Tove Midtsundstad

Fafo · Institute for Labour and Social Research

The inception of the so-called Tripartite Agreement on a More Inclusive Working Life (the IW Agreement) in 2001 marks a shift in Norwegian welfare and labour market policy. This has resulted in employers now being targeted by government initiatives supposed to prevent the exclusion of older employees. The initiatives are purely voluntary and rely o...

Because of rising life expectancy and declining birth rates, reducing early retirement and prolonging employees’ working lives have become major goals on social policy agendas. In this context, ensuring the adaptability and employability of the existing workforce has become an important issue. The aim of this article is to conduct a review of the m...

The number of people aged 60 and over across the globe is expected to double by 2050, reaching a share of more than 20 percent of the population total. Governments are therefore taking more and more policy actions to encourage ageing workers to extend their working lives and their employers to retain them. According to the OECD lifelong learning op...

The National Insurance Scheme (NIS) remains the cornerstone of the Norwegian pension system. The introduction of a mandatory occupational pension in 2006, and the restructuring of the contractual pension (AFP) in 2008, have, however, significantly increased the importance of labor market based pensions. Entitlement to AFP and contributions to occup...

Background: Increasing life expectancy and decreasing fertility have led to a shift in the workforce age structure towards older age groups. Deteriorating health and reduced work capacity are among the challenges to retaining older workers in the labour force. Aims: To examine whether workplace interventions to facilitate work among employees wit...

Over de siste 5-6 årene har Senter for seniorpolitikk iverksatt flere kartleggingsprosjekter for å dokumentere hvordan det er å være senior i ti ulike bransjer og yrker. I denne rapporten oppsummeres, konkretisere og vurderes de utfordringer og muligheter som er dokumentert for de ti bransjene og yrkene, både de generelle og de mer bransjespesifikk...

The proportion of elderly citizens is continuously increasing in most of the industrial world [...]

Formålet med dette prosjektet har vært å frambringe ny kunnskap om hvorfor seniorer slutter i sykehusjobben, og hva som eventuelt skal til for at flere kan, og vil, fortsette. Data som analyseres er hentet fra Statistisk sentralbyrås registerbaserte sysselsettingsstatistikk microdata, og en nettundersøkelse blant Norsk Sykepleierforbunds og Fagforb...

Rapporten gir en bred oversikt over pensjoneringsadferd og arbeidstilpasning etter fylte 60 år i privat sektor. I undersøkelsen sammenlignes adferd før og etter pensjonsreformen, og vi spør: - Hvordan ser de typiske seinkarrierene ut i dag, og hvordan avviker disse fra tidligere typiske karriereløp? - I hvilken grad og for hvem medfører tilpasning...

Denne rapporten handler om seniorer i skolen, nærmere bestemt undervisningspersonell i grunnskole og videregående skole. I rapporten sammenfattes et utvalg nyere forskning og statistikk om pensjonering, arbeidsbelastninger og arbeidsmiljø i sektoren, herunder analyser av registerdata fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg er det gjennomført kvalitat...

Denne rapporten omhandler sykepleiere, helsefagsarbeidere og assistenter som er seniorer og jobber på pleie- og omsorgsinstitusjoner og i hjemmetjenesten. Vi ser på omfanget av ansatte 50+ i de aktuelle yrkene og kartlegger pensjoneringsmønster og frafall. Vi undersøker også hvordan det er å være senior i disse yrkene, hvilke utfordringer de har, h...

Aims: This study aimed to investigate whether introducing workplace health-promotion interventions targeting employees with health problems or reduced work ability affected overall sick leave and disability risk. Methods: The study population comprised data from an establishment survey from 2010 identifying who had introduced workplace health promo...

The combined effect of rising life expectancy and declining fertility has made “aging” a dominant topic on the policy agenda across Europe. With the aim of retaining older workers and facilitating longer working lives, offering retention measures, such as the possibility of phased retirement, additional leave, and/or bonuses to older workers, has b...

I 2015 ble det besluttet å heve aldersgrensen for stillingsvern i Norge fra 70 til 72 år. Samtidig ble laveste tillatte bedriftsinterne aldersgrense hevet fra 67 til 70 år. Målet med lovendringen var å øke de eldste arbeidstakernes valgfrihet og ikke minst bidra til økt yrkesdeltakelse blant dem over 67 år. I denne rapporten har vi undersøkt virks...

This paper is part of the topic ‘Engagement – including the elderly’s participation in work and working life’, which is part of the programme ‘Demographic Change, Equality and Wellbeing’, initiated by Joint Programing Initiative – ‘More Years – Better Lives’ (JPI MYBL). The aim of the paper is to summarise international research on older people’s p...

Denne rapporten handler om eldre arbeidere i industrien og redegjør for antall og andel 50+ i bransjen, samt hva vi vet om deres arbeidsforhold og tidligpensjonering. For å få et utfyllende bilde av hvordan det er å være "godt voksen" i industrien, har vi også intervjuet tolv industriarbeidere mellom 61 og 66 år om deres utdanning og yrkesløp, arbe...

In the aftermath of the pension reform and the Agreement on a more inclusive labour market (IWL agreement), part-time work have been declared as almost a miracle cure for everything from sick leave to early retirement. Consequently, there has been an increased focus on graded sickness leave, graded disability pension and part-time retirement. Howev...

In this paper, we analyze the effect of the retaining bonus on early retirement behavior using a unique dataset consisting of a Norwegian employer survey from 2010 combined with register data on all older employees in the period 2000–2010. The retaining bonus is one of the most common retention measures offered by Norwegian companies to prevent the...

En Norvège, le taux d’emploi parmi les seniors est élevé depuis de nombreuses années tandis que le taux de chômage est faible. Pourtant, diverses études ont conclu que restructurations et réductions des effectifs en Norvège augmentent le risque d’absentéisme pour maladie, de retraite anticipée et de dépendance envers les prestations sociales. La co...

Die Beschäftigungsquote unter der älteren Bevölkerung Norwegens ist seit vielen Jahren unverändert hoch, die Arbeitslosenquote seit Jahren niedrig. Andererseits ist der Anteil der Personen im Alter von 50-64 Jahren, die eine Erwerbsminderungsrente beziehen, im Vergleich zu anderen europäischen Ländern relativ hoch. Die Inanspruchnahme von Erwerbsmi...

Seen from an international perspective, Norway has high employment rates and low unemployment rates among its older population. On the other hand, the share of persons aged 50–64 on disability pension is quite high compared to other European countries. Studies also show that a large proportion of disability insurance claims in Norway can be directl...

Seniorenes arbeidssituasjon kan variere mellom ulike bransjer og yrker, og dermed varierer også behov og utfordringer de møter som godt voksne arbeidstakere. Skal seniorpolitikken bli mer målrettet, trengs det derfor analyser av seniorenes situasjon i enkeltsektorer. Denne rapporten tar for seg situasjonen for bussjåfører, lokomotivførere og konduk...

De fleste statlige virksomheter er i dag tilsluttet avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Arbeidsgivere i staten må derfor legge til rette for at arbeidstakere kan stå lenger i arbeid. På oppdrag for Kommunal-og moderniseringsdepartementet har vi sett naermere på hvordan de ivaretar dette ansvaret. Ved hjelp av foreliggende survey...

Working in day-care – a suitable job for older workers? The day-care sector has become an increasingly important workplace for seniors. According to employment figures from Statistics Norway, nearly one in every five employees in day care is currently older than 50 years, and the proportion is increasing. In total, these seniors number a little mo...

SAMMENDRAG Rapporten presenterer Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo sin analyse av mobilitet blant seniorer. Hovedbildet er at mobilite-ten (dvs. skifte mellom ar-beidsgiver) faller med sti-gende alder og at senior-mobiliteten har falt de se-nere år. Vi finner ikke grunnlag for å hevde at mobilitetsnivået er for lavt er eller at det er nødvendig med...

Notatet viser at forskjellene i tjenestepensjoner er svært store i privat sektor. Det går et avgjørende skille mellom bedrifter med og uten tariffavtale. Innføringen av AFP har ikke bidratt til å redusere disse forskjellene. Fra 2008 og fram til i dag har det pågått en endringsprosess av tjenestepensjonene, både i AFP-dekkede og ikke AFP-dekkede be...

Purpose – The purpose of this paper is to shed light on developments in Norwegian companies’ active-ageing policies, and hence offer insight into what characterises those Norwegian companies offering measures to retain their older workers. Design/methodology/approach – The research questions are investigated using data from two surveys carried out...

Pension reform has stimulated the establishment of several online information services whose aim is to increase our knowledge of pension rights. Analysis shows that the likelihood of these services being used is skewed socially: workers with high education and high income, saving in funds and/or stocks are more likely to use them. The probability o...

https://www.duo.uio.no/handle/10852/47536 Avhandling tar for seg norske virksomheters holdninger til og arbeid med å forebygge og forhindre tidligpensjonering. Målet er å gi økt kunnskap om virksomhetenes forutsetninger for å bidra til lengre yrkeskarrierer og økt yrkesdeltakelse blant eldre arbeidstakere. Selv om Norge har en av de høyeste sysse...

http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Arbeidsliv/HMS-Arbeidsmiljoe/Norsk-arbeidsliv-i-turbulente-tider

http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Arbeidsliv/HMS-Arbeidsmiljoe/Norsk-arbeidsliv-i-turbulente-tider

In 2011 Norway implemented a major pension reform – arguably the most important pension reform in Norway since the 1960s. This paper gives a brief overview of the main components of the reform and its effects on labour supply and labour force participation so far.

Mange virksomheter har etablert seniorpolitiske tiltak, hvorav universelle standardiserte tiltak er mest utbredt. Studier tyder på at slike tiltak har begrenset innvirkning på pensjoneringen. Det diskuteres derfor om ikke behovsprøvde og skreddersydde ordninger er bedre. I artikkelen drøfter vi styrker og svakheter ved disse to hovedtypene av senio...

A main objective of European governments is to reduce the number of early retirees, either by reforming pension systems or promoting active aging in working life. The importance of formulating a coherent personnel policy for all age groups is increasingly recognized by employers. However, there is still a lack of knowledge as how to strategically c...

Det siste tiåret har det skjedd en rivende utvikling på det seniorpolitiske området i Norge. Stadig flere virksomheter har en seniorpolitikk, og en økende andel har etablert ulike tiltak og ordninger for å stimulere eldre til lengre yrkeskarrierer. Dette er bakgrunnen for denne studien, hvor formålet er å gi en oppdatert oversikt over virksomhetene...

Rapporten gir en bred beskrivelse av kommunalt ansattes pensjoneringsmønster over tid. Vi analyserer deres pensjoneringsadfed og betydningen av AFP-ordningen og særaldersgrensene. Vi kartlegger kommuneansattes kunnskap om pensjonsreformen og de kommunale pensjonsordningene, inkludert holdningen til levealdersjustering og avkorting av pensjon ved ti...

Aims: The article examines whether preventive measures and work adjustments at the establishment level affects sickness absence among workers aged 50 years and older. Methods: We combine survey data from a representative sample of 713 Norwegian companies, mapping the prevalence of preventive health measures in the work place in 2005, with regist...

Behovet for abeidskraft og betydningen av forlenget yrkesdeltakelse

Med pensjonsreformen har den avtalefestede pensjonsordningen ( AFP) og tjenestepensjonsordningene fått økt betydning for såvel pensjonsnivå som valg av avgangstidspunkt. Å ha god kunnskap om egne pensjonsrettigheter er derfor viktigere en før. I denne artikkelen ser vi på hvor mange og hvem som mangler kunnskap om sin tjenestepensjon og sine AFP-re...

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i Norge ble undertegnet i 2001. Samme år ble arbeidet med å reformere pensjonssystemet igangsatt. I denne rapporten har vi sett på hva Danmark, Sverige og Finland har gjort for å redusere tidligpensjoneringen og øke yrkesdeltakelsen blant eldre. Målet har vært å presentere et utvalg alternative...

Although active ageing policy and practice vary between countries, we believe that knowledge about the effects of Norwegian companies’ initiatives to delay early retirement is of interest for all countries striving to increase the employment rates of older workers. Since the agreement on a more inclusive working life (IW agreement) was signed in 20...

Utviklingen i reell pensjoneringsalder for en 50-åring i kommunesektoren har økt etter 2002. Vi har undersøkt, som de første, om dette kan skyldes IA-avtalen og seniortiltakene. Våre funn presenteres i denne artikkelen. Vi benytter en difference-in-differences-tilnærming og sammenlikner endringen i individuell sykefraværs- og pensjoneringssannsynli...

Et av IA-avtalens mål er å øke den reelle pensjoneringsalderen. Det skal skje ved at arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider om tiltak på arbeidsplassen. I et avsluttet prosjekt har vi studert seks kommuner med såkalt god praksis på seniorområdet. Målet er å avdekke og døfte utfordringer som kan oppstå under utforming og iverksetting av seniorpo...

We know a good deal about what enterprises do to prevent early retirement, and the conditions that bring about a succsessful formulation of such policy, but we have little knowledge of whether, and to what degree, enterprises' active ageing initiatives affect the employees' actual retirement behaviour. Recent Norwegian studies indicate that in orde...

Mange eldre arbeidstakere går tidlig ut av arbeidslivet, noen fordi de er slitne, andre fordi de ønsker mer fritid. Men samfunnet trenger deres arbeidskraft. Mange eldre arbeidstakere kunne også tenke seg å fortsette i arbeid dersom forholdene legges til rette for det. I denne rapporten ser vi på hva ulike typer av virksomheter gjør både for å moti...

Vi blir eldre. Men vi blir også flere eldre og færre yngre. Og selv om dagens – og trolig morgendagens – pensjonister holder seg friske lenge, vil de aller fleste trenge pleie og omsorg på slutten av sitt liv. I de neste tiårene vil Norge ha store utfordringer med å skaffe nok arbeidskraft til å fylle dette pleie- og omsorgsbehovet. Allerede i dag...

I det siste har enkelte forskere stilt spørsmål om ikke eldre arbeidstakeres pleie- og omsorgsforpliktelser overfor gamle foreldre også kan være en vesentlig årsak til tidligpensjonering. Innen den internasjonale forskningslitteraturen har dette så å si vært et ikke-tema. Det etterlyses derfor mer kunnskap. Mitt spørsmål er om lite fokusering på om...

Denne rapporten gir en samlet oversikt over når Fagforbundets medlemmer ønsker å gå av med pensjon og hvorfor, samt hva de selv tror må til for at de skal velge å stå i jobben lenger. Formålet er å tydeliggjøre hvilke faktorer som har sentral betydning for pensjoneringsønskene, og hvilke som framstår som mindre viktige. Rapporten gir også en bred s...

Norway is dependent on a high employment rate to finance the welfare state. Therefore the existence of a large number of persons outside the labour market gives rise to political concern. Although the government have made efforts to promote reintegration for many years, one person out of four is still unemployed. In 2001 the tripartite Inclusive Wo...

I denne rapporten gis en bred oversikt over seniorpolitikk og ulike former for seniortiltak i norske virksomheter. Målet har vaert å få økt innsikt i hva norske virksomheter gjør for å redusere tidligpensjoneringen, og hvordan de responderer på IA-avtalen og ulike offentlige tiltak og ordninger. Rapporten baserer seg på data fra en representativ un...

Å heve den reelle pensjoneringsalderen er et sentralt mål i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (delmål 3 i IA-avtalen). Målet skal nås ved at virksomhetene og arbeidslivspartene lokalt forebygger tidligpensjonering og stimulerer til lengre yrkeskarrierer. Denne artikkelen gir en bred oversikt over virksomheters arbeid med seniorpol...

Mange arbeidstakere i kommunene går tidlig ut av arbeidslivet, enten ved uføre-trygding eller førtidspensjonering. Dette skaper problemer for kommunene, da mange alt sliter med å skaffe nok arbeidskraft med den riktige kompetansen. Flere kommuner har derfor blitt oppmerksomme på at de må jobbe mer med å forebygge tidligpensjonering og holde på sine...

KS ønsker gjennom FoU-prosjektet «Livsfasepolitikk – der erfaring og visdom teller», å se nærmere på kommuners arbeid med delmål 3 i IA-avtalen. Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere hvordan det på kommunalt nivå kan jobbes for å redusere omfanget av tidligpensjonering blant lærere i skolesektoren og ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Første...

I rapporten gis en oversikt over tidligpensjoneringen blant 50–67-åringene innen KS’ tariffområde ved hjelp av registerdata fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2002–2004, Statens Pensjonskasse (SPK) for 2001–2003, og Vital og Storebrand for 2002. • Vi beskriver endringer i forventet pensjoneringsalder, endringer i pensjoneringsrater etter al...

Rapporten gir en bred oversikt over tidligpensjonering og seniorpolitikk i det statlige tariffområdet. Ved å følge fire kohorter av statsansatte gis en beskrivelse av hvor mange og hvem som går av mellom 55 og 65 år, og på hvilke ordninger: AFP, uførepensjonering eller tjenestepensjon med saeraldersgrense. Variasjon i pensjoneringsatferd ses i rela...

http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/E-boeker/Arbeidsliv/Nytt-arbeidsliv-E-BOK

http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/E-boeker/Arbeidsliv/Nytt-arbeidsliv-E-BOK

Arbeidsgivere og arbeidstakere vil stå overfor store endringer i rammebetingelsene for tjenestepensjonsordningene i et 10–15-årsperspektiv, blant annet som følge av endringer i folketrygden og innføring av nytt regelverk for livsforsikring og pensjonskasser. Sentrale rammevilkår som vil påvirke handlingsrommet når det gjelder tjenestepensjon og før...

Et sentralt debattema etter at Pensjonskommisjonen fremla sin innstilling i januar 2004, har vært hvordan man skal sikre at alle arbeidstakere blir dekket av en tjenestepensjonsordning. Arbeidstakerorganisasjonene fulgte opp ved å fremme krav om tariffesting av tjenestepensjoner ved oppgjøret i 2004, og partene fikk løfte fra Regjeringen om å lovbe...

Staten som arbeidsgiver har en større seniorutfordring å ta tak i enn det private næringsliv, da andelen eldre arbeidstakere er langt høyere i staten. Utfordringen er ikke, primært å holde på slitne arbeidstakere, som i privat sektor, men å oppmuntre ansatte som føler seg forbigått og oversett, til å fortsette noen år til. Videre antyder studien at...

Ingress: Hva som blir den endelige utformingen av det nye pensjonssystemet, er avhengig av hvilken regjering vi får til høsten og av tarifforhandlingene i 2006. Dermed kan det forventes en betydelig kamp om framtidas ordninger.

Selv om Norge har en høy pensjonsalder, står de færreste i jobb fram til fylte 67 år. Andelen uførepensjonister har økt kraftig, og svært mange velger å gå av tidlig med avtalefestet pensjon (AFP). Tidligpensjonering skyldes alt fra dårlig helse til pensjoneringskulturen på arbeidsplassen. I tillegg lar mange seg friste av gode pensjonsytelser og ø...

Foredrag om tidligpensjonering og AFP-ordningen

Mandatet for prosjektet det rapporteres fra her har vært å oppsummere og vurdere resultatene fra FoU-prosjekter som kan være relevante i forbindelse med en evaluering av Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Ettersom få av disse prosjektene er gjennomført som effektevalueringer, er det vanskelig å konkludere entydig med hensyn til h...

Syv av ti statsansatte pensjoneres i aldersspennet mellom 55 og 65 år. Ser vi bort fra arbeidstakere med særaldersgrense, benytter flertallet den avtalefestede pensjonsordningen AFP. Det er likevel stor forskjell i pensjoneringsmønster mellom yrkesgrupper. Mens åtte av ti arbeidere og kontoransatte mellom 62 og 65 år er pensjonert, er drøyt åtte av...

Rapporten forsøker å beskrive og forklare de aktuelle mønstrene for bruk av AFP i privat sektor. Vi ønsker å klargjøre om det er «sliterne», «de overtallige» eller de «friske og arbeidsføre» som i hovedsak bruker ordningen. Dette gjøres med utgangspunkt i data fra en representativ intervjuundersøkelse blant tre kohorter arbeidstakere og pensjoniste...

I løpet av det siste tiåret har en rekke statlige virksomheter blitt fristilt med etterfølgende utskillelse og delprivatisering. Omstillingene har i de fleste tilfeller medført endringer for de ansatte. Ikke bare har de tillitsvalgte fått nye partsrelasjoner og et nytt avtaleverk å forholde seg til. Omstillingen innebærer i mange tilfeller også end...

Notatet beskriver pensjoneringen hos eldre medlemmer i SPK i 2000. Pensjoneringsmønsteret beskrives ved hjelp av overlevelses – eller avgangskurver – og forventet avgangsalder. Vi har sett på endringene fra 1999 til 2000 og variasjoner i pensjoneringsmønster mellom ulike etater og virksomheter og mellom et utvalg av de gjennomgående stillingene i s...