ArticlePDF Available

Skjulte unge omsorgsgivere - helsepolitiske perspektiver

Authors:

Abstract

Artikkelen drøfter behovet for en tydeligere norsk helsepolitisk respons overfor pårørende barn med psykisk syke foreldre. Forståelsen for at for belastende omsorgsoppgaver i forhold til barnas alder og eget behov for omsorg, representerer økt risiko for deres psykiske helse, har i liten grad resultert i nasjo-nal kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Sistnevnte er nødvendig for å kunne øke forståelsen for unge omsorgsgivere og for å kunne vurdere nødvendig oppfølging etter ny helsepersonellov. Mye peker i retning av et behov for en enda tydeligere helsepolitisk respons. Internasjonal forskning viser at pårø-rende barn er utsatt for å få belastende omsorgsoppgaver der behandlings-og helsetjenestene blir util-gjengelig for den forelder som har behov for hjelp. Videre at barn er saerlig utsatt der foreldre har udekkede behov for hjemmebaserte tjenester og tett oppfølging. Et land som skiller seg ut positivt når det gjelder kunnskapsutvikling er Storbritannia. Deres forskning bidro til endring av det britiske lovver-ket, utvikling av tydelig helsepolitiske strategier, rutiner og god praksis. Det nye kunnskapsperspektivet har spredd seg til flere kontinenter, og denne artikkelen argumenterer for at den britiske forskningen kan representere et viktig kunnskapsfundament i Regjeringens offentlige satsning. I 2008 foreslo Helse-og omsorgsdepartemen-tet (HOD) å endre helsepersonelloven for å styrke rettsstillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Forsla-get ble norsk lov januar 2010, hvor loven gir helsepersonell en plikt til å ivareta det beho-vet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasienter med psy-kiske lidelser, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand (Ot.prp.84, 2008–2009, s.43). Loven omhandler flere grupper pårørende barn, men vil i denne artikkelen vaere avgrenset til barn og unge med omsorg for foreldre med langvarig eller alvorlig psykisk lidelse. Disse barna vil bli omtalt som unge omsorgsgivere. Problemom-rådet har vaert omtalt i offentlige dokumen-ter, veiledere og litteratur siden midten av nit-titallet (Sosial-og helsedepartementet, 1995; Smeby, 2000; Melle & Johansen, 2002; Mevik & Trymbo, 2002; Killèn, 2004; Alm-vik & Ytterhus, 2004; Kufås, 2005; Hjer-mann, 2007; Sosial-og helsedirektoratet, 2006, 2007; Helse-og omsorgsdepartemen-tet, 2008; Helsedirektoratet og Barne-, ung-doms-og familiedirektoratet, 2008; Käll-100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 206 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
FAGARTIKKEL
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 206 •
© Universitetsforlaget
Denne artikkelen er fagfellevurdert
Skjulte unge omsorgsgivere
– helsepolitiske perspektiver
1
Ellen Kat. Kallander
ellen.kk@online.no
Artikkelen drøfter behovet for en tydeligere norsk helsepolitisk respons overfor pårørende barn med
psykisk syke foreldre. Forståelsen for at for belastende omsorgsoppgaver i forhold til barnas alder og
eget behov for omsorg, representerer økt risiko for deres psykiske helse, har i liten grad resultert i nasjo-
nal kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Sistnevnte er nødvendig for å kunne øke forståelsen for
unge omsorgsgivere og for å kunne vurdere nødvendig oppfølging etter ny helsepersonellov. Mye peker
i retning av et behov for en enda tydeligere helsepolitisk respons. Internasjonal forskning viser at pårø-
rende barn er utsatt for å få belastende omsorgsoppgaver der behandlings- og helsetjenestene blir util-
gjengelig for den forelder som har behov for hjelp. Videre at barn er særlig utsatt der foreldre har
udekkede behov for hjemmebaserte tjenester og tett oppfølging. Et land som skiller seg ut positivt når
det gjelder kunnskapsutvikling er Storbritannia. Deres forskning bidro til endring av det britiske lovver-
ket, utvikling av tydelig helsepolitiske strategier, rutiner og god praksis. Det nye kunnskapsperspektivet
har spredd seg til flere kontinenter, og denne artikkelen argumenterer for at den britiske forskningen
kan representere et viktig kunnskapsfundament i Regjeringens offentlige satsning.
I 2008 foreslo Helse- og omsorgsdepartemen-
tet (HOD) å endre helsepersonelloven for å
styrke rettsstillingen til barn av foreldre med
psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller
alvorlig somatisk sykdom eller skade. Forsla-
get ble norsk lov januar 2010, hvor loven gir
helsepersonell en plikt til å ivareta det beho-
vet for informasjon og nødvendig oppfølging
som mindreårige barn av pasienter med psy-
kiske lidelser, rusmiddelavhengighet eller
alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha
som følge av foreldrenes tilstand (Ot.prp.84,
2008–2009, s.43). Loven omhandler flere
grupper pårørende barn, men vil i denne
artikkelen være avgrenset til barn og unge
med omsorg for foreldre med langvarig eller
alvorlig psykisk lidelse. Disse barna vil bli
omtalt som unge omsorgsgivere. Problemom-
rådet har vært omtalt i offentlige dokumen-
ter, veiledere og litteratur siden midten av nit-
titallet (Sosial- og helsedepartementet, 1995;
Smeby, 2000; Melle & Johansen, 2002;
Mevik & Trymbo, 2002; Killèn, 2004; Alm-
vik & Ytterhus, 2004; Kufås, 2005; Hjer-
mann, 2007; Sosial- og helsedirektoratet,
2006, 2007; Helse- og omsorgsdepartemen-
tet, 2008; Helsedirektoratet og Barne-, ung-
doms- og familiedirektoratet, 2008; Käll-
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 206 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010
Skjulte unge omsorgsgivere
207
smyr, 2006, 2008; Rimehaug et al., 2006;
Haugeland, 2006a, 2006b; Halsa, 2008;
Ot.ptp.84, 2008–2009; Helsedirektoratet,
2010a, 2010b), men har ikke ført til nevne-
verdig nasjonal kunnskapsutvikling.
Helsetilsynets (2009a) rapport om utsatte
barn og unge viser en manglende oppfølging
av pårørende barn. Den påpeker at der
ansatte ikke har nødvendige kunnskaper og
ledelsen ikke følger opp behovet for nødven-
dig opplæring, kan det føre til at barn ikke
får den omsorg og vern de har behov for, og
at deres rettsikkerhet krenkes. At helseperso-
nell har forskningsbasert kunnskap om
hvor-
for
pårørende barn får for belastende
omsorgsroller, samt verktøy til å kartlegge
eventuell omsorgsbelastning og omfang, er en
fortutsetning for å kunne gi unge omsorgsgi-
vere «nødvendig oppfølging» etter Helseper-
sonelloven § 10a, første ledd (Ot.prp.84,
2008–2009, s. 43). Helsedirektoratet
(2010b) understreker ovenfor pårørende
barn at «Det er ikke ditt ansvar å hjelpe mor
eller far å bli frisk» i brosjyren
Mor, Far er
syk
. Helsedirektoratet (2010a) påpeker at når
begrepet pårørende brukes om barn, må det
ikke forstås slik at barn skal ivareta foreldre-
nes behov. Formålet med bestemmelsen er, i
følge Helsedirektoratet, at barn skal forbli i
sin rolle som barn, og ikke ta på seg voksen-
oppgaver når omsorgspersoner i tilstrekkelig
ikke ivareta sine foreldrefunksjoner. Dette er
en viktig helsepolitisk tydeliggjøring og rund-
skrivet er en etterlengtet utdypning av viktige
retningslinjer i et arbeid med komplekse pro-
blemstillinger og etisk utfordrende arbeids-
oppgaver. På den annen side utdyper ikke
Helsepersonelloven § 10a eller Helsedirekto-
ratets (2010a) rundskriv hva «nødvendig
oppfølging» bør innbære for pårørende barn
med for belastende omsorgsoppgaver eller
for å forebygge. Denne artikkelen har til hen-
sikt å se nærmere på behovet for en enda
tydeligere helsepolitisk respons. Man vil se på
hvilken forståelse som finnes internasjonalt
for problemstillingen og hvilke helsepolitiske
responser og tiltak for «nødvendig oppføl-
ging» det internasjonalt er satset på.
Metode
For å kunne belyse de ovennevnte problem-
stillingene har forfatteren gjort systematiske
søk på anerkjente databaser, og i tillegg fun-
net frem til referanser i annen sentral littera-
tur fra feltet. Databaser med fulltekstartikler
ble valgt ut; Akademic Search Premier, Swet-
Wise og ProQuest.
Barn og unge som gir betydelig og regelmes-
sig omsorg for foreldre med psykisk lidelse,
rusavhengighet, langvarig eller alvorlig
somatisk sykdom benevnes i internasjonal
forskningslitteratur som
Young Carers
, men
også benevnelser som
Young Caregivers
,
Young Caring
og
Parentification
blir brukt.
En ulempe med BIBSYS er at databasen ikke
støtter frasesøk (to ord sammen), og søker
kun på enkeltord som kombineres. Søk på
begrepet Young Carers ga mange irrelevante
treff, og i presentasjonen av søket er derfor
kun de to relevante treffene oppført. Resul-
tatet av de andre søkebegrepene er ikke blitt
silt ut.
Tabell 1 viser at funnene i de norske databa-
sene er svært begrenset, mens tabell 2 viser et
langt større omfang av internasjonale arti-
kler, empiriske undersøkelser og kartlegnin-
ger i de internasjonale databasene. Søket er
utført i perioden oktober 2008 til våren
2009.
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 207 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 208 • Kallander
Det er gjort et utvalg av tidligere forskning,
undersøkelser og oversiktsartikler i forhold
til det omfang som kommer frem i tabellene.
Inkluderingskriteriene i utvelgelsesprosessen
var:
forskning bygget på perspektivet barn
som sosial aktør, en forskningstradisjon
der barn ses som sentrale informanter om
deres livsverden
forskningsstudier med pårørende barn
med for belastende omsorgsoppgaver der
foreldre strever med psykisk lidelse
nyere forskning utført i løpet av det siste
tiåret
Da det ikke forelå funn av norsk forskning
med pårørende barn med belastende omsorgs-
oppaver i de norske databasene, har inklude-
ringsriteriet her vært artikler/ undersøkelser
der omsorgsbelastning er et av funnene. Det
norske utvalget består av to kronikker, to
oversiktsartikler, en doktorgradsavhandling
og fire undersøkelser (Smeby, 2000; Almvik
& Ytterhus, 2004; Källsmyr 2006; 2008;
Haugeland, 2006a; Melle & Johansen, 2002;
Rimehaug, Børstad, Helmersberg & Wold,
2006; Hjermann, 2007; Halsa 2008).
Det internasjonale utvalget består av to under-
søkelser der funn viser at barn med psykisk
Tabell 1
Database:
Søkeord:
BIBSYS
Ask
Norart ForskDok Idunn Google
Scholar
Google
«Young Carers» 2 0 0 0 1 880 2 780 000
«Omsorgsgivende barn» 0 0 0 0 0 0
«Barn som omsorgsgivere» 6 2 2 21 1 158
«Pårørende barn» 544 0 14 0 14 404
«Barn som pårørende» 544 2 14 8 17 7970
«Parentifisering» 3 3 0 0 11 164
Tabell 2
Database:
Søkeord:
Akademic
Search
Premier
ProQuest SwetWise Google
Scholar
Google
«Young Carers» 75 42 11 1 880 2 780 000
«Young Caregivers» 7 5 0 336 7 190
«Children as Caregivers» 41 2 3 260 6 250
«Young Caring» 4 0 0 231 17 400
«Parentification» 27 22 3 1480 13 300
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 208 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010Skjulte unge omsorgsgivere 209
syke foreldre ofte tar på seg for belastende
omsorgsoppgaver, to oversiktsartikler og ti
undersøkelser hvor problemstillingen er unge
omsorgsgivere/young carers (Cleaver, Unell &
Aldgate, 1999; Solantus-Simulas, Punamäki
& Beardslee, 2002; Dearden & Becker, 2002;
Dearden & Becker, 2004; Aldridge & Becker,
2003; Winton; 2003; Aldridge & Sharpe,
2007; Bolas, Wersch & Flynn, 2007; Warren,
2007; Clarkson, Frank, Lucantoni & Fox,
2008; Roberts, Bernard, Misca & Head,
2008; Grant, Repper, & Nolan, 2008; Becker,
2007; Becker & Becker, 2008). Det er i tillegg
blitt gjort en gjennomgang av offentlige rap-
porter, veiledere, andre relevante artikler og
faglitteratur som kan gi økt forståelse for unge
omsorgsgivere både i et nasjonalt og britisk
helseperspektiv, samt unge omsorgsgivere i et
mer globalt perspektiv.
Resultater
Funnene vil bli presentert i to bolker – først
norsk forskning og så internasjonal. De nor-
ske undersøkelsene der barn ses som sentrale
informanter om sin pårørendehverdag er få,
men de gir likevel en verdifull innsikt i hvor-
dan norske barn opplever sin hverdag sett i
forhold til britiske unge omsorgsgivere.
Norske undersøkelser
Gjennomgående trekk i de norske undersøkel-
sene er at barna opplever å få omsorgsoppga-
ver som tidvis kan være tunge å bære. Videre
at de ofte er overlatt til seg selv i å lære å mes-
tre utfordrende hjemmesituasjoner da støtte,
veiledning og avlastning fra foreldrenes hjel-
peapparat er mangelvare. I Smebys (2000)
undersøkelse fortalte barna at periodene med
forverring av lidelsen og periodene før det
kuliminerte med tvangsinnleggelse var verst.
Flere beskrev hvordan de prøvde å hjelpe ved
å lytte og trøste i timevis, bli med på tvangs-
forstillinger og være minst mulig problema-
tiske selv. I Almvik og Ytterhus (2004) under-
søkelse utpekte to mestringsstrategier seg;
Uavhengig av de unges forforståelse for situa-
sjonen, prøvde barna å unngå de ubehagelige
situasjonene, ved ikke å være hjemme eller
oppsøke venner. Den andre strategien var
aktive forsøk på å endre den vanskelige situa-
sjonen gjennom for eksempel å ta hensyn til
mors ønsker, være hjemme og passe på mor,
være mors fortrolige, støtte og hjelp ved
angstfall, megle i konflikter eller gjøre husar-
beidet (Almvik & Ytterhus, 2004; Smeby,
2000). Den ene strategien utelukket ikke den
andre. Källsmyrs (2008) undersøkelse viste at
de blir slitne av ansvaret, at omsorgsoppga-
vene kan oppleves som en byrde og at de opp-
lever å få for mye ansvar. Barna forteller at de
bekymrer seg mye, for eksempel om forel-
drene tar medisinene sine eller om hvordan
det går hjemme. Videre at dette gjør det van-
skelig å følge med i timene og konsentrere seg
på skolen. Källsmyr (2006) er opptatt av
barns brukermedvirkning og hennes første
undersøkelse viste at barna mente at god
støtte og hjelp når foreldre strever med psy-
kisk lidelse var; «… hjelp hjemme for å få
hverdagen til å fungere og for å slippe å ta på
seg alt for mange voksenoppgaver» (s. 10). I
tillegg til hjelp hjemme, informasjon og vei-
ledning i forhold til foreldrenes sykdom,
ønsket barna i Källsmyrs (2006, 2008) under-
søkelser samtalegrupper, helsesøstre og sosial-
lærere med særlig kompetanse om barnas
problemer, bedre informasjon mellom skole
og hjem, at læreren informeres om hjemmesi-
tuasjon, og at det offentlige burde ta mer
ansvar for fritiden deres.
Både Melle & Johansens (2002) og Rime-
haug et al. (2006) fremhever at barna tidlig
får voksenansvar i familien. Omsorgsbelast-
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 209 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 210 • Kallander
ning viser seg å være mer utbredt enn det risi-
kovurdering tradisjonelt vært opptatt av, om
barna utvikler samme type sykdom eller pro-
blemer som foreldrene har. Haugelands
(2006a) oversiktsartikkel var den eneste nor-
ske undersøkelsen som rettet seg spesifikt
mot barns omsorg. Artikkelen setter fokus på
at omsorgsbelastningen kan ha både positive
og negative konsekvenser. Noe som samsva-
rer godt med forskningsfunn basert på både
kvalitativ og kvantitativ forskning med bri-
tiske unge omsorgsgivere.
Internasjonale undersøkelser
og forskning
Storbritannia startet først opp forskning med
pårørende barn med somatisk syke foreldre
tidlig på nitti tallet, men det siste tiåret har
oppmerksomheten rundt barn med psykisk
syke forelder økt. Problemstillingen viser seg
i Storbritannia å være hyppigst i familier med
psykisk lidelse, hvor omfanget representerer
ca. en tredjedel av de unge omsorgsgiverne,
mens andelen med rusavhengige foreldre og
andre sykdomsgrupper er lavere (Roberts et
al., 2008; Becker & Becker, 2008). Benevnel-
sen Young Carers omfavner flere grupper
pårørende barn som får for belastende
omsorgoppgaver og defineres:
Children and young persons under 18
who provide or intend to provide care,
assistance or support to another family
member. They carry out, often on a regu-
lar basis, significant or substantial caring
tasks and assume a level of responsibility
which would usually be associated with
an adult. The person receiving care is
often a parent but can be sibling, grand-
parent or other relative who is disabled,
has some chronic illness, mental health
problem or condition connected with a
need for care, support or supervision
(Becker, 2000, s, 378).
Aldridge og Becker (2003) hevder at barns
omsorg for foreldre med psykisk lidelse ikke
nødvendigvis fører til parentifisering, da det er
forskjell på å bli «forelder til sin forelder» (rol-
lebytte) og det å ta på seg foreldre-liknende
roller. Deres undersøkelse viste at foreldrene i
stor grad opprettholdt sin foreldremyndighet
og omsorgsrolle, da barna kjente igjen perio-
dene hvor foreldre ikke greide å oppfylle sin
foreldrerolle så godt og effektivt som de ønsket
på grunn av svingninger i den psykiske helsen.
Solantus-Simulas et al. (2002, s. 283) viste at
over 66 % av barna prøvde å hjelpe, støtte og
oppmuntre når foreldrene var deprimert.
Dette viser seg også i de norske undersøkel-
sene (Smeby, 2000; Melle & Johansen, 2002;
Almvik og Ytterhus, 2004; Rimehaug et al.,
2006; Källsmyr, 2006, 2008).
Hvorfor får pårørende barn for belastende
omsorgsoppgaver?
Forståelse for hvorfor pårørende barn kan
for får belastende omsorgsoppgaver vil prege
hva en tenker er viktige tiltak for å kunne
forebygge eller avlaste. En viktig presisering i
denne sammenheng er at; ikke alle pårørende
barn går inn i omsorgsrollen. Forskning viser
at pårørende barn er utsatt for å få belas-
tende omsorgsoppgaver der behandlings- og
helsetjenestene blir utilgjengelig for den forel-
der som har behov for hjelp og der foreldre
ikke får den støtte de har behov for i forel-
drerollen (Warren, 2008; Clarkson et al,
2008; Becker, 2007; Aldridge & Becker,
2003; Winton, 2003; Chase, 1999; Cleaver et
al., 1999). Den psykiske lidelsens omfang
eller alvorlighet og de helsetjenester forel-
drene mottar i den forbindelse har innvirk-
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 210 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010Skjulte unge omsorgsgivere 211
ning på i hvor stor grad barna blir omsorgsgi-
vere (Aldridge & Becker, 2003). Særlig utsatt
er pårørende barn der foreldrene har udek-
kede behov for hjemmebaserte tjenester og
tett oppfølging (Becker, 2007).
Aldridge & Beckers (2003) undersøkelse
viste at selv der foreldre mottok både ufor-
mell og offentlige hjelp og støtte, kunne de bli
tungt avhengig av barnas umiddelbare prak-
tiske og emosjonelle omsorg. Dette kan også
være situasjonen i Norge. Bakgrunnen for
foreldrenes avhengighet av barna på tross av
ulike hjelpetiltak, viste seg i Storbritannia å
ha sammenheng med følgende forhold:
Helsepersonell responderte ikke på forel-
derens behov så fort som nødvendig eller
gav så fleksibel hjelp som foreldrene
trengte.
Helsepersonellet i kommunene ble ofte
endret eller tilbudet tilbaketrukket.
Øvrig familie eller venner bodde ofte ikke
nære nok til å kunne gi umiddelbar og
fleksibel assistanse ved behov.
Vennskap var sjeldent etablert med nære
naboer på grunn av foreldrenes tendens til
å ville skjule eller skjerme sin lidelse oven-
for andre beboere i lokalsamfunnet.
Umiddelbar familie og venner kunne av og
til ha manglende forståelse og bedømmelse
av konsekvensene av psykisk sykdom.
Få hjelpeinstanser eller andre rundt den syke
forelder enn barna kunne tilby fleksibel hjelp
i hjemmet, emosjonell støtte og ha tilstrekke-
lig innsikt i den psykiske lidelsens natur. Når
foreldrene var skilt eller alene med ansvar for
barna, var deres muligheter for hjelp til hus-
arbeid og emosjonell støtte i enda større grad
begrenset. Selv når foreldrene levde sammen
viste det seg at barn ga forskjellig og mer
effektiv assistanse og omsorg, enn ektefellen.
Mødrene i denne undersøkelsen var avhengig
av barna på grunn av at ektefellen ofte var i
arbeid og hadde lange arbeidsdager, ikke for-
stod sykdommen eller ikke ville snakke om
ektefellens psykiske lidelse (Aldridge & Bec-
ker, 2003). Andre medvirkende faktorer er;
sykdommens omfang og alvorlighet, at barna
bor sammen med den syke forelder eller med
syk aleneforelder, barnas kjærlighet og til-
knytning til forelderen, barn og unge uten
søsken, jenter er mer utsatt enn gutter, eldre
barn kan utføre mer omsorgarbeid, lav inn-
tekt, mangel på valg og andre alternativer
(Dearden & Becker, 2002; Becker, 2007). Det
er med andre ord mange ulike faktorer med-
virkende til at barn og unge får for belastende
omsorgsoppgaver, i hvilken grad, og hvordan
de mestrer oppgaven. Kort oppsummert; pro-
blemstillingen er kompleks.
Konsekvenser – positive og negative
«Å ta ansvar og gi omsorg» er en mestrings-
strategi som har både positive og negative
konsekvenser. Barnas omsorg kan på den ene
siden fremme opplevelsen av å ha verdi, gi økt
kunnskap, forståelse, omsorgskompetanse,
ansvarsfølelse, styrke foreldre-barn relasjon,
følelsen av å være inkludert og øke følelsen av
kontroll over situasjonen (Aldridge & Becker,
2003; Winton, 2003; Haugeland, 2006a; Bec-
ker & Becker, 2008). På den andre siden
påpeker Clarkson et al. (2008) at de positive
konsekvensene barna melder om, ikke kan
veie opp for mulig tap av utdanning, utvik-
ling, livskvalitet og sosiale muligheter. Britisk
forskning viser at unge omsorgsgivere som
ikke får tilstrekkelig med emosjonell- og prak-
tisk støtte er utsatt for konsekvenser som:
Begrensede muligheter for sosialt nettverk
og for utvikling av vennskap
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 211 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 212 • Kallander
Færre muligheter for å ta del i fritidsakti-
viteter og andre aktiviteter
Manglende forståelse fra venner rundt
barnas situasjon og hverdag som
omsorgsgivere
• Skoleproblemer
• Helseproblemer
Emosjonelle problemer
Stigma «by association», spesielt ved psy-
kiske lidelse eller rusproblemer hos forel-
deren
Frykt for profesjonelle intervensjoner som
kan føre til familieseparasjon
Taushet og hemmeligholdende atferd på
grunn av frykten for allmenn fiendtlighet
eller straffende profesjonelle responser
Vanskelig for vellykket transaksjon fra
barndom til voksen
Begrenset horisont og ambisjoner for
fremtiden
Fattigdom og sosial eksklusjon
Dette er konsekvenser som høyst sannsynlig-
vis også rammer norske unge omsorgsgivere
og som fortjener en langt tydeligere helsepoli-
tisk respons for å forebygge at de blir fanget i
en omsorgsrolle.
Diskusjon
Norske myndigheter sammenligner seg ofte
med andre nordiske land, og i et nordisk per-
spektiv skiller ikke Norge seg nevneverdig ut.
I Storbritannia finner vi imidlertid en langt
tydeligere helsepolitisk respons. Deres helse-
politiske respons er bygget på forskning gjen-
nom 20 år, noe som har gitt Storbritannia et
solid fundament for et kunnskapsperspektiv.
Forskningen har vært svært viktig for den
økte oppmerksomheten og endring av Stor-
britannias lovverk, politikk og yrkespraksis. I
følge Becker (2007) ligger Australia bare
noen få år etter Storbritannia i utvikling av
kunnskap, gode rutiner, praksis og tiltak,
mens USA ligger ca. 10 år bak. Kunnskaps-
perspektivet har spredd seg og refereres til i
både amerikansk, australsk og canadisk litte-
ratur, men er ikke utbredt i de nordiske lan-
dene. Det er oppsiktsvekkende at den britiske
forskningen i så liten grad har blitt referert til
i norske offentlig dokumenter, veiledere og
litteratur.
Fellestrekket mellom den britiske og norske
forståelsen er i dag forståelsen for at alle
grupper pårørende barn og unge kan ha
behov for nødvendig oppfølging. Det som
skiller den norske helsepolitiske responsen fra
den britiske, er den britiske regjeringens tyde-
lighet i forhold til hvilken av de offentlige
helsetjenestene som har ansvar for oppfølging
og forebygging av problemstillingen unge
omsorgsgivere. Selv om Helsedirektoratet
(2010a, 2010b) presiserer at pårørende barn
ikke skal ivareta foreldrenes behov, men skal
forbli i sin rolle og ikke ta på seg voksenopp-
gaver, fremstår det likevel uklart om det er
helsepersonell i spesialisthelsetjenesten eller
kommunen som har hovedansvaret for å
følge opp unge omsorgsgivere og for å fore-
bygge. Den britiske regjeringen legger ansva-
ret til den lokale helsetjenesten. De har ansvar
for at pårørende barns utdanning, utvikling
og livskvalitet ikke blir berørt av for belas-
tende omsorgsoppgaver, og skal bidra til at
barn får den støtte og hjelp de har behov for
og sørge for at de ikke blir fanget i rollen som
omsorgsgiver (Directgov, 2010). Som et resul-
tat av nasjonale kartlegginger har britiske
helsepolitiske strategier, tiltak og rettigheter
blitt utformet parallelt med kunnskapsutvik-
ling (HM Goverment, 1995, 1999, 2000,
2001, 2008; Department of Health, 1999).
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 212 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010Skjulte unge omsorgsgivere 213
En av de mest sentrale britiske forskerne
påpeker at unge omsorgsgivere har mye til fel-
les uansett hvor de bor og hvor utviklet de
nasjonale velferdssystemene er (Becker, 2007).
Unge omsorgsgivere har vært en skjult gruppe
i alle land, men alle har behov for å bli aner-
kjent, identifisert, vurdert og støttet som en
særegen gruppe «sårbare barn». I følge Becker
(2007) ser det ut til at jo mer landspesifikk
forskningen rundt unge omsorgsgiver er, jo
større sannsynlighet er det for at politikken og
det lovlige rammeverk er på plass. Videre hev-
der Becker at politikere i denne forbindelse ser
ut til å foretrekke egen forskningsbase i sine
politiske avgjørelser og utformingen av vel-
ferdstiltak, selv om forskning fra andre land
viser samme eller lignende resultater.
Mangel på et nasjonalt kunnskapsfunda-
ment blir tydelig i Sosial- og helsedirektora-
tets veileder (2007) Psykisk helsearbeid for
barn og unge i Kommunene. Det er positivt at
veilederen oppfordrer til økt bruk av hjem-
mebaserte tjenester, men denne oppfordrin-
gen kan på den andre siden være svært van-
skelig for kommunene å følge opp, når
plikten til å ha barneansvarlig helsepersonell
er lagt til spesialisthelsetjenesten og veilede-
ren ikke gir noen retningslinjer i arbeidet,
eller er med på å øke kompetansen til det hel-
sepersonell som skal vurdere når omsorgs-
oppgaver blir for belastende. En vurdering
som er vanskelig nok i seg selv, da omsorgs-
arbeidet som oftest foregår i det skjulte (Bec-
ker, 2007). Veilederen viser ikke til kartleg-
gingsverktøy som kan gi helsepersonell økt
kunnskap i vurderingen av behovet for «nød-
vendig oppfølging». Den redegjør heller ikke
for medvirkende faktorer til økt omsorgsbe-
lastning eller viser til mulige konsekvenser for
barnas utdanning, utvikling og trivsel på lik
linje med den britiske regjeringen.
Barn vil hjelpe sine foreldre og ofte på
bekostning av egne behov, uavhengig av bud-
skapet i Helsedirektoratets (2010b) informa-
sjonsbrosjyre. Det er deres mestrings- og
overlevelsesstrategi. Da det rapporteres om
mangler og svikt i det psykiske helsearbeidet i
kommunene og innenfor psykisk helsevern
(Norges forskningsråd, 2009; Helsetilsynet,
2007, 2009b, 2010; Riksrevisjonen, 2008;
Grut, 2007) er det viktig å merke seg at også
mange norske pårørende barn er utsatt for,
for belastende omsorgoppgaver.
Den uformelle omsorgen de britiske unge
omsorgsgiverne gir er, i følge Bolas et al.
(2007) en ressurs for kommunehelsetjenesten.
Den skotske regjering utførte i 2004 en survey
som viste at Skottland har ca. 100 000 unge
omsorgsgivere (The Princess Royal Trust for
Carers, 2009). Da Skottland er et land vi
befolkningsmessig kan sammenligne oss med,
viser det seg at barneombud Hjermann
(2007) påstand om at Norge har tusenvis av
barn og unge som utfører ubetalt omsorgsar-
beid i familien, sannsynligvis kan være kor-
rekt. Hjermann argumenterer for at vi har
barnearbeid i Norge da barns omsorgsarbeid
ofte går ut over skole, leksearbeid og fritid.
Konklusjon
Barns uformelle omsorgsarbeid er ikke aner-
kjent som barnearbeid, men forskning viser
at belastende omsorgoppgaver ofte går
bekostningen av barnas utdanning, utvikling
og livskvalitet. Det vil være viktig at også den
norske regjeringen er tydelig i sin helsepoli-
tiske respons ovenfor helsetjenestene, i for-
hold til at pårørende barn er utsatt for å få
for belastende omsorgsoppgaver der behand-
lings- og helsetjenestene blir utilgjengelig for
den forelder som har behov for hjelp, og at
barna er særlig utsatt der foreldre har udek-
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 213 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 214 • Kallander
kede behov for hjemmebaserte tjenester og
tett oppfølging. Helsedirektoratets tydelig-
gjøring av at barn ikke skal ivareta foreldre-
nes behov er et viktig signal i arbeidet med
barn som pårørende, men det forblir utydelig
hvilken offentlig instans som har hovedan-
svaret for å forebygge. Uavhengig av hvor
den norske regjeringen tenker ansvaret bør
ligge, bør graden av eventuell omsorgsbelast-
ning kartlegges så unge omsorgsgiverne kan
få nødvendig oppfølging etter ny helseperso-
nellov § 10a. Legger vi brukermedvirkning til
grunn for vurderingen bør helsepolitikere og
helsepersonell merke seg at norske pårørende
barn ønsker seg hjelp hjemme for å få hver-
dagen til å fungere og for å slippe å ta på seg
alt for mange voksenoppgaver. De ønsker seg
også et langt bredere spekter av forebyggende
tiltak, på lik linje med de britiske, australske
og amerikanske unge omsorgsgiverne.
Note
1 Artikkelen er skrevet på bakgrunn av en masteropp-
gave i Helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge.
Litteratur
Aldridge, J., & Becker, S. (2003). Children caring for
parents with mental illness: Perspectives of young
carers, parents and professionals. Bristol: The Policy
Press.
Aldridge, J., & Sharpe, D. (2007). Pictures of young caring.
Leicester: Loughborough University.
Almvik, A., & Ytterhus, B. (2004). Ualminnelig alminne-
lighet – barn og unges hverdagsliv når mor har psy-
kiske vansker. (Rapportserie for sosialt arbeid og
helsevitenskap 50/04). Trondheim: NTNU.
Becker, S. (2000). Young Carers. I M. Davies, The Blackwell
encyclopaedia of social work (p. 378). Oxford: Black-
well.
Becker, S. (2007). Global perspectives on children’s
unpaid caregiving in the family: research and policy
on «young carers» in the UK, Australia, the USA and
Sub-Saharan Africa. Global Social Policy, 7(1), 23.
Becker, S., & Becker, F. (2008). Services needs and delivery
following the onset of caring amongst children and
young adults: evidenced based review. Nottingham:
The University of Nottingham.
Bolas, H., Wersch, A., & Flynn, D. (2007). The wellbeing of
young people who care for a dependent relative: An
interpretative phenomenological analysis. Psycho-
logy and Health, 22(7), 829–850.
Chase, N. D. (1999). Burdened children, theory, research,
and treatment of parentification. Thousand Oaks:
Sage Publication.
Christensen, P., & James, A. (2008). Research with chil-
dren: perspectives and practices. New York: Rout-
ledge.
Clarkson J., Frank, J., Lucantoni, L., & Fox, A. (2008). Emo-
tional support for young carers. (Report prepared for
the Royal College of Psychiatrists by The Children’s
Society Young Carers Initiative and The Princess
Royal Trust for Carers). Hentet 22. september, 2008
fra http://www.rcpsych.ac.uk/mentalhealthinfor-
mation/youngpeople/youngcarerswhatthey-
need.aspx
Cleaver, H., Unell, I., & Aldgate, J. (1999). Children’s needs
– parenting capacity. The impact of parental mental
illness, problem alcohol and drug use, and domestic
violence on children’s development. London: TSO.
Dearden C., & Becker S. (2002). Carers UK: Young carers
and education. London: Carers UK.
Dearden, C., & Becker S. (2004). Young carers in the UK:
The 2004 report. London: Carers UK.
Department of Health (1999). Young carers: Something
to talk about. London: Department of Health.
DirectGov (2010). Caring for someone. Young Carers. If
you are a young carer aged under 18 there is support
available. Your local council can help with your well-
being and support you on your role as a carer. Hentet
1. mai 2010 [Internett] http://www.direct.gov.uk/en/
CaringForSomeone/CaringAndSupportServices/
DG_4000194
Early, L., Cushway, D., & Cassidy, T. (2006). Perceived
stress in young carers: Development of a measure.
Journal of Child and Family Studies, 15(2), 169–180.
Grant, G., Repper, J., & Nolan, M. (2008). Young people
supporting parents with mental health problems:
Experiences of assessment and support. Health and
Social Care in the Community, 16(3), 271–281.
Grut, L. (2007). Tverrfaglig samhandling i psykisk helsear-
beid. (SINTEF Rapport A1207). Oslo: SINTEF helse.
Halsa, A. (2008). «Mamma med nerver». En studie av
moderskap og barneomsorg i velferdsstaten, når mor
har psykiske helseplager. Dr. polit.avhandling. NTNU,
Institutt for sosiologi og statsvitenskap,Trondheim.
Haugeland, B. S. M. (2006). Barn som omsorgsgivere:
Adaptiv versus destruktiv parentifisering. Tidsskrift
for Norsk Psykologforening, 43(3), 211–220.
Haugeland, B. S. M. (2006, 14. mars). Hvor mye ansvar
tåler barn? Hentet 5. august 2008. Aftenposten.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/
article1247841.ece
Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Forslag til
endring av Helsepersonelloven mv. for å styrke retts-
stillingen til barn av foreldre med psykisk sykdom,
rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk syk-
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 214 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010Skjulte unge omsorgsgivere 215
dom eller skade. (Høringsnotat). Oslo: Helse- og
omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familie-
direktoratet (2008). De usynlige barna, Barn av psy-
kisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Oslo:
Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familie-
direktoratet.
Helsedirektoratet (2010). Barn som pårørende, Mor Far er
syk. (Rundskriv IS-5/2010). Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2010). Mor Far er syk. (Brosjyre IS-1811).
Oslo: Helsedirektoratet.
Helsetilsynet (2007). Tjenestetilbudet til personer med
psykiske lidelser. (Rapport 8/2007). Oslo: Helsetil-
synet.
Helsetilsynet (2009). DPS: Landsdekkende tjenester, men
varierende kvalitet? Oppsummering av første halvdel
av landsomfattende tilsyn 2008-09 med spesialist-
helsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre. (Rap-
port 4/2009). Oslo: Helsetilsynet.
Helsetilsynet (2009). Utsatte barn og unge – behov for
bedre samarbeid. Oppsummering av landsomfat-
tende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og
barnevernstjenester til utsatte barn. (Rapport 5/
2009). Oslo: Helsetilsynet.
Helsetilsynet (2010). Oppsummering av landsomfat-
tende tilsyn i 2008 og 2009 med spesialisthelsetenes-
ter ved distriktspsykiatriske senter. Distriktspsykia-
triske tenester – likverdige tilbod? (3/2010). Oslo:
Helsetilsynet.
Hjermann, R. (2007, 30. april). Barnearbeid på norsk.
(Kronikk). Aftenposten, s. 4.
HM Government (1995). Carers (recognition and services)
London: Department of Health.
HM Government (1999). Caring about carers: A national
strategy for carers. London: Department of Health.
HM Government (2000). Carers and disabled children
act 2000. London: Department of Health.
HM Government (2001). Building a strategy for children
and young people. London: Department of Health.
HM Government (2008). Carers at the heart of 21st cen-
tury families and communities: A caring system on
your side, a life of your own. London: Department of
Health.
Källsmyr, K. (2006). Når mamma eller pappa er psykisk
syk. 14 barn og unge i alderen 10–18 år om hva de
mener ville være god støtte og hjelp når mamma
eller pappa er psykisk syk. Oslo: Organisasjonen
Voksne for barn.
Källsmyr, K. (2008). Skriv for livet. Når mamma eller
pappa er psykisk syk/ruser seg – Tekster fra og for
barn og unge. Oslo: Organisasjonen Voksne for barn.
Killén, K. (2004). Sveket. Omsorgssvikt er alles ansvar.
Oslo: Kommuneforlaget.
Kufås, E. (2005). Det er tausheten som tynger, En kvalita-
tiv studie av hvordan barns liv kan påvirkes av forel-
drenes psykiske lidelse. Hovedfagsoppgave i sosialt
arbeid ved Høgskolen i Oslo i samarbeid med NTNU.
NTNU, Trondheim.
Melle, I., & Johansen, R. (2002). De usynlige barna – når
mor eller far har schizofreni. Tidsskrift for Den norske
lægeforening, 122(23), 2299–2302.
Mevik, K., & Trymbo, B. E. (2002). Når foreldre er psykisk
syke. Oslo: Universitetsforlaget.
Norges forskningsråd (2009). Evaluering av opptrap-
pingsplanen for psykisk helse (2001–2009). Oslo:
Norges forskningsråd.
Ot.prp.nr.84. (2008–2009). Om lov om endringar i helse-
personelloven m.m. (oppfølging av born som pårø-
rande). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Riksrevisjonen (2008). Riksrevisjonens undersøking av
spesialisthelsetenesta sitt tilbod til vaksne med psy-
kiske problemer. (Dokument nr. 3:5 (2008–2009)).
Oslo: Riksrevisjonen.
Rimehaug, T., Børstad, J. M., Helmersberg, I., & Wold, J. E.
(2006). De «usynlige» barna. Tidsskrift for Den nor-
ske lægeforening, 126(11), 1493–1494.
Roberts, D., Bernard, M., Misca, G., & Head, E. (2008). SCIE
Research briefing 24: Experiences of children and
young people caring for a parent with a mental
health problem. London: Social Care Institute for
Excellence.
Smeby, N. A. (2000). Samtale med barn/ungdom når
mor eller far er innlagt i psykiatriske akuttavdeling.
Dialog, 2(1), 5.
Solantaus-Simula T., Punamäki, R., & Beardslee, W.
(2002). Children’s responses to low parental mood.
1: Balancing between active empathy, overinvolve-
ment, indifference and avoidance. Journal of the
American Academy of Child & Adolescent Psychiatry,
41(3), 278–286.
Sosial- og helsedepartementet (1995). Utskrevet til mor,
Pårørende til mennesker med psykiske lidelser.
(Temahefte 2, I-0834/2 B) Oslo: Sosial- og helsede-
partementet.
Sosial- og helsedirektoratet (2006). Tiltaksplan for pårø-
rende til mennesker med psykiske lidelser. (Rapport
IS-1349 ). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.
Sosial- og helsedirektoratet (2007). Psykisk helsearbeid
for barn og unge i kommunene. (Veileder IS-1405).
Oslo: Sosial- og helsedirektoratet.
The Princess Royal Trust for Carers (2009). Report reveals
«patchwork» of services for Scotland’s young carers.
Hentet 27. oktober, 2010 fra http://www.carers.org/
news/report-reveals-patchwork-of-services-for-
scotlands-young-carers, 4759,NW.html
Warren, J. (2007). Young carers: Conventional or exagge-
rated levels of involvement in domestic and caring
tasks? Children & Society, 21(2), 134–146.
Winton, C. A. (2003). Children as caregivers. Parental &
parentified children. Boston: Pearson Education.
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 215 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 7 • Nr. 3 • 2010 216 • Kallander
Summary
Ellen Kat. Kallander
Hidden Young Carers – Health Political Perspectives
This article discusses the need for a more distinct health policy response related to children of parents
with mental health problems. Greater understanding of the fact that children and youth often take on a
too extensive and inappropriate burden of care, which may represent a risk to their own mental health,
has only to a small degree resulted in the national development of knowledge and competence. Such a
development is necessary to achieve an the understanding of young carers and to calculate the follow-
up necessary according to the new law for health personnel. Many facts point towards the need for a
more distinct health policy response. International research shows that children’s care-giving is the
result of a inadequate health and social care provision, such as home-based care for people with care
and supervision needs. There is also a lack of recognition and support available to meet the needs of ill
or disabled parents. One country which distinguishes itself positively regarding the development of
knowledge research groups is the UK. Their research contributed to changing UK law, health politics
strategies, policies and good practice. These new perspectives on relevant knowledge have spread to
other continents. This article argues that the British research represents a significant knowledge base
also for Government policies in Norway.
100714 GRTID TPH Tid#A4147.book Page 216 Wednesday, September 22, 2010 10:54 AM
... At barn som pårørende ofte tar på seg omsorgsroller overfor foreldrene, er kjent fra studier om barn med foreldre som har fysisk eller psykisk sykdom eller rusavhengighet Ruud et al., 2015). Barn med store omsorgsoppgaver i hjemmet er utsatt for negativ innvirkning på egen helse, mindre mulighet til sosiale aktiviteter og relasjoner, samt at de kan få problemer med skole (Kallander, 2010). ...
... Flere så dette i sammenheng med familiens belastende livssituasjon. Slike sammenhenger er kjent der en i familien sliter med langvarige fysiske, psykiske eller-rusrelaterte problemer (Beardsley, Versage & Gladstone, 1998;Kallander, 2010;Kufås et al., 2015;Weimand 2010), noe som viser at pårørende trenger støtte og oppfølging for egen del. Som en følge av spilleproblematikken og dens mange konsekvenser, kan den pårørende forelderen mangle overskudd til å følge opp familiens barn, noe som også er beskrevet i andre studier om barn som pårørende (Falkov et al., 2016;Ruud et al., 2015;Siegenthaler, Munder & Egger, 2012). ...
... Ulike forhold påvirker barns omsorgsrolle og hvordan de håndterer hverdagen som omsorgsgiver, blant annet i hvilken grad familien får støtte, samt hvor godt foreldrene fungerer som foreldre (Aldridge 2006;Kallander 2010). Det er ikke den psykiske lidelsen i seg selv om er skadelig for barnet, men hvordan foreldrene mestrer foreldrerollen (Aldridge 2006;Alnes 2011). ...
... Mange barn får belastende oppgaver med å få hverdagen til å fungere. Barn vil slippe dette ansvaret, og ønsker seg mer hjelp hjemme og forebyggende tiltak (Kallander 2010). ...
Article
Full-text available
Child-responsible role, related to children as caregivers of parents with mental illness – a phenomenographic study Children as caregivers of parents with mental disorders are a vulnerable group. They have been invisible to service providers until recent years. These children have an increased risk of developing behavioral problems and impaired psychosocial functioning. In 2010, law amendments require that special health have child-responsible personnel, to ensure children and their families proper measures. There is little knowledge of how this role works. The purpose of this study is to uncover the perceptions child-responsible personnel have of their own role.The study is qualitative with a phenomenographic approach. Child-responsible personell have a special interest in working with young caregivers. They act as "watchdog" for colleagues and they provide guidance for parents. Follow-up of children is random where responsibilities are added to therapists. Child-responsible personnel collaborate with municipality, and public health nurse is specifically mentioned. There is still a way to go before the role works as intended.
... Barn som vokser opp med foreldrenes rusmiddelavhengighet står derfor i fare for å utvikle alvorlige problemer knyttet til psykisk helse og/eller psykososial fungering på skolen og i andre sosiale sammenhenger (Raitasalo & Holmila, 2017;Sundfaer, 2012;Velleman & Templeton, 2016). Mange barn tar også mye ansvar for foreldrene, mindre søsken, husarbeid og økonomi (Kallander, 2010;Kallander et al., 2017;Moore, Tim, McArthur, Morag & Noble-Carr, 2011). Flere barn i slike situasjoner har fått traumer som resultat av manglende omsorg og emosjonell og sosial trygghet (Haugland & Nordanger, 2015). ...
Article
Full-text available
Barn som har foreldre med rusmiddelavhengighet er sårbare. Helsepersonell har plikt til å følge opp barn som pårørende til foreldre eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk sykdom/skade. Syv foreldre/pasienter og 18 barneansvarlige ble intervjuet om erfaringer knyttet til barne- og familiesamtaler innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Funnene viser at barrierer knyttet til både behandlerne, pasientene og organisatoriske forhold gjorde at pasientenes barn i liten grad ble invitert til slike samtaler. Funnene blir diskutert med utgangspunkt i teori om stigma og skam knyttet til foreldreskap og rusmiddelavhengighet.
... Another view is presented in another article, in a different journal, that discusses children and young people being care takers of parents with different types of diseases, often related to mental health and addiction problems (Kallander, 2010). We do not know the amount of this unpaid care work in which children take part, but it should be considered a type of 'child labour'especially in cases in which the child has not received help from the authorities (Grinderud, 1992). ...
Article
Full-text available
Developing health care systems have placed an emphasis on unpaid, informal care giving from family members as a community health resource. It is estimated that there are between 19,000 and 51,000 young carers in the UK who are at increased risk of physical and psychological ill health. Therefore, the aim of this study was to explore the personal experiences of young carers in relation to their well-being using interpretative phenomenological analysis (IPA). Semi-structured interviews were carried out with five young carers and the verbatim transcripts served as the data for an IPA. Three themes emerged: (1) what caring means; (2) isolation and distancing from others; and (3) integrating caring. The participants struggled to make sense of caring, found it relentless, overwhelming and frustrating. They experienced stigma, which led to secrecy and withdrawal, cutting them off from their social worlds and the benefit of social support. They actively sought to integrate caring into their emerging sense of self and identity, and derived a sense of pride from caring and used this to combat feelings of uncertainty and isolation.
Article
This article provides the first cross-national review and synthesis of available statistical and research evidence from three developed countries, the UK, Australia and the USA, and from sub-Saharan Africa, on children who provide substantial, regular or significant unpaid care to other family members (‘young carers/caregivers’). It uses the issue of young carers as a window on the formulation and delivery of social policy in a global context. The article examines the extent of children’s informal caregiving in each country; how young carers differ from other children; and how children’s caring has been explained in research from both developed and developing countries. The article includes a review of the research, social policy and service developments for young carers in each country. National levels of awareness and policy response are characterized as ‘advanced’, ‘intermediate’, ‘preliminary’ or ‘emerging’. Explanations are provided for variations in national policy and practice drawing on themes from the globalization literature. Global opportunities and constraints to progress, particularly in Africa, are identified. The article suggests that children’s informal caring roles in both developed and developing nations can be located along a ‘caregiving continuum’ and that young carers, globally, have much in common irrespective of where they live or how developed are their national welfare systems. There is a need in all countries for young carers to be recognized, identified, analysed and supported as a distinct group of ‘vulnerable children’.
Book
This is the first in-depth study of children and young people caring for parents affected by severe and enduring mental illness. Drawing on primary research data collected from forty families, the book presents the perspectives of children (young carers), their parents and the key professionals in contact with them.
Article
The aims were to study children's behavioral and emotional responses to parental low mood, and the associations of these responses with parental depressive symptoms and the children's own mental distress. The community sample consists of 990 twelve-year-old Finnish children and their mothers (843) and fathers (573). The children's responses were elicited by inquiring about their behaviors and feelings when their mothers and their fathers were feeling down. Cluster analysis identified four response patterns: the Active Empathy, Emotional Overinvolvement, Indifference and Avoidance. The Emotional Overinvolvement and the Avoidance groups reported more depressive and externalizing symptoms than the other two groups. The patterns did not vary on the basis of variation in the level of parental depressive symptoms. Children are sensitive members of their families and feel for their parents. Their responses can reflect both adaptive and nonadaptive patterns.
Oslo: Helse-og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet De usynlige barna, Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Oslo: Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-og familie- direktoratet
  • Dom Eller Skade
dom eller skade. (Høringsnotat). Oslo: Helse-og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet (2008). De usynlige barna, Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Oslo: Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms-og familie- direktoratet.
Carers at the heart of 21st century families and communities: A caring system on your side, a life of your own
  • Hm Government
HM Government (2008). Carers at the heart of 21st century families and communities: A caring system on your side, a life of your own. London: Department of Health.