ArticlePDF Available

Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing for barn som pårørende 2007-2010

Authors:

Figures

Content may be subject to copyright.
 
 
   
  !#
Oversikt over
Helse- og omsorgsdepartementets
satsing for barn som pårørende
2007–2010
    
241 013
M
I
L
J
Ø
M
E
R
K
E
T
TRYKKSAK
Heftets tittel: Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing
for barn som pårørende 2007–2010
Utgitt: Juli 2012
Publikasjonsnummer: IS-2011
Utgitt av: Helsedirektoratet
Kontakt: Avdeling for lokalt folkehelsearbeid
Postadresse: Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo
Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo
Tlf.: 810 20 050
Faks: 24 16 30 01
www.helsedirektoratet.no
Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet
v/ Trykksaksekspedisjonen
e-post: trykksak@helsedir.no
Tlf.: 24 16 33 68
Faks: 24 16 33 69
Ved bestilling, oppgi publikasjonsnummer: IS-0327
Forfattere: Ellen Katrine Kallander
Laila Brodal
Hilde Kibsgård
Grafisk design og trykk: Andvord Grafisk AS
Foto: Colourbox
    
1
Forord
Denne rapporten er utarbeidet av Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
BarnsBeste – på oppdrag fra Helsedirektoratet, og gir en oversikt over avsluttede og pågående
prosjekter i forbindelse med satsingen for barn som pårørende.
Helsedirektoratet mottok oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet i januar 2010 og ga
det videre til Nasjonalt kompetansesenter for barn som pårørende – BarnsBeste, med den
begrunnelse at departementet ønsker å få en oversikt over hvilke tiltak som er igangsatt, hvordan
avsatte tiltaksmidler har blitt benyttet, og hva som er oppnådd med hvilke virkemidler. Oversikten
omfatter tiltaksperioden 2007–2010 og innbefatter både tiltak finansiert av Helsedirektoratet og
Helse- og omsorgsdepartementet.
Noen av tiltakene som er iverksatt av Helsedirektoratet, har vært gjort i samarbeid med Barne-,
ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Oversikten omfatter ikke de tiltak og prosjekter som er
iverksatt av Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).
For å kunne utarbeide denne rapporten, har vi henvendt oss med en spørreskjemaundersøkelse
til prosjektlederne i de ulike tiltakene. For å utdype svarene i spørreskjemaundersøkelsen har
vi også vært i direkte kontakt med de fleste prosjektlederne, og alle har gitt oss supplerende
informasjon. De har vektlagt utfordringer når det gjelder implementering av tiltak, og det å
rekruttere pårørende barn og unge. Tusen takk til dem for alle tilbakemeldinger underveis i dette
arbeidet, og til alle som har tatt seg tid til å svare på et omfattende spørreskjema.
En takk også til førsteamanuensis Trine Klette ved Høyskolen Diakonova, som veiledet
Hilde Kibsgård, førstekonsulent, Seksjon for fjernundervisning, etter- og videreutdanning,
NTNU, i oppstarten av dette arbeidet, og til avdelingsleder og professor Torleif Ruud ved
Akershus universitetssykehus – Forsknings og utvikling, Psykisk helsevern, som har veiledet
Ellen Katrine Kallander. Takk til seniorrådgiver Haldor Husby ved Forskningssenteret
– Akershus universitetssykehus, som har lagt inn spørreskjema elektronisk i SPSS, og
Ketil Eikeland ved SPSS NORGE, som har bistått med dataanalysen. Sist, men ikke minst, takk
til konsulent Laila Brodal ved Barneverntiltak (privat konsulentfirma), som har forfattet tiltaks -
beskrivelsene i kapittel 4; kapitlet med oversikt over igangsatte prosjekter i satsingsperioden
2007–2010. Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende – BarnsBeste – har ivaretatt
den redaksjonelle bearbeidingen og kvalitetssikringen av rapporten, i tillegg til omtalen av
BarnsBeste. Takk til hver og en i BarnsBeste som har bidratt i hele arbeidsprosessen med
denne oversikten.
Da denne spørreundersøkelsen fant sted, var det ett år siden endringen av helsepersonellovens
§ 10 a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, trådte i kraft.
Det er enda for tidlig å uttale seg om regjeringens målsetting om et nasjonalt likeverdig tilbud til
barn som pårørende blir innfridd. Omfanget av tiltak og prosjekter har utvilsomt økt betydelig i
perioden 2007–2010, men det gjenstår et langsiktig nasjonalt, systematisk arbeid i helse -
regionenes spesialisthelsetjeneste, og spesielt i kommunene, dersom målsettingene med
satsingen skal innfris.
Akershus, desember 2011
Prosjektleder Ellen Katrine Kallander, stipendiat ved Akershus universitetssykehus
– Forskning og Utvikling, Psykisk helsevern
2
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ………………………………………………………………………………………… 6
1. Innledning …………………………………………………………………………………………… 9
1.1 Problemstillinger ………………………………………………………………………………… 9
1.2 Oppdragsforståelse og avgrensninger ………………………………………………………… 9
1.2.1 Avsluttede og pågående prosjekter …………………………………………………… 9
1.2.2 Begrepsavklaring ……………………………………………………………………… 10
1.2.3 Hva slags tiltak er igangsatt i løpet av satsningsperioden?………………………… 10
1.2.4 Hvordan har avsatte satsingsmidler blitt benyttet? ………………………………… 10
1.2.5 Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? ………………………………………… 12
1.2.6 Utvidelse av oppdraget ………………………………………………………………… 12
1.3 Begrepet barn som pårørende ………………………………………………………………… 12
1.4 Rapportens oppbygning ………………………………………………………………………… 13
2. Barn som pårørende – fagfeltet og satsingen ………………………………………………… 14
2.1 Fagfeltet barn som pårørende ………………………………………………………………… 14
2.2 Regjeringens satsing for barn som pårørende ……………………………………………… 16
3. Informasjonsinnhenting og utvalg ……………………………………………………………… 20
3.1 Informasjonsinnhenting ………………………………………………………………………… 20
3.2 Spørreskjemaundersøkelsen…………………………………………………………………… 20
3.3 Utvalg……………………………………………………………………………………………… 22
4. Oversikt over prosjekter igangsatt i satsingsperioden 2007–2010 ………………………… 24
4.1 Prosjekter med midler tildelt av Helse- og omsorgsdepartementet………………………… 24
4.1.1 Prosjekter tildelt midler i satsingsperioden 2007–2008 …………………………… 30
4.1.2 Prosjekter tildelt midler i hele satsingsperioden 2007–2010 ……………………… 34
4.2 Prosjekter i de regionale helseforetakene med bevilgede midler til 2009
til forberedelse av endringene i helsepersonelloven ………………………………………… 38
4.2.1 RHF Helse Nord ………………………………………………………………………… 38
4.2.2 RHF Helse Midt-Norge ………………………………………………………………… 40
4.2.3 RHF Helse Vest ………………………………………………………………………… 41
4.2.4 RHF Helse Sør-Øst……………………………………………………………………… 43
4.3 Prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet på oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2010 ……………………………………………… 46
4.3.1 Prosjekter i regi av Helsedirektoratet ………………………………………………… 47
4.3.2 Prosjekter i regi av andre aktører……………………………………………………… 49
3
4.4 Prosjekter med midler utlyst av Helsedirektoratet 2007–2010……………………………… 52
4.4.1 Prosjekter i Helseforetakene…………………………………………………………… 53
4.4.2 Prosjekter i kommunene ……………………………………………………………… 58
4.4.3 Prosjekter i regi av frivillige organisasjoner og stiftelser …………………………… 75
5. Resultater av spørreundersøkelsen ……………………………………………………………… 93
5.1 Tiltak igangsatt i løpet av satsingsperioden…………………………………………………… 93
5.1.1 Tiltak igangsatt for barn som pårørende……………………………………………… 93
5.1.2 Lokalisering av prosjektenes tiltak …………………………………………………… 96
5.1.3 Målgruppe for prosjektenes tiltak ……………………………………………………… 97
5.1.4 Hvilke aldersgrupper prosjektenes tiltak retter seg mot …………………………… 99
5.1.5 I hvilken grad tiltakene har kommet barn som pårørende til nytte ………………… 100
5.2 Hvordan avsatte midler har blitt benyttet ……………………………………………………… 100
5.2.1 Hvordan avsatte midler har blitt benyttet i prosjektene……………………………… 101
5.5.2 Finansiering av prosjektene i satsingsperioden 2007–2010 ……………………… 101
5.2.3 Finansiering av prosjektene ut ifra lokalisering ……………………………………… 103
5.3 Hva som er oppnådd og med hvilke virkemidler……………………………………………… 103
5.3.1 Tiltak for å identifisere barns behov som pårørende………………………………… 103
5.3.2 Hvilke instanser henviser/rekrutterer barn som pårørende til tiltaket……………… 106
5.3.3 Tidligere hjelp som følge av tiltaket …………………………………………………… 107
5.3.4 Barns behov for veiledning og hjelp over tid gjennom et familiemedlems
sykdomsforløp …………………………………………………………………………… 108
5.3.5 Erfaringsutveksling, veiledning og kompetanseheving……………………………… 109
5.3.6 Øke forskningsaktiviteten ……………………………………………………………… 109
5.3.7 Samarbeid med andre instanser ……………………………………………………… 110
5.3.8 Barn som pårørende med belastende omsorgsoppgaver ………………………… 114
5.3.9 Brukermedvirkning og brukertilfredshet ……………………………………………… 121
6. Oppsummering ……………………………………………………………………………………… 125
6.1 Hovedfunn………………………………………………………………………………………… 125
6.1.1 Tidligere og langsiktig hjelp gjennom tiltak rettet mot tidlig intervensjon
for barn opp til skolealder er særlig styrket…………………………………………… 125
6.1.2 Kompetansehevende og administrative tiltak i spesialisthelsetjenesten
for å identifisere barn som pårørende er styrket …………………………………… 126
6.1.3 Utfordringer knyttet til tiltak som skal komme barn som pårørende
direkte til gode …………………………………………………………………………… 126
6.2 Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler? ………………………………………………… 129
Referanser …………………………………………………………………………………………… 131
4
Figurliste
Kapittel 1
Figur 1 Organisatorisk oversikt over satsingen for barn som pårørende …………………… 11
Kapittel 3
Figur 3.1 Informasjonsinnhenting ………………………………………………………………… 20
Figur 3.3 Svarprosent fordelt etter type organisasjon …………………………………………… 23
Kapittel 4
Figur 4 Organisatorisk oversikt over igangsatte prosjekter i satsingsperioden 2007–2010 25
Kapittel 5
Figur 5.1.11 Antall tiltak igangsatt i prosjektene……………………………………………………… 94
Figur 5.1.12 Type tiltak igangsatt for barn som pårørende ………………………………………… 94
Figur 5.1.2 Lokalisering av prosjektenes tiltak (prosent) ………………………………………… 96
Figur 5.1.31 Målgruppe for prosjektenes tiltak i spesialisthelsetjenesten ………………………… 97
Figur 5.1.32 Målgruppene for prosjektenes tiltak i kommunene …………………………………… 98
Figur 5.1.33 Målgruppene for prosjektenes tiltak i de frivillige organisasjonene ………………… 98
Figur 5.1.4 Hvilke aldersgrupper prosjektenes tiltak retter seg mot (antall) (N= 46) …………… 99
Figur 5.1.5 I hvilken grad tiltakene har kommet barn som pårørende til nytte ………………… 100
Figur 5.2.1 Hvordan avsatte midler har blitt benyttet i prosjektene ……………………………… 101
Figur 5.2.2 Finansiering av prosjektene i satsingsperioden 2007–2010 ………………………… 102
Figur 5.2.3 Finansiering av prosjektene ut fra lokalisering ………………………………………… 102
Figur 5.3.11 Tiltak i spesialisthelsetjenesten for å identifisere barns behov som pårørende …… 104
Figur 5.3.12 Tiltak i kommunene for å identifisere barns behov som pårørende ………………… 105
Figur 5.3.13 Tiltak i de frivillige organisasjonene for å identifisere barns behov
som pårørende …………………………………………………………………………… 105
Figur 5.3.2 Hvilke instanser henviser/rekrutterer barn som pårørende til tiltaket? ……………… 106
Figur 5.3.3 Tidligere hjelp som følge av tiltaket …………………………………………………… 107
Figur 5.3.4 Barns behov for veiledning og hjelp gjennom et familiemedlems sykdomsforløp 108
Figur 5.3.5 I hvilken grad tiltaket har styrket erfaringsutveksling, veiledning og
kompetanseheving i tjenstene ………………………………………………………… 109
Figur 5.3.6 Økt forskningsbasert kunnskap om barn som pårørende …………………………… 110
Figur 5.3.71 Spesialisthelsetjenestens samarbeid med andre instanser om barn som
pårørendes behov for informasjon ……………………………………………………… 111
Figur 5.3.72 Spesialisthelsetjenestens samarbeid med andre instanser om barn som
pårørendes behov for nødvendig oppfølging ………………………………………… 112
Figur 5.3.73 Kommunenes samarbeid med andre instanser om barn som pårørendes
behov for informasjon …………………………………………………………………… 113
5
Figur 5.3.74 Kommunens samarbeid med andre instanser om barn som pårørendes
behov for nødvendig oppfølging………………………………………………………… 114
Figur 5.3.81 Tiltak i spesialisthelsetjenesten for å forebygge at barn blir pårørende
med belastende omsorgsoppgaver …………………………………………………… 115
Figur 5.3.82 Tiltak i kommunene for å forebygge at barn blir pårørende med belastende
omsorgsoppgaver ………………………………………………………………………… 116
Figur 5.3.83 Hvordan identifiserer spesialisthelsetjenesten barn som pårørende
med belastende omsorgsoppgaver? …………………………………………………… 117
Figur 5.3.84 Hvordan identifiserer kommunene barn som pårørende med belastende
omsorgsoppgaver? ……………………………………………………………………… 118
Figur 5.3.85 Spesialisthelsetjenestens samarbeid med andre instanser for å forebygge
at barn blir pårørende med belastende omsorgsoppgaver ………………………… 119
Figur 5.3.86 Kommunenes samarbeid med andre instanser for å forebygge at barn
blir pårørende med belastende omsorgsoppgaver …………………………………… 119
Figur 5.3.87 Der belastende omsorgsoppgaver blir identifisert, hvilken hjelp får barn som
pårørende i spesialisthelsetjenesten? ………………………………………………… 120
Figur 5.3.88 Der belastende omsorgsoppgaver blir identifisert, hvilken hjelp får barn som
pårørende i kommunene? ……………………………………………………………… 121
Figur 5.3.91 Brukermedvirkning og måling av brukertilfredshet i spesialisthelsetjenesten……… 122
Figur 5.3.92 Brukermedvirkning og måling av brukertilfredshet i kommunene…………………… 123
Figur 5.3.93 Brukermedvirkning og måling av brukertilfredshet i de frivillige organisasjonene … 124
Sammendrag
6
Denne rapporten gir en oversikt over Helse-
og omsorgsdepartementets igangsatte
prosjekter med tiltak for barn som pårørende,
i satsings perioden 2007–2010. Det presenteres
en oversikt over avsluttede og pågående
prosjekter, hvordan bevilgende midler har blitt
benyttet, og hva som er oppnådd med hvilke
virkemidler. Grunnlagsmaterialet er basert på
foreliggende informasjon fra i alt 106 ulike
prosjekter. Resultatene rapporteres med basis
i hvordan de enkelte prosjektlederne vurderer
prosjektene gjennom besvarelse av en spørre -
undersøkelse.
Regjeringens satsing for barn som pårørende
er delt i to parallelle og gjensidig supplerende
prosesser mellom Helse- og omsorgs-
departe mentet (HOD) og Barne- likestillings -
departementet (BLD). Satsingen startet opp i
2007 med tiltak for barn av psykisk syke og
rusavhengige foreldre, og ble utvidet til å
omfatte barn som pårørende generelt i 2009.
Andre parallelle og supplerende satsinger hvor
det utvikles tiltak for barn av rusavhengige
foreldre, er HODs Opptrappingsplan for
rusfeltet, og Helsedirektoratets nasjonale
satsing Tidlig intervensjon på rusområdet.
Denne rapporten er avgrenset til prosjekter
med midler tildelt av HOD og Helsedirektoratet,
bevilget over statsbudsjettet som et ledd i
regjeringens handlingsplan mot fattigdom,
St.prp. nr. 1 (2006–2007).
Prosjektene har blitt tildelt prosjektmidler etter
fire ulike ordninger:
1. Den første ordningen er tildeling fra Helse-
og omsorgsdepartementet. De regionale
helseforetakene ble i 2007 invitert til å søke
om midler til prosjekter for tiltak til barn av
rusavhengige og psykisk syke foreldre.
Helse- og omsorgsdepartementet initierte
også enkelt prosjekter direkte, med
oppfølging av helseforetakene. Det er 14
prosjekter i ordningen.
2. Den andre ordningen er prosjekter med
midler tildelt regionale helseforetak i 2009 i
forbindelse med lovendringen i 2010. Det er
9 prosjekter i denne ordningen. Prosjektene
følges opp av helseforetakene.
3. Den tredje ordningen er Helse- og
omsorgsdepartementets direkte initierte
prosjekter med oppfølging av
Helsedirektoratet. Det er 8 prosjekter i
denne ordningen.
4. Den fjerde ordningen er Helsedirektoratets
årlige utlysning av prosjektmidler rettet mot
tiltak som kommer barn som pårørende
direkte til gode. Til sammen har 78 prosjekter
blitt tildelt midler innenfor denne ordningen.
Satsingens tre retninger
Satsingen har hatt to hovedmål:
Gi barna tidlig og langsiktig hjelp.
Styrke veiledning og kompetanseheving i
tjenestene.
Datagrunnlaget i denne undersøkelsen er
omfattende og er derfor avgrenset til å utdype
noen hovedfunn. Innenfor oppdragets rammer
har vi verken mandat eller tilstrekkelig
informasjon til å foreta en inngående vurdering
av de enkelte tiltakene. Hovedfunnene viser at
satsingen i praksis kan deles inn i tre retninger:
Tidligere og langsiktig hjelp gjennom tiltak
rettet mot tidlig intervensjon.
Kompetansehevende og administrative tiltak
7
i spesialisthelsetjenesten for å identifisere
barn som pårørende.
Tiltak som kommer barna direkte til gode.
Hovedfunn
Tidligere og langsiktig hjelp gjennom tiltak rettet
mot tidlig intervensjon for barn opp til skolealder
er særlig styrket
Det synes å ha vært en bevisst styring mot tiltak
for tidlig intervensjon rettet mot rusavhengige
gravide og foreldre med småbarn, med
oppfølging frem til skolealder. Tiltak som kan
nevnes, er forskning, fagnettverk, kompetanse -
heving gjennom opplæringsprogram, utvikling
av egen nettside for kartleggingsverktøy,
opplæring og implementering av kartleggings -
verktøy, og lavterskeltiltak for identifisering og
oppfølging. Tiltak for barn i familier med
rusproblematikk synes å ha blitt særlig styrket
regionalt gjennom regjeringens satsing for barn
som pårørende (HOD og BLD) og parallelle og
supplerende satsinger som Opptrappingsplan
for rusfeltet og Helsedirektoratets Tidlig
intervensjon på rusområdet.
Kompetansehevende og administrative tiltak i
spesialisthelsetjenesten for å identifisere barn
som pårørende er styrket
Den andre retningen har ikke vært like styrt,
men det har i løpet av satsingsperioden blitt
utført et omfattende arbeid i flere av landets
helseforetak for å utarbeide prosedyrer, rutiner
og opplæring av barneansvarlig personell. Det
er også flere metodeutviklingsprosjekter med
tiltak for familiesamtaler med barn. Der avsatte
midler har blitt benyttet til stillinger som
regionale koordinatorer i helseregionene eller
koordinatorer for barneansvarlige i helse -
foretakene, er det utført et betydelig arbeid.
Dette arbeidet, som inkluderer implementering
av lovendringen, innbefatter utvikling av
prosedyrer og rutiner, tiltak for å identifisere
barns behov, etablering av samhandling med
kommunene for videre oppfølging av barna og
opplæring av barneansvarlige. Prioritering av
bevilgede midler til denne type stillinger ser ut
til å være suksesskriteriet for et helt nødvendig
kompetansehevende og administrativt arbeid
i spesialisthelsetjenesten.
Utfordringer knyttet til tiltak som skal komme
barn som pårørende direkte til gode
På tross av omfanget av prosjekter som skal
komme barn som pårørende direkte til gode,
er det et noe begrenset antall barn og unge
som har benyttet tiltakene i disse prosjektene.
Prosjektene er basert på utlyste midler,
kunngjort av Helsedirektoratet årlig i satsings -
perioden. Det vurderes at det kan være en
diskrepans mellom føringene for tildeling av
Helsedirektoratets utlyste midler og behovet i
kommunene. Kommunene har ofte behov for
å etablere metoder og rutiner for å kunne
identifisere barn i kommunens helsetjenester,
samarbeidsstrukturer mellom instanser på
ulike nivåer og en helhetlig tiltakskjede for å
komme i posisjon til å identifisere barn og
unge. Nyetablerte eller «premature» tiltak i
kommunene og i de frivillige organisasjonene
viser seg ofte å ha vansker med å rekruttere
barn som pårørende. Resultatet blir iblant at
målgruppen for tiltakene eller tiltakene i seg
selv endres eller ikke kommer i gang, eller at
prosjektene avsluttes. Tiltakene i kommunene
og i de frivillige organisasjonene har i noe
mindre grad enn i spesialisthelsetjenesten
kommet barn som pårørende til nytte. Det vil
her bli pekt på noen punkter som det er knyttet
utfordringer til:
Manglende samhandling om barn som pårørende
Spesialisthelsetjenestens behandlere, barne -
ansvarliges og fastlegenes samhandling med
kommunene for oppfølging av barn som
pårørende er relativt begrenset. Behandlerne,
de barneansvarlige og fastlegene henviser/
rekrutterer i liten grad barn som pårørende til
tiltak, for eksempel gruppetilbud, i kommunene.
I den grad det samhandles, er det primært
med barnevernet.
Troen på barnevernet som primærtiltak for barn
som pårørende
Både kommunene og spesialisthelsetjenesten
ser på barnevernet som den mest sentrale
samarbeidsinstans for oppfølging av barnas
behov for informasjon, oppfølging og avlastning
der foreldrenes omsorgskapasitet og helse -
tilstand er redusert grunnet alvorlig sykdom,
skade, psykisk lidelse eller rusavhengighet.
Barn som pårørende med belastende omsorgs -
oppgaver forstås primært som en barneverns -
sak. I praksis viser det seg at disse barna får
lite avlastning, og de følges i liten grad opp i
henhold til Helsedirektoratets (2007) henvisning
til muligheten for praktisk bistand i hjemmet
gjennom hjemmebaserte tjenester.
Begrenset langsiktig hjelp i kommunene for barn
som pårørende mellom 7 og 18 år
Tiltakene i kommunene sikrer i noen grad barns
behov for veiledning og hjelp over tid gjennom
et familiemedlems sykdomsforløp. Men behov
for langsiktig hjelp sikres i mindre grad enn i
spesialisthelsetjenesten. Det er i kommunene
barna bor, og det er der deres hverdagsarena
er. Det bør derfor også være kommunene, mer
enn spesialisthelsetjenesten, som ivaretar
behovet for veiledning og hjelp over tid.
Begrenset grad av brukermedvirkning på
systemnivå for barn som pårørende
Satsingen for barn som pårørende og utvikling
av tiltak som kan ivareta barn som pårørendes
behov er i begrenset grad basert på bruker -
medvirkning på systemnivå. Brukermedvirkning
benyttes først og fremst under gjennomføring
av tiltakene. Det er ressursbesparende å bruke
barn og unges kunnskaper og synspunkter
i planlegging og iverksetting av tiltak. Da får
en bedre innsikt i hvorfor tiltak ikke blir brukt.
Brukermedvirkning gir bedre tjenester og
kvalitet, og tiltakene blir mer treffsikre når barn
og unges ønsker og behov blir tatt hensyn til.
Satsingen for barn som pårørende springer ut
fra en satsing på barn av rusavhengige og/eller
psykisk syke foreldre. Satsingen har endret seg
underveis til også å omfatte barn med alvorlig
somatisk syke eller skadde foreldre, men har i
begrenset grad skiftet retning til en satsing for
barn som pårørende generelt. Det har vært en
stor innsats knyttet til tidlig intervensjon for
oppfølging av barn frem til skolealder, mens
den langsiktige oppfølgingen av pårørende
skolebarn og ungdom er forholdsvis begrenset.
Barn som pårørende bor og lever i kommunene,
og ut fra funn i denne under søkelsen er det
indikasjoner på at tiltakene som tilbys denne
målgruppen kunne vært bedre koordinert.
Det må imidlertid påpekes at konklusjonene
som trekkes i denne rapporten i vesentlig grad
er basert på en spørreundersøkelse foretatt i
2010. Derfor kan en del av de funnene som
påpekes, allerede være fulgt opp av Helse-
og omsorgsdepartementet, som en del av
departementets langsiktige strategi.
8
1 Innledning
99
Rapporten gir en oversikt over 106 prosjekter1
som har fått tildelt midler. Tiltak som var i gang
allerede i 2005, er både videreført og videre -
utviklet med prosjektmidler fra satsingen. Det er
også utviklet en rekke nye tiltak. I tillegg har
utlyste midler stimulert til prosjekter for utvikling
av tiltak i spesialisthelsetjenesten, kommuner
og frivillige organisasjoner.
Satsingen for barn som pårørende er en lang -
siktig satsing, noe som innebærer at det vil ta
tid å fase inn alle satsingens mål og delmål.
Det understrekes derfor at konklusjonene som
trekkes i denne rapporten i vesentlig grad er
basert på en spørreundersøkelse foretatt i
2010, og at rapporten ikke inneholder informa -
sjon om Helse- og omsorgsdeparte mentets
satsing for barn som pårørende etter
at denne undersøkelsen ble foretatt. Ved
utgangen av 2011 er derfor flere av de
manglene som påpekes i denne rapporten,
allerede fulgt opp og utbedret av Helse- og
omsorgsdepartementet, som del av en lang -
siktig strategi.
1.1 Problemstillinger
Helsedirektoratet har bedt Nasjonalt
kompetanse nettverk for barn som pårørende
– BarnsBeste – om å utarbeide en oversikt
over avsluttede og pågående prosjekter.
I tillegg ønsker oppdragsgiver at følgende
problemstillinger belyses:
Hva slags tiltak er igangsatt i løpet av
satsingsperioden?
Hvordan har avsatte satsingsmidler blitt
benyttet?
Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler?
1.2 Oppdragsforståelse og
avgrensninger
1.2.1 Avsluttede og pågående prosjekter
Satsingen startet opp som et ledd i regjeringens
handlingsplan mot fattigdom i St.prp. nr. 1
(2006–2007) med bakgrunn i Soria Moria-
erklæringens kapittel 10, der det står:
«Regjeringen vil sørge for at barn med psykisk
syke foreldre og rusmiddelmisbrukende foreldre
får oppfølging og hjelp.» Satsingen er delt
mellom Barne- likestillings- og integrerings -
departementet (BLD) og Helse- og omsorgs -
departementet (HOD).
Det har også vært samarbeidsprosjekter
mellom ulike direktorater i opptrappingsplanen
for rusfeltet og i satsingen for barn som
pårørende. Mandatet er avgrenset til prosjekter
med bevilgede midler i forbindelse med
regjeringens handlingsplan mot fattigdom,
St.prp. nr. 1 (2006–2007) og HODs prosjekter
og tiltak.
Noen av prosjektene som er iverksatt av
Helsedirektoratet, og tiltakene avledet av disse,
har vært gjort i samarbeid med Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Oversikten skal ifølge oppdragsbrevet ikke
omfatte prosjekter iverksatt av BLD og Bufdir.
Rapporten vil av den grunn ikke oppsummere
1) Kap. 4 Oversikt over prosjekter igangsatt i satsingsperioden viser 109 rammer med informasjon om prosjektene, men det er totalt
106 prosjekter. Tre av prosjektene er omtalt to ganger, først i kap. 4.1.1, og så hver for seg i kap. 4.2.1, kap. 4.2.2 og kap. 4.2.3.
Grunnen er at de har fått tildelt midler fra to forskjellige tildelingsordninger for prosjektmidler.
10
prosjekter i regi av Bufdirs parallelle satsing
Modellkommuneforsøket 2007–2014, som ser
nærmere på arbeid med tiltak for barn i
aldersgruppen 0-6 år med psykisk syke og/eller
rusavhengige foreldre i 26 modellkommuner.
I opptrappingsplanen for rusfeltet er det også
prosjekter for utvikling av tiltak for barn med
rusavhengige foreldre. Denne oversikten
inkluderer ikke disse prosjektene. Videre er
også Helsedirektoratets satsing Fra Bekymring
til handling – tidlig intervensjon på rusområdet
2006–2011, hvor barn i rusfamilier er et av
delmålene i satsingen, utelatt.
I rapporten omtales likevel enkelte prosjekter
tilknyttet opptrappingsplanen for rusfeltet.
Helsedirektoratet har tildelt prosjektmidler til de
regionale konferansene Fra bekymring til
handling – gjør noe med det. Konferansene
bygger på handlingsveilederen Fra bekymring
til handling, som faller inn under
Helsedirektoratets nasjonale strategi for tidlig
intervensjon på rusområdet. Helsedirektoratets
satsing Tidlig intervensjon på rusområdet
inngår i opptrappingsplanen for rusfeltet.
Veilederen er rettet mot ansatte og ledere i
både 1.- og 2.linjetjenesten og er et
samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet,
Bufdir, Politidirektoratet og
Utdanningsdirektoratet (Helsedirektoratet,
2010). De nevnte konferansene er et samarbeid
mellom Bufdir, Helsedirektoratet, BarnsBeste,
Kommunenes Sentralforbund (KS), Regionale
ressurssentre om vold, traumatisk stress og
selvmordsforebygging (RVTS), de 7 regionale
kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) og
regionsentrene for barn og unges psykiske
helse (R-BUP-ene).
Figur 1 under Organisatorisk oversikt over
satsingen for barn som pårørende 2007–2010,
illustrerer satsingen i et overordnet perspektiv.
De tre rekkene til venstre viser den delen av
satsingen som omhandles i denne rapporten.
De ulike prosjektene som er igangsatt i
satsingsperioden, presenteres i kapittel 4. De to
rekkene til høyre illustrerer avgrensningen i
oversikten og viser at denne rapporten ikke gir
en fullstendig oversikt over alle prosjekter og
tiltak på feltet barn som pårørende.
1.2.2 Begrepsavklaring
Satsingen barn som pårørende er et overordnet
begrep og en fellesbetegnelse for prosjekter og
tiltak for barn som pårørende. Figur 1 inn -
lemmer derfor også de delene av satsingen
som ikke er hovedanliggende i denne over -
sikten, henholdsvis Helsedirektoratets satsing
Tidlig intervensjon på rusområdet og Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratets satsing på
Modellkommuneforsøket, som er rettet mot
barn mellom 0–6 år med psykisk syke og/eller
rusavhengige foreldre. De to sistnevnte
satsingene omtales i rapporten som parallelle
og supplerende satsinger fordi satsingen er
basert på et nært samarbeid mellom Helse- og
omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings-
og integreringsdepartementet om å utnytte og
målrette tilgjengelige budsjettmidler på best
mulig måte.
Forståelsen for begrepene som legges til
grunn er at prosjektene er mottakere av midler
tildelt i forbindelse med regjeringens handlings -
plan mot fattigdom, mens tiltakene er utviklet i
prosjektene og dermed et resultat av disse. I
rapporten er imidlertid begrepene prosjekter og
tiltak delvis brukt om hverandre om samme type
aktivitet. Årsaken til dette er delvis at de ulike
respondentene har brukt begrepene noe
upresist i sin rapportering, og delvis at enkelte
tiltak er tildelt midler direkte fra overordnet
myndighet.
1.2.3 Hva slags tiltak er igangsatt i løpet av
satsingsperioden?
Oversikten over prosjektene gir også en over -
sikt over de tiltak som er satt i gang, type tiltak
og omfanget av dem relatert til de gruppene
barn som pårørende og den aldersgruppen de
retter seg mot.
1.2.4 Hvordan har avsatte satsingsmidler
blitt benyttet?
Oppdragsgiver ber om en oversikt over hvordan
tiltaksmidlene har blitt benyttet, avgrenset til
hvordan prosjektene har benyttet midlene
generelt. Tildelingen av midler har imidlertid
variert fra noen tusen kroner til noen millioner
kroner årlig. Det kan være en begrensning at
oversikten ikke ser nærmere på om størrelsen
på summen som er tildelt, har vært avgjørende.
Figur 1 Organisatorisk oversikt over satsingen for barn som pårørende
11
Regjeringens satsing for barn som pårørende 2007–2010
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
2007–2010
Prosjekter initiert av HOD
2009
Prosjekter i de regionale
helseforetakene i
for bindelse med lov-
endringen
2007–2010
5 mill. årlige utlyste
midler til frivillige org.,
kommuner og spesialist -
helsetjensten
2006–2011
Nasjonal satsing
«Tidlig intervensjon på
rusområdet»
Regionale helseforetak
Prosjekter initiert av HOD
midler i hele satsingsperioden
Helsedirektoratet (Hdir)
Prosjekter og tiltak – oppdrag fra HOD
Barne-, ungdoms-
og familieetaten
(Bufetat)
Oslo universitets-
sykehus HF, Aker
NK LMS
SMIL – Styrket mestring
for livet (7–12 år)
Helse Midt RHF
1 mill. til Rusbehandling
Midt-Norge HF
2008–2010
Nasjonalt fagnettverk for
behandlingsinstitusjoner
for gravide rusavhengige
og familier med barn
2007
To rapporter:
Tidlig intervensjon på
rusfeltet
– en kunnskaps-
oppsummering
Tidlig intervensjon på
rusområdet
– sentrale perspektiver
2010
Nasjonalt opplærings-
program «Fra bekymring
til handling»
– i samarbeid med Hdir.
Opplæringsprogram for
kommuner i bruk av
kartleggingsverktøy og
samtalemetodikk rettet
mot gravide og små-
barnsforelsedre
Vestre Viken HF
Familieambulatoriet
Forebyggende familie-
team (0–6 år)
Helse Vest RHF
1 mill. fordelt etter
pasientgrunnlag mellom
sine helseforetak
2008–2010
Opplærings- og utviklings-
prosjektet «Samspills-
og tilknytnings teori» for
rusinstitusjoner
2009
«Fra bekymring til
handling» – en veileder
om tidlig intervensjon
på rusområdet
Helse Nord-Trøndelag
HF
Familieambulatoriet
(0–6 år)
Helse Sør-Øst RHF
1 mill. fordelt mellom tre
prosjekter ved Sørlandet
HF, Vestfold HF og Oslo
universitetssykehus HF
2009–2010
Regionale konferanser
«Gjør noe med det
– fra bekymring til
handling»
Rundskriv 2010
2009–2011
Nasjonal implementering
av veilederen «Fra
bekymring til handling»
Sørlandet sykehus HF
Nasjonalt kompetanse-
nettverk for barn som
pårørende
Helse Nord RHF
1 mill. til «Føre var»-
prosjektet
2008–2010
Hdir/Bufdir/Helse-
biblioteket/Kunnskaps-
senteret i samarbeid
om nettsiden «Måle-
egenskaper ved tester
og kartleggingsverktøy
for psykososiale tjenester
Hdir
Bufdir
Utdanningsdir.
Politidir.
i samarbeid om barn
i rusfamilier
2007–2014
Modellkommuneforsøket
i 26 kommuner
Målgruppe: Barn som
pårørende fra svanger-
skap til skolealder
Formål: Heve kompe-
tansen i barnevern-
tjensten
Barne-, ungdoms-
og familiedirektoratet
(Bufdir)
Barne-, likestillings-
og inkluderings-
departementet (BLD)
12
1.2.5 Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler?
Oppdragsgiver ønsker videre å få en oversikt
over hva som er oppnådd med hvilke virke -
midler. Det ligger ikke i oppdraget å evaluere
de enkelte tiltakene. Resultatene er derfor frem -
kommet ut ifra hvordan prosjektlederne selv
vurderer tiltakene, basert på det utsendte
spørreskjemaet.
1.2.6 Utvidelse av oppdraget
Det siste spørsmålet – Hva er oppnådd og med
hvilke virkemidler? – besvares ut ifra formålet
med satsingen slik den beskrives i oppdrags -
brevet, og Helse- og omsorgsdeparte mentets
Ot.prp. nr. 84 (2008–2009). Helse- og omsorgs -
departementet har imidlertid tatt i bruk flere
virkemidler i satsingen, som lovendring av
helsepersonelloven (hlspl.) med påfølgende
endring i spesialisthelsetjenesteloven (sphlsl.)
og utarbeiding av rundskriv (Sosial- og helse -
direktoratet 2006, Helsedirektoratet 2010a), i
tillegg til tildeling av prosjektmidler i perioden
2007–2010. Endringen av hlspl. og sphlsl.
trådte i kraft for knapt ett år siden, og det er for
tidlig å vurdere ønsket formål for lovendringen.
Formålet er å regulere helsepersonell og
dermed helsetjenesten, sitt arbeid med barn og
deres omsorgspersoner for å sikre et likeverdig
nasjonalt tilbud (Ot.prp. nr. 84 (2008–2009)).
For å utdype hva som er oppnådd, er derfor
oppdraget utvidet, og det er lagt til følgende tre
temaer som er relevante sett i forhold til
bakgrunnen for lovforslaget slik det beskrives
i Ot.prp. nr. 84 (2008–2009):
Samarbeid med andre instanser
Barn som pårørende med belastende
omsorgsoppgaver
Brukermedvirkning og brukertilfredshet
1.3 Begrepet barn som pårørende
Begrepet barn som pårørende skal tolkes vidt
og uavhengig av formalisert omsorgssituasjon,
og bestemmelsen omfatter både biologiske
barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn
(Helsedirektoratet, 2010a). Aamodt og Aamodt
(2005) anbefalte å utrede begrepet barn som
pårørende, da mange barn fungerer som
foreldrenes nærmeste pårørende, særlig der
den syke eller rusavhengige er aleneforelder.
Tiden var, ifølge forfatterne, inne til å aner -
kjenne barn som pårørende. Helsedirektoratets
rundskriv Barn som pårørende påpeker: «Når
begrepet pårørende brukes om barn, må det
ikke forstås slik at barn skal ivareta foreldrenes
behov. Formålet med bestemmelsen er at
barna skal få bli i sin rolle som barn, og at de
ikke skal påta seg voksenoppgaver når
omsorgspersoner ikke i tilstrekkelig grad kan
ivareta sine foreldrefunksjoner» (Helse -
direktoratet, 2010a, s. 4). Både helsepersonells
og foreldres anerkjennelse av barns omsorg og
ansvar under foreldrenes sykdomsperioder er
svært viktig for deres mestring av hverdagen.
På den annen side, forskning viser at det er
viktig å forebygge at barn og unge får for
belastende omsorgsoppgaver2, noe som krever
aktivt systematisk arbeid i helsetjenestene.
Tiltak kan, ifølge HOD (Ot.prp. nr. 84
(2008–2009)), gi store lokale forbedringer. I
løpet av satsingsperioden, iverksatt 1.1.2010,
fikk helsepersonelloven (hlspl) og spesialist -
helse tjenesteloven (sphls) bestemmelser som
omhandler ivaretakelsen av barn som
pårørende. Bakgrunnen er de belastningene
barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres
sykdom, skade eller avhengighet.
Følgende lovbestemmelser er nedfelt som
endringer i hlspl.:
Helsepersonelloven § 10a pålegger
helsepersonell en plikt til å bidra til å dekke
det behovet for informasjon og nødvendig
oppfølging mindreårige barn av pasient med
psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller
alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha
som følge av foreldrenes tilstand.
Helsepersonelloven § 25 tredje ledd, åpner
for at taushetsbelagte opplysninger kan gis
til samarbeidende personell når dette er
nødvendig for å ivareta behovene for
pasientens barn, med mindre pasienten
motsetter seg dette.
2) Aldrigde & Becker, 1999, 2003; Noble-Carr, D & DFaCS, 2002; Dearden & Becker, 2002, 2004; Hunt, Levin, & Naidicth, 2005;
Moore & McArthur, 2007; Roberts, Bernard, Misca & Head, 2008; Clarkson, Frank, Lucantoni, & Fox, 2008;
Grant, Repper & Nolan, 2008; Becker & Becker, 2008; Scottish Government, 2010; Cass, Smyth, Hill, Blaxland & Hamiliton, 2009;
Smyth, Cass & Hill, 2010
13
Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a pålegger
helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten
å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell.
Den barneansvarlige skal ha nødvendig
kompetanse til å fremme og koordinere opp -
følging av mindreårige barn av psykisk syke,
rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk
syke eller skadde personer. (Ot.prp. nr. 84
(2008–2009))
Lovbestemmelsene har som formål å forebygge
problemer hos barn og foreldre gjennom å sikre
risikoutsatte barn og unge tidlig hjelp, og
gjennom å sette barn og foreldre bedre i stand til
å mestre situasjonen når foreldre er rus middel -
avhengige, eller blir rammet av psykisk sykdom
eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.
1.4 Rapportens oppbygning
I kapittel 1 er problemstillingene presentert,
oppdragsforståelsen er redegjort for, og det gis
en begrunnelse for hvorfor spørre undersøkelsen
også innbefatter temaene samarbeid med andre
instanser, barn som pårørende med belastende
omsorgsoppgaver og brukermedvirkning og
brukertilfredshet. Begrepet barn som pårørende
blir belyst og ytterligere klargjort ved å vise til
den lovendringen som trådte i kraft 1.1.2010.
I kapittel 2 gis det en kort oppsummering av
statusen på et sammensatt fagfelt og det
redegjøres nærmere for bakgrunnen for
satsingen.
Informasjonsinnhenting og utvalg beskrives
nærmere i kapittel 3, mens oversikten over
igangsatte prosjekter i satsingsperioden
presenteres i kapittel 4.
I kapittel 5 presenteres resultater fra spørre -
undersøkelsen; tiltak igangsatt i satsings -
perioden – både pågående og avsluttede,
hvordan avsatte midler er benyttet og hva som
er oppnådd med hvilke virkemidler. Hva som er
oppnådd med hvilke virkemidler består av tre
deler:
Del I presenterer tiltak som har som formål
å gi barna tidligere hjelp.
Del II ser på tiltak som har til hensikt å
styrke veiledning og kompetanseheving i
tjenestene.
Del III presenterer andre fokusområder.
På grunnlag av resultatene i kapittel 4 og 5,
omhandler kapittel 6 noen utvalgte hovedfunn.
Disse hovedfunnene kan være med å stake ut
veien for den videre satsingen for barn som
pårørende. Undersøkelsens datamateriale viser
at mye er oppnådd, men at det er et stykke
igjen før vi kan snakke om et fullgodt og
enhetlig nasjonalt tilbud til barn som pårørende.
2 Barn som pårørende
– fagfeltet og satsingen
14
I dette kapitlet ser vi først nærmere på
utviklingen av fagfeltet, herunder omfang,
oppfølging og konsekvenser. Andre del av
kapitlet tar for seg regjeringens satsing på
målgruppen barn som pårørende.
2.1 Fagfeltet barn som pårørende
Det er fem år siden rapporten fra
Regionsenteret for barn og unges psykiske
helse (R-BUP), Helseregion Øst og Sør og
Statens institutt for rusmiddelforskning
(SIRUS)-rapportene ble utarbeidet på oppdrag
fra Barne- og familiedepartementet (Aamodt &
Aamodt, 2005; Solbakken og Lauritzen, 2006;
Solbakken, Lauritzen & Lund, 2005).
Utgangspunktet for rapportene var ønsket om
større kunnskap om spekteret av tiltak for barn
med psykisk syke og rusmiddelavhengige
foreldre. Hovedinntrykket var at innsatsen var
tilfeldig, uforutsigbar og fragmentarisk. Det var
mangler i hvordan helsetjenestene fulgte opp
barnas behov.
Barn som pårørende er et svært sammensatt
fagområde, som inkluderer ulike grupper barn
og unge som pårørende i alderen 0 til 18 år, der
foreldre strever med alvorlig somatisk sykdom
eller skade, psykisk lidelse eller rusmiddel -
avhengighet. Det vil si barn og unge med ulikt
behov for informasjon og oppfølging ut ifra
alder, foreldrenes helsetilstand og familiens
situasjon.
Ulike fagmiljøer har stor kunnskap om barn
som pårørende ut ifra eget fagfelt som rus,
psykisk helse eller kreftomsorg. Dette er
fagmiljøer som har hatt stor betydning for
satsingens kompetanse hevende tiltak og for
utvikling av tiltak for psykisk syke og/eller
rusavhengige og deres barn. Til tross for
omfattende kunnskap innenfor hvert av fag -
feltene er det foreløpig begrenset med norsk
forskning og litteratur som omhandler barn som
pårørende generelt. En større vektlegging på
kunnskapsutvikling som på samme tid favner
både bredden og dybden i feltet, vil kunne
avdekke hva som skal til for at disse barna skal
få en bedre hverdag, og vil være et viktig bidrag
til fagfeltet.
Omfang
Det foreligger ikke eksakte tall på hvor mange
norske barn som er pårørende. FAFO-
rapporten Barn og unge i kreftrammede familier
beregner at rundt 4000 barn hvert år blir berørt
av at deres foreldre eller søsken får kreft,
hvorav 800 opplever at mor eller far dør
(Gustavsen, Grønningsæter, Fløtten, Nielsen,
Syse og Torp, 2008). Vi kjenner ikke til lignende
beregninger for norske barn med foreldre med
andre typer alvorlig somatisk sykdom eller
skade. En nasjonal survey i Tyskland viste at
omfanget av barn og unge fra 4 til 18 år som
lever med foreldre med alvorlig somatisk
sykdom, var 4,1 % (Barkmann, Romer, Watson
& Schulte-Markwort, 2007). Studien viste at
konsekvenser som internaliserende problemer
var mer utbredt enn eksternaliserende.
Folkehelseinstituttets rapport Barn av foreldre
med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk:
omfang og konsekvenser Torvik og Rognmo,
2011) er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Av 1,1 millioner barn under 18 år i Norge anslår
rapporten at det i løpet av det siste året var 410
000 barn (37 %) som hadde en eller to foreldre
med en psykisk lidelse. 90 000 barn (8 %)
hadde minst én forelder som misbrukte alkohol.
Totalt 450 000 (40 %) barn og unge var i en
15
eller begge gruppene. I løpet av oppveksten
vil langt flere oppleve å leve med foreldre med
psykisk lidelse eller alkoholmisbruk. Mange
foreldre strever med mindre alvorlige psykiske
lidelser eller misbruk av alkohol, der barna ikke
opplever vansker eller mindre vansker knyttet til
dette.
Antall barn som har foreldre med alvorligere
psykiske lidelser som kan gå ut over daglig -
livets fungering, er rundt 260 000 (23 %). 70
000 barn (6,5 %) har foreldre med mer alvorlig
alkoholmisbruk (Torvik og Rognmo, 2011).
Telles kun klart alvorlige psykisk lidelser,
rammes 115 000 barn (10 %), og 30 000 barn
(3 %) har foreldre med alvorlig alkoholmisbruk.
Totalt 135 000 barn (12 %).
Oppfølging
SINTEF-rapporter viser at 65 000 barn og
unge under 18 år har en forelder som mottar
behandling for psykiske lidelser i spesialist -
helse tjenesten. Det tilsvarer 33 % av
pasientene (38 % kvinner, 24 % menn) i
poliklinisk behandling (Lilleeng, Ose, Hjort,
Bremnes, Pettersen og Karlseth, 2009).
Oppfølging var iverksatt for over en tredjedel
av barna, halvparten av barna der mødrene var
innlagt, og en tredjedel der fedre var innlagt.
Rundt 13 % av døgnpasientene (17 % kvinner,
9 % menn) har omsorg for barn. Hver dag
opplever rundt 1000 barn at en forelder er
innlagt på en psykiatrisk døgnavdeling
(Lilleeng, Ose, Bremnes, Pedersen og Hatling,
2009). Overfor kvinnelige pasienter med ene -
omsorg for barn var det i større grad satt i gang
tiltak enn der den kvinnen bodde sammen med
samboer/ektefelle. For en betydelig del av
barna var det ikke satt i gang tiltak på tross av
at det var behov. Manglende samtykke fra
foreldrene kan tenkes å være en av
forklaringene. Av 65 000 barn hadde om lag
20 000 fått iverksatt tiltak for oppfølging, og
for like mange vurderte behandler ikke behov
for oppfølging.
Konsekvenser
Folkehelseinstituttet (Torvik og Rognmo, 2011)
finner fordoblet risiko for negative følger blant
barn med psykisk syke og alkoholmisbrukende
foreldre. På den annen side pekes det på at de
fleste ikke opplever alvorlige konsekvenser som
mishandling, omsorgssvikt, overgrep, for tidlig
død, negative livshendelser eller psykiske
lidelser. Langt flere barn og unge opplever
foreldrenes lidelse som belastende enn den
andelen som opplever alvorlige konsekvenser.
Opp mot 25 % av psykiske lidelser hos
ungdom og 10 % av tidlig død blant barn
henger sammen med foreldrenes psykisk
lidelser. Dersom vi antar at barn ikke hadde
opplevd psykisk lidelse hos foreldre, ville
forekomsten av psykisk lidelse blant barn og
unge ha sunket fra rundt 30 % til 22 %. For
barn med foreldre med alkoholmisbruk er det
mellom 2 % og 11 % som strever med psykisk
lidelse eller har et barnevernstiltak. Videre
påpeker Folkehelseinstituttrapporten at høy
risiko kan skyldes både gener og forskjellige
typer miljø. Alvorlighet i foreldrenes lidelse eller
psykisk lidelse hos begge foreldre er faktorer
som spiller inn og utgjør høyere grad av risiko,
men med stor variasjon i konsekvenser for det
enkelte barn. Det er for eksempel ikke sikkert
at negative konsekvenser opptrer samtidig
med foreldrenes lidelse. Psykisk lidelse hos
barna oppstår i mange tilfeller senere (Torvik
og Rognmo, 2011).
Ved risikovurdering har en tradisjonelt vært
opptatt av om barna utvikler samme type
problemer som foreldrene har, som rus -
problemer og/eller psykiske lidelser (Rimehaug,
Børstad, Helmersberg, Wold, 2006). Nyere
forskning viser et bredere spekter av mindre
belastninger som isolasjon, omsorgsbelastning,
svekket trivsel og selvhevdelse, subkliniske
belastningssymptomer, underskudd på lek og
fritidsaktiviteter. Den vanligste måten å tilpasse
seg på er å gå inn som «voksen» og ta på seg
ansvar (Rimehaug et al., 2006; Rimehaug I:
Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet, 2008). Hovedfunn i en
undersøkelse med norske barn i familier med
kreftrammede foreldre viste at barna tok stort
ansvar for familiens situasjon, som omsorg for
foreldre og søsken (Gustavsen et al., 2008). I
noen tilfeller tok barna også økonomisk ansvar.
Andre hovedfunn var barns historier om å bli
oversett, ikke å bli informert og å bli holdt
utenfor, samt at skolen ofte ikke tok nok
hensyn til barnets og ungdommens behov.
Syk dommens belastning på familiens økonomi
16
og barnas utfordring med opprettholdelse av
fritidsaktiviteter og kontakt med venner, er også
et sentralt funn. Undersøkelsen konkluderer
med at barn som pårørendes utfordringer og
behov blir undervurdert.
Andre norske undersøkelser av barn og unge
med psykisk syke foreldre viste at det er god
hjelp og støtte i å få hjelp hjemme for å få
hverdagen til å fungere og for å slippe å ta på
seg altfor mange voksenoppgaver. Blant gode
tiltak som ble nevnt var: økt offentlig støtte,
både når det gjaldt hjemmesituasjon og for å
kunne delta i fritidsaktiviteter; bedre informasjon
mellom skole og hjem; at lærer og sosiallærer
og helsesøster med særlig kompetanse i deres
problemer kjente til situasjonen; informasjon og
veiledning om foreldrenes sykdom og å få
snakke med fagpersoner og andre i samme
situasjon om sine egne behov og følelser
(Källsmyr, 2006, 2008).
Opprettholdelse av hverdagsrutiner er viktig
for følelsen av forutsigbarhet og trygghet når
et familiemedlem rammes av sykdom. Legges
brukermedvirkning til grunn for utvikling av
tiltak i satsingen, viser både skandinavisk og
internasjonal forskning med barn som
pårørende verdien og viktigheten av tiltak som
bidrar til at de både blir sett og hørt av helse -
personell i helsetjenester rettet mot voksne,
helsetjenester/hjemmebaserte tjenester som
kan avlaste dem i omsorgen, og tiltak som
følger opp deres behov i hverdagen, på skolen
og i fritiden3.
Skoleundersøkelser viser at mellom 10 % og
13,5 % skotske barn og unge påtar seg
belastende omsorgsoppgaver i det daglige, der
et familiemedlem har alvorlig somatisk eller
psykisk sykdom eller er rusavhengig (Scottish
Government, 2010). I tidligere undersøkelser i
Storbritannia, USA og Australia ligger omfanget
for barn og unge opp til 24 år på 3,2 til 9,6 %
(Hunt et al, 2005; Becker og Becker, 2008;
Cass et al., 2009). Omfanget varierer noe
avhengig av barnas alder, og ut ifra foreldrenes
samtykke til deltakelse i forskning.
Barnas belastende omsorgsorgsoppgaver
under foreldrenes sykdomsperioder kan ha
konsekvenser for deres trivsel, fysiske og
psykiske helse og utdanning4. På den annen
side viser forskning at barnas omsorg også kan
gi mestringsfølelse. Forskning i Australia,
Storbritannia og USA viser at barnas uformelle
omsorg i pårørenderollen er et resultat av to
faktorer som henger sammen: at barna er
en del av familienettverket med plikter og
ansvar; og mangel på adekvate offentlige og
tilgjengelige helsetjenester som familien har
økonomi til å benytte seg av (Cass et al., 2009,
s. 12). En annen faktor er sykdommens omfang
og alvorlighet. Det som ser ut til å være
avgjørende for familier, er sosioøkonomiske
faktorer og tilgjengeligheten av passende
offentlige tjenester. Særlig utsatt er barn og
unge med foreldre som ikke får hjemmebaserte
tjenester og tett oppfølging (Becker, 2007).
2.2 Regjeringens satsing for barn
som pårørende
Flere prosjekter og tiltak har i satsingsperioden
vokst frem uten prosjektmidler fra selve
satsingen. Tiltak for barn som pårørende som
ildsjeler, fagmiljøer og organisasjoner har
arbeidet frem gjennom flere år. Oversikten er
som nevnt avgrenset til prosjekter med
bevilgede midler fra Helse- og omsorgs -
departementet (HOD), som ledd i regjeringens
handlingsplan mot fattigdom St.prp. nr. 1
(2006–2007). Rapporten er også avgrenset fra
prosjekter og tiltak som er utviklet i forbindelse
med de parallelle satsingene Opptrappings-
plan for rusfeltet og Tidlig intervensjon på
rusområdet. Prosjekter med tiltak fra disse
satsingene vil ikke bli presentert i kapittel 4,
3) Smeby 2000; Helseth og Ulfsæt, 2003; Almvik og Ytterhus 2004; Thastum, 2005; Dyregrov 2005; Källsmyr 2006, 2008; Knutsson-
Medin, Edlund og Ramklint, 2007; Halsa, 2008; Gustavsen et al., 2008; Östman, 2008; Fjone, Ytterhus og Almvik, 2009; Ahlström,
Skärsäter og Danielson, 2009; Aldrigde & Becker, 2003; Stallard, Norman, Huline- Dickens, Salter & Cribb, 2004; Clarkson, et al.,
2008; Roberts et al., 2008; Grant, et al., 2008; Backett-Milburn, Wilson, Bancroft & Cunningham-Burley, 2008; Fudge & Mason,
2004; Maybery, Ling, Szackas & Reupert, 2005; Moore & McArthur, 2007; Smyth et al., 2010; Meadus & Johnson, 2000; Valiakalayil,
Paulson, Tibbo, 2004; Mordoch & Hall, 2008; Mordoch, 2010; Hunt et al., 2005; Riebschleger, 2004; Scottish Goverment, 2010
4) Department of Health, 1999; Aldridge & Becker, 1999, 2003; Nobel-Carr, D & DFaCS, 2002; Becker 2007; Becker & Becker, 2008;
Cass et al., 2009, Scottish Government, 2010; Hunt et al., 2005; Smyth et al., 2010
17
som viser oversikt over igangsatte prosjekter.
På den annen side går satsingene over i
hverandre, med samarbeid på tvers av
departement, direktoratet og etater. Av den
grunn vil de parallelle satsingene få en kort
presentasjon her.
Bakgrunn for satsingen
De tidligere nevnte rapportene fra R-BUP
(Aamodt og Aamodt, 2005) og Statens institutt
for rusmiddelforskning (SIRUS) (Solbakken og
Lauritzen, 2006; Solbakke, Lauritzen og Lund,
2005) ble utført på oppdrag fra Barne- og
familiedepartementet (BFD). Bakgrunnen for
rapportene var BFDs kjennskap til at mange
foreldre slet med til dels alvorlige psykiske
problemer og rusmiddelavhengighet uten at
barna fikk den oppfølging, støtte og hjelp
som de hadde behov for. BFD ønsket av den
grunn å få større kunnskap om hele spekteret
av støtte- og behandlingstilbud til barn med
psykisk syke og rusmiddelmisbrukende foreldre.
Kartleggingen bekreftet mangler i oppfølgingen
av barn og unge av foreldre med psykisk
sykdom/og eller rusavhengighet. Det forelå ikke
felles retningslinjer for å kartlegge målgruppen,
avdekke behov eller tilby adekvate tiltak.
Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) fulgte
derfor opp med rundskrivet Om oppfølging av
barn til psykisk syke og/eller rusavhengige
foreldre (IS-5/2006). SHdir påpeker i rund -
skrivet at alle ledd i sosial- og helsetjenesten
– både det kommunale tjenestetilbudet og
spesialisthelsetjenesten – står overfor en
utfordring når det gjelder å bedre situasjonen
for barn av psykisk syke og/eller rusavhengige.
Arbeidet med å sikre at barn får nødvendig
oppfølging forutsetter samhandling med og
ansvarliggjøring av andre instanser. Det ble
anbefalt at «…aktuelle tjenester etablerer
rutiner/prosedyrer som tar sikte på å fange
opp om aktuelle tjenestemottagere har barn,
hvordan barnas situasjon er, samt sikre at
nødvendig oppfølging er igangsatt eller tar
initiativ til at det igangsettes».
SHdirs veileder Psykisk helsearbeid for barn
og unge i kommunene (IS-1405) kom i 2007.
Formålet var å øke kunnskapen om barn og
unges psykiske helse i de kommunale
tjenestene. Det ble vist til forskning om barn
med psykisk syke foreldre og deres økte risiko
for å utvikle kognitive, emosjonelle og
atferdsmessige forstyrrelser. Barn med psykisk
syke og/eller rusavhengige foreldre tar ofte på
seg omsorgsoppgaver som er for belastende i
forhold til deres alder og behov for omsorg.
Sosial- og helsedirektoratet påpeker i
veilederen at belastende omsorgsoppgaver
kan medføre økt risiko for barnas psykiske
helse, og at familien kan få praktisk bistand
gjennom kommunenes hjemmebaserte
tjenester og støttekontakt til barna.
Helsedirektoratets veileder Pårørende – en
ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende
innen psykisk helsetjenester (2008) inneholder
spørsmål som helsepersonell bør stille
pasienten når pasienten har barn. I motsetning
til Psykisk helsearbeid for barn og unge i
kommunene (2007) mangler denne veilederen
fokuset på barn som pårørende og den
ressursen de er for sin familie. Den viser ikke
til det ovennevnte tiltaket der barn får for
belastende omsorgsoppgaver, og behovet for
praktisk bistand gjennom kommunenes
hjemmebaserte tjenester.
Prosjektmidler tildelt i satsingsperioden
2007 til 2010
Satsingen for barn som pårørende5startet
opp i 2007, for barn av psykiske syke og/eller
rusmiddelavhengige foreldre. Som ledd i
regjeringens handlingsplan mot fattigdom
(St.prp. nr. 1 2006–2007) ble det over Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett bevilget
15 mill. kroner i 2007, 20 mill. kroner i 2008 og
21 mill. kroner i 2009 og 2010 til tiltak for barn
som pårørende6. Satsingen er ment som en
flerårig tildeling så sant det over statsbudsjettet
blir gitt midler til det. Av ovennevnte midler er
5 mill. kroner årlig avsatt til en tilskuddsordning
5) Helsedirektoratet (Hdir) har hatt satsingen på barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige siden 2007. I 2009 ble denne satsingen
gitt nytt navn: Barn som pårørende.
6) Oppdragsdokumenter 2007–2010 til de regionale foretakene, og St.prp. nr. 1 (2007–2010) for Helse- og omsorgsdepartementet,
hvor det ble foreslått bevilget ca. 20 mill. kroner til tiltak for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige over kap. 726, post 70.
Fra 2010 er denne posten 0781.79. Fra 2009–2010 er det tillagt barn som pårørende av alvorlig somatisk syke og skadde.
18
for ulike aktører som iverksetter tiltak for
målgruppen7. Støtten skal stimulere til utvikling
av tiltak som kommer barn som pårørende
direkte til nytte. Det kan både være spesifikke
og universelt rettede tiltak. Tilskuddsordningen
for 2011 var begrenset til prosjekter i regi av
frivillige organisasjoner.
Formålet med satsingen
Formålet med satsingen er å hjelpe barn
tidligere, styrke veiledning og kompetanse -
heving i tjenestene, gi langsiktig oppfølging av
barna, øke forskningsaktiviteten, spre erfaring
og stimulere frivillige organisasjoner til tiltak
(Ot.prp. nr. 84 (2008–2009)). Barn av psykisk
syke og rusmiddelavhengige ble prioritert frem
til 2009, da ble satsingen utvidet til også å
omfatte barn av alvorlig somatisk syke og
skadde. Bakgrunnen for utvidelsen var at det
ble fremmet et lovforslag om endringer i hspl.
og sphlsl. (Ot.prp. nr. 84 (2008–2009))
vedrørende helsepersonells plikt til å bidra til
oppfølging av barna i målgruppen, blant annet
ved å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell i
spesialisthelsetjenesten.
Barne-, likestillings- og inkluderings -
departementets satsing
Barne-, likestillings- og inkluderings -
departementet (BLD) fikk som nevnt også
midler til barn av psykisk syke og/eller
rusmiddelavhengige foreldre. For å heve
kompetansen i barneverntjenesten opprettet
BLD seks stillinger: fem koordinatorstillinger i
de regionale fagteamene i Barne-, ungdoms-
og familieetaten (Bufetat) og én hoved -
koordinator i Barne- ungdoms og familie -
direktoratet (Bufdir) (Ot.prp. nr. 84.
(2008–2009)). Resultatet ble Modellkommune -
forsøket – igangsatt i 26 kommuner. Formålet
er å utvikle tiltak som kommer barna direkte til
gode: De skal oppdages tidlig, forebyggende
tiltak skal iverksettes (tilpasset problemomfang,
alder, ressurser i familienettverket), en skal
følge barn i risiko fra svangerskap til skolealder
(0–6 år) og opparbeide økt kompetanse i det
kommunale og statlige tjenesteapparatet
(Nygård, 2010). De regionale koordinatorene
i hver av Bufetats fem regioner skal bistå
modellkommunene fra 2007 til 2014 med
utvikling av tiltak på individ-, gruppe- og
nettverksnivå, og med implementering av
kartleggingsverktøy til bruk i det kommunale
tjenesteapparatet. Nærmere spesifisert
kartleggingsverktøy for å avdekke rusproblemer
under graviditet eller for foreldre med barn opp
til skolealder, og Edinburgh Postnatal
Depression Scale (EPDS) for kartlegging av
barseldepresjon.
Opptrappingsplanen for rusfeltet
I regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet er
et av delmålene bedre oppfølging av og hjelp til
barn av personer med rusmiddelproblemer
(Helse- og omsorgsdepartementet, 2008;
Helsedirektoratet, 2009). Tidlig intervensjon på
rusområdet er et prioritert satsingsområdet i
opptrappingsplanen. I 2006 utarbeidet SHdir på
oppdrag fra HOD et forslag til nasjonal strategi
for tidlig intervensjon på rusområdet.
Satsingen ble et samarbeid mellom
Helsedirektoratet, Politidirektoratet,
Utdanningsdirektoratet og Bufdir. Veilederen
Fra bekymring til handling – Tidlig intervensjon
på rusområdet ble i perioden 2009–2011 gjort
kjent i kommunene (Helsedirektoratet, 2010b).
Formålet var å styrke kunnskap og kompetanse
om tidlig intervensjon hos kommunenes
politiske og administrative ledelse, ledere og
ansatte. I forbindelse med implementeringen av
veilederen ble det arrangert regionale
konferanser, hvor andre aktører på feltet også
deltok, blant andre BarnsBeste.
Innenfor opptrappingsplanen for rusfeltet og
satsingen på tidlig intervensjon på rusområdet
er det også en rekke andre prosjekter for
utvikling av tiltak for barn med rusavhengige
foreldre som ligger utenfor oppsummeringens
avgrensning. Det er blant annet prosjekter i regi
av de regionale kompetansesentrene for rus
(KORUS), som blant annet arbeider med
metodeutvikling for tidlig intervensjon. I tillegg
har Folkehelseinstituttet på oppdrag fra
Helsedirektoratet, skrevet rapporten Barn av
foreldre med psykiske lidelser eller alkohol -
misbruk: omfang og konsekvenser (Torvik og
7) Fordeling av tilskudd etter søknader er gjort av Helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt kompetansenettverk for barn som
pårørende, BarnsBeste, ved Sørlandet sykehus.
19
Rognmo, 2011). Rapporten kartlegger omfang
og konsekvenser for barn av psykisk syke og
alkoholavhengige foreldre.
Det har vært parallelle og supplerende
satsinger for å utvikle tiltak for barn av
rusmiddel avhengige, som Helse- og omsorgs -
departementets opptrappingsplan for rusfeltet
og Helsedirektoratets tidlig intervensjon på
rusområdet (Helsedirektoratet, 2010b). BLDs
satsing for å heve kompetansen i barnevern -
tjenesten (Modellkommuneforsøket) har også i
stor grad hatt fokus på tiltak for barn i rus -
familier. Med utgangspunkt i de ovennevnte
parallelle og supplerende satsingene, kan det
tyde på at tiltak for barn i rusfamilier i særlig
grad har blitt styrket.
3 Informasjonsinnhenting og utvalg
20
I dette kapitlet redegjøres det for informasjons -
innhenting og utvalg.
3.1 Informasjonsinnhenting
Det har vært ønskelig fra oppdragsgivers side
å få en tilnærmet fullstendig oversikt over
prosjektene som ble igangsatt i løpet av
satsingsperioden.
I enkelte tilfeller har det vært utfordrende å
innhente informasjon om prosjekter. Det gjelder
prosjekter uten informasjon om prosjektnavn,
prosjektleders navn eller hvilket helseforetak
eller sykehus prosjektet sorterer inn under. En
annen begrensning har vært at noen prosjekter
har endret seg underveis. 106 prosjekter har
fått prosjektmidler i forbindelse med satsingen.
Prosjektene i oversikten har vært forankret på
ulike tjenestenivåer; i regionale helseforetak,
spesialisthelsetjenesten, kommunene og
frivillige organisasjoner. Det har også vært ulike
målsettinger for prosjektene.
Innhenting av informasjon for å få oversikt over
disse prosjekter har foregått på følgende måte;
Tildelingsliste fra Helse- og
omsorgsdepartementet med prosjekter
initiert av Helse- og omsorgsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementets
oppdragsbrev til Helsedirektoratet i
forbindelse med bevilgning av midler til
tiltak for barn av psykisk syke og
rusmiddelavhengige foreldre.
Tildelingsliste fra Helsedirektoratet med
prosjekter initiert av Helse- og
omsorgsdepartementet med oppfølging fra
Helsedirektoratet.
Søknader og tildelingsbrev hentet fra
Helsedirektoratets arkiver.
Foreliggende rapporter (sluttrapporter,
årsmeldinger, beskrivelse av tiltakene). Ikke
alle har rapportert til Helsedirektoratet. Der
det har vært mulig, er informasjon innhentet
på andre måter.
Helseregionenes oppdragsdokumenter og
helseregionenes tildelingsbrev til helse -
foretakene for prosjekter til barn som
pårørende. Det foreligger ikke tildelingsbrev
eller informasjon om samtlige prosjekter,
derfor mangler det opplysninger om enkelte.
Direkte kontakt med prosjektledere eller
andre overordnede via e-post eller telefon.
Nettsider fra helseforetakene og de
regionale foretakene, og prosjektenes egne
nettsider (de som har hatt / har det).
Spørreundersøkelse
Figur 3.1 gjengir hvordan informasjons -
innhentingen er organisert og danner grunnlag
for oversiktens inndeling av igangsatte
prosjekter i kapittel 4.
3.2 Spørreskjemaundersøkelsen
Resultatene fra spørreundersøkelsen er basert
på prosjektledernes besvarelse av spørre -
skjemaet og presenteres i kapittel 5.
Spørreskjemaet er utarbeidet med
utgangspunkt i disse problemstillingene:
En oversikt over avsluttede og pågående
prosjekter
En oversikt over hvilke tiltak som er
igangsatt i løpet av satsingsperioden
Hvordan har avsatte satsingsmidler blitt
benyttet?
Hva er oppnådd og med hvilke virkemidler?
21
Satsingen
Barn som pårørende
2007–2010
Prosjektmidler med fire
ulike tildelingsordninger og
prioriteringer i satsingen
Oversikt over prosjekter
igangsatt i satsings-
perioden 2007–2010
Helse- og omsorgs-
departementet
(HOD)
Figur 3.1 Informasjonsinnhenting
Regionale
helseforetak
Helsedirektoratet
Bevilgede midler
til helseforetak-
prosjekter initiert
av HOD
Bevilgede midler
til Regionale
helseforetak for
forbereding av
lovendring
Prosjekter med
utlyste midler, i helse-
foretak, kommuner
og frivillige
organisasjoner
Midler til initierte
prosjekter med
oppfølging fra
Helsedirektoratet
Den siste problemstillingen belyses ved hjelp
av spørsmål som tar utgangspunkt i formålene
for satsingen, samt de tre tilleggsspørsmålene
(jf. kapittel 1.1 og 1.2.5).
- Hvilke tiltak benyttes for å identifisere barna?
- I hvilken grad får barn tidligere hjelp som
følge av tiltaket?
- I hvilken grad sikrer tiltaket langsiktig
oppfølging av barna?
- I hvilken grad har tiltaket økt
forskningsaktiviteten?
- I hvilken grad har tiltaket styrket veiledning
og kompetanseheving i tjenestene, herunder
erfaringsutveksling?
- I hvilken grad har frivillige organisasjoner
blitt stimulert til tiltak?
- I hvilken grad samarbeider en i tiltaket med
andre instanser for å ivareta barnas behov
for informasjon, nødvendig oppfølging og
forebygging av belastende omsorgs -
oppgaver?
- I hvilken grad ivaretas brukermedvirkning
under utvikling eller gjennomføring av
tiltaket?
HODs to hovedformål med satsingen er å gi
barna tidlig og langsiktig hjelp og å styrke
veiledning og kompetanseheving i tjenestene.
Flere formål er beskrevet i Ot.prp. nr. 84
(2008–2009) og Helsedirektoratets oppdrags -
brev til BarnsBeste:
Tiltak for å identifisere barna
Gi tidligere hjelp til barna
Gi langsiktig oppfølging av barna
Øke forskningsaktiviteten
Styrke veiledning og kompetanseheving
i tjenestene
Stimulere frivillige organisasjoner til tiltak
Spre erfaringer
Arbeidet med oversikten har videre blitt sett i
forhold til HODs Bakgrunn for lovforslaget og
utgangspunktet for arbeidet til departementet
(Ot.prp. nr. 84 (2008–2009), s. 5),
Helsedirektoratets rundskriv Barn som
pårørende – Mor/Far er syk (IS-5/2010) og
Sosial- og helsedirektoratets veileder Psykisk
helsearbeid for barn og unge i kommunene
(2007, IS-1405). At mange barn og unge kan ha
belastende omsorgsoppgaver, kommer tydelig
frem i ovennevnte dokumenter og har vært
omtalt i en rekke andre offentlige dokumenter
siden 1995 (Sosial- og helsedepartementet,
1995; Sosial- og helsedirektoratet, 2006,
2007; Helse- og omsorgsdepartementet, 2008;
Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet, 2008; Ot.prp. nr. 84
(2008–2009); Helsedirektoratet, 2010a). Andre
problemstillinger som tydelig fremkommer i
ovennevnte dokumenter, er utfordringer knyttet
til samhandling mellom tjenestene og
nødvendigheten av brukermedvirkning. På
denne bakgrunn er tre tilleggstemaer inkludert
i spørreundersøkelsen:
Samarbeid med andre instanser
Barn som pårørende med belastende
omsorgsoppgaver
Brukermedvirkning og brukertilfredshet
22
Dette er temaer som er innlemmet fordi det kan
bidra til å gi et mer helhetlig bilde av feltet barn
som pårørende.
I spørreundersøkelsen er også spørsmål om
gruppene pårørende barn og unge med
syke/ rusavhengige søsken og utsatte barn
og unge inkludert. De er inkludert fordi
Helsedirektoratets utlyste midler til helseforetak,
kommuner og frivillige organisasjoner har mer
generelle, åpne tiltak for utsatte grupper barn
og unge. I spørreundersøkelsen er prosjektene
inndelt etter følgende grupper:
Barn med psykisk syke foreldre
Barn med rusavhengige foreldre
Barn med alvorlig somatisk syke eller
skadde foreldre
Barn som pårørende til psykisk syke,
somatisk syke eller rusmiddelavhengige
søsken
Utsatte barn og unge
Videre er spørreundersøkelsen delt inn etter
hvilken type organisasjon som har mottatt
prosjektmidler:
• Spesialisthelsetjenesten
• Kommunene
Frivillige organisasjoner og stiftelser
3.3 Utvalg
Utvalget har vært prosjekter som på bakgrunn
av regjeringens handlingsplan mot fattigdom,
St.prp. nr. 1 (2006–2007) fikk midler fra
Helsedirektoratet (Helsedir) eller Helse- og
omsorgsdepartementet (HOD) i satsings -
perioden 2007–2010. De prosjektansvarlige har
formidlet informasjon om prosjektenes tiltak.
Utsending av spørreskjema gikk elektroniske
som lenke i e-post. Mottakere var prosjekt -
ledere der det forelå kontaktinformasjon
gjennom tildelingsbrev, og ledere i helseforetak
og regionale helseforetak. Spørre under søk -
elsen ble opprettet i SPSS, og dataene ble
lagret direkte etter hvert som spørreskjemaene
ble besvart. Det er foretatt en kvantitativ
analyse ved hjelp av frekvens- og krysstabeller.
I tillegg er det syv åpne spørsmål i spørres -
kjemaet som er analysert kvalitativt. Analysene
danner grunnlag for resultatene som
presenteres i kapittel 4 og 5.
Spørreskjemaet og følgebrev ble utviklet i løpet
av de tre første ukene av desember 2010. Det
ble sendt på e-post i årsskiftet 2010/2011. En
tredjedel tok seg tid til å besvare før overgang
til 2011, til tross for at spørreundersøkelsen ble
sendt i en hektisk periode på året.
Spørreskjemaene ble sendt ut på bakgrunn
av Helse- og omsorgsdepartementets
tildelings liste for initierte prosjekter i satsings -
perioden 2007–2010 og tildelingsbrev fra
Helsedirektoratet. Spørreundersøkelsen ble
sendt til prosjektledere der det forelå kontakt -
informasjon og direkte til ledelsen i de regionale
helseforetakene. Ledelsen i de regionale
helseforetakene har sendt spørreskjemaet
videre til prosjekter med satsingsmidler eller
bidratt med nødvendig kontaktinformasjon til
prosjektledere.
Da prosjektene er forholdsvis ulike med tanke
på målgruppe og formål, har enkelte prosjekt -
ledere opplevd spørreundersøkelsen som
mindre relevant. Noen spørsmål i opp -
summeringen har derfor blitt oppfattet å være
noe «på siden».
Spørreundersøkelsen har en svarprosent på
76 %. Svarprosenten var høyest i spesialist -
helsetjenesten (82 %), og lavest i kommunene
(69 %).
Det ble registrert 24 ubesvarte henvendelser
etter avsluttet spørreundersøkelse. I
tilbakemeldinger var det gjennomgående tre
grunner til manglende besvarelse: tiltaket har
ikke kommet i gang og prosjektmidler er
overført til 2011, eller tiltaket ligger tilbake i tid
og prosjektleder har sluttet.
23
Spesialisthelsetjenesten 28 82 % (N = 23)
Kommunene 36 69 % (N = 25)
Frivillige organisasjoner 34 76 % (N= 26)
Totalt utsendte spørreskjemaer 98 76 % (N= 74)
Prosjekter totalt i satsingen 106 70 % (N=106)
Antall Svarprosent
prosjekter på spørreundersøkelsen
Figur 3.3 Svarprosent fordelt etter type organisasjon
4 Oversikt over prosjekter igangsatt
i satsingsperioden 2007–2010
24
Oversikt over prosjekter igangsatt i satsings -
perioden 2007–2010 presenteres inndelt etter
hvordan prosjektmidlene er tildelt av Helse- og
omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet
(figur 4). Figur 4 viser fire ulike ordninger for
hvordan prosjektmidler er tildelt.
Den første ordningen er Helse- og omsorgs -
departementets initierte prosjekter til oppfølging
i helseforetak. Helse- og omsorgsdeparte -
mentet inviterte i 2007 de regionale helse -
foretakene til å utarbeide søknader til prosjekter
for tiltak til barn av rusavhengige og psykisk
syke foreldre. Disse prosjektene finner vi også
innenfor denne ordningen. Den andre
ordningen er prosjekter med midler tildelt
regionale helseforetak i 2009 gjennom
oppdragsbrev, i forbindelse med lovendringen i
2010. Den tredje er Helse- og omsorgsdeparte -
mentets initierte prosjekter med oppfølging av
Helsedirektoratet. Den fjerde ordningen er
Helsedirektoratets årlige utlysning av prosjekt -
midler til tiltak som skal komme barn som
pårørende direkte til gode.
Antallet prosjekter i satsingen er forholds stort,
til sammen 106. Oversikten viser 109
prosjekter, men tre av dem er presentert to
ganger under ulike tildelingsordninger. De tre
prosjektene har blitt videreført med midler
helseregionene ble tildelt 2009 i forbindelse
med forberedning av lovendring i 2010.
Innenfor oppdragets rammer har vi verken
mandat eller tilstrekkelig informasjon til å foreta
en inngående vurdering av de enkelte
prosjektene. De vil i oversikten bli presentert
fortløpende i alfabetisk rekkefølge inndelt etter
hvordan de er blitt finansiert, og på bakgrunn av
foreliggende informasjon (jf. kap. 3).
Innledningsvis i hvert underkapittel vil tildelings -
ordningene bli presentert: bakgrunnen for
enkelte av prosjektene, prosjekter på bakgrunn
av søknad til helseregionene, tildeling av midler
til de fire helseregionene og Helsedirektoratets
utlysning av midler.
4.1 Prosjekter med midler tildelt av
Helse- og omsorgsdepartementet
De regionale helseforetakene ble i brev fra
HOD juli 2007 invitert til å utarbeide forslag til
tiltak i tråd med føringer nedfelt i Handlingsplan
mot fattigdom St.prp. nr. 1 (2006–2007). Av
særlig interesse for HOD var i 2007 søknader
om utprøvning av modeller for oppfølging,
basert på Familieambulatoriet i København.
Modellens målgruppe var gravide rusavhengige
og deres barn, med oppfølging opp til skole -
alder.
Andre prosjekter HOD ønsket, var samarbeids -
prosjekter på tvers av tjenester og forvaltnings -
nivåer, eventuelt også med frivillige
organisasjoner.
Etter behandling av søknadene fra de regionale
helseforetakene besluttet HOD i perioden 2007
til 2010 å tildele prosjektmidler til 10 prosjekter i
ulike helseforetak. R-BUP-rapportens (Aamodt
og Aamodt, 2005) anbefalinger var mer rettet
mot administrative nivåer i helseforvaltningen,
og mot utdannings- og kompetansespørsmål.
Det ser ut til at rapporten har vært til inspirasjon
når søknader om prosjektmidler ble sendt til
helseregionene. Helse Fonna HF søkte i 2007
om midler til «Barne- og familieprogrammet»,
der barneansvarlige ble implementert på hver
post i psykisk helsevern. Formålet med Helse
Fonnas prosjekt med barneansvarlige var
25
14 prosjekter
Fire hovedprosjekter
Oslo universitetssykehus, Aker,
NK LMS, SMIL – Styrket mestring i livet.
Helse Nord-Trøndelag HF Familieambulatoriet
Vestre Viken HF
Familieambulatoriet/Forebyggende familieteam
Sørlandet sykehus HF,
Nasjonalt kompetansesenettverk for barn
som pårørende – BarnsBeste
8 prosjekter
Nettside for kartleggingsverktøy
Opplæringsutviklingsprosjektet
«Samspill og tilknytningsteori»
• Fagnettverk
Forskningsprosjekt – Barneansvarlige
Regionale konferanser
Rundskriv og informasjonsbrosjyre
• Informasjonshefter
Oppsummerings rapport
9 prosjekter
i de fire helseregionene:
Helse Nord RHF
«Føre Var» prosjektet
Helse Midt-Norge RHF
Rusebehandling Midt-Norge
Helse Vest RHF
Fire prosjekter i regionens helseforetak
Helse Sør-Øst RHF
Tre prosjekter i helseforetak
78 prosjekter
Helseforetak:
10 prosjekter
Kommuner:
36 prosjekter
Frivillige organisasjoner:
32 prosjekter
Prosjekter med midler tildelt direkte av
Helse- og omsorgs departementet (HOD) Prosjekter med oppfølging av
Helsedirektoratet på oppdrag fra HOD
Prosjekter i regionale helseforetak med
midler bevilget av HOD for forberedelse av
endringene i helsepersonelloven. 4 mill.
kroner i 2009.
Prosjekter med midler utlyst av
Helsedirektoratet. 5 mill. kroner årlig.
Figur 4 Organisatorisk oversikt over igangsatte prosjekter
i satsingsperioden 2007–2010
familiesamtaler og oppfølging kommunalt etter
utskrivning. I forbindelse med endringen i hlspl.
kom også pålegget om barneansvarlige
gjennom sphlsl.
I tillegg ble to prosjekter initiert av HOD,
henholdsvis Nasjonalt kompetansenettverk for
barn som pårørende, BarnsBeste og Najonalt
kompetansesenter for læring og mestring
(NK LMS). Behovet for kompetanseheving ble
understreket både av forfatterne av R-BUP- og
SIRUS-rapportene (Aamodt og Aamodt, 2005;
Solbakken et al., 2005; Solbakken og Lauritzen,
2006).
Nasjonalt kompetansenettverk for barn som
pårørende – BarnsBeste
Helse- og omsorgsdepartementet besluttet i
2007 å opprette et nasjonalt kompetanse -
nettverk for forebygging og behandling av
problemer hos barn av psykisk syke og
rusmiddelavhengige foreldre. Sørlandet
sykehus HF fikk i oppdrag å lede og koordinere
kompetansenettverket, som fikk navnet
BarnsBeste, på nasjonalt nivå.
Fra 2009 ble kompetansenettverket utvidet til å
være et nasjonalt kompetansenettverk for barn
som pårørende, som også omfattet barn av
26
alvorlig somatisk syke og skadde foreldre.
Samtidig kom lovforslaget om endringer i
helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesten
(Ot. Prp. nr. 84, 2008–2009) som omhandlet
helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta barn
som pårørende, samt innføring av plikt til å ha
tilstrekkelig barneansvarlig personell i
spesialisthelsetjenesten. Lovforslaget ble
vedtatt med virkning fra 1.1.2010.
Siden opprettelsen i 2007, har BarnsBeste i
tildelingsdokumenter fra Helse Sør-Øst RH,
mottatt følgende bevilgninger:
2007: 1,0 millioner
2008: 3,2 millioner
2009: 4,2 millioner
2010: 5,5 millioner
2011: 5,5 millioner
Kompetansenettverkets personalgruppe består
per i dag av 5,45 årsverk. Agderforskning
gjennomfører nå en evaluering av BarnsBeste
som ventes ferdigstilt i begynnelsen av 2012.
Formål og oppgaver
Nasjonalt kompetansenettverk for barn som
pårørende er det største enkeltstående
prosjektet i Helse- og omsorgsdepartementets
satsing for barn som pårørende. I mandatet fra
departementet fremgår kompetanse nett verkets
formål og oppgaver. Kompetansenettverket skal
samle, systematisere og formidle kunnskap
og erfaringer om barn som pårørende fra
Norge og andre land,
samle, systematisere og formidle kunnskap
til tjenestene om gode samhandlingstiltak
mellom spesialisthelsetjenesten og
kommune helsetjenesten på dette området,
legge til rette for nasjonal
kompetanseoppbygning gjennom initiativ til
forskning og fagutvikling og ved rådgivning
til sentrale helsemyndigheter og til
helsetjenesten,
innhente og formidle kunnskap om barn
som pårørende fra etniske minoriteter og
bygge opp kompetanse som kommer barn
og unge direkte til gode.
Med utgangspunkt i mandatet, har BarnsBeste
organisert sin virksomhet i følgende fire
hovedområder:
1. Nettverk
2. Tiltak
3. Kunnskap
4. Nettressursen; Barn som pårørende
– fra lov til praksis
Nettverk
For å bidra til kompetanseutveksling og
sam arbeid, har både formell og uformell
nettverksbygging vært et strategisk virkemiddel
i BarnsBestes arbeid. Det er etablert nettverk
blant fagpersoner, instanser og organisasjoner
både lokalt, regionalt, nasjonalt og
internasjonalt. Nettverkene er etablert for å
utgjøre et fellesskap for folk som arbeider
innenfor fagfeltet barn som pårørende, der
erfaringer kan deles, problemstillinger
diskuteres og kunnskap utvikles.
Følgende formelle nettverk er etablert:
Nasjonalt forskernettverk hvor om lag 65
forskere på fagområdet deltar. Nettverket
har to samlinger årlig.
Nasjonalt nettverk for koordinatorer og
ledere av barn som pårørende-arbeidet
i spesialisthelsetjenesten
Temanettverk om
Barnegrupper
Pårørende barn i minoritetsfamilier
Barn med somatisk syke, alvorlig skadde
eller funksjonshemmede foreldre
Nasjonal og regional referansegruppe.
Regionale nettverk som samarbeider om
barn som pårørende innad i sin region.
Deltakelse i uformelle nettverk supplerer de
mer formelle og strukturerte nettverkene, for
eksempel ved at det knyttes kontakter på
ulike konferanser og i møter.
Nettverksbygging er et prioritert arbeids-
område i BarnsBeste fordi det bidrar til faglig
og erfaringsbasert vekselvirkning og vekst.
Gjennom disse nettverkene, både de formelle
og de uformelle, utveksles viktig kunnskap og
erfaring, og hvert enkelt nettverk fungerer som
en katalysator for videre fagutvikling og
forskning på feltet.
27
Tiltak
Kompetansenettverket arbeider med å samle,
systematisere og videreformidle tiltak for barn
som pårørende og deres familier, både fra
Norge og andre land. BarnsBeste bruker i
hovedsak tre tilnærminger for å samle tiltak;
journalistisk arbeid, nettbasert systematisk
tiltaksregistrering og arbeidsmodellen som
brukes i arbeidet med nettressursen, Barn som
pårørende – fra lov til praksis. Videreformidling
skjer i stor grad gjennom kompetanse nett -
verkets nettside www.barnsbeste.no,
nettverkene og referansegruppene, månedlige
nyhetsbrev og gjennom konferanser og andre
fora hvor fagpersoner samles. Kompetanse -
nettverket er særlig opptatt av å formidle gode
samhandlingstiltak.
Kunnskap
Kunnskap om barn som pårørende er et
annet viktig element i kompetansenettverkets
arbeid. I likhet med samlingen av tiltak, bruker
BarnsBeste journalistisk arbeid og nett ressursen
Barn som pårørende – fra lov til praksis, for å
samle og formidle relevant kunnskap. I tillegg
opererer BarnsBeste med en egen litteratur- og
forskningsbase, som oppdateres gjennom
systematiske litteratursøk og nettverksarbeid.
Nettverksarbeidet er i det hele tatt tett forbundet
med både kunnskaps- og tiltaksarbeidet om
barn som pårørende. BarnsBeste har vektlagt
at nettverkene har etablert en felles identitet, at
det er grunnlag for tillit og at det finnes en indre
motivasjon som grunnlag for kunnskaps -
utvikling. Av den grunn har det vært essensielt
at deltakerne selv har definert målsetting for
nettverket og hva de ønsker å bidra med.
For å formidle fag- og erfaringskunnskap om
barn som pårørende i etniske minoritetsfamilier,
har BarnsBeste arrangert to nasjonale
konferanser om dette temaet. Det vil bli
arrangert en ny konferanse i mai 2012.
Konferansen har hatt stor oppslutning, og i
2010 var det omlag 350 deltakere. Tilbake -
meldingene har vært at det er stort behov for
kompetanseheving og -spredning, samt
utvikling av tiltak for denne målgruppen.
Etableringen av et eget temanettverk for barn
som pårørende i etniske minoritetsfamilier, er
en viktig del av dette arbeidet.
Barnsbeste er også opptatt av at kunnskap om
barn som pårørende blir en del av opplæringen
til helse- og sosialfagstudenter og førskole lærer-
og lærerstudenter. Derfor har BarnsBeste
nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å
fremme temaet barn som pårørende innen de
nevnte utdanningene. Arbeidsgruppa består av
forskere, undervisere og sentrale fagpersoner
på fagfeltet.
Kompetansenettverket benytter seg aktivt av
den kunnskapen og de erfaringene som er
opparbeidet gjennom å være i kontinuerlig
dialog med fagfeltet, blant annet i sitt samarbeid
med sentrale myndigheter og helsetjenesten.
BarnsBeste har således en rådgivende
funksjon, i tillegg til å være brobygger mellom
de ulike forvaltningsnivåene.
Nettressursen; Barn som pårørende
– fra lov til praksis
BarnsBeste bestemte på et tidlig tidspunkt å
iverksette et kompetansearbeid i forbindelse
med de nye lovbestemmelsene om barn som
pårørende. Dette arbeidet startet med et
pilotprosjekt for barneansvarlig helsepersonell
og resulterte i målrettede nettressurser,
inkludert et e-læringskurs for helsepersonell.
Allerede når forslaget til lovbestemmelsene
forelå, begynte BarnsBeste å planlegge et
nasjonalt opplæringsprogram for barne -
ansvarlige helsepersonell. Voksne for barn,
Kreftforeningen og representanter fra flere
helseforetak deltok i planleggingen.
Bakgrunnen for opplæringsprogrammet var
det kompetansebehovet som meldte seg i
kjølvannet av lovbestemmelsene; ivaretakelsen
av en ny målgruppe, barn som pårørende. Av
de åtte helseforetakene som ble invitert til å
delta, var det syv som takket ja;
Helse Stavanger HF, Helse Bergen HF,
Helse Nord-Trøndelag HF, Nordlandssykehuset
HF, Helse Innlandet HF, Vestre Viken HF og
Sørlandet sykehus HF.
Selve opplæringen foregikk i perioden
oktober 2009 til april 2010 og besto av fire
undervisnings dager fordelt på to samlinger ved
de ulike helseforetakene. Hovedtemaene for
selve undervisningen var kunnskap om barn
som pårørende, lovbestemmelsene,
28
barneansvarliges ansvar og oppgaver, samtaler
med foreldre og barn, foreldres omsorgsevne
ved sykdom og avhengighet, samt kunnskap
om samarbeid rundt barn. Om lag 500
gjennomførte opplæringen.
Pilotprosjektet ble ledsaget av en egen
evaluering, gjennomført av Agderforskning
(Jensen mfl., 2010). Evalueringen var
gjennomgående positiv og viste at opplæringen
hadde hatt læringsverdi og bidratt til å gjøre de
barneansvarlige tryggere i arbeidet med barn
som pårørende. Imidlertid avdekket pilot -
prosjektet at selve opplæringsformen var svært
ressurskrevende, både for det enkelte helse -
foretak og for BarnsBeste. Etter en total -
vurdering ble det derfor besluttet å omgjøre
formidlingsformen til rene nettressurser som
baserte seg på erfaringene fra pilotprosjektet.
I februar 2011 lanserte BarnsBeste nett -
ressursen, Barn som pårørende – fra lov til
praksis (www.barnsompårørende.no).
Denne ressurssiden er laget for alle som
skal ivareta barn som pårørende i tråd med
lovbestemmelsene. Målsettingen er at siden
skal formidle nyttig og gyldig kunnskap som er
enkelt tilgjengelig. Innholdet er målrettet fire
ulike grupper; helsepersonell, barneansvarlige,
ledere/koordinatorer i helseforetak og ledere/
koordinatorer i kommuner. Den største
satsingen på ressurssiden, er et eget e-lærings -
program. Programmet er utviklet i samarbeid
med e-læringsteamet i Helse Vest.
Nettressursene har ennå ikke gjennomgått en
egen evaluering, men tilbakemeldinger og
bruksstatistikk tyder på at ressursene oppleves
nyttig, at de besøkes gjentatte ganger og
brukes av helseforetakene i sin opplærings -
virksomhet. Ressurssiden vil i fremtiden være
stedet der BarnsBeste formidler praksis og
kunnskap om å ivareta barn i tråd med
lovbestemmelsene. Arbeidet med ressursene
følger en egen arbeidsplan som skal sikre
gyldighet og god overføringsverdi.
Nasjonalt kompetansesenter for læring og
mestring (NK LMS) og Familieambulatoriet
Det andre initierte prosjektet er etter anbefaling
fra SIRUS-rapporten (2006). Det ble påpekt at
tilbud til barn i skolealder i stor grad synes å
være gruppebasert, og i hovedsak forankret i
helsestasjonens virksomhet, eller i psykisk
helsevern for barn og ungdom. Oppdraget med
utvikling av gruppebasert tilbud ble gitt til
Nasjonalt kompetansesenter for læring og
mestring (NK LMS) ved Aker Sykehus, som nå
er en del av Oslo universitetssykehus HF. Det
er et utviklingsprosjekt av lærings- og
mestringstilbud til barn mellom 7 og 12 år med
psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre.
Både R-BUP og SIRUS-rapportene sier det er
særskilt behov for tidlig intervensjon for gravide
og spedbarnsfamilier, og anbefaler tiltak for
disse gruppene. Flere av satsingens hoved -
prosjekter retter seg mot denne målgruppen.
Helse- og omsorgsdepartementets initierte
prosjekter er i hovedsak basert på SIRUS-
rapportene.
På anbefaling fra SIRUS-rapportene utprøves
modellen Familieambulatoriet, som er basert
på tiltak for gravide rusmiddelmisbrukere.
Andre anbefalte prosjekter er et opplærings-
og utviklingsprosjekt i samspill og tilknytnings -
teori, som skal styrke tilbudet til foreldre når de
er innlagt i rusinstitusjoner; fagnettverk for
behandlingsinstitusjoner som arbeider med
gravide rusmiddelavhengige og familier med
små barn; forskningsstudier knyttet til mål -
gruppen og en nettside for kartlegging av
gravide og utsatte barn og unge.
I 2009 ble antall prosjekter begrenset til fire
hovedprosjekter, for de to siste satsingsårene.
De som ble videreført, var to prosjekter for
utprøvning av Familieambulatoriet-modellen,
Nasjonalt kompetansenettverk for barn som
pårørende (ved Sørlandet sykehus HF), og
utviklingsprosjektet for barnegrupper, SMIL
– Styrket mestring i livet ved NK LMS (Oslo
universitetssykehus HF, Aker sykehus).
Hver av de fire helseregionene ble bevilget
midler gjennom oppdragsdokument for 2009, i
forbindelse med forberedning av kommende
lovendring i 2010 (Helse- og omsorgsdeparte -
mentet, 2009). Tre av prosjektene ble videreført
og videreutviklet uten videre støtte fra HOD:
Innføring i familiesamtaler ved akuttinnleggelser
i psykisk helsevern (Sørlandet Sykehus HF),
Barne- og familieprogrammet ved Klinikk for
29
psykisk helsevern (Helse Fonna HF), FøreVar
– Prosjekt for strategiutvikling med vekt på
forebyggende tiltak i spesialisthelsetjenesten
psykiatri/rus, (Helse Nord RHF).
To tiltak rettet mot gravide og foreldre med
rusproblemer er videreført gjennom andre
tilskuddordninger utenfor oppsummeringens
mandat. Fra 2011 blir bevilgede midler til tiltak
til barn som pårørende i helseforetakene lagt
inn i oppdragsdokumentene til de regionale
helseforetakene.
Helse- og omsorgsdepartementet har også med
bevilgede satsingsmidler tildelt Voksne for Barn
prosjektmidler til utarbeidelse av informasjons -
materiell og til Norges forskningsråd (NFR) til
forskning knyttet til ulike behandlings interven -
sjoner overfor gravide rusmiddel avhengige.
Forskningsprosjektet er et fellesprosjekt med
Barne- og likestillings departementet.
Prosjektene presenteres nedenfor:
Instans Norges forskningsråd (NFR)
Prosjektnavn «Women maintained on opioid drugs (OMT) in pregnancy.
Investigation of outcome for mother and child. Evaluation of
care and follow up»
Formål Formålet er å undersøke på kort og lang sikt utfall for en nasjonal
kohort av alle kvinner og deres barn i opiat vedlikeholdsbehandling
(OMT) i Norge (2005–2006). Konsekvenser av rusmiddelbruk og
psykisk/fysisk helse i svangerskapet i forhold til fødselsutfall,
Neonatal abstinence syndrome (NAS), mor/barn samspill,
kognitiv/emosjonell utvikling (barn 2 og 4 år). Psykososial fungering
hos foreldre når barna er 4 år.
Prosjekttype Forskningsprosjekt
Samarbeid om prosjektet Barne- og likestillingsdepartementet; UiO, Institutt for klinisk
medisin/SERAF; UiO, Psykologisk institutt/EKUP.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2008 og Barne- og
likestillingsdepartementet 2008, Senter for rus og
avhengighetsforskning (SERAF), UiO
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Edle Ravndal edle.ravndal@medisin.uio.no
30
Instans Voksne for Barn
Prosjektnavn Informasjonshefter
Formål Heftene skal gjøre samtalen rundt rus og foreldreskap lettere å
gjennomføre for både barn, foreldre og fagpersoner.
Prosjekttype Produksjon og distribusjon av informasjonsmateriell for barn med
foreldre som ruser seg:
Informasjonshefte for barn: «Når mamma eller pappa ruser seg»
Barneboken Hvem kan hjelpe Jesper?
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Organisasjonen Voksne for barn www.vfb.no
4.1.1 Prosjekter tildelt midler i satsingsperioden 2007–2008
Nedenfor presenteres prosjekter med midler den første delen av satsingsperioden,
noen i 2007 eller 2008, noen i begge årene:
Helse Nord RHF
Instans Helse Nord, Nordlandssykehuset HF
Prosjektnavn «Føre Var» Prosjekt for strategiutvikling med vekt på
forebyggende tiltak i spesialisthelsetjenesten psykiatri/rus.
Formål Bidra til å forebygge psykiske vansker hos barn som pårørende.
1. Utvikling av strategiplan for implementeringen ved
Nordlandssykehuset, og skolering av 55 barneansvarlige
i samarbeid med BarnsBeste.
2. Informasjon og møter med Universitetssykehuset(UNN),
Helgelandssykehuset og Helse Finnmark, for spredning av
modellen.
3. Etablering av et regionalt kompetansenettverk, Barn i Nord
(20 koordinatorer + brukerorganisasjoner), to samlinger pr. år.
4. Deltatt i planlegging og gjennomføring av regional konferanse.
5. Etablering av samhandlingsmodeller innad i spesialisthelse -
tjenesten og med kommunene. Knytter sammen ulike fagmiljøer
og veileder i utvikling av samhandlingsmodeller. Utvikling av
modellen «Tirsdagstreffet/gruppe for foreldre og barn 0–12 år
Samarbeid om prosjektet Nordlandssykehuset HF og Bodø kommune.
31
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008 og Helse- og
omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Bjørg Eva Skogøy bjorg.eva.skogoy@nordlandssykehuset.no
Helse Midt-Norge RHF
Instans Helse Nord-Trøndelag HF
Prosjektnavn Barnas Time
Formål Utarbeidelse av oppskriftsbok om «Barnas Time» – en metode for
temafokusert barne- og familiesamtale når mor eller far har psykisk
sykdom og/eller rusproblemer. Metoden «Barnas time» ble beskrevet
og utgitt som fagbok for helsepersonell og studenter. Metoden er
utviklet for å implementeres i en helsetjeneste der forelderen er
pasient innenfor psykisk helse/rustjenester. Tiltaksutvikler anser den
egnet også i rammen av andre tjenester.
Prosjekttype Kompetansehevende tiltak – Prosjektet er lokalisert ved Psykiatrisk
Klinikk, Sykehuset Namsos, og er under implementering i alle
psykiatrienheter i Helse Nord-Trøndelag HF. Målgruppen er
helsepersonell for arbeid med barn i aldersgruppen 2–18 år.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Britt Helen Hauko britthelen.hauko@hnt.no
Helse Vest RHF
Instans Helse Fonna HF
Prosjektnavn Barne- og familieprogrammet
Formål Implementering av barneansvarlig på hver post ved Klinikk for
psykisk helsevern, familiesamtaler og videreutvikling av kommunal
oppfølging etter utskriving.
Prosjekttype Kompetansehevende og forebyggende tiltak – Alle innskrevne
pasienter ved Klinikk for psykisk helsevern kartlegges med tanke på
barnesituasjonen og det gis tilbud om familiesamtale og oppfølging.
Forankret i ledelsen, og integrering av aktivitetene i ordinær struktur.
32
Barne- og familieprogrammet har ansvar for å følge opp kartlegging,
forsamtale for å forberede familiesamtale, familiesamtale, besøk,
oppfølging, gruppetilbud, kommunale tjenester, BUP, barneverns -
tjeneste.
Det gis informasjon til kommunale tjenester om programmet.
www.helse-fonna.no/pasient/nyttig/Sider/barn-som-parorande.aspx
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med kommunene.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2008, Helse- og
omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009 og egne midler
2007–2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Kari Vik Stuhaug kari.vik.stuhaug@helse-fonna.no
Helse Sør-Øst RHF
Instans Psykiatrien i Vestfold HF,
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling
Prosjektnavn Forebyggende barnegrupper
Formål Forebyggende arbeid for barn i familier med rusproblemer gjennom
tidlig intervensjon fra graviditet.
Prosjekttype Tiltak med fokus på tidlig intervensjon. Målgruppen er rusavhengige
gravide og foreldre med barn. Barnegrupper med barn i alderen
0–6 år, forankret i Barn- og familieklinikken.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007, egne midler og annen
finansiering i 2007–2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Målfrid Andersen Vogt malfrid.andersen.vogt@piv.no post@piv.no
33
Instans Sykehuset Innlandet HF,
Avd. for rusrelatert psykiatri og avhengighet, Hov
Prosjektnavn Modell for utvikling av foreldrekompetanse i familieenhetens
barnehage
Formål Utvikle/implementere metoder og intervensjoner for å arbeide
terapeutisk med foreldrementaliseringsevne.
Prosjekttype Kompetansehevende og forebyggende tiltak – Målgruppen er
rusavhengige foreldre med barn. Ukentlig spedbarnsgruppe basert
på «Minding the baby».
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007
Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i 2011.
Kontaktinformasjon Harald Morten Sørensen
harald.morten.sorensen@sykehuset.innlandet.no
Instans Sørlandet Sykehus HF
Prosjektnavn Prosjekt innføring familiesamtaler ved akuttinnleggelser
i psykisk helsevern.
Formål Opplæring av personell, utvikling av familiesamtaler som metode
ved innleggelser.
Prosjekttype Kompetansehevende og forebyggende tiltak – Opplæring har
foregått i form av kurs og veiledning av personell. Det har vært
fokus på å innarbeide rutiner ved akuttpost i Klinikk for psykisk
helse slik at alle pasienter med barn får tilbud om tidligere hjelp.
Målgruppen er barn med psykisk syke foreldre.
Samarbeid om prosjektet Avdeling for barn og unges psykisk helse, som gjennomfører
samtalene.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008,
Helse- og omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Gunnar Eide gunnar.eide@sshf.no
34
Instans Ullevål Universitetssykehus HF, Klinikk for psykisk helse
Prosjektnavn Voksenliv i lys av foreldrenes rusmisbruk
Formål Å få kunnskap om barns oppvekst frem til voksen alder hos
rusforeldre.
Prosjekttype Forskningsprosjekt – Intervjuundersøkelse. Femte gangs
oppfølgingsstudie av barn født av kvinner med rusproblemer på
Ullevål sykehus 1982–83. Målgruppen er Helse- og sosialarbeidere.
Samarbeid om prosjektet Oslo universitetssykehus.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2008 og annen finansiering.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Åse Sundfær aase.sundfaer@uus.no
Instans Vestre Viken HF, Sykehuset Asker og Bærum
Prosjektnavn «Du er ikke den eneste»
Formål Evaluering av gruppetilbudet «Du er ikke den eneste»
Prosjekttype Forskningsprosjekt – Målgruppe er barn med psykisk syke og/eller
rusavhengige foreldre.
Samarbeid om prosjektet Oppdraget er utført ved Høgskolen i Lillehammer. HiL
forskningsrapport 139/2009
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Elin Kufås elin.kufas@vestreviken.no
4.1.2 Prosjekter tildelt midler hele satsingsperioden 2007–2010
Helse- og omsorgsdepartementet reduserte antall prosjekter i 2009, og videreførte fire av
prosjektene. Disse fikk prosjektmidler i hele satsingsperioden og økt tildeling av midler i 2009 og
2010.
To av Helse- og omsorgsdepartementets initierte prosjekter er utprøvning av den danske modellen
Familieambulatoriet, etter søknad fra Vestre Viken HF og Nord-Trøndelag HF. SIRUS-rapporten
anbefalte å prøve ut en modell for tilbud til gravide rusmiddelmisbrukere som etter fødsel sikrer
barn og familier en systematisk oppfølging frem til skolealder (Solbakken og Lauritzen, 2006). Det
ble anbefalt å prøve ut modellen flere steder for å få erfaring med ulik organisatorisk tilknytning og
35
forskjellig befolkningsområder (by/land). Tiltaket er bygget på den danske modellen
Familieambulatoriet, utviklet i København ved Hvidovre Hospital og Rigshospitalet, ved tverrfaglig
spesialavdeling for gravide rusavhengige og deres barn. Formålet med modellen er å forebygge
medfødte skader, feilutvikling og omsorgssvikt hos barn i familier med rusmiddelproblemer
(Solbakken og Lauritzen, 2006). Modellen er tilpasset norske forhold, og Vestre Viken HF har
underveis byttet navn til Forebyggende familieteam.
SIRUS-rapporten påpekte at tilbud til barn i skolealder i stor grad synes å være gruppebasert. Det
samme funnet gjelder også for R-BUP-rapporten (Aamodt og Aamodt, 2005). Gruppene var
hovedsakelig forankret i kommunenes helsestasjoner eller i psykisk helsevern for barn og unge.
Erfaringer viste at det var det planlagte samspillet mellom særtiltak, og de generelle støtte- og
behandlingsinstitusjonene som syntes å fungere godt. Særlig med hensyn til rekruttering av barn til
tilbudene, og for nødvendig kompetanse på barns livssituasjon og risikofaktorer i familien knyttet til
rusproblematikk. Videre ble behovet for individuelle støtte- og behandlingstilbud påpekt. Det ble
anbefalt at det for gruppetilbud, også for de eksisterende, ble lagt opp til et nettverk for
samhandling og fagutvikling. HOD initierte i 2007 utviklingsarbeid for etablering av barnegrupper
når foreldre er innlagt i sykehus/institusjon.
Nasjonalt kompetansesenter for mestring og læring ved Oslo universitetssykehus, Aker, fikk
mandatet og oppdraget med å utvikle et lærings- og mestringstilbud til barn med psykisk syke
og/eller rusavhengige foreldre. Det har vært fokus på nettopp behovet for samhandling mellom
tjenester på ulike nivåer og brukerorganisasjoner.
Det fjerde hovedprosjektet til Helse- og omsorgsdepartementet er opprettelsen av Nasjonalt
kompetansenettverk for barn som pårørende, lokalisert til Sørlandet sykehus HF. Her presenteres
prosjektene:
Helse Midt-Norge RHF
Instans Helse Nord-Trøndelag HF
Prosjektnavn Familieambulatoriet
Formål Forebyggende arbeid/tidlig intervensjon i familier hvor foreldre har
rusproblemer og/eller psykiske vansker.
Prosjekttype Tiltak for tidlig intervensjon – forebyggende lavterskeltilbud til
foreldre med rus og/eller psykiske problemer. Modellen tar
utgangspunkt i det danske Familieambulatoriet. Det er to team
i Nord-Trøndelag, ett ved Sykehuset Namsos og ett ved
Sykehuset Levanger. De har vært i kontakt med ca. 100 familier
siden oppstart i 2008. Målgruppen er gravide og fedre som har et
forbruk av alkohol, medisiner og andre rusmidler, eller psykiske
vansker. Tilbudet gis fra graviditet frem til barseltid, med mulighet
for oppfølging frem til barnets skolestart.
Samarbeid om prosjektet Det er etablert faste kontaktmøter med modellkommunen Namsos.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2010.
36
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon unni.kristiansen@hnt.no anne.vollan@hnt.no astrid.sorgjerd@hnt.no
Levanger Tlf. 74097442, Namsos Tlf. 74215400
Helse Sør-Øst RHF
Instans Oslo Universitetssykehus HF, Aker, NK LMS
Prosjektnavn Gruppetilbudet SMIL – Styrket Mestring i Livet
«Mindre alene sammen»
Formål Utvikling av læringstilbud for barn av psykisk syke og/eller
rusmiddelavhengige foreldre.
Prosjekttype Utviklingsprosjekt – Utvikling av lærings og mestringstilbud
– Et familieorientert tilbud, hvor både barne-, ungdoms- og
foreldreperspektivet ivaretas. Hovedfokus på barn i aldersgruppen
7–12 år. Målsetting er å etablere tiltak ved lokale lærings- og
mestringssentra, men gruppetilbudet kan gjerne lokaliseres i
kommunene der barna bor. Prosjektets sentrale målsetting har vært
å utvikle en plattform i form av et grunnkonsept for etablering av
lokale læringstilbud for barn med psykisk syke eller rusavhengige
foreldre, hvor gjennomføring av tilbud har funnet sted i lokale
pilotprosjekter i hhv Oslo og Mo i Rana. Målsetting fremover er å
ivareta og videreutvikle det fundamentet som er lagt.
Samarbeid om prosjektet Samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen
og brukerorganisasjoner.
http://mestring.no/utviklingsarbeid/verktoeykassen/smil
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2010.
Status Det toårige utviklingsprosjektet (2008–2009) er avsluttet.
Videreføres i 2011 for implementering.
Kontaktinformasjon Siw Bratli siw.bratli@oslo-universitetssykehus.no
Instans Sørlandet Sykehus HF,
Prosjektnavn Nasjonalt Kompetansenettverk for barn som pårørende
– BarnsBeste
Formål Kompetansebygging og -formidling.
Prosjekttype Kompetansehevende tiltak i form av kompetansenettverk som
skal:
37
1. Samle og systematisere, og formidle kunnskap og erfaringer om
barn som pårørende fra Norge og andre land.
2. Samle og systematisere og formidle kunnskap til tjenestene om
gode samhandlingstiltak.
3. Legge til rette for nasjonal kompetanseoppbygging gjennom
initiativ til forskning og fagutvikling, og ved rådgivning til sentrale
myndigheter og til tjenestene
4. Innhente og formidle kunnskap om barn som pårørende fra etniske
minoriteter.
5. Kompetanseoppbygging som kommer barn og unge direkte til
gode skal prioriteres.
Målgruppen er sentrale helsemyndigheter og helsetjenesten.
Formidlingen skjer i hovedsak gjennom kompetansenettverkets
ressursnettside for helsepersonell www.barnsbeste.no, elektronisk
opplæringsprogram for barneansvarlig personell, månedlige
nyhetsbrev, egne nasjonale erfaringskonferanser med fokus på barn
som pårørende i etniske minoriteter, større samarbeid med flere
aktører om regionale konferanser, forskningsnettverk og andre fora
hvor fagpersoner samles.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Siri Gjesdahl siri.gjesdahl@sshf.no
Instans Vestre Viken HF
Prosjektnavn Familieambulatoriet/Forebyggende familieteam (FFT)
Formål Forsterket innsats til de aller minste barna og deres foreldre,
fra graviditet til skolealder.
Prosjekttype Tiltak for tidlig intervensjon – forebyggende lavterskeltilbud rettet
mot gravide/småbarnsfamilier med barn 0–6 år, der mor eller far
har psykiske vansker og/eller et problematisk forhold til rusmidler.
Individuelt tilpasset, lett tilgjengelig og kontinuitet over lengre tid.
Prosjektet er organisert under Asker DPS, med hele Asker og
Bærum som opptaksområde. FFT er samtidig tett tilknyttet føde-
og barselavdelingen ved Bærum sykehus. Arbeidet utføres med en
stor grad av samhandling med aktuelle seksjoner innen klinikk for
psykisk helse og rus, og Kvinne-barn klinikken internt og kommunens
instanser i Asker og Bærum eksternt.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.
38
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Bente Lindboe postmottak@vestreviken.no
4.2 Prosjekter i de regionale helseforetakene med bevilgede midler for 2009 til
forberedelse av endringene i helsepersonelloven
I helseregionenes oppdragsdokumentet for 2009 Kap. 726 post 70 Habilitering, rehabilitering og
tiltak for rusmiddelavhengige ble det avsatt en million til hvert av de regionale helseforetakene til
tiltak for forberedelse av lovendringen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2009a, 2009b). Norges
fire regionale helseforetak har ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte
helsetjenester. De løser sine pålagte oppgaver enten ved at sykehus eid av de regionale
sykehusene utfører oppgavene, eller at tjenestene tilbys av private (www.helse-sorost.no).
Spesialisthelsetjenestens fire primære ansvarsområder er pasientbehandling, forskning, utdanning
av helsepersonell og opplæring.
I helseregionenes oppdragsbrev for 2008 fremgår det at de regionale helseforetakene skal
identifisere barn av foreldre med psykisk lidelser eller rusavhengighet og vurdere om de trenger
hjelpetilbud og tilpasset oppfølging, jf. rundskriv IS-5/2006 (Helse- og omsorgsdepartementet,
2008b). I oppdragsbrev for 2009 er barn som pårørende blitt et område med særlig fokus:
Helseregionene «… skal iverksette tiltak for at barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddel -
avhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade identifiseres. Pasienter eller omsorgs -
personer bør informeres om barns generelle behov for støtte og oppfølging når foreldre er syke,
samt om andre hjelpetilbud. I samråd med pasienten eller omsorgspersonen bør barnet tilbys
relevant oppfølging, så som informasjon og vurdering av behov for helsehjelp» (Helse- og
omsorgsdepartementet, 2009a, 2009b, s. 19
Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at tiltak kan gi store lokale forbedringer, men at de ikke
på samme måte som en lovregulering kan gi et likeverdig nasjonalt tilbud (Ot.prp. nr. 84 (2008–
2009)). I 2010 trådte helsepersonellovens og spesialisthelsetjenestelovens endringer i kraft. I
helseregionenes oppdragsdokumenter under kvalitetsforbedringer står det: «Barn som pårørende
skal sikres god oppfølging når foreldre er innlagt på sykehus» (Helse- og omsorgsdepartementet,
2010ab, s. 7).
Her presenteres de fire helseregionene og hvordan de har benyttet midlene fra bevilgningen
i 2009:
4.2.1 RHF Helse Nord
Helse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge og Svalbard. Det er fire
helseforetak: Helse Finnmark HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Nordlandssykehuset HF
og Helgelandssykehuset HF. Helse Nord RHF har videreført prosjektet som fikk tildelt midler av
Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 og 2008 for «Strategiutvikling med vekt på forebyggende
tiltak i spesialisthelsetjenesten psykiatri og rus». Prosjektets fokus i 2007–2008 var psykiatri og
rus, men ble utvidet til å innbefatte somatikk i 2009. Nedenfor presenteres RHF Helse Nords
prosjekt:
39
Instans Helse Nord RHF
Prosjektnavn «FøreVar». Prosjekt for strategiutvikling med vekt på
forebyggende tiltak i spesialisthelsetjenesten
psykiatri/rus/somatikk
Formål Bidra til å forebygge psykiske vansker hos barn som pårørende.
1. Implementere lovendringen om Barn som pårørende i de fire
helseforetakene i Helse Nord RHF. Strategiplan og skolering av
220 barneansvarlige, UNN 2010, Helgelandsykehuset og Helse-
Finnmark 2011. Modellkommuner invitert med.
2. Samler og gir en systematisk oversikt over tiltak i Nord-Norge.
3. Regionalt kompetansenettverk, Barn i Nord, med 20 koordinatorer
+ brukerorganisasjoner, to samlinger pr. år
Utvikling av felles prosedyrer og kartleggingsverktøy.
4. Gruppeledernettverk- pilot (ledere for foreldre/barn-grupper i
spesialisthelsetjeneste, kommuner, organisasjoner). En samling
pr. år.
5. Deltatt i planlegging og gjennomføring av regional konferanse
6. Etablert samhandlingsmodeller innad i spesialisthelsetjenesten og
med kommunene. Knytter sammen ulike fagmiljøer og veileder i
utvikling av samhandlingsmodeller. a) Videreutvikling av modellen
«Tirsdagstreffet/gruppe for foreldre og barn 0–12 år». b) Utvikling
av modell for samarbeid mellom fastleger og koordinator i
kommunen, kartleggingsskjema og skolering av fastleger (Bodø).
7. Kommunikasjonsplan for intern og ekstern kommunikasjon og
nettsiden www.helse-nord.no/bsp med elektronisk ressursperm.
8. Sprer informasjon om Barn som pårørende i befolkningen
(nasjonale fagblader, NRK TV, Foreldre og Barn, Hjemmet m.m.),
jf. Helse Nord folkehelsestrategi. Herunder utviklet «Min Bok»,
tegne- og samtalehefte til barn 4–12 år, som distribueres til
helseforetakene i Nord.
Samarbeid om prosjektet Nordlandssykehuset HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF,
Helgelandssykehuset HF, Helse- Finnmark HF, og modellkommuner
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008. Helse- og
omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009, og egen midler
2011
Status Prosjektet avsluttet 2011
Kontaktinformasjon Bjørg Eva Skogøy bjorg.eva.skogoy@nordlandssykehuset.no
40
4.2.2 RHF Helse Midt-Norge
RHF Helse Midt-Norge bevilget den tildelte millionen i 2009 for forberedelse av lovendringen i
2010, til Rusbehandling Midt-Norge HF. Midlene ble tildelt ulike enheter for rusbehandling som har
benyttet midlene til ulike tiltak. Det har i løpet av oppsummeringsperioden ikke innkommet
informasjon om kontaktinformasjon til prosjektledere for ytterligere informasjon om deres
prosjekter.
Helse Midt-Norge består av fem helseforetak: St. Olavs Hospital HF, Helse Sunnmøre HF, Helse
Nordmøre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF, og Rusbehandling Midt-Norge HF
(www.helse-midt.no). Helse Nord-Trøndelag HF har to prosjekter: utprøvning av modellen
Familieambulatoriet og oppskriftsboken Barnas time – en fagbok til helsepersonell om metode for
barne- og familiesamtale når mor eller far har psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Nedenfor
presenteres RHF Helse Midt-Norges prosjekt:
Instans Rusbehandling Midt-Norge HF
Prosjektnavn Midlene ble fordelt på følgende 7 rusenheter:
Lade behandlingssenter, Vestmo behandlingssenter,
Voksenklinikken, Ungdomsklinikken, Veksthuset,
Nye Tyrili Trondheim og Kvamsgrindkollektivet.
Formål Gi mulighet til å delta i «BiRus» prosjektet 2009–2012, et «tidlig
intervensjon»-tiltak på rusfeltet, i tillegg til å styrke interne prosesser
rundt arbeidet med barn som pårørende.
Prosjekttype Det er ikke innkommet fullstendige rapporter fra de ulike tiltakene,
men prosjektleder for «BiRus» prosjektet (BiRus = barn i familier
med rusvansker) er kjent med at enhetene har brukt midler til blant
annet deltakelse i BiRus-aktivitetene, intern kompetanseheving,
tilrettelegging av det fysiske miljøet og styrking av allerede igangsatte
tiltak. Bi-Rus prosjektet er en del av Helsedirektoratets satsing
Tidlig intervensjon på rusområdet utviklet av Kompetansesenter
Rus-Midt-Norge (KoRus)
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2009.
Status Ingen informasjon
Kontaktinformasjon Sigrid Aas Sigrid.Aas@helse-midt.no Kontakt Bi-Rus:
mette.grytten@rus-midt.no
41
4.2.3 RHF Helse Vest
Helse Vest RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten på Vestlandet med helseforetakene Helse
Stavanger HF, Helse Førde HF, Helse Fonna HF og Helse Bergen HF. Den bevilgede millionen
gjennom helseregionenes oppdragsbrev for 2009 ble fordelt mellom de fire helseforetakene etter
pasientfordelingen i opptaksområdet.
Helse Fonna HF fikk i 2008 midler til et prosjekt for videreføring av implementering av system for
barneansvarlige, familiesamtaler m.m. og videreutvikling for kommunal oppfølging etter utskrivelse.
Dette prosjektet er videreført gjennom tildelte midler i 2009 til RHF Helse Vest, i forbindelse med
forberedelsen av lovendringen.
Helse Vest RHF har overordnet ansvar for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn
og Fjordane med ansvar for rundt 1 million innbyggere i regionen. Nedenfor presenteres
helseregionenes fire prosjekter i helseforetakene:
Instans Helse Bergen HF
Prosjektnavn Prosjekt om barns rettigheter
Formål Styrke personells realkompetanse gjennom seminarer. Fokus på
bevisstgjøring.
Prosjekttype Arbeid med retningslinjer knyttet til barn som pårørende i psykiatrisk
divisjon. Retningslinjene er publisert i elektronisk kvalitetshåndbok.
Samlinger for barneansvarlige i alle 7 klinikker.
Psykiatrisk divisjon sitt arbeid med barns retter har gjennom
prosjektet vært førende i Helse Bergen HF sitt arbeid på feltet.
Det videre koordineringsarbeid ledes sentralt i Helse Bergen
(v/Liv Doksrød) og favner både somatikk og psykiatri.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med Bergen kommune om utarbeidelse av retningslinjer
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2009
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Geir Lien geir.lien@helse-bergen.no
42
Instans Helse Førde HF
Prosjektnavn Peke ut barneansvarlige i alle avdelinger i voksenpsykiatrien.
Formål Tidlig identifisering av barna for å kunne etablere tidlig kontakt
med nødvendig hjelpeapparat.
Prosjekttype Utarbeide prosedyre og kvalitetssystem.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2009.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Ole Christian Reusch ole.christian.reusch@helse-forde.no
Instans Helse Fonna HF
Prosjektnavn Barne- og familieprogrammet
Formål Implementering av barneansvarlig på hver post ved Klinikk for
psykisk helsevern, familiesamtaler og videreutvikling av kommunal
oppfølging etter utskriving.
Prosjekttype Kompetansehevende og forebyggende tiltak. Alle innskrevne
pasienter ved Klinikk for psykisk helsevern kartlegges med tanke på
barnesituasjonen og det gis tilbud om familiesamtale og oppfølging.
Forankret i ledelsen, og integrering av aktivitetene i ordinær struktur.
Barne- og familieprogrammet har ansvar for å følge opp kartlegging,
forsamtale for å forberede familiesamtale, familiesamtale, besøk,
oppfølging, gruppetilbud, kommunale tjenester, BUP,
barnevernstjeneste, uro og bekymring.
Det gis informasjon til kommunale tjenester om programmet.
www.helse-fonna.no/pasient/nyttig/Sider/barn-som-parorande.aspx
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med kommunene.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2008, Helse- og
omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Kari Vik Stuhaug kari.vik.stuhaug@helse-fonna.no
43
Instans Helse Stavanger HF
Prosjektnavn Etablering og opplæring av barneansvarlige i psykiatri,
somatikk og rusvern.
Formål Kompetansehevende tiltak, Barn som pårørende.
Prosjekttype Prosjektet ble iverksatt i 2007. Opplæring og veiledning av
barneansvarlige, med inspirasjonsdager.
Utarbeidelse av perm «Barn som pårørende» for distribusjon til alle
aktuelle vaktrom.
Det er etablert eget program for videre oppfølging med forankring
i «Linjen».
Målgruppen er barn som pårørende generelt, inkludert søsken.
Det er blitt laget egen rutinebeskrivelse i EQS for barn som
pårørende i tråd med nytt lovverk i sphlsl. og hlspl. Rutinen gjelder
for alt personell i SUS.
Det er utarbeidet egen rutine av registrering av «Barn som
pårørende» i håndbok for elektronisk pasientjournal.
Det er utviklet eget kartleggingsskjema for barn som pårørende i
DIPS.
Det utarbeidet to brosjyrer i samarbeid med
Kommunikasjonsavdelingen.
Samarbeid om prosjektet Private rusinstitusjoner og DPS, og kommuner
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2009 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Gro Christensen Peck gro.christensen.peck@helse-stavanger.no
4.2.4 RHF Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst RHF lyste ut bevilgede midler gjennom oppdragsbrev for 2009. Det kom inn
søknader fra prosjekter ved Sørlandet sykehus HF, Oslo universitetssykehus, Aker, og
Sykehuset Vestfold HF. Den tildelte million gjennom oppdragsbrevet ble tildelt med ulik fordeling.
Prosjekt midlene til Oslo universitetssykehus, Aker, med prosjektet «Barn med psykisk syke
foreldre 2009», er ved omorganisering av Oslo universitetssykehus HF blitt overført til Akershus
universitets sykehus, Divisjon psykisk helsevern. Prosjektet har ikke kommet i gang før 2011
grunnet omorganiseringen.
RHF Helse Sør-Øst har ansvar for spesialisthelsetjenester til 2,7 millioner mennesker i regionene
44
Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-
Agder. regionen består av 11 helseforetak: Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitets -
sykehus HF, Psykiatrien i Vestfold HF, Sunnaas sykehus HF, Sykehuset Innlandet HF, Sykehuset
Telemark HF, Sykehuset Østfold HF, Sørlandet sykehus HF og Vestre Viken HF. I tillegg har
Helse Sør-Øst RHF et tett og forpliktende samarbeid med private sykehus som Lovisenberg,
Revmatisme sykehuset, Diakonhjemmet og andre private tjenestetilbydere (www.helse-sorost.no).
Her presenteres de tre prosjektene i Helse Sør-Øst RHF:
Instans Sørlandet sykehus HF
Prosjektnavn Prosjekt innføring familiesamtaler ved akuttinnleggelser i
psykisk helsevern.
Formål Opplæring av personell, utvikling av familiesamtaler som metode ved
innleggelser.
Prosjekttype Opplæring har foregått i form av kurs og veiledning av personell. Det
har vært fokus på å innarbeide rutiner ved akuttpost i Klinikk for
psykisk helse slik at alle pasienter med barn får tilbud om tidligere.
Målgruppen er barn med psykisk syke foreldre.
Samarbeid om prosjektet Avdeling for barn og unges psykisk helse, som gjennomfører
samtalene.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2007 og 2008. Helse- og
omsorgsdepartementet via helseregionen i 2009.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Gunnar Eide gunnar.eide@sshf.no
Instans Sykehuset i Vestfold HF
Prosjektnavn Oppfølging av barn som har pårørende med kreft.
Formål Formålet med prosjektet er å
bidra til at barn og unge som har pårørende med alvorlig
kreftsykdom blir møtt og fulgt opp på en måte som ivaretar deres
behov i egen familie, i sykehusavdelinger og i berørte kommunale
virksomheter
gi økt støtte og informasjon slik at familien aktivt og tidlig i
prosessen kan være i stand til selv å tilnærme seg sin nye
situasjonen på en best mulig måte
bidra til en strukturert og standardisert oppfølging av barn
og unge som har pårørende med alvorlig kreftsykdom samt
bidra til god og tydelig samhandling mellom første- og
andrelinjetjenesten
45
Prosjekttype Samhandlingsprosjekt – etablere fast struktur for samarbeid i alle
kommuner og Sykehuset i Vestfold HF, hvor målgruppen er Barn som
pårørende til kreftpasienter. Egen prosjektlederstilling er utlyst
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom Sykehuset i Vestfold HF og kommuner i
opptaksområdet.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2009.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Nina Cecilie Firing nina.firing@siv.no
Instans Oslo Universitets sykehus, Aker / Akershus universitetssykehus
HF, Divisjon Psykisk helsevern
Prosjektnavn «Barn som pårørende 2009»
Formål Formålet med Overordnet koordinatorstillingen for barneansvarlige
er å sørge for at helseforetakets arbeid med barn som pårørende
ivaretas i henhold til sphlsl § 3-7a. Virksomhetens ledelse har over -
ordnet ansvar for at lovkravene blir oppfylt. Stillingens kjerne -
oppgaver:
Bindeledd mellom ledelse og barneansvarlig i helseforetaket
Koordinere barneansvarlig helsepersonell i helseforetaket
Utarbeide og organisere samlinger/møteplasser for
barneansvarlige med undervisning/oppdatering og veiledning
Rådgiver for barneansvarlige og andre ansatte
Utvikle og revidere helseforetakets retningslinjer for barn som
pårørende, og sørge for implementering av dem
Oversikt over informasjonsmateriell og oppfølgingstiltak for
barn som pårørende, og pådriver til samarbeidsavtaler/
samarbeidstiltak med førstelinjetjenesten
Rapportere til virksomhetens toppledergruppe 2 ganger pr. år
Prosjekttype Kompetansehevende tiltak
Overkoordinatorstilling i 50 % for barneansvarlige i psykisk
helsevern
Informasjonshefter/brosjyrer for psykisk syke og
rusmiddelavhengige
Andre tiltak for barn med psykisk syke foreldre
Det er en 100 % stilling delt mellom somatikk og psykisk helsevern
Samarbeid om prosjektet Stillingen er lokalisert til Avdeling for Helsefremmende arbeid.
Finansiering Helse- og omsorgsdepartementet 2009.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
46
Midlene ble overført til Akershus universitetssykehus HF, Divisjon
Psykisk helsevern i 2010 i forbindelse med omorganisering av
sykehusene i Oslo.
Kontaktinformasjon Tove Bergh tove.bergh@ahus.no
4.3 Prosjekter med oppfølging av Helsedirektoratet på oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet 2007–2010
Helse- og omsorgsdepartementet viser i oppdragsbrev til Helsedirektoratet i 2007, 2008, 2009
og 2010 til St.prp. nr. 1 (2006–2007), der det som ledd i Handlingsplan mot fattigdom ble bevilget
midler til tiltak for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Med forbehold om
Stortingets oppslutning ble det lagt opp til en flerårig satsing. I oppdragsbrev for 2007 ber
Helse- og omsorgsdepartementet om oppfølging av følgende oppdrag:
Planlegging og gjennomføring av nasjonal konferanse i samarbeid med Helse- og
omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir) i 2007.
Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy for å avdekke barn og oppfølgingsbehov.
Opplæring i bruk av samspillsveiledning for personell ved rusinstitusjoner, eventuelt andre
aktuelle deler av tjenestene der samspillsveiledning vurderes som relevant.
Drift av fagnettverk knyttet til behandlingsinstitusjoner for gravide rusmiddelavhengig og
foreldre med små barn.
Tiltakene Helse- og omsorgsdepartementet ber Helsedirektoratet om å følge opp i oppdragsbrev
for 2007, er de samme i oppdragsbrev for 2008, 2009 og 2010. Allerede i 2007 ble det avsatt
midler til en oppsummerende rapport av satsingen. Helse- og omsorgsdepartementets oppdrags -
brev anmoder Helsedirektoratet i oppdragsbrev for 2010 om å utarbeide en oversikt over
igangsatte prosjekter i satsingsperioden.
De to første tiltakene, Regionale konferanser og Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy, var en
samfinansiering med Barne- og likestillingsdepartementet. De regionale konferansene ble
gjennomført først i 2009 og 2010, og ble bygget på Helsedirektoratets veileder «Fra Bekymring til
handling» (2010a), en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. Konferansene «Gjør noe med
det» – fra bekymring til handling er blitt holdt i Barne-, ungdoms- og likestillingsdirektoratets fem
regioner.
Anbefalingen av tiltaket Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy for å avdekke barn og deres
oppfølgingsbehov finner vi igjen i begge SIRUS-rapportene (Solbakken et al., 2005, s. 103;
Solbakken og Lauritzen, 2006, s. 81). Både psykisk helsevern for barn og unge og barneverns-
feltet hadde, ifølge forfatterne, behov for kompetanse, rutiner og verktøy for å kartlegge for tidlig
å oppdage rusmiddelmisbruk i familier. Resultatet ble sammenslåing av to prosjekter. Det første
prosjektet var et samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne- ungdoms – og familiedirektoratet
for å utarbeide oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy. Hensikten med oversikten var å gi
ytterligere informasjon om et utvalg anvendte screenings-, kartleggings- og utredningsverktøy.
Det andre prosjektet er «Testprosjektet». Parallelt hadde Helsedirektoratet gitt Kunnskapssenteret
i oppdrag å identifisere og vurdere reliabilitet, validitet og normgrunnlag for tester. Resultatet av de
to prosjektene ble utviklingsprosjektet Måleegenskaper ved tester og kartleggingsverktøy for
psykososiale tjenester. Utvalget av verktøy er rettet mot psykisk helse og psykososiale tjenester
– uavhengig av alder.
Anbefaling av tiltaket Opplæring i bruk av samspillsveiledning for personell ved rusinstitusjoner,
finner vi også i SIRUS-rapporten (Solbakken og Lauritzen, 2006, s. 81). Det var, ifølge
forfatterne, behov for å utvikle større spisskompetanse når det gjelder familie- og nettverksbaserte
intervensjoner der rusmiddelrelaterte samspill vektlegges. Resultatet ble et større prosjekt for
utvikling og opplæring i «Samspill og tilknytningsteori» i regi av Borgestadklinikken. Det ble en
utdanning av «nøkkelpersonell» ved utvalgte institusjoner som legger inn familier med rus -
problemer. Tiltaket er beskrevet av Kari Killén i samråd med Kompetansesenter for rus – region
sør, Borgestadklinikken, Helsedirektoratet og referansegruppen (Killén, 2010). Tiltaket er evaluert,
og det er skrevet en evalueringsrapport av opplæringsprosjektet (Klette, 2011).
Det siste initierte tiltaket i Helse- og omsorgsdepartementet oppdragsbrev til Helsedirektoratet
var også en anbefaling fra SIRUS-rapportene, nemlig opprettelse av et faglig nettverk, da det var
mye kompetanse i enkeltstående tiltak, men liten erfaringsutveksling. Det er Borgestadklinikken
(KoRus) som har ansvaret for fagnettverket, som presenteres i kap. 4.3.2 Prosjekter i regi av andre
aktører.
De fire andre tiltakene med midler fra Helsedirektoratet er: utarbeiding av rundskrivet Barn som
pårørende (Helsedirektoratet, 2010), og tilhørende informasjonsbrosjyre for barn, utarbeiding av
informasjonsmateriell av Voksne for Barn, forskningsprosjektet «Barneperspektivsamtalene» ved
R-BUP Øst og Sør og RKBU Nord, og rapporten Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets
satsing for barn som pårørende.
Her presenteres Helse- og omsorgsdepartementets prosjekter med oppfølging av
Helsedirektoratet:
4.3.1 Prosjekter i regi av Helsedirektoratet
Instans Helsedirektoratet
Prosjektnavn Nettsiden «Måleegenskaper ved tester og kartleggingsverktøy
for psykososiale tjenester»
«Hdir-/Bufdir-prosjektet»
Formål Utarbeide en oversikt over aktuelle kartleggingsverktøy for bruk
i arbeidet med barn av foreldre med psykiske vansker/lidelser
og/eller stoff-/alkoholrelaterte problemer.
Prosjekttype Utarbeidelse av oversikt over aktuelle standardiserte tester,
screeningsverktøy og kartleggings-/utredningsverktøy på til bruk
i arbeidet med barn og unge, foreldre og gravide i risikosonen.
Målgruppen for utvalget av verktøyene er i hovedsak gravide,
sped- og småbarn.
47
48
Hensikten med nettsiden er å gi oversiktlig informasjon om et utvalg
som kan være nyttig i arbeidet med å:
1. Kartlegge barn av foreldre som har psykiske problemer og/eller
rusmiddelproblemer
2. Klargjøre barnets livssituasjon og behov tilpasset alder og
utvikling, i et helhetlig perspektiv
3. Identifisere gravide og foreldre i risiko
www.helsebiblioteket.no/microsite/Psykologiske+tester/Bakgrunn
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom Helsedirektoratet, Bufdir og
Helsebiblioteket/Kunnskapssenteret.
Finansiering Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Marianne Klemp marianne.klemp@kunnskapssenteret.no
Instans Helsedirektoratet
Prosjektnavn «Fra bekymring til handling – Gjør noe med det»
Formål Regionale konferanser hvor formålet er økt mobilisering rettet
mot det å se og gjøre noe for risikoutsatte barn – og styrke
handlingskompetanse innen tidlig intervensjon.
Prosjekttype Kompetansehevende tiltak – Gjennomføring av 7 regionale
«Gjør noe med det»-konferanser i Bufdir-regionene Midt, Sør, Nord,
Øst og Vest i 2009. Det har også vært gjennomført konferanser i
2010. Målgruppen er kommuneledere/kommunepolitikere og aktive
faglige aktører på kommunal- og spesialistnivå.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom Bufdir, Helsedirektoratet, BarnsBeste, KS, RVTS,
de 7 regionale kompetansesentrene på rusfeltet og regionsenteret for
barn og unges psykiske helse (R-Bup).
Finansiering Helsedirektoratet 2009 og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
2009
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Fride Rudi fride.rudi@bufdir.no
49
Instans Helsedirektoratet
Prosjektnavn Rundskriv og informasjonsbrosjyre
Formål Informasjon/veiledning knyttet til endringer i hlspl. og lov om
spesialisthelsetjenesten av 19. juni 2009.
Prosjekttype Rundskrivet omhandler de nye lovbestemmelsene og gir utfyllende
kommentarer til disse. Innholdet skal gi nødvendig informasjon til
helsepersonell som har ansvar etter bestemmelsene.
Informasjonsbrosjyren er utarbeidet med tanke på å nå ut med
informasjon direkte til målgruppen, barn som pårørende til foreldre
som er syk eller ruser seg.
Samarbeid om prosjektet Rundskrivet er utarbeidet i samarbeid med en arbeidsgruppe
nedsatt av direktoratet høsten 2009.
Finansiering Helsedirektoratet 2010
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Helsedirektoratet www.helsedir.no
4.3.2 Prosjekter i regi av andre aktører
Instans Borgestadklinikken, Kompetansesenter rus
– region sør, Blå Kors Sør
Prosjektnavn Opplærings- og utviklingsprosjektet
«Samspill og tilknytningsteori»
Formål Målsettingen har vært å styrke rusinstitusjoners tilbud overfor barn
og foreldre med rus- og psykiske problemer gjennom følgende:
- Å gi et samlet kompetanseløft
- Å bidra til å systematisere ansattes kompetanse og kunnskap
- Å gi veiledning i observasjon av foreldre–barn-fungering og
samspillet dem imellom.
Prosjekttype Utdanning av «nøkkelpersonell» ved utvalgte institusjoner som
legger inn familier med rusproblemer. Dette ble gjennomført i form
av undervisning, To dager pr. md. over to år og veiledning i grupper.
Det var 17 deltakere fra sju ulike institusjoner, hvorav noen rene
barneverninstitusjoner.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2008–2010
50
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Frid Hansen frid.hansen@borgestadklinikken.no
Instans Borgestadklinikken, Kompetansesenter rus
– region sør, Blå Kors Sør
Prosjektnavn «Fagnettverket» – Nasjonalt nettverk for behandlings -
institusjoner som arbeider med gravide rusmiddelavhengige
og familier med små barn.
Formål Å skape arena for konstruktiv erfaringsutveksling og skape muligheter
for videreutvikling av godt faglig og metodisk arbeid. Gi faglig påfyll
og utveksle erfaringer for institusjoner som arbeider med gravide og
familier med små barn.
Prosjekttype Kompetansehevende tiltak med samlinger to ganger årlig over to
dager. Nettverket består av 11 institusjoner/avdelinger innenfor
russektoren og 5 barneverninstitusjoner som alle arbeider med
gravide og/eller familier med små barn.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2008–2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Terje Knutheim terje.knutheim@borgestadklinikken.no
Instans Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
– BarnsBeste
Prosjektnavn Oversikt over Helse- og omsorgsdepartementets satsing
for barn som pårørende 2007–2010
Formål Oversikt over prosjekter og tiltak i satsingsperioden 2007–2010
Prosjekttype Innsamling av informasjon om prosjekter som har mottatt midler fra
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet innenfor
satsingsperioden.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2010.
51
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Siri Gjesdahl siri.gjesdahl@sshf.no og Ellen Katrine Kallander
ellen.katrine.kallander@ahus.no
Instans RBUP Øst og Sør og RKBU Nord
Prosjektnavn Barn som pårørende: «Barneperspektivsamtalen»
Formål Evaluering av praksis knyttet til barneansvarlige og implementering
av barneperspektivsamtalen.
Prosjekttype Forskningsprosjekt. I prosjektet iverksettes og evalueres tiltaket
«Barneperspektivsamtalen» i psykisk helsevern for voksne.
Avdelingene tar i bruk et kartleggingsskjema utviklet for prosjektet og
ansatte benytter dette for alle pasienter som har mindreårige barn.
RKBU Nord har ansvar for å evaluere praksis i avdelingene og evt.
praksisendring, implementering, bruk av og innhold i kartleggings -
skjema i opplæring, veiledning og støtte. Opplæring gis i samarbeid
med Voksne for Barn.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med Voksne for Barn og Universitetssykehuset Nord-
Norge.
Finansiering Helsedirektoratet 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Charlotte Reedtz charlotte.reedtz@fagmed.uit.no
Instans Voksne for Barn
Prosjektnavn Informasjonshefter
Formål Produksjon og distribusjon av informasjonsmateriell
Prosjekttype Produksjon og distribusjon av informasjonsmateriellet:
1. Håndbok for foreldre med psykiske problemer
«Hvordan hjelper jeg barnet mitt»
2. Håndbok for ungdom som har foreldre med psykisk problemer
«Hva er det med foreldrene mine?»
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2008
52
Status Prosjektet er avsluttet
Kontaktinformasjon Organisasjonen Voksne for barn www.vfb.no
4.4 Prosjekter med midler utlyst av Helsedirektoratet 2007–2010
SIRUS-rapporten (Solbakken og Lauritzen, 2006) anbefalte støtte til frivillige/ideelle tiltak, da disse
kunne være et viktig supplement til den offentlige helse- og sosialtjenesten. Det ble anbefalt å tilby
rusfaglig kompetanse i form av støttetelefoner, internettsider, råd og veiledningssentre slik at de
kan være til hjelp for barn og unge som ikke er kjent av det offentlige hjelpeapparatet.
I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til Helsedirektoratet er det i satsingsperioden
årlig avsatt 5 mill. kroner til fordeling etter søknad fra frivillige organisasjoner og andre aktører til
tiltak for målgruppen. Utlysningen av prosjektmidler og formålet med ordningen har årlig blitt
kunngjort på Helsedirektoratets hjemmesider: Formålet med ordningen er å stimulere til utvikling
av tiltak som retter seg mot barn som pårørende, slik at det kan bidra til å bedre barnas situasjon
og til å identifiseres barn i målgruppen. Det er ønskelig at det igangsettes tiltak i regi av frivillige
organisasjoner som kan være et supplement til det offentlige hjelpetilbudet, samt tiltak i regi av
andre aktører innen det offentlige hjelpeapparatet som bidrag for å styrke tilbudet til målgruppen.
Tiltakene det søkes om forutsettes å komme barna direkte til gode. Tiltak for barn som pårørende
med annen etnisk bakgrunn vil bli prioritert. Søknader som primært er å betegne som kompetanse -
hevingsprosjekter vil ikke bli prioritert. Det samme gjelder støtte til forskningsprosjekter
(www.helsedirektoratet.no, 13. mars, 2009).
Det har i satsingsårene vært noe ulike prioriteringer, hvor det i 2007 og 2008 var søknader for
tiltak til barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige som ble prioritert. Men også tiltak som rettet
seg mot minoriteter, ble en prioritet, da tiltak som rettet seg mot barn i og unge i flyktning- og
innvandrerfamilier ble anbefalt av R-BUP-forfatterne (Aamodt og Aamodt, 2005) som et særlig
innsatsområde. Satsingen ble i 2009 utvidet til barn med alvorlig somatisk syke eller skadde
foreldre, og da ble denne gruppen inkludert.
Ved tildeling skal det, ifølge Helsedirektoratet, også tas hensyn til geografisk spredning av
tiltakene. Andre prioriteringer har vært tiltak som fokuserer på avdekking/identifisering av
problematikk og tiltak som er orientert mot oppfølging der problematikken allerede er kjent.
Det skal også bli lagt vekt på om det er etablert samarbeid eller planlagt samarbeid med andre
offentlige, frivillige eller andre aktører.
Tildelingen av prosjektmidler har årlig ligget på fra 6500 kroner og opp til 700 000 kroner. Noen
har søkt hvert år og fått innvilget prosjektmidler i alle satsingsårene, mens andre kun har mottatt
prosjektmidler ett år. I 2007 mottok Helsedirektoratet ca. 37 søknader, hvor 26 ble tildelt prosjekt -
midler. I 2008 kom det inn 25 søknader, og alle ble gitt tilskudd. I 2009 kom det 50, med en
søknadssum på ca. 20 mill. kroner, og 32 prosjekter tildelt midler. I 2010 mottok Helsedirektoratet
60 søknader med en søknadssum på til sammen ca. 22 millioner kroner, og etter streng prioritering
ble 5 mill. kroner fordelt på 36 søker.
Begrunnelsen for avslagene var at tiltaket ikke ville komme barna direkte til nytte, eller at det faller
utenfor målgruppen barn som pårørende. For 2011 var tilskuddsordningen begrenset til prosjekter
i regi av frivillige organisasjoner.
53
Totalt har 78 prosjekter blitt tildelt prosjektmidler gjennom ordningen. De presenteres her, inndelt
i tre underkapitler etter prosjekter i helseforetakene, kommunene og frivillige organisasjoner:
4.4.1 Prosjekter i Helseforetakene
Det er ti prosjekter lokalisert i helseforetakene:
Instans Akershus universitetssykehus HF, Enhet for helsefag
Prosjektnavn Rettigheter som muligheter – foreldreveiledningstiltak for
barn som pårørende.
Formål Å utvikle informasjonsmateriell for foreldre og spesielt
minoritetsfamilier – et tiltak som kan styrke foreldrenes evne til å
ivareta sine barns behov for informasjon og støtte i forhold til
foreldrenes alvorlige sykdomssituasjon på en god måte.
Prosjekttype Utvikling av brosjyre barn som pårørende med utgangspunkt i
brukermedvirkning med foreldre. Brosjyre med spesielt fokus på
flerkulturelle.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med Kreftforeningen
Finansiering Helsedirektoratet 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Kristin Bang, kristin.bang@ahus.no
Instans Helgelandssykehuset Avd. Mo i Rana
Prosjektnavn SMIL – Mo i Rana
Formål Økt støtte til barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige
foreldre.
Prosjekttype Gruppetilbud ved Familiesenteret Rana kommune. Målgruppen
for tiltaket er barn i alderen 9–13 år som har foreldre med psykisk
sykdom og/eller rusproblematikk. Sekundær målgruppe er deres
foreldre.
Samarbeid om prosjektet Lokalt er det et samarbeid mellom Rana kommune, Mental Helse
og Helgelandssykehuset Mo i Rana.
Finansiering Helsedirektoratet 2008 og 2010 og andre midler.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Tove Lill Falstad, tove.lill.falstad@helgelandssykehuset.no
54
Instans Kristiansund DPS Døgn, Helse Nordmøre og Romsdal HF
Prosjektnavn Etablering av barnebase og infotek.
Formål Opprette et rom egnet for å ha samtaler/besøk av barn og unge
som pårørende.
Prosjekttype Opprette besøksrom for barn, samtalerom og hobbyrom.
Målgruppen er barn med psykisk syke og rusavhengige foreldre
innlagt i institusjonen.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2010
Status Prosjektet er ferdigstilt og avsluttet.
Kontaktinformasjon Liv Lund Olsen, liv.lund.olsen@helsenr.no
Instans Kristiansund Sykehus Helse Nordmøre og Romsdal HF
Prosjektnavn «Samtalegrupper ved familiepoliklinikken»
Formål Formålet er endret til kompetansehevende tiltak
Prosjekttype Endret prosjekttype – kompetansehevende tiltak i form av regional
fagkonferanse innenfor familieterapi/familiearbeid med to tema:
«Fagutvikling – Forskning – Praksis» og «Visjoner om familie-
terapiens fremtid»
Samarbeid om prosjektet Konferansen var i samarbeid med Fylkesmann i de tre fylkene i
helseregionen
Finansiering Helsedirektoratet 2008.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Anne Dorthea Holtan anna.dorthea.holtan@helsenr.no
55
Instans Modum Bad
Prosjektnavn Utvikling av barnebase og infotek
Formål Gi bedre tilbud til barn som pårørende med informasjon og
oppfølging.
Prosjekttype Utviklingsprosjekt for lettere å arrangere pårørendesamtaler og
pårørendeopphold som inkluderer barna. En felles barnebase for alle
avdelinger, samt infotek for pasienter, pårørende og personale.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Solbjørg Aune Hovde, sol.hovde@modum-bad.no
Instans Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP),
region øst og sør.
Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns
psykiske helse
Prosjektnavn Utprøving av kartleggingsverktøy i kommunene (KVIK)
Formål Formålet er å implementere ny evidensbasert kunnskap om små
barns utvikling og deres familier for å sikre kvaliteten på
tjenestetilbudet, styrke foreldres delaktighet ved helsestasjonene og
validere kartleggingsverktøy som er nyttige i førstelinjetjenesten.
Hovedmålsetting er å kunne identifisere risikoutsatte sped- og
småbarn på et tidligere tidspunkt enn i dag, og dermed kunne sikre
hjelp på et tidligere tidspunkt.
Prosjekttype Innføring og opplæring i bruk av kartleggingsverktøy på 9
helsestasjoner i følgende fem prosjektkommuner: Hamar, Løten,
Tønsberg, Larvik og Nøtterøy. Opplæringen er gjennomført og
avsluttet. Prosjektet videreføres som forskningsprosjekt.
Samarbeid om prosjektet Prosjektet er i første omgang et samarbeid mellom RBUP, de fem
prosjektkommunene og Helsedirektoratet.
Finansiering Helsedirektoratet 2008–2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Marit Bergum Hansen, marit.bergum.hansen@r-bup.no
56
Instans Rogaland A-senter (privat behandlingsinstitusjon)
Prosjektnavn Barne- og pårørendekontakt i spesialisert rusbehandling
Formål Opprettelse av prosjektstilling som barne- og pårørendekontakt og
tilskudd til evaluering av effekten av tiltaket.
Prosjekttype Barne- og pårørendekontakten (BPK) skal ivareta barn og
pårørendes behov og interesser, og ha funksjon som rådgiver og
støtte for dem før, under og etter en nær pårørendes behandlings -
forløp. I forhold til mindreårige barn har det vært brukt metoder som
foreldreveiledning, sikkerhetsorienterte foreldre/familiesamtaler,
barnefokuserte familiesamtaler, individuelle (identitetsfokuserte)
samtaler med barn, brev til barn og planlegging av barnebesøk på
institusjon. Innenfor prosjektperioden (1.2.08–1.4.10) har BPK vært
inne i familier med til sammen 162 barn under 18 år. Av disse har 54
barn fått oppfølging av BPK direkte gjennom samtaler enten alene
eller sammen med andre. Gjennomsnittsalderen på barna var 12,5 år.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2008–2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Kjersti Egenberg kjersti.egenberg@ras.rl.no
Instans Sørlandet Sykehus HF
Prosjektnavn Regnbueprogrammet
Formål Forebygging av senere livsproblemer hos barn og unge som vokser
opp med rusavhengige foreldre og andre utsatte barn/unge.
Prosjekttype Regnbuen har gjennom 20 år gitt et tilbud om samtaler, grupper,
undervisning, kurs og veiledning. Prosjektet i 08/09 la vekt på web
som redskap til å spre gruppeopplegg ved utarbeiding av nettsiden
www.regnbue.no og annet materiell. Hovedformål er
kompetanseheving blant fagfolk med mulighet for kontinuerlig
oppdatering både for utgiver og nye ansatte/brukere. De ønsker at et
web-tilbud skal komme barn og unge direkte til gode. Det vektlegges
at gruppeopplegg formidles til de som jobber med barn og unge på en
slik måte at det også kan brukes med forebyggende fokus i hele
skoleklasser.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2008 og 2009.
57
Status Prosjektet er avsluttet.
Videreføres med tanke på videreutvikling og sammenkobling med
utdanningsinstitusjoner og skoleprogrammer som faste ordninger.
Kontaktinformasjon Tor Jan Idsøe tor.idsoe@sshf.no
Instans Sørlandet Sykehus HF
Prosjektnavn «En plass til barna» i Nevrologisk avdeling, Slagenheten.
Formål Gjøre det lettere for barna å være pårørende og vise at barna er
velkomne på avdelingen.
Prosjekttype Målgruppen er barn som pårørende til foreldre innlagt i avdelingen,
der det er gått til innkjøp av leker, bøker og barnemøbler.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og andre midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Siv Pettersen, siv.pettersen@sshf.no
Instans Vestre Viken, Sykehuset Buskerud HF
Prosjektnavn Barnegruppe ved Drammen DPS
Formål Psykoedukasjon og resiliensfremmende aktiviteter.
Prosjekttype Tilbudet gis som gruppetilbud til barn som pårørende av foreldre med
psykisk sykdom ved Drammen DPS.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2009 og 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Lise Baklund, lise.baklund@vestreviken.no
58
4.4.2 Prosjekter i kommunene
Det er 36 prosjekter i kommunene. Hovedtyngden av søknadene er gruppetilbud for barn med
psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre. Det er i denne kategorien 20 prosjekter som har fått
tildelt midler. En av kommunene har i tillegg til grupper for barn med psykisk syke og/eller
rusavhengige foreldre også gruppe for barn med kreftsyke foreldre. En kommune har grupper for
barn som har opplevd samlivsbrudd. Totalt 21 gruppetilbud. Av disse gruppeprosjektene er rundt
halvparten avsluttet. På bakgrunn av tilbakemeldingen fra prosjektlederne er hovedinntrykket at
kommunene strever med rekruttering til gruppetilbud. Det er to kommuner som har satset på
tverrfaglig kompetanseheving for rekruttering til grupper før oppstart av gruppetilbud.
Funnet i SIRUS-rapporten (Solbakken og Laurizten, 2006) var at hovedtiltaket for barn og
unge i skolealder var gruppetilbud, og at de var lokalisert i kommunene. Oversikten over igang-
satte prosjekter viser at dette funnet fortsatt er gjeldende. Gruppetilbudene er fortsatt i hovedsak
lokalisert i kommunene, og norske undersøkelser med barn som pårørende understreker viktig -
heten av flere tiltak som kan dekke deres behov i hverdagen som pårørende (Källsmyr, 2006,
2008; Gustavsen et al., 2008).
Et viktig tiltak som barn som pårørende selv påpeker, er først og fremst hjelp hjemme for å få
hverdagen til å fungere og for å slippe å ta på seg altfor mange voksenoppgaver. Det er kun en
kommune med tiltak for å sette lovendringsarbeidet i system, og som har fokus på tiltak for å
avlaste foreldre og barn med omsorgsoppgaver under foreldrenes sykdom. Det er Bodø
kommunes prosjekt for etablering av koordinerende barneansvarlig i kommunen og innføring av
skjema til fastleger – Delvis sykmelding av foreldrerollen. Prosjektene i kommunene presenteres
her:
Instans Bergen kommune, LRS Solheimsviken helsestasjon
Prosjektnavn Styrking av tiltaket «Samtalegrupper for barn av psykisk syke
og rusmisbrukende foreldre».
Formål Målet er å opprettholde tilbudet om to samtalegrupper i året, samt
flere gruppeledere. Etablere samarbeid for rekruttering av målgruppa.
Prosjekttype Målgruppen er barn med psykisk syke og rusavhengige foreldre.
Samarbeid om prosjektet Andre kommunale instanser for rekruttering.
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Liv Tønjum liv.tonjum@bergen.kommune.no
59
Instans Bergen kommune, LRS Avd. Psykisk helse Bergenshus
Prosjektnavn Samtale- og aktivitetsgruppe for barn med psykisk syke
eller rusavhengige foreldre
Formål For at barna skal bli sett og at de kan få snakke om sine opplevelser
og vite at de ikke er alene.
Prosjekttype Samtale- og aktivitetsgrupper for barn i alderen 7–12 år av psykisk
syke og/eller rusavhengige foreldre.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i 2011.
Kontaktinformasjon Guri Tvilde ruthmari.roska@bergen.kommune.no
Instans Bodø kommune
Prosjektnavn Etablering av koordinerende barneansvarlig i kommunen
og innføring av skjema til fastleger – Delvis sykmelding av
foreldrerollen
Formål Etablere rutiner for identifisering og oppfølging av barn som lever
med foreldre som har problemer knyttet til rus og psykiatri.
Prosjekttype Opprettelse av stilling som koordinerende barneansvarlig.
Å utarbeide og kvalitetssikre skjema for bruk i prosjektet.
Gjennomføring av kurs for leger og andre nøkkelpersoner fra
kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Oppnevning av barneansvarlig i kommunens oppfølgingstjeneste for
rus og psykiatri. Prosjektet med etablering er gjennomført. Arbeidet
videreføres med fokus på implementering og forskning/evaluering.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom kommunen og prosjektleder i «FøreVar»-
prosjektet I Helse Nord.
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i 2011.
Kontaktinformasjon Henny Aune henny.aune@bodo.kommune.no
60
Instans Bærum kommune
Prosjektnavn Terapeutisk aktivitetsgruppe
Formål Formålet med gruppene var å skape nettverk og gi ungdommene
mulighet for å dele egne erfaringer med andre med lignende
erfaringer. En annen målsetting var å øke deres selvinnsikt og
mestringsopplevelse, samt å skape sammenheng i ungdommens liv
og gi håp for fremtiden.
Prosjekttype Målgruppen var i utgangspunktet hjemmeboende ungdom i Bærum
kommune i alderen 13–16 år som var i kontakt med
barneverntjenesten og som har foreldre som er psykisk syke eller
rusavhengige. Etter vurdering ble målgruppen utvidet til å gjelde også
enkeltungdom uten tilknytning til barneverntjenesten og ungdom fra
nabokommunen rekruttert av PSBU/sykehuset. Gruppa besto av 6
ungdommer i alderen 13–18 år. Oppmøte på samlingene varierte fra
2–6 deltakere. Gruppenes fokus har vært aktiviteter og
samtalegrupper.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom Barneverntjenesten, Psykisk helsetjeneste for
barn og unge i Bærum (PSBU) og Sykehuset Asker og Bærum HF
2008.
Finansiering Helsedirektoratet 2008.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Frøydis Trædal froydis.traedal@baerum.kommune.no
Instans Eidsvoll kommune
Prosjektnavn Grupper for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige.
Formål Å kunne forebygge senere egen utvikling av rusavhengighet og
psykiatrisk sykdom hos barn av foreldre med psykisk sykdom og
rusmiddelavhengighet.
Prosjekttype Aktivitetstilbud i gruppe i Eidsvoll kommune for gutter i alderen
12–14 år, hvor deltakelse i gruppa etableres som barneverntiltak for
den enkelte. Gruppa stabiliserte seg med 4–5 gutter som var faste
deltakere over lengre tid. Tiltaket ble etablert for å gi et samtale- og
aktivitetstilbud der barna blir sett og positivt bekreftet, gir mestrings -
opplevelser, skaper trygghet og åpenhet i tilpasset miljø og hvor de
kommer i kontakt med barn i lignende situasjoner. Et mål har også
vært å avmystifisere rusproblemer og psykiske problemer.
Samarbeid om prosjektet
61
Finansiering Helsedirektoratet 2009–2010
Status Ukjent.
Kontaktinformasjon Inger Marie Buseth inger.marie.buseth@eidsvoll.kommune.no
Instans Fauske kommune – Familiesenteret
Prosjektnavn Tirsdagstreffet
Formål Familiegruppe for barn og foreldre med psykisk lidelse,
rusproblemer eller annen sykdom – nettverk og felles opplevelse.
Prosjekttype Forebyggende.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Ruth Øines ruth.oines@fauske.kommune.no
fauske.familiesenter@fauske.kommune.no
Instans Fet kommune
Prosjektnavn Samtale- og aktivitetsgrupper
Formål Å sette fokus på gruppen barn med psykisk syke foreldre og andre
utsatte barn og unge og rekruttere til tiltak.
Prosjekttype Kompetanseheving for å rekruttere gjennom undervisning rettet mot
NAV, psykisk helse, DPS, barnevern og PPT. Forankret i
handlingsplan for tverrfaglig samarbeid om barn og unge/psykisk
helseplan for barn og unge/samarbeidsmodell Fet kommune.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007–2008.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Åse Marit Moe ase.marit.moe@fet.kommune.no
62
Instans Fjell kommune
Prosjektnavn Onsdagstreffet – Gruppetilbud til sårbare familier
Formål Implementering av ot.prp.84 gjennom oppretting av nettverk og
lavterskeltilbud.
Prosjekttype Prosjektet startet gjennom tilskudd i 2007 som et gruppetilbud i form
av BAPS (Barn av psykisk syke). Prosjektet ble utvidet i 2010 og er i
dag et gruppetilbud for 7–8 familier i Fjell kommune der foreldrene
har psykiske vansker. Gruppen møtes én ettermiddag annenhver uke
for felles måltid, høytlesning og deretter delte samtalegrupper med
felles tema for hhv foreldrene og barna. De har enkelte samlinger
hvor samtalegrupper erstattes med aktiviteter. Pr. mars 2011 var det 6
familier i gruppen; 6 mødre med til sammen 6 barn i alderen 8–11 år.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom psykiatritjenesten, barneverntjenesten og
kommunepsykologtjenesten.
Finansiering Helsedirektoratet 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Trude Senneseth trude.senneset@fjell.kommune.no
Instans Fredrikstad kommune – Seksjon for utdanning og oppvekst
Prosjektnavn Mestringsgruppe for barn/ungdom som pårørende
til foreldre med rusproblemer
Formål Gjennomføring av gruppetilbud for barn/ungdom i grunnskolealder
som pårørende til foreldre med rusproblemer.
Prosjekttype Første gruppe er pr. i dag i alderen 8–12 år. Tiltaket består av samtale
med foreldrene før oppstart. Deretter individuelle samtaler med barna
og mestringsgrupper med samtaler, mat og aktiviteter inntil 10
ganger. Tiltaket disponerer kommunalt lokale utenfor bysentrum.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med: Helsevern for barn og unge, barneverntjenesten,
BUP, kommunens rus- og psykiatriavdeling, sosialmedisinsk
poliklinikk, skole ved sosiallærere og SLT-koordinator.
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og Barne- og likestillingsdepartementet.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Siv Try Bakke sitb@fredrikstad.kommune.no
63
Instans Gjesdal kommune
Prosjektnavn Gruppe for barn med psykisk syke foreldre
Formål Treffe andre barn med samme problemstilling i familien og gi
barna økt kunnskap om psykisk helse.
Prosjekttype Samtalegruppe for barn i alderen 7–12 år.
Samarbeid om prosjektet Inngått formelt samarbeid med psykisk helsetjeneste for voksne
for å identifisere barna.
Finansiering Helsedirektoratet 2008–2010 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet, og tiltaket videreføres i annen form.
Kontaktinformasjon Monica J. Bjerkreim
monica.johansen.bjerkreim@gjesdal.kommune.no
Instans Klæbu kommune
Prosjektnavn Aktivitetsgruppe for barn av psykisk syke
Formål
Prosjekttype Ingen informasjon om tiltaket.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon
Instans Kristiansund kommune
Prosjektnavn Grupper til barn og unge som er pårørende
til rus- og spillavhengige.
Formål Ingen informasjon.
Prosjekttype
Samarbeid om prosjektet
64
Finansiering Helsedirektoratet 2009
Status
Kontaktinformasjon Prosjektleder avsluttet.
Instans Kvinesdal kommune, helsestasjonen
Prosjektnavn Sommeraktiviteter for barn av psykisk syke foreldre
Formål Målet har vært å gi gode opplevelser som tilfører barna impulser
utenfra og som er gratis. Et tilbud til barn som vanligvis ikke får reist
på ferie med familien grunnet sykdom.
Prosjekttype Ferietilbud hvor målgruppen ble utvidet til barn med foreldre
med rusproblemer.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2009.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Jan Ståle Grøtteland jan.stole.grotteland@kvinesdal.kommune.no
Instans Lørenskog kommune
Prosjektnavn Tidlig intervensjonsarbeid for barn av foreldre
med psykisk sykdom og/eller rusmiddelavhengighet
Formål Å identifisere kvinner og barn i risikogruppen og tilby dem tidlig
hjelp for å hindre negativ utvikling.
Prosjekttype Ta i bruk screeningsinstrumentet Edinburgh Postnatal Depression
Scale (EPDS) for å kartlegge gravide/nybakte mødres emosjonelle
fungering i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid.
Opplæring av helsesøstre og jordmødre i bruk av skjemaet
samt i støttesamtaler for kvinnene.
Utarbeidelse av informasjonsmateriell til gravide og
småbarnsforeldre.
Mer systematisk oppfølging på helsestasjonene.
65
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med RBUP Helseregion Øst for opplæring.
Finansiering Helsedirektoratet 2008, midler fra andre aktører og egne midler.
Status Lørenskog er en del av modellkommuneforsøket 2007–2014.
Prosjektet med innføring og bruk av EPDS er koblet opp til det
tverrfaglige arbeidet som er basisen for den parallelle
modellkommunesatsingen og videreføres her.
Kontaktinformasjon Torunn Stenstad torunn.stenstad@lorenskog.kommune.no
Instans Marker kommune
Prosjektnavn Samtalegrupper
Formål Ingen informasjon.
Prosjekttype
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Prosjektleder sluttet.
Instans Melhus kommune
Prosjektnavn Indre Styrke
Formål Identitetsstyrkende tiltak med fokus på følelsesmessige utfordringer.
Prosjekttype Gruppetilbud ved Virksomhet familie og forebygging for barn av
psykisk syke i alderen 13–16 år.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid mellom helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, PPT,
psykiatrisk sykepleiertjeneste og NAV.
Finansiering Helsedirektoratet 2007, 2008, 2010 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Kjellrun K. Mosdal postmottak@melhus.kommune.no
66
Instans Namsos kommune
Prosjektnavn «Se barna!» Helhetlig oppfølging av familier
Formål Mer helhetlig oppfølging av barn i skolealder som har foreldre med
psykisk sykdom og/eller rusproblemer.
Prosjekttype Familieorientert intervensjon i regi av Helse og Omsorg,
helsestasjonen. Større fokus på familieperspektiv og familieorientert
arbeid. Individuell oppfølging samt økt tverrfaglig samhandling.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2009 og 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Eli-Anne Willard postmottak@namsos.kommune.no
Instans Nannestad kommune
Prosjektnavn Åpen dag og gruppetilbud 2007
Formål Ingen informasjon.
Prosjekttype
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Anders Helge Sunde
Anders.helge.sunde@nannestrad.kommune.no
Instans Oppegård kommune
Prosjektnavn Kompetanseheving for rekruttering av barn
med psykisk syke foreldre.
Formål Kompetanseheving.
Prosjekttype
67
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Else-Karin Myhrene postmottak@oppegard.kommune.no
Instans Oslo kommune, Bydel Østensjø
Prosjektnavn Samtalegrupper
Formål
Prosjekttype Samtalegrupper for barn av psykisk syke foreldre i aldersgruppen
9–13 år.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Vigdis Malt Marøy vigdis.maroy@bos.oslo.kommune.no
Instans Oslo kommune, Bydel St. Hanshaugen
Prosjektnavn Samtalegrupper for barn med psykisk syke foreldre
– 2008–2009.
Formål
Prosjekttype Samtalegrupper for unge i alderen 14–16 år.
Samarbeid om prosjektet Sektorsamarbeid mellom Bydel Gamle Oslo, Bydel Grünerløkka
og St. Hanshaugen.
Finansiering Helsedirektoratet 2008
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Torill Kolby Brenne torill.kolby.brenne@bsh.oslo.kommune.no
68
Instans Oslo kommune, Bydel Ullern
Prosjektnavn SMIL-grupper og pårørendesamtaler
Formål Forebyggende arbeid for barn og foreldre i familier med psykisk
sykdom og/eller rusavhengighet. Nye prosedyrer for barn som
pårørende i Enhet for psykisk helse i bydelen.
Prosjekttype Enkeltsamtaler for barn i alderen 8–12 år, samt foreldrestøttende
tilbud.
Samarbeid om prosjektet Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom Ullern Bydel og Vinderen
DPS og Nasjonalt Kompetansesenter for Læring og Mestring (NK
LMS)
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet. Tiltak videreført i 2011.
Kontaktinformasjon Anne Usterud-Svendsen anne.usterud-
svendsen@bun.oslo.kommune.no
Instans Rygge kommune, Familiesenteret
Prosjektnavn «Prate og gjøre gruppe»
Formål Bli kjent med andre i samme situasjon. Gjenkjennelse og uttrykk av
følelser, sykdommens konsekvenser og sosial kompetanse.
Prosjekttype Gruppetilbud for barn i aldersgruppe 7–12 år og 13–18 år og
forebyggende familieintervensjon. Tiltak som retter seg mot barn med
psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2009, 2010 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Camilla Vogt camilla.vogt@rygge.kommune.no
69
Instans Rælingen kommune, Forebyggende helsetjeneste
Prosjektnavn Grupper for barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige.
Formål Formålet er å identifisere barn som står i risiko for skjevutvikling
og gi dem et gruppetilbud for å lære om psykisk sykdom/rus,
få svar på spørsmål, lære om følelser, frata skyld, bli sett og få
nye venner.
Prosjekttype Gruppetilbud for barn i aldersgruppen 7–12 år og 13–18 år.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med sosialtjenesten og fastlegene i kommunen.
Finansiering Helsedirektoratet 2009 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Karin Tviberg karin.tviberg@ralingen.kommune.no
Instans Skedsmo kommune
Prosjektnavn «Skoleprosjektet»
Formål Utvikling og etablering av tiltak for å identifisere og avdekke barn som
lever med rusavhengige eller psykisk syke foreldre.
Prosjekttype Ingen informasjon.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007.
Status Ingen informasjon.
Kontaktinformasjon Ingrid Haug ingrid.haug@skedsmo.kommune.no
Instans Stavanger kommune
Prosjektnavn «Bakgården aktivitetssente»
Formål Å skape et lavterskel fritidstilbud med høy kvalitet og innhold.
Prosjekttype Fritidstilbud for utsatt ungdom i alderen 16–25 år forankret i
«Ungdom og Fritid» i Stavanger kommune, Avd. psykisk helse.
70
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2010, midler fra andre aktører og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Georg Vervik georg.vervik@stavanger.kommune.no
Instans Steinkjer kommune, Tjenesteenhet Barn og familie
Prosjektnavn 1. Prosedyre «Barn som pårørende»
2. BAP grupper for ungdom 13–16 år (Grupper for barn av
psykisk syke og/eller foreldre med rusrelaterte problemer)
3. Grupper for barn av kreftsyke
Formål 1. Ha en felles prosedyre i Steinkjer kommune, slik at en kan sikre
at barn som pårørende blir ivaretatt.
2. Skape en forståelse hos ungdommen, slik at det blir enklere å
leve med foreldre med psykiatri og/eller rusrelaterte problemer.
3. Skape en forståelse for sykdommen og bearbeide situasjonen
for barn og ungdom som har foreldre med kreftsykdom.
Prosjekttype Arbeidsgruppe på tvers av sektorer, fra ulike instanser som jobber
med foreldregruppen.
Prosedyren er utarbeidet til å gjelde barn i alle aldre i målgruppen.
BAP-grupper har vært rettet mot ungdom 13–16 år, og har hatt
10–16 deltakere hvert år. BAP-gruppe er innarbeidet og er
omdefinert inn i vanlig drift.
Kreftgruppen gjelder alle barn og ungdom i målgruppen, og har hatt
10–15 deltakende barn hvert år. Drives av kommunal kreftsykepleier
i samarbeid med Kreftforeningen.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med NAV og 2. linjetjenesten.
Finansiering Helsedirektoratet 2009, midler fra andre aktører og egne midler.
Status Ukjent.
Kontaktinformasjon Marianne Vollen marianne.vollen@steinkjer.kommune.no
71
Instans Stjørdal kommune – Enhet Barn, ungdom og fritid.
Prosjektnavn «Klubben» – et fritidstilbud som en forlengelse av BAP
Formål Formålet er å gi et tilrettelagt fritidstilbud til barn av psykisk syke
og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Tiltaket skal ha fokus på
trygghet, mestring og utvikling av sosial kompetanse.
Prosjekttype Tiltaket er gitt i form av fritidstilbud med måltid og aktiviteter etter
skoletid som gir barn i alderen 8–12 år nye opplevelser gjennom
aktivitet og mestring. Våren 2010 var det åtte barn knyttet til tiltaket,
høst 2010 var det seks barn.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med andre kommunale instanser.
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Sissel Uthus Overvik sissel.overvik@stjordal.kommune.no
Instans Trondheim kommune
Prosjektnavn Samtale- og aktivitetsgruppe «Barn av psykisk syke foreldre»
Formål Gruppen ble etablert i 2003 med formål å gi barn med psykisk syke
foreldre mulighet til å treffe andre barn med lik problematikk for å
normalisere situasjonen, få kunnskap om psykisk sykdom og
reaksjoner hos pårørende, samt få referanser på vanlige aktiviteter.
Prosjekttype Målgruppen er barn av psykisk syke i alderen 8–13 år, og er et
ukentlig lavterskeltilbud for barn fra Midtbyen og Østbyen bydel.
I praksis er det barn med lite eller få andre voksne i sitt nettverk.
Tiltaket følger skoleåret og avsluttes med ferietur. I tiden 2003–2010
har ca. 130 barn benyttet seg av tilbudet.
Samarbeid om prosjektet Tverretatlig kommunalt samarbeid mellom Kulturenheten, Helse-
og velferdstjenesten, Barne- og Familietjenesten, i samarbeid med
Røde Kors. I tillegg samarbeides det med aktuelle fastleger, DPS
og NAV.
Finansiering Helsedirektoratet 2007 og 2009, midler fra andre aktører og egne
midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Elin Skrede elin.skrede@trondheim.kommune.no
72
Instans Tønsberg kommune
Prosjektnavn Golf, et friskt pust i hverdagen
Formål Langsiktig formål er å forebygge psykiske helseplager og
rusavhengighet hos en risikoutsatt målgruppe.
Prosjekttype Målgruppa er barn og unge med psykisk syke og/eller
rusavhengige foreldre og utsatte barn og unge.
Samarbeid om prosjektet Forankret i kommunen og i golfklubbene.
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Marte Tandberg marte@sidebygningen.no
Instans Vennesla kommune, Frivilligsentral
Prosjektnavn KOMPIS
Formål Aktivitetstilbud for livsglede, utflukter og sosiale sammenkomster,
for barn som av ulike grunner ikke er aktive på fritiden og trenger
å ha en meningsfull aktivitet sammen med trygge voksne og
andre barn.
Prosjekttype Målgruppen er barn i Vennesla kommune som av ulike grunner
ikke har vært/er med på aktiviteter som andre barn. På rapporterings -
tidspunktet ble tilbudet gitt til 8 barn. Målet er å gi aktivitetstilbud
knyttet opp mot lokalmiljøet.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med Enhet for barn og familie i Vennesla kommune
Finansiering Helsedirektoratet 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Jorunn Sagen Olsen jorunn.sagen.olsen@vennesla.kommune.no
73
Instans Våler kommune (Østfold)
Prosjektnavn Felles kompetanseheving for 1. linjetjenesten før oppstart
av mestringsgrupper
Formål Formålet med kompetansehevingen i kommunen var å gi bred
opplæring til helsestasjonen, barnevern og psykisk helse slik at flest
mulig skulle kjenne til tiltaket og til disse barnas behov.
Prosjekttype Det er brukt virkemidler som opplæring, samtaler med foreldre,
informasjon til samarbeidspartnere som skole, DPS, BUPP, SMP, og
pressedekning.
Samarbeid om prosjektet Tiltaket er forankret hos virksomhetsleder Helse og fagsjefer for
Helsestasjonen og Psykisk helse.
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Anne Thorild Kopperud anne.kopperud@valer.kommune.no
Instans Øvre Eiker kommune, Familiesenteret
Prosjektnavn Grupper for barn og unge.
Ferie/helgetilbud for barn fra familier med redusert mulighet
til å tilby dette til egne barn pga sykdom eller fattigdom.
Formål Formålet med gruppene var å hjelpe barna/ungdommene til bedre
å kunne håndtere egne følelser og opplevelser knyttet til det å vokse
opp i en vanskelig livssituasjon, samt å opprette nettverk der flere er
i samme livssituasjon.
Formålet med ferie/helgetilbud var å stimulere til livsglede og kontakt
med egne foreldre gjennom å kunne oppleve hyggelige avbrekk fra
en tung hverdag.
Prosjekttype Gruppene ble startet opp i januar 2010, og ble delt opp etter tre
ulike problemstillinger barna forholdt seg til i hjemmet;
- barn av syke foreldre (somatisk/psykisk syke)
- barn med lite venner/nettverk som støtter hjemme og hvor
foreldre er i en vanskelig livssituasjon.
- Barn og unge som har psykisk syke foreldre
Ferietiltak/helgetilbud ble gitt til 16 familier i Øvre Eiker i 2009.
74
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2008.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Lene T. Hansen lene-t.hansen@ovre-eiker.kommune.no
Instans Øvre Eiker kommune, Helsestasjon
Prosjektnavn Etablering av nettsiden www.barnefokus.no
Formål Formålet er at barn og unge skal få en kontakt med kommunen
og hjelp til/ha en voksen person å forholde seg til om en har en syk
eller rusavhengig mor/far.
Prosjekttype Målgruppen for nettstedet er barn av foreldre som er syke og/eller
rusavhengige.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2009.
Status Prosjektet er avsluttet. Tiltaket videreføres.
Kontaktinformasjon Lene T. Hansen lene-t.hansen@ovre-eiker.kommune.no
Instans Åsnes kommune
Prosjektnavn Implementering av samtalegrupper for barn/ungdom som har
opplevd samlivsbrudd.
Formål Å redusere utvikling av psykosomatiske symptomer hos barn/
ungdom som har opplevd samlivsbrudd. Gi økt konsentrasjon og
bedre trivsel på skolen.
Gjøre barna mindre utsatt for rus og kriminalitet.
Prosjekttype Samtalegrupper i barneskolene i tillegg til kompetanseheving
blant ansatte i Åsnes kommune. Forankret i Barne- og familieteamet
i Psykisk Helsetjeneste.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2007 og egne midler.
75
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Linda Mohn og Aud Rensmoen post@asnes.kommune.no
Instans Ås kommune, Enhet for forebyggende helse
Prosjektnavn Tiltak for barn og unge med psykisk syke
og/eller rusmiddelavhengige foreldre.
Formål Å gi barn/ungdom gode tur- og ferieopplevelser sammen med andre,
og dermed øke deres mestringsfølelse, sosiale kompetanse og
nettverk.
Prosjekttype Familie- og nettverksteamet er et lavterskeltilbud for barn og unge
mellom 0–20 år. Tiltaket ble delt i hhv barne- og ungdomsgruppe.
Barnegruppa gjennomførte én dagstur med tre gutter,
ungdomsgruppa gjennomførte tre overnattingsturer med tre
deltakende jenter på hver tur.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet i 2007 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Laila Gøransson / Trine Holst familieteamet@as.kommune.no
4.4.3 Prosjekter i regi av frivillige organisasjoner og stiftelser
Det er 32 prosjekter som i løpet av satsingsårene har fått tildelt prosjektmidler på grunnlag av
søknad til Helsedirektoratet. Organisasjoner innenfor rusfeltet har i større grad enn andre
organisasjoner benyttet seg av muligheten til å søke utlyste midler.
Enkelte frivillige organisasjoner har søkt prosjektmidler til flere tiltak. Det er fire prosjekter i regi av
Kirkens Bymisjon, tre prosjekter i regi av Blå Kors, Røde Kors og Landsforeningen for pårørende
innen psykiatri (LPP).
Det er fire organisasjoner med prosjekter som retter seg mot barn med somatisk syke foreldre som
har benyttet seg av ordningen. Det er organisasjonene Foreningen for muskelsyke, Kreftomsorgen
Rogaland, Norsk Tourette Forening og Valnesfjord Helsesportssenter.
Foreningen Fangers Pårørende og organisasjonen Kirkens sosialtjeneste Kalfarhuset har to
prosjekter for barn med foreldre som soner fengselsstraff. Kalfarhuset har også tilbud for barn med
foreldre med rusproblemer.
Innenfor denne ordningen finner vi også Voksne for Barn med prosjektmidler til opplæring og
gjennomføring av mestringsgrupper – gruppetilbud til barn med psykisk syke og/eller rusavhengige
foreldre.
76
Prosjektmidler har blitt tildelt lavterskel barnevernstiltak rettet mot sped- og småbarn,
kompetanseheving og informasjonsmateriell, fritids- eller ferietilbud, gruppetilbud til barn og
familietilbud. En stor andel prosjekter retter seg mot utsatte barn og unge generelt, mens enkelte
prosjekter retter seg mot foreldre og barn utenfor målgruppen barn som pårørende. Prosjektene
presenteres her:
Instans ADHD Norge
Prosjektnavn Prosjektet jevnaldersosialisering
Formål Undervisningspakke rettet mot kommunene.
Jevnaldersosialisering for barn med ADHD.
Oversettelse av boken Tim Zippelzappel und
Philipp Wippelwappel.
Prosjekttype Målgruppen var barn med ADHD i alderen 8 – 14 år.
Det ble iverksatt samling/leirer for barn med ADHD, søsken og
foresatte. Hensikten var å skape trygghet på seg selv, mestring
og styrke selvfølelsen sammen med andre barn på egen alder.
Gruppesamtaler (totalt 20 timer) for barn med ADHD.
Kurs til foresatte ang. grensesetting og kommunikasjon med
eget barn. Det ble etablert grupper i følgende fylker; Akershus,
Hordaland, Oslo, Vest-Agder, Vestfold og Østfold.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med ADHD Norges fylkeslag og lokallag. Ulike
kommuner, samt RIO (Rusmiddelbrukernes interesseorganisasjon)
Finansiering Helsedirektoratet 2007–2010 og egne midler.
Status Prosjektet er avsluttet.
Kontaktinformasjon Nina Holmen nina@adhdnorge.no
Instans A-larm
Prosjektnavn Barne- og ungdomsforum
Formål Formålet er å bidra til at barn av rusavhengige får tilgang til voksne
som gode rollemodeller gjennom tilrettelagte aktiviteter med fokus på
økt selvfølelse, trygghet og følelse av mestring i samvær med andre
barn og voksne.
77
Prosjekttype Støttegruppe, likemannstjeneste og aktivitetsarbeid gjennom
aktiviteter og ferieturer.
Samarbeid om prosjektet
Finansiering Helsedirektoratet 2009 og 2010.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Inger Lise ingerlise@a-larm.no
Instans Blå Kors, Barnas Stasjon Trondheim
Prosjektnavn Barnegrupper
Formål Et forebyggende og helsefremmende tiltak for barn som lever i
familier preget av rus og psykiske vansker.
Prosjekttype Barnegrupper for barn som pårørende i alderen 5–8 år i Trondheim.
Samarbeid om prosjektet Samarbeid med Blå Kors Midt og Nord og Trondheim kommune.
Finansiering Helsedirektoratet 2010 og egne midler.
Status Prosjektet var fortsatt i gang i 2011.
Kontaktinformasjon Liv Kvervavik /