Figure - uploaded by Tove Midtsundstad
Content may be subject to copyright.
Source publication
KS ønsker gjennom FoU-prosjektet «Livsfasepolitikk – der erfaring og visdom teller», å se nærmere på kommuners arbeid med delmål 3 i IA-avtalen. Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere hvordan det på kommunalt nivå kan jobbes for å redusere omfanget av tidligpensjonering blant lærere i skolesektoren og ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Første...
Similar publications
Modellerade miljöeffekter-för bättre ersättningar till jordbrukare Miljöersättningar i landsbygdsprogrammet kritiseras för att inte vara kostnadseffektiva eller attraktiva för många jordbrukare, samt för att inte ta vara på jordbrukarnas kompetens och kreativitet för att lösa miljöproblem. Problemen beror i hög grad på att ersättningen betalas ut o...
En granskning av Försäkringskassans arbete med att identifiera social problematik med handläggningen av sjukskrivningsärenden
Rapporten belyser omfanget af foreningers samarbejde med kommunale institutioner på baggrund af spørgeskemaundersøgelser i fem danske kommuner. Endvidere belyses foreningernes vurderinger af og holdninger til samarbejdet.
Forløbsbeskrivelsen skitserer, hvilke overvejelser man bør gøre sig ved mistanke om, at et barn har verbal dyspraksi, og hvordan kommuner kan tilrettelægge et forløb, der er tilpasset det enkelte barn, og hvor det samtidig sikres, at indsatsen er rettidig og virkningsfuld. Samarbejde med højt specialiserede vidensmiljøer, tværfagligt samarbejde, en...
Citations
... Tidligere studier av yrkesavgang har i overveiende grad analysert avganger som følge av helsebegrensninger, sykdom og pensjoneringstidspunkt som følge av IA-avtalen (se bl.a. Drøpping & Midtsundstad, 2003;Midtsundstad, 2003Midtsundstad, , 2006 ...
... I og med at dette er tverrsnittstall er det vanskelig å si hvorvidt dette er en aldersdrevet tilpasning, eller om de yngre arbeidstakerne har en større tilbøyelighet til å vaere «bransjeskiftere» som de tar med seg utover i karrieren. Figuren støtter opp under tidligere forskning som har vist at avgangen øker fra 50års alder (Lahn og Aas (1995) i Midtsundstad, 2006). ...
... Å ha en opplevelse av mestring derimot, har antakelig en modererende effekt på yrkesavgang. En kunnskapsstatus om foreliggende forskning på tidligpensjonering viser til at belastning og manglende mestring kan føre til yrkesavgang (Midtsundstad, 2006). Vi ser derfor temaområdet om mestring og arbeidsbelastning i sammenheng. ...
I denne rapporten ser vi nærmere på hvilke individkarakteristikker, jobbkarakteristikker og organisasjonskarakteristikker som kan forklare selvoppgitt sannsynlighet for yrkesavgang. Rapporten analyserer et stort surveydatamateriale fra YS Arbeidslivsbarometer som er innsamlet årlig siden 2009. Analysene er basert på årgangene fra og med 2011. Resultatene viser at personer med lang utdanning har lavere sannsynlighet for yrkesavgang enn personer med kort utdanning, og at sannsynligheten for yrkesavgang varierer med alder. Sannsynligheten for yrkesavgang er høyest tidlig i 20-årene og etter passerte 50 år. Det samlede inntrykket fra analysene er at avgang fra helse-, pleie- og omsorgsyrkene kan predikeres av manglende mulighet til å realisere egne karriereambisjoner, liten mulighet til å tilpasse arbeidet til fleksible tidsbehov, helsebegrensninger og manglende inkludering og tilrettelegging på arbeidsplassen. Arbeidstakere som gis mulighet til kompetanseutvikling, som har gode ledere og som har en arbeidshverdag preget av mestring og positive utfordringer har lavere sannsynlighet for yrkesavgang.
... Noe forenklet har vi skilt mellom tre ulike typer av seniorpolitiske tiltak på virksomhetsnivå (Midtsundstad 2006a). Dette er tiltak som tar sikte på: a) å forebygge helseproblemer, redusert arbeidskapasitet eller utdatert kompetanse, b) å holde på personer med helseproblemer, og/eller c) å forhindre redusert arbeidstilbud og/eller tidligpensjonering hos arbeidstakere som er 62 år eller eldre og har mulighet til å gå av med pensjon. ...
... Vickerstaff, Loretto & Smith 2009;Taylor 2006;OECD 2006;Delsen & Reday-Mulvey 1996). Til tross for at det er og har vaert stor interesse for og oppmerksomhet rundt nettopp slike ordninger hos politikere, arbeidsgivere så vel som hos arbeidstakere selv (Midtsundstad 2005a(Midtsundstad , 2006a(Midtsundstad , 2009bMykletun et al. 2002;Torgén et al. 2001;St.meld. nr. ...
... Research has shown that the causes of early retirement are complex and are generated by a number of different factors within as well as outside the workplace (Midtsundstad 2006). The various factors also have a varying degree of importance for different professions and educational groups (ibid.). ...
... Forskningen dokumenterer at arbeidsmiljøet har betydning for helse og for tidligpensjoneringen, saerlig uførepensjoneringen, men også for avgangen med AFP (Midtsundstad 2006;NOU 2010: 13). Sannsynligheten for å få dårlig helse og bli ufør er samtidig svaert sosialt skjevt fordelt (Eldstad 2010). ...
... (se bl.a. Midtsundstad 2002Midtsundstad , 2006. 28 Andre nasjonale og internasjonale studier viser det samme (se f.eks. ...
... Studier basert på data fra svaert ulike land og ulike velferdsregimer har likevel vist overraskende like resultater (for en oppsummering se bl.a. Midtsundstad 2006). For det første kan ønsket om og faktisk tidligpensjonering relateres til tilgangen til ulike tidligpensjonsordninger. Enkelt sagt, har man ikke rett til en alternativ inntektskilde (pensjon, trygd eller stønad), slutter man heller ikke å jobbe. ...
... A number of Norwegian studies conducted over the past years (cf. Midtsundstad 2007, 2010;Olsen and Midtsundstad 2007;Hertzberg and Skinnarland 2007;Midtsundstad 2002Midtsundstad , 2005bMidtsundstad , 2006Fossland 2006;Halvorsen et al. 2002), indicate that in order to understand the phenomenon of inclusion and exclusion at the workplace, we also need to understand what role commonly shared values and norms among employees play. Thus our research questions were: ...
We know a good deal about what enterprises do to prevent early retirement, and the conditions that bring about a succsessful formulation of such policy, but we have little knowledge of whether, and to what degree, enterprises' active ageing initiatives affect the employees' actual retirement behaviour. Recent Norwegian studies indicate that in order to understand the phenomenon of inclusion and exclusion at the workplace, we also need to understand what role commonly shared values and norms among employees pay. Thus our research question is: Are there commonly shared norms among employees on work performance, cooperation and solidarity, and do these norms and values influence employees' retirement decision and actual retirement behaviour, and hence the outcomes of the firms active ageing policy?
http://www.akademika.no/older-workers-in-a-sustainable-society/richard-ennals/robert-h-salomon/9783631614808
... Data on physical strain are not available in the present study, which focuses on effects of various psychosocial work variables. Such psychosocial variables also predict early retirement in a number of studies (Quinn 1978;Solem & Mykletun 1997;Phillipson & Smith 2005;Midtsundstad 2006;Loretto et al. 2007;Furunes 2008). The variables are selected on the assumption, presented in the introductory section, that decreasing work ability predicts early retirement. ...
This article explores the influence of psychosocial work environment on age-related subjective changes in work ability and discusses differences between work ability and job performance. The results show age and physical health to be strong predictors of subjective decline in work ability. The age effect is independent of age-associated declining health. It is not clear what it is about age that produces the subjective decline in work ability. While primary age changes may produce decline, stereotypes and self-stereotypes about ageing may also be important. Among psychosocial factors, options for learning and problems at work are robust predictors of subjective changes in work ability. One practical consequence is to ensure learning opportunities for workers, even for workers approaching retirement age. By giving learning opportunities to senior workers, subjective work ability may be maintained, and competence acquired through learning may in a direct way support stability or improvements in job performance.
... The study is entitled How to contribute to a longer occupational career? The experience of Norwegian and international research in relation to early retirement and old age policy (Midtsundstad 2006b). The report considers a wide range of national as well as international studies on the causes of early retirement, and the ways in which the employers may contribute to a reduction in early departures from working life. ...
... Også ut fra rent menneskelige betraktinger kan det vaere grunn til å holde på eldre arbeidstakere, da mange pensjonerer seg fordi de ikke føler seg ønsket i arbeidslivet. Tidlig avgang, saerlig med AFP, er like ofte et uttrykk for manglende trivsel som manglende arbeidsevne eller ønske om mer fritid (Midtsundstad 2006b). Blant statsansatte kan for eksempel en stor del av avgangen med AFP relateres til arbeidsmiljøforhold, slik som dårlig forhold til naermeste leder, lite utfordrende arbeidsoppgaver eller opplevelse av å bli diskriminert eller forbigått på grunn av alder (Midtsundstad 2005a). ...
... Denne delen av prosjektet er gjennomført og foreligger i form av rapporten Hvordan bidra til lengre yrkeskarrierer? Erfaringer fra norsk og internasjonal forskning om tidligpensjonering og seniortiltak (Midtsundstad 2006b). Dernest skulle det gjennomføres en følgeevaluering av utviklingsarbeid i et utvalg kommuner, basert på kunnskap, erfaringer og god praksis dokumentert i den første delen av prosjektet. ...
Mange arbeidstakere i kommunene går tidlig ut av arbeidslivet, enten ved uføre-trygding eller førtidspensjonering. Dette skaper problemer for kommunene, da mange alt sliter med å skaffe nok arbeidskraft med den riktige kompetansen. Flere kommuner har derfor blitt oppmerksomme på at de må jobbe mer med å forebygge tidligpensjonering og holde på sine arbeidstakere.
Rapporten tar for seg hva seks norske kommuner med såkalt «god praksis» på området gjør for å beholde eldre arbeidstakere. Alle kommunene har etablert en politikk på området og utviklet særskilte tiltak rettet mot eldre arbeidstakere, en såkalt seniorpolitikk. Målsettingen med rapporten er å finne frem til faktorer som er særlig viktige for at kommuner skal lykkes med sin seniorpolitikk. Rapporten oppsummerer også et utvalg av foreliggende forskning om ulike årsaker til at arbeidstakere går tidlig ut av arbeidslivet, og hva arbeidsgivere kan gjøre for å motvirke en slik utvikling.
... Seniorpolitiske tiltak og seniorpolitiske utviklingsprosesser er diskutert grundig av flere (se f.eks. Iversen et al. 2000, Lunde 2000, Hauge et al. 2002, Hilsen & Steinum 2006 og saerlig bredt i en fersk litteraturgjennomgang av Midtsundstad (2006). ...
... Også norske undersøkelser nyanserer oppfatningene om eldres dårlige omstillingsevne. Krav om å tilpasse seg til ny teknologi kan virke utstøtende på eldre, men seniorer kan også vaere positive til omstillinger som fører til at de må forholde seg til ny teknologi , Midtsundstad 2006. ...
... Jeg vil gi en sammen fattende framstilling av sentrale punkter og føye til noe stoff som er lite om talt andre steder. Mer omfattende framstillinger av årsaker til tidlig pensjo nering og seniorpolitikk foreligger i en rekke litteraturstudier (Solem 2001, Virjo 2004, Phillipson & Smith 2005, Poulsen et al. 2006, Midtsundstad 2006. Saerlig Midtsundstad (2006) er oppdatert og relevant for norske forhold. ...
... Enterprises often use any combinations of measures and initiatives, more or less as part of a strategic plan (Midtsundstad 2006;Steinum 2008). Demands from older workers, or from unions on behalf of older workers, may influence the types of measures selected, e.g. ...
Over de siste 5-6 årene har Senter for seniorpolitikk iverksatt flere kartleggingsprosjekter for å dokumentere hvordan det er å være senior i ti ulike bransjer og yrker. I denne rapporten oppsummeres, konkretisere og vurderes de utfordringer og muligheter som er dokumentert for de ti bransjene og yrkene, både de generelle og de mer bransjespesifikke. Seks generelle seniorpolitiske virksomhetsstrategier konkretiseres og drøftes, før det for hver av bransjene presenterer eksempler på bransjespesifikke arbeidsplasstrategier og tiltak. Avslutningsvis oppsummeres kunnskap om hva som kan være hensiktsmessige prosesser, strategier og verktøy å ta i bruk lokalt for å lykkes med seniorpolitikken.
