Article

Rusmiddelmisbruk og spiseforstyrrelser. Sammenfall og sammenhenger : en litteraturstudie

Source: OAI

ABSTRACT NORSK SAMMENDRAG: Det første temakapittelet refererer studier av ungdom og sammenfallende atferd, både i den generelle ungdomsbefolkningen og i behandling for henholdsvis spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. De epidemiologiske studiene viser sammenhenger mellom slankeatferd, bulimisk atferd og kroppsmisnøye, – og bruk av tobakk, alkohol og narkotika, blant både gutter og jenter i alderen 10 til 20 år. De kliniske studiene viser at ungdom i behandling for bulimi bruker rusmidler i større grad enn ungdom i behandling for anoreksi. Ungdom i behandling for rusmiddelproblemer ser ut til å vise større grad av spiseforstyrret atferd enn annen ungdom. Samvariasjon Befolkningsstudier av voksne omfatter kvinner i alderen 16 til 59 år. Studiene ser på spiseforstyrrelser/spiseforstyrret atferd i forhold til bruk/misbruk av henholdsvis tobakk, alkohol og narkotika/flere rusmidler. Røyking ser ut til i en viss grad å samvariere med spiseforstyrrelser/spiseforstyrret atferd, misnøye med kroppen, vektfobi, lav selvfølelse samt sosial utrygghet. Kvinner med diagnostisert bulimi eller med bulimisk spiseforstyrret atferd misbruker og/eller opplever negative konsekvenser av alkohol i større grad enn andre kvinner. Det samme gjelder for bruk av narkotiske stoffer. Bulimi og rusmidler Studier av voksne i behandling for enten spiseforstyrrelser eller rusmiddelproblemer viser at kvinner i behandling for bulimi røyker, drikker og bruker mer narkotika og legemidler utover det foreskrevne, enn kvinner i behandling for anoreksi. Sammenlignet med prevalenstall for befolkningen for øvrig, ser det ut til at kvinner i behandling for bulimi viser en høyere frekvens enn kvinner generelt når det gjelder bruk av tobakk, alkohol, narkotika og legemidler utover det foreskrevne. Blant kvinner og menn i behandling for rusmiddelmisbruk kan det synes som om fullt utviklede spiseforstyrrelser (spesielt av typen bulimi) eller spiseforstyrret atferd er mer utbredt enn i den øvrige befolkningen. Kjønnsfordeling Når det gjelder kjønnsfordelingen, ser vi at for voksne utgjør kvinner majoriteten av utvalget med komorbide lidelser, i likhet med utvalg med spiseforstyrrelser. Når det gjelder ungdom ser vi imidlertid en økt hyppighet av spiseforstyrret atferd blant gutter, slik at den sammenfallende problematferden er likere fordelt mellom kjønnene. Sammenhenger mellom spiseforstyrret atferd og bruk av rusmidler er til dels like sterke eller sterkere for guttene. Kvinner og menn, jenter og gutter, som lider av både spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk ser ut til å utvikle spiseforstyrrelser først og rusmiddelproblemer senere. Dette er i tråd med det vi vet om debutalder for de to lidelsene hver for seg. Årsaker til samvariasjon Det siste kapittelet gjengir mulige årsaksforklaringer til samvariasjoner mellom rusmiddelmisbruk og spiseforstyrrelser. Vi deler forklaringene inn i biologiske, psykologiske og kulturelle årsaksforklaringer, der de biologiske inkluderer forklaringer med utgangspunkt i hjernens impulser og nervebaner, genetisk arv og kroppslig utvikling. De psykologiske forklaringstypene berører temaer som selvfølelse, mestring, impulsivitet, psykologisk avhengighet, traumatiske erfaringer, samt andre psykiske lidelser (særlig depresjon, angst, personlighetsforstyrrelser). Kulturelle forklaringer omfatter her jevnaldrene og massemedia. Hjernefysiologi, impulsivitet, selvfølelse og flere psykiske lidelser ser ut til å være forklaringstyper som samler støtte. Gjennomgangen antyder også at mange faktorer synes å virke sammen i utvikling av sammenfallende spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk, for eksempel i form av disponerende, utløsende og vedlikeholdende faktorer. Det er imidlertid få studier som beveger seg inn i de komplekse relasjonene mellom forklaringstyper. De inkluderte artiklene inneholder i liten grad håndgripelige råd om forebygging og behandling, bortsett fra en sterk anbefaling av kartlegging. I norsk sammenheng står vi overfor store utfordringer når det gjelder både kartlegging og dokumentasjon av de sammensatte lidelsene, forebygging, utvikling av behandlingsmodeller og forskning. Mangelen på kvalitative forskningsbidrag og fenomenologisk kunnskap på dette området, også internasjonalt, er iøyenfallende. ENGLISH SUMMARY: This is a literature study of co-occurence and connections between eating disorders and substance abuse. The object of this report is to give a presentation of relevant international studies of co-occurence and co-morbidity between eating disorders or disordered eating and use or abuse of various substances. We have reviewed 55 clinical and community studies from 1986 to 2005, mainly from North America and Western Europe, as well as five reviews/reports and a number of theme articles. This report consists of eight chapters, including an introductory chapter. Chapter two describes substance abuse and eating disorders providing definitions, prevalence and instruments for measurement. The next five chapters are based on types of studies, all with introductory information about the studies, the samples, and the use of tests. Chapter three includes studies of co-occurring problem behaviours among youth, focusing both on youth in general and on youth residing in treatment for either eating disorders or substance abuse. According to the community studies, there are links between dieting, bulimic behaviour and body dissatisfaction, on one side, and the use of cigarettes, alcohol and drugs (illegal substances) on the other among both boys and girls ages 10 to 20. The clinical studies demonstrate that young people in treatment for bulimia nervosa use more substances than young people in treatment for anorexia nervosa. Young people in treatment for substance abuse show more disordered eating than young people in general. Community studies of adults include women aged 16 to 59. The topic is eating disorders/disordered eating in relations to tobacco, alcohol and drugs. Smoking shows some co-occurrence with eating disorders/disordered eating, body dissatisfaction, drive for thinness, ineffectiveness and social insecurity. To a larger extent than women in general, women with diagnostic bulimia or with bulimic disordered eating abuse alcohol and/or experience negative consequences of alcohol. The pattern is similar for the use of drugs. Studies of adults in treatment for either eating disorders or substance abuse show that women in treatment for bulimia smoke more cigarettes, drink more alcohol and use more drugs and psychotropics (by self-prescription), than women in treatment for anorexia. Compared to prevalence numbers for women in general, women in treatment for bulimia seem to show a higher prevalence concerning use of tobacco, alcohol, drugs and psychotropics (by self-prescription). Among men and women in treatment for substance abuse, full-blown eating disorders (especially bulimia) or disordered eating is more prevalent than in others. The included studies demonstrate that for adults, women constitute the majority of those with comorbid eating disorders and substance abuse, as they constitute the majority of those with eating disorders only. For youngsters we find an elevated frequency of eating disorders among boys, making the comorbid problem behaviours more equally distributed among the sexes. The connections between disordered eating and use of substances seem to a certain extent to be equally strong or stronger among boys than girls. Women and men, girls and boys, suffering from both eating disorders and substance abuse, predominantly develop eating disorders first and substance abuse later. This is congruent with what we know about age of onset for each of the two disorders. The last chapter of this report looks at various possible risks or reasons for the co-occurence between substance abuse and eating disorders. Dividing them into biological, psychological and cultural explanations, the biological explanations include brain impulses and circuits, genetics and physical development. The psychological explanations concern self-esteem, coping, addiction, traumas, and psychiatric diagnoses (especially major depression, anxiety and personality disorders). Cultural explanations include influence from peers and mass media. Brain physiology, impulsivity, self-esteem and additional psychopathology seem to be the most common type of explanations. The review of the articles also suggests that various factors can play together in the development of comorbid eating disorders and substance abuse, for instance as predisposing, eliciting and maintaining factors. The included articles offer little advice on prevention and treatment but strongly recommend screening/testing for substance abuse when dealing with eating disorders, and vice versa. In Norway we face great challenges regarding documenting and prevention, developing of treatment models, and further research. There is an obvious scarcity of qualitative research and phenomenological knowledge in the field.

0 Bookmarks
 · 
99 Views
  • Source
    [Show abstract] [Hide abstract]
    ABSTRACT: NORSK SAMMENDRAG: I 1997 ble alkoholloven gjenstand for en omfattende revisjon. De viktigste endringene gjaldt bestemmelsene om kommunenes bevillingsmyndighet i forhold til salg og skjenking av alkohol. Rapportens hovedformål er å belyse den betydning lovendringen har hatt på bevillingspraksisen i kommunene. I hvilken utstrekning blir bevillinger avslått eller inndratt pga bevillingssøkerens økonomiske forhold? Hvordan har åpningstidene blitt påvirket? Blir adgangen til å sette vilkår for bevillingene benyttet? På mange måter kan man hevde at virkningen av lovendringen primært ligger i at den tradisjonelle sosial- og helsepolitiske begrunnelse for alkoholpolitikken - å begrense alkoholkonsumet og derigjennom skadevirkningene av alkohol - har blitt skjøvet noe i bakgrunnen til fordel for andre begrunnelser. Gjennom lovrevisjonen har man akseptert at også næringspolitiske og kriminalpolitiske hensyn skal tillegges vekt innenfor alkoholpolitikken.
    01/2002;
  • [Show abstract] [Hide abstract]
    ABSTRACT: NORSK SAMMENDRAG: Datamaterialet i denne rapporten er unikt i norsk og internasjonal sammenheng ved at vi over et langt tidsrom har gjennomført mange intervjuer (n=3829) med tunge rusmiddelmisbrukere om forbruk, finansiering og priser på illegale rusmidler. Antall intervjuede personer er lavere enn antall intervju da enkelte misbrukere trolig er blitt intervjuet mer enn en gang i løpet av årene undersøkelsen har pågått. Rekrutteringen har foregått ved den sentrale sprøyteutdelingen i Oslo, dvs. til forskjell fra studier basert på fengsels- eller behandlingspopulasjoner, er misbrukerne her rekruttert fra et ikke-kontrollert miljø. Formålet har blant annet vært å beskrive gruppen av aktive sprøytemisbrukere og deres rusmiddelforbruk, samt analysere hvordan økonomiske og andre faktorer påvirker dette forbruket. Vi presenterer data om hvilke, hvordan og hvor mye rusmidler sprøytemisbrukerne bruker, og analyserer hvordan dette endrer seg med endringer i priser og pengebeløp de disponerer. Vi beskriver hvordan de skaffer seg inntekt og hvor mye penger de får fra ulike inntektskilder. De økonomiske variablenes innvirkning på forbruket er sentrale, men også andre faktorers betydning for rusmiddelbruken er tatt med. De sentrale funnene i studien kan deles i fire grupper og vi vil spesielt trekke fram: Om utvalget • Gjennomsnittsalderen på de intervjuede steg med nesten 5 år i løpet av undersøkelsesperioden fra 29,1 i 1993 til 33,8 i 2004. Gjennomsnittsalderen var høyere blant de som hovedsakelig bruker amfetamin (34,0 år) enn blant de som oppga å stort sett bruke heroin (31,7 år). • Gjennomsnittsalderen for første sprøyte har steget med nesten 10 år når man sammenligner de som debuterte på 1970-tallet med de som har debutert siden 1995 (15,8 år versus 25,1 år). • Omtrent halvparten begynte å injisere regelmessig samme år de satte sin første injeksjon, drøyt 80 prosent var regelmessige injeksjonsmisbrukere innen tre år etter ”jomfruskuddet”. • Stadig flere begynner direkte å injisere heroin uten først å ha injisert amfetamin. • Over 90 prosent av de intervjuede siden 2003 var født i Norge. Blant de med foreldre som ikke var født i Norge, var flest av foreldrene fra Afrika. • Relativt mange (35,5 prosent) oppga at de bor under forhold som er utilfredsstillende på lengre sikt (hospits/UFB). En større andel blant kvinnene enn blant mennene levde i egen bolig (leid eller selveid), mens en større andel menn enn kvinner bodde hos foreldre eller var uten fast bopel (UFB). • 65 prosent rapporterte om erfaring med overdose der de måtte ha hjelp av andre for å komme til bevissthet igjen. I snitt har de med slik erfaring hatt 7 overdoser. • Flere kvinner enn menn rapporterte om ikke-fatale overdoser, og spesielt kvinner under 25 år synes å ha en risikofylt atferd. Dataene viste at blant unge kvinner med overdoseerfaring, hadde disse i snitt hatt 3,5 overdoser siste år, mens menn i tilsvarende alder hadde hatt 0,7. • Oppfølging av et utvalg som ble intervjuet i 1997 (n=172), viste en årlig dødelighet de to første årene på vel 5 prosent. Forbruk av rusmidler • 84 prosent av utvalget injiserte hovedsakelig heroin, 12 prosent amfetamin, 3 prosent begge og 1 prosent andre stoffer. • Andelen som oppga amfetamin som mest hyppige injeksjonsstoff, har økt i undersøkelsesperioden fra et gjennomsnitt på 10 prosent for årene 1993-1999 til 17 prosent for årene 2000-2004. • Vi fant store individuelle variasjoner innenfor samme tidsperiode og stor økning over tid i den gjennomsnittlige mengden som injiseres per ”skudd”. • Det gjennomsnittlige månedsforbruket av heroin har mer enn doblet seg i undersøkelsesperioden, fra litt over 8 gram til rundt 20 gram, mens det gjennomsnittlige amfetaminforbruket på samme tid har økt fra 17 til 20 gram. • De kvinnelige misbrukers rapporterte månedsforbruk av heroin overstiger menns rapporterte forbruk (20,3 gram for kvinner mot 17,2 gram for menn). Kvinnene injiserte i snitt flere dager per måned, satte flere skudd per dag og injiserte større doser enn det mennene i utvalget gjorde. • Heroinmisbrukerne brukte i gjennomsnitt drøyt 5 gram amfetamin i måneden i tillegg til heroinen de injiserte. Amfetaminmisbrukerne brukte i gjennomsnitt nesten 6 gram heroin per måned. • De som injiserte heroin og amfetamin oppga også et omfattende misbruk av andre rusmidler som ble drukket, spist, røykt eller sniffet/"snortet". I måneden forut for intervjuet i perioden 2000-2004 brukte omlag: o 75 prosent hasj o 85 prosent piller o 50 prosent alkohol o 20 prosent kokain, 8 prosent ecstasy, 3 prosent LSD • Blant de som startet å injisere etter 1994 hadde 70 prosent røykt heroin før de injiserte stoffet, mens bare vel 15 prosent hadde røykt først blant de som debuterte før 1980. • 25 prosent av de spurte etter 2001 (n=600) hadde prøvd Metadon eller Subutex i løpet av de fire siste ukene før intervjuet. 10 prosent oppga daglig eller nesten daglig bruk av disse stoffene. • 14 prosent av amfetaminmisbrukerne og 8 prosent av heroinmisbrukerne som er spurt siden 2002, var LAR-pasienter. Sammenlignet med ikke-pasienter brukte heroinmisbrukende LAR-pasienter om lag halvparten så mye heroin i snitt, mens det ikke var signifikant forskjell mellom pasienter og ikke-pasienter i LAR i amfetaminbruken blant amfetaminmisbrukerne. Inntekt • Hele 85 prosent av utvalget hadde mottatt trygd eller sosialhjelp, 45 prosent hadde tjent penger på stoffsalg og hver fjerde hadde begått vinningskriminelle handlinger i løpet av de fire siste ukene før intervjuet. • Det var stor forskjell på hvordan kvinner og menn blant sprøytemisbrukerne tjente penger. Betydelig flere kvinner oppga inntekt fra prostitusjon (43,5 versus 1,5), mens flere menn enn kvinner rapporterte inntekt fra arbeid (17,5 versus 6,0) og vinningskriminalitet (30,0 versus 15,5). • Måten å skaffe penger på varierte med alder, og det var forskjeller i inntektsgenerering mellom heroin- og amfetaminmisbrukerne. • Måter å skaffe penger på endret seg i løpet av undersøkelsesperioden. En mindre andel enn tidligere oppga å ha benyttet illegale finansieringskilder som vinningskriminalitet og stoffsalg, andelen med inntekt fra prostitusjon har også falt. Andelen som oppga "annet" har økt i perioden. • Samlet månedsinntekt falt betydelig i undersøkelsesperioden fra et gjennomsnitt på 43.600 for årene 1993-1995 til 27.700 for årene 2000-2004. Både inntektene fra stoffsalg, prostitusjon og vinningskriminalitet var omtrent halvert fra 1993 til 2004, mens reduksjonen i inntekt fra "annet" var noe mindre. • Kvinnene tjente i gjennomsnitt vel 30 prosent mer enn mennene (46.700 versus 34.900). Hovedforskjellen gjaldt inntekt fra prostitusjon, der kvinnene i snitt tjente 12.000 mer enn mennene samtidig som veldig mange flere kvinner oppga denne inntektskilden. Fra de øvrige inntektskildene viser dataene for kvinner og menn stort sett samme gjennomsnittsinntekt. • 85 prosent av de spurte (n=2372) oppga at de betalte kontant forrige gang de skaffet seg stoff, 8 prosent satte seg i gjeld, mens 7 prosent ga en eller annen form for gjenytelse istedenfor penger. En mindre andel blant amfetaminmisbrukere enn blant heroinmisbrukere betalte kontant (70 versus 87 prosent) og en større andel blant amfetaminmisbrukere satte seg i gjeld (16 versus 7 prosent). • Heroinmisbrukernes utgifter er redusert med ca 1/3 del i perioden 1998-2004. Daglige utgifter i 2004 var 760 kroner. Amfetaminmisbrukernes utgifter er redusert med ca 40 prosent fra 1998 til 2004, og de måtte i 2004 i snitt ut med 290 kroner daglig. Priser og konsekvenser av pris- og inntektsendringer • Prisen på narkotika kan ha betydning for hvor mye som brukes av det enkelte stoff, hvor mye som brukes av andre narkotiske stoffer, hvordan stoffene inntas, for nyrekruttering og prisendringer kan si noe om markedsforholdene. • Heroinprisen har falt med vel 70 prosent siden 1993, mens amfetaminprisen har falt med ca 60 prosent i samme periode. • Prisen per gram er 2,5 ganger så høy dersom man kjøper i enkeltdoser av heroin eller amfetamin i forhold til å kjøpe 5 gram samtidig. • Realprisen på hasj har falt noe selv om den nominelle prisen har vært stabil. Prisen på enkelte tabletter (blant annet Rohypnol) har økt i perioden. • Dataene viser at også sprøytemisbrukere endrer sitt forbruk av rusmidler dersom prisene endres. Analyser tyder på at dersom prisen på heroin øker med 10 prosent, vil trolig etterspørselen gå ned med 12 prosent (6 prosent blant de som selv selger stoff). • Dersom inntekten øker med 10 prosent, vil trolig etterspørselen øke med om lag 5 prosent blant heroinmisbrukerne. • En avkriminalisering av narkotika vil sannsynligvis medføre økt bruk fordi prisene vil bli lavere. Mye av problemene knyttet til narkotika henger sammen med hvor mye som forbrukes, slik at dette problemomfanget trolig også vil øke dersom forbruket økes. En samlet vurdering av totale kostnader og gevinster må imidlertid foretas før en kan konkludere om en endring av narkotikalovgivningen i liberal retning skulle være ønskelig.
  • Source
    [Show abstract] [Hide abstract]
    ABSTRACT: NORSK SAMMENDRAG: I rapporten studeres ungdoms forbruk av alkohol. Forhold som påvirker om og eventuelt hvor mye ungdommer drikker blir analysert. Sammenhengen mellom ungdommers alkoholforbruk og priser, og mellom forbruk og aldersgrenser blir studert spesielt. Undersøkelsen bygger på svar fra 32 000 ungdommer fra 15 til 20 år samlet inn fra 1990 til 2004. I denne perioden har ikke andelen som noen gang har drukket alkohol endret seg. Debutalderen har også vært stabil på ca 15 år. Alkoholbruken blant ungdom som har drukket har imidlertid økt betydelig. Det samlede konsumet har økt med 50 prosent, fra et gjennomsnitt på 0,18 liter ren alkolhol per måned i 1990 til 0,27 liter ren alkohol i 2004. Rapporten konkluderer med at både aldersgrensen og avgiftspolitikken ser ut å virke inn på ungdoms alkoholforbruk. Prisen har sannsynligvis større betydning for hvor mye som drikkes enn om ungdom velger å drikker i det hele tatt. Aldersgrensen ser ut til å ha sterkest effekt for kjøp av øl og vin, og der er også for øl at man finner klare effekter av avgiftspolitikken. ENGLISH SUMMARY: Official policy in Norway seeks to restrict the consumption of alcohol, especially by young people. This report looks at youth consumption patterns with regard to beer, wine and spirits. We probe factors affecting the decision to drink over the past month and how much is drunk. We also investigated other aspects of young people’s drinking patterns, such as changes in the proportion claiming to have touched alcohol at some time; whether there was an increase in the number of young people claiming to have been drunk; whether alcopop’s share of young people’s total consumption had grown; dealings with moonshining etc. There has been little scientific focus on the impact of excise duties on youth drinking patterns either by the Norwegian or indeed international research community. But given that alcohol taxes are considered a prime policy instrument because they directly affect retail prices, we were particularly interested to explore the relationship between the price of alcohol and youth alcohol consumption patterns. We investigated the importance of price changes on young people reporting having drunk in the past month; the extent to which alcohol consumption of those who drink is affected by price changes; we studied drinking patterns in relation to age limits enacted by the authorities on the purchase of different alcoholic beverages. Age limits make it more difficult to obtain alcohol, and represents for potential under-age shoppers an added transaction cost. The body of the data used in this analysis was collected by SIRUS. Between 1990 and 2004 a total of 32,000 young people (15–20), resident in Norway, were questioned about drugs and drink. The surveys included questions about tobacco, alcohol and drug use, as well as obtaining information on standard variables like sex, age, education, domicile etc. We found no change in the period covered by this study (1990–2004) in the number of respondents reporting having ever drunk alcohol, but we did discover a change in young people’s drinking preferences. The number reporting having ever drunk beer, wine or spirits fell; we found however high alcopop consumption levels in 2003–04 (the years for which we have data on alcopop), significantly higher in fact than for the other types of drink. The alcohol debut age remained stable over the period (at about fifteen), whether the drink in question was beer, wine or spirits. On the other hand, alcohol consumption by youngsters who drink rose significantly, as much as 50 per cent overall, and ranging from an average 0.18 litres pure alcohol per month in 1990 to 0.27 litres pure alcohol in the past couple of years. Spirits and alcopop saw a particularly steep rise. Those reporting having drunk wine, spirits and alcopop recently increased in number, as did the frequency of drinking events. The percentage reporting having drunk in the past four weeks rose from about 60 per cent at the start of the period to about 66 per cent by 2003/04. Alcopop was introduced to the Norwegian market in 1998, but did not really take off until high street retailers were allowed to sell it over the counter. By 2004, alcopop represented 40 per cent of young girls’ (eighteen) reported alcohol consumption; the percentage was lower for slightly older girls and boys in the same age-group. Beer was the most popular drink among boys by a good margin. About 75 per cent of our respondents had been drunk at least once (68 per cent within the past six months), and nearly 20 per cent more than fifty times. Frequency of drunkenness reported by the girls in our sample is no different from the boys. As expected, the data show a rise in the average consumption of beer, wine, spirits and alcopop with age. We find the sharpest rise in beer, wine and alcopop consumption when the youngsters turn eighteen; beer consumption increases most. Beyond the age of eighteen, alcohol consumption continues to rise, but not as rapidly as with the lower age-groups. The over-eighteens drank on average twice as much beer as the under-eighteens. Surprisingly, we found the sharpest rise in the consumption of spirits across the fifteen–sixteen divide. Two methods are used in the report to analyse the data. We wanted separate analyses of whether the youngsters had drunk over the past month and how much they (i.e. those reporting having drunk at all) had drunk. As expected, several variables, such as sex and age for instance, were shown by the two methods to affect both the decision to drink beer, wine and spirits, and quantities, and in the same direction. One factor which influences the decision to drink then also affects how much alcohol is consumed. The effects of other variables – such as place of residence – were not as transparent. We used method 1 to analyse factors affecting the decision to drink beer, wine and spirits in the month before completing the questionnaire. The data do not include information on every factor known to influence decisions to drink (we lack data on, for instance, peer pressure, disposable income etc.), and for that reason we used an analytical method (multivariate probit) which takes at least some account of such non-observed factors. The impact of price on the likelihood of drinking is not very great according to our findings. The low effect of price could mean other factors play a greater role in young people’s decisions to drink, or that the prices provided by outlets and the Vinmonopol failed to represent the prices young people actually pay. We did find a positive correlation between high price and decreased likelihood of beer drinking, but it was not significant. We also found a positive correlation between the likelihood of drinking wine and the price of wine, probably explained by Norway’s changing drinking habits in recent years, giving wine an increasingly dominant place despite increasing prices. In the model for spirits, the relationship between price and likelihood of drinking spirits was not significant. This is probably because many of our respondents were not paying normal Vinmonopol prices for the spirits they consumed. There is evidence to suggest that a significant share of the spirits consumed by young people is either paid for by others, purloined from parental stocks or illegally manufactured/traded. From the range of available alcohol beverages, boys are most likely to drink beer and spirits, while girls tend to prefer wine. Respondents with part-time work were more likely to drink beer, wine and spirits than those without a paid job. And respondents holding a full-time job were more likely to consume spirits. Living with one or both parents resulted in a lower likelihood of drinking beer, wine and spirits, in contrast to living apart from their parents. Using method 2 we analysed alcohol consumption of respondents claiming to have consumed alcohol during the month prior to the questionnaire. We made allowances for the fact that these respondents make up a distinct sub-group of the sample per se, and adopted an analytical approach (Heckman’s two stage estimation procedure) which allowed us to generalise our findings across the entire youth population. The estimates on price sensitivity and our reading of them differ according to the type of beverage in question.

Full-text (2 Sources)

View
40 Downloads
Available from
May 31, 2014