ArticlePDF Available

Konspirasjonsteorier

January 2012

DOI:10.13140/2.1.4306.8169

Authors:

Ronny Kjelsberg

Norwegian University of Science and Technology

Først en begrepsavklaring. Når jeg i denne ar-tikkelen bruker begrepet "konspirasjonsteori", snakker jeg om teorier om konspirasjoner som åpenbart strider mot den kunnskapen vi har om virkeligheten, eller som med bakgrunn i denne kunnskapen i beste(?) fall er høyst, høyst usannsynlige. Dette i motsetning til reelle konspirasjoner, som selvsagt både finnes og har funnes, og konspirasjoner som om de ikke er bekreftet, likevel ikke er helt usannsyn-lige. I denne korte artikkelen skal jeg forsøke å si litt om hva som gjør at mennesker kan beg-ynne å tro på slike konspirasjonsteorier, hvilke slike som finnes på venstresida, og hvordan man skiller ut disse teoriene fra konspirasjoner det faktisk kan vaere noe i. Rasjonell tenking Når jeg underviser ingeniørstudenter i viten-skapelig metode, er det deler av undervisnin-gen som kanskje er vel så viktig som den mer eller mindre skjematiske og forenklede oppsettingen av hypotetisk-deduktiv metode. De vel så viktige delene er å forsøke å gi studentene en grunn-leggende innsikt i psykologiske egen-skaper ved oss mennesker som ofte fører oss på feil vei når vi skal orientere oss i virkeligheten. Enkelte av disse er sentrale også når vi skal forklare hvorfor en del mennesker -inklud-ert det man ofte kaller "presumtivt oppegående" sådanne -kan falle for såkalte konspirasjonsteorier som lig-ger langt fra vår beste kunnskap om virkeligheten 1

Content uploaded by Ronny Kjelsberg

Content may be subject to copyright.

A preview of the PDF is not available

ResearchGate has not been able to resolve any citations for this publication.

ResearchGate has not been able to resolve any references for this publication.

Book

Patentering av informasjonsteknologiske oppfinnelser

August 2017

Torger Kielland

Kan man patentere et datamaskinprogram? Kreves det i så fall at programmet har en effekt utenfor datamaskinen eller styrer sentrale prosesser i en datamaskin? Eller kan måten en datamaskin håndterer data, for eksempel i form av datastrukturer og algoritmer, i seg selv begrunne patenterbarhet? Spørsmålet om patenterbarheten til informasjonsteknologiske oppfinnelser er blant de mest omdiskuterte ... [Show full abstract] patentrettslige spørsmålene de siste tiårene. Boken inneholder en omfattende undersøkelse av den innholdsmessige patenterbarheten til informasjonsteknologiske oppfinnelser i norsk rett, hvor det også dras veksler på komparative fremstillinger av tysk, engelsk og amerikansk rett. Boken berører også spørsmål knyttet til hvordan det patentrettslige vernet forholder seg til andre former for rettslig beskyttelse av informasjonsteknologi. Den er derfor ikke bare av interesse for advokater, dommer og andre som arbeider med patentrettslige problemstillinger, men også andre som har interesse for rettslig beskyttelse av informasjonsteknologi.

Article

Full-text available

"Har vi hatt leksehjelp nå?" Sosial utjevning når alle skal med

January 2014

I en kompleks verden får tiltak og ordninger ofte andre virkninger enn planlagt, fordi det skjer uforutsette ting i omgivelsene. Det kan også være paradokser innebygd i den enkelte ordning som gjør at resultatene ikke blir som forutsatt. I så fall kan selve implementeringen av ordningen preges av dilemmaer som må løses gjennom prioriteringer og kompromisser. I 2010 innførte regjeringen rett til ... [Show full abstract] leksehjelp for alle barn i grunnskolens 1.-4. trinn. Vi ser i denne artikkelen nærmere på hvordan ordningen ble implementert og praktisert på fire skoler, og spør hva som skjer når man i skolen skal nå frem til alle elever med det samme tilbudet, og samtidig bidra til å utjevne sosiale forskjeller mellom dem. I artikkelen gir vi en kort bakgrunn for innføringen av leksehjelpsordningen, og viser hvordan den tolkes ulikt av ulike aktører. Vi avdekket at leksehjelpsordningen bærer i seg en spenning mellom det å skulle favne alle elever og samtidig bidra til sosial utjevning. Lokale tilpasninger til dette spenningsforholdet resulterte i svært ulik praksis i skolene. De økonomiske rammene for ordningen ga ikke rom for både høy voksentetthet og høy pedagogisk kompetanse i leksehjelpen. Dermed måtte skolene velge og tilpasse sine valg i i spenningsfeltet mellom disse godene etter hva som framsto som mulig å få til, og hvilke hensyn som var viktigst i den lokale konteksten. I artikkelen viser vi hvordan disse forskjellene kan forklares som resultater av valg og prioriteringer som gir ulike praktiske løsninger på ordningens innebygde paradoks.

Article

Full-text available

Metodproblem vid studier av Högskoleprovets prognosförmåga - och deras lösning

January 2000

Sammanfattning: Det klassiska problemet då man skall bestämma ett urvalstests prognostiska validitet är att kriterieresultat finns tillgängliga enbart för dem som blivit antagna och dessa utgör givetvis ett positivt gallrat urval av samtliga sökande. Den beskurna variationen leder då till att sambandet mellan urvalstestet och kriteriet utgör en underskattning av den verkliga validiteten, det vill ... [Show full abstract] säga den som gäller för den totala sökandegruppen. När det gäller Högskoleprovet kompliceras bilden ytterligare av det faktum att urvalet till högre utbildning är kompensatorisk. Man antas antingen på grundval av provresultat eller på grundval av höga gymnasiebetyg. I artikeln demonstreras att ett sådant urvalsförfarande kan leda till att man finner betydande negativa samband mellan provresultat och framgång i den högre utbild-ningen bland de antagna trots att motsvarande samband inom hela sökandegruppen är starkt positivt. Med hjälp av simulerade data visas att man med en statistisk metod kallad »modellering av inkompletta data» kan erhålla mycket säkra skattningar av provets sanna prognosvärde. Ett av den pedagogiska psykologins allra mest framgångsrika praktiska tillämpningsfält gäller användning av test för urval till utbildning och yrkesverksamhet. I en nyligen publicerad forskningsöversikt drar Schmidt och Hunter (1998) slutsatsen att test som mäter allmän intellektuell förmåga ger de högsta sambanden med en bred uppsättning kriterier på framgång i studier och arbete. För denna kategori av urvalsinstrument rapporterar Schmidt och Hunter att korrelationen med kriteriet i medeltal är 0,56. Även om korrela-tioner av denna storleksordning ger en viss osäkerhet vid förutsägelser i det enskilda fallet medför de mycket betydande effektivitetsvinster. Detta gäller särskilt i de fall då en liten andel av de sökande antas till utbildningen eller anställningen, och variationen i resultat är stor.

Article

Kan fysisk trening forebygge fall blant eldre?

January 1970

En Systematisk

Kjersti Storheim, fysioterapeut, dr. grad stipendiat ved Norges idrettshøgskole. Christin Wiegels, fysioterapeut, seksjon for fysio-og ergoterapitjenester, bydel Romsås, Oslo kommune. Marit Braut, sjeffysioterapeut, helseavdelingen, Sandnes kommune.PB 720, 4301 Sandnes Bente Gunnarshaug, fysioterapeut, seksjonsleder Tasta HSS, Stavanger kommune. Harald Gran, fysioterapeut, seksjon for ergo-og ... [Show full abstract] fysioterapi, bydel Østensjø Oslo kommune Sammendrag Artikkelen er en systematisk litteraturgjennomgang for å evaluere effekt av fysisk trening for å forebygge fall blant hjemmeboende eldre over 60 år. Manuset er utarbeidet på bakgrunn av en gruppeoppgave ved Utdanning i folkehelsevitenskap for fysioterapeuter ved Statens institutt for folkehelse. Randomiserte kontrollerte studier ble innhentet ved søk på medisinske databaser (1965 -juni 1998). Studier som ble inkludert i denne litteraturgjennomgangen måtte inneha: et randomisert design, fysisk trening som intervensjon, fall som effektvariabel, vaere publisert på et nordisk språk eller engelsk. Inkluderte studier ble vurdert med hensyn til intern validitet. 19 randomiserte studier ble identifisert. Seks av disse studiene ble inkludert, hvorav fire konkluderte med positiv effekt av trening for å forebygge fall. Av disse hadde tre høy og en lav intern validitet. To studier, begge med lav intern validitet, fant ingen effekt av trening. Flere studier med høy intern validitet må gjøres på feltet før man kan trekke konklusjoner om effekt av trening for å forebygge fall blant hjemmeboende eldre over 60 år. Nøkkelord: Eldre, fall, fysisk trening, forebygging, randomiserte kontrollert studier, systematisk litteraturgjennomgang. I Norge dør årlig mellom 800 og 1000 eldre over 75 år som en direkte eller indirekte følge av fall. Dette utgjør over en tredel av alle som hvert år dør en «voldsom» død i Norge (1, 2, 3, 4). Omlag 30 prosent av alle over 65 år faller en eller flere ganger hvert år. Fem prosent av disse fallene resulterer i bruddskader (5, 6). Ytterligere 5-10 prosent skader seg så alvorlig at de må ha medisinsk hjelp (5, 6). Disse tallene er i samsvar med tall fra andre industrialiserte land, eksempelvis USA (7).