No full-text available
To read the full-text of this research,
you can request a copy directly from the authors.
Studenter og rusmidler. Bruk av alkohol, tobakk, narkotika og pengespill blant studenter ved Universitetet i Oslo
Abstract
NORSK SAMMENDRAG: Rapporten bygger på en spørreundersøkelse med 1655 studenter ved Universitetet i Oslo om bruk av alkohol og andre rusmidler, røyking og pengespill. Resultatene fra 2006 er sammenlignet med tall fra en tilsvarende undersøkelse i 1997. Rapporten er utarbeidet av Ellen M. Tefre, Arvid Amundsen, Sturla Nordlund og Karl Erik Lund ved SIRUS på oppdrag av Studentsamskipnaden i Oslo. Kvinnelige studenter har økt sitt alkoholforbruk med 28 prosent fra 1997 til 2006. For mannlige studenter er økningen på 23 prosent. Økningen er størst blant kvinnelige studenter mellom 25 og 29 år. I denne gruppen økte alkoholforbruket med 42 prosent fra 1997 til 2006. Økningen i forbruket skyldes at studentene drikker mer hver gang de drikker, ikke at de drikker oftere. Fortsatt har mannlige studenter oftere et høyt alkoholinntak enn kvinner. Der mennene i gjennomsnitt drakk fire halvlitere øl eller mer 3,3 ganger i måneden, gjorde kvinnene det samme i underkant av to ganger i måneden. Studenters drikkemønster er mer uavhengig av alder enn befolkningen ellers. De mannlige studentene over 25 år drikker like mye som de yngste studentene og alkoholforbruket holder seg stabilt høyt også etter at de har fylt 30 år, i motsetning til resten av befolkningen. I følge internasjonal standard har 40 prosent av kvinnene og 32 prosent av mennene et drikkemønster som, hvis det blir opprettholdt over tid, kan innebære en høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader. Selv om de drikker mer rapporterte ikke studentene selv om flere negative konsekvenser av drikkingen nå enn i 1997. Høyere toleranse for fyll, endringer i studentmassen og større spredning av forbruket er mulige forklaringer på dette. I likhet med alkohol økte omfanget av illegal rusmiddelbruk fra 1997 til 2006. Fire av ti studenter har prøvd hasj, som er det mest utbredte illegale rusmidlet blant studenter. Åtte prosent har forsøkt kokain, men det var få som har testet andre illegale stoffer. Det er færre dagligrøykere, men flere av-og-til røykere blant studenter sammenlignet med jevnaldrende. Det er dobbelt så mange kvinnelige studenter som bruker snus, mens snusbruk blant menn ligger på landsgjennomsnittet for aldersgruppen. ENGLISH SUMMARY: This report presents the results of the project Students’ Use of Alcohol and Drugs. In 2006, 1655 students at the University of Oslo took part in a questionnaire survey on the use of alcohol and other intoxicants, smoking and gambling. The results were compared with the findings from a corresponding student survey in 1997. The vast majority of the students (some 95 per cent) had consumed alcohol in the past year. On average, the women had consumed five litres of pure alcohol in the past year, while the men had drunk nearly twice that amount, i.e. nine litres. One of seven women (14 per cent) and one of three men (34 per cent) had consumed more than 10 litres of pure alcohol in the past year. This corresponds to an intake of eight to nine half litres of beer or some two bottles of wine every single week for a year. Young adults are the demographic group that drinks most, and the students drink at least as much as others in the same age group. As observed among the general public, there has been a clear increase in alcohol consumption among students (20 per cent), and women have demonstrated the steepest increase (28 per cent). The increase is first and foremost related to a higher intake of alcohol in each drinking situation, while the number of times they drink has not changed significantly. When students drink, their intake of alcohol is often high; men drink six alcohol units (comparable to four half litres of beer or six glasses of wine) or more in nearly half the drinking incidents, while women drink that much more than every fourth time they drink. Single male students who live in their own dwelling or in a collective, drink the most. Married or cohabiting female students with children drink the least. High alcohol consumption is also reflected in the scope of alcohol-related injuries. More than one-third of the students exhibited a drinking pattern entailing a high or serious risk of injury. Many reported a variety of negative consequences from their alcohol consumption. During their time at university, half had cut class, one-third had had ’blackouts’, one-fourth had had unsafe sex, one-tenth had suffered injuries or accidents, one of three had been in an argument and approx. five per cent had been involved in a fight. As expected, the scope of alcohol-related injuries was distinctly higher among men than women. Despite the increase in alcohol consumption, none of the students’ self-reported adverse consequences showed any increase from 1997 to 2006. Possible explanations include changes in the sample of students and a generally higher tolerance for intoxication, as well as a larger spread in consumption among the students. Among students as well, women have a somewhat more negative attitude to alcohol. Compared with 1997, there has been a slight increase in the percentage of students who favour more events that are non-alcoholic and who feel there is too much drinking among students. Hash is the most prevalent illegal intoxicant. Four of ten have tried it, and the majority have tried it once or a few times. Eight per cent responded that they had tried cocaine at some time. The percentage who had tried other illegal substances was very small. As with alcohol consumption, there has been an increase in the scope of use of illegal intoxicants from 1997 to 2006, and more men than women have experience with hash or other drugs. There appear to be fewer gambling problems among students than among their peers in the general population. Indications of gambling problems seem to occur almost exclusively among men. Collectively, this group accounted for 0.5 per cent of the sample. Among students, the percentage of regular smokers is less than half what it is among the same age group in the general population. The percentage of occasional smokers was, however, higher among students than among their peers in the general population. The percentage of snus users among female students was more than twice as high as the average for this demographic. The use of snus among male students was fairly close to the national average.
... Compared to other consumers, students tend to engage in more frequent binge drinking (Slutske et al., 2004;Wechsler et al., 1995). Binge drinking among students has been associated with more dissolute and hazardous behaviour, such as missing classes, engaging in unprotected sex, and being involved in accidents (Connor et al., 2010;Perkins, 2002;Tefre, Amundsen, Nordlund, & Lund, 2007;Wechsler et al., 1995). Subsequently, binge drinking among students involves inconveniences to society at large through an increased burden on the healthcare system as well as the nuisance caused to sober neighbours and fellow students (Rehm et al., 2009;Wechsler, Dowdall, Maenner, Gledhill-Hoyt, & Lee, 1998). ...
... This finding is in accordance with previous research (Slutske et al., 2004;Wechsler et al., 1995). Binge drinking is related to several adverse effects (Connor et al., 2010;Tefre et al., 2007;Wechsler et al., 1995), and preventive initiatives among students seem warranted. With regard to binge drinking, it should also be recognised that research pertaining to suitable cut-offs is needed. ...
Aims:
This study investigates demographic, personality, and psychological health correlates of different drinking patterns.
Design:
Students at the four largest institutions of higher education in Bergen municipality were invited via email to complete an internet-based questionnaire. The final sample size was 11,236 (39.4%), mean age 24.9 years (SD = 6.5), and 63.3% were women. The survey included the Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT) and questions about demographics, personality traits, and symptoms of depression and anxiety. Binary logistic regressions were used to identify correlates of different drinking patterns.
Results:
A total of 53.0% of the students had an AUDIT score of or above 8 (i.e., hazardous drinking). Being native Norwegian, male, single, without children, non-religious, extroverted, unconscientious, and less open to experience were associated with higher AUDIT scores, drinking frequently, and binge drinking. Having parents with high alcohol or drug use increased the odds of engaging in binge drinking, but this factor was not associated with frequent drinking. Students scoring higher on neuroticism and openness were less likely to report problematic alcohol usage.
Conclusions:
A majority of the students reported alcohol habits that are associated with harm if they persist. This emphasises the need to examine the long-term consequences of students’ alcohol use.
... Det er godt dokumentert at studenter er en gruppe som har et høyt alkoholinntak, spesielt under fadderuken (Myrtveit et al., 2016;Tefre, Amundsen, Nordlund & Lund, 2007;Van Hal et al., 2018). Samtidig viser andre studier en sammenheng mellom deltakelse på fadderuken og grad av sosial inkludering, trivsel og etablering av nye vennskap (Knapstad, 2018;Myrtveit, Askeland, Knapstad, Knudsen & Skogen, 2017;Stålesen, 2015;Vaadal, 2014). ...
Fadderuken er et årlig arrangement ved norske høyskoler og universiteter spesielt rettet mot nye studenter med målsettingen om å legge til rette for et godt og inkluderende studentmiljø. Et kjennetegn ved arrangementet er at det konsumeres mye alkohol. Den alkoholdrevne beruselsen under fadderuken blir utsatt for mye kritikk i media. I denne artikkelen ønsker vi å utforske nærmere nettopp bruken av alkohol og spesielt beruselsens betydning i forbindelse med fadderuken ut fra et sosiologisk perspektiv. Artikkelen er basert på en feltstudie av fadderuken ved Universitetet i Stavanger og dataene ble analysert med utgangspunkt i begrepene kollektiv effervesens og kroppsliggjort beruselse (embodied intoxication), som bygger på Durkheims teorier om betydningen av beruselse innenfor rituelle eller seremonielle handlinger. Vår analyse foreslår at beruselsen som finner sted i tilknytning til fadderuken er innrammet på en slik måte at den bidrar til å bygge fellesskap og tilhørighet blant studenter, og dermed representerer «normale» former for kroppsliggjort beruselse, i motsetning til «abnormal» beruselse som ikke makter å knytte individet til fellesskapet. Alkoholbruken innenfor rammen av fadderuken kan derfor på den ene siden være mindre problematisk enn man kan få inntrykk av gjennom media. Samtidig vil det være studenter som nettopp på grunn av alkoholbruk velger å ikke delta på alle delene av arrangementet. Avslutningsvis stiller artikkelen spørsmål om hvorvidt høgskole og universitet klarer å omsette den sterke fellesskapsfølelsen som skapes innenfor rammen av fadderuken til god integrering i varig fellesskap.
... Business students were also more likely to report frequent drinking, a high typical quantity consumed, and more frequent binge drinking. The associations among high alcohol consumption and immediate and long-term adverse effects, like accidents and increased risk of health problems, are well-established (Babor et al., 2001;Corrao, Bagnardi, Zambon, & La Vecchia, 2004;Nutt, 2012;Rehm et al., 2009;Tefre, Amundsen, Nordlund, & Lund, 2007;Wechsler et al., 1995). Thus, the drinking habits of students enrolled in business programmes raise concerns about their health and safety. ...
This article aims to investigate drinking patterns among business students, and dispositional (e.g., demographics) and social factors (e.g., norms of alcohol use) that may explain differences in alcohol consumption between business and non-business students. Students in Bergen, Norway, were invited to participate in a survey. The sample consisted of 11,236 students. Binary logistic regressions were run to examine the relationship between institutional affiliation and alcohol use when controlling for covariates associated with alcohol use. Business students had higher alcohol consumption than other students, and shared several dispositional and social factors known to predict alcohol use. The heightened alcohol use among business students can partly be explained by dispositional factors, but seems mostly related to social norms and attitudes.
Antologien belyser røykeres erfaringer med denormaliseringsstrategier i
tobakkspolitikken, ut fra deres situasjon, sosiale posisjon og perspektiv. Bidragene
illustrerer ulike aspekter ved det å bruke et helsefarlig produkt som i tiltakende
grad oppfattes som sosialt uakseptabelt, og som er omgitt med stadig strengere
regulering. Spørsmål som belyses er hvilken oppslutning og støtte ulike tiltak har
blant dagens tobakksbrukere, og hva tobakkspolitikken og det røykefiendtlige
klimaet synes å gjøre med brukernes selvforståelse og sosiale relasjoner.
Innledningsvis gjøres det rede for hva vi forstår med denormalisering av røyking
og røykere, og hvordan ideen om denormalisering har preget mye av
tobakkskontrollarbeidet i Norge og i vesten forøvrig. Dette kan karakteriseres som
en effektiv politikk, i den forstand at andelen røykere i befolkningen er drevet
betydelig ned de siste tiårene. Samtidig kommer det nå fra flere land signaler om at
denne politikken synes å ha noen uintenderte konsekvenser for de gjenværende
røykerne, særlig i form av opplevd devaluering og stigmatisering. Med
utgangspunkt i slike funn, og de mulige dysfunksjonelle effektene av en restriktiv
politikk de kan indikere, tas det til orde for at tobakksforskningen bør gi større
plass til utforsking av røykernes selvforståelse enn det som er tilfelle i dag.
Rapporten presenterer fem empiriske analyser basert på et slikt brukerperspektiv.
For å sikre seg at politikken som vedtas i et samfunn blir gjennomslagskraftig, er
det viktig å undersøke om den har oppslutning, ikke bare i befolkningen som
helhet, men også blant dem som styres. Karl Erik Lund viser i sin artikkel
«Røykernes motstand til nye tobakksforebyggende tiltak» at en stor andel av
dagens røykere er sterkt imot flere røykebegrensninger, særlig salgsbegrensninger
for sigaretter. Motstanden er noe mindre når det gjelder nye adgangsbegrensninger.
Det har aldri tidligere vært målt så stor motstand mot foreslåtte tiltak, noe som kan
tyde på at vi vil stå overfor betydelige legitimitets- og håndhevingsutfordringer
dersom de mest omstridte tiltakene skulle bli realisert.
De tre påfølgende artiklene belyser ulike strategier som røykerne møter
denormaliseringspolitikken med. Den første kan beskrives som bevisst å unndra
seg en definisjon som røyker. En slik «jeg er egentlig ingen røyker»-tilnærming
kjennetegner mange ressurssterke fest- og av-og-til-røykeres selvforståelse. Rikke
Iren Tokles studie «Av-og-til-røyking – en dobbeltdistinksjon? Avstand fra både
dagligrøyking og streite ikke-røykere» får fram hvordan røyken inngår i det sosiale
livet til urbane unge voksne, og hvordan av-og-til-røyking kan sees som uttrykk for
motstand mot både avhengighetsperspektivet som assosieres med dagligrøykere og
ikke-røykernes helsefokus. I lys av den overordnede ideen om denormalisering av
røyking, kan en slik redefinering av røykehandlingen sees som en måte å unndra
seg selve dikotomien røyker/ikke-røyker på.
I Ola Røed Bilgreis artikkel «Forsvar og motstand: Etablerte røykeres nøytraliserings- og motstandsteknikker i et tobakksfiendtlig samfunn», er det forsvaret
for egen atferd og den eksplisitte motstanden mot reguleringer og myndigheter
som er i fokus. Forsvaret består av nøytraliseringsteknikker for å nedtone
helseplager og risiko, slik at røykingen framstår som mer legitim og rasjonell for
den enkelte, mens motstanden innebærer problematisering av restriksjoner som
virkemiddel og av hva som egentlig er «god helse». Både forsvar og motstand kan
forstås som narrative strategier for å nøytralisere og minke stigmatiseringsfølelser
knyttet til røykeatferden.
Informantene i Janne Scheffels og Gunnar Sæbøs kapittel «´De andres blikk´:
røykernes opplevelse av denormalisering av tobakksbruk», beskriver opplevelsen
av å bli sett som røykere gjennom omgivelsenes blikk, både barns og kollegers,
men også storsamfunnet og statens «blikk» (via resepsjonen). Mange forteller at de
i stor grad kjenner på følelsen av å være devaluert, uten at de nødvendigvis kan
referere til konkrete tilfeller av direkte og eksplisitt stigmatisering. Å være en
røyker oppleves som en framtredende del av deres sosiale identitet, og når denne i
økende grad blir en stigmaidentitet preger dette selvfølelsen deres i dagligdagse
situasjoner. I enda større grad enn i Tokles og Bilgreis artikler ser disse røykernes
syn på egen atferd ut til å være preget av resignasjon og fatalisme.
«Vi blir en sånn utstøtt gruppe til slutt…» 9
I den siste artikkelen analyserer Gunnar Sæbø tobakksbrukernes (inkludert
tidligere brukere) syn på seg selv og hverandre, i lys av et sosialt identitetsperspektiv.
Analysen viser at norske tobakksbrukere ikke skiller skarpt mellom typiske brukere
av ulike tobakksprodukter, idet de underliggende typifiseringene «positiv»,
«kulturelt marginal» og «lite attraktiv» like gjerne knyttes til både pipe-, sigar-,
sigarett- og snusbrukere. Det er altså ikke særegne identiteter knyttet til de ulike
produktene. De som selv bruker et bestemt tobakksprodukt betrakter imidlertid en
typisk tobakksbruker fra egen gruppe som mer «positiv» og mindre «kulturelt
marginal» og «uattraktiv» enn tidligere brukere gjør, noe som indikerer at
eksrøykerne har mer negative (og potensielt mer stigmatiserende) stereotypier av
røykere.
Avslutningsvis diskuteres bruk av stigmatisering som et virkemiddel i
folkehelsepolitikk. Det tas også til orde for en nøyere kartlegging av utbredelsen av
opplevd stigmatisering blant røykere samt studier av de mulige ulike effektene av
stigmatisering på både individ- og populasjonsnivå.
Practitioners’ experiences of interprofessional collaboration in substance use services: A qualitative study
This article is based on a qualitative research project examining collaboration among practitioners in Norwegian substance use services. Even if the need for interprofessional collaboration is thoroughly described in white papers, research, and the governmental Escalation Plan for substance use services in Norway, little knowledge exists about how professionals experience collaboration. Therefore, our research question was: “How do practitioners experience interprofessional collaboration within substance use services?” The project consisted of semi-structured interviews with five professionals. Interpretative phenomenological analysis (IPA) was used to analyze the data, and four findings were identified: (1) energy and discomfort, (2) problematic organizational structures, (3) closeness and distance in relation to service users, and (4) the experienced collaborator. The discussion is based on Norwegian guidelines as well as systemic and social constructionist theory. This research gives insights into not only the current status of collaborative practice in substance use services but also facilitators and barriers for collaborative practice that may be universal or contextual.
Keywords: collaboration, interprofessional, social constructionism, substance use services, systemic practice.
Oppsummeringer fra en studie om alkoholkultur og studentliv, basert på et feltarbeid fra fadderuken.
NORSK SAMMENDRAG: Rapporten gir en oversikt over bruk av rusmidler blant ungdom i alderen 15 til 20 år basert på to parallelle tverrsnittsundersøkelser utført av SIFA/SIRUS. Den ene undersøkelsen omfatter ungdom registrert bosatt i Oslo og er gjennomført årlig fra 1968 til og med 2008. Den andre omfatter hele landet, inkludert Oslo, og ble første gang foretatt i 1986. Fra og med 1990 er også denne gjennomført som en årlig undersøkelse Alkohol Det store flertall (omkring 80 prosent) av 15-20-åringer svarte at de hadde drukket alkohol noen gang. I de senere år har det vært en større andel jenter enn gutter som oppgir at de noen gang har drukket alkohol. For årene 2006-2008 sett under ett, var den gjennomsnittlige debutalder i aldersgruppa 15-20 år i underkant av 15 år for øl, omkring 15 år for ”rusbrus”, og omkring 15,5 år for vin og brennevin. Den gjennomsnittlige debutalder har gått noe opp i de senere år. Ser vi på de siste årene, oppga omkring 60 prosent av 15-20-åringene å ha drukket alkohol i løpet av de siste fire ukene. Øl var den drikkesorten flest oppga å ha drukket. Dette gjaldt både guttene og jentene. Beregnet årlig alkoholforbruk i aldersgruppen 15-20 år økte i siste halvdel av 1990-tallet, men har stort sett stabilisert seg etter årtusenskiftet. Ser vi på årene 2006-2008, var det beregnete årlige alkoholforbruket 4,9 liter ren alkohol for ungdom på landsbasis (4,1 liter for jenter og 5,6 liter for gutter), mens det var 5,4 liter i Oslo-utvalget (4,5 liter for jenter og 6,2 liter for gutter). I de senere år har omkring to av tre oppgitt at de har kjent seg tydelig beruset. For årene 2006-2008 sett under ett, oppga noe under 20 prosent i Oslo og noe over 20 prosent på landsbasis at de hadde kjent seg tydelig beruset mer enn 50 ganger i livet. Denne andelen økte i siste halvdel av 1990-tallet, mens det var en jevn nedgang etter årtusenskiftet. Forskjellen mellom gutter og jenter har imidlertid vært langt mindre i de senere år, enn hva tilfellet var på begynnelsen av 1990-tallet. Omkring 10 prosent oppga å ha vært beruset mer enn 25 ganger i løpet av de siste seks månedene. For årene 2006-2008 sett under ett, oppga noe over ¼ av alle ungdommer at de hadde opplevd krangel, noe over 10 prosent at de hadde opplevd slagsmål og noe over 10 prosent at de hadde vært utsatt for ulykke i forbindelse med alkoholkonsum. Cannabis I siste halvdel av 1990-tallet var det en økning i andelen som oppga at de hadde brukt cannabis noen gang. Ved årtusenskiftet oppga i underkant av 20 prosent på landsbasis og i underkant av 30 prosent i Oslo at de noen gang hadde brukt hasj eller marihuana. I den senere tid har det imidlertid vært en klar nedgang og i årene 2006-2008 svarte i overkant av 10 prosent på landsbasis og i underkant av 20 prosent i Oslo at de hadde brukt cannabis. Andelen som oppga bruk av cannabis i løpet av de siste seks månedene har vist en tilsvarende utvikling. Mens det ved årtusenskiftet var i underkant av 10 prosent på landsbasis og omkring 17 prosent i Oslo som oppga å ha brukt cannabis i løpet av de siste seks månedene, var denne andelen sunket til omkring seks prosent på landsbasis og 10 prosent i Oslo for årene 2006-2008 samlet. Det er lite eller ingen forskjell mellom gutter og jenter når det gjelder bruk av cannabis. I de senere år har omkring én av tre i landet som helhet oppgitt at de har blitt tilbudt cannabis og litt over halvparten at de tror de ville kunne klare å skaffe seg cannabis i løpet av to-tre dager. De tilsvarende resultatene hvis vi bare ser på Oslo, var at oppimot halvparten oppga at de hadde blitt tilbudt hasj eller marihuana og omkring to av tre trodde de ville kunne klare å skaffe stoffet. Det overveiende flertallet var av den oppfatning at cannabis ikke burde kunne selges fritt her i landet. Det var også bare et mindretall som sa at de kunne tenke seg å prøve cannabis hvis det ikke var fare for å bli arrestert. Tobakk Andelen 15-20-åringer som røyker sigaretter har gått jevnt ned i de senere år. For årene 2006-2008 samlet, oppga omkring 10 prosent at de røykte daglig, og omkring 10 prosent at de røykte av og til. I det samme tidsrommet oppga omkring 15 prosent av guttene og fem prosent av jentene at de brukte snus daglig, mens 25 prosent sa at de brukte snus av og til. Andre narkotiske stoffer Ved siden av cannabis var amfetamin det stoffet flest unge rapporterte å ha brukt. Andelen i aldersgruppen 15-20 år i landet som helhet som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin, økte til omkring fire prosent fram mot årtusenskiftet, for deretter å falle til rundt to prosent. Hvis vi bare ser på Oslo, var det ved årtusenskiftet omkring syv prosent som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin. Deretter var det en nedgang fram mot 2008, hvor omkring tre prosent oppga å ha brukt amfetamin. Hva angår andre narkotiske stoffer lå andelen som oppga å ha brukt disse stort sett på en halv til tre prosent i undersøkelsesperioden. Sniffing av løsemidler og bruk av psykofarmaka Ved de siste målingene var det i underkant av seks prosent som oppga at de noen gang hadde sniffet løsemidler og omkring to prosent som oppga at de hadde gjort dette i løpet av de siste seks månedene i begge utvalgene. Omkring fire prosent oppga at de noen gang hadde brukt psykofarmaka uten at det var foreskrevet av lege. Sammenheng mellom cannabis, alkohol og andre rusmidler Det var en tydelig sammenheng mellom bruk av cannabis og andre rusmidler i begge utvalgene. Andelen som hadde prøvd amfetamin, heroin eller sniffing av lim var klart mye høyere blant de som også hadde brukt cannabis enn blant dem som aldri hadde brukt dette stoffet. Vi ser en tilsvarende sammenheng når vi undersøker bruk av rusmidler etter hvor ofte respondentene hadde drukket seg beruset i løpet av de siste seks månedene. ENGLISH SUMMARY: This report presents an overview over the use of drugs among youth in the ages 15 to 20 years in Norway, based on data from two parallel cross sectional surveys conducted by SIFA/SIRUS. One survey was conducted among youth in Oslo from 1968 to 2008, another among youth nationwide in 1986 and from 1990 to 2008. Alcohol The majority of youth aged 15 to 20 years had used alcohol at some time. In the last few years (2006-2008) the percentage of ever use of alcohol has been greater among girls than among boys. The average age of onset for drinking was 15 years for beer and “alcopops” and around 15,5 years for wine and liquor. The onset age has increased slightly in the last few years. In the period 2006-2008, 60 percent of youth aged 15 to 20 years had drunk alcohol during the last four weeks. Beer was the beverage most respondents had drunk, both among girls and boys. The estimated annual consumption of pure alcohol increased during the 1990s and has been stable since 2000. During the period 2006-2008 the estimated annual consumption of alcohol was 4,9 liter for youth in Norway as a whole (4,1 for girls and 5,6 for boys) and 5,4 liters in Oslo (4,5 liters for girls and 6,2 for boys). During the last few years around two out of three responded that they had been drunk once or more during their lifetime. During the period 2006-2008, around 20 percent of youth aged 15 to 20 years in both Oslo and Norway as a whole said that they had been drunk more than 50 times during their lifetime. The percentage increased during the 1990s but fell somewhat after 2000. The difference between girls and boys were less pronounced during the last few years than in the beginning of the 1990s. Around 10 percent of boys and seven percent of girls in both groups reported that they had been drunk more than 25 times during the last six months. During the period 2006-2008, more than 25 percent in both groups reported having experienced quarrels and more than 10 percent reported that they had experienced fighting or accidents as a result of alcohol consumption Cannabis In the second half of the 1990s there was an increase in the percentage that reported having used cannabis at some time. In 2000, 20 percent of youth in Norway and around 30 percent of youth in Oslo had used marihuana or hashish at some time. In the last few years this percentage decreased to above 10 percent in Norway as a whole and fewer than 20 percent in Oslo. In the last few years about one in three aged 15 to 20 years in Norway as a whole reported that they had been offered to buy cannabis and over 50 percent said that they thought they would be able to acquire cannabis in two to three days. In Oslo, one out of two said they had been offered cannabis and two out if three said that they would be able to acquire cannabis in two to three days. The majority of youth, over 90 percent, reported that they thought that cannabis should not be legalized. Only a small percentage, fewer than 20 percent in both groups, said that they would try cannabis if they knew that they would not be arrested. Tobacco The percentage of youth aged 15 to 20 years that smoke tobacco has decreased during the last four decades. In the period 2006-2008, 10 percent reported smoking daily and 10 percent said they smoked from time to time. In the same period, 15 percent among boys and five percent among girls said they used snus on a daily basis while 25 percent among both sexes said they used snus from time to time. Other narcotic substances Besides cannabis, amphetamine was the narcotic substance that most young people reported having used. In Norway, about four percent of youth aged 15 to 20 years reported having used amphetamine in the year 2000. In the following years this percentage decreased to around two percent. In Oslo the corresponding percentages in Oslo was seven and three. The use of other narcotic substances was limited to around a half to three percent in both groups over time. Solvent abuse and the use of tranquilizers/sedatives/prescription drugs In the last few years, less than six percent reported having used solvents and around two percent said that they had done this during the last six months. Around four percent reported having used tranquilizers/sedatives/prescription drugs that had not been prescribed by a doctor. The association between cannabis, alcohol and other drugs There was a clear association between the use of cannabis and other drugs in both Oslo and Norway. The percentage that had used amphetamine, heroin or solvents was many times higher among youth that had used cannabis many times than among youth that had not or rarely used cannabis. There was a similar, but less pronounced trend when we examined the association between having used hard drugs and the number of times the respondents had been drunk during the last six months
NORSK SAMMENDRAG: Rapporten tar sikte på å gi en oversikt over kvinners alkoholbruk, på bakgrunn av fire datasett fra SIRUS. De fire datasettene bygger på fire spørreundersøkelser om bruk av rusmidler i ulike grupper av befolkningen: Ungdoms¬undersøkelsen blant 15 til 20-åringer, Undersøkelsen blant unge voksne i alderen 21 til 30 år, Studentundersøkelsen ved Universitetet i Oslo og undersøkelsen om bruk av rusmidler i den voksne befolkningen (15 år+). Et fellestrekk for alle undersøkelsene er at forbruket av alkohol har økt. Blant jentene i ungdomsundersøkelsen fant vi en svak nedgang i andelen som hadde drukket alkohol noen gang, men samtidig hadde det gjennomsnittlige alkoholforbruket, andelen som oppga å ha vært beruset og andelen som hadde opplevd problemer som følge av egen drikking økt i undersøkelsesperioden (1973 – 2007 i Oslo og 1986 – 2007 i landet som helhet). Undersøkelsen blant unge voksne opererer med et kortere tidsperspektiv (1998, 2002 og 2006), men også her fant vi at så vel det gjennomsnittlige alkoholforbruket og problemer som følge av egen drikking, økte i undersøkelsesperioden. Andelen som hadde vært beruset i løpet av de siste seks månedene var rundt 80 prosent ved alle de tre undersøkelsestidspunktene. Vi fant òg at unge kvinner i Oslo drikker mer alkohol enn unge kvinner på landsbasis og at forbruket av alkohol avtok mindre med økende alder i Oslo sammenliknet med landet sett under ett. Blant de kvinnelige studentene ved Universitetet i Oslo fant vi at så godt som alle hadde drukket alkohol noen gang, og i underkant av 90 prosent hadde drukket i løpet av de siste fire uker. Vi fant en økning i alkoholforbruket fra 1997 til 2006. Rundt 50 prosent av de kvinnelige studentene hadde opplevd problemer med studiene som følge av egen drikking, men vi fant ingen økning i selvrapporterte problemer fra 1997 til 2006. I voksenbefolkningen økte det gjennomsnittlige alkoholforbruket blant kvinner fra én til to liter ren alkohol i perioden 1973 til 2004 og vin utgjorde en stadig større andel av det som ble drukket i denne perioden. Både andelen som svarte at de hadde vært beruset siste 12 måneder og andelen som drakk mye siste gang de drakk steg i fra 1979 til 2004. Det er nærliggende å tro at det økte konsumet har negative konsekvenser for kvinnehelsen. Våre funn viser at andelen som rapporterte om problemer som følge av egen bruk av alkohol økte i takt med økende alkoholkonsum, særlig blant jentene i alderen 15-20 år. Kunnskap om hvilke følger bruk av alkohol har for kvinnehelsen er mangelfull. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser imidlertid at antall kvinner som registreres med alkoholrelaterte diagnoser ved somatiske sykehus, har steget over det siste tiåret. ENGLISH SUMMARY: The aim of this report is to provide a broad overview over alcohol use among women in Norway. The data used are four population surveys conducted by the Norwegian Institute for Alcohol and Drug Research (SIRUS) among different age groups: adolescents aged 15 to 20; young adults aged 21 to 30, student in the ages 20 to 35 years at the University of Oslo and a survey of the general population, 15 years old and above. The report focuses mainly on the use of alcohol among women, but includes data on men’s alcohol use for comparison. A common trait of these different age groups is that women’s estimated consumption of alcohol has increased over time. Results from the survey among adolescent women show a small decrease in the percentage that had ever used alcohol. However, the estimated annual alcohol consumption, the percentage that reported having been drunk and the percentage that had experienced problems caused by own drinking increased in the survey period (1973-2007 in Oslo and 1986-2007 in Norway generally). The survey among young adults has a shorter time span, interviews were conducted in 1998, 2002 and 2006, but also here the estimated annual consumption of alcohol and experience of problems caused by own alcohol consumption had increased. About 80 percent of the young women at all three time points had been drunk during the last 6 months. The estimated annual consumption of alcohol was greater in Oslo than in Norway generally, and the effect of aging on alcohol consumption, in this case a decrease, was less pronounced among women in Oslo than in Norway. Surveys were conducted among students at the University of Oslo in 1997 and 2006. Almost all female students had drunk alcohol at some time and around 90 percent had drunk alcohol during the last four weeks. The estimated alcohol consumption increased between 1997 and 2006. About 50 percent of the female students had experienced school related problems caused by own alcohol consumption, but there was no increase in self reported problems due to alcohol from 1997 to 2006. In the adult population the estimated annual alcohol consumption among women doubled from one liter pure alcohol to two liters in the period 1973 to 2004 and over time wine constituted a greater percentage of the total amount consumed. Both the percentage of women that reported being drunk in the past 12 months and the percentage that reported drinking a lot the last time they drank increased in the period 1973 to 2004. We can assume that the increase in alcohol consumption have negative consequences for women’s health. Our results show that both alcohol consumption and the percentage that experienced problems due to own alcohol consumption increased with time, especially among women aged 15 to 20 years old. Knowledge about the harmful effects of alcohol on women’s health is inadequate. However, data from the Norwegian patient register show that the number of women that are registered with alcohol related diseases has increased during the last ten years.
NORSK SAMMENDRAG: Bergljot Baklien og Tonje Wejden har evaluert prosjektet Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon som Borgestadklinikkene gjennomførte i 2006 og 2007. Målet var å øke handlingskompetansen for ansatte i skoler, barnehager, sosialtjenesten og barnevernet, slik at de så tidlig som mulig kan oppdage barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer og gi dem riktig hjelp. Ca. 160 ansatte i fire kommuner i Telemark og Vestfold ble kurset i prosjektet, som søkte å skape endring både på individnivå og kollektivt nivå. Økt handlingsevne og -vilje Evalueringen viser at prosjektet har vært vellykket på individnivå. Det har ikke bare økt lærerne og de barnehageansattes kompetanse, men også endret deres måte å handle på. Andelen som sier de er blitt bedre til å lese tegn på at et barn lider på grunn av belastende rusmiddelbruk i familien har økt betraktelig. De har fått en forsterket trygghet og vilje til å ta tak i problemer de oppdager, og dette har overføringsverdi til andre typer problemer enn rus også. De diskuterer oftere en bekymring med kolleger, leder eller barnevernet. Mange forteller at de i løpet av det siste året har tatt kontakt med barnevernet på grunn av rusmiddelbruk hos foresatte. Krevende samarbeid Samarbeidet mellom barnehage og skole på den siden og barnevernet på den andre er ofte krevende. Barnevernet er både et hjelpe- og kontrollorgan, og dette kan gjøre samarbeidet med skoler og barnehage vanskelig. Prosjektets mål om å skape nye modeller for samarbeid og forsterkede rutiner på arbeidsplassene ble ikke nådd. En viktig grunn til dette ser ut til å være at det var uklart hvem som skulle ta initiativ til samarbeid. Innsatsen i prosjektet var primært rettet inn mot endringer på individnivå. Overføringsverdi I rapporten diskuterer forfatterne om prosjektet bør prøves ut andre steder. De konkluderer med at det ut fra de gode erfaringene på individnivå er gode grunner for å anbefale andre kommuner å prøve ut prosjektet. Men det forutsetter at man får gode rammebetingelser og kan trekke på den kompetansen som gjorde Borgestadklinikkens prosjekt vellykket. ENGLISH SUMMARY: The project “Children in families with drug or alcohol problems - early intervention” was developed and implemented by the Borgestad Clinic’s competence centre during 2006 and 2007. The goal was to increase the action competence of staff at schools, day care facilities, social services and child welfare services. The intention was to enable those involved to identify as early as possible children in families with alcohol and drug problems, and provide adequate follow-up and help as early as possible. The project organized a special training program attended by 160 teachers, day care staff and others from four municipalities in Telemark and Vestfold to bring about change both at an individual and a collective level. This evaluation attempts to track those processes of change within professions working with children from families at risk, in relations between persons and agencies, and in matters of a more structural nature in the municipalities. The main data source consisted of extensive qualitative interviews with 62 course participants and other key persons. The evaluation is also based on a questionnaire survey and document analysis. The findings from the survey are compared with those of a pre-project study done by the Borgestad Clinic. It shows a sharp pre- and post-program rise in attendees’ confidence in their ability to identify children with substance abuse in the home environment. A program which inspired commitment The qualitative interviews allow us to examine this wider picture in greater detail and penetration. Respondents are unanimously positive to the program, which, they say, was excellent. They had expected something that appealed to the intellect, but got something which hit them at least as hard in the guts. The program inspired commitment, and wakened a sense of moral obligation to help children in need. Not all expectations were met, however. Some missed certain topics, mainly to do with cross-agency collaboration and information about the care services. They also missed a stronger focus on ways of developing a cross-disciplinary model. They would also have appreciated it if responsibility for post-program work and collaboration had been clearly allocated. When participants were asked to pinpoint the most relevant aspect of the program, three elements stand out. The first is the item on confidentiality, the second stories about children and domestic substance abuse, and the third was a role-playing item where participants practiced talking with parents and children about the problem. Participants highlight several lessons as they talk about feeling increasingly confident to manage a useful, productive conversation with parents about a matter of concern. They write up their observations more frequently, noting episodes that cause them worry. By starting with an account of actual events, it is easier to decide where to focus and what to aim for in the conversation. They also stressed the importance of making a plan and making sure both you and the parents are agreed about the next steps in the process. A final element is concern for the child. It makes the necessary conversation easier because parents are less likely to reject concerns for the child. Program participants grew more confident and more observant. There are still many who are reluctant to conduct the necessary conversation with the parents, but all agree it is easier to discuss concerns with parents now than before. In addition, participants take their gut feelings about a child more seriously and act on them. We can hope, in other words, that at least some children will be helped sooner and more capably as a result of the project. Difficult collaboration To do something about the situation of a child in need often requires input from several people, professions and agencies working together. Relations between school and day care on the one hand, and child welfare service on the other depend on their mutual perceptions. According to respondents in the child welfare service, potential collaborators often have unrealistic expecta-tions. For instance, they expect the service to solve the problem for the school and day care establishment, which in practice is rarely possible. In the opinion of the teachers and day care staff, it is important to establish a trusting relationship with parents. Parents often perceive the child welfare service as a system of control, one in which they have little faith. This in turn makes day care staff and teachers reluctant to alert the child welfare authorities because it could undermine their relations with the parents and their willing¬ness to cooperate. It is less threatening to work with a familiar community nurse. Teachers and day care staff also feel that collaboration would be easier if they were informed as soon as possible about developments in a case. They wonder whether the child welfare authorities under¬estimate the type of information a teacher, for instance, might find useful. Many do not believe the child welfare service can do much to help even if they do report a concern. Nevertheless, participants’ opinions of the child welfare service are quite mixed. Mutual knowledge is anyway an important precondition of cooperation, and lowers the contact threshold. The project aspired to change structures and relations, with a view to developing a template for coordinating action for children exposed to domestic substance abuse. This goal was not reached. While participants spoke enthusiastically about what the program had meant to them personally, they were clearly disappointed with efforts to set up a cooperation forum. Several day care employees and teachers had high expectations following the group work during the program’s final assembly, at which they spoke about establishing a new cooperation model and cross-disciplinary forum. There was wide agreement, shared also by the child welfare authorities, of the need for a forum, but little of practical value had actually been done. Models facilitating better cooperation do not appear out of thin air, however. One important reason for the lack of success here appears to be the lack of clarity on where responsibility for initiating the work lay. The project may also have failed to anticipate the difficulties involved in developing cooperation models of a regulatory and economic nature. The focus remained on engineering change at the level of the individual. The Borgestad Clinic and their project team were skilled and knowledgeable in the area of children living in substance abuse families, they were good educators and communicators. Perhaps they knew less about how municipalities worked and what cooperation needs to flourish. And the project’s resources, both economic and personnel related, were consumed by the program and competence building measures. Post-program work did not have access to such resources. Diffusion and replication The role of the regulatory and economic environment will require careful consideration if the question of piloting the project elsewhere arises. There are good reasons to recommend it to other municipalities so that they can profit from what has been learned on this occasion. But it will be a regulatory and economic challenge. It is not just about getting the best lecturers and letting participants attend free of charge. As some of the respondents pointed out, without money to cover the cost of substitutes, their own attendance would have been impossible. And because of the involvement of the Borgestad Clinic, leading experts were on hand. There is no guarantee that other competence centers would do as well in terms of expertise. Despite the positive effects of the project, and the valuable processes it initiated at the level of the individual, as the evaluation can confirm, it may not necessarily be transferable to other municipalities and other regional competence centers.
ResearchGate has not been able to resolve any references for this publication.