About the lab

Featured projects (1)

Project
The aim of SEVPRI is to achieve a better public discussion about priority setting. It is about understanding how peoples’ values impact their views on priority setting in health care, and about translating this into criteria for priority setting that achieve the ideal of democratic, open, and fair priority setting in health care.

Featured research (7)

In Norway, priority for health interventions is assigned on the basis of three official criteria: health benefit, resources, and severity. Responses to the COVID-19 pandemic have mainly happened through intersectoral public health efforts such as lockdowns, quarantines, information campaigns, social distancing and, more recently, vaccine distribution. The aim of this article is to evaluate potential priority setting criteria for public health interventions. We argue in favour of the following three criteria for public health priority setting: benefit, resources and improving the well-being of the worse off. We argue that benefits and priority to the worse off may reasonably be understood in terms of individual well-being, rather than only health, for public health priority setting. We argue that lessons from the COVID-19 pandemic support our conclusions. Keywords: COVID-19, Prioritarianism, Priority Setting, Public Health, Severity
Koronapandemien har synliggjort nødvendigheten av prioriteringer i helsetjenesten vår. Helseprioriteringer i Norge skal gjøres etter de tre kriteriene nytte, ressurs og alvorlighetsgrad. Nytte-og ressurskriteriene utgjør til sammen et kostnadseffektivitetskriterium: Høyere prioritet tilfaller tiltak som skaper mye helse med få ressurser. Alvorlighets-kriteriet innebaerer at en mer alvorlig tilstand kan og skal prioriteres høyere enn kostnadseffektiviteten alene tilsier. I denne artikkelen undersøker vi det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer i møte med koronaepidemien i Norge. Vi beskriver utviklingen av alvorlighetskriteriet i den norske prioriteringsdiskursen. Videre diskuterer vi hvordan koronaepidemien fremhever uenigheter og tvetydigheter rundt begrepet «alvorlighet» hva gjelder dødsrisiko, komorbiditet og hastegrad. Vi drøfter også hvordan den norske pandemiberedskapen passer inn i dette landskapet og etterlyser en klarere forståelse av alvorlighet i skillet mellom behandling og forebygging av sykdom. Til sist drøfter vi om det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer også kan være relevant for prioriteringer utenfor helsevesenet.
The aim of this article is to examine the arguments for and against the practice of discounting future health benefits. A more general, but related, question is whether we should discount future well-being. We begin with an explanation of what discounting means and how it is used as a method in the evaluation of health interventions. Next, we consider the most central arguments for and against discounting future health benefits. This includes well-known arguments such as the argument of diminishing marginal returns, the risk argument, the delay argument, and the consistency argument. We also discuss pure time preferences. In addition, we consider less debated arguments, including the instrumental argument and the argument for distributive justice, as well as discontinuous discounting, as an alternative form of discounting. We conclude openly and leave it to you as the reader to reflect further on this important issue.
Målet med denne artikkelen er å undersøke de viktigste argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Et mer generelt spørsmål dreier seg om hvorvidt vi bør diskontere fremtidig velferd (eng. well-being). Vi begynner med en redegjørelse av hva diskontering er, og hvordan diskontering påvirker evaluering av helsetiltak. Deretter tar vi for oss de mest sentrale argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Dette inkluderer velkjente argumenter som grensenytteargumentet, risikoargumentet, utsettelsesargumentet, konsistensargumentet og rene positive tidspreferanser. I tillegg drøfter vi to lite diskuterte argumenter, nemlig det instrumentelle argumentet og argumentet for fordelingsrettferdighet, samt en alternativ form for diskontering, nemlig diskontinuerlig diskontering. Vi konkluderer åpent og lar det være opp til deg som leser å reflektere videre omkring dette viktige spørsmålet.
I en ideell verden ville vi alle fått medisinsk behandling etter behov. Men i virkeligheten danner ressursknapphet selve rammen for vår eksistens: Vi må prioritere, og velge noe foran noe annet.

Lab head

Mathias Barra
Department
  • HØKH - The Health Services Research Unit
About Mathias Barra
  • Senior researcher at the Health Services Research Unit (HØKH), Akershus University Hospital, and member of the International Society for Priority Setting in Health Care's Managment Committee. My main research interests are Quality/Value of Life,health economics and ethics; mostly in a priority setting context. My background is from mathematical logic, computer science, and economics. ORCID: 0000-0002-0022-4042; WoS ResearcherID: N-8972-2019

Members (6)

Carl Tollef Solberg
  • University of Oslo
Liv Ariane Augestad
  • University of Oslo
Sindre August Horn
  • University of Bergen
Borgar Jølstad
  • Akershus universitetssykehus
Mille Sofie Stenmarck
  • Akershus universitetssykehus
Marius Torjusen
  • Akershus universitetssykehus
Kim Rand
Kim Rand
  • Not confirmed yet