Lab
FRIC - Fire Research and Innovation Centre
Institution: Norwegian University of Science and Technology
About the lab
The main objective of FRIC is to increase knowledge within the field of fire science in order to support decisions and develop better solutions providing increased fire safety in buildings. FRIC shall strengthen cooperation and lead to a long-term increase of competence and dissemination of knowledge within the fire safety field. The research is organized into four work packages:
1. Evidence-based decision-making within fire safety
2. Fire dynamics and modeling
3. Building Technology and design
4. Fire safety measures and new technology.
FRIC is led by RISE Fire Research in Trondheim, with NTNU and SINTEF as research partners. FRIC has partners from both private and public sector.
Full info and more details:
https://fric.no/en
@FRICfirecentre
1. Evidence-based decision-making within fire safety
2. Fire dynamics and modeling
3. Building Technology and design
4. Fire safety measures and new technology.
FRIC is led by RISE Fire Research in Trondheim, with NTNU and SINTEF as research partners. FRIC has partners from both private and public sector.
Full info and more details:
https://fric.no/en
@FRICfirecentre
Featured research (22)
Cross-laminated timber (CLT) is becoming increasingly popular due to its many advantages. However, it has been shown that exposed CLT can have a significant effect on fire dynamics and spread rates. Further studies are therefore needed to better understand the impact of CLT to fire safety. Two large-scale CLT compartment fire experiments (95 m2) representing a modern office building have been performed, #FRIC-01 and #FRIC-02. This paper presents the second experiment, #FRIC-02, with exposed CLT on the back wall and the ceiling. The fire developed fast and spread across the room in less than 3.5 min from ignition of the wood crib on the floor and in 1.5 min after the ignition of the ceiling. Large external flames were observed, despite the compartment being well-ventilated. The 5-layer CLT, which comprised a 40 mm thick exposed outer layer and was face-bonded using a common European polyurethane adhesive, exhibited glue-line integrity failure and led to a second flashover after a significant period of decay. Subsequent layers of 20 mm also delaminated before the fire was manually extinguished after 3 h. Compared to #FRIC-01, the fire spread rate was faster, and temperatures, charring rates, heat release rates and external flames were higher.
Cross-laminated timber (CLT) is becoming increasingly popular due to its many advantages. However, it has been shown that exposed CLT can have a significant effect on fire dynamics and spread rates. Further studies are therefore needed to better understand the impact of CLT to fire safety. Two large-scale CLT compartment fire experiments (95 m2) representing a modern office building have been performed, #FRIC-01 and #FRIC-02. This paper presents the second experiment, #FRIC-02, with exposed CLT on the back wall and the ceiling. The fire developed fast and spread across the room in less than 3.5 min from ignition of the wood crib on the floor and in 1.5 min after the ignition of the ceiling. Large external flames were observed, despite the compartment being well-ventilated. The 5-layer CLT, which comprised a 40 mm thick exposed outer layer and was face-bonded using a common European polyurethane adhesive, exhibited glue-line integrity failure and led to a second flashover after a significant period of decay. Subsequent layers of 20 mm also delaminated before the fire was manually extinguished after 3 h. Compared to #FRIC-01, the fire spread rate was faster, and temperatures, charring rates, heat release rates and external flames were higher.
On the night of 7th of August 2021, a fire occurred in a municipal residential building that was
used as housing for substance abusers in Bergen, Norway. The fire was described as violent and
with a rapid fire spread. However, all residents evacuated on their own, coming from the
incident without physical injuries. It is unreasonable that such a fire development should be
considered acceptable in Norway. An interdisciplinary project group in FRIC has investigated this
fire with the aim of identifying key learning points that may be useful in the work to improve fire
safety for similar buildings and users in the future. This may provide a basis for development of
available tools for relevant authorities, e.g., means for communication and information and
possible amendments of regulations.
We have focused on the following two issues:
1. Why did the fire develop so quickly?
2. Why were there no injuries or fatalities in the fire?
Consideration has also been given to what could have happened if important circumstances had
been different, such as conditions related to the start of the fire and the alarm.
Various methods were used to collect relevant information. An inspection of the fire site was
carried out on 8th of September 2021 together with Bergen Fire Department and Vest Police
District. Emergency responders from the police and fire departments were interviewed.
Documentation from the building case, documents from the police investigation and the Bergen
Fire Department's evaluation report of the incident have been reviewed, in addition to relevant
literature on various topics. Fire properties of undamaged cladding material from the building
were investigated by small scale fire testing (the cone calorimeter) in a master's thesis at NTNU
that was associated with the project.
.....................................Norwegian Description follows:............................
Natt til 7. august 2021 oppsto det en brann i et kommunalt boligbygg som ble anvendt som
botrening for rusmisbrukere i Bergen. Brannen ble beskrevet som voldsom og med en rask
brannspredning, men alle beboerne evakuerte på egen hånd, og kom fra hendelsen uten fysiske
skader. Det er urimelig at en slik brannutvikling skal kunne anses som akseptabel i Norge. En
tverrfaglig prosjektgruppe i FRIC har undersøkt denne brannen med en målsetting om å
identifisere viktige læringspunkter som kan komme til nytte i arbeidet med å forbedre
brannsikkerheten for tilsvarende bygninger og brukere i fremtiden. Dette kan gi grunnlag for å
utvikle de virkemidlene som relevante myndigheter har til rådighet, for eksempel
kommunikasjons- og informasjonstiltak, og utvikling av regelverk.
Vi har fokusert på følgende to problemstillinger:
1. Hvorfor utviklet brannen seg så raskt?
2. Hvorfor var det ingen skadde eller omkomne i brannen?
Det er også vurdert hva som kunne skjedd dersom viktige forhold hadde vært annerledes,
eksempelvis forhold knyttet til brannstart og alarm.
Det ble anvendt ulike metoder for å samle inn relevant informasjon. Det ble foretatt en befaring
av branntomten 8. september, 2021 sammen med Bergen brannvesen og Vest politidistrikt.
Innsatspersonell fra politi og brannvesen ble intervjuet. Dokumentasjon fra byggesak,
dokumenter fra politiets etterforskning og Bergen brannvesens evalueringsrapport av
hendelsen er gjennomgått, i tillegg til relevant faglitteratur innenfor ulike tema.
Brannegenskaper til uskadet kledningsmateriale fra bygningen ble undersøkt ved brannteknisk
prøving i liten skala (konkalorimeteret) i en masteroppgave ved NTNU som var tilknyttet
prosjektet.
Branner er hendelser som kan skade mennesker, materielle verdier og miljø. Ulike myndigheter,
organisasjoner, bedrifter og aktører bør kunne lære av branner for å redusere sannsynligheten for
fremtidige branner og minimere skadene. For å oppnå en reduksjon av antall branner og
konsekvensene av disse, trengs en innsats fra flere aktører, og det vil være nødvendig med både
tekniske, organisatoriske og individuelle endringer. Endring anses som en forutsetning for læring. Så
hvordan kan vi som samfunn endre innsatsen for å forebygge branner og redusere brannskader?
Starten på en læringsprosess er ofte i form av opplysninger om ulykken som har skjedd – innhentet
gjennom en undersøkelse. Denne undersøkelsen kan ha mange former: brannvesenets egen
vurdering av innsatsen i en brannhendelse, en myndighets vurderinger av om regelverket er
etterlevd og om det er behov for justeringer, analyse av interne regler og organisering i en bedrift,
og politiets etterforskning av mulig kriminalitet i forbindelse med en brann. Undersøkelser og
etterforskninger krever dyktige fagfolk, og det er ofte behov for tverrfaglig kompetanse, som
kunnskap om menneskelig atferd, branndynamikk, elektriske installasjoner, mekaniske prosesser og
mange andre ulike fagområder. Mange forskjellige teknikker og taktikker kan brukes for å finne ut
hvordan brannen startet, hvilken feil som førte til brannen, hva som fikk brannen til å utvikle seg slik
den gjorde, og hvilke faktorer og tiltak som fungerte godt i brannen. De som utfører slike analyser
kan være ansatt i brannvesen, politi eller forsikringsselskaper, de kan være innleide som private
etterforskere eller ansatt i større bedrifter, for å nevne noen. Det er imidlertid ikke alle branner som
undersøkes i Norge, og det er også et stort antall hendelser der det konkluderes med ukjent
brannårsak i brannstatistikken.
Målet med forskningen vår har vært å øke samfunnets evne til å lære av branner. Vi har to hovedmål
som bidrar til dette:
1. Innhente kunnskap om forutsetningene for å lære av branner i Norge.
2. Gi anbefalinger for å øke læringen fra branner i Norge.
Lab head
Members (11)
Ivar S. Ertesvåg
Reidar Stølen
erik westbye jacobsen