Barnehagens styrer møter forventninger om barns læringsprosesser fra aktører «i det lille og store fellesskapet» (Klausen, 2001, Flormælen, 2013). I denne artikkelen vil vi belyse hvem styrerne oppfatter som signifikante aktører med forventninger til barnehagen som læringsarena for barn i det store felleskapet, og hva styrerne oppfatter som innholdet i deres forventninger. Et annet viktig
... [Show full abstract] spørsmål er hvordan styrerne forholder seg til disse forventningene ved utøvelse av ledelse. Vårt empiriske grunnlag er resultater fra intervjuer med 16 barnehagestyrere . Det går fram at kommuner, private eiere og foreldre oppfattes som de mest signifikante eksterne aktørene med forventninger til barnehagen som læringsarena. Deres forventninger om at barna skal lære er gjennomgående mer tydelig enn forventninger om hva de skal lære. Generelt forventer eierne at rammeplan for barnehagen skal realiseres, eventuelt også at bestemte satsingsområder skal vektlegges. Foreldrene er opptatt av at barna deres blir sett, får venner og god omsorg. Dette kan ses som sentrale komponenter ved læring i bred forstand og for utvikling av sosial kompetanse. Forventninger fra disse aktørene har konsekvenser for styrernes utøvelse av ledelse eksternt og internt i barnehagen.