Studier med støtte. En evaluering på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Full text

Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier
Rapport
10 - 2012
Studier med støtte
En evaluering på oppdrag av Arbeids- og velferdsdirektoratet
Siren Haugland • Bodil Ravneberg • Kari Ludvigsen • Stein Atle Lie

Uni Rokkansenteret, Stein Rokkan senter for flerfaglige
samfunnsstudier, har en todelt publikasjonsserie.
Publikasjonsserien redigeres av et redaksjonsråd
bestående av forskningsdirektør og forskningsledere.
I rapportserien publiseres ferdige vitenskapelige arbeider,
for eksempel sluttrapporter fra forskningsprosjekter.
Manuskriptene er vurdert av redaksjonsrådet eller en
fagfelle oppnevnt av redaksjonsrådet.
Det som utgis som notater er arbeidsnotater, foredrag
og seminarinnlegg. Disse godkjennes av prosjektleder før
publisering.
ISBN 978-82-8095-087-1
ISSN 1892-8366
Uni Rokkansenteret
Nygårdsgaten 5
5015 Bergen
Tlf. 55 58 97 10
Fax 55 58 97 11
E-post: rokkansenteret@uni.no
http://rokkan.uni.no/

1
Evaluering av Studier med støtte
En rapport på oppdrag av Arbeids- og
velferdsdirektoratet
S IREN H AUGLAND, B ODIL R AVNEBERG, K ARI
L UDVIGSEN OG S TEIN ATLE LIE
STEIN
ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER
UNI
RESEARCH AS, BERGEN
D
ESEMBER 2012
Rapport 10 – 2012

2
Forord
Denne evalueringen er gjort på oppdrag av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Skjæringsfeltet mellom utdanning og helse er en svært viktig arena for utvikling av tiltak,
der det er et stort behov for dokumentasjon om effekt. Både utdanningssektoren,
arbeidslivet og helsetjenesten kan dra lærdom av resultatene fra Studier med støtte.
Resultatene gir også gir et grunnlag for forskning på dette feltet. Ikke minst er det
ønskelig at langsiktige tiltak kan planlegges slik at det er mulig å gjøre randomiserte
studier av forhold som kan forklare årsak og virkning, og sammenligne effekt hos ulike
grupper.
Vi vil takke alle informantene som har bidratt i evalueringen. Uten at de var villige til
å bruke av sin tid, ville det ikke være mulig å evaluere Studier med støtte. En særskilt
takk går til alle studentene som er intervjuet. Oppslutningen og entusiasmen blant
brukerne viser tydelig at tiltaket dekker et behov.
Forhåpentligvis vil alle involverte kjenne seg igjen i det tiltaket som beskrives,
samtidig er deltakerne og modellene på de ulike studiestedene såpass ulike at noe av
informasjonen kan avvike fra den en selv har gitt. Mange informanter vil trolig også
kjenne seg igjen i det som blir sagt. Sitatene som er vist er uttrykt av en person, men
illustrerer viktige tema som er tatt opp av flere. I formidlingen av informasjon har vi
vektlagt anonymitet og konfidensialitet, for å sikre at ikke personer i eller utenfor tiltaket
skal kunne gjenkjenne enkeltindivider. Noen kan derfor savne utdypende informasjon.
Veilederne har uten tvil et svært stort engasjement for studentene og arbeidet sitt. I
evalueringen er vår jobb å peke på suksessfaktorer og potensial for endring. Vi vil derfor
understreke at anbefalingene om videreføring ikke bygger på vår personlige rangering av
de lokale tiltakene eller veiledernes arbeidsinnsats, men en helhetlig vurdering av
datamaterialet og de eksisterende tjenestetilbudene innen utdanningsinstitusjonene,
NAV og helsetjenesten.
Takk til Torill Tveito og Eline Ree i Uni Helse, for viktige bidrag til ferdigstillelsen av
rapporten. Til slutt, takk til Arbeids- og velferdsdirektoratet for oppdraget, det har vært
en lærerik og spennende prosess å arbeide med dette.
Bergen, 5. november 2012.
Siren Haugland
Uni Helse, Uni Research

3
Innhold
FORORD .......................................................................................................... 2
SAMMENDRAG ................................................................................................... 3
1 INTRODUKSJON ............................................................................................. 6
2 METODE ...................................................................................................... 12
2.1 Datainnsamling ............................................................................................................................. 13
2.1.1 Intervjuer med tjenesteytere .............................................................................................. 14
2.1.2 Studentintervjuer ................................................................................................................ 14
2.2 Dataanalyser .................................................................................................................................. 16
2.3 Etiske hensyn ................................................................................................................................ 16
3 RESULTATER ................................................................................................. 17
3.1 Implikasjoner av valgt organisasjonsmodell ............................................................................. 17
3.2 Gjeldende regelverk og SMS-tilbudet ........................................................................................ 17
3.3 SMS-tilbudets organisering ved de ulike studiestedene ........................................................... 19
3.4 Drøfting av variasjon i SMS-tilbudet ......................................................................................... 28
3.4.1 Antall SMS-stillinger og studenter .................................................................................... 28
3.4.2 Arbeidsgiveransvar ............................................................................................................. 28
3.4.3 Lokalisering og faglig integrering...................................................................................... 29
3.4.4 Faglig bakgrunn og fagutvikling ....................................................................................... 30
3.4.5 Inntakskriterier .................................................................................................................... 30
3.4.6 Fokus og målsettinger: tilfriskning, studieprogresjon eller arbeidstrening? ................ 31
3.4.7 Veiledningen og yrkesrollen i praksis ............................................................................... 32
3.5 Samarbeidsrelasjoner, ansvarsforhold og eierskap .................................................................. 35
3.6 Spørsmål om eierskap – et «spleiselag»? .................................................................................... 36
3.7 Studentintervjuer .......................................................................................................................... 37
3.7.1 Bakgrunnsinformasjon ....................................................................................................... 38
3.7.2 Om deltakelse ...................................................................................................................... 42
3.7.3 Samhandling ........................................................................................................................ 46
3.7.4 Gruppesamlinger ................................................................................................................ 47
3.7.5 Opplevd effekt .................................................................................................................... 47
3.7.6 Oppfølging fra NAV .......................................................................................................... 52
3.7.7 Oppfølging fra helsetjenesten ........................................................................................... 54
3.7.8 Organisering av tiltaket ...................................................................................................... 55
3.7.9 Personvern og informasjonsbehandling .......................................................................... 56
4 DISKUSJON .................................................................................................. 56
4.1 Anbefalinger for videreføring ..................................................................................................... 65
4.2 Implikasjoner for praksis ............................................................................................................ 66
4.3 Fremtidig forskning ..................................................................................................................... 67
5 REFERANSER ................................................................................................. 69

4
Sammendrag
Bakgrunn: Evalueringen er basert på Arbeids- og velferdsdirektoratets
kravspesifikasjon til evaluering av Studier med støtte (SMS). Tiltaket er rettet mot
studenter med en moderat til alvorlig psykisk lidelse, som har fått utdannelsen avbrutt
eller forstyrret på grunn av psykiske vansker. Studier med støtte skal sikre at studentene
får faglige og sosiale muligheter, slik at de kan sette seg studiemål, og nå disse i et
ordinært og ikke-stigmatiserende miljø. Tiltaket er et nasjonalt fagutviklingsprogram i
Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse, og bygger på «Supported Education»,
en filosofi og metode utviklet ved Boston University på 1980-tallet, og er etablert i flere
land i Europa. I Norge startet Studier med støtte i Bergen i 2006, og senere i flere andre
fylker. Målsettingen med evalueringen er å vurdere brukernes erfaring med SMS, og
gjennomføre en systematisk kartlegging av tiltaket og organiseringen av dette. Det har
vært et viktig mål å gi grunnlag for beslutningen om og hvordan tiltaket eventuelt kan
videreføres.
Metode: Evalueringen er gjennomført sju fylker, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder,
Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Troms. Den bygger i hovedsak på
kvalitativ metode, og hadde en tidsramme fra februar–august 2012. Data er innhentet
gjennom intervjuer med brukere, SMS-veiledere og andre nøkkelpersoner i tiltaket, samt
ansatte i utdanningssystemet og NAV. Totalt er det intervjuet 48 brukere, av disse er 29
kvinner. I organisasjonsdelen av studien er det gjennomført til sammen 25 intervjuer.
Resultatene bygger på analyser av disse intervjuene, samt offentlige dokumenter, planer
og avtaler for SMS, og deltakelse på ett nasjonalt møte for tiltaket. I tillegg er det
innhentet kvantitative data fra SMS-veilederne på de ulike studiestedene.
Resultater: Tiltaket har geografisk variasjon i organisering og forankring, men
veilederne vurderer egen rolle som ganske lik ved de ulike studiestedene. Tiltakene har
ulik grad av tilknytning til NAV, arbeidsmarkedsbedrifter og studieinstitusjonene, og har
også noe ulik praksis når det gjelder innsøking og inklusjonskriterier. Både brukerne og
de ansatte er svært positive til Studier med støtte. Studentene rapporterer om økt
selvfølelse og større grad av kontroll over studie- og livssituasjonen, og bedret
funksjons- og arbeidsevne. Tiltaket har gitt studenter med psykiske vansker mulighet til
å fortsette studiene. Studiepoeng og gjennomføringsgrad er ikke hovedfokus i tiltaket,
men en betydelig andel brukere rapporterer om økt studieprogresjon og bedre faglige
resultater i tiltaket, sammenlignet med tiden før de ble inkludert. Flere har fått vitnemål
og jobb etter betydelige psykiske vansker over mange år, brukerne selv vurderer dette
som umulig uten støtte. Noen av disse studentene har tidligere hatt uførepensjon.
Viktige suksesskriterier i tiltaket ser ut til å være personlige engasjement hos veilederen,
opplevelsen av å bli sett og hørt, samt tilgjengelighet i studentenes hverdag. Langsiktig
økonomisk trygghet gjennom støtte fra NAV er også fremhevet som vesentlig.
Konklusjon Vi anbefaler at Studier med støtte videreføres innenfor samme
rammeverk som nå i første omgang, og at det settes i gang en prosess med tanke på å
vurdere samordning med andre tjenester for studenter. I overgangen fra prosjekt til et
etablert tiltak, er det vesentlige punkter som bør avklares i forhold til forankring,

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
5
organisering, innhold, inklusjonskriterier og informasjonsbehandling. Omfang og
varighet av oppfølging bør vurderes, og ses i sammenheng med tilbudet fra andre
tjenester. Den tilfriskningen som studentene tilskriver SMS understreker at arenaer
utenfor helsevesenet er vesentlige for psykisk helse, kanskje også de viktigste.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
6
1 Introduksjon
Denne evalueringen er basert på Arbeids- og velferdsdirektoratets kravspesifikasjon til
evaluering av Studier med støtte (SMS), et tiltak rettet mot studenter med en moderat til
alvorlig psykisk lidelse, som har fått utdannelsen avbrutt eller forstyrret på grunn av
psykiske vansker. Tiltaket er etablert som et nasjonalt fagutviklingsprogram i Nasjonal
strategiplan for arbeid og psykisk helse. Bakgrunnen for at NAV har satt i gang forsøk
med SMS er blant annet at det er en større andel brukere med psykiske lidelser som
faller fra et utdanningsløp, sammenlignet med andre brukergrupper i NAV-systemet.
Uten et slikt tilbud vil målgruppen i stor grad være avhengig av andre former for
oppfølging gjennom NAV. Både primær- og spesialisthelsetjenesten har også et definert
ansvar for den samme gruppen. Psykiske lidelser er viktige årsaker til
funksjonsnedsettelse og redusert arbeidsevne. Befolkningsstudier viser at 15–20 % av
ungdom har redusert funksjonsevne som følge av psykiske vansker, og omtrent en
tredel av voksne har en psykisk lidelse i løpet av et år. Norske statistikker viser at
psykiske lidelser er en svært viktig årsak til sykemelding i den yrkesaktive delen av
befolkningen. De medfører flere tapte arbeidsår ved uførepensjon enn noen annen
sykdomsgruppe, fordi uførhet inntrer i yngre aldersgrupper enn andre sykdommer
(Mykletun mfl. 2009).
Undersøkelser blant norske studenter viser at det også i denne gruppen er en høy
andel med psykiske vansker. Levekårsundersøkelsen som ble gjennomført blant
studenter i 2010, fant at 13 % av studentene har betydelige symptomer på angst og
depresjon (Otnes, Thorsen og Vaage 2010). Blant de ferskeste studentene i første til
tredje semester var andelen med betydelige symptomer høyest, med 18 %. En større
andel kvinnelige enn mannlige studenter rapporterte om psykiske vansker, og andelen
var størst blant de eldste studentene (25–34 år). I denne undersøkelsen oppgir 13 % av
studentene at de har hatt helt eller delvis nedsatt arbeidsevne som følge av psykiske
vansker. Halvparten av de som rapporterer betydelige symptomer oppgir nedsatt
arbeidsevne som følge av vanskene, i tillegg er det også studenter med lavere grad av
vansker som har hatt nedsatt arbeidsevne. I 2010 ble det også gjennomført en helse- og
trivselsundersøkelse blant heltidsstudenter under 35 år (Nedregård og Olsen 2010).
Denne undersøkelsen finner tilsvarende andel med betydelige psykiske plager (14 %),
basert på svar fra omtrent en av fem studenter. Resultatene viser at psykiske vansker har
sammenheng med studiemestring og gjennomføringsevne, og tyder på at forhold ved
studiesituasjonen påvirker nivået av vansker.
Studier med støtte kan plasseres i skjæringsfeltet mellom arbeid, velferd, helse og
utdanning. Tiltaket skal sikre at studenter med psykiske vansker får faglige og sosiale
muligheter, slik at de kan sette seg studiemål, og nå disse i et ordinært og ikke-
stigmatiserende miljø. SMS bygger på «Supported Education», en filosofi og metode
utviklet ved Boston University på 1980-tallet. Fra USA har dette konseptet spredt seg til
Europa, først til Nederland og siden videre til bl.a. Norge. Psykiateren Karen Unger har
definert «Supported Education» på denne måten:

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
7
Education in integrated settings for people with severe psychiatric disabilities for
whom postsecondary education has been interrupted or intermittent as a result of
a severe psychiatric disability, and who, because of their handicap, need ongoing
support services to be successful in the education environment (Unger 1990).
Denne tilnærmingen vektlegger utdanningens egenverdi ved psykiske vansker, og
betydningen av sosial støtte for å nå dette målet. Gjennom psykososial rehabilitering er
det forventet tilfriskningsprosesser som følge av høyere utdanning. Felles for SMS
tiltakene internasjonalt er en såkalt Choose–Get–Keep-tilnærming, med inndeling i
overlappende faser som bidrar til at brukerne velger utdanningsmål, planlegger studiet
og deretter gjennomfører. Metoden legger stor vekt på brukermedvirkning i prosessen.
Internasjonal forskning
Psykiske vansker er overrepresentert i grupper med lav sosioøkonomisk status (for
eksempel Kessler mfl. 1994), dette gjelder også i Norge (Rognerud mfl. 2002). Det er
fremsatt to hypoteser for å forklare dette. Den ene er seleksjonshypotesen som vurderer
lav sosioøkonomisk status som en konsekvens av psykiske vansker, altså at
helseproblemene er årsaken til at man ikke får utdanning og dermed ikke får utnyttet sitt
potensial til å få en interessant jobb med god lønn. Den andre er årsakshypotesen, som
forutsetter at lav sosioøkonomisk status disponerer for psykisk sykdom (Miech mfl.
2005). Om flere med psykiske vansker tar utdanning, vil en større andel få høyere
sosioøkonomiske status, noe som vil være positivt uavhengig av hvilken av disse
hypotesene som har størst gyldighet.
I en systematisk oversiktsartikkel fra Boston University har forskergruppen som har
utviklet og arbeidet med Supported Education vurdert studier basert på dette tiltaket
som er publisert mellom 1989 og 2009 (Rogers mfl. 2012). De har funnet få publiserte
studier som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig dokumentasjon, og det er dermed
vanskelig å trekke bastante konklusjoner om effekt av tiltaket. Dette støttes av en
kanadisk litteraturgjennomgang som også påpeker at det mangler randomiserte
kontrollerte studier som kan evaluere effekt av tiltakene (Leonard og Bruer 2007). I
vurderingen av effekt er det problematisk at innholdet i tiltakene varierer i betydelige
grad, blant annet når det gjelder organisering, gruppe/individ tilnærming og hvem som
deltar. Det er en tendens til at de som blir inkludert er yngre, og har høyere utdanning
og funksjonsnivå enn gjennomsnittet for personer med psykiske lidelser. Utfallsmålene
er heller ikke entydige, blant annet vektlegges prosess og resultat i ulik grad. Om målet
er deltakelse i utdanning, er inkludering i tiltaket et resultat i seg selv, uavhengig av om
studenten gjennomfører studiene eller får arbeid. De som ikke tar studiepoeng kan ha
effekt gjennom tilfriskning som fremmer studier i fremtiden. Andre utfallsmål er bestått
eksamen eller gjennomført utdanning, men slutninger om effekt av slike mål er avhengig
av sammenligning mellom grupper med og uten tiltak, eventuelt mellom grupper i ulike
tiltak. I vurderingen av den enkelte studenten kan gjennomført eksamen bety at
studenten er i en god fase, eller at tiltaket gir studenten nødvendig støtte og praktisk
hjelp (Rogers mfl. 2012).
Det finnes i dag ikke vitenskapelig dokumentasjon for at Supported Education
påvirker deltakelse i eller gjennomføring av høyere utdanning ved psykisk lidelse, eller

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
8
om brukerne i større grad deltar i arbeidslivet (Rogers mfl. 2012). To artikler fra en
kontrollert studie i USA finner ikke høyere deltakelse i eller gjennomføring av utdanning
som følge av Supported Education (Collins mfl. 1998; Mowbray mfl. 1999), og det var
heller ikke flere som var i arbeid etter ett år (Mowbray mfl. 1999). Resultatene fra andre
studier som ikke tilfredsstiller kravene til vitenskapelig dokumentasjon, peker i retning
av at Supported Education kan ha effekt både på gjennomføring av et utdannelsesløp og
senere deltakelse i arbeidslivet (Unger mfl. 1991; Hoffman og Mastrianni 1993, Best mfl.
2008). Tiltaket synes å gi deltakerne bedre kontroll og mestring av
utdannelsessituasjonen og økt gjennomføring (Collins mfl. 1998). Deltakerne er også
fornøyd med tiltaket (Collins mfl. 1998) selv om det ikke er vist at det økte
selvrespekten eller livskvaliteten (Unger mfl. 2000; Unger og Pardee 2002).
Et tiltak som i stor grad er basert på samme filosofi som Supported Education, er
Supported Employment eller Individual Placement and Support (IPS). Her finnes det
vitenskapelig dokumentasjon for at dette er et effektivt tiltak for å hjelpe personer med
psykiske vansker til å komme i arbeid (for eksempel Heffernan og Pilkington 2011;
Drake og Bond 2008; Bond mfl. 2008). Dette tiltaket er nå under utprøving i NAV,
blant annet gjennom Senter for jobbmestring der man benytter idéer fra IPS. Senter for
jobbmestring evalueres for tiden av Uni Helse. Denne evalueringen gjennomføres som
en randomisert kontrollert studie, og resultatene vil foreligge før sommeren 2013.
Evalueringen av Senter for jobbmestring kan dokumentere om tiltaket har samme effekt
i Norge som i andre land, og resultatene kan da også gi en pekepinn om eventuelle
kulturelt betingede utfordringer med SMS. I Norge er Arbeid med bistand det som
ligner mest på IPS, og har som mål å gi hensiktsmessig og nødvendig bistand med sikte
på å integrere personer med nedsatt arbeidsevne i et ordinært arbeidsliv.
Studier med støtte i Norge
I Norge ble Studier med støtte etablert som et nytt oppfølgingstiltak av NAV
Hordaland i 2006. SMS-veilederne er et eksempel på en ny type yrkesrolle som spesialisert
veileder utviklet i randsonen av NAV-systemet. Dette sitatet beskriver den ideale
veilederrollen slik den ble fremstilt av NAV-interim i 2006:
I motsetning til saksbehandlerrollens mer hierarkiske og regelorienterte
tilnærming, vektlegger den nye veilederrollen individualisering, skreddersøm og
tett oppfølging av brukerne i utførelsen av arbeidet lokalt. Den nye
rollebeskrivelsen skulle understøtte en utvikling mot et likeverdig møte mellom
bruker og ansatt der brukeren skulle oppleve «å møte tilstrekkelig og relevant
kompetanse, helhetlig tilnærming og rask avklaring, individuell oppfølging etter
behov og tydelig arbeidsfokus» (Helgøy, Kildal og Nilsen 2011).
I den norske versjonen av SMS er det fokusert på «keep»-delen av tiltaket, som skal sikre
at studenten utvikler ferdigheter og strategier for å gjennomføre studiene. Tilnærmingen
innebærer at studentene får kunnskap om studieteknikk, sosiale rettigheter, forvaltning
av tid og penger, samt kjennskap og tilgang til velferdstilbud for studenter. Det er også
et mål at brukeren skal bli kjent med støttespillere og samarbeidspartnere, gjennom
samtaler, studieveiledning, ressurstilgang på instituttnivå, og sosiale muligheter i
tilknytning til utdanningsstedet. Metodikken og organisering er nærmere beskrevet i

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
9
metodehefte for Studier med støtte-Norge som er utarbeidet av prosjektet. Recovery
begrepet er fremhevet som vesentlig for tiltaket (Unger 1990), ved at studentrollen
anerkjennes som helsefremmende, og ved å unngå et fokus på pasientrollen. Slik
recovery brukes her, er det nært knyttet til empowerment begrepet. I dette ligger å styrke
den enkeltes muligheter for å ha aktiv innflytelse over sin egen situasjon, gjennom
prosesser der den enkelte studenten medvirker til større innflytelse enn tidligere. Selv
om denne prosessen er individuell, har samfunnet et betydelig ansvar for å legge til rette
for slike prosesser, blant annet gjennom utdanning (Samdal og Wold 2012).
Rett til utdanning
Tiltak som fremmer utdanning for personer med psykisk lidelse har støtte i lovverket
for utdanningssektoren, og også i lovverket som skal ivareta menneskerettigheter og
motvirke diskriminering. Flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger fremhever
at personer med nedsatt funksjonsevne som oppfyller vilkårene for å studere skal ha
samme reelle adgang til høyere utdanning som andre. Det er et mål å øke andelen med
nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning til samme andel som befolkningen for øvrig. I
tillegg skal overgangen til høyere utdanning gjøres lettere for denne gruppen studenter
(NOU 2008:3). Lov om universiteter og høyskoler regulerer studiestedenes ansvar for å
gi et tilbud til studenter med funksjonsnedsettelse og helseproblemer, og overlater i stor
grad ansvaret for å ivareta rettighetene til det enkelte studiestedet, blant gjennom
individuelle utdanningsplaner. Denne loven regulerer også ansvaret for det fysiske og
psykososiale miljøet, både når det gjelder universell utforming og effekten på
studentenes helse.
Gjennom Stortingsmelding nr. 8 (1998–99) og Stortingsmelding nr. 40 (2002–03) er
høyere utdanningsinstitusjoner pålagt å utarbeide handlingsplaner for studenter med
funksjonsnedsettelse, og det ble utarbeidet en nasjonal mal for disse. Alle
utdanningsinstitusjoner skal ha en fast person som skal gi informasjon til studenter om
hvordan lærested og studier er tilrettelagt for studenter med funksjonsnedsettelse (St
meld nr. 8 (1998–99)). Bakgrunn og kompetanse hos denne personen varierer mye
mellom institusjonene. Noen institusjoner har egne rådgivings- og konsulenttjenester for
denne studentgruppen, med ansatte som har formell kompetanse, andre steder har
kontaktpersonene ingen formell kompetanse (NOU 2008:3). Det har også vært et
problem at brukerne i liten grad er inkludert i arbeidet med utdanningsplanene (Båtevik
mfl. 2003). I 2003 ble det opprettet en nasjonal pådriverenhet (av daværende
Utdannings- og forskningsdepartementet), lokalisert ved NTNU i Trondheim. Denne
skal fremme integrerende læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelser, og å
være en pådriver for læringsmiljøutvalgene ved norske studiesteder.
Den ordinære rådgivings- og veiledningstjenesten for studenter er i stor grad
organisert av studentsamskipnadene på studiestedene som en del av velferdstilbudet.
Disse tjenestene tilbyr for eksempel rådgiving om praktiske forhold, økonomiske
rettigheter, og veiledning ved ulike vansker. I tillegg har samskipnadene en mer
yrkesrettet del som gir karriereveiledning, råd om jobbsøknader, CV, m.m. Et
helsetilbud for studenter drives også av samskipnadene, blant annet ved Studentenes
psykiske helsetjeneste. Disse tjenestene er ulikt organisert i ulike deler av landet. Noen
steder er det en forsterket tjeneste for studenter med enkelte typer vansker, rettet mot

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
10
enkeltpersoner og grupper. Andre studiesteder er ikke knyttet til en samskipnad. I tillegg
har studenter med helseproblemer rett til helsehjelp i den byen de studerer, både
gjennom fastlegeordningen, kommunale tilbud og i spesialisthelsetjenesten.
I en OECD rapport basert på en undersøkelse om utdanning- og yrkesveiledning i
flere land, ble det pekt på at tilbudet i Norge er fragmentert, med mange
utdanningsbaserte tjenester uten sterke forbindelser til arbeidsmarkedet (OECD 2002).
Det ble også funnet mangler ved tjenestene, spesielt for voksne, og en tendens til å
fokusere mer på informasjon enn på veiledning. Svak profesjonalitet i tjenestene ble
vurdert som en følge av at Norge ikke har hatt en systematisk veilederutdanning.
Studiefinansiering skal sikres gjennom Statens lånekasse for utdanning for alle
studenter, og gjennom NAV for noen av studentene med betydelig redusert
arbeidsevne. Statens Lånekasse for utdanning kan innvilge sykestipend i en begrenset
periode til studenter som er sykemeldt og ikke kan delta i undervisningen, slik at lån i
perioden blir omgjort til stipend. Normalt er denne ordningen bare for de som er 100 %
sykemeldt. I 2011/2012 er det (som følge av terrorhandlingene på Utøya) mulig med
gradert stipend ved 50 % sykemelding eller mer. Stipendet er aktuelt for de som ikke har
rett til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra NAV. Kronisk syke får vanligvis ikke
sykestipend fordi en må være frisk når semesteret starter, men det er mulig å søke om
stipend for perioder som varer mer enn 14 dager. Lånekassen kan også gi økt månedlig
stipend ved dokumentert funksjonshemming eller nedsatt funksjonsevne. Det er i tillegg
mulig å søke om stipend i to måneder om sommeren, dersom langvarig sykdom hindrer
studenten i å ta sommerjobb. Studenter med funksjonshemming kan få stipend dersom
manglende tilrettelegging av studiesituasjonen fører til forsinkelse utover ett
undervisningsår.
Studenter som har kontakt med NAV, får oppfølging fra det kontoret som betjener
deres folkeregisteradresse. For en stor andel studenter vil dette gjelde kommunen der en
eller begge foreldre er bosatt, og kan derfor ha stor geografisk avstand til studiestedet.
Det finnes to muligheter for at NAV kan innvilge arbeidsavklaringspenger (AAP) i en
studentsituasjon. Ved langvarig nedsatt arbeidsevne, kan studenter søke AAP. Etter
hovedregelen er det et krav at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom,
skade eller lyte, jfr. Folketrygdlovens §§ 11-5 og 11-13 . Videre er det et vilkår at bruker
har behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak, og følger opp en aktivitetsplan med
sikte på raskest mulig overgang til lønnet arbeid, jfr. Folketrygdlovens §§ 11-6 og 11-8.
Utdanning kan godkjennes som ledd i en arbeidsrettet aktivitetsplan om det anses som
nødvendig og hensiktsmessig, men det er normalt en nedre aldersgrense på 26 år. Etter
hovedregelen kan stønaden gis i inntil fire år. Både for aldersbestemmelsen og varighet
finnes unntaksbestemmelser som åpner for skjønnsmessige vurderinger hos NAV. For å
få innvilget AAP skal det foreligge en fullstendig vurdering av arbeidsevnen, der
muligheter til å ta arbeid (både heltid og deltid) kartlegges og vurderes. Dersom det etter
en vurdering viser seg at bruker ikke fyller vilkårene etter hovedregelen, kan det
unntaksvis innvilges AAP med hjemmel i § 11-13 fjerde ledd. Dette gjelder studenter
som må avbryte studiene på grunn av sykdom, skade eller lyte og som har behov for
aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiene (jf. § 11-6a). Studenten må etter denne
bestemmelsen ha avbrutt studiet helt, det er ikke tilstrekkelig at studieprogresjonen er
redusert. Målet skal være å gjenoppta studiene etter endt behandling. Ved AAP etter

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
11
dette punktet (§11-13 fjerde ledd) vurderes ikke arbeidsrettede tiltak, og ytelsen avsluttes
når studiene gjenopptas.
Problemstillinger i evalueringen
Studenter i målgruppen for Studier med støtte kan i ulik grad ha hatt kontakt med
velferdstilbudet for studenter, andre deler av helsetjenesten og NAV. Gjennom
inkludering i Studier med støtte får studentene tilbud om veiledning i gjennomføring av
studiet, og bistand i kontakt med andre tjenester. Det foreligger ikke tidligere
evalueringer av Studier med støtte i en norsk setting. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har derfor behov for økt kunnskap om effekten av tiltaket, sett i forhold til innsats og
alternative tilbud til brukerne. Evalueringen av Studier med støtte har hatt følgende
hovedmålsettinger: (1) Evaluere effekten for studenter som har deltatt, (2) Vurdere
utfordringer og forbedringspunkter, samt fordeler og ulemper knyttet til organisering av
tiltaket, 3) Vurdere om SMS bør videreføres som et permanent tilbud og hvilken etat
som eventuelt bør ha ansvaret for dette.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
12
2 Metode
Evalueringen dekker sammensatte problemstillinger innenfor flere fagområder. Det har
derfor vært et samarbeid mellom Uni Rokkan og Uni Helse, som begge er en del av Uni
Research. Vår tilnærming er en brukernær studie av Studier med støtte i disse sju
fylkene. Ettersom tiltaket allerede var etablert og i drift, er evalueringen basert på det
tiltaket som faktisk er tilbudt. Alle studiestedene er inkludert, men i ulik grad.
Lege/forsker ved Uni Helse har hatt ansvar for brukerperspektivet. Samfunnsvitere ved
Uni Rokkansenteret har hatt ansvar for den delen av evalueringen som omfatter
organiseringen av SMS- tilbudet i følgende fylker: Hordaland, Rogaland, Vest-Agder,
Aust-Agder, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Troms. Undersøkelsen av
organisering har design som en komparativ casestudie som skal gå «tett på» tjenestene,
ved å sammenligne disse. En casestudie som baserer seg på kvalitative strategier kan
belyse flere trekk ved organisering, brukertilfredshet, samhandlingsprosesser og
resultater, og gi økt kunnskap om hvordan tjenesten påvirker studentenes helse- og
studiesituasjon. En casestudie defineres dels gjennom valg av empiri, men konstrueres
også gjennom forskningsprosessen og selve analysen (Ragin og Becker 1992). Basert på
problemstillingene nevnt over, er «organisasjonsdelen» i stor grad lagt opp som en
komparativ case-studie hvor de enkelte studiestedet utgjør enhetene. «Studentdelen»
orienterer seg i hovedsak mot SMS-tiltaket som helhet. Resultatene gir ikke mulighet for
å trekke slutninger om variasjoner i studentvurderinger med utgangspunkt i de
forskjellige måtene SMS er organisert på, eller ulikheter basert på orientering/faglig
profil ved studiestedene.
Avgrensning
De kvalitative intervjuene er det viktigste grunnlaget for evalueringen. Vi antok
innledningsvis at viktige endepunkt var utfallsmål som deltakelse i utdanning, avbrekk
og gjennomføring, og planla data fra andre kilder for å få en mest mulig fullstendig
oversikt. Etter orienterende møter med ansatte i tiltaket og nærmere vurdering av
dokumentasjon om SMS generelt, og modellen i Norge spesielt, fant vi at en slik løsning
ikke var hensiktsmessig. Selv om utdanning er et hovedmål er det, basert på faglige og
metodiske vurderinger i SMS, ikke et hovedfokus på studiepoeng og progresjon i selve
tiltaket. Det er derfor ikke registrert kvantitative data i tiltaket, som gjør det mulig å
sammenligne gjennomføringsgrad i forhold til de mulighetene og utfordringene
studentene har nå og tidligere. Studentene er en svært heterogen gruppe, der forhold
som funksjonsevne, tidligere studieerfaring ved inntak varierer. Disse forskjellene er
faglig begrunnet, men påvirker mulighetene for å vurdere effekt. Uten kvantitative data
på individnivå har det derfor ikke vært hensiktsmessig å innhente data om brukerne fra
utdanningsinstitusjonene. Data om studieprogresjon er derfor basert på intervjuer med
brukerne og informasjon fra SMS-veilederne. Antallet brukerintervjuer er økt betydelig
for å sikre et best mulig vurderingsgrunnlag. Ettersom en stor andel brukere startet sine
studier med SMS, og mange har vært kort tid i tiltaket, er det problematisk å vurdere i
hvilken grad SMS øker progresjon og gjennomføring av studiene, og hvilken progresjon
de ville hatt uten eller med annen oppfølging. Det samme kan sies om noen av brukerne

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
13
som er nesten ferdig med studiene når de blir inkludert. Studentene har også svært ulike
mål med studiene, på ulike nivå i utdanningssystemet. Studenter med studieerfaring kan
ha blitt inkludert i en fase med vansker i studiesituasjonen, eller i en fase der de har
naturlig bedring, noen har også skiftet studieretning før inkludering i SMS, på bakgrunn
av tidligere vansker med studier. God progresjon er i seg selv problematisk å vurdere,
ettersom dette både kan tilskrives tilrettelegging gjennom tiltaket og studentenes
funksjonsevne, og for noen at de beveger seg ut av målgruppen for tiltaket. Noen av
brukerne har også vært midlertidig ute av studiene av ulike årsaker, men får fortsatt noe
oppfølging fra SMS, andre kan være registrert som bruker men ha svært liten grad av
oppfølging fordi brukerne selv ønsker dette. NAV har informasjon om økonomisk
støtte til brukerne, men informasjonen kan ikke knyttes opp mot studieprogresjon og
deltakelse i SMS. Brukerne hadde også ulike veier inn i tiltaket, og ikke alle mottok støtte
fra NAV. En stor andel av studentene er registrert i NAV for første gang gjennom SMS
(selv om noen av disse har hatt rettigheter tidligere), noe som reduserer mulighetene for
å vurdere effekten med utgangspunkt i økonomisk støtte. I presentasjonen av disse
resultatene er det vektlagt å sikre anonymitet og konfidensialitet. Det totale antallet
brukere tilsier at disse prinsippene ikke kan overholdes om informasjon brytes ned etter
studieretning, nivå, kjønn og alder. Vi vurderte også å intervjue studentenes behandlere,
men disse har i liten grad har vært involvert i selve tiltaket. Basert på informasjon fra
brukerne og veilederne har denne kontakten vært individbasert ved behov. Flere
studenter har ikke behandlere, eller har hatt flere ulike over tid. På grunn av stor pågang
av deltakere, har tiltaket i liten grad hatt som mål å spre informasjon om SMS til
behandlere. Vi vurderte det derfor ikke som hensiktsmessig å undersøke i hvilken grad
helsetjenesten er kjent med tiltaket i denne evalueringen. I prioriteringen av intervjuer
ble brukernes stemme vektlagt innenfor de rammene som er gitt.
Effektvurdering
Innenfor evaluering av tiltak er det flere mulige innfallsvinkler for å oppnå informasjon
om effekt. Vi baserer oss i denne studien på effekt på individet, både når det gjelder
deltakelse og gjennomføring, samt brukerens opplevelse av tiltaket og eget
funksjonsnivå. Tilgjengelige data, tidsramme og ressurser gjør det ikke mulig å måle
effekt gjennom en randomisering av brukere med og uten tiltak, og/eller i ulike tiltak.
Evalueringen av SMS er gjennomført som en observasjon av de som faktisk har
deltatt/gjennomført Studier med støtte (før/etter analyse uten kontrollgruppe).
2.1 Datainnsamling
Data er innhentet ved bruk av kvalitative metoder som er særlig relevant fordi det er lite
kunnskap om dette tilbudet tidligere. For å undersøke organisering er det gjennomført
intervjuer med SMS-veiledere og andre nøkkelpersoner i tiltaket, samt ansatte i
utdanningssystemet og NAV. Vi har også fått skriftlig og muntlig informasjon om
tiltaket fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Suksessfaktorer og utfordringer ble
fokusert, samt erfaringer fra ulike studiesteder og ulike grupper av ansatte. Offentlige
dokumenter, planer og formelle avtaler som danner grunnlag for SMS og de
samarbeidende tjenestene som er involvert har vært et viktig supplement til intervjuene i

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
14
denne delen av studien. I tillegg har evaluator deltatt på ett fellesmøte i det nasjonale
nettverket våren 2012. Med tanke på å kartlegge effekter hos brukere med psykiske
vansker er deres erfaringer med tiltaket innhentet gjennom intervjuer. I utvalget av
informanter er det studenter fra ulike studiesteder og med ulike vansker og veier inn i
tiltaket. I tillegg dekker utvalget en del sentrale variabler som kjønn, alder, bakgrunn og
sykdomsbilde.
2.1.1 Intervjuer med tjenesteytere
Til sammen 25 intervjuer er gjennomført i organisasjonsdelen av studien. Intervjuer er
gjennomført med samtlige 13 SMS-veiledere, med sju NAV fylkeskoordinatorer og med
en NAV veileder ansatt ved et lokalkontor. I tillegg er det gjennomført intervjuer med
tre personer ansatt i administrasjonen i henholdsvis studentsamskipnad og
utdanningsinstitusjon og ett intervju med en arbeidsgiver som representerer en
arbeidsmarkedsinstitusjon.
De fleste intervjuene, bortsett fra fire, er gjennomført som telefonintervjuer. To av
intervjuene er gjennomført som gruppeintervjuer, ett av disse i form av en videosamtale.
En forsker har deltatt som deltakende observatør på et nasjonalt fagutviklingsmøte for
SMS-veiledere. Gjennomsnittlig har telefonintervjuene hatt en varighet på ca. 40
minutter, de øvrige intervjuene en til to timer. I tillegg er det samlet inn skriftlige
dokumenter fra SMS-tilbudet, som årsmeldinger og rapporter, avisoppslag,
kravspesifikasjoner, m.m.
2.1.2 Studentintervjuer
Målgruppen er uensartet, både med hensyn til omfang og type vansker, individuell
bakgrunn, utdanningsstilknytning og erfaring. Erfaringsmessig kan det være vanskelig å
rekruttere brukerinformanter til denne typen forskningsprosjekter (Kjørstad 2002:65;
Helgøy og Ravneberg 2003:13; Ravneberg 2004). Av hensyn til personvernets regler om
frivillig deltakelse, kan ikke forskere rekruttere informanter ved å få personopplysninger
og ta direkte kontakt, men må ta kontakt via tjenesten. Brukerne står imidlertid i en
direkte avhengighetsrelasjon til tjenesten, en relasjon som enten kan være positiv,
negativ eller preget av sympati eller antipati. Dette vil kunne påvirke studentenes
beslutning om å la seg rekruttere. I dette prosjektet viser det seg at en overveldende stor
andel av brukerne ønsket å bli intervjuet om tiltaket, og det ble også oppnådd kontakt
med flertallet av disse.
Studentene fikk informasjon om intervjuene via standardisert brev som ble utformet
av evaluator og formidlet til studentene av veileder. SMS-veilederne på hvert studiested
formidlet skriftlig anonymisert informasjon om totalt antall studenter, kjønn, alder og
studieretning/nivå for alle studentene. Evaluator fikk lister med fornavn og
telefonnummer til studenter som samtykket til deltakelse. Alle nåværende studenter i
tiltaket ble kontaktet. Intervjuene ble avtalt per telefon, og varslet og bekreftet via sms.
Studentene var stort sett lett å få kontakt med ved bruk av strategier som
erfaringsmessig når grupper som kan ha vansker med å snakke med fremmede i
telefonen eller svare ved ukjent nummer. Alle studentene møtte til avtalt tid for

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
15
personlige intervjuer. To studenter sendte tilleggsinformasjon på tekstmelding i
etterkant av intervjuet, dette gjaldt positiv omtale om tiltaket som de ønsket å presisere.
Etter at de første intervjuene var gjennomført ble det klart at studentgruppen er
svært heterogen, og at det også er store forskjeller mellom de ulike studiestedene. Det er
derfor foretatt betydelig flere studentintervjuer enn planlagt, siden resultatene fra disse
ble vurdert som vesentlig for å vurdere tiltaket, blant annet når det gjelder studentenes
vansker og omfanget av oppfølging i SMS. All informasjon i denne delen er basert på
informasjon fra studentene selv, det er ikke innhentet komparentopplysninger for
studieprogresjon, støtte fra NAV eller andre forhold.
For å avgrense omfanget av datainnsamlingen og dekke hele landet innenfor
tidsrammen, har vi en kombinasjon av personlige og telefonintervjuer. Studenter i
Bergen kunne velge mellom et personlig møte ansikt til ansikt eller et telefonmøte. I
andre deler av landet ble det gjennomført telefonintervjuer. Mulighetene ble holdt åpen
for personlige intervjuer med noen av studenter i Trondheim eller Stavanger ved behov
for dette, men erfaringer med telefonintervjuer for Tromsø, Sogndal og Agderfylkene
viste at brukerne opplevde intervjuene som uproblematisk.
Studentintervjuene ble gjennomført av lege som er forsker og spesialist i
allmennmedisin, og har lang klinisk praksis med målgruppen. Intervjuer ble gjennomført
i perioden juni–august 2012, det vil for de fleste si like etter at vårsemesteret var
avsluttet. Noen av de som ble intervjuet leste i denne perioden til utsatt eksamen i
august. Hvert intervju varte i 30–80 minutter, flertallet 45 – 60 minutter.
Utvalg
Utvalget av studenter består av de som svarte bekreftende til veileder om at de ønsket å
bli intervjuet, og som senere var positive til intervju da de ble kontaktet. I alt 48
studenter ble intervjuet, av disse var 29 kvinner. Geografisk fordeling var 17 studenter
fra Bergen, 9 fra Rogaland, 1 fra Vest-Agder, 3 fra Aust Agder, 4 fra Tromsø, 4 fra
Sogndal og 10 studenter fra Trondheim. Alderen til studentene som ble intervjuet var
22–53 år, og 29 av studentene var kvinner. To av de som sto på veileders liste ønsket
ikke lenger intervju da de ble kontaktet, de øvrige var svært positive til å delta. En
bruker studerte i utlandet i intervjuperioden.
Intervjuguide
Tema i intervjuene er i tråd med den metodiske tilnærmingen i Supported Education.
Intervjuene har hatt fokus på studentenes opplevelse av egen funksjonsevne, faglig,
sosialt og fysisk, som markører for livskvalitet og psykisk helse. Det ble utarbeidet en
intervjuguide som vektlegger studentenes egen vurdering av helsetilstand og
studieprogresjon. Basert på denne ble det stilt åpne spørsmål til studentene. I tillegg ble
det gjort en kartlegging av studentens kontakt med andre behandlere og andre tjenester,
samhandling mellom SMS og andre behandlere/veiledere og kontakt med
utdanningsinstitusjonen og NAV. Studentene ble spurt om vurdering av egne ressurser i
møtet med høyere utdanning, og ga sin vurdering av veiledningen, praktisk
tilrettelegging og oppfølging, samt eventuell deltakelse i gruppetilbud. Viktige tema i
tillegg var studiestedets tilrettelegging og arbeidsmiljø.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
16
2.2 Dataanalyser
Alle intervjuene med tjenesteytere er tatt opp på bånd, og størstedelen av innholdet er
transkribert. For studentintervjuene ble det fylt ut en semistrukturert intervjuguide
under samtalene. På bakgrunn av datamaterialet er temaer og kategorier identifisert.
Rådata i form av sitater ble skrevet ned og systematisert basert på tema og kontekst, slik
at hovedinntrykkene kan presenteres i resultatene. Enkeltsitater kan illustrere det mange
har gitt uttrykk for, men kan også fremheves om en informant har tatt opp et tema som
anses som vesentlig for problemstillingene. Det ble først foretatt en case analyse, hvor
hvert intervju ble gjennomgått flere ganger, og svar på sentrale spørsmål ble registrert og
gruppert. Videre ble disse tolket og sett i en sammenheng. Anonymisert og kategorisert
informasjon om brukerne fra veiledere og studenter ble i tillegg lagt inn i
statistikkprogrammet SPSS, for å kunne gjøre enkle frekvensanalyser (resultater vist i
tabell 3). For organisasjonsdelen er det foretatt en sammenligning av informasjon fra de
ulike informantene om hvert studiested, og på bakgrunn av denne er det konstruert tre
ulike «typologier» som beskriver ulike perspektiver som fremheves på hvert av stedene.
Denne typologiseringen er gjort for å framheve det vi ser som de tydeligste trekkene ved
hvert enkelt tiltak, uten at det er hensikten å fremheve motsetninger.
2.3 Etiske hensyn
Alle viktige beslutninger i prosjektets ulike faser er basert på etiske avveininger.
Prosjektet er tilpasset forskningsetiske retningslinjer slik de er utformet av den nasjonale
forskningsetiske komite (NESH). Prosjektet er registrert hos REK, men siden selve
tiltaket var målet for evalueringen, var det ikke søknadspliktig. Evalueringen er godkjent
av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Studentene ble på forhånd gjort
kjent med undersøkelsens formål og framgangsmåte, gjennom muntlig og skriftlig
informasjon fra SMS-veileder, og muntlig informasjon fra intervjuer. Kontakt med
brukere som har psykiske vansker stiller særskilte krav til etiske hensyn. Det ble gitt
informasjon om at intervjuer er lege med lang erfaring når det gjelder kontakt med
studenter med psykiske vansker, og taushetsplikt etter Lov om helsepersonell. Ved
mistanke om behandlingstrengende psykiske vansker uten oppfølging i øyeblikket,
kunne intervjuer henvise til tidligere behandler etter vanlige retningslinjer. Det var ingen
slik mistanke i noen av intervjuene. Studentene fikk informasjon om at deltakelse er
frivillig og at de også kunne trekke seg inntil anonymisering av data. I tillegg ble det gitt
informasjon om at datamaterialet blir behandlet konfidensielt, og informantenes
anonymitet ville bli sørget for. Studentene fikk mobiltelefonnummer til intervjuer, med
beskjed om at de kunne ringe eller sende melding ved spørsmål eller tilleggsinformasjon.
Veilederne hadde i tillegg mailadresse til intervjuer. I løpet av intervjuperioden og
ferdigstillelse av rapporten som ble presentert for veilederne ble det ikke gitt
tilbakemeldinger fra studenter eller veiledere om negative opplevelser i forbindelse med
intervjusituasjonen. I gjengivelse av sitater er det vektlagt at studentene ikke skal kunne
identifiseres, det er derfor ikke gitt detaljerte opplysninger som alder eller studiesituasjon
der dette kunne bidra til identifisering. Ettersom det er få deltakere i tiltaket, og disse
har svært tett kontakt med veilederne, er det vektlagt at sitater som blir gjengitt ikke skal
kunne påvirke studentenes forhold til veileder i negativ retning.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
17
3 Resultater
3.1 Implikasjoner av valgt organisasjonsmodell
Resultatene fra analyser av valgt organisasjonsmodell ved de forskjellige studiestedene er
viktig med tanke på spredning til resten av landet. I denne delen av evalueringen er
ambisjonen å kaste lys over fordeler og ulemper ved måten SMS-tilbudet er organisert
på i dag, for så å vurdere hvorvidt og hvordan tilbudet kan videreføres. Organiseringen
av tilbudet i denne delen ses fra flere ståsteder; først og fremst fra SMS-veilederne og fra
NAV fylke sitt ståsted (koordinatorene), men også fra aktører i utdanningsinstitusjonene
og i noen grad fra arbeidsmarkedsbedriftene sitt ståsted. I det videre skal vi se nærmere
på hvordan regelverket fungerer, hvordan tilbudet er strukturert ved de ulike
utdanningsstedene, hvordan tjenesteytingen fungerer i praksis og på hvordan de ulike
aktørene samvirker for å bistå studentene best mulig.
3.2 Gjeldende regelverk og SMS-tilbudet
SMS-tiltaket er plassert under tiltaksregelverket for arbeidsmarkedstiltaket Arbeid med
Bistand (AB). SMS er et tilbud som ikke bare er forskjellig fra AB, det er også forskjellig
fra andre tiltak i NAV, fordi det er rettet mot studenter og ikke mot arbeidssøkende. En
hovedutfordring for fylkeskoordinatorene i NAV og for flere SMS-veiledere har derfor
vært at det ikke passer inn i den eksisterende tiltaksstrukturen og at gjeldende regelverk
på viktige punkter ikke passer for studentene sine behov. SMS-tiltaket skiller seg klart
fra AB på flere punkter:
1. Tidsrammen: Tidsrammen for deltakelse i Arbeid med bistand er på tre år, med
muligheter for et halvt års forlengelse dersom det er nødvendig. De fleste SMS-
studentene har behov for lenger tid enn tre år for å fullføre studiemålet.
2. Oppfølging: Veiledere i NAV (Arbeid med bistand) har vanligvis oppfølging av (opp
mot) 12 personer, og målet med oppfølgingen er deltakelse i arbeidslivet. Hvor mange
som får oppfølging i SMS varierer i større grad. Mål med oppfølging i SMS er både
utdanning, tilfriskning og arbeid, og vektlegging av at disse henger sammen.
Oppfølgingen fra SMS-veilederne har hovedfokus på utdanningssituasjonen, og i
mindre grad på arbeid.
3. Kartlegging og rapportering Studier med støtte skiller seg fra Arbeid med bistand når
det gjelder veiledernes og brukernes rapportering til NAV, blant annet når det gjelder
helseopplysninger og aktivitetsplan i NAV. Det er også geografiske forskjeller i tiltaket
som beskrevet under. .
4. Inklusjonskriterier: Arbeid med bistand blir tilbudt brukere som er vurdert i NAV,
og som på bakgrunn av helseopplysninger fra behandler og vurdering i NAV, er
innvilget økonomisk støtte. Oppfølgingen ved AB kan skje ved alle arbeidsplasser, etter
godkjenning fra NAV. Studentene i SMS kommer delvis inn i tiltaket via NAV, men kan
også ta kontakt selv eller bli henvist fra andre instanser. Tiltaket er også åpent for
brukere som ikke mottar økonomisk støtte fra NAV. For noen av studiestedene er
tilbudet bare tilgjengelig for studenter som er medlem av studentsamskipnaden,

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
18
studenter i målgruppen kan derfor ikke delta om de tar høyere utdanning på
institusjoner som ikke er knyttet til denne.
NAV har tradisjonelt orientert seg mot arbeidsmarkedet og forholdt seg til
arbeidssøkende, og i mindre grad mot høyere utdanning på høyskole- og universitetsnivå
selv om utdanning alltid har vært et viktig virkemiddel i forhold til attføringstiltak for
NAV (Aetat). Informantene i NAV-systemet som er intervjuet er svært positive til at
NAV orienterer seg mot høyere utdanning, og mener at et tilbud som SMS er viktig for
NAV for å opparbeide kompetanse og kunnskap i forhold til å veilede studenter.
En implikasjon av at tilbudet er nytt og rettet mot studenter i høyere utdanning, er at
tiltaket pr. i dag er lite kjent i NAV-systemet, særlig på lokalt nivå. Det har tatt mye tid
og krefter flere steder å få innsøkingsprosedyrene via NAV til å fungere. En ansatt ved
en arbeidsmarkedsbedrift sa det slik:
Det har å gjøre med at saksbehandler i NAV kjenner lite til tiltaket selv om en har
forsøkt å markedsføre det inn. Det har vært mye skifte i saksbehandlere og NAV
har vært i veldig omorganisering. Så en opplever at NAV ikke kjenner godt nok til
tiltaket (intervju).
For flere SMS-veiledere har det også vært en utfordring at tiltaket har en noe uavklart
plass i registrerings- og rapporteringssystemet. Mange NAV-veiledere ser ut til å være
usikre på hvordan de skal «bruke» SMS, og hvordan de skal registrere studenter inn i
systemet. SMS-veiledere kan derfor oppleve at NAV blir «proppen i systemet», for et
tiltak de selv eier. En av SMS-veilederne uttaler det slik:
Vi har sagt fra dag en at dette fungerer ikke for oss. De er ikke helt på det rene
med det alltid, vi må med jevne mellomrom ha sånne oppklaringsrunder, og ta en
runde med vedkommende saksbehandler som ikke skjønner det helt. De kan bli
litt snurt fordi de oppfatter det som kritikk. Her må jeg være veldig tydelig, fordi
det er en av suksesskriteriene for SMS… Sånn sett er NAV et kompliserende,
unødvendig ledd. Hvis vi hadde vært fiks ferdig inn på studiestedene og blitt
permanentisert hadde vi ikke trengt å gå den veien og rapportere til NAV
(intervju).
SMS-veilederne og andre informanter ser også at rapporteringsrutinene som er tilpasset
AB ikke passer for rapporteringen når det gjelder SMS-studentene:
Ja, utfordringen har lagt i å følge regelverket med Arbeid med bistand. Det er ikke
tilpasset det prosjektet her. Det ser også NAV. De har snakket om å få til et eget
regelverk for akkurat dette, men det er jo en stor prosess. Men her er det veldig
stor fleksibilitet. Man har redusert litt på rapport-regimet som normalt er på
arbeid med bistand, så man rapporterer ikke seg i hjel, man gjør det som faktisk
har hensikt i forhold til SMS. Så samarbeidet er godt, man har faktisk greid å
bruke skjønn og være litt fleksibel begge veiene (intervju).
For arbeidsmarkedsbedrifter som er tiltaksarrangører oppleves tilbudet også annerledes
enn AB. Dette kommer tydelig fram hos en av informantene ved en
arbeidsmarkedsbedrift som har begge tiltakene i sin portefølje:
Altså, det er jo rent teknisk at det er definert som et Arbeid med bistand tiltak.
Men etter hvert har det utviklet seg slik at det er ikke riktig å kalle det et arbeid

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
19
med bistand tiltak. Det er mer teknisk og økonomisk innenfor de rammene. Men i
forhold til hvordan det fungerer i forhold til de andre tiltakene så blir det en
satellitt på en helt annen måte enn i de andre tiltakene (intervju).
Tilbudet bød på utfordringer allerede i planleggingsfasen, da det gjaldt å finne en plass
innenfor regelverket og eksisterende tiltaksstruktur i NAV-systemet. Sentrale aktører og
initiativtakere i NAV har i flere fylker gått noen runder innledningsvis for å finne ut
hvordan SMS-tiltaket kunne lyses ut og hvordan det kunne integreres i NAV sin
eksisterende tiltaksstruktur. I Bergen hvor tilbudet først ble etablert i 2006, ble det i
første omgang lyst ut som et arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO). Dette ble godkjent
av Arbeids- og velferdsdirektoratet. SMS-veiledere og fylkeskoordinatorer forteller at de
har vært kreative for å få SMS-tiltaket til å passe inn under regelverket til Arbeid med
Bistand. NAV-ansatte har også brukt skjønn når det gjelder tidsrammen for studentene.
3.3 SMS-tilbudets organisering ved de ulike
studiestedene
I det videre vil vi gi en kort beskrivelse av hvordan tilbudet er organisert ved de ulike
stedene og presentere en hovedanalyse av tilbudet. Tabell 1 oppsummerer og
sammenligner de ulike tilbudene langs noen viktige organisatoriske dimensjoner, og
danner grunnlag for drøftingsdelen. De viktigste temaene er tiltaksansvarlig,
arbeidsgiveransvarlig, lokalisering og faglig integrering, veiledernes faglig bakgrunn,
målsettinger/faglig fokus i arbeidet, innsøkingsmyndighet og samarbeidsrelasjoner.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
20
Tabell 1. Oversikt over oppstart og organisering ved de ulike studiestedene
I tabellen over betyr symbolene grad av tilknytning, gradert fra ingen formell tilknytning
(-) til høyeste grad (***). Uavhengig av formell tilknytning kan veilederne ha samarbeid
med studiestedene og andre tjenester på campus. På bakgrunn av en sammenligning av
tilbudene ved de ulike studiestedene, har vi konstruert tre ulike «typologier» som
beskriver og løfter fram ulike målsettinger og hensyn som veiledere og
samarbeidspartnere forholder seg til i arbeidet. Dette er målsettinger og hensyn som i
noen grad kan variere mellom tiltakene og som kan knyttes organiseringen av tilbudene.
Vi kan løfte fram tre tilnærminger i arbeidet som vi har kalt for «recovery-orientert»,
«arbeidsmarkedsorientert» og «resultatorientert». Typologiseringen er gjort for å
framheve det vi ser som tydelige trekk ved arbeidet og ikke for å fremheve motsetninger
eller skape «kunstige» forskjeller. Typologiseringen er begrunnet ut fra at organiseringen
er litt forskjellig fra sted til sted, og at det varierer noe hva som vektlegges mest,
samtidig som alle disse tilnærmingene er til stede ved hvert av studiestedene. SMS-

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
21
tilbudet befinner seg i skjæringspunktet mellom helse, arbeid og utdanning og forholder
seg i praksis til alle disse tre feltene. Alle SMS tilbudene orienterer seg mot de
overordnede målene tilfriskning, studieprogresjon og arbeid. Fokus vil også variere over
tid for hver enkelt student, avhengig av helsetilstand og andre forhold.
Organiseringen av SMS-tilbudet i Bergen
Det var særlig SMS-programmet i Nederland som inspirerte utformingen av
studieprogrammet i Bergen, ikke minst gjennom arbeidet til professor Lies Korevaar
(2005), en av pionerene bak etableringen av SMS i Europa. Etter at han hadde deltatt på
en konferanse i Bergen og presentert Supported Education og «recovery-tenkningen» i
2004, ble et miljø «tent» i Bergen, som en informant beskrev det. En arbeidsgruppe
rundt SMS ble etablert for å se på mulighetene for et slikt tilbud i Bergen (intervju
Arbeidsgruppen bestod av Bergen kommune, Studentsamskipnaden i Bergen (SiB),
NAV, Kyrre skole og representanter fra Amalie Skrams hus. NAV, ved
fylkeskoordinatoren for psykisk helse, tok så initiativ til å etablere tiltaket som en del av
Storbysatsingen. SMS-veilederne i Bergen og fylkeskoordinatoren i NAV Hordaland var
senere på studietur til Nederland for å lære mer om hvordan de hadde organisert og
utviklet tilbudet der.
Initialt var det et klart helsefokus i tiltaket, i følge flere av informantene. Tilbudet
hadde også vært utredet av Bergen kommune, Byrådsavdeling for Helse og Omsorg, ved
kommunaldirektøren, som hadde henvendt seg til Studentsamskipnaden med
forespørsel om de kunne drifte tilbudet da NAV hadde bestemt seg for å sette det i
gang. I kjølvannet av den ovennevnte konferansen i 2004 ble tilbudet fanget opp av
NAV. Da fikk tiltaket også et arbeidsmarkedsfokus ved siden av helsefokuset. Formelt
startet det opp som et arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV sin Storbysatsing – «Vilje
Viser Vei» – fra 2005, og i tilknytning til andre tiltak i Bergen for samme målgruppe,
som Galleri Vox, Arbeid med bistand og Medarbeider med brukererfaring.
Storbysatsingen ble først finansiert over Opptrappingsplanen for psykisk helse (i
perioden 1998–2008), og deretter videreført gjennom Nasjonal Strategiplan for arbeid
og psykisk helse (i perioden 2007–2012).
Høsten 2006 startet tiltaket opp som et tilbud til studenter som er tilsluttet SiB, det
vil si de som studerer ved Universitetet, Norsk Lærerakademi (NLA Høgskolen) og
Høgskolen i Bergen. Det unike med tilbudet er at det startet opp som et
samarbeidstiltak mellom tre ulike institusjoner innenfor ulike velferdsområder: helse,
arbeid og utdanning som tradisjonelt ikke har samarbeidet tett om ordninger av denne
typen.
SMS-veilederne i Bergen fikk kontorer på Universitetet i Bergen under SiB, vegg i
vegg med Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH). SMS-tiltaket ble lagt ut på anbud
og Senter for Arbeidslivsforberedelse (ALF) fikk tilbudet om å drive AB-plassene. ALF
sin rolle i tiltaket synes å være av mer formell art, ettersom det i praksis er
Studentsamskipnaden som er «underleverandør» til ALF og som drifter tilbudet.
Arbeidsmarkedsbedriften er dermed ikke inne i prosjektet slik som tiltaksbedrifter er det
ved noen av de andre stedene. Det er SiB som er arbeidsgiveren til veilederne.
Ansvaret for å utvikle tiltaket ble i stor grad lagt til SMS-veilederne, som fikk ansvar
for å utvikle inntaksrutiner, samarbeidsrutiner, koordinering og intern

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
22
kompetansebygging m.m. I Bergen har SMS-veilederne hovedansvaret for opptak av
studenter, som så skal godkjennes av NAV.
I Bergen er det vårt hovedinntrykk at tilbudet først og fremst vektlegges som et
helse- og utdanningstiltak dernest som et arbeidstreningstiltak: «Det er et helsetiltak for
studenter på lik linje med alle studenter… i tilfriskningsøyemed». SMS-tilbudet i Bergen
bygger i stor grad på recovery-tenkningen, det vil si at det er et mål med studiet er at det
skal skje en tilfriskningsprosess hos studenten (intervju), uavhengig av studieprogresjon.
Tilbudet kan også inkludere studenter som ikke har NAV-ytelser i utgangspunktet.
Som de to første SMS-veilederne i landet, har de ansatte i Bergen hatt som rolle å
synliggjøre prosjektet (i samarbeid med NAV) ikke bare mot SiB/Universitetet og
Høgskolen i Bergen, men også utad mot NAV, DPS m.fl. De er også brukt som
konsulenter for etableringen av nye SMS-tiltak andre steder i landet, og har reist til de
andre studiestedene for å informere aktuelle aktører om tilbudet i Bergen.
Vektleggingen av helse og tilfriskning gjennom studiene gir grunnlag for å beskrive
arbeidet i Bergen som «recovery-orientert». Resultater basert på studieprogresjon og
arbeid anses som viktig for veilederne og studentene, men anses ikke som hovedmål
med tilbudet i veiledningssituasjonen.
SMS-tilbudet i Stavanger
Tilbudet i Stavanger startet opp i 2008 med to veiledere, og er et tilbud til ca. 28
studenter ved Universitetet i Stavanger, BI Stavanger, Diakonhjemmet Høgskole i
Sandnes, Misjonshøgskolen og til studenter ved en av de andre høgskolene i Rogaland.
Tilbudet har en lignende tilblivelseshistorie som i Bergen, og springer ut av et initiativ
tatt av NAV Rogaland i lys av storbysatsingen og Vilje viser Vei. Ellers er de to
tilbudene ulikt organisert og strukturert.
Tilbudet startet først opp under navnet Studier med Bistand etter modell av AB-
tiltaket. Navnet ble så endret til Studier med Støtte. I Rogaland tok NAV kontakt med
attføringsbedriften Invivo som allerede var tiltaksarrangør for Arbeid med bistand, med
spørsmål om de kunne drifte tilbudet. Det ble ansett som nærliggende og gunstig at
Invivo også driftet SMS på grunn av opparbeidet kompetanse i forhold til AB. I
Stavanger er det derfor arbeidsmarkedsbedriften Invivo som drifter tilbudet og som har
arbeidsgiveransvaret for veilederne. Veiledernes faglige forankring er også i
arbeidsmarkedsbedriften og ikke på campus.
SMS-tilbudet i Stavanger er lokalisert på universitetet. Tilbudet er ikke fysisk plassert
med den øvrige veiledningstjenesten på campus. SMS-veilederne ble, etter en litt
«omflakkende» tilværelse, plassert i driftsbygget sammen med vedlikeholdspersonalet.
De er nå lokalisert i nærheten av psykologtjenesten på Studentsamskipnaden som de har
utviklet et samarbeid med, og som de mener fungerer godt (intervju).
Samarbeidet med NAV fylke og NAV lokalt fungerer også godt. En informant
forklarte det slik:
Vi har gode rutiner i attføringsavdelingen, vi har et godt samarbeid, evaluering av
studenter, vi er gode på rapportering til NAV» (intervju).
Som illustrasjon kan det vises til følgende resultatmål: Totalt 51 studenter har fått
oppfølging fra SMS i Rogaland. Av disse er 23 studenter fortsatt aktive i tiltaket, 10 har

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
23
avsluttet etter å ha bestått sine studiemål (4 bachelorgrad, 2 ex philosophicum, 2
mastergrad, 2 årsstudium), to har avsluttet til selvstendig studium. I tillegg er 5 studenter
avsluttet og overført til behandling/rehabilitering, 5 er overført til NAV og
yrkesveiledning og en til annen veiledningstjeneste for studenter. Fem studenter har
avsluttet som følge av flytting, pause fra studiene eller andre årsaker, bare en av disse
hadde ikke bestått eksamen.
I Stavanger er ansvaret for innsøking plassert hos NAV. I Rogaland er det derfor
NAV, og ikke SMS-veilederne alene eller sammen med NAV fylkeskoordinator som står
for innsøkingen til tiltaket. Studenter kan også ta kontakt selv, enten alene eller via
behandler, uten å gå veien om NAV. Invivo har i stor grad mulighet til å «koble»
Supported Education med Supported Employment, dvs. i praksis å kunne «kjede» noen
av SMS studentene videre og gi dem oppfølging ved behov. Dette skjer først og fremst i
forhold til studenter som har problemer med å skaffe seg jobb på egen hånd. SMS-
veilederne i Stavanger har derfor også hatt en rolle i forhold til å finne jobb til studenter.
Denne fordelen betraktes av veilederne som særlig nyttig i overgangsfasen fra studier til
arbeid:
Noen av studentene har klart seg faglig, vårt mål er at de skal klare seg på
egenhånd, og da er det ok å ha en slik bedrift i ryggen som kan legge til rette for
det (intervju).
Vi begynner allerede i januar, februar, for på en måte å avklare hva som skal skje
med studentene. Vi har tatt den biten direkte, skrive cv, jobbintervju, lete etter
ordinære stillinger, den ene studenten gjorde alt sjøl, jeg kjørte han på
jobbintervju, jeg satt og ventet i bilen, vi er veldig mye i bakgrunnen og prøver å
få dem til å gjøre mest mulig sjøl.
Denne organisatoriske og faglige koblingen mellom Studier med støtte og Arbeid med
bistand som er forankret i arbeidsmarkedsbedriftens portefølje, og danner noe av
bakgrunnen for at vi i vår analyse fremhever arbeidet i Stavanger som
«arbeidsmarkedsorientert». Veilederne fremhever i tillegg et fokus på studiepoeng og
recovery:
Jeg sier ja begge deler, skal målet være studiepoeng eller skal målet være recovery?
Jeg synes det fungerer veldig greit, det er plass for produksjon av både
studiepoeng og helse.
SMS-tilbudet i Trondheim
I Trondheim startet tilbudet opp i 2008 og ble etablert gjennom et samarbeid mellom
Norges teknisk–naturvitenskapelige universitet (NTNU), NAV, Studentsamskipnaden
og Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Det ble bestemt at Høgskolen skulle være
tiltaksarrangør og dermed arbeidsgiver for de ansatte i SMS-tilbudet. En styringsgruppe
ble opprettet bestående av representanter fra de samme institusjonene og studentene
rekrutteres både fra NTNU og HiST.
Til sammen er det ca. 28 studenter som er inne i tilbudet pr. dags dato, fordelt på to
veiledere. Studentene rekrutteres i all hovedsak «gjennom at de selv tar kontakt, eller det
kan være faglærere eller administrative tilsatte på utdanningsinstitusjonene som kan se at

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
24
her er det noen som har et behov, det er hun som er rådgiver for studenter med
funksjonsnedsettelse, hun får inn noen som kanskje ser ut til å ha nytte av SMS, og så er
det fra behandlerapparatet og fra NAV» (intervju). Der er med andre ord flere veier inn,
og i dag er det mange som tar kontakt på egen hånd etter å ha lest om SMS på nettet,
eller etter tips fra andre. Tiltaket begynner nå å bli godt kjent på utdanningsinstitusjonen
og ventelistene er lange:
Vi var jo usikker i starten om vi ville få nok deltakere. Vi vet at det finnes mange
psykisk syke studenter, men vil de ta kontakt? Og det har ikke vært noe problem
fra dag 1, det er lange ventelister hele tiden (intervju).
Høgskolen og NTNU er spredt på ni ulike campuser i Trondheim. SMS-tilbudet er
lokalisert i Trondheim sentrum sammen med høgskoleadministrasjonen og plassert
sammen med andre fellestjenester. Lokaliseringen innebærer at SMS-veilederne i større
grad ambulerer mellom institusjonene. Ambuleringen er viktig for dem, fordi de ønsker
å være fleksibel i forhold til studentene:
Vi drar der studentene finner det mest komfortabelt å være. Vi er veldig mye på
farten. Vi bruker ganske mye tid i bil da, på campusene, og vi er med til fastlege
og NAV-kontor. Det tar tid. Vi mener likevel at det er riktig, fordi vi da når
studentene (intervju).
For å bli tatt opp ved tiltaket i Trondheim følges de samme kriteriene som ligger i
bunnen for de fleste andre tiltakene i landet. Studentene registreres i NAV, men alle har
ikke nødvendigvis en ytelse i forkant. Flesteparten av studentene som får SMS har enten
uførepensjon eller AAP. Ca. 1/3 har enten studielån eller de bor hos/forsørges av
foreldre.
Tilbudet i Trondheim vektlegger recovery. Samtidig vektlegges gjennomføring av
studiene. En kan si at tilbudet fokuserer på det å være «resultatorientert» i forhold til
studentenes egne individuelle mål. Dette kriteriet la styringsgruppen ved NTNU og
HiST inn som en viktig betingelse for tiltaket, at det var sannsynlig at studenten kunne
klare å gjennomføre:
Vi som utdanningsinstitusjon la inn i beskrivelsen av prosjektet en forutsetning at
der var en realitetsvurdering at det var sannsynlig at de kunne klare å
gjennomføre, noen er jo såpass syke at det ikke er noen realisme (intervju).
Disse forholdene gjør at vi her har fremhevet vektlegging av resultatorientering (for den
enkelte) som en viktig side ved arbeidet, sett i forhold til studentens egne målsetninger
og drømmer, og i eget tempo.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
25
SMS-tilbudet i Tromsø
I Tromsø var det også NAV (tidligere Aetat) som var initiativtaker til etableringen av
SMS. Tilbudet startet opp i 2009 og har pr. i dag halvannen stilling i SMS, med
arbeidsplass på campus. Som det eneste av de sju stedene i landet, koordineres tilbudet
fra NAV sitt lokalkontor i Tromsø. Studier med støtte er organisert under
Studentsamskipnaden (studentrådgivingstjenesten) som er en del av velferdstilbudet til
samskipnaden. Her arbeider psykologer og sosialfaglig ansatte tett sammen med SMS-
veilederne.
Tilbudet i Tromsø er innrettet litt annerledes enn de andre stedene i landet. I starten
var det én NAV-veileder på lokalkontoret som både var koordinator for tiltaket og som
hadde saksbehandleransvaret for alle SMS-studentene. I den senere tid har
saksbehandleransvaret (ikke koordinatoransvaret) blitt fordelt på to NAV-veiledere (for
å gjøre det mindre sårbart ved eventuelle fravær). Noen av studentene fra andre
kommuner har, etter å ha blitt informert om hva det innebærer, valgt å melde flytting til
Folkeregisteret. En hovedårsak er at de opplever det som enklere å tilhøre et NAV-
kontor i nærheten av faktisk bosted.
Det er grunn til å fremheve at denne måten å organisere arbeidet på synes å være en
fordel som SMS-tilbudet i Tromsø nyter godt av, fordi det forenkler samarbeidet når
SMS-veilederne kun har ett NAV-kontor (to faste veiledere) lokalt å forholde seg til, og
fordi den ene veilederen på NAV-kontoret også sitter i inntaksteamet for SMS.
I starten hadde de to SMS-veilederne i Tromsø kontor et stykke unna
studentrådgivingen, men ble senere lokalisert sammen med studentrådgivingen på
campus. Dette anses som en stor fordel av informantene i denne undersøkelsen.
Fordelene med lokaliseringen på campus er at SMS-tjenesten og studentrådgivingen kan
samarbeide tett. Dette gjør det lettere for de to veiledningstjenestene å overføre
studenter til hverandre.
I Tromsø er det derfor Studentsamskipnaden (som den eneste av de sju stedene) som
er selve tiltaksarrangøren formelt sett, og som samtidig er arbeidsgiveren til SMS-
veilederne. Tromsø har ingen arbeidsmarkedsbedrift involvert. NAV inngikk en avtale
med studentsamskipnaden og tiltaket ble definert som et Arbeid med Bistand-tiltak i
skjermet sektor (intervju). Det var nytt for NAV den gang å samarbeide med
Studentsamskipnaden (intervju). Oppstartfasen var derfor preget av en periode «der
man skulle bli kjent med hverandre, og forhandle fram avtalene, det som var viktig for
oss, og det som var viktig for dem» (intervju).
SMS-tilbudet i Tromsø har først og fremst fokus på recovery. Tilfriskningsprosessen
hos studentene står sentralt. Men ettersom NAV-kontoret er såpass «tett på» SMS
tilbudet, sett i et organisasjonsperspektiv, synes «arbeidsfokuset» også å være ivaretatt,
og vi har derfor valgt å framheve at SMS-arbeidet i Tromsø både er recovery- og
arbeidsmarkedsorientert. En slik ordning stiller krav til de instansene som skal
samarbeide, som for eksempel NAV, Universitetet og Studentsamskipnaden. Selv om
det var en del utfordringer i oppstartfasen, fungerer samarbeidet godt mellom
instansene i dag.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
26
SMS-tilbudet i Sogndal
I Sogndal var det NAV Sogn og Fjordane som tok initiativ til SMS. I 2008 ble det
nedsatt en prosjektgruppe som skulle arbeide med SMS. Det er NAV som i
utgangspunktet har styrt denne prosessen. I dag består inntaksgruppen av NAV Sogndal
(lokalkontor), NAV-fylkeskoordinator og en SMS-veileder.
I Sogndal var det Luster Arbeidssenter som fikk oppdraget med å drive tilbudet med
NAV som oppdragsgiver. Luster Arbeidssenter koordinerer tilbudet og er arbeidsgiver
for SMS-veilederne. Luster Arbeidssenter har i tillegg arbeidssøkende i sin portefølje, og
drifter AB-tilbudet parallelt med SMS. Det vil si at SMS-veilederne også er AB-
tilretteleggere og bistår dermed både studenter og arbeidssøkere. Informantene
fremhever at dette er en fordel som Luster Arbeidssenter har, siden de kan overføre
studenter fra SMS til AB ved behov. Ett trekk ved SMS-tilbudet i Sogndal er at de fleste
studentene ikke har folkeregisteradresse der. Dette innebærer at SMS-tilbudet har mest
kontakt med lokale NAV-kontorer utenfor Sogndal.
Til forskjell fra de andre stedene i landet er SMS-tilbudet i Sogndal ikke lokalisert på
campus, men på Luster Arbeidssenter, og har dermed andre betingelser. For SMS-
veilederne har det vært en utfordring å måtte pendle til høgskolen:
For oss tar det mellom 30–40 min hver veg, det er klart at det er en utfordring,
det skulle vi ønsket var litt annerledes.
De har ikke et fast kontor på høgskolen. Dette innebærer at studentene må ha en avtale
med SMS-veilederne på forhånd. De kan med andre ord «ikke bare stikke innom»
(intervju). Veilederne er likevel godt tilgjengelige for studentene når de er på campus.
Det må presiseres at SMS-veilederne har et godt forhold til, og samarbeider godt med
studentrådgivingen på høgskolen som er den instansen som i størst grad, ved siden av
behandlere i DPS, som melder studenter inn til dem.
Oppstartfasen i Sogndal bar i noen grad preg av uklarhet med hensyn til samarbeidet
mellom NAV, utdanningsinstitusjon og tiltaksarrangør. Særlig har det vært uklarheter i
forbindelse med ansvarsfordeling, i følge flere av informantene (intervju). Det ser ut til
at utdanningsinstitusjonen har vært noe mindre tydelig i forhold til tilbudet, samtidig
som Studentsamskipnaden har vært en god samarbeidspartner for tiltaksarrangøren. Det
var også nedsatt en styringsgruppe, hvis mandat var noe uklart. Videre har NAV sin
ledelse av SMS-prosjektet vært mindre stabil, med flere fylkeskoordinatorer å forholde
seg til.
Når det gjelder inntakskriterier stilles det i Sogndal ikke krav til at studentene skal ha
en behandler. Studentene må ikke nødvendigvis være i et behandlingsopplegg:
Nei, ikke nødvendigvis, vi er behjelpelig med å få en, vi er veldig tydelige på hvis
der skulle være behov for en behandler, så kan vi være behjelpelig med å få en på
plass, vi er jo ikke behandlere (intervju).
Studenter som rekrutteres til tiltaket kan også være relativt unge (i tyve-årene), med lite
utdanningserfaring. De behøver heller ikke ha kontakt med NAV i utgangspunktet:
Det er heller ikke krav om at de skal ha en yting fra NAV (intervju).

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
27
Hovedfokuset til SMS-prosjektet i Sogndal er studentenes behov i forhold til studiet og
tilfriskningsprosessen. Veilederne kjenner også godt til arbeidslivet siden de er AB-
tilretteleggere ved siden av å være SMS-veiledere, og har muligheter for tiltakskjeding til
AB. De mener likevel at de ligner SMS-tilbudet som er utviklet i Bergen (intervju). Dette
er bakgrunnen for at vi her har framhevet tilbudet som «recovery-orientert», til tross for
at det drives av en arbeidsmarkedsbedrift.
SMS-tilbudet i Aust-Agder
SMS-tilbudet i Aust-Agder, Campus Grimstad, startet opp i 2009. Tilbudet er lokalisert
på campus og er samlokalisert med resten av studenthelsetjenesten og har felles
venterom med dem. I Grimstad er det tiltaksbedriften Avigo som driver tilbudet og som
er arbeidsgiver for de to SMS-veilederne, i til sammen 1 ½ stilling. De gir støtte til 20
studenter. Også her fikk veilederne stor frihet i utformingen av tiltaket:
Det var litt sånn veien blir til mens du går, snakk litt med Bergen, skap ditt, men
innenfor rammene. Jeg føler at jeg virkelig har fått lov å bryne meg på godt og
vondt. Spennende å være med å starte opp et nybrottsarbeid (intervju).
Startfasen var (som ved flere av de andre studiestedene), preget av en del frem og tilbake
før tilbudet fant sin nåværende form. Det ble gjort henvendelser fra NAV-fylke både i
Aust- og Vest-Agder til utdanningsinstitusjonen med forespørsel om å være vertskap.
SMS-tilbudet er i dag godt integrert på campus og samarbeidsrelasjonene er gode, ifølge
informantene. En informant sa det slik:
Det er klart det er alltid litt problematisk i startfasen; hvem snakker en med, hvem
er det lurt å kjenne? Men jeg synes at mye av organisasjonsstøyen var over etter et
år. Da falt det til ro. Etter det har det egentlig bare vært moro og spennende
(intervju).
Også her tar de aller fleste studentene tar kontakt på egenhånd, via nettsidene, via
administrasjonen på universitetet, via behandlere, eller de informeres om tilbudet fra
andre studenter eller fra studieveiledere (intervju). Inntakskriteriene i Aust-Agder er
likevel blant de «strengeste» i landet. Studenter som søker SMS må være tilknyttet NAV i
utgangspunktet. De skal ha en godkjent aktivitetsplan i NAV, og innfri kravene til
økonomisk støtte fra NAV.
I følge en av informantene i Grimstad er det både fordeler og ulemper med at tiltaket
har tydelig definerte kriterier om godkjent aktivitetsplan i NAV. Hovedfokuset i tilbudet
i Aust-Agder kan beskrives som «recovery-orientert», til tross for at tilbudet er
organisert under en arbeidsmarkedsbedrift. Målgruppen er studenter som har vært
brukere over lengre tid i NAV-systemet og med alvorlige diagnoser. Dette gjør at
arbeidsfokuset ikke er så sterkt framtredende, særlig ikke i de første fasene av
oppfølgingen.
SMS-tilbudet i Vest-Agder
I Vest-Agder startet tilbudet i 2009 på campus Kristiansand etter at NAV hadde
henvendt seg til Universitetet i Agder (UiA) med spørsmål om å samarbeide om dette.
UiA sa seg villig til å stille med kontorplass og utstyr. En utfordring i forhold til

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
28
utdanningsinstitusjonen har i følge en av informantene vært grenseoppgåing og
ansvarsfordeling mellom UiA og SMS-tiltaket:
Når man er et lite og tett miljø blir grensene for hva en skal gjøre og ikke gjøre
utfordret (intervju).
NAV inngikk avtale med tiltaksarrangøren A3 Ressurs om å drifte tilbudet som så fikk
ansvar for å ansette en sms-veileder. Det er dermed A3 Ressurs som er arbeidsgiver og
som har personalansvar for SMS-veilederen. De startet opp med en 100 % stilling med
plass til minst 12 studenter etter mønster fra AB.
De fleste studentene i målgruppen er i NAV-systemet og mottar AAP, men det er
ikke et krav slik som i Aust-Agder. Noen av studentene har derfor ikke vært i kontakt
med NAV tidligere. Noen tar opp studielån, eller de ønsker å klare seg selv på andre
måter uten å involvere NAV (og søker derfor ikke om AAP). Det har også vært et
budskap fra studentene at det er viktig for dem å være vanlige studenter og ikke
pasienter når de er på campus (intervju).
Tiltaket legger vekt på at deltakerne har en behandler, og er arbeidsmarkedsorientert i
sin tilnærming. Tilbudet i Vest-Agder benytter seg blant annet av muligheten for
tiltakskjeding slik at studenter kan overføres inn i andre typer tiltak mot arbeid, hvis de
har behov for det (intervju).
3.4 Drøfting av variasjon i SMS-tilbudet
Tabell 1 viser nøkkelinformasjon for SMS tilbudene på de sju studiestedene, basert på
intervjuene og det skriftlige materialet. Hovedvekten er på variasjonen i tilbudet på de
ulike stedene, og innholdet i tabellen er utdypet og drøftet i teksten under. Tabellen gir
en oversikt over hvor tilbudet er forankret (forstått som hvilken instans som har
opptaksansvaret og som koordinerer tilbudet), antall studenter, arbeidsgiver, om
studentene må ha ytelser fra NAV og/eller en behandler, veiledernes faglige bakgrunn,
integrering av veilederne i fagmiljøet på campus, lokalisering av tiltaket,
orientering/typologi og samarbeidsforhold mellom SMS og NAV og mellom SMS og
arbeidsmarkedsbedriftene.
3.4.1 Antall SMS-stillinger og studenter
Antallet SMS-stillinger i 100 % stilling er 11 totalt, fordelt på 13 veiledere. Antallet
studenter som mottar støtte til enhver tid er ca. 140 totalt (her er ikke tallene fra Oslo
tatt med). En første observasjon er at antallet studenter som mottar SMS på de ulike
stedene ikke står i forhold til det totale antallet studenter på stedet de yter tjenesten til.
Trondheim har vel 30 000 studenter (ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2011), men
har samme antall SMS-veiledere som for eksempel Sogndal og Tromsø som har færre
studenter. Samtidig er det slik at tallet for Luster Arbeidssenter også dekker
arbeidssøkende, ettersom de har AB tiltak i tillegg til SMS i sin portefølje.
3.4.2 Arbeidsgiveransvar
Arbeidsgiveransvaret varierer mellom institusjonene. I Bergen og Tromsø er det
henholdsvis Studentsamskipnaden (underleverandør i Bergen) og Studentrådgivingen

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
29
som har arbeidsgiveransvaret og som dermed er tiltaksarrangører. I Stavanger, Sogndal,
Aust-Agder og Vest-Agder er det en arbeidsmarkedsbedrift som har
arbeidsgiveransvaret og som er tiltaksarrangør, mens det i Trondheim er Høgskolen i
Sør-Trøndelag som er tiltaksarrangør og som har ansvaret. Høgskolen i Sør-Trøndelag
samarbeider også tett med NTNU om tiltaket.
Tiltaksarrangørene er både arbeidsmarkedsbedrifter, høgskoler og
Studentsamskipnader. Tiltaksarrangørene har arbeidsgiveransvaret for SMS-veilederne,
men det varierer hvor SMS-veilederne har arbeidsplassen sin. Det at det ikke er
sammenfall mellom lokalisering og arbeidsgiverforhold kan by på utfordringer. En
informant ved en arbeidsmarkedsbedrift nevnte i intervjuet at det kan innebære
«kollisjoner» mellom de to instansene. Arbeidsgiveren er en instans, mens
arbeidsplassfellesskapet er under en annen arbeidsgiver. Veilederne kan ha to
arbeidsplassfellesskaper å forholde seg til. Veilederne får i praksis også to arbeidsgivere.
Sett fra en arbeidsmarkedsinstitusjon sitt ståsted må veilederen forholde seg til flere
forskjellige arenaer utenfor arbeidsgivers ansvarsområde, som har andre funksjoner,
fellesskap og krav. For noen kan dette oppleves som en satellitt-tilværelse for tiltaket.
Veilederne er formelt ansatt i en arbeidsmarkedsbedrift, men er fysisk lokalisert i et
annet arbeidsplassfellesskap, det vil si på campus. Det kan forventes at veilederen også
bidrar inn til dette fellesskapet (intervju).
Både i Stavanger og andre steder der arbeidsgiver er en arbeidsmarkedsbedrift pekes
det på at forskjellene i organisasjonsmodell også kan innebære ulik støtte til fagutvikling:
Vi har ikke fått det til på samme måte, vi har et kursbudsjett i avdelingen der vi er,
men det er jo en ganske stor avdeling og det skal deles på mange, vi har hatt litt
mindre økonomiske rammer i forhold til faglig kompetanse (intervju).
3.4.3 Lokalisering og faglig integrering
Informanter fremhever at det er viktig at tilbudet plasseres på selve utdanningsstedet og
så langt som mulig er integrert eller plassert sammen med den øvrige studentrådgivingen
(intervju). Argumentene er at campus er det beste stedet, dels på grunn av nærhet til
studentenes «arbeidssted», og også fordi det er viktig å understreke at tilbudet er et
normalt studenttiltak og ikke først og fremst et NAV-tiltak. Det var viktig for veilederne
å beholde tilbudet på et «nøytralt område», som de formulerte det (intervju). En av
veilederne forklarte at det var viktig å normalisere tilbudet:
En ting er for vår del at vi har tilknytning her, med SPH med rådgivingen og
karrieresenteret, men også for studentene. Dette er ikke nok et NAV-tiltak, dette
er et studenttiltak, for de er det viktig for at tilbudet er her, hvor der er tilbud for
alle studenter. Det tror jeg har vært helt avgjørende (intervju).
Bortsett fra Sogndal der tilbudet er lokalisert på Luster Arbeidsmarkedsbedrift et stykke
fra Høgskolen i Sogndal, er samtlige tilbud lokalisert på campus. Samtalene med
studentene i Sogndal er likevel på campus, og veilederne har kontor tilgjengelig der.
Både i Bergen, Tromsø, Vest-Agder og Aust-Agder er veilederne samlokaliserte med
den øvrige veiledningstjenesten. I Trondheim og Stavanger er veilederne plassert

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
30
sammen med andre fellestjenester som de ikke nødvendigvis har et faglig fellesskap
med.
I Trondheim er Høgskolen og NTNU spredt på ulike campuser. Lokaliseringen
innebærer at SMS-veilederne ambulerer i større grad mellom institusjonene, for å være
fleksibel i forhold til studentene.
Siden SMS-tilbudet i Sogndal ikke er lokalisert på campus, pendler veilederne til
Høgskolen:
For oss tar det mellom 30–40 min. hver veg, det er klart at det er en utfordring,
det skulle vi ønske var litt annerledes (intervju).
3.4.4 Faglig bakgrunn og fagutvikling
I all hovedsak er den faglige bakgrunnen til SMS-veilederne helsefaglig. Vernepleie,
ergoterapi, sykepleie, psykiatrisk sykepleie, pedagogikk og psykologi er de fagene som er
sterkest representert. Det er omtrent like mange menn som kvinner ansatt i tiltaket.
Tilbakemeldingene fra andre informanter, tyder på at veilederne har personlige
egenskaper som passer for en slik veilederrolle. SMS har til nå vært et
fagutviklingsprogram i Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Dette
innebærer at NAV/Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert fagsamlinger. Vi har
observert at veilederne har et godt faglig fellesskap. De nasjonale fellesmøtene en gang i
året ser ut til å ha vært gunstig for engasjementet.
3.4.5 Inntakskriterier
Felles inntakskriterier for tiltaket er moderat eller alvorlig psykisk lidelse,
studiekompetanse (eventuelt realkompetanse). Et fellestrekk er også at redusert
studieprogresjon gir grunnlag for inklusjon i SMS. Videre er det en betingelse at
studentene, etter at de er inkludert, kan prestere etter faglige kriterier gitt av
utdanningsinstitusjonen eventuelt med redusert progresjon. Noen steder er det
imidlertid en organisatorisk begrensing på den måten at de må være tatt opp som
studenter ved utdanningsinstitusjonene som er tilknyttet Studentsamskipnaden. Utover
dette varierer inntakskriteriene noe, især når det gjelder krav om ytelser fra NAV før
inkludering, og på hvilket steg i prosessen behandler trekkes inn. Uavhengig av
økonomisk støtte registreres imidlertid alle studentene i NAV som tiltaksdeltaker i SMS
og ved alle de sju studiestedene er det ønskelig at studentene har en behandler.
Noen studiesteder har strengere inntakskriterier enn andre (høyere terskel), med krav
om ytelser fra NAV i forkant. Dette bidrar til å definere målgruppen for tiltaket.
Økonomiske ytelser før inkludering kan innebære at studentene har hatt sykdom over
lengre tid, og /eller lavere funksjons- og arbeidsevne enn studenter uten tidligere ytelser.
Noen av studentene med langvarige ytelser har også tidligere arbeidserfaring. Andre
studiesteder inkluderer også studenter uten tidligere kontakt med NAV.
I Stavanger er ansvaret for innsøking tydelig plassert hos NAV. Studenter kan
imidlertid ta kontakt selv, enten alene eller via behandler, uten å gå veien om NAV. Alle
studenter registreres deretter hos NAV, og får en veileder i NAV. Hovedvekten av

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
31
studentene er mottakere av arbeidsavklaringspenger, men de har hatt og har studenter
som ikke mottar ytelser fra NAV.
Trondheim sitt tilbud er også åpent for studenter som ikke mottar ytelser fra NAV
(lavere terskel). I Tromsø må studentene være registrert hos NAV før de inkluderes i
SMS-tiltaket. Studenten søker inntak selv og det er NAV og SMS som sammen avgjør
om studenten er i målgruppen i et felles inntaksteam. Tilbudet i Tromsø har derfor et
noe strengere inntakskriterium. Her har NAV, representert ved lokalkontoret i Tromsø
(ikke fylkeskontoret), hatt stor innvirkning på utformingen av SMS-tjenesten og har
innsøkingsmyndigheten i samarbeid med SMS-veilederne. De fleste SMS studentene
som tas opp i Tromsø har krav på en ytelse fra NAV, det vil si AAP (intervju).
I Sogndal er målgruppen studenter som har psykiske vansker, uten at graden av
vansker defineres. Studentene behøver ikke å ha kontakt med eller ha ytelser fra NAV i
forkant, men registreres i NAV som tiltaksdeltaker:
Sånn synes jeg det bør være. Det synes jeg er veldig bra. Hvis vi ser at studenten
kanskje fyller vilkårene om å få en yting, da setter vi i gang prosessen med å søke.
(intervju). En av begrunnelsene for ikke å kreve ytelser fra NAV var at de ikke
ville ekskludere noen: «Vi er ikke den som skal fortelle studenten at de ikke skal få
være student, vi gir folk en mulighet.» (intervju).
Tilbudet i Aust-Agder har også et tydelig definert inntakskriterium med et krav om at
studentene skal ha støtte fra NAV. I Vest-Agder er det fylkeskoordinatoren som
godkjenner studentene sammen med SMS-veilederen. Fylkeskoordinatoren er
tiltaksansvarlig og har ansvaret for samhandlingen mellom NAV, tiltaksarrangør og UiA.
Studentene behøver imidlertid ikke å ha kontakt med NAV i utgangspunktet, derfor har
tilbudet i Vest-Agder en lavere terskel for inntak. Kriteriet er i følge informanten at de
er ordinære studenter, at de har en behandler og at denne kan dokumentere behov for
ekstra hjelp og støtte. Studentene henvender seg som regel til SMS-veilederen selv, eller
de henvises fra behandlere (DPS).
3.4.6 Fokus og målsettinger: tilfriskning, studieprogresjon eller arbeidstrening?
I SMS-tilbudet i Norge betones de langsiktige målene det arbeides mot – tilfriskning,
studieprogresjon og arbeid – noe forskjellig fra sted til sted. Fokuset varierer også over
tid i forhold til den enkelte, avhengig av helsetilstand, utdanningssituasjon og/eller
deltakelse i arbeidslivet. Det handler med andre ord ikke bare om tilbudets orientering,
men også om individuell behandling hvor fokuset vil skifte fra student til student, og for
hver enkelt student underveis. Det er likevel et hovedinntrykk at noen steder vektlegger
tilbudet som et helsetiltak eller en tilfriskningsprosess/recovery, mens andre steder i
større grad vurderer det som et viktig arbeidstreningstiltak.
Skillet mellom tilfriskning/recovery og arbeidstrening kommer tydeligst til uttrykk i
forskjellene mellom hvordan tilbudet er organisert i Bergen og Stavanger. Her kan vi
kanskje snakke om to ulike organisasjonsmodeller. Forskjellene bunner dels i hvordan
NAV på fylkesnivå har innrettet tilbudet, og også av tiltaksarrangør, tiltakenes
tilblivelseshistorie, lokale samarbeidsforhold samt ulike faglige tilnærminger og
tolkninger av innholdet i Studier med støtte og Arbeid med bistand.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
32
Det er også tydelig at der hvor arbeidsmarkedsbedrifter har arbeidsgiveransvaret
(som i Stavanger og til dels i Sogndal og Vest-Agder) vektlegges muligheter for videre
oppfølging og kjeding videre til for eksempel AB i større grad enn der hvor tiltaket
drives av Studentsamskipnaden eller utdanningsinstitusjonen. Det er likevel viktig å
understreke at alle SMS-veilederne er opptatt av studentene sine behov i forhold til
studie og overgang til arbeid etter endt utdanning, men det varierer i hvor stor grad de i
praksis er involvert i slike overgangsfaser, avhengig av organisering, kompetanse,
samarbeidsrelasjoner og tilbud/muligheter hos tiltaksarrangør.
3.4.7 Veiledningen og yrkesrollen i praksis
Individuell og systemorientert veiledning
Til tross for ulike måter å organisere tilbudet på, er innholdet i veiledningen og
yrkesrollen nokså lik fra sted til sted. Mesteparten av tiden til SMS-veilederne går med til
individuell veiledning. Veiledningsrollen kan beskrives som å være individorientert,
behovsstyrt og tett på studentene. Der er likevel en stor spennvidde i rollen, som det å
være en slags coach, og som en slags «advokat» utad mot NAV- og utdanningssystemet,
forteller informantene. Rollen som «advokat» innebærer en litt mer utadrettet rolle vis-a-
vis utdanningsinstitusjonene, samarbeidspartnere i NAV og behandlingsapparatet.
Denne rollen kan innebære at veileder taler students sak og «får ting til å skje hos andre
instanser», som en informant formulerte det (intervju).
Samtidig understrekes det at det er grenser for hvor mye «advokat» man kan være.
Den mer utadrettede veilederrollen går blant annet ut på det å gjøre studentene kjent
med campus og få oversikt over hvilke tjenester og tilbud som finnes. Det utadrettede
arbeidet går også ut på å undersøke ulike forhold i utdanningsinstitusjonene sammen
med studentene, og i forhold til instanser som NAV og Lånekassen. SMS-veilederne kan
også ta kontakt med disse instansene på vegne av studentene. Veilederne deltar også på
møter med studenten, sitter med studenten ved datamaskinen, tar kontakt med faglærer,
eksamenskontor, bibliotek, kursarrangører, etc.
Videre kan veilederne være en slags «ufrivillig» behandler, eller «oppdrager» med de
utfordringer det kan by på, og kan også bli venn med studentene. Veilederens ulike
roller er oppsummert i tabell 2.
Tabell 2. Veileders roller i SMS
Individ System
«coach» «advokat»
«oppdrager» «byråkrat»
«venn» «igangsetter»
«sjelesørger» «behandler»

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
33
For en stor del handler veiledningen om individuell hjelp til å strukturere
studiehverdagen og diskutere studieprogresjonen:
… strukturere lesingen, dagene, lage ukeplaner, få oversikt over hvor lenge en
klarer å konsentrere seg, studieteknikk, leseteknikk, hjelp til det å sette
overkommelige mål og oppleve mestringsfølelse (intervju).
Ja, vi lager konkrete ukeplaner for når de skal stå opp om morgenen, samt
konkrete leseplaner. De fleste har et veldig behov for å strukturere lesingen sin.
Det bruker vi veldig mye tid på. Mye mappeoppgaver og frister osv. Vi hjelper de
litt med å strukturere sånne ting. At det ikke skal gå helt i stå (intervju).
Veilederne rapporterer at de bidrar til at studentene setter realistiske mål. Det kan også
handle om familie, kjæreste, bolig og ulike problemstillinger knyttet til det slik at
veiledningen også kan dreie seg om å rydde bort hindre underveis. Veileder kan være
med studenten for å se på bolig eller hjelpe til med IT-teknologi i hjemmet, osv.. Her er
eksempler fra tre ulike veiledere:
Jeg har noen møter med studenter som har ingenting med skolen å gjøre, det skjer
ting i studentenes liv her og nå, det er utrolig godt samarbeid med helsesystemet,
vi blir litt brukt også som sjelesørgere innimellom og som samtalepartnerne. Jeg
ser det som en veldig verdifull mulighet til å hjelpe studentene (intervju).
Slår dama opp med studenten og studenten er helt knust, da må vi forholde oss til
det også. Vi prøver så godt vi kan å ha veiledningshatten på (intervju).
Så er det en del som rett og slett trenger noen å prate med. Noen kan være veldig
ensom, ha dårlig sosialt nettverk, strever, er tilreisende, har brutt ut eller kommet
på lang avstand, man kan streve med ensomhet. Da snakker vi om vær og vind,
kjærlighetslivet og engelsk fotball (intervju).
Samtlige SMS-veiledere understreker at tilbudet ikke er et behandlingsopplegg.
Hensikten med tilbudet er at studentene skal komme med sine ønsker og få rask
respons: «Vi møter dem på tilfriskning og ikke på patologi» (intervju). En annen beskrev
det slik:
De kommer fra en kaotisk tilværelse, det er ikke bare studiet som er kaotisk, det er
hele livet. Det er ikke bare studiene du bruker mye tid på, det blir veldig tett på,
veldig veldig tett. Overgangen til å gå inn i en behandlerrolle er der, men
innimellom kjenner du at du balanserer veldig. Vi har jo flere studenter som har
ansvarsgrupper rundt seg, det fungerer jo veldig greit (intervju).
Balansert veiledning
Det er en utfordring å balansere veiledningen slik at studentene presses til å klare
studiehverdagen selv, samtidig som de ikke presses for mye. En veileder beskrev det
slik:
Hvor mye skal du tørre å presse, det snakker vi også mye om når vi starter opp.
Finne en gylden middelvei… må klare dette, det må ikke bli for mye eller for lite.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
34
Det må likevel være litt press, det er kanskje det eg synes er det mest utfordrende
med denne jobben (intervju).
Veilederne har ukentlig kontakt med flere av studentene, men sjeldnere med de som er i
avslutningen av utdanningen. Veilederne synes å være svært fleksible, og vektlegger en
åpen dør, de har også sms og e-post kontakt med studentene. En av veilederne forteller
at i perioder kan kontakten vare inntil 5 timer i uken med en enkelt student. Det er
særlig i slike situasjoner at «advokathatten» kan komme på – dette kan dreie seg om å
hjelpe studenten i forholdet til NAV, tale deres sak, bidra til klagenemnder, eller det å
søke om særordninger for studenten.
Jeg har tydelige grenser for hva jeg kan gjøre og hva jeg ikke kan gjøre. Jeg blir en
støttespiller på mange måter. Jeg skal ikke tale deres sak, uansett. De har
dokumentasjon fra behandlere. Jeg går ikke imot det behandlerne sier selv om
studenten er uenig. Jeg har god kontakt med behandler. Vi har ulike roller.
Ekspertene er ekspertene (intervju).
Gruppetilbud
Nesten alle stedene har gruppetilbud til studentene. Dette er først og fremst et sosialt
tilbud til studentene i tiltaket:
Det er helt opp til studentene hva de ønsker å bruke den tiden på, kino, festspill,
tur, politikk, religion. Men vi tar også i bruk eksperter på læring, motivasjon, osv.
Ikke alle studentene er med på slike tiltak, og noen er også tydelige på at de ikke ønsker
det:
Studentene ønsket ikke gruppetilbud, de har bare lyst til å være student. De er ikke
en pasient. Det er de nok hos behandlerne. På mindre campuser blir man mer
synlig (intervju).
Veilederne og utdanningsinstitusjonene om SMS
Samtlige veiledere gir uttrykk for at de ser effekt av SMS. Sitatet under kan representere
det flere har sagt i intervjuer:
Jeg kan vel si det egentlig så sterkt at de som vi har hatt inne så tror eg faktisk at
ingen av de hadde klart å fullføre et studium på egenhånd. Før de kom til oss har
de vært på randen til å slutte, dette var på en måte i siste liten. Det har de sagt sjøl;
hadde det ikke vært for den støtten, hadde de ikke mestret det. Vi har fått
tilbakemelding fra lærerne også som ser at plutselig begynner de å produsere
studiepoeng igjen, vi ser tydelig at sms hjelper, og at vi har klart å hjelpe de som
har behov for det (intervju).
Nøkkelaktører i ledelsen, både ved Studentsamskipnader ved utdanningsinstitusjoner er
også svært positive til tiltaket. En informant ved en utdanningsinstitusjon sa det slik:
Rapportene er svært god lesning med tanke på studieproduksjon og det å få
studentene gjennom studiet og ut i arbeid. Det er veldig gode tall. Vi har et tett
samarbeid med dem som er i sms. De er svært dyktige. Det er en viktig årsak til at
resultatene er så gode. Sett fra vårt ståsted er sms et tilbud som absolutt som har

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
35
oppfylt våre forhåpninger. For studentene, det er et knapphetsgode, så er det
veldig viktig for dem (intervju).
3.5 Samarbeidsrelasjoner, ansvarsforhold og
eierskap
Ulik organisering ved studiestedene innebærer at samarbeidsforholdene mellom
aktørene varierer. Med samarbeidspartnere mener vi her lærere, studiekonsulenter,
ledere ved utdanningsinstitusjonene, behandlere, samt nøkkelaktører i NAV, så som
NAV-veiledere, fylkeskoordinatorer, tiltaksansvarlige og fagansvarlige i Arbeids- og
velferdsdirektoratet.
Kjennskap til SMS i NAV
Samarbeidet med NAV blir av SMS-veilederne beskrevet som godt av noen og som
mindre godt av andre. Noen forteller at de har manglet enkeltpersoner i NAV-systemet
lokalt som har kunnet ta seg av registrering av studenter og innsøkingsprosesser:
Innsøking er vanskelig, NAV sjøl har vært proppen, det er uforståelig (intervju).
Det ser også ut til at mange av veilederne i NAV ikke har god nok kjennskap til SMS og
til hvordan de forholder seg til AB og regelverket. Dialogen beskrives likevel av de aller
fleste som god, andre steder som mindre god. En av SMS-veilederne forteller at NAV-
veilederne ofte er:
Usikre på oss, og ber ofte om råd og veiledning. Det er vi som i deres øyne er
eksperter på universitetet og høyskole, de hører på oss (intervju).
En annen SMS-veileder fremhever at NAV-veileder ikke forstår tiltaket eller systemet:
Det fungerer ikke som et tiltak. Det sliter NAV med. Saksbehandlere skjønner
ikke systemet. … Saksbehandlere kjenner det lite, bruker det ikke, det har blitt litt
på siden. Det har vært vanskelig å komme inn. Vi har måttet finne nye løsninger
hele tiden for å få de inn. Fordi jeg ikke er NAV kan ikke jeg fylle ut papirene, jeg
har vært personavhengig av NAV (intervju).
Ansvarsforhold
Andre steder er det ikke NAV-kontorene lokalt som har vært proppen i systemet for
SMS-tilbudet, men NAV eller utdanningsinstitusjonen «litt høyere oppe i systemet”.».
Noen steder har ikke samarbeidet i oppstartfasen fungert godt nok og noen steder har
der vært utydelige ansvarsforhold:
Vi hadde fungert i mange år før vi visste at der var en styringsgruppe… der skulle
jo da prosjektleder rapportere tilbake til styringsgruppen. Det var jo noe vi ikke
var klar over … (intervju).
Samarbeid med utdanningsinstitusjonene
Vi har også pekt på at tilbudet noen steder i mindre grad har vært integrert på
utdanningsinstitusjonen, slik at SMS-veilederne kan føle seg litt faglig isolerte i systemet:

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
36
Det er viktig å få fram, at der er ikke alle plasser det har fungert like smertefritt
(intervju).
Samarbeidet med studentsamskipnadene blir i all hovedsak beskrevet som veldig bra.
Den tette koblingen til helsetjenestene og studentveiledningen på campus omtales som
godt og fremheves som viktig en forutsetning for å lykkes.
Det har imidlertid vært vanskelig, særlig i Sogndal, å få kontorplass på Høgskolen for
SMS-veilederne:
Vi har ikke mandat til å jobbe direkte mot høgskolen, vi har et ønske om å få et
tettere samarbeid med høgskolen (intervju).
De fleste veilederne forteller at utdanningsstedene har vært positive og lagt til rette for
SMS selv om noen melder at der var en viss skepsis fra ansatte ved noen av
studiestedene i begynnelsen. Flere av informantene, også informanter ved
Studentsamskipnadene, mener at målet bør være et enda sterkere felles ansvar og et delt
ansvar mellom helse, utdanning og arbeid.
3.6 Spørsmål om eierskap – et «spleiselag»?
Flesteparten av SMS-veilederne er svært positive i forhold til at NAV fortsatt har
ansvaret for SMS-tilbudet i fremtiden. Dette sitatet kan stå som uttrykk for ønsket om at
NAV fortsatt bør har hovedansvaret for tiltaket:
NAV bør absolutt være en stor aktør i SMS videre. Jeg ser for meg at hvis det
legges under den andre studenttjenesten, blir det nok helt andre arbeidsvilkår i og
med at studentene har såpass tung og alvorlig diagnose. Jeg håper vi klamrer oss
fast i NAV (intervju).
Andre uttaler at utdanningsinstitusjonene/Kunnskapsdepartementet burde være med på
et økonomisk spleiselag. En del informanter (både SMS-veiledere og
fylkeskoordinatorer) ser det slik at det ville vært en fordel om utdanningsinstitusjonen
hadde et større «eierskap» og ansvar for tiltaket. Dette handler også om holdninger i
forhold til studentgruppen. En løsning som det er pekt på, er at både Helse- og
omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet kunne bidratt med midler,
øremerket til SMS, og at samarbeidet mellom NAV og utdanningsinstitusjonene kunne
styrkes i forhold til studentgruppen. En veileder uttalte det slik:
Ja, jeg vi si ja takk begge deler. Universitetet har jo plikt til å hjelpe alle studentene
sine. Helsedepartementet har også et ansvar. Jeg ser det som urimelig at NAV
bærer dette alene. Akkurat nå synes jeg det er fantastisk, men flere burde være
med å dra lasset (intervju).
En annen sier det slik:
Jeg synes at Kunnskapsdepartementet kunne vært med på et spleiselag rent
økonomisk. Det synes jeg er bra. Men det ville vært dumt hvis det skulle være
universitetet som skulle eie det, da ville mange andre som ikke går på universitetet
miste tilbudet (intervju).

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
37
Et desentralisert tilbud vil miste fordeler slik det er nå, for veilederne er det viktig å
beholde og få være i et faglig fellesskap og for å kunne delta i fagsamlinger og få faglig
påfyll. En tredje mente at øremerking av midler burde følge med et eventuelt spleiselag:
Utdanningsinstitusjonen får jo sine midler fra Kunnskapsdepartementet, så her er
det flere departement involvert, Helsedepartementet for eksempel. Det som har
vært en god løsning er at det har kommet penger fra Helsedepartementet via
Kunnskapsdepartementet øremerket til SMS. Og gjerne fortsatt samarbeid
mellom utdanningsinstitusjonene for da får du et større faglig fellesskap og du får
dekket over mer (intervju).
Flere vektlegger at det viktigste er å få tilbudet på permanent basis, uavhengig av hvem
som finansierer det:
Hvem som eier eller finansierer tiltaket er ikke så viktig tenker jeg, det viktigste er
å gjøre det permanent ... Om finansieringen kommer rett fra NAV sitt budsjett
eller fra utdanningsinstitusjonene, det er mindre viktig (intervju).
Sett fra koordinatorene i NAV-fylkene er holdningen også svært positiv til NAV som
eier. Det er også flere her som ser for seg en dreining av tiltaket mot en
høyterskelmodell, det vil si at de har ønske om at det videreføres som et AB-tiltak, og at
det blir et tilbud til de som allerede er NAV-brukere:
Ved at NAV er inne i det systemet, så kan vi også synliggjøre at NAV har et stort
spekter hvor vi faktisk er inne for å gi mennesker muligheter … viktig å vise at vi
tar et samfunnsansvar i forhold til denne gruppen. Vi gir jo utdanning til mange
brukere gjennom vårt system, sender dem til universitetet og så får de klare seg
selv. Ser for meg en dreining til de som allerede er NAV-brukere. Sett fra mitt
ståsted, jeg har ikke noen motforestilling mot at NAV også skal være på den
arenaen (intervju).
Et forhold som flere peker på, og særlig de som er ansatt i arbeidsmarkedsbedriftene, er
tiltakskjeding i form av arbeidsrettede tiltak etter avsluttet utdanning. Men, ikke alle tror
at det er realistisk at utdanningsstedene skal ha et større ansvar for tiltaket:
Tror ikke at det er realistisk. De er glad for at noen kan følge det opp. Tror ikke
de vil prioritere eller sette inn nok ressurser (intervju).
3.7 Studentintervjuer
Vi baserer oss i denne studien på effekt på individet, både når det gjelder deltakelse og
gjennomføring, samt brukerens opplevelse av tiltaket og eget funksjonsnivå. Brukernes
egne historier er derfor vesentlige i vurderingen av tiltaket. Totalt 48 studenter er
intervjuet, det vil si vel en tredel av studentene som var i tiltaket våren 2011. Studentene
som ble intervjuet var særdeles strukturerte og veltalende, noe som var svært verdifullt i
nedtegning av notater. I presentasjon av brukerintervjuene under, er store deler av
teksten systematiserte sitater som taler for seg selv under korte overskrifter. Tabell 3)
under viser noen karakteristika ved brukerne som er intervjuet, og utfallsmål som blir

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
38
nærmere utdypet under. For å sikre anonymitet er tabellen basert på den totale andelen i
tiltaket, uten at studiested er spesifisert.
Av disse hadde elleve studenter vært med i SMS i to semestre, fem studenter i to år,
og 31 studenter hadde vært med i 3–5 år.
Tabell 3. Karakteristika ved brukerne som er intervjuet
Antall
(n=48)
Studier
Bachelor 32
Master 15
Årsstudium 1
Studieprogresjon
Normert 10
Gradert >50 % 20
Gradert 50 % 13
Gradert <50 % 5
NAV
Uførepensjon 5
AAP 38
Ingen støtte 5
Støtte før studier 30
Psykolog/psykiater
Ved intervju 36
Totalt < 1 år 8
Totalt ≥1 år 40
3.7.1 Bakgrunnsinformasjon
Informasjon om familie, oppvekst, tidligere utdanningserfaring, tidspunkt for diagnose
og studentenes egen vurdering av vansker og funksjonsnedsettelse ble innhentet
innledningsvis i intervjuene.
Familie og oppvekst
Flere studenter rapporterer om vanskelige hjemmeforhold, med mindre oppfølging fra
foreldre enn de kunne ønske.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
39
Jeg har hatt symptomer (på psykisk sykdom) helt fra barneskolen. Foreldrene
mine ga ikke den beste omsorgen.
Mor og far hadde dårlig omsorgsevne, de hadde ikke ressurser til så mange barn.
Jeg ble syk som 15-åring. Jeg krasjet igjen 17–18 år gammel, utløst av at foreldrene
mine skilte seg.
Jeg husker den dagen barnevernet kom på besøk, det var den dagen min mor laget
middag.
Noen er kjent med at de hadde oppfølging fra barnevernstjenesten, og to vokste opp i
fosterhjem/institusjon.
Grunn- og videregående skole
En gruppe studenter har opplevd betydelige traumer i grunnskolen, og flere har også
opplevd å bli mobbet i barne- og ungdomsskolen. Mange opplevde at ungdomstrinnet
var den aller vanskeligste tiden, spesielt når det gjelder sosiale relasjoner. Flere beskriver
at det faglige var uproblematisk til ungdomstrinnet eller videregående skole, og at de
kunne få gode vurderinger/karakterer uten stor innsats. Noen opplever for første gang
store faglige vansker på ungdomstrinnet, andre opplevde dette i videregående skole eller
i høyere utdanning. En mindre gruppe studenter har ikke opplevd faglige vansker noen
gang, til tross for sykdom og fravær, og har hatt faglige aktiviteter som viktige mål for
egen fungering og mestring.
Jeg har hatt det lett på skolen tidligere, leste ikke til prøver før siste del av
ungdomsskolen.
Det gikk bra til ungdomsskolen, til da hadde jeg 4–5 i alle fag.
Jeg hadde gode karakterer til 9. klasse. Etter dette var det fravær og karakterer
rundt gjennomsnittet.
Jeg har aldri tidligere fått hjelp til det faglige, men har alltid hatt lærevansker.
Ungdomsskolen var det verste, da slet jeg også sosialt. Læreren brukte all energien
på å holde orden i klassen. Det var ingen voksne som kunne få med seg at jeg
hadde vansker (påvist dysleksi i voksen alder).
Faglig ok frem til videregående skole. Åpnet aldri en bok, jeg hadde god
hukommelse og lå i øvre sjikt hele tiden. På ungdomstrinnet falt jeg ett hakk ned.
I videregående var det flaks at jeg kom gjennom, jeg slet psykisk og åpnet aldri en
bok. Jeg skjønte at noe var galt uten at jeg klarte å skjønne hva det var. Sosialt har
jeg alltid hatt det vanskelig, aldri funnet min plass (påvist ADHD i voksen alder).
Jeg jobbet alltid mye med skole, var stille og rolig, men bekymret meg mye og
gruet meg til nye ting (påvist ADD i voksen alder).

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
40
Jeg gjorde det jeg skulle på skolen, og skrek og skrek da jeg kom hjem
Andre beskriver at videregående skole kunne ha en støttefunksjon:
På ungdomsskolen hadde jeg ekstraundervisning i to fag. I videregående skole
gikk det ganske bra, jeg hadde veldig god oppfølging fra rådgiverne på skolen.
Videregående var veldig tøft. Jeg fullførte bare noen fag på første året
allmennfaglig. På helse- og sosial fikk jeg ok karakterer på grunn av støttende
miljø og gode lærere, det fungerte på grunn av dette. Støttesystemet i skolen
fungerte bedre der.
Mange har hatt psykiske vansker før videregående skole, men en ikke liten andel
opplevde på dette trinnet de første sikre tegnene på sykdom som nedsetter funksjons-
og arbeidsevne. Flertallet i denne gruppen har likevel gjennomført videregående skole på
normert tid uten tilrettelegging, mens noen tok tilleggseksamener som privatister for å få
studiekompetanse. Et mindretall har ikke oppnådd formell studiekompetanse. Noen av
disse har tidligere tatt yrkesfaglig studieretning, eventuelt også fagbrev, og har søkt
inntak i høyere utdanning basert på realkompetanse. Flere er svært kritiske til at
vanskene deres ikke ble fanget opp av skolen da de var yngre:
Jeg er veldig irritert i ettertid at jeg ikke ble plukket opp fordi jeg er skoleflink, at
de ikke så at det var et problem, de trodde det bare var latskap. Skolen burde ha
sett noe! De hadde prosjekter for andre avvikere, men jeg ble ikke plukket opp.
Problemene kom for fullt fra 15–16 års alder. Gikk nedover andre året på
videregående skole. Jeg fikk problemer med å stå opp og få ting gjort, og fikk
fravær. Jeg fikk ingen oppfølging fra skolen den gang. Jeg var helt dysfunksjonell i
4–5 år. Nesten 10 år av livet mitt er forsvunnet. Jeg klandrer ikke lærerne, de har
ikke tidsmessig eller faglig kapasitet til å hjelpe. Sosialtjenesten burde ha plukket
opp sykdommen da jeg hadde kontakt med de.
I videregående måtte jeg klare meg helt på egenhånd. Stresset mye med
bekymringer rundt skolen, kom ikke i gang med lesing pga. bekymringene. I
denne perioden gikk jeg til psykolog hos BUP.
Flere studenter mener at de psykiske vanskene kunne ha blitt fanget opp av
skolehelsetjenesten, men at denne ikke hadde kapasitet til dette, eller ikke hadde et
tilbud på deres skole:
Jeg forsøkte å kontakte skolehelsetjenesten i videregående, men fikk beskjed om
at jeg hadde for store problemer.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
41
Tidspunkt for diagnose
Noen av deltakerne har hatt psykiske vansker fra barndommen, og har fått en diagnose
før de avslutter barneskolen:
Jeg fikk diagnosen i 11–12 års alderen. I ungdomsskolen hadde jeg en assistent. I
videregående bare litt ekstra oppfølging fra kontaktlæreren
(autismespekterdiagnose).
En ikke ubetydelig gruppe oppgir at de har fått påvist medfødte tilstander i
ungdomsårene eller ung voksen alder. Dette gjelder for eksempel diagnoser som
ADD/ADHD, Asperger og ulike former for lærevansker. Flere av disse studentene har
svært dramatiske skolehistorier å fortelle, og beskriver faglige og sosiale vansker, tap av
selvfølelse, og negative tilbakemeldinger fra lærere, medelever og foreldre. Denne
gruppen opplever i stor grad at de ikke er blitt sett og hørt, og at ingen har stilt spørsmål
ved de vanskene de hadde.
Årene før diagnosen er litt tåkete, jeg liker ikke å tenke tilbake. Jeg har en ren
ADHD diagnose som jeg fikk for 2,5 år siden. Like etter diagnosen ble livet
tøffere, deretter mye bedre. I barneskolen hadde jeg kontakt med PPT jevnlig,
men det var ingen utredning av lærevansker. Jeg fikk påvist dysleksi for tre
måneder siden.
En gruppe studenter ble sykemeldt fra jobb, og inkludert i tiltak etter å ha fått psykiske
vansker som voksen. Noen studenter oppgir at de fikk vansker som påvirker
arbeidsevnen etter fylte 30 år.
Jeg møtte veggen som voksen.
Høyere utdanning før SMS
Deltakerne i tiltaket har ulik bakgrunn når det gjelder utdanning. Noen har hatt svært
mange år i utdanningssystemet før oppfølgingen gjennom SMS, flere av disse har hatt
betydelig redusert studieprogresjon uten spesielle tiltak.
Jeg var på noen møter med universitetet da jeg først ble sykemeldt fra studiene,
men det føltes ganske håpløst.
Andre har fulgt vanlig studieprogresjon, eventuelt avbrutt av pauser (oftest på eget
initiativ) når de ikke har klart å fungere i studiesituasjonen, med varierende grad av
lønnet arbeid i slike pauser. Tiltaket har også studenter med bachelorgrad fra tidligere
studier, og som har vært i jobb i flere år etter endt utdanning. Et mindretall har ikke
studert tidligere, og starter høyere utdanning for første gang med SMS.
Psykiske vansker
Studentene rapporterer om svært ulik grad psykiske vansker. Noen har hatt langvarig
sykdom, med en rekke innleggelser og langvarig oppfølging fra spesialisthelsetjenesten.
Andre har relativt kort sykehistorie før de kom inn i Studier med støtte (< 2 år), med
liten eller ingen oppfølging fra helsetjenesten. En student har medfødt fysisk
funksjonshemming som hovedproblem. Basert på det studentene selv forteller er det

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
42
usikkert om alle deltakerne fylte inklusjonskriteriene om moderat eller alvorlig psykisk
lidelse da de fikk plass i SMS.
Tror ikke det er psykiske vansker jeg har, det er en kombinasjon av tretthet og
flere ting.
Alle som er intervjuet oppgir at de har hatt en positiv utvikling i symptom- og
funksjonsnivå i årene etter at de ble inkludert i SMS. Flere som tidligere har hatt
innleggelser og tett oppfølging i spesialisthelsetjenesten gjennom år, har nå avsluttet
denne kontakten. Noen oppgir at de over tid har brukt medikamenter for depresjon, og
avsluttet denne behandlingen i løpet av SMS perioden.
Fremtidig arbeidsevne
Det store flertallet av studenter tror at de vil få en jobb etter endt studietid. Noen har
valgt studier der de vet at arbeidsmarkedet er godt:
Jeg er optimistisk med tanke på jobb. Det er et veldig godt arbeidsmarked i min
bransje. Tror jeg vil finne noe som passer for meg. Tror jeg vil få jobb. Det er
gullalder når jeg blir ferdig.
Andre er generelt optimistisk med tanke på valgmuligheter og egen kapasitet:
Jeg har tro på full jobb. Tror at jobb vil være mindre krevende enn studier. Jeg har
ambisiøse ønsker. Vil bli forsker, kanskje professor.
Noen påpeker at utdannelsen er en spesielt viktig inngangsbillett til arbeidsmarkedet ved
funksjonsnedsettelse:
Selv om jeg har utfordringer skal ikke det stoppe meg i å gjøre en god jobb, Tror
jeg vil klare å jobbe på egenhånd til det motsatte er bevist. Jeg er positiv til å få
jobb siden jeg tar utdannelse, og ønsker 100 % stilling. Jeg må ha utdannelse med
mine vansker.
Andre er svært usikre på om de kan ha en full jobb i fremtiden. Flere ser for seg at de vil
ha behov for langvarige ytelser fra NAV, eventuelt i tillegg til en deltidsstilling.
Jeg forventer ikke at jeg klarer en 100 % jobb med en gang. Jeg vet ikke om jeg
kan jobbe 100 % noen gang. Det kommer an på arbeidsmiljøet og brukerne.
Noen studenter ser begrensninger:
Jeg er redd for praksis. Symptomene baler på seg ved endring i studiesituasjonen.
Jeg har søkt mange jobber, og vært en gang til intervju. Jeg er bekymret for om
noen tar meg inn.
3.7.2 Om deltakelse
Studentene i tiltaket er svært positive til Studier med støtte (SMS), og var også positive
til å bli intervjuet i forbindelse med evalueringen. Alle gir tilbakemelding om at tiltaket
har vært svært viktig for den psykiske helsen og studiesituasjonen, og at det har
representert noe nytt sammenlignet med tidligere kontakter i NAV, utdanningssystemet

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
43
og helsetjenesten. De fremhever en opplevelse av ubetinget støtte fra veilederne, og at
disse har vært svært tilgjengelige og fungert som bindeledd i kontakten mellom
studenten og studiestedet, og også mot NAV. Studentene er tydelige på at veilederen har
dekket et behov, og er opptatt av andre skal få det samme tilbudet:
Jeg håper virkelig at Studier med støtte dukker opp i hver eneste kommune der
det er NAV og et studiested.
Tror ikke jeg ville ha klart å studere uten SMS, da ville jeg ikke vært student.
Sjansene er store for at jeg ikke ville gjort noe, vært uføretrygdet. Har visst at jeg
har hatt noen i ryggen, noen har stått bak og trodd på meg.
Jeg har foreldrene mine her, andre har kanskje ingen. Alfa og omega med SMS for
disse – og for meg og.
Det er ikke så mange steder å gjøre av seg om du har psykiske lidelser og ikke bare
vil være hjemme.
På lang sikt er jeg nok mer til bry som NAV-klient enn kravstor student.
Veier inn i tiltaket
Studier med støtte har ikke vært bredt omtalt, og brukerne har hatt ulike veier inn i
dette. Oftest er det tilfeldigheter som har ført til deltakelse. Flere har fått anbefalt tiltaket
fra kjente, andre fra NAV, behandler hos DPS, kommunens psykiatritjeneste m.fl. Noen
har selv søkt om opptak etter å ha lest om SMS på studiestedets nettside. For de som er
inkludert etter at tiltaket startet har det for flertallet vært lang ventetid, noen ganger flere
år. For en student var det foreleser som anbefalte SMS, etter å ha påpekt at «det ser ut
som du sliter», noe studenten satte stor pris på.
Skolen ba om attest, dette gjorde at jeg kom inn i psykiatrien.
Individuell kontakt med veileder
Studentene oppgir at de i hovedsak har hatt individuell kontakt med veileder i SMS.
Denne kontakten har i de fleste tilfeller foregått på veileders kontor, i noen tilfeller et
annet sted på eller utenfor området til universitetet eller høyskolen. Alle studentene
roser veilederne i tiltaket, og formidler et betydelig engasjement i omtale av disse og den
rollen de har hatt i den enkeltes tilfriskning. Studentene understreker betydningen av
veiledernes personlige egenskaper. De verdsetter også at veilederen tar del i utviklingen
av tiltaket nasjonalt. Flertallet har hatt samme veileder hele tiden de har deltatt. I Bergen
hadde en av veilederne permisjon, men dette opplevdes som relativt uproblematisk av
de som kommenterte dette, noe studentene begrunnet med god informasjon. I
Trondheim kommenterte noen studenter at de hadde vansker med å få avtaler etter
bytte av veileder, fordi han hadde det veldig travelt. Under er noen av utsagnene om
veiledere fra hele landet, og den rollen studentene opplever at disse har hatt.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
44
Personlige egenskaper:
Fantastisk god menneskelig støtte. Dette er en enorm back-up for meg. Ekstremt
viktig støttespiller. Tror ikke jeg hadde overlevd uten dem. Ekstremt god dialog i
forhold til bekymring om mestring av studier
Fantastisk flink, jeg kan ikke få rost henne nok! Flink til å fortelle sånn at jeg tror
på det. Jeg er ikke en utadvendt person. Han (SMS-veilederen) er flink til å ta tak i
meg og holde seg orientert
Ser studenten:
Det å bli sett er det det handler om, trenger ikke å si så mye.
Fast holdepunkt:
Fast holdepunkt hver uke.
Føler hele tiden at jeg har noen i ryggen. Jeg hadde aldri fullført det jeg har gjort
uten SMS.
Jeg er imponert over at han (veilederen) aldri ga opp. Du er ikke bare overlatt til
deg selv om du presterer dårlig en periode.
Brukerstyring og tilgjengelighet:
Personlig veileder som er der hele tiden. Råd om studieteknikk og organisering av
hverdagen. Gir positiv tilbakemelding og lar meg styre showet. Får veiledning i
forhold til hvor jeg er i livet
Jeg har lavere terskel for å ta kontakt med SMS-veilederen enn andre på en dårlig
dag. Du vet at hun alltid vil svare på sms eller e-post, og så er SMS mindre
byråkratisk enn NAV og andre.
Tett oppfølging, etter behov. Det du ber om, det får du.
De er utrolig fleksible. Det er bare å si hva du vil så gjør de det.
Tok seg tid til å lytte til hvordan jeg har det i eksamenssituasjonen. Lot være med
studiestrategiene. Fleksibiliteten i systemet gjorde at jeg kunne få hyppigere
kontakt i perioder.
Hjelp til å finne veien rundt på egenhånd.
Praktisk hjelp:
Veilederen var med meg og så på hybelen da jeg skulle flytte.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
45
Jeg har fått hjelp til å betale regninger og immatrikulere meg.
Folk trenger forskjellige ting, noen trenger hjelp til kopiering, noen trenger andre
ting.
SMS lar meg slippe alle bekymringer! Jeg har konsentrasjonsproblemer, og får
hjelp til å skrive søknader.
På grunn av fulltidsstudier på deltid er det mye administrasjon, jeg har trengt hjelp
for å finne ut hvordan jeg skal ordne dette.
Fantastisk å ha en som kunne hjelpe meg med administrative ting.
To the point hjelp. Hun skjønte hvor feilene lå og gjorde noe med de. Hun kunne
også kontaktes etter arbeidstid.
Hva skiller SMS-veilederen fra andre hjelpere og behandlere?
Jeg tror veilederen er ekstra dedikert siden det er et prosjekt.
En person du alltid kan kontakte om det oppstår noe, også på en dårlig dag. Kan
sende SMS og e- post og du vet at de vil alltid svare. NAV svarer jo også, men det
kan ta lang tid og de er mye mer byråkratiske og mindre personlig
SMS-veilederen er annerledes enn den psykiatriske sykepleieren, SMS har mer
fokus på studiene og livet utenfor, og kan også møte meg på en kafé for en kopp
kaffe.
SMS-veileder er litt mer læreraktig enn en psykolog, jeg må prestere, jeg er litt
småredd for å bli kastet ut av prosjektet. Kan derfor ikke si alt som til psykologen.
Kaffe er viktig med SMS-veilederen, dette er forskjellig fra psykologen.
Jeg hadde en kontaktperson i videregående skole med omtrent samme funksjon
som SMS, men vi hadde ikke samme kontakt. Jeg kan nå ta kontakt med en
person om andre ting enn akkurat vanskene mine og praktiske ting.
Bindeledd til utdanningssted og NAV:
Veileder er bindeledd til studiestedet. Jeg har tidligere aldri våget å ta kontakt med
lærere.
Hjelper meg å komme gjennom byråkratiet på universitetet og i NAV.
Tøft å være i kontakt med NAV, SMS-veilederen har tatt denne kampen.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
46
SMS-veilederen har vært en koordinator mot NAV. Jeg tok brevet fra NAV ille
opp, selv om jeg skjønte at dette var sendt til mange andre. Veilederen roet meg
ned etter dette.
Forslag til endringer:
Kan bli for kameratslig med tekstmeldinger i min fritid. Jeg prøver selv å bli
bevisst på skillet mellom fritid og jobb, profesjonell og privat.
Tidligere SMS-veileder var enda mer strukturert, vi hadde ukeplaner, da var det
mer fokus på studier og mindre snakk utenom.
3.7.3 Samhandling
Veilederne har hatt kontakt med flere instanser rundt studenten, etter behov og
studentens ønsker. Flertallet av kontakter har vært med studiestedene om tilrettelegging
av studiesituasjonen og med NAV om økonomisk støtte. I noen tilfeller har veilederne
også hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten og andre. Veilederne har i liten grad vært i
kontakt med fastlegene. Kontakten med apparatet rundt studenten har vært i noen
fellesmøter med studenten tilstede, men i flertallet av tilfeller har veileder tatt kontakt
med andre for studenten. For nesten alle studentene har veilederne hatt kontakt med
studiestedene om tilrettelegging ved eksamener, som utvidet tid, bruk av PC, eventuelt
også enerom eller muntlig eksamen istedenfor skriftlig. I tillegg har veilederne i
varierende grad bidratt til utsettelse av innleveringsfrister, fritak fra gruppearbeid,
tilrettelegging av praksis, fast lesesalsplass, lys på arbeidsplass, utstyr for tilrettelegging
ved fysisk funksjonshemming, mm. SMS-veileder har også bidratt til å få på plass
personlig student assistent ved universitetet.
Studenter har opplevd generell skepsis i studieadministrasjonen til at psykiske lidelser
er forenlig med høyere utdanning. De som har tatt flere fag på ulike fakulteter og
avdelinger, opplever store forskjeller i holdninger og tilrettelegging i de ulike
fagmiljøene. Flere har opplevd at helsefaglige miljøer kan være mest skeptisk.
Jeg fikk først avslag på søknaden om opptak (til universitetet). Det er et stykke
igjen før de som evaluerer særsøknader forstår hva det vil si å ha en psykisk
lidelse.
Veilederen vurderes som en svært vesentlig støtte i kontakt med andre om
administrative forhold, og som voksen student ble det også vurdert som positivt at det
ikke var behov for å få hjelp av foreldrene til dette:
På møter stiller de spørsmål som jeg ikke kommer på.
Det var mye lettere for veilederen å nå fram hos NAV. Studenter blir avvist, jeg
ble aldri oppringt da jeg forsøkte å få kontakt.
SMS-veilederen gikk aktivt inn i forhold til NAV og høyskolen. Jeg var så sliten at
jeg ikke kunne ta den kampen selv. Det burde ha ringt noen bjeller hos noen
lærere jeg har hatt (i høyere utdanning).

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
47
Det var befriende å slippe kontakt med NAV alene. Det var også en hjelp for
mamma som har hatt den rollen tidligere. Nå kan hun konsentrere seg om å være
mamma.
3.7.4 Gruppesamlinger
Samlinger for alle SMS studenter er blitt arrangert på flere av studiestedene. Flertallet av
de som har deltatt opplever disse som positive:
Viktig for meg å få kontakt med andre som har lignende problemer.
Kjekt å være sammen med andre som har vansker i studiesituasjonen.
Vi er 2–3 som møtes regelmessig hver annen uke. Tidligere følte jeg at jeg var på
utsiden av studentfellesskapet. Viktig for meg å vite at vi var en gruppe som sto
utenfor.
Følte meg veldig alene før jeg kom inn i dette, med SMS så jeg at det var flere enn
bare meg.
Noen følte at andres vansker var ulik egne utfordringer:
Etter hvert fikk jeg ikke noe ut av fellesmøtene. Min problematikk var annerledes.
Jeg ville diskutere utfordringer i studiet, andre hadde problemer med å komme seg
til studiet.
Noen ønsker enda større grad av timeplanlegging av fellesmøtene, for å ha mulighet for
langtidsplanlegging. Andre ønsker flere gruppesamlinger, og tilrettelegging for at mindre
grupper av studenter kan få kontakt gjennom SMS:
Jeg kunne tenke meg bedre muligheter for flere spontane møter mellom
deltakerne. Fellesskapet er viktig for meg.
Enkelte studenter har vært skeptiske til å delta:
Det tok lang tid før jeg var med på gruppesamlingene, ville ikke være assosiert
med sykdom. Ville heller strekke meg mot å bli definert som en frisk person,
heller enn en syk person som prøver å bli frisk. En lang periode før studiet levde
jeg kun med syke, det har sine egne negative konsekvenser.
For noen av de som er eldre enn flertallet av sine medstudenter, har gruppesamlingene
vært viktige møtepunkter med jevnaldrende i samme situasjon.
3.7.5 Opplevd effekt
Alle studentene som er intervjuet opplever at de har hatt en positiv utvikling i SMS,
både når det gjelder studie- og livssituasjonen. Resultater fra intervjuene dokumenterer
noen områder som har vært spesielt viktig for studentenes opplevelse av effekt av
tiltaket. Disse kan oppsummeres under temaene identitet, selvfølelse, studiesituasjon,

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
48
livsstil, økonomi, livssituasjon og symptomreduksjon. Sitater som illustrerer studentenes
informasjon om hvert av disse temaene er gjengitt under.
Identitet
Identiteten som student blir beskrevet som spesielt viktig av informantene som er sitert
under. For flere har faglige prestasjoner vært viktig for identiteten også tidligere. Andre
opplever for første gang at noen verdsetter deres faglige prestasjoner, for denne
gruppen gir studiesituasjonen en helt ny identitet. Mange av informantene fremhever at
identiteten som student blir gradvis viktigere enn identiteten som psykisk syk.
Fikk være student, selv om jeg ikke presterte så mye faglig. Skolen har alltid vært
et sted hvor jeg ble anerkjent, psykiateren behandlet meg som dritt.
SMS er min vei til å bli mer utrygdet.
Det er en gave å få mulighet til å studere.
Et skarpt hode har berget meg.
Selvfølelse
Flertallet av informantene har hatt lav selvfølelse i mange år, og de opplever at dette har
hatt en negativ effekt på tidligere studier.
Du føler deg liten og maktesløs i så store systemer som NAV og høyskolen.
Som regel så trenger en bare litt selvtillit og noen som støtter, så går det mye
bedre.
Jeg fikk kreditt på det som gikk bra. Det ga meg selvfølelse og motivasjon.
Motivasjon er ferskvare, veilederen er flink til å følge opp over tid.
Den tanken på at SMS-veilederen ikke har gitt meg opp hjalp en del. Det er noe
jeg har hørt fra NAV tidligere, at du klarer vel ikke å studere du.
Det var viktig for meg at noen så at jeg hadde ressurser og kunne gå videre. Det å
bli møtt på den måten gjorde at jeg løftet meg selv noen hakk.
Jeg blir tatt mer seriøst som student.
Veilederen gir anerkjennelse for diagnosen min. Lærer meg at det er lov å slappe
av.
Studenter som ikke opplever å lykkes med SMS kan få økende vansker:
Følte meg som en udugelig person på alle områder, siden jeg ikke kunne studere
med SMS engang.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
49
Studiesituasjonen
Studentene har hatt samtaler med SMS-veilederne om en rekke forhold som kan påvirke
studiene. Vanlige problemer er konsentrasjonsvansker, angst og tankekjør (oftest med
negative tanker). De beskriver at tiltaket har gitt økt kontroll på flere områder når det
gjelder studiesituasjonen, og verdsetter veiledernes kunnskap om muligheter og barrierer
i utdanningssystemet. Deltakerne opplever støtte til praktiske forhold og planlegging av
semesteret, og en stor andel rapporterer om bedring av faglige prestasjoner, selv om ikke
dette har vært et hovedmål med tiltaket.
Jeg får nå A og B på innleveringsoppgaver som jeg tidligere fikk stryk på.
Forbedring av karakterer etter SMS. Første året fikk jeg C–E. Etter SMS et par
mnd. fikk jeg A–C.
Jeg får mye bedre karakterer etter SMS, tidligere fikk jeg stryk, E eller D. Etter
SMS har jeg fått A 5–6 ganger.
Det er 12. året mitt som student, jeg har vært oppmeldt til eksamen alle årene. Det
påvirker progresjonen min å være med i SMS.
Jeg har ikke så lett for å få gjort ting til frister. Jeg har fått god tilrettelegging fra
universitetet etter at jeg kom med i SMS, jeg gikk fra stryk til A på grunn av dette.
Jeg fikk hjelp til å modifisere meg der jeg må det, hjelpe til å gasse på der jeg må
det. Jeg har ikke bekymret meg for eksamen fordi jeg har SMS.
I første fase var det viktig å føle på muligheten for å lykkes uten for mye
forventninger, det kan ellers ramme feil i forhold til muligheten for å yte.
Noen opplever vansker på grunn av organisering av studiestedet og strukturelle forhold:
Kvalitetsreformen gjør det vanskelig for meg, jeg kunne ha klart meg om jeg fikk
styre meg selv. Bachelorløpet var vanskelig sosialt. På embetsstudiet er det bedre.
Jeg kjenner mange uten psykiske vansker som har problemer med å takle
studiesituasjonen. Mange flere burde få veileder.
Studiet mitt var ugunstig med lange perioder uten eksamen, etter 12–18 mnd.
skulle vi ha eksamen i flere fag.
Jeg er mye alene på studiet, det er ikke et klassemiljø, lite tilhørighet.
Det er litt vanskelig å ha kontakt med andre studenter siden jeg ikke har vanlig
studieprogresjon.
Streik ble stort stressmoment pga. eksamen. SMS fulgte meg i denne perioden, det
var enormt stressende.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
50
Noen av studentene har vansker med å følge opp det faglige:
Jeg ble syk ca. 30 år gammel. Det gikk fint å jobbe etter sykdommen (i regi av
NAV). Etter at jeg kom inn i Studier med støtte har jeg tatt 5–10 studiepoeng per
semester. Jeg sliter med tankekjør og konsentrasjon.
Jeg har litt problemer med engelsk faglitteratur, har ikke hatt engelsk siden 70-
tallet.
Det vektlegges at studentene selv skal velge sitt utdanningsløp og opprettholde
motivasjonen, basert på sine drømmer og ønsker. Generell yrkesveiledning eller
rådgiving i forhold til psykisk lidelse er ikke en del av tiltaket, og arbeid etter endte
studier er heller ikke et uttalt hovedmål i SMS. Noen av studentene etterlyser større grad
av yrkesveiledning før studiestart:
Hadde jeg sittet hos NAV i dag, så hadde jeg gitt råd om studier som er mer
jobbrettet enn det jeg har valgt.
Praksis har vært vanskelig, klarte ikke å jobbe 100 %.
Jeg skulle ha begynt på høyskolen istedenfor universitetet om jeg hadde visst om
lærevanskene. På høyskolen er det lærer tilstede, det er mer praktisk arbeid i en
klasse, det ville ha vært bedre.
Både lav studieprogresjon og høy alder kan oppleves som problematisk for SMS
studenten:
Etterhvert begynner jeg å føle på at jeg burde bli ferdig, føler meg mislykket, gruer
meg for å si at jeg fortsatt er student når vennene mine er ferdige for flere år
siden.
Økonomi
Brukerne vektlegger økt økonomisk trygghet som en svært vesentlig årsak til en mer
stabil studie- og livssituasjon etter at de fikk oppfølging gjennom SMS. Studentene
fremhever også økonomisk trygghet som årsak til reduksjon av psykiske vansker og
bedret funksjons- og arbeidsevne.
Jeg har prismeglass. SMS-veilederen hjalp meg med å få låne penger til briller via
NAV.
De som har studert med sykdom uten SMS, har tidligere opplevd Lånekassens regelverk
for gjennomføring som en stor belastning. Flere tidligere studenter har også opplevd
økende psykiske vansker på grunn av økonomisk usikkerhet i månedene uten støtte fra
Lånekassen, om de ikke kunne ta lønnet arbeid på grunn av sykdom eller utsatt eksamen
i august.
Lånekassen gir deg tilleggsproblemer om du har vansker.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
51
Noen studenter har tidligere innvilget uførepensjon. Disse fremhever også økonomi
som vesentlig for stabilisering av de psykiske vanskene:
Uten varig uførhet kunne jeg ikke fått lån til bolig. Jeg var derfor heldig og fikk
innvilget dette like før ordningen med midlertidig uførhet ble innført.
Livssituasjon og livsstil
Mange av studentene opplever at de har en vanskelig livssituasjon på grunn av psykiske
vansker, men også som følge av flytting til studiestedet. Flytting har for mange ført til
redusert støtte fra foreldre, familie og sosialt nettverk, og brudd med tidligere
behandlere og hjelpere i utdanningssystemet, NAV og helsetjenesten. Flertallet
rapporterer om en bedret livssituasjon som følge av SMS, blant annet ved sosial støtte
og hjelp til å strukturere hverdagen. Samtaler med veilederne har gitt hjelp til planlegging
og gjennomføring av kort- og langsiktige studiemål, mange har også laget dags- og
ukeplaner. Studentene vurderer denne hjelpen som svært viktig for arbeidsevnen, og
understreker at de har fått støtte i alle faser av prosessen, uavhengig av om at de klarte å
gjennomføre eller ikke. I tillegg fremhever studentene samtaler om søvnmønster, fysisk
aktivitet og kosthold. Flere mener de har fått en sunnere livsstil som følge av disse
samtalene. Noen studiesteder har også hatt gratis treningskort på campus som en del av
SMS.
Blitt flinkere til å passe på meg selv. Blir fort sliten. Når jeg blir sliten så blir jeg
syk.
Hun spør om hvordan det går, og hjelper meg før problemene oppstår.
Får hjelp til ting som ikke nødvendigvis berører studiet, men som er viktig for å
fungere.
Timeplaner fungerte bra. Jeg trenger å få alt i system, inkludert måltider. Veileder
sjekket at planene var ok.
Jeg liker å være alene, men har vært mer sosial nå enn de 20 årene før på grunn av
at jeg har fått studievenner (utenom SMS).
Alt har blitt bedre etter skilsmissen. Fikk mer struktur i hverdagen og regelmessig
avlastning til barna. Da han bodde hjemme fikk vi aldri til noen fordeling, og vi
kranglet alltid om hvem som skulle gjøre oppgavene.
Symptomreduksjon
Flertallet av brukerne rapporterer om betydelig symptomreduksjon og større grad av
kontroll av sykdommen etter oppstart med SMS. Flere av brukerne er overrasket over
denne effekten, etter mange års tett oppfølging fra helsepersonell, og noen har tidligere
hatt behov for flere langvarige innleggelser. Brukerne opplever en svært positiv effekt av
det å være student, og begrunner dette med at de får en hverdag som er strukturert og

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
52
meningsfylt, og som gir håp om lønnet arbeid og uavhengighet i fremtiden. Uttalelsene
om dette punktet henger nøye sammen med informasjonen over.
Studiene sliter meg ut, men holder meg også i live.
Studiene fungerer som et friminutt fra meg selv.
Studier med støtte har gjort meg mer stabil. Jeg vil si at jeg har hatt mer utbytte av
SMS enn å gå til psykolog. Jeg får mer praktisk hjelp. Veilederen er tilgjengelig, jeg
bestemmer selv når og hva jeg trenger hjelp til. Psykologen var mer grundig på
historikk over sykdomsbilde, det var mer kognitivt og medisiner.
Følger meg opp, da kommer ikke ting ut av kontroll. Blir ikke sånn som før at jeg
havner på sykehus.
Veilederen viser meg en annen synsvinkel på ting, en sunnere synsvinkel enn jeg
har selv.
Jeg var redd for å gå ut. Veilederen ble med meg på klatrekurs, det hjalp meg.
Når jeg får praktisk hjelp klarer jeg å holde i sjakk sykdommen.
Tror ikke jeg har vært friskere i mitt liv.
Jeg har hatt mindre behov for psykiater etter at jeg begynte i SMS. Psykiateren sa
rett ut at han ikke kan hjelpe meg med studiene, gir meg ikke noe annet enn
resepter.
3.7.6 Oppfølging fra NAV
Nesten samtlige brukere har hatt kontakt med NAV i perioden med tiltak, svært få av de
som ble intervjuet hadde ikke hatt slik kontakt.
Flertallet av studentene har hatt økonomisk støtte fra NAV i mer enn 6 mnd.
perioden før de ble SMS studenter, i hovedsak i form av sykepenger, yrkesrettet attføring
og/eller rehabiliteringspenger, fra 2010 også arbeidsavklaringspenger (AAP). Et
mindretall av studentene hadde ikke AAP ved tidspunktet for intervju.
Noen av studentene som ble intervjuet hadde uførepensjon i årene før de ble
inkludert i tiltaket, disse har fortsatt hatt denne ytelsen i studieperioden.
Flertallet beskriver stor frustrasjon over kontakt med NAV i perioden før de ble
inkludert i Studier med støtte. Årsaker som ble nevnt er vansker med tilgjengelighet og
kommunikasjon, hyppig skifte av NAV-veiledere (ofte uten melding til bruker), lang
saksbehandlingstid, og stor grad av økonomisk usikkerhet på grunn av kortvarige
ytelser.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
53
Tilgjengelighet og kommunikasjon:
Saksbehandler tok ikke kontakt på tre år, etter dette var det vanskelig
kommunikasjon.
Før jeg ble innlagt klarte jeg aldri å få kontakt med NAV, jeg gikk der alene hele
tiden, satt på vent, visste bare at jeg trengte hjelp.
Jeg er fornøyd med NAV, men de er umulig å få tak i. Jeg hadde tre
saksbehandlere på tre år.
Jeg brukte fire dager på å få tak i NAV. Det var standard med opp til to dager før
de ringte meg opp igjen. Jeg tror ikke helt NAV vet hva de skal gjøre med meg.
Skiftet saksbehandler for to år siden da jeg begynte med SMS, jeg har aldri sett
henne.
Jeg har hatt flere saksbehandlere, men har ikke møtt alle. Etter at jeg ble med i
SMS har de bare hatt en økonomisk rolle.
Jeg har hatt støtte fra NAV i 2,5 år. Jeg møtte NAV 3–4 ganger i en tidlig fase, nå
vet jeg ikke hvem saksbehandleren er, jeg har ikke fått brev om hvem som er
saksbehandleren.
De har sagt at jeg er en sprek ung jente som ikke trenger noen hjelp, ser ikke helt
hva de kan hjelpe meg med.
Det er vanskelig å ha kontakt, jeg bor i en annen kommune enn NAV-kontoret.
Lav grad av fleksibilitet og tilpasning til den enkelte:
NAV var nok glad for å få meg inn i et nytt tiltak (SMS) uten altfor mye arbeid.
Jeg var ikke en av de som krevde mest, de var også i gang med å flytte kontor.
Hvis NAV hadde vært mer fleksible tidligere, hadde jeg kanskje ikke hatt pause på
2 år fra studiene. De hadde en regel om maks 4 år for tiltak. Jeg fikk utvidet denne
tiden med SMS (økonomisk støtte fra NAV i ca. 10 år).
Jeg har hatt problemer med NAV. Hadde et studieavbrekk i 5 mnd. i påvente av
ny saksbehandler. Hadde en vrang saksbehandler som var veldig firkantet, lite
villig til å se an situasjonen, og kom ikke med nye forslag.
NAV var et samlebånd. Det var en klapp på ryggen og ut med deg.
Jeg hater jo NAV. Jeg har hatt kontakt med de fra 2001. Det tok 13 mnd. å få
rehabiliteringspenger. Senere ble jeg midlertidig ufør. Fra 2008 ble jeg varig ufør,
først da kunne jeg bli friskere.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
54
Et lite mindretall hadde positive erfaringer. De som har positive erfaringer fremhevet
kontinuitet, interesse, personlige egenskaper hos NAV-veiledere og forslag til konkrete
tiltak.
Jeg har hatt varierende oppfølging fra NAV siden jeg var 19–20 år. Det har vært
veldig positivt siden jeg ble syk i 2007–2008, etter dette har jeg hatt en
saksbehandler som jeg er veldig fornøyd med.
Jeg har opplevd god støtte fra saksbehandleren min, jeg er anbefalt å være 50 %
student.
Et stort flertall har fått vedtak om langvarige ytelser etter inkludering i SMS, i hovedsak
AAP. De fleste har hatt kontakt med NAV-veileder i forbindelse med vedtakene, og har
halvårlige eller årlige møter for å oppsummere status og studieprogresjon etter dette.
Vedtakene ser ikke ut til å ha blitt endret som følge av redusert eller bedret progresjon,
og brukerne har derfor opplevd stor grad av økonomisk trygghet.
LOS ordning i NAV
Noen studenter har også en LOS ordning i NAV, i tillegg til Studier med støtte. Losen
har gitt brukeren tett oppfølging, med et annet fokus enn SMS-veilederne.
Losordningen fungerer godt for meg, men hun kan bare det som handler om
NAV. Tidligere hadde jeg en ny saksbehandler hele tiden, jeg hadde fire
saksbehandlere på to år.
Har hatt LOS tidligere en kort periode. Jeg tror ikke de skjønte situasjonen min
helt, siden jeg ikke klarte å jobbe. De ville at jeg bare skulle ringe en arbeidsgiver
og ordne opp selv for å få en arbeidsplass. På den tiden slet jeg med å stå opp og
gå ut.
3.7.7 Oppfølging fra helsetjenesten
Studentene opplever at kontakten med SMS-veilederne i hovedsak er forskjellig fra den
kontakten de har med helsetjenesten. Flertallet av studentene har en fast kontakt i
spesialisthelsetjenesten, og får oppfølging minst hver måned, den største andelen i
gjennomsnitt hver annen uke over flere år. En gruppe studenter har ikke slik
oppfølging. Noen har i tillegg oppfølging 2–4 ganger månedlig fra psykiatrisk sykepleier
i kommunens psykiatritjeneste.
Hadde ett års oppfølging for utredning og oppfølging.
Noen studiesteder har hatt behandler i spesialisthelsetjenesten som del av
inntakskriteriene. En av studentene hadde derfor kontakt med psykolog uten
driftstilskudd for å fylle kravene i SMS:
Jeg hadde oppfølging fra psykolog hver tredje uke i 6 mnd., deretter har jeg betalt
deler av behandlingen av egen lomme for å fylle kravet om oppfølging fra
psykolog i SMS.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
55
Mange har negative erfaringer med spesialisthelsetjenesten, spesielt i tenårene og ung
voksen alder, og begrunner dette med manglende kontinuitet, mange behandlere, og at
behandler ikke forsto hva som var viktig for ungdommen. Noen er også svært kritiske til
behandlingsapparatet etter mange års kontakt, og begrunner dette med at de havnet i en
offerrolle, der de ikke kunne ta ansvar for sin egen situasjon.
Var svingdørspasient i BUP i noen år, men ble tatt på alvor og fikk en fast lege (i
BUP) å forholde meg til.
Helsevesenet kan aldri redde meg, de forstår ikke suicidalitet. Jeg var ikke
vanskelig å hjelpe i det hele tatt, men det må være på mine premisser.
Brukerstyrte tiltak i psykiatrien blir omtalt som svært positivt og stabiliserende av
studentene. Et lite mindretall har kontakt med fastlege på grunn av psykiske vansker.
For disse har fastlegen delvis hatt samme rolle som SMS-veileder, med jevnlige
støttesamtaler, men uten samme kjennskap til studiestedet og utdanningssystemet. De
øvrige studentene har kontakt med fastlegen for kroppslige problemer, og for
blodprøver og dosering av medikamenter, eller ikke i det hele tatt.
Fastlegen har vært en enorm støtte. Jeg har hatt kontakt ukentlig i 2–3 år.
3.7.8 Organisering av tiltaket
Et fåtall av studentene har synspunkter på organiseringen av tiltaket, og flere er klare på
at de ikke vil ha tiltaket nærmere knyttet til NAV:
Om NAV skulle hatt ansvaret ville jeg ikke kunnet få samme oppfølging. De sitter
på kontoret. In Vivo kan være med meg ut i min verden.
Jeg ønsker ikke en tettere tilknytning til NAV. Det er nettopp det at det ikke står
NAV på døren som gjør terskelen lavere for å ta kontakt.
I Tromsø ser det ut til at NAVs rolle i tiltaket er tydeligere enn i de andre fylkene:
I Tromsø er det ideelt. En tilknytning til NAV gir en økonomisk trygghet, men
bra at SMS-veilederen er uavhengig av det meste. Kunne være vanskeligere å
samarbeide om veilederen hadde vært knyttet til universitetet.
Studentene mener det er viktig at tiltaket rent fysisk er lokalisert på studiestedet:
Hadde det ikke vært noen med tilknytning til høyskolen som viste den
entusiasmen som han gjør (om SMS-veilederen), så hadde jeg ikke klart å studere
videre.
SMS bør ha kontor på høyskolen, da er det lett å ha kontakt.
Det er viktig at de har tilknytning til NAV, men kunne vært plassert mer midt i
universitetet, de er ikke tydelige nok.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
56
SMS kunne ha vært bedre kjent i universitetsmiljøet. Dette ville ha lettet jobben til
SMS-veilederne om de hadde en tydeligere rolle.
Noen studenter uttrykker likevel en bekymring for at det kan komme for tett på
fagmiljøene, slik at det blir vanskeligere å ha en uavhengig stilling i møter med
studiestedet:
Det er lettere å komme utenfra og forhandle enn å forhandle om du er en del av
systemet.
Veilederen er ikke på innsiden, og må følge spillereglene.
De som ble intervjuet føler at de har fått et knapphetsgode som ikke er tilgjengelig for
alle med samme vansker som de selv. De er svært opptatt av at tiltaket må bli permanent
og inkludere langt flere. Noen er også opptatt av å inkludere studenter med andre
helseproblemer som påvirker studiesituasjonen.
3.7.9 Personvern og informasjonsbehandling
Personvern og informasjonsbehandling ble oppgitt som bekymringer av brukere i
tiltaket. Det ble reist spørsmål om informasjon som er lagret på server fyller kravene til
lagring av helseopplysninger, om elektronisk kommunikasjon med studentene har
godkjente løsninger, og om rutiner for bruk av sosiale medier. Veilederne bruker
chatting som kommunikasjon med andre studenter, og det ble uttrykt bekymring om
rutiner som sikrer personvern om studenter kommer inn på kontoret når disse sidene
ikke er helt lukket. I tillegg ble det stilt spørsmål om løsningene for informasjon via e-
post er gode nok, her ble det blant annet henvist til en episode hvor navn og
mailadresser var synlige i en fellesmail til studentene i tiltaket. Dette ble ikke fremhevet
som et stort problem, men de som opplevde dette som ubehagelig følte at de fikk
urettmessig informasjon, og fikk spørsmål fra medstudenter (i tiltaket) i etterkant.
Jeg ble sittende på mer informasjon enn jeg burde. Det kan lage egne problemer.
Ikke alle ønske å vise omgivelsene at de får støtte:
Det var viktig for meg at ikke medstudenter skulle se meg sammen med veileder.
Det ble også gitt uttrykk for bekymring om at underviserne skal få for mye informasjon:
Jeg vil at det faglige personalet skal vurdere meg ut fra det presterer, ikke pga.
sykdom.
Diskusjon
Studier med støtte (SMS) er et teoribasert tiltak, som bygger på lignende tiltak i flere
land, blant annet i USA og Nederland. Tiltaket i Norge har vært i drift i sju fylker, og
startet først opp i Bergen i 2006. Studier med støtte har ulik organisering på de
studiestedene, og veilederne har også ulik faglig bakgrunn. Felles er at de vektlegger

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
57
oppfølging av selve studiesituasjonen. Både brukerne og de ansatte som er intervjuet er
svært positive til SMS, noe oppslutningen om evalueringen også illustrerer. Studentene
rapporterer om økt selvfølelse og større grad av kontroll over studie- og livssituasjonen
som viktige resultater av tiltaket, og også bedret funksjons- og arbeidsevne. Studiepoeng
og gjennomføringsgrad er ikke hovedfokus for tiltaket. Det å kunne være ordinær
student vektlegges som positivt i seg selv, uavhengig av studieprogresjon, og er antatt å
gi en helsemessig gevinst. En betydelig andel av studentene rapporterer om økt
studieprogresjon og bedre faglige resultater i tiltaket enn i tiden før de ble inkludert.
Flere har fått vitnemål og jobb etter psykiske vansker over mange år, brukerne selv
vurderer dette som umulig uten støtte. Viktige suksesskriterier ser ut til å være
personlige engasjement hos veilederen, opplevelsen av å bli sett og hørt, samt
tilgjengelighet i studentenes hverdag. Langsiktig økonomisk trygghet gjennom støtte fra
NAV er også fremhevet. Disse funnene er i tråd med litteraturen fra andre land
(Leonard og Bruer 2007; Rogers mfl. 2012). Basert på resultatene i evalueringen bør
Studier med støtte videreføres i Norge. I overgangen fra prosjekt til et etablert tiltak, er
det vesentlige punkter som bør avklares i forhold til forankring, organisering, innhold,
inklusjonskriterier og informasjonsbehandling. Omfang og varighet av oppfølging bør
også vurderes, og ses i sammenheng med tilbudet fra andre tjenester og til
studentgruppen som helhet. Disse punktene blir diskutert under, sammen med to
modeller for videreføring. Den tilfriskningen som studentene tilskriver SMS
understreker at arenaer utenfor helsevesenet er vesentlige for psykisk helse, kanskje også
de viktigste.
Styrker og begrensninger ved evalueringen
Innenfor evaluering av tiltak er det flere mulige innfallsvinkler for å oppnå informasjon
om effekt. Vi baserer oss i denne studien på effekt på individet, både når det gjelder
deltakelse og gjennomføring, samt brukerens opplevelse av tiltaket og eget
funksjonsnivå. Evalueringen er gjennomført som en observasjon av de som faktisk har
deltatt i Studier med støtte. Det er en styrke at en stor andel av deltakerne er intervjuet,
og at informantene er reflekterte og verbale. En hovedutfordring er å vurdere om de
som er intervjuet er ulike de øvrige brukerne, og om det er selve tiltaket som fungerer,
eller om det er andre forhold som virker inn. Begrensninger knyttet til dette er nærmere
beskrevet i tidligere oversiktsartikler (Leonard og Bruer 2007; Rogers mfl. 2012). En kan
for eksempel tenke seg at de som ikke er intervjuet kan ha andre vansker som gjør at de
ikke ønsker en intervjusituasjon, eller at studentene unngår informasjon om negative
funn av hensyn til veilederen og tiltaket. I evalueringen er det gjort en gjennomgang og
analyse av faktorer som hemmer og fremmer videre implementering, inkludert
forankring og lokalisering av tiltaket. Det er en styrke at analysene er gjort på bakgrunn
av faktorer både på system- og brukernivå. Tilgjengelige data, tidsramme og ressurser
gjør det ikke mulig å måle effekt gjennom en randomisering av brukere med og uten
tiltak, eller i ulike tiltak. Det er flere problemer med en slik studiedesign. Personer som
deltar i et tiltak vil generelt ofte ha en forbedring (Hawthorne effekt). Psykiske lidelser
fører også til naturlige svingninger i symptomer og funksjonsevne. Studenter med
progrediererende psykisk lidelse kan bidra til å redusere effekten av tiltak, omvendt kan
de som er i naturlig bedring se ut til å ha god effekt. Om studentene starter med tiltak

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
58
når de har store vansker, vil en forvente at de blir bedre i etterkant («regression to the
mean» effekt). Informasjon fra studenter som har vært lenge i tiltaket kan til en viss grad
korrigere for effektene som er nevnt over. Lang ventetid for å komme inn i tiltaket har
også gjort starttidspunktet tilfeldig i forhold til symptombelastning. Relativt uformelle
rutiner i forbindelse med inklusjon og utskriving, og mangel på sammenlignbar
bakgrunnsinformasjon, gjør at en ikke kan sammenligne deltakere med ulike vansker
eller på ulike studiesteder.
Innhold og omfang
Studier med støtte i Norge har i hovedsak vært konsentrert om «keep»-delen av
prosjektet, det vil si å bli værende i det utdanningsløpet som studenten selv har valgt, for
de aller fleste var dette valget gjort før de kom inn i tiltaket. Denne evalueringen gjør det
ikke mulig å vurdere om studentene som er inkludert i SMS via NAV i større grad enn
øvrige studenter har valgt yrker som bidrar til optimisme hos studentene med tanke på
fremtidige arbeidsmuligheter. Veilederne har vært viktige samtalepartnere underveis,
men har i liten grad hatt som mål å gi generell yrkesveiledning, eller systematisk
kartlegging av tidligere og nåværende utfordringer og ressurser. SMS er i stor grad en
brukerstyrt modell, hvor studentene definerer utvikling og behov for støtte. Dette er i
tråd med det teoretiske rammeverket for SMS, og tilbud innen andre tjenester de senere
årene, for eksempel brukerstyrte senger i psykiatrien og brukerstyrt personlig assistent.
Erfaringer med slike tiltak tyder på at dette er gode modeller ved psykiske lidelser.
Veilederne i SMS fremhever verdien av at studenten selv får gjøre sine valg og leve ut
sine drømmer. Flertallet av studenter har vært fornøyd med sine valg, mens noen av
brukerne har opplevd at valgene ikke var de rette. Noen har også fått påvist
innlæringsvansker etter at de startet i tiltaket, som kan medføre utfordringer i
gjennomføring. I videreføring av prosjektet vil det være en fordel å inkludere «choose»
og «get» delen ved en mer systematisk kartlegging før studievalget, og veiledning om
ulike utdanninger når det gjelder arbeidsoppgaver og -marked. En stor andel av
befolkningen (uavhengig av diagnose og funksjonsevne) vet lite om mulighetene knyttet
til ulike studieretninger, noe som sannsynligvis også gjelder målgruppen for tiltaket. Ved
psykiske vansker, kan studenter ha ønsker knyttet til et oversiktlig arbeidsmiljø,
forutsigbarhet i arbeidssituasjonen (for eksempel arbeidssted- og tid), og
kommunikasjon med kollegaer. Blant studentene som nærmet seg slutten av studiene
var det tydelige forskjeller i forventninger til fremtiden mellom grupper med et godt og
egnet arbeidsmarked, og de som utdanner seg til yrker der det kan bli vanskeligere å
finne arbeid som svarer til studentens ønsker. Flere i tiltaket har valgt studieretninger
der det generelt er en relativt stor andel som omskoleres via NAV eller på eget initiativ
etter endt utdanning (for eksempel yrker med stort omsorgsansvar og/eller
vaktbelastning, lærere, sykepleiere, førskolelærere). Noen av studentene planlegger
allerede videreutdanning for å kvalifisere seg til andre yrker. Tidligere studier tyder på at
yrkesveiledning kan fremme informerte valg, mestring i studiesituasjonen og deltakelse i
yrkeslivet, og øke gjennomstrømming i SMS (Leonard og Bruer 2007; Rogers mfl.
2012). Det at oppfølgingen ikke er begrenset i tid eller knyttet til prestasjoner eller
studiepoeng oppgis av både brukere og veiledere som et vesentlig fortrinn ved tiltaket.
Evalueringen av SMS i Norge tyder på at det å konsentrere seg om delmål og tilfriskning

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
59
kan påvirke gjennomføring av studiene, men vanskeliggjør evaluering om ikke
utfallsmålene er tydelige. Om tilbudet skal nå flest mulig i målgruppen, er det likevel
vesentlig å vurdere omfang og varighet av tiltaket.
Inklusjonskriterier
Brukerne av tiltaket er en heterogen gruppe, der en stor andel har lang erfaring med
behandlere i helsetjenesten og NAV, flertallet har fortsatt slik oppfølging i tillegg til
veileder i SMS. Andre har liten eller ingen erfaring med andre tjenester. En ikke
ubetydelig andel av studentene har svært negative erfaringer fra tidligere skolegang, og
har opplevd at de ikke mestrer faglige og/eller sosiale krav. Ungdomstrinnet blir
beskrevet som spesielt vanskelig for mange, mens videregående er det trinnet hvor flest
har fått psykiske vansker som reduserer funksjonsevnen. Flere av studentene har
opplevd mobbing, og skolemiljøet kan derfor ha bidratt til de psykiske vanskene
(Haugland og Torsheim 2009).
Flere studenter beskriver vanskelige forhold i hjemmet under oppveksten, og noen
har også barnevernsbakgrunn. I et tiltak for studenter med psykiske vansker er det
forventet en overvekt av vansker i oppveksten og i familien sammenlignet med
befolkningen som helhet, ettersom det er en betydelig arvelig komponent både for
psykiske lidelser og lærevansker. Det er i tillegg god dokumentasjon for at traumer i
familien i seg selv kan føre til psykiske vansker som påvirker funksjons- og arbeidsevne
(Mykletun mfl. 2009). Vansker hos brukeren kan også ha påvirket forholdet til familien.
Tiltaket er rettet mot studenter med moderate og alvorlige psykiske lidelser, og har
rekruttert brukere fra NAV, studiesteder, behandlere, fastleger mfl. Studentene har også
selv kunnet melde seg til en vurderingssamtale. Ventelisten har vært etter
ansiennitetsprinsippet. Ved inntak av nye studenter er det som hovedregel ikke skilt
mellom aldersgrupper, studieprogresjon, diagnoser eller andre forhold. Målet er i første
omgang det å fungere som student. Ettersom tilbudet har vært begrenset i omfang, har
det ikke vært annonsert til alle studenter eller potensielle henvisere. Alle tilbudene har
etter hvert fått ventelister, til dels svært lange.
Ved en videreføring blir det vesentlig å gi informasjon til alle studenter og henvisere,
og tydeliggjøre hvem SMS kan veilede. I denne prosessen blir erfaringene til SMS-
veilederne svært viktig for videreføringen. Basert på informasjon fra brukerintervjuene
har tiltaket nådd målgruppen. Det er likevel usikkert om alle studentene i tiltaket fyller
inklusjonskriteriene. Flere ser ut til å være inkludert, basert på studentens beskrivelse av
vanskene til veileder i SMS eller NAV. Veilederne i tiltaket og NAV har betydelig
erfaring når det gjelder vurdering av vansker og funksjonsevne. De er likevel bare
psykologer og leger som har formell kompetanse til å vurdere om en person har en
moderat til alvorlig psykisk lidelse, siden dette innebærer en diagnostisk vurdering. Dette
er et vesentlig punkt, selv om diagnose og funksjonsevne kan ha lav grad av
sammenheng. Helse- og trivselsundersøkelsen blant studenter viser også at bare
halvparten av studentene med betydelige symptomer på angst og depresjon rapporterer
om redusert arbeidsevne i studiesituasjonen. Teoretisk kan en også tenke seg at
studentene også kan ha kroppslige sykdommer som påvirker helse og funksjonsevne, for
eksempel stoffskiftesykdom og tilstander som påvirker søvnkvaliteten. Dette er noe av
bakgrunnen for at spesialisthelsetjenesten krever ganske omfattende utredning hos

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
60
fastlege ved henvisning til psykolog og psykiater. Noen studenter rapporterer selv at de
ikke egentlig har psykiske vansker, men i hovedsak lærevansker, vansker på tidligere
arbeidsplass eller en generelt vanskelig livssituasjon. En mulig implikasjon av ulikheter i
inntakskriterier kan være at tilbudene ikke når de samme studentene alle steder, det vil si
at det kan være systematiske forskjeller når det gjelder sykelighet og funksjonsevne. Slike
forskjeller kan også oppstå fordi tiltaket totalt sett har få studenter, og at disse er
inkludert etter et førstemann til møllen prinsipp. For et knapphetsgode, blir det
vesentlig med en grenseoppgang mot studenter som ikke er i tiltaket, og studenter med
funksjonsnedsettelse av andre årsaker enn psykiske vansker.
Veilederens rolle
Det er grunn til å anta at organiseringen av tjenesten virker inn på og har betydning for
yrkesrollene og de ulike «hattene» veilederne har på seg til enhver tid (Helgøy og
Ravneberg 2003). Oppsummerende kan vi si at yrkesrollen til SMS-veilederne kan
beskrives som en spesialisert veileder (Helgøy, Nilssen og Kildal 2011). Veilederne blir av
brukerne fremhevet som vesentlige i SMS, både på grunn av tilbudet de gir i individuell
kontakt med brukerne, og den rollen de har som advokat og portåpnere i NAV,
utdanningsinstitusjonene og andre tjenester. Resultater fra evalueringen viser at SMS-
veilederne har et betydelig engasjement for jobben sin. En hovedårsak til dette er trolig
at de daglig får bekreftet at tiltaket er viktig for studentenes studie- og livssituasjon. I
tillegg gir veilederne tilbakemelding om at det har vært utviklende å bidra i et nytt tiltak,
spesielt når dette har kunnet skje som del av et nasjonalt nettverk, og på bakgrunn av
dokumentasjon fra andre land. Brukerne understreker at veiledernes personlige
egenskaper har stor betydning for effekten av tiltaket. Ved en videreføring og utvidelse
blir der derfor vesentlig å sikre at veilederne har de nødvendige personlige
kvalifikasjonene, slik at engasjementet kan opprettholdes når de ansatte ikke har samme
mulighet til å utforme og påvirke sin egen rolle. Veiledernes fokus på utfordringer og
muligheter har fremmet tilstedeværelse i studiesituasjonen og gjennomføring for
studenter med betydelige vansker. Veilederne har bidratt til en opplevelse av mestring,
blant annet gjennom samtaler om dags- og ukeplaner, realistiske mål, og bruk av
hjelpemidler. Et fokus på døgnrytme, kosthold, søvn og fysisk aktivitet har også vært
viktig for studentenes funksjonsevne. Veiledernes rolle kan først og fremst sees på som
en studenttjeneste, som har sikret tilrettelegging for studenter som høyskoler og
universiteter har ansvar for. Samtidig har flertallet av brukerne rettigheter i NAV, og
kunne vært tatt opp i andre NAV-tiltak om de ikke var inkludert i SMS. Metodisk har
veilederne hatt en svært fleksibel og brukerstyrt tilnærming, som på noen områder kan
sammenlignes med rollen til en brukerstyrt personlig assistent, med et uttalt
utdanningsfokus. I forhold til utdanningsinstitusjonene og NAV har veilederen til en
viss grad hatt en sekretærfunksjon, ved å skaffe utdypende informasjon om studentenes
rettigheter og søknader om tilrettelegging. Denne rollen understreker behovet for
systemtiltak i andre tjenester, som kan fremme studentenes muligheter for å orientere
seg om tilrettelegging og støtte på egenhånd. Tiltaket har i stor grad vært rettet mot
enkeltpersoner, men veilederne har hatt kontakt med utdanningsinstitusjonene og
veiledere hos NAV, og til en viss grad med behandlere og andre tjenester. Kontakten
med apparatet rundt studenten har vært etter behov, når brukeren opplever at det er

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
61
vanskelig å ta kontakt eller nå frem. I et mer omfattende varig tiltak ville det være en
fordel med tydeligere linjer og ansvarsfordeling i forhold til andre som har kontakt med
studentene, og større grad av systemarbeid mot andre tjenester. Ikke minst er dette
viktig for å sikre at veiledernes kunnskap også når andre utenfor tiltaket.
Økonomi
Flertallet av studentene i SMS har hatt økonomisk støtte fra NAV i form av
arbeidsavklaringspenger (AAP) i den tiden de har vært med i tiltaket (yrkesretting
attføring eller rehabiliteringspenger før 2010), og noen har fått innvilget uførepensjon
før de startet med studiene. Studentene oppfatter det som svært positivt med langsiktig
økonomisk støtte fra NAV, og det vurderes av brukerne som vesentlig for å konsentrere
seg om studiene og oppnå faglige mål. Mange har opplevd det som en stor belastning i
tidligere studier, at både Lånekassen og NAV stiller strenge krav til gjennomføring og
tidsbruk. Ved søknad om økonomisk støtte byr det ofte på problemer å vurdere
funksjons- og arbeidsevne hos studenter. For yrkesaktive måles arbeidsevne i stor grad
etter antall timer en person er på jobb, og arbeidsevnen blir gradert etter dette.
Studenter kan ha en vesentlig redusert arbeidsevne som følge av sykdom, skade eller
lyte, men likevel ha normal studieprogresjon, eventuelt med dårligere karakterer enn de
hadde oppnådd med utvidet tid og støtte. Andre kan studere et betydelig høyere
timetall, og samtidig oppnå halvparten av normerte studiepoeng. Få studenter med
moderat til alvorlig kronisk sykdom har mulighet for lønnet arbeid i helger og ferier.
Om studie-, livssituasjon eller økonomiske rammer endres, kan sykdomsbilde og
funksjonsnivå endres tilsvarende. Forskning viser at økonomisk trygghet kan påvirke
psykisk helse og funksjonsevne i vesentlig grad (Miech mfl. 2005).
Resultatene i denne undersøkelsen tyder på at den langsiktige økonomiske
sikkerheten er medvirkende til at brukerne fungerer som studenter med sine vansker.
Noen studenter har i enkelte semestre hatt ordinær studieprogresjon og et lite mindretall
har også hatt deltidsjobb, i andre semestre har de svært redusert progresjon. For en stor
andel av studentene i tiltaket ser det ut til at unntaksbestemmelsene for AAP er brukt,
slik at støtten er blitt innvilget utover tre år. Brukerne fremhever veiledernes rolle som
advokater som kjenner muligheter i regelverket i møter med NAV. Basert på det
studentene og veilederne rapporterer, kan det se ut som om regelverket rundt AAP til
studenter, og unntaksbestemmelsene, ikke er godt nok kjent i NAV. Flere studenter har
fått avslag på økonomisk støtte før de kom inn i SMS, og veiledere har opplevd at
studenter med betydelig nedsatt arbeids- og funksjonsevne har vansker med å få slik
støtte. Uavhengig av videreføring blir det derfor vesentlig å sikre ensartet praksis for
støtte til studenter, og som også gjelder de som har samme vansker uten SMS, eller
funksjonsnedsettelse av andre årsaker. Om advokatrollen blir for avgjørende for å
oppnå økonomisk støtte, kan dette føre til pågang i SMS fra studenter utenfor
målgruppen, og økt press på diagnostisering i andre tjenester. Langvarige ytelser kan
også bidra til skjevfordeling sammenlignet med antatt funksjonsfriske, om studenter
med nedsatt funksjonsevne som følge av definerte diagnoser kan ta utdannelse uten
studielån, også ved tilnærmet normal studieprogresjon. Verken nedsatt eller normal
funksjonsevne er en statisk tilstand, og i likhet med resten av befolkningen har en
betydelig andel studenter perioder med vansker som hemmer studieprogresjon og

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
62
mulighet for andre inntekter enn Lånekassen. Yrkesaktive kan ha perioder med
sykemelding med lønnskompensasjon ved funksjonsnedsettelse, studenter får ofte et
økonomisk tap i samme situasjon. I vurderingen av effekt er det et problem at SMS har
sikret deltakerne økonomisk, da dette gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad bedret
økonomi er en selvstendig faktor som påvirker helsen og evnen til å opprettholde
studiene. I tråd med intensjonene i SMS, er det sannsynlig at bedret funksjonsnivå
skyldes en kombinasjon av tiltak på flere nivå (Leonard og Bruer 2007; Rogers mfl.
2012).
Samhandling
En videreføring av Studier med støtte må sees i sammenheng med det ordinære tilbudet
til alle studenter, både når det gjelder helsehjelp, rådgivings- og veiledningstjenester,
tilrettelegging av studiesituasjonen og økonomisk støtte. Den kommunale helsetjenesten
(der studenten er bosatt), fastlegene og spesialisthelsetjenesten har også et definert
ansvar, og flertallet av brukerne har regelmessig og til dels hyppig kontakt med en eller
flere av disse, i tillegg til SMS-veileder og NAV.
Veilederne har i liten grad deltatt i faste møter med andre tjenester, eller hatt som
rolle å påvirke studentenes arbeids- og læringsmiljø på mer generelt grunnlag. I et
fremtidig tiltak kan det være hensiktsmessig å avklare tydeligere linjer for kontakt med
ulike behandlere og veiledere, for å sikre at det er meningsfylt med oppfølging fra ulike
instanser til sammen flere ganger ukentlig. Det er også naturlig å tenke seg et samarbeid
med skolehelsetjenesten i videregående skole, ettersom de i stor grad har samme
funksjon, og har tilbud til samme målgruppe på ulike alderstrinn. Resultater fra
evalueringen av SMS viser at flertallet av brukerne har hatt vansker fra tenårene, og
mange har hatt problemer med gjennomføring av tidligere skolegang. Tydelige linjer kan
bidra til å sikre overgangen til høyere utdanning, slike overgangsfaser er tidligere vist å
være kritiske for deltakelse og gjennomføring (NOU 2008:3). Gjennom kjennskap til
arbeidsmarkedet, kan SMS-veilederne også bidra til kjeding av ulike tiltak som sikrer
overgangen fra studier til yrkeslivet.
I fremtiden vil det være en fordel om veiledernes kompetanse kan utnyttes for
systemtiltak som forebygger psykiske vansker hos studenter i høyere utdanning, og som
fremmer trivsel og gjennomføring. Flertallet av studentene i SMS opplever betydelige
barrierer knyttet til rutiner og prosedyrer rundt innleveringer, eksamen og
tilstedeværelse, noen av disse kan trolig fjernes og forenkles, slik at behovet for
erklæringer og bistand reduseres for alle studenter. For eksempel kan et tilbud til alle
studenter om å velge mellom ulike tidspunkt for samme eksamen, for eksempel vår og
høst, fremme brukermedvirkning og begrense behovet for søknader om utsettelse. I
andre situasjoner kan arbeidskravene tydeliggjøres, og/eller sikres gjennom at
studiestedene tar i bruk nyere teknologi i kommunikasjon og undervisning. Det er
sannsynlig at vanskene som SMS studentene opplever, også gjelder for andre studenter,
både med og uten en definert funksjonsnedsettelse. Veilederne i SMS kan derfor være
viktige premissleverandører i systemarbeidet til andre tjenester, og i utviklingen av
undervisnings- og fagplaner. En slik funksjon vil kreve et formelt mandat fra styret ved
studiestedene, og tydelige linjer for oppfølging av tiltak.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
63
Forankring og organisering
Studier med støtte i Norge har vært underlagt NAV, med ulik grad av tilknytning til
denne tjenesten på studiestedene. Resultatene viser relativt store geografiske forskjeller i
organisering, innhold og tilnærming, men med et felles teoretisk rammeverk som er
utviklet i Supported Education internasjonalt. I en videreføring og utvidelse til flere
studenter og studiesteder anser vi det som nødvendig å oppnå enighet om en felles
forankring i fremtiden. Et vesentlig punkt i evalueringen har vært å vurdere hvor det er
mest hensiktsmessig at tiltaket lokaliseres ved en videreføring. NAV har gjennom SMS
etablert et tilbud til brukere som de har et definert ansvar for, og som vil ha behov for
tiltak og ytelser fra NAV om de ikke har et tilbud gjennom SMS. I tillegg har både
helsetjenesten og utdanningsmyndighetene et definert ansvar for de samme brukerne, på
hver sine områder. En kan derfor tenke seg videreføring i regi av NAV, og i regi av
helsetjenesten og/eller studiestedene. Det er også nærliggende med modeller som
innebærer et samarbeid mellom disse, for eksempel som en tredeling av ansvaret. Dette
er i tråd med tidligere studier som fremhever samarbeid mellom SMS og helsetjenester
som suksesskriterier for SMS, i tillegg til økonomisk støtte. Fysisk lokalisering i
utdanningsinstitusjonene er et tredje punkt i denne sammenhengen (Leonard og Bruer
2007; Rogers mfl. 2012). Basert på resultatene i denne studien ser vi det som en fordel at
SMS-veilederne ikke bare er lokalisert på campus, men at de også har et faglig fellesskap
med den øvrige veiledningstjenesten under studentsamskipnaden, som studentenes
psykiske helsetjeneste og tjenester for fysisk funksjonshemmede. SMS bør også sees i
sammenheng med det øvrige tilbudet i kommunene til studenter med psykiske vansker.
Veilederne har vært innovative i kontakt med studentene, og blant annet tatt i bruk
elektronisk kommunikasjon i kontakt med studentene. Dette ser ut til å ha vært et viktig
metodisk grep, som har økt muligheten for uformell kontakt om enklere spørsmål.
Helsetjenesten og NAV har av sikkerhetshensyn fortsatt ikke elektronisk
kommunikasjon med brukerne som standard prosedyre. Selv om SMS ikke har ordinære
pasientjournaler, er det vesentlig å sikre gode rutiner for personvern i et fremtidig tiltak.
Dette gjelder både ved valg av programvare, og ved bruk av sosiale medier og andre
kanaler for kommunikasjon. Selv om denne kontakten i hovedsak har fungert godt, er
det behov for å sikre at løsningene er i tråd med kravene til informasjonsbehandling.
Fremtidige systemer vil være avhengig av jevnlig oppdatering, og det vil derfor være en
fordel at de knyttes opp mot sikre soner i tjenesten der tiltaket forankres. Basert på
evalueringen ser vi for oss to aktuelle modeller for videreføring, den ene i NAV-
systemet som nå, den andre i utdanningssystemet i samarbeid med helsetjenesten, der
den kan sammenlignes med skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole og
bedriftshelsetjenesten i arbeidslivet. For sistnevnte vil NAV være involvert med
økonomisk støtte til brukere som får innvilget AAP eller har uførepensjon eller andre
økonomiske ytelser.
Modell 1: Videreføring i NAV
Studier med støtte skiller seg vesentlig fra andre NAV-tiltak både når det gjelder
organisering og innhold, og ved at flertallet av brukerne kommer inn under
unntaksbestemmelsene når det gjelder varigheten av AAP. En av de største
utfordringene har vært å få tiltaket til å passe inn i NAVs tiltaksstruktur uten at dette

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
64
påvirker metodikken i tilbudet. SMS er i dag ikke godt kjent i NAV-systemet, og SMS-
veilederne har til dels opplevd samarbeidet med NAV-veiledere som vanskelig.
Brukerne oppfatter også tiltaket som forskjellig fra NAV, og noen studenter ønsker ikke
kontakt med eller økonomisk støtte fra NAV. På de samme områdene som SMS får
overveldende positiv kritikk, har de fleste brukerne svært negative erfaringer med det
øvrige NAV-systemet. For flertallet av brukerne har NAV fungert som
utbetalingsinstans, og deltatt i orienteringsmøter 1–2 ganger i året eller sjeldnere. Det
kan likevel være naturlig å tenke seg videreføring innenfor NAV, siden de har et definert
ansvar for målgruppen, både i forhold til tiltak og økonomisk støtte. De siste årene har
det også vært en dreining i NAV mot tiltak som skal kvalifisere brukerne til det ordinære
arbeidslivet (NOU 2012:6), og et økende antall studenter utenfor SMS har fått innvilget
AAP under utdanning på høyskole og universitet, selv om den skjønnsmessige
vurderingen om økonomisk støtte ser ut til å være uklar for denne gruppen.
Noe som er problematisk med en forankring hos NAV er at mange studenter er
bosatt et annet sted enn folkeregisteradressen, og flytter mellom bydeler på studiestedet
i utdanningsløpet. De tilhører derfor NAV-kontor der foreldrene er bosatt, eller flere
kontor i samme by over en kort periode. Det er ikke antatt å være en god modell at
hvert studiested skal forholde seg til et svært stort antall NAV-kontorer over hele landet.
Det er heller ikke realistisk at tilsvarende mange NAV-veiledere vil få den nødvendige
erfaringen og kompetansen om de ulike utdanningsstedene og studieretningene som
kreves i SMS. Studier med støtte har i prosjektperioden vært knyttet opp mot Arbeid
med bistand, selv om det er vesentlige forskjeller mellom disse tiltakene, blant annet når
det gjelder inklusjonskriterier og vurdering av arbeidsevne. Om SMS skal videreføres i
NAV må det enten lages et eget regelverk for SMS, eller tilpasses eksisterende rammer i
dette systemet, blant annet med tanke på funksjonsvurdering, inkludering og
rapportering. Dette vil ekskludere noen brukere som ikke ønsker eller kvalifiserer til
NAV-støtte, men kan totalt sett få utvidet målgruppen, ettersom et langvarig NAV-tiltak
trolig ikke vil knyttes opp mot spesifikke studiesteder eller medlemskap i
studentsamskipnad. Det er også sannsynlig at et varig tiltak innenfor NAV ville få et
mer uttalt fokus på utdanning som er rettet mot arbeid, siden dette er et uttalt mål for
alle tiltak innenfor denne etaten. En kan tenke seg at et slikt fokus kan påvirke hvilke
brukere som inkluderes, og at NAV (eventuelt i samarbeid med SMS-veilederne) i større
grad tar del i yrkesveiledning. En større deltakelse i valg av studieretning er også i tråd
tiltaket internasjonalt. De norske SMS-tiltakene som i dag inkluderer NAV i størst grad
kan være utgangpunkt for en slik videreføring, blant annet får SMS i Tromsø positiv
omtale av brukerne for at veileder også er kontaktperson i NAV. Slik kontinuitet kan
likevel være vanskelig å oppnå ved en utvidelse av tiltaket, eller i byer med en større
andel studenter og NAV kontor. Forhold som i Sogndal der mange av studentene har
folkeregisteradresse andre steder, vanskeliggjør også slik kontinuitet.
Modell 2: Videreføring i utdanningsinstitusjonene i samarbeid med
helsetjenesten og NAV
Gjennom Lov om universiteter og høyskoler § 4-3 har studiestedene et definert ansvar
for studentenes velferd og helse, og lovverket har også klare føringer for det fysiske og

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
65
psykososiale arbeidsmiljøet. Studentene har derimot ikke samme vern som arbeidstakere
har gjennom Arbeidsmiljøloven, og som skoleelever i grunnskolen og videregående
skole har gjennom Opplæringsloven (kap. 9a). En mulig modell for videreføring er å
knytte SMS opp mot eksisterende tjenester i utdanningsinstitusjonene som i hovedsak
drives av studentsamskipnadene, som rådgivings- og veiledningstjenesten for studenter
og Studentenes psykiske helsetjeneste. En slik løsning kan sammenlignes med satsingen
på inkluderende arbeidsliv, og kan bidra til et inkluderende studiemiljø. I en slik modell
er det mulig å definere grenseoppgangen mellom tiltak, slik at studentene går inn og ut
av disse basert på den enkeltes behov til enhver tid. Studenter med funksjonsnedsettelse
kan for eksempel ha behov for tett oppfølging som SMS i starten av studiene, eller ved
endring i studie- eller livssituasjon, i andre faser kan en større del av oppfølgingen
ivaretas av andre tjenester for studenter. Det er i dag store forskjeller mellom
studiestedene i hvilket tilbud de har for studenter med behov for tilrettelegging og
oppfølging i studiesituasjonen, og i utdanningsinstitusjoner utenfor samskipnadene kan
tilbudene være ikke-eksisterende. En samordnet tjeneste som inkluderer SMS kan sikre
et fagmiljø som betjener flere studiesteder i samme by. De kan også bli en viktig
premissleverandør for den tilretteleggingen som studiestedene plikter å tilby studenter
med funksjonsnedsettelse, og dermed bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål.
Dette er også i tråd med anbefalinger om å redusere graden av fragmentering i
rådgivings- og veiledningstjenestene i Norge (OECD 2002). Innenfor en slik modell er
det mulig å etablere sikker, anerkjent og jevnlig oppdatert programvare for
informasjonsbehandling innen hver enkelt tjeneste, samt systemer som gjør at disse kan
utveksle informasjon i tråd med Lov om helsepersonell og Forvaltningsloven, og etter
Datatilsynets retningslinjer. Også i denne modellen er NAV en svært viktig part og
premissleverandør, for de studentene som har økonomiske rettigheter i NAV, og ved
behov for andre tiltak ved studieavbrudd eller vansker med fulltidsjobb etter endt
utdannelse (tiltakskjeding). NAV kan også ha en viktig rolle i veiledningen før
studiestart, for de som allerede har økonomisk støtte fra NAV.
En modell i utdanningsinstitusjonene kan sammenlignes med skolehelsetjenesten på
lavere trinn. Denne tjenesten er et lavterskeltilbud lokalisert i skolen, og underlagt
kommunehelsetjenesten, også i videregående skole der fylkene er skoleeiere. På mange
områder kan SMS-veiledernes rolle sammenlignes med helsesøstrene i på
ungdomstrinnet og i videregående skole. Helsesøster har en veilederfunksjon for
enkeltelever, og samhandler med lærere, foreldre og andre om mestring i
skolesituasjonen, og gjennomføring av videregående skole. Tjenesten har ofte også en
advokat- og meglerrolle ved vansker og konflikter. Viktige tema i kontakt med elevene
er skole- og livssituasjon, livsstil, sosiale aktiviteter og nettverk. Tjenesten skal også være
elevenes «bedriftshelsetjeneste» og en premissleverandør for tilrettelegging og
systemtiltak i skolen. I likhet med SMS er ikke skolehelsetjenesten ansvarlig for
behandling.
4.1 Anbefalinger for videreføring
Basert på resultatene og diskusjonen over er vår anbefaling at Studier med støtte
videreføres og gjøres tilgjengelig for flere brukere. Veilederne har vært en viktig

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
66
suksessfaktor i tiltaket, og det vurderes derfor som viktig at det faglige nasjonale
nettverket kan videreføres. Vi anbefaler at tilbudet kvalitetssikres gjennom retningslinjer
gitt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Basert på resultater fra evalueringen og
vurdering av det øvrige tilbudet for studenter, anbefaler vi at det settes i gang en snarlig
prosess med tanke på en samordnet helse-, rådgivings- og veiledningstjeneste på
studiestedene, som inkluderer SMS. En slik modell kan dekke et definert ansvar for
studenter med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning, og kan også påvirke det
fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet for studenter. Modellen har paralleller til
skolehelsetjenesten i videregående skole og bedriftshelsetjenesten i arbeidslivet, som
begge er definerte satsingsområder, men det finnes ikke en tilsvarende tjeneste i høyere
utdanning. Arbeids- og velferdsdirektoratet har betydelig kunnskap og erfaring knyttet
til SMS for brukere som NAV har ansvar for, og er derfor vesentlig for utviklingen av et
samarbeid med helse- og utdanningsmyndighetene om videreføring. Dette er også i tråd
med NAVs satsing på et inkluderende arbeidsliv.
Det er mye som tyder på at SMS frigjør ressurser fra andre tjenester, ved at studenter
har redusert og til dels avsluttet langvarig oppfølging i helsetjenesten. Noen av brukerne
har også klart seg uten eller med et svært begrenset antall stabiliserende innleggelser. På
bakgrunn av dette virker det rimelig at kostnadene med SMS finansieres som et
spleiselag, og vi anser det som viktig at midlene blir øremerket om tilbudet skal
vektlegges i flere etater.
Det er vesentlig at NAV kan gi økonomisk støtte til studentene etter gjeldende
regelverk, men det er behov for en gjennomgang av kriterier for økonomisk støtte til
studenter, både når det gjelder studier med AAP, og redusert studieprogresjon på grunn
av sykdom som ikke gir rett til langvarige ytelse. Regelverket i NAV og Lånekassen bør
samordnes for å bidra til forutsigbarhet og trygghet for studenter med sykdom og
funksjonsnedsettelse.
4.2 Implikasjoner for praksis
De erfaringene som er gjort er viktige for NAV, behandlere i helsetjenesten og for
utdanningsinstitusjonene. Erfaringene med SMS i Norge støtter opp under forskning fra
andre land, som tyder på at studenter med psykisk lidelse kan ivareta sin rett til
utdanning og gjennomføre et ordinært studieløp med støtte (Leonard og Bruer 2007;
Rogers mfl. 2012). Det er derfor vesentlig at denne kunnskapen formidles til brukerne
og aktuelle faggrupper, og at tilbud om utdanning blir vurdert for alle i målgruppen.
Resultatene understreker viktigheten av å kartlegge faglige og sosiale vansker på
lavere alderstrinn, og at adekvate tiltak settes i verk. Om dette skal være mulig må
lærerne som ser elevene i hverdagen ha kompetanse som gir mistanke om behov for
oppfølging (St.meld. nr. 18 (2010–2011). De må også ha definerte samarbeidspartnere
som bidrar til utredning og adekvat oppfølging. Det er godt dokumentert at unge med
psykiske vansker kan ha problemer med å ta kontakt med helsetjenesten
(Legeforeningen 2002). Evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse tyder på at
det er en forholdsvis stor andel som ikke mottar et adekvat hjelpetilbud (Andersson et al
2005). Så mange som en av fem unge i kontakt med helsesøstertjenesten kan ha et
udekket behov for behandling fra det psykiske helsevernet, og kommunenes

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
67
hjelpetilbud til denne gruppen som allerede har utviklet psykiske vansker (Andersson og
Steihaug 2008). Det er derfor vesentlig med tiltak både på system – og individnivå slik at
unge med vansker blir fanget opp, og får en skolehverdag som fremmer høyere
utdanning og arbeid.
Når det gjelder ressursbruk er det verd å merke seg at tiltak for voksne, som Studier
med støtte, Arbeid med bistand og LOS ordningen i NAV, har en bemanningsfaktor
som er vesentlig forskjellig fra tilbudet til ungdom med samme vansker. Veiledere i
fulltidsstillinger i SMS har i gjennomsnitt ansvar for færre enn tjue studenter hver.
Helsesøstre i en deltidsstilling i store videregående skoler kan ha ansvar for og kontakt
med 100–200 elever årlig, med moderat til alvorlige psykiske vansker. Økt innsats på
lavere trinn kan føre til at flere gjennomfører videregående skole (Haugland og
Grimsmo 2009; Mounteney, Haugland og Skutle 2010; Freudenberg og Ruglis 2007),
slik at færre får behov for omfattende oppfølging i NAV, helsetjenesten og høyere
utdanning. Innsats på videregående trinn har også vært inkludert i tiltaket i Nederland,
som har vært viktig for utviklingen av det norske SMS tilbudet.
Langsiktig økonomisk støtte til brukerne ser ut til å ha stabilisert situasjonen for
mange, og bidratt til gjennomføring av studier. Det er vesentlig at regelverket i NAV
vurderes når det gjelder studenter, og blir tydeligere med tanke på hvilke kriterier som
skal legges til grunn for funksjonsvurdering av studenter, når en ikke kan ta
utgangspunkt i antall timers tilstedeværelse på jobb som for yrkesaktive. Den generelle
studiefinansieringen for studenter er også verdt å vurdere i denne sammenhengen, fordi
en vanskelig økonomisk situasjon kan forverre situasjonen og skape et
behandlingsbehov hos studenter med forbigående eller lettere psykiske vansker. Bedret
studiefinansiering for alle studenter kan øke tryggheten for de som er sårbare, og sikre
også de som ikke blir inkludert i tiltak.
4.3 Fremtidig forskning
Det er ønskelig å gjennomføre andre typer effektstudier blant brukere av SMS, blant
annet er det aktuelt å sammenligne med andre former for tiltak og oppfølging, og
studenter med andre vansker.
Det er etter hvert et økende antall studenter som avslutter studier/oppfølging fra
SMS. Kartlegging av helsetilstand, yrkesaktivitet og NAV-tilknytning i fremtiden kan gi
ny og viktig kunnskap om denne gruppen. Det kan her være aktuelt å gjennomføre
analyser i mer generelle forløpsmodeller der personer følges mellom ulike
tiltak/tilstander over tid (Lie 2010).
Ved videreføring av SMS anbefales en randomisert/kontrollert undersøkelse, der
forskerne deltar i hele prosessen fra planleggingsstadiet, slik at det kan defineres tydelige
utfallsmål som kan evalueres over tid. En slik vurdering kunne i større grad fange opp
forskjeller mellom grupper av studenter, blant annet på bakgrunn av kjønn, alder,
studiested og funksjonsnivå. Økonomi kan være en avgjørende selvstendig faktor når
det gjelder effekt på studieprogresjon og psykisk helse. Det er derfor ønskelig å vurdere
effekten av økonomisk støtte med og uten andre tiltak. For eksempel kunne en vurdere
økonomisk støtte uten veiledning for studenter på venteliste til SMS.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
68
Det er også ønskelig med en omfattende kartlegging av det fysiske og psykososiale
arbeidsmiljøet for studenter, for å få kunnskap om forhold som kan bedre
studiesituasjonen generelt, og for studenter med psykiske vansker og annen
funksjonsnedsettelse spesielt.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
69
5 Referanser
Andersson, H.W., Røhme, K., Hatling, T. (2005) Tilgjengelighet av tjenester for barn og unge. Opptrappingsplanens
effekt på psykisk helsearbeid i kommunene, Delrapport 2. SINTEF helse. Rapport STF787 A045012.
Andersson H.W., Steihaug S. (2008) Tilgjengelighet av tjenester for barn og unge med psykiske problemer: Evaluering
av Opptrappingsplanen for psykisk helse. SINTEF helse, rapport. Trondheim: SINTEF A4727.
Best, L.J., Still, M., Cameron, G. (2008) Supported education: Enabling course completion for people
experiencing mental illness, Australian Occupational Therapy Journal, 55(1):65–8.
Bond, G.R., Drake, R.E., Becker, D.R. (2008) An update on randomized controlled trials of evidence-
based supported employment, Psychiatric Rehabilitation Journal, 31(4):280–90.
Båtevik, F.O., Vartdal B., Veddegjærde G. (2003) Evaluering av handlingsplanar for studentar med
funksjonshemming, Arbeidsrapport nr 135, Høgskulen i Volda/Møreforsking Volda.
Collins, M.E., Bybee D., Mowbray C.T. (1998) Effectiveness of supported education for individuals with
psychiatric disabilities: Results from an experimental study, Community Mental Health Journal, 34(6):595–
613.
Den norske legeforening (2002) Mot i brystet... stål i ben og armer? Statusrapport om helse,
helsefremmende arbeid og helsetjenester for ungdom, rapport, Oslo.
Drake, R.E. og Bond, G.R. (2008) The future of supported employment for people with severe mental
illness, Psychiatric Rehabilitation Journal, 31(4):367–76.
Freudenberg, N., Ruglis J. (2007) Reframing school dropout as a public health issue, Prev Chronic Dis
2007:4(4).
Haugland, S., Grimsmo, A. (2009). Skolehelsetjenesten i et samfunnsperspektiv. I: Haugland S. og Misvær
N. (red): Håndbok for skolehelsetjenesten, Oslo: Kommuneforlaget.
Haugland, S., Torsheim T. (2009) Er det sunt å gå på skolen? I: Haugland S. og Misvær N. (red): Håndbok
for skolehelsetjenesten, Oslo: Kommuneforlaget.
Helgøy I., Ravneberg, R.(2003) Byråkrat, sosialarbeider eller innovatør? Organiseringens betydning for utvikling av
yrkesroller i sosialtjenesten, Rapport nr. 5, Bergen: Rokkansenteret.
Helgøy I., Nilssen, E. og Kildal, N. (2011) Mot en spesialisert veilederrolle i NAV?) Mot en spesialisert
veilederrolle i NAV? Notat 12-2011, Bergen: Uni Rokkansenteret.
Heffernan, J. og Pilkington, P. (2011) Supported employment for persons with mental illness: systematic
review of the effectiveness of individual placement and support in the UK, Journal of Mental Health,
20(4):368–80.
Hoffman, F.L. og Mastrianni, X. (1993) The role of supported education in the inpatient treatment of
young adults: A two-site comparison, Psychosocial Rehabilitation Journal, 17(1):109–19.
Kessler, R.C. mfl. (1994) «Lifetime and 12-month Prevalence of DSM-III-R Psychiatric Disorders in the
United States: Results from the National Comorbidity Study», Archives of General Psychiatry, 51: 8–19.
Kjørstad, M. (2002) Sosialhjelp og arbeidsplikt. Utfordringer og etiske dilemmaer for sosialarbeiderrollen ved iverksetting
av arbeidslinjen, HiO-rapport nr. 11.
Korevaar, L. (2005) Rehabilitation through education. An evaluation of a Supported Education programme for people
with psychiatric disabilities, English summary, Amsterdam.
Leonard, E.J. og Bruer, R.A. (2007) Supported education strategies for people with severe mental illness:
A review of evidence based practise. International Journal of Psychosocial Rehabilitation, 2007;11(1):97–109.
Lie, S.A. (2010) Sykmelding, gradert sykmelding og forløpet tilbake til jobb. Gjentatte overganger mellom full sykmelding,
gradert sykmelding og jobb for 283–296 personer fra 2002 til 2010, Sluttrapport FARVE (Forsøksmidler
Arbeid og Velferd).
Miech, R.A., Caspi, A., Moffitt, T.E., Wright, B.E., Silva, P.A. (2005) Low Socioeconomic Status and Mental
Disorders: A Longitudinal Study of Selection and Causation During Young Adulthood. CDE Working Paper No.

RAPPORT 10 - 2012 EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE
70
98-05, Center for Demography and Ecology, University of Wisconsin-Madison, Accessed May 26th
2012(http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CF4QFjAA&
url=http%3A%2F%2Fwww.ssc.wisc.edu%2Fcde%2Fcdewp%2F98-
05.pdf&ei=RF3oT7i6LKmA4gSZyKWTAQ&usg=AFQjCNEJUz1g86pkMZ4zdby2dUMxDwRoTgh
ttp://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CF4QFjAA&url=htt
p%3A%2F%2Fwww.ssc.wisc.edu%2Fcde%2Fcdewp%2F98-
05.pdf&ei=RF3oT7i6LKmA4gSZyKWTAQ&usg=AFQjCNEJUz1g86pkMZ4zdby2dUMxDwRoTg)
Mounteney, J., Haugland, S., Skutle, A. (2010) Truancy, alcohol use and alcohol-related problems in secondary school
pupils in Norway. Health Educ Res.Health Educ Res. Dec.: 25(6):945–54. Epub 2010 Sep 9.
Mowbray, C.T., Collins, M., Bybree, D. (1999) Supported education for individuals with psychiatric disabilities:
Long-term outcomes from an experimental study. Social Work Research. 23(2):89–100.
Mykletun, A., Knudsen, A.K., Mathiesen, K.S. (2009) Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Rapport
2009:8, Oslo: Folkehelseinstituttet.
Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007–2012), Oslo: Arbeid- og Inkluderingsdepartementet, og
Helse- og Omsorgsdepartementet.
Nedregård, T., Olsen, R. (2010) Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. SHoT 2010. TNS Gallup og SiO.
NOU 2012:6 (2012) Arbeidsrettede tiltak, Oslo: Arbeidsdepartementet.
NOU 2008:3 (2008) Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning, Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2005:8 (2005) Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Bedret tilgjengelighet for alle. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet.
Otnes B., Thorsen, L.R., Vaage, O.F. (2010) Levekår blant studenter 2010. Statistisk sentralbyrå.
Ragin, C.C. og Becker, H.S. (eds.) (1992) What is a case? Exploring the Foundations of Social Inquiry,
Cambridge: University Press.
Ravneberg B. (2004) Økonomiske insentiv i arbeidslinjen, virker det? Evaluering av forsøksordning med
kvalifiseringsstønad i «prosjekt Amalie» i Åsane, Rapport nr. 11, Bergen: Rokkansenteret.
Rogers, E.S., Farkas, M., Anthony, W., Kash-MacDonald, Center for Psychiatric Rehabilitation. Systematic
Review of Supported Education Literature 1989–2009. Accessed May 26th 2012.
http://www.bu.edu/drrk/research-syntheses/psychiatric-disabilities/supported-
education/http://www.bu.edu/drrk/research-syntheses/psychiatric-disabilities/supported-
education/
Rognerud M., Strand B.H., Dalgard O.S. (2002) Psykisk helse i Helse- og levekårsundersøkelsen i 1998 I.
Sosioøkonomiske forskjeller i psykisk helse og livsstil, Norsk Epidemiologi, 12(3):239–248.
Samdal O., Wold B. (2012) Introduction to health promotion I: Wold, B. og Samdal, O. (red): An
Ecological Perspective on Health Promotion Systems, Settings and Social Processes, DOI
:
10.2174/97816080534141120101, Bentham e-Books.
St.meld. nr. 8 (1998–99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998–2001. Deltaking og likestilling, Oslo:
Arbeidsdepartementet.
St.meld. nr. 40 (2002–03) Nedbyggging av funksjonshemmende barrierer. Strategier. Mål og tiltak i politikken for
personer med nedsatt funksjonsevne, Oslo: Arbeidsdepartementet.
St.meld nr. 18 (2010–2011) (2011) Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne
med særlige behov, Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Unger, K. (1990) Supported post-secondary education for people with mental illness. American
Rehabilitation, Summer, 10–14.
Unger, K.V., Anthony, W.A., Sciarappa, K., Rogers, E.S. (1991) A supported education program for
young adults with long-term mental illness. Hospital and Community Psychiatry 42(8):838–42.
Unger, K.V. og Pardee, R. (2002) Outcome measures across program sites for postsecondary supported
education programs, Psychiatric Rehabilitation Journal 25(3):299–303.

EVALUERING AV STUDIER MED STØTTE RAPPORT 10 - 2012
71
Unger, K.V., Pardee, R., Shafer, M.S. (2000) Outcomes of postsecondary supported education programs
for people with psychiatric disabilities. Journal of Vocational Rehabilitation 14(3):195–9.
Yin, R.K. (2003): Case study research: design and methods, Thousand Oaks, California: Sage.