Norsk Medietidsskrift

Published by Scandinavian University Press / Universitetsforlaget AS
Print ISSN: 0804-8452
Publications
This article is part of the project: “Tabloidization of sport and culture in the Norwegian media: 1930s-2004”.The focus is on texts from the Norwegian, national tabloid papers VG and Dagbladet from August 14th until October 31st. First, I will explore what discourses do agents of the media draw on. Secondly, I will explore how the journalists produced a polarization of discources between the texts of the agent, which is a well-known tabloid practice. Thirdly, I will adress in what way the picturs confirm a stereotype understanding of gender. I am inspired by elements form Norman Fairclough`s critical discourse analysis.
 
Figur 1: Antall jobber annonsert i Journalisten i 1987, 1997, 2007 og 2017 etter ulike medieplattformer. Andre medier inkluderer tekst-TV og sosiale medier. Jobber der medieplattform ikke er relevant er utelatt (N=2221). Om vi så ser på type arbeidsgivere som tilbyr jobber, får vi et enda klarere bilde av hvilke jobber det er som har blitt borte fra annonsene. Som det framgår av Figur 2, er det i all hovedsak jobber i lokalmedier som har forsvunnet. Det var hele 83 prosent faerre jobber i lokale medier i 2017-annonsene enn i 1987-annonsene, mens antall jobber i nasjonale medier (riksmedium) faktisk økte fra 32 i 1987 til 126 i 2017. Jobber i nasjonale medier utgjorde 31 prosent av alle jobber utlyst i Journalisten i 2017, mot kun 4 prosent i 1987.
Figur 2: Antall jobber annonsert i Journalisten i 1987, 1997, 2007 og 2017 etter type arbeidsgiver. «Annet» inkluderer bedrifter, NGOer, byråer, partiaviser, produksjonsselskaper, forlag, mediekonsern, utdanningsinstitusjoner og andre arbeidsgivere. Se Vedlegg 1 (N = 2383).
Figur 4: Ansettelsesforhold i stillingsannonser publisert i Journalisten 1987, 1997, 2007 og 2017. Annonser for sommervikariater er her tatt ut (N = 2309). I 1987 var 90 prosent av alle jobbene som ble utlyst, faste jobber. I 1997 var dette sunket til 76 prosent, samme andel som i 2007. I 2017 var andelen faste jobber sunket ytterligere til 56 prosent av alle jobbene som ble utlyst. Samtidig har andelen jobber som lyses ut som ulike typer engasjementer (tilkallingsvikarer, andre vikariater, etc.), økt fra 7,7 prosent i 1987 til 32 prosent i 2017, mens andelen frilansjobber har økt fra 1,3 prosent i 1987 til 4,6 prosent i 2017. Om vi bare ser på de redaksjonelle jobbene, altså tar vekk jobber for andre arbeidsgivere enn redaksjonelle medier samt jobber i redaksjonelle medier som ikke er knyttet til selve det redaksjonelle arbeidet, så er reduksjonen i andelen faste stillinger enda større. I 1987 var 90 prosent av de redaksjonelle jobbene lyst ut som faste stillinger, mens det samme tallet for 2017 kun var 50 prosent, altså seks prosentpoeng lavere enn for alle stillinger. Samtidig må vi ta høyde for at en del av frilansstillingene, vikariatene og engasjementene ikke utlyses, men blir formidlet internt, i uformelle kanaler. Potensielt kan denne delen av journalistenes arbeidsmarked derfor vaere enda større enn hva som kan undersøkes gjennom jobbannonsene i Journalisten.
Sammendrag Denne artikkelen presenterer en analyse av stillingsannonser i fagbladet Journalisten fra 1987 til 2017. 1628 stillingsannonser i årene 1987, 1997, 2007 og 2017 er analysert for å undersøke hvordan arbeidsmarkedet for journalister, slik det framkommer av stillingsannonser i fagbladet, har utviklet seg. Funnene viser blant annet at antall ledige jobber annonsert i Journalisten, har blitt halvert i 30-årsperioden, og at andelen faste jobber som utlyses, har gått kraftig ned, mens andelen kortere engasjementer har økt betydelig. Dette kan tolkes som at journalister er stadig nærmere å utgjøre et prekariat, det vil si en yrkesgruppe med løs og usikker tilknytning til arbeidslivet. Funnene viser også at det er faste jobber i lokalaviser som har forsvunnet fra stillingsannonsene, noe som representerer en potensiell fare for utviklingen av lokalt mediemangfold og for lokaldemokratiet.
 
Top-cited authors
Trine Syvertsen
  • University of Oslo
Karoline Andrea Ihlebæk
  • Oslo Metropolitan University
Gunn Enli
  • University of Oslo
Vilde Schanke Sundet
  • University of Oslo
Arnt Maasø
  • University of Oslo