Cross-laminated timber (CLT) is becoming increasingly popular due to its many advantages. However, it has been shown that exposed CLT can have a significant effect on fire dynamics and spread rates. Further studies are therefore needed to better understand the impact of CLT to fire safety. Two large-scale CLT compartment fire experiments (95 m2) representing a modern office building have been performed, #FRIC-01 and #FRIC-02. This paper presents the second experiment, #FRIC-02, with exposed CLT on the back wall and the ceiling. The fire developed fast and spread across the room in less than 3.5 min from ignition of the wood crib on the floor and in 1.5 min after the ignition of the ceiling. Large external flames were observed, despite the compartment being well-ventilated. The 5-layer CLT, which comprised a 40 mm thick exposed outer layer and was face-bonded using a common European polyurethane adhesive, exhibited glue-line integrity failure and led to a second flashover after a significant period of decay. Subsequent layers of 20 mm also delaminated before the fire was manually extinguished after 3 h. Compared to #FRIC-01, the fire spread rate was faster, and temperatures, charring rates, heat release rates and external flames were higher.

Cross-laminated timber (CLT) is becoming increasingly popular due to its many advantages. However, it has been shown that exposed CLT can have a significant effect on fire dynamics and spread rates. Further studies are therefore needed to better understand the impact of CLT to fire safety. Two large-scale CLT compartment fire experiments (95 m2) representing a modern office building have been performed, #FRIC-01 and #FRIC-02. This paper presents the second experiment, #FRIC-02, with exposed CLT on the back wall and the ceiling. The fire developed fast and spread across the room in less than 3.5 min from ignition of the wood crib on the floor and in 1.5 min after the ignition of the ceiling. Large external flames were observed, despite the compartment being well-ventilated. The 5-layer CLT, which comprised a 40 mm thick exposed outer layer and was face-bonded using a common European polyurethane adhesive, exhibited glue-line integrity failure and led to a second flashover after a significant period of decay. Subsequent layers of 20 mm also delaminated before the fire was manually extinguished after 3 h. Compared to #FRIC-01, the fire spread rate was faster, and temperatures, charring rates, heat release rates and external flames were higher.

On the night of 7th of August 2021, a fire occurred in a municipal residential building that was used as housing for substance abusers in Bergen, Norway. The fire was described as violent and with a rapid fire spread. However, all residents evacuated on their own, coming from the incident without physical injuries. It is unreasonable that such a fire development should be considered acceptable in Norway. An interdisciplinary project group in FRIC has investigated this fire with the aim of identifying key learning points that may be useful in the work to improve fire safety for similar buildings and users in the future. This may provide a basis for development of available tools for relevant authorities, e.g., means for communication and information and possible amendments of regulations. We have focused on the following two issues: 1. Why did the fire develop so quickly? 2. Why were there no injuries or fatalities in the fire? Consideration has also been given to what could have happened if important circumstances had been different, such as conditions related to the start of the fire and the alarm. Various methods were used to collect relevant information. An inspection of the fire site was carried out on 8th of September 2021 together with Bergen Fire Department and Vest Police District. Emergency responders from the police and fire departments were interviewed. Documentation from the building case, documents from the police investigation and the Bergen Fire Department's evaluation report of the incident have been reviewed, in addition to relevant literature on various topics. Fire properties of undamaged cladding material from the building were investigated by small scale fire testing (the cone calorimeter) in a master's thesis at NTNU that was associated with the project. .....................................Norwegian Description follows:............................ Natt til 7. august 2021 oppsto det en brann i et kommunalt boligbygg som ble anvendt som botrening for rusmisbrukere i Bergen. Brannen ble beskrevet som voldsom og med en rask brannspredning, men alle beboerne evakuerte på egen hånd, og kom fra hendelsen uten fysiske skader. Det er urimelig at en slik brannutvikling skal kunne anses som akseptabel i Norge. En tverrfaglig prosjektgruppe i FRIC har undersøkt denne brannen med en målsetting om å identifisere viktige læringspunkter som kan komme til nytte i arbeidet med å forbedre brannsikkerheten for tilsvarende bygninger og brukere i fremtiden. Dette kan gi grunnlag for å utvikle de virkemidlene som relevante myndigheter har til rådighet, for eksempel kommunikasjons- og informasjonstiltak, og utvikling av regelverk. Vi har fokusert på følgende to problemstillinger: 1. Hvorfor utviklet brannen seg så raskt? 2. Hvorfor var det ingen skadde eller omkomne i brannen? Det er også vurdert hva som kunne skjedd dersom viktige forhold hadde vært annerledes, eksempelvis forhold knyttet til brannstart og alarm. Det ble anvendt ulike metoder for å samle inn relevant informasjon. Det ble foretatt en befaring av branntomten 8. september, 2021 sammen med Bergen brannvesen og Vest politidistrikt. Innsatspersonell fra politi og brannvesen ble intervjuet. Dokumentasjon fra byggesak, dokumenter fra politiets etterforskning og Bergen brannvesens evalueringsrapport av hendelsen er gjennomgått, i tillegg til relevant faglitteratur innenfor ulike tema. Brannegenskaper til uskadet kledningsmateriale fra bygningen ble undersøkt ved brannteknisk prøving i liten skala (konkalorimeteret) i en masteroppgave ved NTNU som var tilknyttet prosjektet.

Branner er hendelser som kan skade mennesker, materielle verdier og miljø. Ulike myndigheter, organisasjoner, bedrifter og aktører bør kunne lære av branner for å redusere sannsynligheten for fremtidige branner og minimere skadene. For å oppnå en reduksjon av antall branner og konsekvensene av disse, trengs en innsats fra flere aktører, og det vil være nødvendig med både tekniske, organisatoriske og individuelle endringer. Endring anses som en forutsetning for læring. Så hvordan kan vi som samfunn endre innsatsen for å forebygge branner og redusere brannskader? Starten på en læringsprosess er ofte i form av opplysninger om ulykken som har skjedd – innhentet gjennom en undersøkelse. Denne undersøkelsen kan ha mange former: brannvesenets egen vurdering av innsatsen i en brannhendelse, en myndighets vurderinger av om regelverket er etterlevd og om det er behov for justeringer, analyse av interne regler og organisering i en bedrift, og politiets etterforskning av mulig kriminalitet i forbindelse med en brann. Undersøkelser og etterforskninger krever dyktige fagfolk, og det er ofte behov for tverrfaglig kompetanse, som kunnskap om menneskelig atferd, branndynamikk, elektriske installasjoner, mekaniske prosesser og mange andre ulike fagområder. Mange forskjellige teknikker og taktikker kan brukes for å finne ut hvordan brannen startet, hvilken feil som førte til brannen, hva som fikk brannen til å utvikle seg slik den gjorde, og hvilke faktorer og tiltak som fungerte godt i brannen. De som utfører slike analyser kan være ansatt i brannvesen, politi eller forsikringsselskaper, de kan være innleide som private etterforskere eller ansatt i større bedrifter, for å nevne noen. Det er imidlertid ikke alle branner som undersøkes i Norge, og det er også et stort antall hendelser der det konkluderes med ukjent brannårsak i brannstatistikken. Målet med forskningen vår har vært å øke samfunnets evne til å lære av branner. Vi har to hovedmål som bidrar til dette: 1. Innhente kunnskap om forutsetningene for å lære av branner i Norge. 2. Gi anbefalinger for å øke læringen fra branner i Norge.

This article presents an analysis of a fire in a municipal apartment building used as housing for people with challenges connected to drug addiction. The fire took place in Norway 7 th of August 2021. The incident happened during the night and the fire was spreading quickly and intensely via the external wooden balconies. The combination of risk factors both connected to the fire development and the characteristics of the occupants raises the potential for fire fatalities. This analysis seeks to understand why the fire spread with such a speed, and how everyone in the building survived without injuries. The analysis identified both technical and human factors that may help to answer these questions. The findings suggest that there were deficiencies connected to the technical fire safety design that if improved could have reduced the fire damage. Factors promoting the fire spread and fire intensity include the choice of wood material used in the construction of the balconies, no sprinkler system installed on the balconies and a large fire load on the balconies caused by the occupants' tendency to accumulate possessions on the balconies. Factors contributing to the outcome of no injuries or fatalities included occupants being awake during these late hours, and the strong social network between them. Such a network should be seen as a positive factor regarding robustness against fire and should be encouraged.