Article

Young Suicide Attempters: A Comparison Between a Clinical and an Epidemiological Sample

University of Oslo, Kristiania (historical), Oslo, Norway
Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry (Impact Factor: 7.26). 08/2000; 39(7):868-75. DOI: 10.1097/00004583-200007000-00015
Source: PubMed

ABSTRACT

To compare risk factors for self-harm in 2 groups: hospitalized adolescents who had attempted suicide and adolescents reporting suicide attempts in a community survey.
All suicide attempters aged 13 to 19 years admitted to medical wards (n = 91) in a region of Norway were assessed and interviewed. Risk factors were identified by comparisons with a general population sample participating in a questionnaire study in the same community (n = 1,736). In this population sample, a separate analysis of risk factors for reporting deliberate self-harm (n = 141) was performed, applying bivariate and multivariate logistic regression models.
Adjusted risk factors for suicide attempts in hospitalized adolescents were depression (odds ratio [OR] = 4.7), disruptive disorders (OR = 9.4), low self-worth (OR = 1.3), infrequent support from parents (OR = 3.3) or peers (OR = 3.3), parents' excessive drinking (OR = 4.3), and low socioeconomic status (OR = 2.4). For adolescents who self-reported self-harm, depression (OR = 3.1) and loneliness (OR = 1.13) were significant adjusted risk factors (p < .001). Low self-worth, low socioeconomic status, and little support from parents or peers characterized hospitalized suicidal adolescents compared with those who were not hospitalized.
The risk factors were more powerful for hospitalized than for nonhospitalized adolescents. Prevention efforts should target the same factors for both groups, at a population level for nonhospitalized adolescents and at an individual level for hospitalized adolescents, with a focus on depression, low self-esteem, and family communication.

2 Followers
 · 
9 Reads
  • Source
    • "Med hensyn til foreldres alkoholproblemer, er det også noen studier som har funnet at dette er forbundet med økt risiko for suicidal atferd hos barna (Grossman, Miligan, &amp; Deyo, 1991). Ungdom som har sett foreldrene ofte beruset, har høyere risiko for selvmordsforsøk (Grøholt, Ekeberg, Wichstrøm, &amp; Haldorsen, 2000), og ungdoms risiko for selvmordsforsøk øker med økende eksponering for foreldres beruselse (Rossow &amp; Moan, 2012). Når det gjelder ektefeller /partnere til personer med alkoholmisbruk, er disse også i større grad belemret med noen risikofaktorer for suicidal atferd, som høyt konfliktnivå i parforholdet og utsatthet for vold og krenkelser (Leonard, 2001), og det er mulig at ektefeller/ partnere til alkoholmisbrukere også har en forhøyet risiko for suicidal atferd. "

    Full-text · Article · Jun 2015
  • Source
    • "Manglende kontakt med andre unge gjør Hedvig sårbar når hun får problemer med de få personer hun kan støtte seg til. Vi vet fra forskning (Groholt et al. 2000) at det beskytter mot selvmordsforsøk å føle seg som en del av en ungdomsgruppe. Ibsen viser oss også at Hedvig har mye ansvar. "

    Full-text · Article · May 2015
  • Source
    • "Hva predikerer en slik atferd? Vi intervjuet ungdom som var lagt inn på somatisk sykehus etter et selvmordsforsøk i Oslo eller Akershus i tidsrommet 1992–94 (Groholt et al., 2000b), og gjentok undersøkelsen blant de samme ungdommene etter 8–10 år. I denne artikkelen vil vi redegjøre for studien som viste at det er ungdommenes beskrevne følelser, deres forhold til foreldre og alvorlighetsgrad av psykiske vansker som best predikerer at selvmordsforsøk gjentas. 1) "

    Full-text · Article · Apr 2015
Show more