ArticlePDF Available

Abstract

Våren 2014 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse til norske hesteeiere som tok for seg spørsmål om oppstalling, luftegårder og beite. Undersøkelsen ble spredt via internett og ble besvart av totalt 2075 personer som drev med hest. Hele 27,5 % oppga at hestene ble holdt i løsdrift/utegang, mens 53,6 % oppga at hestene ble holdt i isolert stall og 16,5 % oppga uisolert stall. Majoriteten av hestene (53,1 %) som ble holdt i tradisjonelle staller var i luftegård 5 – 10 timer pr. dag og 35,0 % var i luftegård > 10 timer pr. dag. På vinterstid ble 35,3 % hestene som stod i tradisjonell stall eller utebokser holdt i luftegårder som var < 300 m2. Blant hestene som stod i tradisjonell stall eller utebokser var det 23,0 % som ble holdt enkeltvis i luftegårdene, mens de resterende ble holdt to eller flere sammen. 84,0 % av respondentene svarte at hesten gikk på beite hele døgnet en periode på sommeren. Undersøkelsen tyder på at hester av kaldblodstype tilbringer mye tid ute og oftest i gruppe, mens spranghester opplever størst restriksjoner på atferdsmessige behov, med minst beitebruk, kortest tid i luftegård og minst gruppehold. Summary: In spring 2014 a questionnaire was distributed by internet to Norwegian horse owners covering questions about housing, paddocks and grazing. A total of 2075 responded. 27.5 % had their horse in some kind of group housing system whereas 53.6 % had their horse in an insulated building and 16.5 % in an uninsulated building. The majority of the horses (53.1 %) kept in traditional stables, were kept in outdoor paddocks 5 – 10 hours per day and 35.0 % were kept in outdoor paddocks > 10 hours per day. During winter, 35.3 % of the horses kept in traditional stables were kept in paddocks < 300 m2. Among horses kept in traditional stables, 23.0 % were kept alone in the outdoor paddocks, while the rest kept the horses two or more together. 84.0 % of the respondents kept their horse on pasture all day for a period during summer. Horses of cold-blooded breed type were kept outdoors and in groups more often than warm-bloods. Especially show jumpers experienced more restrictions on natural behaviour by being kept for shorter time and more often single in the paddock, and least often on pasture.
Norsk veterinærtidsskrift nr. 5/2015 127
291
Fagartikkel
Knut E. Bøe
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap,
Postboks 5003, 1432 Ås
Cecilie M. Mejdell
Veterinærinstituttet (VI)
Seksjon for sjukdomsforebygging og dyrevelferd
Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo
Grete H.M. Jørgensen
Bioforsk Nord Tjøtta
Postboks 34, 8860 Tjøtta
Key words: horse management; housing conditions; stable; paddock;
Innledning
Forskrift om velferd hos hest (2) setter krav til utform-
ing av stallanlegg og stell av hester. Alle hester skal
sikres mulighet for daglig mosjon og uteliv, og det skal
legges til rette for gruppehold der beite inngår. Det er
likevel lite informasjon tilgjengelig om hvordan norske
hester faktisk oppstalles, om omfanget av utegangs-
løsninger og gruppehold, og om hvilke rutiner som
praktiseres for bruk av luftegård og beite. Mattilsynet
gjennomførte i 2014 en tilsynskampanje der 785 heste-
hold over hele landet ble besøkt (3). Her ble det imid-
lertid bare registrert eventuelle avvik fra regelverket,
ikke stall og driftsopplegg per se. En mindre spørreun-
dersøkelse fra 2010 kartla bygningsmessige forhold og
innredning i 275 norske travstaller (4).
Formålet med denne spørreundersøkelsen var å
vinne kunnskap om hvordan norske hester oppstalles
og rutiner for bruk av luftegårder og beite.
Materiale og metoder
Vinteren 2014 ble det gjennomført en internettbasert
spørreundersøkelse til norske hesteeiere. Det ble stilt
spørsmål om hesterase eller brukstype, driftsopplegg
(oppstalling eller utegang) og detaljer rundt selve stall-
bygningen (isolert, uisolert, leskur med videre). Mange
spørsmål omhandlet uteområdene for hest, som stør-
relse på luftegårder, om hester ble holdt enkeltvis eller i
gruppe, hvor mange timer de var ute daglig, rutiner for
fôring, beitebruk, og hvorvidt driftsopplegg og stell-
rutiner varierte gjennom året. Det ble også spurt om
hesteholdet var hobby eller næring, hvilket felt heste-
eieren var mest aktiv innen og om han/hun var aktiv i
konkurranser, samt spørsmål om bostedsfylke, alder og
kjønn. Undersøkelsen omfattet også rutiner for dekken-
bruk som er publisert i en egen rapport (5).
Totalt 41 spørsmål og aktuelle svaralternativer ble
lagt inn i programmet Quest-back. En prøveutgave ble
testet ut på fem personer for å sikre klare og utvetydige
spørsmål. Norske hesteeiere og andre som driver heste-
sport ble orientert om spørreundersøkelsen gjennom
omtale på nettsidene til Norsk hestesenter, Det norske
travselskap og Norges rytterforbund, nettstedet hest.no
og på nettsidene til Norges miljø og biovitenskapelige
universitet (NMBU), Veterinærinstituttet og Bioforsk.
Leserne ble oppfordret til å besvare det endelige
skjemaet via en lenke lagt i teksten. Denne lenken ble
også spredt via Facebook. Spørreskjemaet var aktivt i
én måned i januar/februar 2014.
Respondenter som eide eller hadde ansvar for flere
hester ble bedt om å tenke på én hest og svare ut fra
den.
I spørreskjemaet ble det oppgitt ni ulike alternativer
for hesterase, inkludert kategorien «annen» der rase
kunne skrives inn manuelt. Ved analyse av dataene
ble hestene delt inn i fire hovedkategorier ut fra
kroppsbygning og vanligste størrelse for rasen: Kald-
blodsponni omfattet kaldblodshester med mankehøyde
Hvordan holdes hester i Norge?
Hesteholdet i Norge har vært i sterk vekst de siste årene, og data fra 2012 indikerer at antall hester i Norge er
omkring 125000 (1). Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan norske hester oppstalles, om omfanget av
utegangsløsninger og gruppehold, og om bruk av luftegård og beite.
Norsk veterinærtidsskrift nr. 5/2015 127
292
Fagartikkel
under 149 cm, som islandshest, nordlandshest/lyngs-
hest, fjordhest og haflinger. Varmblodsponni omfattet
varmblodige hester under 149 cm, som sportsponni,
men også fullblodsaraber ble plassert her, selv om
mange fullblodsarabere er over 149 cm. Kaldblods
ride- og kjørehest omfattet større kaldblodshester
som dølahest, kaldblodstraver, frieser og tinker, mens
varmblods ride- og kjørehest inkluderte alle varmblods
ridehestraser, engelsk fullblod, quarter, shagyaaraber og
varmblodstraver. I tilfelle det var vanskelig å kategori-
sere hesten ut fra opplysningene som var gitt, ble den
stående i kategorien annet.
Resultater
Undersøkelsen ble besvart av totalt 2075 personer.
Majoriteten av de 2075 respondentene var i alders-
gruppen 20 – 39 år (55,1 %), og 19,3 % var under 19
år. Hele 95,6 % av respondentene var kvinner. Respon-
dentene var fordelt på alle landets fylker, men flest var
bosatt på Østlandet og 16,4 % av respondentene var
bosatt i Akershus. 84,7 % av respondentene oppga at
de hadde minst 10 års erfaring med hest.
Av de 2075 respondentene var det 15,7 % som
oppga at de drev med hest som næring (næring var
i undersøkelsen definert som at hestevirksomheten
står for minst 50 % av inntekt eller arbeidstid). For
majoriteten (84,3 %) var imidlertid hesteholdet en
hobby. Innenfor denne gruppen var det flest aktive
innen hobbyridning (36,6 %), dressurridning (20,3 %),
gangartsridning på islandshest (11,4 %), sprangridning
(8,9 %) og travsport (7,0 %). På spørsmål om hvordan
de i hovedsak brukte tid på hester, svarte 93,7 % at de
hadde egen hest. Blant respondentene som oppga at de
hadde hest som næring, svarte 14,8 % at de drev med
dressurridning, 12,3 % oppga rideskole, 12,0 % oppga
sprangridning, 10,8 % oppga gangartsridning
på islandshest, 10,1 % oppga trav, 6,8 % oppga syke-
behandling/rehabilitering og 5,8 % oppga avl. Totalt
55,9 % av respondentene svarte at de hadde konkurrert
på det feltet de var mest aktive med hesten.
93,4 % av respondentene var eier av en eller flere
hester, mens 6,6 % av respondentene oppga at de selv
ikke eide noen hest (Tabell 1). 84,9 % oppga at de eide
mellom én og fire hester og 50,0 % eide to eller flere
hester.
Varmblods ridehest utgjorde den største gruppen av
hestene (25,1 %) og deretter kom kaldblods ridehest
(19,1 %) og islandshest (14,6 %), men både varmblods-
travere (6,6 %) og kaldblodstravere (8,4 %), engelsk
fullblod, arabisk fullblod, frieser og ulike ponnier var
representert i materialet. Om vi deler inn hestene i de
fire nevnte hovedkategorier, så utgjorde kaldblods-
ponnier 20,7 % av hestene, varmblodsponnier 7,3 %,
kaldblods ride- og kjørehester 28,9 % og varmblods
ride- og kjørehester 40,3 %, mens blandingsraser av
ukjent størrelse utgjorde 2,1 %. 94,5 % av hestene var
4 år eller eldre.
Hvordan holdes hestene vanligvis?
Som det framgår av tabell 2, var isolerte stallbygninger
vanligste oppstallingsalternativ utenom sommer-
sesongen. Om vinteren ble 53,6 % av hestene oppstallet
i isolert stallbygning. Utebokser som hovedoppstallings-
type var det bare 2,5 % av respondentene som hadde.
Løsdrift på utegang har blitt en vanlig måte å holde hest
på, der ca. 25 % av respondentene oppga at hesten
gikk på utegang vinterstid. Noen få av disse oppga at
hesten ikke hadde tilgang til leskur. Hele
Tabell 1. Andel av respondenter som eier henholdsvis 0,1, 2-4, 5-9 eller >10 hester.
Antall hester eid 0 1 2-4 5-9 10 eller fler
% av respondentene 6,6 43,4 41,5 6,3 2,2
Tabell 2. Oppstalling av hest vinter, vår, sommer og høst (% av totalt antall respondenter).
Vinter Vår Sommer Høst
Isolert stall med tilleggsvarme 323 (15,6 %) 194 (9,3 %) 72 (3,5 %) 206 (9,9 %)
Isolert stall uten tilleggsvarme 789 (38,0 %) 784 (37,8 %) 395 (19,0 %) 755 (36,4 %)
Uisolert stall 343 (16,5 %) 285 (13,7 %) 103 (5,0 %) 278 (13,4 %)
Uteboks 51 (2,5 %) 45 (2,2 %) 30 (1,5 %) 48 (2,3 %)
Løsdrift ute med adgang til leskur eller bygning 525 (25,3 %) 568 (27,4 %) 380 (18,3 %) 564 (27,2 %)
Utegang uten adgang til leskur/bygning men med naturlig beskyttelse
f.eks. skog
26 (1,3 %) 159 (7,7 %) 939 (45,3 %) 188 (9,1 %)
Diverse varianter av utegang 18 (0,9 %) 40 (1,9 %) 116 (5,6 %) 31 (1,5 %)
Annet, herunder langtidsbeite 0 0 40 (1,9 %) 5 (0,2 %)
Totalt 2075 2075 2075 2075
Norsk veterinærtidsskrift nr. 5/2015 127
293
Fagartikkel
71,1 % av respondentene svarte dessuten at hestene
gikk i en eller annen form for utegang eller langtids-
beite om sommeren.
Nesten halvparten (45,6 %) av kaldblodsponniene
ble holdt i et system med løsdrift/utegang, mens tilsva-
rende tall for varmblodsponnier var 20,0 %, for kald-
blods ride- og kjørehester 29,7 % og varmblods ride- og
kjørehester 17,3 %. Blant respondenter som hadde
islandshester, som tallmessig utgjorde de fleste hestene
i kategorien kaldblodsponni, oppga 48,8 % at de hadde
løsdrift med utegang. Det er interessant å merke seg at
blant respondenter som hadde hestene i en eller annen
form for løsdrift om vinteren, var det 37,9 % som deltok
i konkurranser med hesten. Blant respondenter som
holdt hestene i tradisjonelle staller var det imidlertid
hele 64,1 % som deltok i konkurranser.
Hvor mange timer er hesten daglig ute i luftegård?
Bare en av respondentene som ikke hadde hesten i
løsdrift/utegang, oppga at luftegård ikke ble benyttet
mens majoriteten av hester i tradisjonelle staller eller i
utebokser ble sluppet ut i luftegården mellom 5 og 10
timer per dag (Tabell 3).
Blant de respondentene som hadde hestene i
luftegård om vinteren, var 46,8 % av kaldblods-
ponniene i luftegården > 10 timer om dagen, mens
29,8 % av varmblodsponniene, 44,2 % av kaldblods
ride- og kjørehester og 25,3 % og varmblods ride- og
kjørehester var i luftegården > 10 timer om dagen.
Hvis man ser på tid i luftegård om vinteren i forhold
til det felt hvor respondentene var mest aktive, viste
deg seg at 84,3 % av de som drev med dressur hadde
hestene i luftegården 5-10 timer daglig. For respon-
denter som drev med hobbyridning var tilsvarende
tall 95,4 %, for de som drev med gangartsridning
på islandshest 96,9 %, for de som drev med kjøring
(unntatt travkjøring) 96,2 %, for de som drev med trav
88,1 % og for de som drev med sprangridning 74,1 %.
Holdes hestene flere sammen i luftegården?
Blant respondentene som ikke hadde hesten i løsdrift/
utegang, oppga 23,0 % at hesten gikk alene i lufte-
gården, 29,5 % oppga at to hester gikk sammen og
47,6 % oppga at det gikk tre eller flere hester sammen i
luftegården.
Mens bare 6,8 % av kaldblodsponniene ble holdt
enkeltvis i luftegården, var tilsvarende tall for varm-
blodsponnier 27,5 %, for kaldblods ride- og kjørehester
14,7 % og varmblods ride- og kjørehester 34,4 %.
Ser vi på bruksområde for hestene, var det 35,8 %
av respondentene som drev med dressurridning som
holdt hestene enkeltvis i luftegården, mens for de som
drev med hobbyridning var tallet 13,0 %. For de som
drev med gangartsridning på islandshest ble 9,2 % av
hestene holdt alene i luftegård, for de som drev med
kjøring (unntatt travkjøring) var det 17,0 %, for de som
drev med travkjøring var det 18,3 % og for de som drev
med sprangridning var det 46,9 % som hadde hestene
enkeltvis i luftegården.
Hvorfor holdes hesten alene?
Av de 23,0 % av respondentene som holdt hesten alene
i luftegården, var frykt for skader viktigste begrunnelse
(Tabell 4). Mangel på tilbud om sosial kontakt, og hva
som var vanlig blant andre hesteeiere på stallen, var
Tabell 3. Daglig oppholdstid i luftegård for hester som ikke går i løsdrift/utegang. Antall respondenter (% av totalt antall).
Vinter Vår Sommer Høst
Hestene er ikke i luftegård 1 (0,0 %) 1 (0,0 %) 0 (0,0 %) 1 (0,0 %)
Opp til og med 4 timer 180 (11,9 %) 81 (6,2 %) 42 (7,0 %) 105 (8,3 %)
Mellom 5 og 10 timer 805 (53,1 %) 625 (47,6 %) 234 (38,8 %) 672 (53,0 %)
Over 10 timer 530 (35,0 %) 605 (46,1 %) 327 (54,2 %) 491 (38,7 %)
Totalt antall 1516 1312 603 1269
Tabell 4. Hvorfor holdes hesten enkeltvis i luftegården?
Argument Antall svar (% av respondenter som holder hesten alene i luftegården)
Andre i stallen praktiserer det 83 (23,5 %)
Redd for at hesten skal bli skadet 151 (41,8 %)
Redd for at hesten kan skade andre hester 65 (18,0 %)
Redd at hestens dekken kan ødelegges av andre hester 12 (3,3 %)
Hesten trives best alene 36 (10,0 %)
Mulighet for å holde flere hester sammen tilbys ikke på stallen 111 (30,7 %)
Annet 76 (21,1 %)
Norsk veterinærtidsskrift nr. 5/2015 127
294
Fagartikkel
også viktige årsaker til at hester ble holdt enkeltvis i
luftegård.
Andre årsaker til at hestene ble holdt enkeltvis var
at luftegårdene var små, at hesten var en hingst eller at
hesten var skadet.
Hvor stort er området hesten slippes i?
På vinterstid ble 35,3 % hestene som stod i tradisjonell
stall eller utebokser holdt i luftegårder som var mindre
enn 300 m2, mens 36,6 % ble holdt i luftegårder som
var mellom 300 m2 og 2500 m2 (Tabell 5). For hester
som ble holdt i løsdrift/utegang ble noen få holdt i
luftegårder som var < 300 m2, mens majoriteten ble
holdt i mellomstore eller store innhegninger (Tabell 5).
På sommerstid var det bare 11,8 % av hestene som
stod i tradisjonell stall eller utebokser som ble holdt
i luftegårder som var mindre enn 300 m2, mens hele
74,9 % ble holdt i mellomstore eller store innhegninger
(Tabell 6). For hester i løsdrift/utegang ble nesten 90 %
holdt i mellomstore eller store innhegninger.
Har hesten tilgang til grovfôr når den er ute?
Blant respondenter som hadde hesten på stall eller
uteboks svarte 13,5 % at hesten ikke hadde tilgang på
grovfôr når den var ute i luftegård/innhegning (Tabell
7). At 3,5 % av respondentene som har løsdrift/utegang
har svart at hesten ikke har tilgang på grovfôr når den
er ute er vanskelig å tolke, men kan oppfattes slik at
hestene fôres inne.
Går hestene på beite hele døgnet i alle fall en periode om
sommeren?
84,0 % av respondentene svarte at hesten gikk på beite
hele døgnet en periode på sommeren. Mens hele 94,9 %
av kaldblodsponniene gikk på beite hele døgnet,
var tilsvarende tall for varmblods ponnier 80,0 %, for
kaldblods ride- og kjørehester 91,2 % og varmblods
ride- og kjørehester 73,4 %. For respondenter som drev
med dressur var det 72,1 % som lot hestene gå på beite
hele døgnet en periode om sommeren. For de som
drev med hobbyridning, gangartsridning på islandshest
eller for de som drev med kjøring (unntatt trav) var det
henholdsvis 94,4 %, 94,0 %, og 94,6 % som lot hestene
gå på beite hele døgnet en periode om sommeren,
mens tilsvarende tall for de som drev med trav var det
70,5 % og for sprangridning 56,8 %.
Tabell 5. Størrelse på luftegård/innhegning som brukes om vinteren
Stall/uteboks Løsdrift/utegang
Liten luftegård < 300 m2 (%) 35,3 6,4
Større luftegård 300-2 499 m2 (%) 36,6 30,6
Mellomstor innhegning 2 500-9 999 m2 (%) 22,3 42,1
Stor innhegning > 10 000 m2 (%) 5,9 20,9
Totalt (%) 100,0 100,0
Tabell 6. Størrelse på luftegård/innhegning som brukes om sommeren.
Stall/uteboks Løsdrift/utegang
Liten luftegård < 300 m2 (%) 11,8 0,2
Større luftegård 300-2 499 m2 (%) 13,3 10,1
Mellomstor innhegning 2 500-9 999 m2 (%) 32,2 31,0
Stor innhegning > 10 000 m2 (%) 42,7 58,8
Totalt (%) 100,0 100,0
Tabell 7. Tilgang på grovfôr mens hesten er ute
Stall/uteboks Løsdrift/utegang
Hele tiden (%) 21,5 54,6
Mer enn halve tiden (%) 19,1 18,5
Inntil halve tiden (%) 45,9 23,4
Har ikke tilgang (%) 13,5 3,5
Totalt (%) 100,0 100,0
Norsk veterinærtidsskrift nr. 5/2015 127
295
Fagartikkel
Diskusjon
En norsk spørreundersøkelse (1) fra 2012 basert på ca.
700 respondenter estimerer antall hesteeiere og antall
hester i Norge til henholdsvis 50 000 og 125 000. Videre
viste undersøkelsen at andelen kvinnelige hesteeiere
var 61 % og at andelen hesteeiere som hadde travhester
(kaldblods og varmblods) var 57 %. I vår undersøkelse
var kvinneandelen 95,6 % og andelen respondenter
med traverhester var nede i 15,0 %. Selv om vi hadde
langt flere besvarelser totalt, tyder dette på at utvalget
av respondenter i vår undersøkelse var forskjøvet mot
de som bruker hesten til riding. Antagelig har metoden
for spredning av spørreundersøkelsen, via nettsider og
sosiale medier, bidratt til en høyere andel yngre respon-
denter i vår undersøkelse sammenliknet med den foran-
nevnte (henholdsvis 74,4% og 36% var under 40 år), der
spørreundersøkelsen ble distribuert med ordinær post.
Oppstalling
Det er interessant å merke seg at hele 27,5 % svarte at
de holdt hestene i en eller annen form for løsdrift med
utegang om vinteren, mens 70,1 % svarte at hestene
stod i en isolert/uisolert stall. Til sammenligning viste
tall fra en tidligere spørreundersøkelse om oppstalling
av travhester (4) at 93,7 % av respondentene hadde
hesten i isolerte/uisolerte bygninger, og bare 1,1 %
gikk i en eller annen form for utedrift. Dette kan tyde
på at løsdrift/utedrift brukes mindre for traverhester,
men også at interessen for denne type oppstalling har
øket mye de senere år. Mange hesteeiere er bekymret
for skader ved gruppehold av hester, men flere studier
viser at det er få problemer med aggresjon og skader
(6,7,8,9). Utebokser er en vanlig oppstallingsmåte blant
annet i England, men bare 2.5 % av respondentene i
vår undersøkelse benyttet denne oppstallingsformen for
sin hest.
1,3 % av respondentene svarte at hesten ble holdt
i et utegangssystem om vinteren uten tilgang leskur/
bygning, men med naturlig beskyttelse fra skog. Dette
er ikke i tråd med Forskrift om velferd for hest (2), som
krever tilgang til leskur utenom beitesesongen. Noen
hesteeiere erfarer at islandshester på utegang sjelden
eller aldri benytter hus om vinteren, men dette kan ofte
forklares med at skuret er plassert feil i terrenget, har
en dårlig utforming eller er omringet av gjørme (10).
Studier viser at hester oppsøker hus i regn og vind, og
at de foretrekker å ligge ned på tørt strø inne, framfor
ute på snø eller våt mark (11).
Sommerstid ble > 70 % av hestene holdt i et eller
annet system med utegang. Mange av respondentene
oppga at hesten hadde tilgang på hus/leskur også
utenom beitesesongen. Både erfaringer og systematiske
registreringer viser at hester gjerne benytter hus på
varme sommerdager (12).
Luftegård
Svært få av respondentene (0,6 %) oppgir at hesten
ikke er daglig i luftegård. Det er likevel ikke noe krav
dersom hesten brukes minst 2 timer per dag, da § 16 i
Forskrift om velferd for hest likestiller tid i luftegård og
tid i aktiv trening for hester oppstallet i boks. Absolutt
krav om minst 2 timer fri bevegelse i luftegård gjelder
bare for hester som er oppstallet på spiltau. De fleste
hestene ser ut til å være i luftegård mellom 5 – 10 timer
eller mer. Blant respondenter som hadde hest som
næring var det en noe større andel av hestene som var
< 4 timer i luftegården. Dette kan skyldes at hestene
ble brukt mye (f.eks. rideskole) eller også indikere for
få luftegårder slik at hestene bruker disse på omgang
(staller i tettbygd strøk).
I samsvar med krav om gruppehold hos en rekke
produksjonsdyr, er det også nedfelt i både forskrift om
velferd for hest (2) og retningslinjene (13) at forhol-
dene skal legges til rette slik at flere hester kan gå
sammen. Det er slik sett ikke uventet at 77 % oppgir at
hestene holdes flere sammen i luftegårdene. Samtidig er
dette tallet overraskende høyt, da en ofte kan obser-
vere hester enkeltvis i luftegårdene ved besøk i ulike
hestestaller. Vi vet imidlertid ikke om den høye andelen
av hester som går flere sammen skyldes at hesteeierne
har god kjennskap til Forskrift om velferd for hest (2)
eller om det er en generell øket motivasjon for grup-
pehold av hest. Videre må en også ta i betraktning
at utvalget av respondenter er forskjøvet mot unge
mennesker, høy andel kvinner og interesse for ridning.
Hester har sterk motivasjon for sosial kontakt (14, 15)
og sosial isolasjon betraktes som en av de mest alvor-
lige stressorene en hest kan bli utsatt for (17). Frykt for
at hesten skal få skader oppgis som hovedgrunnen til at
hester holdes enkeltvis. Men hele 30,7 % av responden-
tene som holdt hestene enkeltvis i luftegårdene oppga
at det ikke tilbys mulighet for å ha hester sammen, på
stallen de bruker. Dette er en utfordring som stadig
flere hesteeiere møter når de ikke eier og driver stallen
selv, men må rette seg etter det som finnes av tilbud
i sitt nærmiljø. Hvor vidt dette er en konsekvens av
konkurransesituasjonen der det er stallutleiers marked
nær de store byene, et bevisst valg fra hesteeierens side
eller et resultat av dårlig kjennskap til regelverket, kan
en bare spekulere i.
Det er videre interessant å merke seg at rundt 25
% av respondentene har hesten sin i en liten luftegård,
mindre enn minimumsmålet på 300 m2 som angis i
retningslinjer til forskrift om velferd for hest (13). Når
tallene samtidig viser at majoriteten av hestene holdes
to eller flere sammen, kan liten plass gi øket fare for
aggresjon og dermed også skader (7). Mattilsynets
regionale tilsynsprosjekter på hestehold i 2011 og 2012
fant flere tilfeller av manglende kompetanse hos heste-
eier, mange manglet pass og helsekort til hestene sine,
og enkelte staller hadde også relativt store mangler med
hensyn til luftegårder, bygninger og/eller leskur (18,19).
Norsk veterinærtidsskrift nr. 5/2015 127
296
Fagartikkel
Under tilsvarende tilsynsprosjekt på hestehold i 2014
(3) ble de avdekket avvik i 10,6 % av hesteholdene på
luftegårder. Avvikene var relatert til for små luftegårder,
men også gjørmete underlag, dårlig vedlikehold av
gjerder og risiko for skade på grunn av skarpe gjen-
stander.
Beite
Andelen av hester som gikk på beite hele døgnet en
periode om sommeren varierte fra 94,9 % for kaldblods
ponnier til 66,7 % av hestene til respondenter som
hadde hest som næring og drev med sprangridning.
Det er ikke noe direkte krav i forskriftene (2) om at
hestene skal på beite i sommerhalvåret, selv om det
skal legges til rette for gruppehold der beite inngår. For
storfe derimot er det krav om at kyr primært skal ut på
beite om sommeren eller på annen måte sikres mosjon
(19). Selv om det intuitivt kan synes rimelig at en slik
beiteperiode er positivt for hestenes velferd, vil ikke
alle hesteeiere prioritere dette. Sommeren er en aktiv
periode for konkurranser.
Det kan se ut som det er en uoverensstemmelse i
vårt datamateriale med hensyn til beite. Rundt 64 % av
respondentene oppgir at hestene holdes i et løsdrifts/
utegangssystem om sommeren, mens samtidig oppgir
84 % at hestene går på beite hele døgnet en periode.
Vi velger å tolke dette som at hovedoppstallingen for
sommerperioden er løsdrift/utegang, men at hestene for
en kortere periode går på beite.
Denne spørreundersøkelsen har avdekket nye
trender innen oppstalling og hold av primært ride- og
fritidshester i Norge. Flere har tatt i bruk løsdrift/utedrift
og de fleste hester får komme ut i luftegård mange
timer daglig. Likevel er det fortsatt hester som holdes
enkeltvis hele året, noen av disse fordi det ikke gis
tilbud om gruppeoppstalling i nærmiljøet. Beklageligvis
holdes dessuten ca. 1/3 av hestene i luftegårder som er
under anbefalt minstemål. Regelverket for hest mangler
krav om sosial kontakt og er også svakere i kravet om
beite sammenliknet med for eksempel storfe. Tilgang til
beite kan anses som et grunnleggende behov hos alle
gress-etende husdyr.
I skjæringspunktet mellom verdifull idrettsutøver
og kjæledyr eid av unge mennesker, kan det tenkes
at hestens velferd ikke fullt ut blir ivaretatt. Dette kan
skyldes mangel på innsikt i hesters biologiske behov,
men også et bevisst valg der bruksmessige hensyn
settes foran dyrevelferd. Undersøkelsen tyder på at
hester av kaldblodstype er mye ute og oftest i gruppe,
mens spranghester opplever størst restriksjoner på
atferdsmessige behov, med minst beitebruk, kortest tid i
luftegård og minst gruppehold.
Sammendrag
Våren 2014 ble det utarbeidet en spørreundersøkelse til
norske hesteeiere som tok for seg spørsmål om oppstal-
ling, luftegårder og beite. Undersøkelsen ble spredt
via internett og ble besvart av totalt 2075 personer
som drev med hest. Hele 27,5 % oppga at hestene ble
holdt i løsdrift/utegang, mens 53,6 % oppga at hestene
ble holdt i isolert stall og 16,5 % oppga uisolert stall.
Majoriteten av hestene (53,1 %) som ble holdt i tradi-
sjonelle staller var i luftegård 5 – 10 timer pr. dag og
35,0 % var i luftegård > 10 timer pr. dag. På vinterstid
ble 35,3 % hestene som stod i tradisjonell stall eller
utebokser holdt i luftegårder som var < 300 m2. Blant
hestene som stod i tradisjonell stall eller utebokser var
det 23,0 % som ble holdt enkeltvis i luftegårdene, mens
de resterende ble holdt to eller flere sammen. 84,0 %
av respondentene svarte at hesten gikk på beite hele
døgnet en periode på sommeren. Undersøkelsen tyder
på at hester av kaldblodstype tilbringer mye tid ute
og oftest i gruppe, mens spranghester opplever størst
restriksjoner på atferdsmessige behov, med minst beite-
bruk, kortest tid i luftegård og minst gruppehold.
Summary
In spring 2014 a questionnaire was distributed by
internet to Norwegian horse owners covering questions
about housing, paddocks and grazing. A total of 2075
responded. 27.5 % had their horse in some kind of
group housing system whereas 53.6 % had their horse
in an insulated building and 16.5 % in an uninsulated
building. The majority of the horses (53.1 %) kept in
traditional stables, were kept in outdoor paddocks 5
– 10 hours per day and 35.0 % were kept in outdoor
paddocks > 10 hours per day. During winter, 35.3
% of the horses kept in traditional stables were kept
in paddocks < 300 m2. Among horses kept in tradi-
tional stables, 23.0 % were kept alone in the outdoor
paddocks, while the rest kept the horses two or more
together. 84.0 % of the respondents kept their horse
on pasture all day for a period during summer. Horses
of cold-blooded breed type were kept outdoors and in
groups more often than warm-bloods. Especially show
jumpers experienced more restrictions on natural beha-
viour by being kept for shorter time and more often
single in the paddock, and least often on pasture.
Norsk veterinærtidsskrift nr. 5/2015 127
297
Fagartikkel
Etterord
Stor takk til Janne Brodin ved Institutt for husdyr- og
akvakulturvitenskap som overførte spørreundersøkelsen
til Quest-back og senere fikk dataene over i Excel-
format.
Undersøkelsen ble gjennomført som er en del av
prosjektet «HESTEFORSK Termoregulering hos hest ved
lave temperaturer og vind/nedbør: behov for tilleggs-
varme og dekken» finansiert av Stiftelsen Hästforskning
(NFR nr. 218961).
Referanser
1. Vik J, Farstad M. Hest, hestehold og fôring: status for
hesteholdet i Norge. En kommentert frekvensrapport.
Bygdeforskning, rapport 2/2012.
2. Landbruks- og matdepartementet. Forskrift om velferd for
hest. FOR-2005-06-02-505. www.lovdata.no
3. Mattilsynet. Rapport. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2014.
Velferd i hestehold.
4. Jørgensen GHM, Borsheim L, Kirkeby TL, Bøe, KE.
Oppstalling av travhest i Norge – resultater fra en spør-
reundersøkelse. Nor Vet Tidsskr 2010; 122: 387 - 93.
5. Bøe KE, Jørgensen GHM, Mejdell CM. Bruk av dekken
på hester i Norge. Resultater fra en nettbasert spørre-
undersøkelse i 2014. Oslo: Veterinærinstituttet, 2014
(Veterinærinstituttets rapportserie 15-2014).
6. Grogan EH, McDonnell SM. Injuries and blemishes in a
semi-feral herd of ponies. J Equine Vet Sci 2005;
25: 26-30.
7. Jørgensen GHM, Borsheim L, Mejdell CM, Søndergaard
E, Bøe KE. Grouping horses according to gender : effects
on aggression, spacing and injuries. Appl Anim Behav Sci
2009; 120: 94-9.
8. Christensen JW, Søndergaard E, Thodberg K, Halekoh U.
Effects of repeated regrouping on horse behaviour and
injuries. Appl Anim Behav Sci 2011; 133: 199-206.
9. Hartmann E, Søndergaard E, Keeling LJ. Keeping horses
in groups. A review. Appl Anim Behav Sci 2012; 136:
77-87.
10. Mejdell C, Bøe KE. Rimelige driftsopplegg for hest –
utedrift. Grønn Kunnskap 2004; 8(5).
11. Mejdell C, Bøe KE. Responses to climatic variables of
horses housed outdoors under Nordic winter conditions.
Can J Anim Sci 2005; 85: 301-8.
12. Sundquist M, Broström H. En grupp hästars nyttjande av
ligghall. Sven Vet Tidn 2007; 59(7): 21-4.
13. Mattilsynet. Retningslinjer til Forskrift om velferd for hest.
Oslo 2006.
14. Christensen JW, Ladewig J, Søndergaard E, Malmkvist
J. Effects of individual versus group stabling on social
behaviour in domestic stallions. Appl Anim Behav Sci
2002; 75: 233-248
15. Heleski CR, Shelle AC, Nielsen BD, Zanella AJ. 2002.
Influence of housing on weanling horse behavior and
subsequent welfare. Appl Anim Behav Sci 2002; 78:
291-302.
16. Luecher UA, McKeown DB, Halip J. Reviewing the causes
of obsessive compulsive disorders in horses. Vet Med
1991; 86: 527-30.
17. Mattilsynet. Velferd for hest. Rapport. Regionalt tilsyns-
prosjekt 2009/2010. Mattilsynet Hedmark og Oppland
2011. http://www.mynewsdesk.com/no/pressreleases/
tilsynsprosjekt-velferd-for-hest-hesteeiere-maa-ta-
ansvar-639295 (19.01.15)
18. Mattilsynet Tilsynskampanje velferd for hest. Slutt-
rapport. Regional tilsynskampanje 2011/2012. Mattilsynet
Hordaland og Sogn og Fjordane 2012.
http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/produk-
sjonsdyr/hest/sluttrapport_regional_hestekampanje_
hsf_2012.9726/binary/Sluttrapport:%20Regional%20
hestekampanje%20HSF%202012 (19.01.15)
19. Landbruks- og matdepartementet. Forskrift om hold av
storfe. FOR-2004-04-22-665. www.lovdata.no
... Sammenliknet med en tidligere nettbasert undersøkelse om hvordan hester oppstalles i Norge, basert på 2075 svar (16), var denne gang en mindre andel av hestene holdt på løsdrift/utegang (henholdsvis 17 % og 27 %). Ingen av hestene ble oppstallet på spiltau, som er den oppstallingsformen som begrenser hestens bevegelsesfrihet mest. ...
Article
Hoderisting hos hest er et kjent syndrom, men har uklar etiologi. Artikkelen er basert på en spørreundersøkelse til norske hesteeiere og gjengir opplysninger om affiserte hester, alvorlighetsgrad, eiernes oppfatninger om årsaker og erfaringer med tiltak. Dette blir diskutert i lys av eksisterende litteratur om hoderisting.
Article
Full-text available
Antall hester i Norge er i dag anslagsvis 50 000, og tallet er økende (1). I lys av forskriften om velferd for hest som ble vedtatt i 2005 med tilhørende retningslinjer, ønsket vi å få en oversikt over hvordan travhester i Norge oppstalles og hvilke uteområder som står til rådighet for hestene. Vi ønsket også å kartlegge hvilke ventilasjonssystemer som benyttes i norske staller med travhester.
Article
Full-text available
Weaning foals marks a stressful event in horses’ lives. Limited research exists regarding different housing methods post-weaning and the long-term implications on horse behavior and welfare. The purpose of this study was to monitor behavior and physiological stress markers in horses weaned individually in solid partition box stalls versus horses weaned in small groups and housed in paddocks. Both treatment groups underwent maternal deprivation stress, but the stalled weanlings had the additive effects of social isolation which prevented them from performing social behaviors. Quarter Horse weanlings from the Michigan State University, Merillat Equine Center, average age 4.5 months, were weaned in 13.4m2 box stalls (n=6) or in groups of three in a 992m2 paddock, which had very limited grazing forage and an open shelter available (n=6). Subjects were fed concentrate and hay to National Research Council recommendations. A time budget for 31 observed behaviors was developed. Behavioral observations were made 2 days per week, approximately 6h per day, for the duration of the 56 days study. Instantaneous samples were recorded every 5min on each observation day, with equal division between the two treatment groups (n=35 scans per horse per observation day). Focal data were recorded continuously between scans to provide a more detailed ethogram. On each observation day, fecal samples were collected to measure 11,17-dioxoandrostanes, an indicator of glucocorticoid metabolite concentration. Regarding the fecal 11,17-dioxoandrostanes, there was no discernible treatment difference either immediately post-weaning or at the conclusion of the 56 days study. Interestingly, all 12 weanlings showed a 4 week post-weaning increase in 11,17-dioxoandrostanes. The reason for this peak was unclear. Behavioral observations demonstrated a significantly different time budget in paddock-housed weanlings than in stall-housed weanlings (P
Article
With the goal of characterizing the type and degree of injuries and blemishes incurred by horses living under natural social conditions, all members of a semi-feral herd of ponies were inspected on 4 occasions over a period of 28 months. Two occasions were during breeding/foaling season and 2 during non–breeding/foaling season months. On each occasion, each animal was examined (N = 47-65) and all injuries or blemish marks were recorded. Based on the types and number of injuries or blemishes, an injury/blemish grade was assigned for each inspection, ranging from 1 for no blemishes to 6 for more than 1 open wound. Almost all injuries and blemishes recorded were extremely mild. Only 12 of the 213 inspections and 14 of the 858 total injuries and blemishes involved wounds affecting tissues other than hair and skin.Males had significantly greater mean injury/blemish grade than females (P < .0001). For all social categories and ages, the mean injury/blemish grade was significantly greater in the breeding/foaling season months than during the non–breeding/foaling season (P < .0001).All foals were blemish-free at the non–breeding/foaling season inspections (n = 24) and relatively blemish-free (9 of 14) at the breeding/foaling season inspections. The rump and the barrel areas were the most common site of injuries or blemishes, both as a percentage of the total injury count and as a percentage of inspections involving those areas. These findings are consistent with the seasonal and gender patterns of aggressive behavior seen in this herd. Compared with reports of truly feral horse populations, it appears that injuries are fewer and less severe in this semi-feral herd. In addition, there appear to be fewer leg injuries in this semi-feral herd than has been described for truly feral horse populations.
Article
Although husbandry conditions for horses have improved over the last decades, many horses are still kept singly with limited or no physical contact to other horses. This is surprising, given the fact that keeping horses in groups is recognised best to fulfil their physical and behavioural needs, especially their need for social contact with conspecifics, as well as to have a beneficial effect on horse–human interactions during training.Group housing of farm animals is widely applied in practice. As a consequence, scientists have investigated numerous aspects of group housing to help further improve animal welfare and human–animal interactions under these conditions. However, compared to this literature available in farm animals, and the plentiful studies conducted of feral horse populations, there is much less done when it comes to the management of horses kept in groups in the domestic environment. In particular, limited scientific information is available into the effect of group size and group composition on behaviour and methods of introducing new horses into established groups, even though problems related to social integration are repeatedly taken as arguments against keeping horses in groups.This review, therefore, aims to provide an overview of the current scientific knowledge regarding keeping horses in groups. Furthermore, it aims to give insight into whether or not some of the concerns related to keeping horses in groups are justified and to review scientifically based solutions that could be useful in practice to improve horse welfare and human safety.
Article
Domestic horses are faced with social challenges throughout their lives due to limitations in social contact, space restrictions and frequent changes in social companionship. This is in contrast to natural conditions where horses live in relatively stable harem bands. Currently, little is known about how repeated regrouping affect horse behaviour and welfare, and it is unknown whether horses may adapt to regrouping. In this study, we aimed to investigate the effects of an unstable group structure, caused by weekly regroupings, on behaviour and frequency of injuries in young horses. Forty-five horses were included in the study and were randomly assigned to the treatments; Stable (S; seven groups of three horses) or Unstable (U; eight groups of three horses). The experimental period lasted 7 weeks, during which horses in Stable groups remained in the same group, whereas one horse was exchanged between Unstable groups every week. The groups were kept in 80m×80m grass-covered enclosures and were fed additional roughage on the ground daily. Social interactions were recorded in Unstable groups immediately after each regrouping (30min), and in both Stable and Unstable groups on day 1, 3 and 6 after each regrouping (2×20min/group/day). Injuries were scored by the end of the experimental period. The level of aggression shown by horses in Unstable groups immediately after regrouping was not affected by week (F5,35=0.42, P=0.83), indicating that horses neither habituated, nor sensitized, to repeated regrouping. Compared to horses in Stable groups, more agonistic behaviour was shown by horses in Unstable groups (i.e. non-contact agonistic; F1,65=5.60, P=0.02), whereas there was no treatment effect on other variables. The level of play behaviour appeared, however, to be more variable in Unstable groups. There was a significant effect of week on the level of contact agonistic interactions as well as greeting behaviour, due to a high occurrence in weeks 4–6. Non-contact agonistic interactions constituted the major part of agonistic interactions (66%). Possibly as consequence, no serious injuries were registered and there was no treatment effect (U=184; P=0.11). We conclude that the behaviour of young horses is affected by group management, and that horses appear not to adapt to weekly regroupings.
Article
Domestic horses (Equus caballus) are typically kept in individual housing systems, in which they are deprived of physical contact. In order to study the effects of social restrictions on behaviour in young horses, nineteen 2-year-old stallions were housed either singly (n=7), or in groups of three (n=12) for 9 months. Subsequently, the stallions were released into two separate 2ha enclosures according to treatment, and recordings were made on social interactions and nearest neighbours during a 6-week-period, 28h per week. Previously group stabled stallions frequently had a former group mate as their nearest neighbour (P=0.001), whereas previously singly stabled stallions did not associate more with their former box neighbours, to whom physical contact was limited by bars during the previous treatment. The nearest neighbour was more frequently recorded to be within one horselength of singly stabled than of group stabled stallions (P=0.005). More aggressive behaviour was recorded in the group of previously singly stabled stallions, i.e. bite threats (P=0.032), whereas group stabled stallions tended to make more use of subtle agonistic interactions (displacements, submissive behaviour). Singly stabled stallions also responded to the 9 months of social deprivation by significantly increasing the level of social grooming (P
Article
Many horse owners tend to group horses according to gender, in an attempt to reduce aggressive interactions and the risk of injuries. The aim of our experiment was to test the effects of such gender separation on injuries, social interactions and individual distance in domestic horses. A total of 66 horses were recruited from 4 different farms in Norway and Denmark and divided into six batches. Within each batch, horses were allotted into one mare group, one gelding group and one mixed gender group, with most groups consisting of three or four animals. After 4-6 weeks of acclimatisation, a trained observer recorded all social interactions using direct, continuous observation 1 h in the morning and I h in the afternoon for three consecutive days. Recordings of the nearest neighbour of each horse were performed using instantaneous sampling every 10 min. The horses were inspected for injuries before grouping, day I after grouping and after 4-6 weeks. No significant effect of gender composition was found on social interactions (P > 0.05), spacing (P > 0.07) or injuries (P > 0.23). Eighty percent of all aggressive interactions recorded were threats, not involving physical contact. Horses with the smallest space allowance showed the highest mean number of aggressive interactions (28.6 +/- 6.1 interactions per 6 h) compared to the mean of all the other batches (8.3 +/- 1.0 interactions per 6 h). Very few injuries were found and most were superficial. In conclusion, gender composition does not seem to have any effect on aggression level, spacing or injuries. However, the early social experience of horses, management of feeding and space allowance probably represents more important factors for successful group housing of domestic horses.
Hest, hestehold og fôring: status for hesteholdet i Norge
  • J Vik
  • M Farstad
Vik J, Farstad M. Hest, hestehold og fôring: status for hesteholdet i Norge. En kommentert frekvensrapport. Bygdeforskning, rapport 2/2012.