.-P Fjeldstad
  • T Forseth
  • J Heggenes
  • A Jensen
  • B O Johnsen
  • H Pavels
  • M Stickler
  • H Sundt
Harby, A., Bremnes, T., Fjeldstad, H.-P., Forseth, T., Heggenes, J., Jensen, A., Johnsen, B.O., Pavels, H., Stickler, M. og Sundt, H. 2003. Virkninger på laks og ørret av Muligheter Helgeland. Vassdragssimulatoren anvendt i i Vefsna og Susna. SINTEF rapport TR A5884.
Rapport fra befaring i fisketrappanlegg og fosser i Vefsna elv og Svenningdalselva i Grane kommune og Susna elv i Hattfjelldal kommune
  • K O Myhre
Myhre, K. O. 2009-a. Rapport fra befaring i fisketrappanlegg og fosser i Vefsna elv og Svenningdalselva i Grane kommune og Susna elv i Hattfjelldal kommune. K.O. Myhre AS.
Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)
  • Anon
Anon. 2010. Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger). Veterinaerinstituttet.
Kartlegging av fisketrappenes tilstand, utarbeidelse av tegninger, kostnadsberegninger og beskrivelse over restaureringstiltak for aktuelle restaureringsobjekter ovenfor Laksforsen i Vefsnavassdraget, inkludert Svenningdalselva og Susna elv
  • K O Myhre
Myhre, K. O. 2009-b. Kartlegging av fisketrappenes tilstand, utarbeidelse av tegninger, kostnadsberegninger og beskrivelse over restaureringstiltak for aktuelle restaureringsobjekter ovenfor Laksforsen i Vefsnavassdraget, inkludert Svenningdalselva og Susna elv. Med vedlegg.
Utarbeidelse av forprosjekt for ny fisketrapp i Forsjordforsen i Vefsna elv
  • K O Myhre
Myhre, K. O. 2011. Utarbeidelse av forprosjekt for ny fisketrapp i Forsjordforsen i Vefsna elv, Vefsn kommune.