Cecilie Hamnes Carlsen

Western Norway University of Applied Sciences | HVL · Department of Language, Literature, Mathematics and Interpreting

This article focuses on the proficiency level of texts in Computer Learner Corpora (CLCs). A claim is made that proficiency levels are often poorly defined in CLC design, and that the methods used for level assignment of corpus texts are not always adequate. Proficiency level can therefore, best be described as a fuzzy variable in CLCs, representin...

LESLLA-learners have two specific challenges which both affect their results on language tests: their lack of general literacy on the one hand, and their lack of test literacy on the other. Both challenges need to be taken into account when large-scale language test developers design their tests in order to give LESLLA-learners a fair chance to sho...

During the past two decades, an increasing number of European countries have introduced language requirements for residency, citizenship, and sometimes even for entry to the country and family reunification. As a result, democratic rights as well as basic human rights have come to depend upon an individual’s ability to obtain a certain score on a l...

During the past decades, migration policies in Western societies have grown stricter by the day. As part of this retrenchment, migrants are required to pass language tests to gain access to human and democratic rights such as residency, family reunification, and citizenship, as well as to enter the labour market or higher education. The use of lang...

This chapter focuses on the political justifications behind the use of language tests as a requirement for residence and citizenship in Europe. Central questions addressed in this chapter are to what degree language requirements contribute to social justice and equal rights for migrants, or whether it is more likely that they result in discriminati...

https://lesllasp.journals.publicknowledgeproject.org/index.php/lesllasp/article/view/7794 This article provides a thematic content analysis of papers published in the LESLLA Symposium Proceedings from 2005 to 2019, with the aim to provide an overview of the trends in research topics since the establishment of the network as well as to identify gap...

Objectives While more and more European countries have introduced language and knowledge of society (KoS) requirements for entry, residency and citizenship (Rocca et al., 2020), we still have limited knowledge about the consequences of such requirements on those affected by them. Prior research indicates that different groups of migrants are differ...

Denne artikkelen presenterer en sonderende oversikt over forskningen til LESLLA-nettverket fra 2005 til i dag, og knytter forskningen i dette nettverket til de tre nivåene, mikro, meso og makro, i Douglas Fir-gruppens (2016) tverrfaglige modell for andrespråkslæring. Vi viser hva som har preget forskningsinteressen over tid innenfor dette nettverke...

Dette er en oppdatert kunnskapsoversikt om andrespråkslæring, andrespråksundervisning og vurdering av språkferdigheter hos voksne innvandrere med lite skolegang og begrenset skriftkyndighet. Det er til nå skrevet lite om denne innlærergruppen, selv om de utgjør ca. 20% av deltakerne i den statsfinansierte norskopplæringen for voksne. Denne antologi...

Artikkelen handler om språklig rasialisering, altså om hvordan språk og språkkrav kan føre til diskriminering og marginalisering. Artikkelen har en teoretisk og en empirisk del. Først diskuterer vi sentrale begreper som språklig rasialisering, språkkrav for arbeid, opphold og statsborgerskap, og den idealiserte morsmålsbrukeren som norm. I den empi...

Language tests are often described as door openers to education, jobs and democratic participation, in other words as tools to integration and equal opportunities. While this is clearly true, it is also the case that language tests function as gatekeepers in the migration context. Language tests are never value neutral but represent and reproduce c...

This presentation discusses how professional language testers can take on an active role, a role of advocates, to prevent that their tests are being misused. In the presentation, I take a critical language testing approach, inspired by scholars like Elana Shohamy, Tim McNamara, Piet Van Avermaet and others. Central for all critical theory is the in...

https://soundcloud.com/refugeelives In this podcast, Kari Anne Klovholt Drangsland (UiB) and Cecilie Hamnes Carlsen (HVL) talk about the use of language tests as gatekeepers in the migration context.

Justice in practice – what it means and why it is our responsibility Professor Cecilie Hamnes Carlsen, Western Norway University of Applied Sciences In Europe and beyond, language tests are increasingly being used to control and regulate integration and immigration and serve the purpose linguistic border walls (McNamara, 2005; Van Avermaet & Puli...

Innlegget Vurdering av muntlige språkferdigheter hos Spor 1-deltakere fokuserer på utfordringene Spor 1 deltakere møter i en prøvesituasjon og diskuterer hvordan vi kan legge til rette for at disse deltakerne kan forberede seg til muntlig prøve slik at de får vist sine ferdigheter på prøven. I innlegget vil tidligere forskning på innlærere med inge...

This article reports on a study of foreign students’ success in higher education in Norway and focuses specifically on the relation between academic success and students’ proficiency level of Norwegian as measured by a CEFR-based university entrance test. This study is distinguished from prior studies because it sets out to investigate not only the...

Det blir stadig vanligere å stille krav om norskferdigheter i forbindelse med ansettelse eller overgang til fast stilling. I mange tilfeller er språkkravene så høye at de ikke kan forsvares faglig og saklig og dermed kan sies å bryte med diskrimineringsloven. Det er særlig problematisk når arbeidsgivere stiller krav om akademiske ferdigheter, for e...

Fifteen years after its publication, the Common European Framework of Reference for Languages is a commonly used document in language tests and policies across Europe. This article considers the CEFR’s impact on university entrance language tests and policies that are used to regulate the entrance of international L2 students who wish to study in a...

Stadig flere arbeidsgivere stiller svaert høye språkkrav ved ansettelse av utenlandske søkere. Oslo kommune forslår å kreve nivå B2 for assistenter i barnehage, skole og SFO/AKS (høringsbrev, 09.03.17), og Buskerud fylkeskommune vil kreve det samme av utenlandske taxi-sjåfører (innslag i NRK Buskerud, 24.03.17). Dette er to ferske eksempler i en re...

Bruken av Rammeverket (CEFR) som grunnlag for Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk.

- Minoritetsspråklige elevers skriveferdigheter - Vurdering - Sensorsamsvar - Washback

Since the publication of the CEFR in 2001, professional of different fields have called for its validation. There seems to be a general agreement that the CEFR lacks an empirical underpinning and validation agains real learner data. Why, is it so hard to do? Why don’t we still, almost 15 years after it's publications and more then 40 years after t...

Mennesker har til alle tider og av ulike årsaker forlatt hjemlandet sitt for å bosette seg i et nytt land. Nød, fattigdom, krig og overgrep har vaert og er fremdeles viktige grunner til at noen ser seg nødt til å flytte utenlands i en kortere eller lengre periode. De siste årene har dessuten den økonomiske krisen i Europa bidratt til at mange søker...

Norway is a small country with relatively few inhabitants. We have long socio-democratic traditions with a strong focus on principles of equality, not least in the schools system. This is reflected in the tradition of strong public schools, very little testing, and no formal grading in primary school. The last 10 years have, however, witnessed a ch...

The Common European Framework of Reference for Languages (CEFR, Europarådet 2001) brukes i språklæring, -undervisning og -vurdering og som grunnlag for utvikling av læreplaner og lærebøker i de fleste land i Europa. CEFR er oversatt til omtrent 40 språk, og i 2011 kom den norske versjonen: Det felles europeiske rammeverket for språk (Rammeverket, U...

Denne artikkelen er en sammenfatning av hovedoppgaven min i norsk som andrespråk ved UiB fra 1995. Hovedoppgaven ble skrevet på en tid da Chomskys parameterteori stod forholdsvis sterkt i andrespråksforskningen. Svaert forenklet predikerer parameterteorien at språklaering skjer ved at barnet, ved hjelp av språklig innputt, fastsetter et knippe språ...

I denne artikkelen diskuterer jeg bruken av språkprøver som redskap for integrering. Bakgrunnen for artikkelen er Arbeids- og integreringsdepartementets (AID) forslag til endring av introduksjonsloven og statsborgerloven hvor de blant annet foreslår å gjøre sluttprøvene for den statsfinansierte norskopplæringen obligatoriske og å innføre en prøve i...

In this paper, I present the linking of the Norwegian computer learner corpus, ASK, to the CEFR. For learner corpora to be useful to language testers, it is necessary that the texts be reliably linked to proficiency levels, which is often not the case. In this presentation I show how this was done for ASK and why it is useful in order to eliminate...

This paper explores the relationship between testing and society from an untraditional angle, focusing on the effect of society on testing. Language testing in Norway, and more specifically the development and public reception of the national tests of English for Norwegian school children, is discussed as an illustration of this phenomenon.

"Hva betyr egentlig resultatet på en prøve"? Dette er et spørsmål vi som jobber med måling og vurdering av språkferdigheter, får fra tid til annen. Spørsmålet kan virke banalt, men rører faktisk ved helt sentrale sider av målingsteori. Det er et naturlig utgangspunkt både for å lage gode prøver og for å bruke resultatene på en fornuftig måte. Det b...

Ulike språk-og læringssyn fostrer ulike metoder for språkundervisning (Manne og Helleland 1991, Hagen og Tenfjord 1999). Det finnes i grove trekk tre hovedretninger innenfor andrespråksforskningen; den behavioristisk-strukturalistiske, den nativistiske og den kognitivistiske retningen. Svært sammenfattet kan vi si at behavioristisk-strukturalistisk...

Spørsmålet om hvilke prosesser som styrer språktilegnelsen, har stått på den lingvistiske og psykolingvistiske dagsorden siden 1940-årene. En rekke teorier, modeller og hypoteser har blitt utarbeidet for å finne svar på dette, og selv om vi i dag vet mer om språk og språktilegnelse enn vi gjorde for 50 år siden, er gåten langt fra løst. I dette hov...